DET GJENFORENTE TYSKLANDS ROLLE I EUROPEISK POLITIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET GJENFORENTE TYSKLANDS ROLLE I EUROPEISK POLITIKK"

Transkript

1

2 Marianne Takle DET GJENFORENTE TYSKLANDS ROLLE I EUROPEISK POLITIKK En analyse av tysk utenrikspolitisk debatt de to første årene etter gjenforeningen. Hovedfagsoppgave ved Institutt for Statsvitenskap Universitetet i Oslo November

3 INNHOLD: 1 Innledning Tema og problemstilling 1.2 Oppgavens struktur 1.3 Gjennomgang av kildene 2 Teoretisk rammeverk Nasjonale rollekonsept 2.2 Kognitive kart Kognitive kart anvendt på Tyskland 3 Forbundsrepublikkens Europapolitikk fra den annen verdenskrig og frem til Tysklands gjenforening 21 4 Et nytt grunnlag for tysk utenrikspolitikk Tysklands gjenvunnede suverenitet 4.2 Det samlede Tysklands styrke 4.3 Maastrichtavtalen 4.4 Tysk politikk overfor den tidligere østblokken 4.5 Tysk politikk i Golfkrigen 4.6 Tysk politikk overfor det tidligere Jugoslavia 5 Ønsker Tyskland å være en leder i Europa? Deldebatt 1: Hva skal den nye utenrikspolitiske handlefriheten brukes til? 5.2 Deldebatt 2: Tysklands styrke - økonomisk og militært 5.3 Deldebatt 3: Tysklands ansvar for fred og stabilitet i Europa 5.4 Kognitive kart: Argumentasjonen bak hovedposisjonene i debattene 5.5 Hvilken posisjon får gjennomslag? 6 Den tyske debatten om Maastrichtavtalen Maastrichtdebatten:Hvilket grunnlag er det i Tyskland for et utdypet samarbeid innen EF? 6.2 Kognitive kart: Argumentasjonen bak hovedposisjonene i debatten 6.3 Hvilken posisjon får gjennomslag? 7 Tysklands nye orientering mot Østeuropa Tre muligheter for hvordan Tyskland kan utforme sin politikk i forhold til Øst- og Vesteuropa 7.2 Tyske symbolske handlinger i forhold til Østeuropa 7.3 Bør Tyskland ta på seg oppgaven som en brobygger i Europa? 7.4 Det tyske engasjementet i øst øker i stillhet 8 Mønstre i tysk utenrikspolitisk debatt etter samlingen Kontinuitet eller brudd med Vesttysklands tradisjoner? 8.2 Sammenhengen mellom debattposisjonene 8.3 Forholdet mellom de ulike debattene 8.4 Et geopolitisk scenario: Hvis Maastrichtavtalen svekkes grunnleggende 8.5 Tysklands samling markerer etterkrigstidens avslutning 9 Kort sammendrag Litteratur NB Sidetallene avviker noe fra den innleverte oppgaven på grunn av annen formatering. 3

4 Innledning 4 1 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Den tredje oktober 1992 var det nøyaktig to år siden dagen for den tyske gjenforening. Denne oppgaven handler om Tysklands rolle i europeisk politikk i denne toårsperioden. Det samlede Tyskland er en større og mer sentral stat i europeisk politikk enn det delte Tyskland har vært. Hvilken utenrikspolitiske linje Tyskland velger å følge er avgjørende for utviklingen i Europa. Det er dermed svært viktig for hele Europa hvordan Tyskland forholder seg til enkelthendelser som Maastrichtavtalen, gjenoppbyggingen av Østeuropa, Golfkrigen og i forhold til det tidligere Jugoslavia. Tyskland gjenvant sin fulle suverenitet i forbindelse med gjenforeningen, da alle restriksjonene seiersmaktene hadde hatt etter krigen ble opphevet. De nye politiske rammebetingelsene danner grunnlaget for dagens tyske utenrikspolitiske debatt. Debatten er i stor grad konsentrert om Tysklands forhold til seg selv, og hva et gjenforent og suverent Tyskland skal og bør være. Den tyske befolkning søker en ny tysk selvfølelse. Tysklands historie er den dystre bakgrunnen for den utenrikspolitiske debatten. Krigens seierherrer satte mye inn på at den gamle tyske militære tradisjonen skulle fjernes fra tysk politikk etter Samtidig bandt man de to tyske statene i hvert sitt økonomiske og militære alliansesystem. Forbundsrepublikkens politiske linje etter krigen har satt sine spor både i store deler av den tyske befolkning og i den tyske grunnlov. Den tyske grunnlov har strenge begrensninger for hvilke militære operasjoner tyske stridskrefter kan delta i. Dette er gjenstand for en opphetet debatt. Etter den annen verdenskrig gikk den eneste mulige vei for tysk politisk innflytelse gjennom internasjonale organisasjoner. I dag ser vi en økende integrasjon i Europa. Men Tyskland skal for første gang delta på fritt grunnlag. Siden et formål med integrasjonen tidligere var å holde Tyskland i sjakk er vi i dag inne i en helt ny type situasjon. I hele etterkrigsperioden med et delt Europa har kontakt med de østlige naboene vært et problematisk og omstridt spørsmål i Forbundsrepublikken. I dag bærer Tyskland brorparten av byrden for å gjenoppbygge Østeuropa. Tema for oppgaven er debatten som føres innad i Tyskland om det samlede Tysklands utenrikspolitikk. Siktemålet er å kartlegge de sentrale standpunktene for å finne ut hvordan det tyske politiske miljø vil reagere på den nye situasjonen i Europa. Oppmerksomheten rettes spesielt mot tre debatter: 1) Debatten om Tyskland skal ha en 4

5 Innledning 5 lederrolle i Europa, og i tilfelle på hvilket område. 2) Den tyske debatten om Maastrichtavtalen. 3) Tysklands nye orientering mot Østeuropa. Til grunn for analysen ligger følgende spørsmål: Hvilke holdninger er representert innad i Tyskland,til spøsmålet om det gjenforente Tysklands rolle i europeisk politikk? Politiske holdninger kommer til uttrykk både gjennom utsagn og handlinger. I denne analysen blir problemstillingen belyst ved hovedsaklig å se på hvilke holdninger som kommer frem gjennom ulike resonnementer i tysk utenrikspolitisk debatt. Det sentrale er hvilken rolle ulike politiske debattanter innad i Tyskland hevder landet bør spille i europeisk politikk. Kildematerialet er først og fremst uttalelser fra enkeltpersoner og politiske grupperinger i Tyskland. Min hensikt er å beskrive resonnementene og kartlegge dem for finne holdningene og eventuelt forklare bakgrunnen for dem. Tysklands rolle i europeisk politikk formes gjennom en prosess som såvidt er påbegynt. Mange av premissene, som for eksempel Tysklands gjenvunnede suverenitet og styrkede stilling i europeisk politikk, er klare. Men hvordan Tyskland vil forholde seg til den nye situasjonen er avhengig av hvilke holdninger som fins innad i Tyskland. Ved å analysere hvilke holdninger som er representert i dag, er det mulig å antyde hvilken retning det gjenforente Tyskland velger å gå. Hovedvekten er lagt på den tyske debatten. Der det er helt nødvendig har jeg trukket inn utenlandske reaksjoner både på det verbale og politiske plan. Men en totalanalyse av tysk politikk i forhold til resten av Europa ville på grunn av Tysklands sentrale posisjon bli en totalanalyse av hele Europas politikk. Dette ville sprenge enhver fornuftig ramme for en oppgave. 1.2 Oppgavens struktur Man kan velge ulike tilnærmingsmåter for å studere en stats utenrikspolitikk. Jeg har valgt å studere tyske enkeltpersoners og politiske grupperingers holdninger til hvordan det gjenforente Tyskland skal forholde seg til sine nye politiske rammebetingelser. Holdningene kartlegges ved at jeg ser på debattantenes utsagn i den interne tyske utenrikspolitiske debatten. En annen mulighet hadde vært å belyse hvordan staten handler i forhold til andre stater, uten å legge avgjørende vekt på de interne forhold. Ved utelukkende å se på en stats handlinger ville flere nyanser gått tapt. Dessuten måtte man vente med analysen inntil en eventuell ny politikk hadde fått virke så lenge at den dannet et mønster. Fordelen ved mitt valg av tilnærming er at det 5

6 Innledning 6 er mulig å vurdere hvilke holdninger som uttrykkes i debatten i dag, og som man kan anta vil virke styrende på fremtidige utenrikspolitiske beslutninger. Mange spørsmål er fortsatt er under debatt, og det er uvisst hvilke holdninger som vinner frem. Tysklands faktiske utenrikspolitikk har likevel en viktig plass i oppgaven. Det blir redegjort for sentrale hendelser i tysk utenrikspolitikk etter gjenforeningen. Disse sentrale hendelsene både påvirker og blir påvirket av de utenrikspolitiske debattene. Oppgaven dekker perioden fra dagen for den tyske gjenforening, den 3. oktober 1990, og nøyaktig to år fremover. I denne perioden har de konservative (CDU/CSU) og liberale (FDP) sittet i regjeringskoalisjon, mens sosialdemokratene (SPD) har vært det største opposisjonspartiet. Den eneste betydningsfulle endringen i maktsjiktet er at utenriksminister Hans-Dietrich Genscher (FDP) gikk av våren 1992, etter en atten års periode som utenriksminister. Han ble erstattet av Klaus Kinkel fra samme parti. Det samlede Tyskland er en utvidet Forbundsrepublikk Forbundsrepublikken og den Tyske Demokratiske Republikk gikk sammen i en stat den 3. oktober De to statene var kommet til enighet om at samlingen skulle foregå på grunnlag av paragraf 23 i Forbundsrepublikkens grunnlov. Det medfører at Forbundsrepublikkens lovverk gjelder for hele det nye Tyskland, og at DDR ble innlemmet som en del av Forbundsrepublikken. Sentralregjeringen i DDR ble oppløst. Forbundsstatene, som formelt var oppløst gjennom DDRs lovverk den 8. desember 1958, ble gjenopprettet og opptatt som nye delstater i Forbundsrepublikken. Tankegangen var at de alltid hadde eksistert og aldri hadde vært rettskraftig oppløst. Det offisielle slagordet var: Die DDR verschwindet -ihre alten Länder entstehen wieder. 1 (DDR forsvinner -dens gamle delstater oppstår på nytt). Flere aktører med ulike synspunkter innad i Tyskland Hver av enkeltpersonene og de politiske gruppene har ulik innflytelse på utformingen av den tyske utenrikspolitikken. Noen av aktørene er sterkere enn andre, og enkelte vil aldri få gjennomslag for sin politikk. Regjeringen representerer bare en av mange partsoppfatninger. Det er samtidig regjeringens oppgave å være en samlende kraft i utenrikspolitikken. Regjeringens problem er at den har flertall i Forbundsdagen, men ikke i delstatenes forbundsråd Bundesrat. Regjeringen må forholde seg til forskjellige synspunkter i Bundestag, men spesielt for Tyskland er at alle lover som er av betydning for delstatene skal godkjennes av Bundesrat. De tyske delstatene har en langt sterkere posisjon i Tyskland enn fylker og regioner i andre land. I sammenhenger hvor det bare vises til Tysklands handlinger menes det den tyske offisielle utenrikspolitikken, det vil si 1 Inter Nationes Press. Nr

7 Innledning 7 den tyske regjerings politikk. Tyskland fører ulik politikk overfor Øst- og Vesteuropa. Europa er fortsatt delt mellom Øst- og Vesteuropa. Skillet er mest fremtredende når man ser på den ujevne økonomiske styrken. Forskjellen kommer tydelig til uttrykk også i institusjonsdannelsene. Vesteuropa er den ledende delen av Europa, både økonomisk og politisk. De vesteuropeiske statene har økonomiske og politiske institusjoner som EF(VEU) og NATO bygd opp gjennom lang tid. I den tidligere østblokken har både det økonomiske samarbeidet (Comecon) og politiske og militære samarbeidet (Warzawapakten) falt sammen etter De tidligere medlemmene retter seg nå mot det vestlige samarbeidet, og søker medlemskap i de vestlige institusjonene. Tyskland fører ulik politikk overfor Øst- og Vesteuropa. Politikken overfor vest er basert på et tett institusjonalisert samarbeid. I Det Europeiske Fellesskapet er samarbeidet basert på overnasjonalitet. Tyskland ønsker en dypere integrasjon i EF, både på det økonomiske og politiske området. Politikken overfor øst er basert på bilaterale naboskapsavtaler blant annet med Polen, Den Tsjekkiske og Slovakiske Føderale Republikk, og Ungarn. Tyskland er den vestlige staten som gir mest økonomisk støtte og foretar flest investeringer i Østeuropa. Kort oversikt over kapitlene Kapittel 3 er en historisk skisse over Forbundsrepublikkens europapolitikk etter den annen verdenskrig og frem til Tysklands gjenforening. Hovedretningslinjene i Forbundsrepublikkens utenrikspolitikk er revidert hvert tyvende år i denne perioden. Endringene henger sammen med grunnleggende endringer i den utenrikspolitiske situasjonen. Den historiske skissen viser hvilke bindinger som har styrt Vesttysklands politikk etter 1945, og hvordan bindingene nå er opphevet. Det betyr at det samlede Tyskland må foreta en utenrikspolitisk nyorientering. Denne nyorienteringen er det viktigste trekket ved tysk utenrikspolitisk debatt. Debatten er bare såvidt påbegynt, og fordi forutsetningene er dramatisk endret kan det komme til å dreie seg om store endringer over tid. Første del av oppgaven (kapittel 4) består av seks redegjørelser som viser at det er dannet et nytt grunnlag for tysk utenrikspolitikk. De to første punktene (4.1 og 4.2) viser hvilke grunnleggende endringer som fant sted da Tyskland ble samlet i Det første punktet er en gjennomgang av hvordan Tyskland fikk tilbake sin fulle suverenitet i forbindelse med gjenforeningen, og hvilken betydning det har for Tyskland. Det andre punktet er en redegjørelse for Tysklands størrelse og 7

8 Innledning 8 styrke. Tysklands suverenitet og økte styrke har skapt nye betingelser for det samlede Tysklands utenrikspolitikk. De resterende punktene i kapittel 4 (4.3 til 4.6) er en gjennomgang av hvordan Tyskland har forholdt seg til enkelthendelser i europeisk politikk i perioden etter samlingen. Hendelsene er Maastrichtavtalen mellom EF-landene, den tyske politikken overfor Østeuropa, tysk deltagelse i Golfkrigen og tysk politikk i forhold til det tidligere Jugoslavia. Det er naturlig nok et gjensidig påvirkningsforhold mellom den tyske offisielle politikken etter gjenforeningen og de tyske interne utenrikspolitiske debattene. Det hersker en grunnleggende uenighet i Tyskland om hvilken rolle landet skal spille i europeisk politikk. Dette var helt tydelig da debatten om tyske soldaters deltagelse i operasjoner utenfor NATOs område ble fremprovosert av Golfkrigen. Debattene påvirker den offisielle utenrikspolitikken. Regjeringen må ta hensyn både til andre partier for å få gjennomslag for sine forslag gjennom formelle organer, og den tyske befolkning for å sikre seg oppslutning ved neste valg. Andre del av oppgaven (kapittel 5 til 7) inneholder hovedanalysen. Den tar for seg tre sentrale debatter i tysk politikk etter gjenforeningen: 1) Skal Tyskland spille en lederrolle i europeisk politikk? Dette betyr at man må endre de spesielle selvpålagte militære begrensingene, som er strengere enn hva vi finner i andre europeiske land. 2) Bør Tyskland ratifisere Maastrichtavtalen? 3) Hvordan er Tysklands nye orientering mot Østeuropa? Kapittel 8 er en sammenlikning av de ulike posisjonene som man kan finne i de tre debattene. Her forsøker jeg å trekke opp de sentrale mønstrene som preger den tyske utenrikspolitiske debatten etter gjenforeningen. 1.3 Gjennomgang av kildene Et generelt problem ved samtidsstudier er at det hele tiden skjer noe nytt man må forholde seg til. Selv om det ikke har skjedd noen dramatiske endringer som har tvunget meg til å forandre prosjektet, har jeg gjennom hele arbeidet vært nødt til å foreta små justeringer og tilføyninger. Mange av de spørsmål jeg stilte ved begynnelsen av arbeidet var det umulig å finne svar på før Tyskland hadde vært samlet en viss tid. Et annet generelt problem ved samtidsstudier er mangelen på grundige analyser av tema. Det er nok av overfladiske kommentarer. Problemet er at de ofte er dårlig underbygd. Den mest arbeidskrevende delen av arbeidet har dermed vært å samle inn et solid nok grunnlagsmateriale og systematisere det. 8

9 Innledning 9 Når man skal analysere en slik debatt som er full av verdistandpunkter som refererer sterkt til et lands egne forståelsesrammer, må man også se på sin egen posisjon. Som ikke-tysker har jeg fordelen av å ikke bli så sterkt preget av debatten at jeg mister den nødvendige avstanden. Men det kan være nyanser jeg har gått glipp av. Jeg har forsøkt å rette opp dette ved å oppholde meg i Tyskland i flere perioder i løpet av arbeidet. Jeg har også en viss bakgrunn for å forstå tysk politikk og kultur etter et fireårig studieopphold i landet. Jeg har stort sett holdt meg til tyske kilder. Utenlandske aviser og tidsskrifter har vært opptatt av Tyskland, men de har skrevet forbausende lite om den interne tyske debatten. De tyske kildene har vært mest dekkende i forhold til oppgavens tema, og fordi jeg har søkt etter tyske oppfatninger er det først og fremst de tyske kildene som har vært nyttige. Kildematerialet omfatter følgende kategorier: 1. Avismateriale 2. Tidsskrifter 3. Bøker fra forskere og aktive politikere 4. Offentlige dokumenter: Lovtekster, dekreter, taler, regjeringsbulletiner, partiprogrammer og andre publikasjoner fra offentlige institusjoner. 5. Egne uformelle intervjuer med tyske forskere og politikere. 1. Avismateriale Fordi jeg løpende har studert tyske debatter og det er få studier om tema, har jeg vært helt avhengig av å bruke avismateriale. Jeg har samlet klipp fra 6-7 av de sentrale tyske avisene fra samlingen og to år fremover. Et problem ved bruk av avismateriale er at det kan være upålitelig, blant annet fordi det ofte er annen- og tredjehånds informasjon. Informasjonen må derfor veies mot flere kilder. For å få et systematisk innsamlet avismateriale har jeg konsekvent fulgt debattene i ukeavisen Die Zeit. Die Zeit er en liberal avis som bringer store og analytisk pregede arikler som er skrevet fra ulike politiske ståsteder. Videre har jeg besøkt tyske avisarkiver for dekke opp de hull som nødvendigvis oppsto i innsamlingen av materiale fra tyske dagsaviser. Både i Weltwirtschaftsarchiv i Hamburg og Wirtschaftsarchiv an der Universität Mannheim Fikk jeg tilgang til systematiske klipparkiv fra tysk presse. Dette gjør at jeg har hatt et utfyllende avismateriale å bygge på. Jeg har også fulgt med i britisk og skandinavisk presse. Dette er viktig for å forstå tysk utenrikspolitikk, fordi de ofte har målbåret reaksjoner i andre land som Tyskland har måttet forholde seg til. Et stikkord i denne sammenheng er det britiske munnhellet Damn if they do, damn if they don t. 9

10 Innledning Tidsskrifter Jeg har først og fremst brukt tyske tidsskriftsartikler. De viktigste tidskriftene er Europa- Archiv, Aussenpolitik og Blätter für deutsche und internationale Politik. Tyske kilder dominerer også her fordi det er de som best dekker oppgavens tema. 3. Offentlige dokumenter Dokumenter fra offentlige instanser og politiske partier var lett tilgjengelig. Ved besøk på Bundespresseamt i Bonn og partikontorer fikk jeg god hjelp og store mengder materiale. På Bundespresseamt var det imidlertid svært lite arbeidsmotivasjon å spore da jeg besøkte det. Årsaken var at det dagen før mitt besøk, den 20 juni 1991, var besluttet i Bundestag at Berlin var Tysklands nye hovedstad, og pressekontoret måtte følgelig flyttes. 4. Bøker fra forskere og aktive politikere Flere tyske forskere og aktive politikere har skrevet bøker om den tyske gjenforening og endringene i tysk politikk. Det gjelder blant annet personer som Arnulf Bahring, Egon Bahr, Willy Brandt, Hans-Dietrich Genscher, Helmut Schmidt, Karl Kaiser og Richard von Weizäcker. Problemet med bøkene er at de hovedsaklig konsentrerer seg om samlingsprosessen og det som førte frem til den. Selve samlingsprosessen er godt dokumentert, men perioden etter samlingen er det ikke kommet bøker om enda. Derfor har disse bøkene først og fremst vært et bakgrunnsmateriale for mitt arbeide, som dreier seg om perioden etter samlingsprosessen. 5. Egne uformelle intervju med forskere og politikere De uformelle intervjuene med tyske forskere og politikere er først og fremst brukt som kilder for enkelte aktørers synspunkter i ulike debatter. Dette gjelder blant annet intervju med Hans Georg Erhart ved Institut für Friedensforschung und Sicherheitspolitik an der Universität Hamburg og Eberhard Schulz ved Forschungsinstitut der Deutschen Gesellschaft Für Auswärtige Politik, Bonn. Intervjuene har også vært kilder for saksopplysninger. De har jeg brukt til både å kryssjekke avisartikler og til å sjekke min egen forståelse av tema. I begynnelsen av arbeidet gav flere forskere meg tips om hvor uenighetene lå i de sakene som var mest omstridt. Siden dette har vært en undersøkelse av en prosess som har pågått mens undersøkelsen har funnet sted, vil selvfølgelig fremtidige analyser kunne bygge på et mer systematisert kildemateriale. Men siktemålet for analysen har ikke vært å lage en fullstendig oversikt over alt som er sagt eller tenkt på feltet, offentlig eller på interne regjeringskonferanser. Det viktigste har vært å fange opp de sentrale holdningene som preger debatten. Og det kildematerialet jeg har hatt tilgang til er mer enn tilstrekkelig til å skape en slik oversikt. 10

11 Teoretisk rammeverk 11 2 Teoretisk rammeverk Muren som delte Europa i to er borte, og det er oppstått en ny politisk struktur i Europa. Det samlede Tyskland er i ferd med å etablere en ny posisjon i det europeiske statssystemet. Den endrede situasjonen i Europa har ført til endringer i tysk politikk, men disse endringene har forløpig ikke vært like dramatiske som endringene i resten av Europa. Spørsmålet er om det kommer større endringer i tysk politikk i fremtiden, og hvilken retning disse eventuelt tar. Hvis man i dag vil forsøke å finne ut hvordan Tyskland vil utforme sin nye politiske rolle i Europa, må man se på to ting: 1) Det grunnleggende er de faktiske forhold: Tysklands gjenvunnede suverenitet, Tysklands størrelse, økonomiske styrke, geografiske beliggenhet, utviklingen i det vestlige samarbeidet og de politiske konstellasjoner i Europa som helhet. Disse politiske rammebetingelsene blir gjennomgått i redegjørelsene i kapittel 4. 2) Så er spørsmålet hvordan det tyske politiske miljø handler i forhold til et nytt sett rammebetingelser. Denne oppgaven er bygd på antagelsen om at holdninger kommer foran handlinger. For å kartlegge de politiske holdninger i dagens Tyskland har jeg valgt å se på den tyske utenrikspolitiske debatten. De holdninger som uttrykkes i debatten vil virke styrende på de beslutninger som tas. Det er altså viktig å kartlegge disse holdningene. Debattantene har ulik innflytelse på utenrikspolitiske beslutninger i dag, men de ulike holdningene som kommer frem i dagens debatt er viktige bestanddeler av det holdningslandskapet som legger føringer for Tysklands handlinger. Hoveddelen i analysen er en gjennomgang av den tyske interne utenrikspolitiske debatten etter gjenforeningen. Denne debatten deler seg naturlig i tre. Debattene kan tolkes dithen at de dreier seg om ulike roller de tyske debattantene ønsker at Tyskland skal spille i europeisk politikk. Jeg vil derfor gå ut fra den konkrete argumentasjonen i debattene og bruke tre rollekonsept som et redskap til å lage en ramme rundt hver av de tre hoveddebattene. For å kartlegge de tyske interne argumentene om hvilken politisk rolle Tyskland bør spille i Europa har jeg brukt kognitive kart. Dette er redskap til å systematisere de ulike debattantenes argumentasjonsrekker. Argumentasjonsrekkene er ordnet i debattposisjoner. Handlinger er også meningsbærende ytringer. Min fremgangmåte er å hovedsaklig se på debattene, men å justere inntrykket ved å trekke inn handlinger der de er spesielt betydningsbærende. To eksempler på dette er tysk politikk overfor det tidligere Jugoslavia og den tyske rentepolitikken. 11

12 Teoretisk rammeverk Nasjonale rollekonsept Begrepet Et nasjonalt rollekonsept er i følge Holsti (1983:166) politiske beslutningstakeres definisjon av en generell type beslutninger, innrømmelser, regler og handlinger som passer for deres stat. Konseptet omfatter også den funksjon deres stat skal fylle på ulike geografiske områder og på ulike saksområder. En rolle er en modell for hvordan en stat ønsker å forholde seg til andre stater. Det nasjonale rollekonseptet gir generelle retningslinjer for utenrikspolitiske beslutninger og handlinger. En rolle kan oppfattes som en generell målsetting for en stat. Flere roller Enhver stat, og da spesielt stater med stor innflytelse i det internasjonale systemet, spiller flere roller samtidig. De forskjellige rollene spilles overfor forskjellige stater og på ulike saksområder. Rollekonseptet defineres derfor i forhold til hvilken sammenheng rollen spilles. En stat kan ha flere uforenlige roller. Dette kan oppstå hvis staten orienterer seg ulikt mot forskjellige stater og saksområder. Tre rollekonsept Holsti opererer med et stort antall rollekonsepter. De tre som er relevante i denne sammenheng er følgende: 1) Regional leder Konseptet viser til spesielle oppgaver eller et spesielt ansvar som politiske beslutningtakere oppfatter at deres stat har i forhold til stater innen en region. Rollens kilder: Staten har stor handlekraft i forhold til andre stater i regionen. Staten har tradisjon for å inneha rollen som leder i regionen. 2) Regional medspiller Konseptet innebærer langsiktige samarbeidsavtaler med andre stater hvor hensikten er å danne et større fellesskap. Samarbeidsorienteringen er basert på at staten ønsker at samarbeidet skal føre til en tettere integrasjon med andre politiske enheter. Rollens kilder: 12

13 Teoretisk rammeverk 13 Staten har økonomiske behov som gjør det fordelaktig å samarbeide med andre stater. Det politiske miljø har en oppfatning av at staten tilhører en region. Staten har felles politiske tradisjoner med andre stater i regionen. Den geografiske beliggenheten gjør det naturlig for staten å samarbeide. 3) Brobygger Dette konseptet oppstår i følge Holsti (1983) vanligvis i vag form. Brobyggerkonseptet er knyttet til enkeltsituasjoner, og fører ikke til stor aktivitet. Det impliserer dermed ikke en diplomatisk mellomstilling i alle konfliktsituasjoner. Rollens kilder: Statens geografiske plassering gjør det naturlig å knytte bånd mellom to stater eller to grupper av stater. En multietnisk sammensetning i staten kan gjøre det naturlig å knytte kontakt mellom flere parter. Generelle forutsetninger for utforming av et nasjonalt rollekonsept En rolle er i første rekke et resultat av politiske beslutningtakeres oppfatninger om deres nasjonale orientering i det systemet av stater de forholder seg til (Holsti 1983). Staten definerer seg selv ut fra rettigheter, oppgaver, privilegier og former for adferd som står i forhold til dens posisjon i systemet av stater. Et rollekonsept er utformet på grunnlag av politiske belutningstakeres egne konsept om deres nasjonale rolle i en region eller i det internasjonale systemet. Eksterne omgivelser har kun den betydning de blir tillagt av de som utformer rollekonseptene. 2.2 Kognitive kart Kognitive kart er et hjelpemiddel til å belyse beslutningsprosesser hvor flere aktører skal komme til enighet. 2 Kartene er oversikter over de ulike aktørenes forskjellige tro, verdier og politiske oppfatninger. Modellen er basert på tanken at de ulike beslutningstakere bygger sine standpunkter på forskjellige forståelsesrammer. En gruppes forståelsesramme utgjør et system av oppfatninger som gruppen forstår verden gjennom, og som danner grunnlag for gruppens argumentasjon i en politisk prosess. Kognitive kart er et fleksibelt analyseverktøy som tilpasses den enkelte analyse. Det knytter seg til den konkrete debatten eller beslutningsprosessen og må ikke tolkes som en utfyllende kartlegging av enkeltpersoners oppfatninger. I denne oppgaven legges det ikke vekt på å kartlegge teorien rundt de kognitive kartene, men å bruke teknikken til å kartlegge aktørenes oppfatninger. 2 Cognition and International Negotiation: The Historical Recovery of Discursive Space. Cooperation and Conflict Nr.1/

14 Teoretisk rammeverk 14 De kognitive kartene gir en oversikt over aktørenes oppfatninger om sammenhenger. I første rekke skjer dette ved å trekke ut hvilke eksplisitte antagelser de baserer sin argumentasjon på. I enkelte tilfeller må man foreta en tolkning av hvilke underforståtte antagelser aktørene kan ha basert sin argumentasjon på. Kartene er et greit hjelpemiddel til å kartlegge de holdningene som brytes mot hverandre i forhandlingssituasjoner. En stats indre debatt om sin utenrikspolitikk kan betraktes som en lang uformell forhandlingssituasjon. Et resonnerede rom Et resonnerede rom er et sett av kategorier, beskrivelser, forklaringer og evalueringer som ikke bare er rettet mot identifiserbare beslutningsalternativer, men er med på å konstituere aktørenes virkelighetsoppfatning. De resonnerende rommene danner rammen for enkeltaktørenes oppfatninger om sammenhenger. De er ikke bare knyttet til enkelte episoder, men til en helhetsforståelse. Helhetsforståelsen består av flere idekjeder hvor ideene lenkes sammen gjennom resonnementer. Resonnerende rom på flere nivåer Det resonnerende rommet for en stat i internasjonal politikk er basert på statens historiske arv, geografiske plassering samt elementer av den nasjonale kulturen. Særegenheter for en enkelt stat danner grunnlag for en tenking som er avgjørende for argumentene staten bruker i forhandlinger med andre stater. Ulike personer eller grupper av personer innad i en stat har forskjellige oppfatninger om en stats utenrikspolitikk. Dette danner flere konkurrerende resonnerende rom. Rommene kan i mange sammenhenger være overlappende. Ofte finner man en nasjonal referanseramme som er felles for flere konkurrerende resonnerende rom i samme land, men som skiller beslektede resonnerede rom på tvers av landegrensene. Dette ser man hvis man sammenlikner for eksempel konservative fra forskjellige land. I alle land finner man et sett av felles begreper og kategorier som debattanter fra alle sider påberoper som grunnlag for sine standpunkter. Uenighet mellom ulike posisjoner i beslutningssammenhenger er ikke bare basert på ulik oppfatning av saksforhold. Uenigheten kan skyldes at posisjonene baserer sine argumenter på ulike resonnerende rom. Ulike posisjoner i de kognitive kartene Når de kognitive kartene blir tegnet opp er ikke oppmerksomheten rettet mot enkeltpersoner slik det er vanlig praksis i psykologiske studier av beslutningstakere. Metoden er orientert mot å oppdage resonnerende rom fremfor å bringe for dagen tro, verdier og adferd hos enkeltpersoner. 14

15 Teoretisk rammeverk 15 I kartene ordnes beslektede argumentasjonskjeder i grupper. En slik gruppe kalles en debattposisjon. Posisjonene som står mot hverandre i debatten er enhetene i den videre analysen. Disse posisjonene er analytiske konstruksjoner, og de er verken uttrykk for organsiserte partier eller for enkeltpersoners sett av oppfatninger. Denne modellen har to kjennetegn: 1. En analyse av resonnementer fremfor en psykologisk fremstilling danner rammen for beslutningsmodellen. 2. Det er lagt vekt på tankekjeder fremfor personer. Hensikten er å belyse dynamikken i hvordan ulike forståelser av beslutningskontekst brytes i den politiske prosessen. I analysen er debattposisjoner sammensatt av personers holdninger. Analyseenheten er altså ikke de personer som fyller de ulike posisjonene. Det legges vekt på argumentasjon og beslutningskontekst, og ikke på hvordan enkeltpersoner med sine egenskaper enten påvirker eller fatter beslutningene. Et eksempel basert på internasjonale forhandlinger Bruk av kognitive kart kan illustreres ved å se på den amerikanske president Wilsons og den franske statsminister Clemenceaus argumentasjonsrekker på et møte 27. mars 1919, i forbindelse med fredskonferansen i Paris. 3 Deltakerne på konferansen hadde til hensikt å finne en felles formel for hvordan de skulle forholde seg til taperen i krigen, som jo var Tyskland. Hver av nasjonene hadde ulik geografisk plassering, de hadde hatt forskjellige problemer med Tyskland og de hadde ulik oppfatning av muligheter for fred i fremtiden. Den amerikanske president Wilsons argumentasjonsrekke var basert på følgende resonnement: 3 Eksemplet er hentet fra : Cognition and International Negotiation: The Historical Recovery of Discursive Space. Cooperation and Conflict Nr.1/

16 Teoretisk rammeverk 16 Kognitivt kart over president Wilsons resonnement Overdrevne krav til Tyskland Følelse av urettferdig behandling hos tyskerne Behov for å søke revansj Misnøye hos tyskerne _ Forhandlinger basert på moderasjon og likebehandling Konflikt + Fremtidig krig + I følge Wilsons argumentasjonsrekke ville overdrevne krav til tyskerne skape en følelse hos tyskerne av at de var urettferdig behandlet. Dette ville igjen føre til hevnlyst og fremtidige kriger. Kognitivt kart over Clemenceaus resonnement Tysk mentalitet Tysk trang til å bruke makt mot andre + Sanksjoner mot Tyskland + Sikre seierens frukter Tysk aggresjon + _ I disse kartene står det pluss og minus ved pilene. Et pluss betyr at argumentet forsterker det følgende argumentet, mens et minus betyr at argumentet svekker dem. I mine kognitive kart skal piler uten pluss eller minus regnes som positive. 16

17 Teoretisk rammeverk 17 Mens Wilson argumenterte for at tyskerne ville reagere som alle andre, bygde Clemenceau sin argumentasjon på at tyskerne var grunnleggende forskjellige fra franskmenn, engelskmenn og amerikanere. Tysklands aggresjon var et resultat av den tyske ånd. Derfor måtte man legge vekt på å sikre seierens frukter for seierherrene, og holde Tyskland nede på den måten. Bare slik kunne man unngå fremtidig krig. Fremstillingen ovenfor viser at partene tilnærmet seg problemet fra vidt forskjellige utgangspunkt. Hver av posisjonene er basert på forskjellige historiske erfaringer med Tyskland og forskjellig geografisk plassering. Men man finner også to forskjellige menneskesyn når det dreier seg om tysk mentalitet. Wilson og Clemenceau beveget seg i to vidt forskjellige resonnerende rom. Målet, å unngå fremtidig krig, var felles. Da de gikk inn for forskjellige løsninger var begge løsningsalternativene logiske, men de refererte til ulike resonnerende rom. Forhandlinger og resonnerende rom Kognitive kart kan brukes til å belyse posisjonenes evne til å overleve en konfrontasjon med alternative, konkurrerende posisjoner. Forhandlingsprosessen frem til en kollektiv beslutning er en dynamisk prosess hvor noen forestillinger styrkes og andre svekkes. Den forestillingen som får gjennomslag hos flest aktører vinner frem. En posisjons har størst sjanse til suksess hvis den kan kontrollere utviklingen av det felles resonnerende rommet som oppstår i løpet av forhandlingene. Hver resonnerende orienterings overlevelsesverdi er avhengig av hvilke personer som deltar i forhandlingsprosessen, og betydningen som er tilskrevet hver person. Kontroll over utfallet av forhandlingene er avhengig av evnen til å overføre en eller flere resonnementer til den felles aksepterte realiteten -hvor grunnlaget for forhandlingsprosessen er oppstått. De som kontrollerer beslutningsprosessen dominerer. De vil til slutt avgjøre hvilken realitet som kan aksepteres som den riktige beslutningskontekst. Om en forhandlingsprosess har suksess er avhengig av i hvilken grad partene kan konstruere et resonnerende rom de enige om. Alle må oppfatte det som en realitet. I spørsmål om en stats utenrikspolitikk vil det si utenrikspolitiske spørsmål som ulike innflytelsesrike grupper innad i staten har kommet til enighet om. I enkelte analyser bruker man en veiing av de enkelte resonnementene som et grunnlag for å vurdere hvilke posisjon som vil kunne få gjennomslag. De ulike resonnerende orienteringenes mulighet til å nå frem i en forhandlingsprosess kan vurderes ved å gi poeng etter hvilken evne 17

18 Teoretisk rammeverk 18 posisjonen har til å oppnå aksept hos flere aktører. Hver posisjon kan da rangeres etter hvilke personer som forsvarer den enkelte posisjonen og hvilken interesse eller verdi posisjonen har hos alle som deltar i beslutningsprosessen. Personer i sentrale stillinger i beslutningssystemet vil ha større mulighet til å få gjennomslag for sine synspunktet og blir dermed rangert høyere enn personer som står lavere i systemet. Resonnementer som har høy grad av aksept hos alle som deltar i beslutningsprosessen blir rangert høyere enn en mer spesiell argumentasjon innen en posisjon. I denne analysen vil jeg ikke forsøke å veie de forskjellige posisjonenes styrke. Situasjonen er såpass uklar og sammensatt at det er viktigere å kartlegge hvilke posisjoner man har enn å konstruere en rangering med et presisjonsnivå det ikke er empirisk grunnlag for. Under drøftingen av posisjonene blir det bare foretatt en generell vurdering av den enkelte posisjons politiske tyngde, og hvilken mulighet den har for å få gjennomslag Kognitive kart anvendt på Tyskland Ulike resonnerende rom Den tyske interne debatten belyses ikke bare ut fra den konkrete beslutningssituasjonen, men gjennom en tolking av de ulike sammenhenger i debattantenes måte å tenke på. Debattantene har en felles forståelsesramme. Den kan forklares ut fra Tysklands historiske arv, statens geografiske plassering og den felles nasjonale kultur. Dette er felles for alle tyske borgere. Uenigheten dreier seg om hvilken betydning det får for hvilken rolle Tyskland skal/bør spille i Europa. Debattantene bruker i mange sammenhenger begreper fra en felles tysk referanseramme. Ut fra begrepsbetegnelsene presenterer alle parter en tilsynelatende innlysende logisk argumentasjon. Siden ordbruken er felles, burde også konklusjonen være innlysende for motparten. Men mange av begrepsbetegnelsene fra den felles referanserammen brukes med svært ulikt innhold av de enkelte deltakere i debatten. Det spilles aktivt på skinnenighet på premissplanet. Posisjonene i den tyske debatten Hver av posisjonene viser en normativ oppfatning av hvilken politisk rolle Tyskland bør spille i Europa. Det viktigste i analysen er å kartlegge de sentrale resonnementene i tysk politikk. Posisjonene kan være svært sammensatt. For å få frem mangfoldet er det mest hensiktsmessig å bruke nøytrale begrep. De nøytrale betegnelsene for posisjonene i debatten om Tyskland skal spille rollen som en leder i Europa er posisjon L1, posisjon L2 og posisjon L3. I debatten om medspillerrollen har jeg 18

19 Teoretisk rammeverk 19 konstruert posisjon M1, posisjon M2 og posisjon M3. Posisjonene i debatten om brobyggerrollen har jeg kalt B1 og B2. Det er ingen strenge logisk forbindelseslinje mellom posisjonene i de forskjellige debattene. Posisjon L1 tilsvarer for eksempel ikke posisjon M1 eller B1. Til tross for at det ikke er noen strenge logiske forbindelseslinjer mellom posisjonene kan man finne sammenhenger mellom dem. Disse sammenhengene mellom posisjonene i ulike debatter vil jeg drøfte i kapittel 8. Meningsmangfoldet er så stort at det ville være misvisende å sette en posisjon lik et politisk parti. Debattene kan gå fullstendig på tvers av partilinjene, men en debatt kan også i noen grad følge partilinjene. I enkelte sammenhenger kan et politisk parti dominere en posisjon. Tilknytningen er ikke fullstendig fordi det også er uenighet innad i de politiske grupperingene. Der det referes til en politisk gruppes holdning er dette gruppens offisielle oppfatning om emnet. En av de sentrale posisjonene kan iflere debatter knyttes til regjeringskoalisjonen. Koalisjonen er sammensatt av flere politiske grupperinger; det kristeligdemokratiske samarbeidet (CDU/CSU) og det liberale partiet (FDP). 4 Innad i gruppen er det uenighet. De enkelte aktørene argumenterer for sine synspunkter. Når regjeringskoalisjonen knyttes til en posisjon referer det til koalisjonens offisielle oppfatning. Det sosialdemokratiske partiet (SPD) er det størst opposisjonspartiet. Partiet har mulighet til å forhindre vedtak av regjeringskoalisjonens lovforslag som må gjennom Bundesrat. Sosialdemokratene styrer flertallet av de tyske forbundsstatene, og har dermed flertall i Bundesrat. Partiet har også innflytelse gjennom sine representanter i den tyske forbundsdagen, og gjennom den støtte partiet har i befolkningen. Die Grünen på venstresiden, og de konservative på høyresiden i politikken grenser mot hver sin ytterkant i tysk politikk. De representerer virkelighetsoppfatninger som avviker fra de to hovedaktørene; regjeringskoalisjonen og sosialdemokratene. Ytterpartiene har mindre innflytelse på utformingen av tyske politikk, og har dermed mindre betydning for ananlysen enn de to hovedgruppene. Synspunktene har likevel betydning for utformingen av Tysklands politiske rolle i Europa fordi de representerer konkurrerende synspunkter til de mest innflytelsesrike gruppene. Disse synspunktene kan få økt oppslutning i fremtiden. 4 CDU/CSU = die Christlich-Demokratische Union Deutschlands / die Christlich-Soziale Union in Bayern FDP = die Freie Demokratische Partei SPD = die Sozialdemokratische Partei Deutschlands Die Grünen= radikale på den økologiske venstresiden Høyreekstremistiske partier: De viktigste er Republikanerne og Deutsche Volks Union (DVU). 19

20 Teoretisk rammeverk 20 20

21 Historisk oversikt 21 3 Forbundsrepublikkens europapolitikk fra den annen verdenskrig og frem til Tysklands gjenforening Etter den annen verdenskrig er hovedretningslinjene i Forbundsrepublikkens utenrikspolitikk revidert hvert tyvende år. Endringene har foregått på alle nivåer, og henger sammen med grunnleggende endringer i den utenrikspolitiske situasjonen. Konrad Adenauers vestlige orientering Etter sammenbruddet i 1945 var Tyskland et okkupert land som var delt i fire soner, okkupert av henholdsvis Frankrike, Storbritannia, USA og Sovjetunionen. Dette har vært et underliggende premiss for tysk politikk helt frem til 15. mars 1991, da Sovjetunionen ratifiserte 2+4 avtalen om Tysklands samling. Det føste tiåret etter krigen var preget av normalisering i Vesteuropa. Noe av kjernen i normaliseringen var å etablere internasjonale samarbeidsorganer som NATO, Kull- og stålunionen (som ble kimen til EF), og Vestunionen. Et viktig motiv i etableringen av disse strukturene var å binde Vesttyskland, slik at man kunne oppheve okkupasjonen uten å miste kontrollen over Tyskland. Man slapp ikke Vesttyskland fri før de internasjonale samarbeidsstrukturene var etablert. Og Vesttyskland fikk bare utvikle sin økonomiske, politiske og militære selvstendighet som en del av disse strukturene. Det har vært et bærende prinsipp i vesttysk politikk frem til samlingen å være lojal mot det internasjonale samarbeidssystemet som ble etablert i Vesteuropa etter krigen. Den andre grunnleggende faktoren var den kalde krigen. Her var Tysklands deling en helt sentral del. Det er betegnende at den fikk sitt klareste konfliktpunkt i Berlin. Da det første vesttyske utenrikspolitiske konseptet ble utarbeidet på femtitallet var den kalde krigen allerede fastlåst. I 1955 fikk de to tyske statene tilbake deler av sin uavhengighet. De tre vestlige okkupasjonsmaktene forbeholdt seg imidlertid enkelte rettigheter over Forbundsrepublikken (se avsnitt om Tysklands suverenitet). I 1955 ble Forbundsrepublikken medlem av NATO. Det samme året dannet østblokkstatene en motallianse, Warzawapakten, som også DDR underskrev (Hans A. Jacobsen 1987:97). De to tyske statene var da medlem av hver sin allianse som var tilknyttet gjensidig utelukkende samfunnssystemer. Dette gjorde blokkdelingen ekstra dramatisk i Tyskland. Konrad Adenauer som var forbundskansler i Vesttyskland fra 1949 til 1963, søkte så tett samarbeid med vest som mulig. I Adenauers kanslerperiode var Forbundsrepublikkens europapolitikk utelukkende vestorientert. Sovjetunionen ble oppfattet som en konstant trussel mot de høyest prioriterte målene: Fred i 21

22 Historisk oversikt 22 Europa og Forbundsrepublikkens sikkerhet. Den politiske strategien var basert på en vestlig integrasjon i NATO, hvor Vesttyskland var nært knyttet til USA. NATO dannet hovedrammen for utenrikspolitikken. Det økonomiske samarbeidet i EF ble utdypet, men EF hadde ikke dannet et politisk samarbeid på det tidspunktet. Integrasjonen i EF var avgrenset til det økonomiske området. Samarbeidet var basert på oppfatningen om at økonomisk integrasjon gjorde statene gjensidig avhengig av hverandre. Tanken var at et tett samarbeid minsket faren for krig. Men den kalde krigen satte en effektiv stopper for eventuelle forsøk på å føre en slik politikk overfor østblokken. Det var fra første stund et offisielt mål for Vesttyskland å samle de to tyske statene. En samling av de to tyske statene var underordet trusselen fra øst, som NATO skulle beskytte mot. De interne tyske forhold var også underordnet den økonomiske integrasjonen med de vesteuropeiske statene. Årsaken var at en eventuell gjenforening var antatt å måtte gjennomføres på bekostning av Vesttysklands økonomiske og politiske system, noe som var utelukket i Adenauers politikk. Da de vestlige allierte også var skeptiske til en tysk samling ble tysklandsspørsmålet utsatt på ubestemt tid. Men for å markere at Forbundsrepublikken oppfattet seg som det rettmessige Tyskland, og at den ikke anså DDR som en selvstendig stat, skapte politikerne i Bonn Hallsteindoktrinen i Doktrinen gav retningslinjer for vesttysk utenrikspolitikk ved å understreke at den anså det som en uvennlig handling å anerkjenne DDR. Forbundsrepublikken ville bryte alle diplomatiske forbindelser med stater som var i kontakt med DDR. (Sovjetunionen var en unntagelse.) Dette var et effektivt redskap til å holde DDR isolert internasjonalt. Politikken overfor de østeuropeiske statene var utelukkende preget av et trusselbilde. Det var ikke snakk om å trekke de østeuropeiske statene med i et samarbeid. Willly Brandts Ostpolitik På sekstitallet skjedde det endringer både i forholdet mellom supermaktene og innen EFsamarbeidet som åpnet for en ny vesttysk utenrikspolitikk. Utviklingen i EF gjorde at Fellesskapet etter hvert fikk en egen utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette førte til en forskyvning av tyngdepunktet i Tysklands orientering fra USA og over til de vesteuropeiske landene. Da Frankrike meldte seg ut av NATOs felleskommando i 1966 falt grunnlaget for den vesttyske linjen i EFs integrasjonspolitikk bort. Den var bygd på at EFs 5 Walter Hallstein var statssekretær i det vesttyske utenriksdepartementet. 22

23 Historisk oversikt 23 politikk skulle være underordnet NATO. Men et europeisk samarbeid underordnet NATOs sikkerhetspolitiske ramme var ikke mulig uten Frankrike. Et spesielt fransk-tysk politisk samarbeid ble formalisert ved en konsultasjons- og samarbeidsavtale i Samarbeidet ble opprettholdt gjennom hele sekstitallet, og førte til et kompromiss i Paris i Parisavtalen fra 1969 dannet grunnlaget for EFs Haagmøte i 1969, hvor det ble åpnet for en institusjonell samordning av EFs utenriks- og sikkerhetspolitikk. NATOs sikkerhetspolitiske monopol var således brutt, og Vesttyskland hadde mulighet til å knytte seg sterkere til Europa. I løpet av Willy Brandts kanslerperiode fra 1969 til 1974, ble det utviklet et nytt konsept for den vesttyske europapolitikken. Kort formulert var målsettingen "et samlet Tyskland i et samlet integrert Europa, som er preget av fredelige samarbeidsformer og ikke militær konfrontasjon (Nilson:1985). Hovedorienteringen var fortsatt mot det vestlige samarbeidet. I følge Willy Brandt (1989:148) måtte vesttysk "Ostpolitik" begynne i vest. Gjennom et stabilt og godt samarbeid i vest ble det dannet en basis for økt kontakt med Øst-Europa og Sovjetunionen. De østlige anstrengelsene måtte avstemmes med de vestlige partnerne, og være forankret i det vestlige samarbeidet. "Ostpolitik" fikk nå en helt ny betydning. Målet var å sette i gang en prosess hvor man tok sikte på å bygge ned blokkene, samle hele Europa i et alleuropeisk samarbeid og gjennomføre en tysk nasjonal gjenforening. Fremgangsmåten var å forbedre og utdype de vesttyske forbindelsene med Sovjetunionen og Øst-Europa, og dermed knytte kontakt mellom blokkene. Bare gjennom å endre de strukturelle rammebetingelsene i Europa ville det være mulig for Forbundsrepublikken å ivareta sine interesser i det europeiske samarbeidet som likeberettiget, og overvinne den tyske splittelsen. Strategien var å sikre freden ved å danne en felles europeisk fredsorden gjennom et sikkerhetspolitisk samarbeid. Det nye hos Brandt var at han tok med østblokken da han ville etablere en europeisk fredsorden. Brandts gjenforeningspolitikk hang nøye sammen med hans Ostpolitik. I forbindelse med avtalene( ) med Sovjetunionen, Polen, Tsjekkoslovakia og firemaktsavtalen om Berlin ble Vertrag über die Grundlagen der Beziehungen zwischen der Bundesrepublik Deutschland und der Deutschen Demokratischen republik avsluttet den 21. desember I avtalen forpliktet begge de tyske statene seg til å respektere hverandres selvstendighet. Ut fra vesttysk syn eksisterte det nå én tysk nasjon, men to likeverdige tyske stater som skulle komme til enighet om en gjenforening. Etter at avtalen var inngått ble Hallsteindoktrinen definitivt opphevet. Grundlagenvertrag ble fulgt opp med et brev som omtalte den tyske samling, hvor det ble fastslått av avtalen ikke var motstridende med Forbundsrepublikkens målsetting om å samle de to tyske statene. 23

24 Historisk oversikt 24 Tankegangen bak Brandts Ostpolitik var den samme som dannet grunnlag for Forbundsrepublikken politikk overfor de vesteuropeiske statene: Økonomisk samarbeid mellom stater fører til at stater blir mer gjensidig avhengig av hverandre, og dermed blir det mindre fare for at de vil gå til krig mot hverandre. Denne tankegangen ble, gjennom Ostpolitik, overført til den politikken som ble ført overfor de østeuropeiske statene. Ideen var at man skulle behandle potensielle fiender pent fordi det dermed ble mindre fiendskap. Dette innebar et brudd med Adenauers politikk. Nå skulle Tyskland samarbeide med de østeuropeiske statene for å bedre den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Målet var Wandel durch annährung (forandring gjennom tilnærming) (Bahr 1991:44) Det gjenforente Tysklands europapolitikk Det som kjennetegner situasjonen etter samlingen er at begge de bindingene som styrte Vesttysklands politikk er opphevet. De siste restene av okkupasjonsmaktenes rettigheter er ryddet av veien, og den kalde krigen er definitivt slutt. Det betyr at Tyskland må foreta en utenrikspolitisk nyorientering. Denne nyorienteringen er det viktigste trekket ved tysk utenrikspolitisk debatt. Debatten er bare såvidt påbegynt, og ingen har signalisert at de ønsker store forandringer. Men fordi forutsetningene er dramatisk endret kan det komme til å dreie seg om store endringer over tid. Debatten har forløpig konsentrert seg om noen få kjerneområder. Spørsmålet om Tysklands verdenspolitiske rolle ligger bak debatten om hvorvidt tyske stridskrefter skal kunne delta i operasjoner utenfor NATOs område. Spørsmålet om europeisk integrasjon er satt på spissen gjennom Maastrichavtalen. Politikken i forhold til Østeuropa er komplisert: I og med gjenforeningen er det faktisk blitt et innenrikspolitisk spørsmål. Den prinsippielle debatten om forholdet til resten av Østeuropa er ikke spesielt utviklet, men Tysklands aktivitet i øst er stor. Man må vente at dette spørsmålet blir svært sentralt når man ser på den store sosiale uroen som er oppstått i forbindelse med asylsøkerstrømmen fra øst. Nyorienteringen har også en dyptgående kulturell side. Bak alle disse debattene kan man se et dyptgripende behov for å finne frem til en ny tysk identitet etter samlingen. Men spørsmålet om en ny tysk identitet er ikke bare et innenrikspolitiske spørsmål. Det er også meget kontroversielt i europeisk sammenheng. Det store spørsmålet er hvordan det gjenforente Tyskland vil forholde seg til det nye Europa. Hvis landet ivaretar sine interesser som en tradisjonell politisk stormakt vil mistroen blomstre opp, og vise at årene 1871,1914 og 1939 likevel ikke er glemt. Et for selvstendig Tyskland vil kunne sprenge det europeiske samholdet. For å komme ut av dette dilemmaet presiserte den tyske regjering i forbindelse med gjenforeningen at en samling av Tyskland var et ledd i en 24

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig

Detaljer

Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk

Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk Lokale forhandlinger Prosess og forhandlingsskikk Kurs for folkehøgskolene 27. september 2012 Bjørn Sævareid Noen misforståelser om forhandlinger Den andre er bare motstander Forhandlinger handler bare

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Voksen nasjon eller usikker makt Tysk sikkerhetspolitikk 20 år etter gjenforeningen

Voksen nasjon eller usikker makt Tysk sikkerhetspolitikk 20 år etter gjenforeningen Voksen nasjon eller usikker makt Tysk sikkerhetspolitikk 20 år etter gjenforeningen Robin M. Allers er førsteamanuensis og seksjonsleder ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Tyskland er en sentral

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Tyskland og Russland under Gerhard Schröder

Tyskland og Russland under Gerhard Schröder Tyskland og Russland under Gerhard Schröder Den rød-grønne regjeringens satsning på det energipolitiske og økonomiske samarbeidet med Russland 1998-2005 Yngvild Herje Arnesen Masteroppgave ved Institutt

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Europeisk integrasjon

Europeisk integrasjon Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Mangfold gir styrke. Tor Levin Hofgaard

Mangfold gir styrke. Tor Levin Hofgaard Mangfold gir styrke Sentralstyret foreslår for landsmøtet at vi endrer kriteriene for medlemskap i foreningen, og inviterer som medlemmer de som har psykologiutdanninger på høyt nivå, og som er del av

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020 Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-37 Valg Kommune- og Fylkestingsvalget 2019 Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til

Detaljer

Godt påvirkningsarbeid: Hvordan få gjennomslag? Vest-Finnmark Regionråd, Oslo 12. mai 2015 Morten Andreas Meyer og Erlend Fuglum

Godt påvirkningsarbeid: Hvordan få gjennomslag? Vest-Finnmark Regionråd, Oslo 12. mai 2015 Morten Andreas Meyer og Erlend Fuglum Godt påvirkningsarbeid: Hvordan få gjennomslag? Vest-Finnmark Regionråd, Oslo 12. mai 2015 Morten Andreas Meyer og Erlend Fuglum Vest-Finnmark Regionråd 12.5.2015 Program 0900 1) Det politiske system og

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015 Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015 Overblikk Hvordan styrke min strategiske kraft Aktør eller brikke Strategisk sensitivitet Drivere av endring Internasjonale utviklingstrekk Modernisering av

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Last ned Krig og fred i det lange 20. århundre. Last ned

Last ned Krig og fred i det lange 20. århundre. Last ned Last ned Krig og fred i det lange 20. århundre Last ned ISBN: 9788202431914 Antall sider: 395 Format: PDF Filstørrelse: 18.09 Mb Tysklands samling i 1871 utfordret den etablerte verdensordenen, med to

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer Regionale planer oppfølging i kommunale planer Av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning hob@ostforsk.no Nettverkssamling for regional- og kommunalplanlegging Lillestrøm, 2. desember 2013 Hva vet vi om oppfølging

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet. 1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en

Detaljer

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette? Elin Lerum Boasson, forsker ZERO-seminar om grønne sertifikater 19.05.09, Oslo Innhold Bakgrunnsbildet Hva skjedde i perioden

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING

EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING Morten Egeberg, professor og faglig leder ved ARENA, Universitetet i Oslo CES - Working paper no. 5, 2003 1 5 pages ISSN: 1503-3724 Agder University College, 2003 Servicebox

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer. Dag Runar Jacobsen Brukerforum

Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer. Dag Runar Jacobsen Brukerforum Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer Dag Runar Jacobsen Brukerforum 4.12.2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes rolle og betydning for reformens

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index.

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index. 226 Velkommen til Internett på midten av 1990-tallet, hadde det gått mindre enn fem år siden den kalde krigens slutt. Konfrontasjonen mellom de to politiske og militære blokkene hadde preget livet til

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA

CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, ANALYZING QUALITATIVE DATA CHAPTER 11 - JORUN BØRSTING, 2017. ANALYZING QUALITATIVE DATA I en solid kvalitativ analyse er man avhengig av presist definerte konsepter som kan brukes som kategorier for å utforske og sortere dataene

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Praktiske råd om det å snakke sammen

Praktiske råd om det å snakke sammen SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler

Detaljer