Magasinet for Skanska-ansatte 3/2008. Relasjon

Transkript

1 Magasinet for Skanska-ansatte 3/2008 Relasjon

2 Skanska og den finansielle krisen I det jeg skriver denne lederen er finanskrisen på full fart inn i vår del av verden, og også de europeiske bankene er nå svært tilbakeholdne med nye utlån, og dette igjen begrenser kapitaltilgangen til nye bygg- og anleggsprosjekter. Selskaper og institusjoner, som hittil har vært ansett som veldrevne og finansielt solide, går over ende i det finansielle uværet som ryster den globale økonomien. Det er lite sannsynlig at situasjonen vil vende tilbake til normal tilstand innen overskuelig tid. Jeg kan forstå at flere er bekymret for arbeidsplassen sin i den situasjonen vi er opp i. Det er en turbulent situasjon, og også Skanska må vurdere å markedstilpasse organisasjonen - det kan bety at nedbemanning må vurderes. Dere skal imidlertid vite at Skanska er et finansielt svært sterkt selskap, og jeg vil gjøre det jeg kan for at vi skal opprettholde vår sterke posisjon. Jeg vil også minne om at finanskrisen kan, ved riktig håndtering, gi oss nye forretningsmuligheter, som mindre sterke selskaper ikke kan gripe. Det er derfor viktig for oss å aktivt beskytte vår fordel slik at vi kan være klare når disse mulighetene dukker opp. I den situasjonen vi er oppe i, blir det enda viktigere at vi er på offensiven i møte med fremtiden. Det er spesielt tre områder jeg vil trekke frem som ekstra viktige å fokusere på akkurat nå: kundearbeid, lederskap og sikkerhet. Kundearbeid. I den situasjonen vi er i nå, er det ekstra viktig at vi opprettholder den gode dialogen med våre kunder og leverandører. Selv om mange av oss er ingeniører og derav faktaorienterte, så følger vi magefølelsen når det kommer til hva kunden er ute etter. Her må vi skifte tankegang; vi må bli mer faktaorienterte i kundearbeidet. Slik markedet er nå må vi også ut og oppsøke kundene i større grad. Lederskap. Det viktigste vi har i Skanska er menneskene som jobber her. Det er menneskene som preger sikkerheten i selskapet; det er vi som tar de etiske valgene; det er menneskene i Skanska som avgjør hvordan kundene oppfatter oss; det er vi som avgjør hvor effektive vi er og hvordan hver og en av oss har det på jobb. Lederfilosofien vår, Great Boss, forutsetter ledere som er forbilder og aktive rollemodeller. Vi må ha ledere som står opp og som går foran med et godt eksempel. Ledere som bruker tid på sine ansatte; gir feedback; spiller på styrkene til sine medarbeidere, samtidig som de setter krav og utøver konsekvensledelse. Sikkerhet. Våre ansattes sikkerhet er det aller viktigste i Skanska. I sikkerhetsarbeidet er det en åpenbar kobling til lederskap. Sikkerhet er et lederansvar og jeg vil ha flere ledere som er tydelige på hvilke krav som gjelder i Skanska i forhold til sikkerhet. Jeg vil ha flere ledere som Ståle Haakull. Anleggslederen på Posten på Robsrud viste bort arbeidere fra en underentreprenør som ikke oppførte seg i henhold til sikkerhetsinstruksen. Jeg vil ha flere ledere som Trond Hansen. Regiondirektøren tok en av håndverkerne i regionen inn til en samtale hvor han ga klar beskjed om at han måtte endre adferd om han skulle fortsette i Skanska. Jeg vil rett og slett ha flere ledere som utøver konsekvensledelse; flere ledere som ikke går forbi. Jeg vil minne alle om sikkerhetsuken som i år gjennomføres i perioden november. Selv om markedssituasjonen er alvorlig, så skal vi ikke svartmale. Skanska er et solid og trygt selskap. Vi har en over 100 år lang historie i Norge, og vi har opplevd og tilpasset oss både oppturer og nedturer i markedet tidligere. Husk at suksess først og fremst kommer an på oss, og ikke minst hvordan vi gjennomfører våre prosjekt ikke markedet. Med teamarbeid og lederskap vil vi komme styrket ut av nedgangstidene. Slep av element fra dokka i Fredrikstad til Tjuvholmen. Les mer på side 22 Geir M. Aarstad 3

3 Intern kommunikasjon I Fredrikstad var over 500 ledere fra Skanska samlet. Her møttes gamle kjente; et kjent navn fikk kanskje et ansikt og nye bekjentskaper ble knyttet. Målet for samlingen var å inspirere og motivere til videre arbeid, samt orientere organisasjonen om veien videre. Ett av flere tema under samlingen var Skanskas lederfilosofi Great Boss. Great Boss-filosofien vektlegger blant annet at ledere skal bruke tid på sine medarbeidere; gi feedback og fokusere på styrker. En Great Boss er tydelig på krav og forventninger, og utøver konsekvens. Great Boss filosofien sier imidlertid ikke direkte at ledere skal informere sine medarbeidere. For meg er det en naturlig kobling mellom Great Boss og intern kommunikasjon. Stikkordet er tid. Ledere må ta seg tid til å snakke med sine medarbeidere. Bare ved å snakke sammen kan man oppnå kommunikasjon. Kommunikasjon er per definisjon toveis. Idealet for og intern kommunikasjon er toveis likeverdig dialog. Det er kanskje naturlig for de fleste å snakke med sine medarbeidere, men mange glemmer det i en hektisk hverdag. Skal bare, skal bare Kommunikasjonsteorien er krystallklar på at ledere har en nøkkelrolle i intern kommunikasjon. Ja, man trenger vel ikke slå opp i en bok en gang for å skjønne at det er åpenbart. Det er akkurat gjennomført en intern undersøkelse i Skanska om intern kommunikasjon. Denne slo fast at ledere er flaskehalser i kommunikasjonsarbeidet. Vi er mange ledere i Skanska; og ergo finnes det mange flaskehalser. 500 av lederne var i august samlet i Fredrikstad hvor de fikk høre om veien videre i selskapet. Alle dere som var i Fredrikstad har et ansvar om å formidle inntrykkene og budskapene fra Fredrikstad til de rundt dere. Dere som ikke var der; spør deres nærmeste leder, og les om samlingen i denne utgaven av Relasjon. Relasjon har som ambisjon å være en viktig kanal i det interne kommunikasjonsarbeidet. Avisen er likevel bare et supplement til linjekommunikasjonen. Geir Linge Kommunikasjonssjef Senketunnelen i Bjørvika Nedsenkingen er i gang Relasjon 3/2008 Redaktør: Geir Linge. Redaksjon: Sissel L. Carlsen, Geir Linge, Pål P. Syse, Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik, Espen Robertsen, Per Ola Ulseth. Grafisk design/layout: Elena Akopian. Redaksjonen avsluttet: Forside: Bjørn Omar Fjeld i Skanska Asfalt. Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf , faks Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska. Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf , faks eller sissel.carlsen@skanska.no 28. august ble det første av seks elementer i senketunnelen senket ned i Bjørvika. I løpet av ti uker denne høsten skal alle de seks elementene senkes ned og settes sammen. Skjermer byen for trafikk Om to år kan de første bilene kjøre i tunnelen. I dag kjører gjennomsnittlig biler over og under trafikkmaskinen rett ved, og senketunnelen Skanska bygger vil ta unna mye av denne trafikken. Senketunnelen består av seks elementer som hver er 112 meter lange. Hvert element veier tonn, altså mer enn danskebåten som ligger rett ved. Når elementene først er senket ned, skal de presses sammen av et vanntrykk på 15 tonn per kvadratmeter. Ved hjelp av GPS og sju vinsjer skal de seks elementene lirkes på plass med kun få centimeters margin. Spennende operasjon Nedsenkingen av det første og siste elementet er to av de mest kritiske fasene i prosjektet, som blir betegnet som en av Norges mest komplekse veiutbygginger. For prosjektleder Svein Røed i Statens vegvesen var den første nedsenkingen en milepæl. Heldigvis la den seg slik den skulle. Det var ikke rom for marginer, sa han til det oppmøtte pressekorpset. Prosjektsjef Olav Ytrehorn i Skanska fulgte den første nedsenkingen til langt på natt. Den store testen var da vannet skulle slippes ut for å oppnå vanntrykk. Det var veldig spennende å se om det ble tomt, sier Ytrehorn. Prosessen steg for steg Mudringsfartøy har rensket tunneltraseen en siste gang for å gi trasèen en nøyaktig profil. Det er lagt ut en tekstilduk på leirbunnen. Et spesialfartøy har lagt ut en gruspute som tunnelen skal hvile på. Grusputen legges ut med millimeternøyaktighet for å unngå spenninger i tunnelen. Når elementene er senket ned, kan mudringsfartøyet fylle grus langs tunnelens sider for å sikre stabiliteten. Senkingen starter ved at fire ballasttanker fylles med vann. Vinsjene sørger for en kontrollert nedsenking. Etter nedsenking fylles ballastbetong i bunn og deretter pumpes vannet ut. Ferdig montert vil hvert av elementene ha en negativ oppdrift på 2000 tonn. Tekst: Annett Aamodt Foto: Bjørvikaprosjektet 4 5

4 Fordeler med lavvolt byggeplassbelysning Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Skanskafondet Refleksvester til barna I Arendal bygger Skanska nye Strømmen Oppvekstsenter for Arendal kommune. En av utfordringene i prosjektet er å gjennomføre av/ påstiging av buss for elever samtidig som det er full drift på byggeplassen. Prosjektet søkte derfor Skanskafondet om støtte til refleksvester til alle barna på skolen, som et tiltak for å sikre avviklingen av trafikken. Prosjektet fikk støtte til innkjøp av refleksvestene da tiltaket bygger opp under Skanskas samfunnsansvar ved at det på en fin måte bygger relasjoner til omgivelsene til ett av Skanskas prosjekter. Tiltaket er rettet inn mot både skole og sikkerhet, noe som trekkes frem i statuttene til Skanskafondet som prioriterte områder. Tor Arne Taraldsen viser frem en lavvolt lampe med plastikktrekk. Han ser bare fordeler med bruk av lavvolt byggeplassbelysning. Etter planen skal Strømmen skole stå ferdig til skolestart neste år. Til sammen skal nesten 5000 kvadratmeter skal romme 1 til 7 klasse, samt SFO og barnehage. Før den tid skal både høst og vinter passere, med mørke morgener og enda mørkere kvelder. - I forbindelse med avvikling av trafikk og det hele vil vi bidra til at ungenes sikkerhet blir ivaretatt i denne perioden, sier prosjektleder for Skanska, Atle Haugenes. Sammen med kollega Thore-Andre Thorsen, gikk han fra klasserom til klasserom med vester til alle. - Dette synes jeg er et kjempebra tiltak. Det er ganske skummelt å gå i nærheten av en stor byggeplass, og da er det viktig at barna blir sett ordentlig. Jeg regner med at de også blir flinke til å bruke de, sa lærer Ellen Jomaas etter besøket. 6 Skanska har svært gode erfaringer med bruk av 48 Volts byggeplassbelysning. Foruten å senke energikostnadene betraktelig, gir et slikt lysanlegg også positive effekter på flere viktige HMSfelt. UCO har fått veldig gode tilbakemeldinger fra Skanska-prosjekter, der slik byggeplassbelysning har vært i bruk. - Vi har gode erfaringer med bruk av lavvolt byggeplassbelysning. Skanska hadde dette montert blant annet på Nye A-hus, og kunden var strålende fornøyd. Så fornøyd at også andre entreprenører på prosjektet måtte ta dette i bruk. Lavvolt byggeplassbelysning gir en rekke fordeler, sier leder i elektroavdelingen hos UCO, Tor Arne Taraldsen. Lavt energiforbruk I forhold til tradisjonelle rekkelys sparer man cirka 70 % av energiforbruket med lavvolt belysning. Lampene blir levert ferdige med 6 meter ledninger og plugger, som gjør det lett for ikke-elektrikere å montere eller demontere. Lampene kan dekkes til av en enkel plastpose, som beskytter kuppelen mot maling og annet søl. Dermed kan anlegget i større grad også gjenbrukes. Region Oslo er av de som i størst grad har benyttet seg av et slikt lysanlegg på prosjektene. Alf Olav Bjørtuft var prosjektleder på Ahus og han gir lavvoltanlegget gode skussmål. - Det er mange fordeler med dette kontra tradisjonell rekkebelysning. Det koster cirka 2 kroner per dag å leie, så i forhold til rekkebelysning er det noe dyrere. Men, hvis en ser på regnestykket som helhet, så går det omtrent opp i opp. Det bruker mindre strøm, og man slipper for eksempel å skifte knuste eller utbrente pærer, sier Bjørtuft. Og fortsetter: - Vel så viktig som kostnader er sikkerhets- og miljøhensyn. Man leier belysningen istedenfor å eie og kaste. Det er også mulig å sette inn nødlyspærer som lyser i en halvtime ved strømbrudd. Pærene knuses ikke og lavvolt belysning er utstyrt med en dusjhette som beskytter pærene. I tillegg så er det et stort pluss at belysningen er mye mer behagelig. Fordeler med 48 V byggeplassbelysning: 1. Blendingsfri og mer behagelig belysning 2. Reduserer energikostnadene med cirka 70 % V driftsspenning reduserer faren ved berøring 4. Lampene er påmontert 6 m skjøtekabel og kan seriekobles 5. Problemer med overmaling av lamper unngås ved bruk av overtrekkspose. Man sikrer med dette gjenbruk 6. Enkel og fleksibel montering 7. Montering kan utføres av ufaglært personell på byggeplassen V trafo kan programmeres for ønsket belysningstid 9. Kan leveres som nødlys med batteritid på cirka 30 min. Sikrer forsvarlig evakuering ved strømbrudd 10. Når bygget er ferdig kan man returnere alt utstyr som senere kan brukes på nytt til nye prosjekter/kunder Bente Finnesand, lagleder for damefotballen i Mastra IL. Medisinskrin til Mastra IL Skanskafondet har fått flere søknader om støtte til drakter og lignende fra engasjerte Skanska-ansatte fedre og mødre. Disse søknadene har alle sammen falt utenom statuttene for Skanskafondet. Bjarte Finnesand er en av de som søkte om slik støtte. Han fikk som flere andre avslag om full støtte til sin søknad, men han hadde nevnt medisinskrin som en av de tingene han ønsket midler til. Komiteen i Skanskafondet valgte å stille seg positiv til innkjøp av medisinskrin da dette ble vurdert å komme inn under anbefalingen i paragraf 6 om å prioritere støtte til tiltak som fokuserer på sikkerhet. - Jeg er glad for at Skanska bidrar til lokale og frivillige organisasjoner, dette er utrolig viktig for at dette arbeidet skal kunne bestå. Førstehjelpskrin er alltid viktig å ha tilgjengelig, så derfor er dette et flott bidrag fra Skanska. Håper flere andre idrettslag søker om dette, sier Bjarte Finnesand. 7

5 På lag med basen Jørgen Einarsson, Drazen Komarcic og Linda Simonsen har alle bidratt til gode resultater for Skanska Asfalt i år. 8 Skanska Asfalt ser tydelige forbedringer etter å ha adoptert Great Boss konseptet og gjort det om til et eget Great Bas program. Kommunikasjon, involvering og kunnskap om driften har gitt gode resultater. Tekst: Annett Aamodt Foto: Torgeir Haugaard Den som kan påvirke mest - Vi valgte å fokusere på basens rolle, nettopp fordi det er basen som kan påvirke prosjektene mest, sier direktør for Skanska Asfalt, Mats Rønnbo. Et av grepene har vært å adoptere Great Boss konseptet fra Skanska sentralt. Great Boss dreier seg i korte trekk om at ledere skal være lydhøre, gi tilbakemeldinger, fokusere på styrker og være tydelige på forventninger og krav. Med dette i bakhodet har Skanska Asfalt over de to siste årene utviklet og gjennomført en utdannelse for sine baser. Årlig samles basene i om lag en uke, hvor fokus står på basens rolle i selskapet og basen som leder av et team. Basen som leder Basen er ikke bare leder av et produksjonslag og logistikk, men også en nøkkelperson som kan påvirke inntjening og trivsel ute i prosjektene. Jeg har selv jobbet som driftsleder for et asfaltlag, og vet hvor viktig det er å involvere basen i driften, sier Rønnbo. Han mener at man historisk sett ikke har vært flinke nok til å involvere fagarbeiderne i driften. Skal man få folk til å yte, er informasjon om driften veldig viktig, sier Rønnbo. Samling for baser Skanska Asfalt bestemte seg derfor for å samle alle basene hvor informasjon om driften, kommunikasjonsteknikk, gjennomgang av stillingsinstrukser, konflikthåndtering og sågar hverdagsjuss stod på programmet. Jon Roger Eid er en av basene som ble kurset og gjort bevisst på sin egen rolle: - Kommunikasjonsteknikk og forhandlingsteknikk var noe av det viktigste vi lærte, både hvordan vi skal håndtere kunder, men også hvordan jeg som leder skal kommunisere på en ordentlig måte med gutta, sier Eid. Motiverte og effektive Han innrømmer at det noen ganger kan gå en kule varmt, men at kursingen har brakt resultater. - Jeg har nok blitt litt mildere, man trenger jo ikke å hisse seg opp, sier han med et smil. Hans eget lag går bra og han tror at kursingen av basene har påvirket resultatet i positiv retning: - Det meste er blitt hakket bedre, Great Bas opplegget har nok hjulpet på inntjeninga. Vi er mer motiverte og effektive nå enn før. Nå får vi en rapport hver uke som forteller oss om hvordan vi ligger an i arbeidet, og kommunikasjonen mellom driftslederen og lagene er blitt mye bedre, forteller Eid. Han påpeker at det betyr mye å få bedre innsikt og vite gangen i driften. Hva påvirker inntjeningen? De ukentlige tilbakemeldingene som nå skal gis til basene har gitt innsikt i driften, og lagene sitter med mer kunnskap om hva som påvirker økonomien. Tilbakemeldingene fra driftslederne er kjappere og terskelen er mindre for å snakke sammen. I dag sitter jeg med mye mer informasjon om økonomien enn tidligere. Jeg har fått vite om kostnadselementene i driften. I tillegg kommuniserer vi mer og lettere enn før - både med driftslederne og innad i laget, sier Eid. Et forbilde Under Great Bas samlingen gikk man i tillegg gjennom stillingsbeskrivelsene til alle på laget. Dette ble gjort for å bevisstgjøre basene på hva de kan forvente av den enkelte og for at man skal være klar over hvilket ansvar man har. Det koster å bli stående. Når alle vet hva de skal gjøre, hva deres oppgaver er og hva som forventes, går drifta mer effektivt, sier Eid engasjert. Han mener flere i Skanska burde kopiere Great Bas opplegget til Skanska Asfalt. Jeg er sikker på at man tjener på å gi basene mer informasjon og involvere oss mer. Great Bas samlingen fikk meg til å tenke på min rolle. Som bas må jeg lede laget, men jeg må også være et forbilde for de andre. Kan bli bedre Bjørn Omar Fjeld er bas på første året. Han mener at man fortsatt har en vei å gå når det gjelder tilbakemeldinger. Å vite hvordan man ligger an og få tilbakemeldinger er godt for motivasjonen. Her kunne det vært bedre. Vi jobber jo alle for at selskapet skal gå bra. Når folk er motiverte presterer de også bra, sier Fjeld. Som bas er det viktig å gi tydelige beskjeder, i tillegg til å ha forståelse og omtanke for de du jobber sammen med. Folk stiller med forskjellige forutsetninger, derfor er det viktig å se an enkeltmennesket du jobber sammen med, sier Fjeld. Innsyn er avgjørende På Great Bas samlingen ble man enige om at resultat fra hver uke, samt drift og planlegging for kommende uke, skulle kommuniseres mellom bas og driftsleder. Innsyn i virksomheten er avgjørende for en bas som tar sin lederrolle på alvor, sier Mats Rønnbo. Derfor ga man basene resultater fra markedsundersøkelser og tilbakemeldinger fra kunder. De fikk også vite hvordan Skanska Asfalt kalkulerer og fikk råd for hvordan man håndterer konflikter. Spillerom Til syvende og sist må basen få spillerom og få mulighet til å bruke sin kompetanse fullt ut. Det har jeg erfart selv da jeg jobbet som driftsleder. Nå har basene fått et mye bedre innsyn enn tidligere i driften og sitter inne med bedre kunnskap om hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Sånn kan de styre jobben på best mulig måte, og la driftslederen planlegge og tilrettelegge for laget, sier Mats Rønnbo. 9

6 Jussbygget Årets lærling: - På høyde med de beste fagarbeiderne 10 masser til besvær På en tidligere industritomt i Bergen reiser Skanska i disse dager Jussbygget trinn II. Da man tidlig i byggeprosessen kom i kontakt med forurensede masser, ble det øyeblikkelig stans i grunnarbeidene. Etter mange utfordringer med forurensede masser, sitter byggherre Magør Eiendom AS og Skanska igjen med èn god løsning og mange erfaringer. Da grunnarbeidene startet i begynnelsen av februar ble det raskt klart at man ikke redet på jomfruelig grunn. Møte med stadig mer forurensede masser krevde revidering av tiltaksplanen, noe som førte til forsinkelser og skjerpede HMS-tiltak. Jernbinderbas Jim Monsen har vært involvert helt siden starten, og husker godt den stramme lukta fra de forurensede massene. Den intense tjære- og oljelukta gjorde oss svimle og kvalme. Det var rett og slett ubehagelig å oppholde seg i gropa, sier Monsen. Arbeidet ble umiddelbart stoppet. For å dempe avdampingen, ble området med forurenset masse tildekket. Prøveresultater avdekket at den forurensede massen var å betrakte som farlig avfall. Det viste seg å være en utfordring å finne et deponeringssted for slikt avfall i Norge. Av de totalt 550 tonnene med forurenset masse, ble 172 tonn farlig avfall transportert i fat til Danmark. Arbeid med forurensede masser krever gode rutiner. HMS leder ved prosjektet, Jørgen Vestgarden, fremhever viktigheten av god planlegging. I forkant av hver arbeidsoperasjon ble det gjennomført en grundig sikker jobb analyse (SJA). Han understreker videre at føre-var prinsippet har vært styrende for hele prosessen. Prosjektleder Kenneth Arnesen bekrefter at prosjektet har hatt en lang og bratt læringskurve når det gjelder forurenset grunn. En tomt som etter sigende ikke inneholdt forurenset masse, ble forvandlet til et avsperret område med arbeidere oppkledd i vernedrakter og friskluftsmasker. I tett samarbeid med byggherren ble det raskt klart at vi delte oppfatningen av hvordan utfordringene skulle løses, selv om det i ettertid viste seg å innebære en forsinkelse på flere måneder, opplyser Arnesen. Etter at den forurensede massen var fjernet, ble byggegropa dekket med kalk, glassfiberduk, aktivt kull og sand. Dette er et tiltak vi har hatt gode erfaringer med. Som en ekstra sikring, er det også lagt radonduk i gulvet. Løsningen fungerer som en barriere mot avdampning og lukt fra de tilstøtende massene som omgir byggegropa, opplyser Arnesen. Øyvind Skumsnes, prosjektleder hos Magør Eiendom AS, forklarer hvordan de som byggherre forholder seg til problematikken. Vi ønsker grønne bygg, og da tar vi ingen snarveier i forhold til HMS og ytre miljø. Utover den tidkrevende prosessen med å finne godkjent mottak for det farlige avfallet, er vi godt fornøyd med Skanskas innsats, spesielt med tanke på relasjon til naboer og myndigheter. Det å skaffe barnehagen som nærmeste nabo et erstatningslokale i den mest kritiske fasen, er ett av flere gode eksempel, sier Skumsnes. Tekst: Rune Stene Foto: Region Vest Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Årets lærling: En overrasket Muhamed Ogric (i midten) mottok sjekken fra HR-direktør Aina Kendall (til høyre). Muhameds fadder, Vidar Andersen fikk også ros for sin oppfølging av lærlingen. For et lite år siden visste han svært lite om tømrerfaget da han satte seg ned ved skolebenken. Onsdag 8. oktober ble Muhamed Ogric kåret til Årets Lærling i Skanska. - Dette var en kjempeoverraskelse, det kom brått på! Jeg hadde ikke forventet dette i hele tatt. Jeg stusset litt på at fadderen min var her, men jeg skjønte ikke at det var dette som skulle skje, sier den glade prisvinneren. Prisutdelingen foregikk under årets lærlingsamling på Kringler gård i Nannestad. Foran cirka 100 andre lærlinger mottok Ogric prisen på kroner av HR-direktør Aina Kendall. Naturtalent 28-åringen fra Bosnia har bodd i Norge og Kristiansand i knappe tre år. For et år siden gjennomførte han en to-måneders opplæring gjennom Aetat, før han gikk inn som hjelpearbeider i Skanska. 1. januar i år ble han tilbudt lærlingkontrakt. Det var en uerfaren gutt som møtte opp på Skanska prosjektet Hommeren Skole i Kristiansand. Men det han manglet av erfaring tok han igjen på arbeidsvilje og en sjelden innsats. Muhameds fadder, Vidar Andersen, skryter uhemmet av lærlingens ferdigheter. - Muhamed har motivasjon og glød til å bli en flink tømrer. Han har hatt en enorm faglig utvikling som står i stil med iveren hans. Han er et bevis på at man får til det man vil hvis man står på. I tillegg er han utadvendt og svært godt likt, sier Andersen. Begrunnelsen I år var det åtte nominerte til prisen Årets lærling. Juryen var enstemmig i valget av Ogric. Her er et utdrag fra begrunnelsen: Han har stor interesse for faget og har hatt en sterk faglig utvikling siden han startet i lære. Han kommer godt overens med alle sine kollegaer, som gir ham de aller beste tilbakemeldinger. Han tar gjerne på seg krevende oppgaver der han må strekke seg og er ivrig etter å lære nye ting. Han er genuint opptatt av at Skanska skal få mest mulig igjen for den tiden han er på jobb. Det viste seg tidlig at lærlingen ikke var redd for å stå på, den første ut på arbeidsplassen og den siste inn igjen etter jobb, var og er noe som kjennetegner han. Den faglige utviklingen til lærlingen står i stil med iveren hans, fra å være «ryddegutt», til å bli en dyktig lærling, har han kommet så langt at han ligger på høyde med de beste fagarbeiderne. Han er veldig nøyaktig og arbeider i stort tempo. Han ser alltid to skritt foran seg, noe som resulterer i riktige og gjennomtenkte løsninger, og sikrer at HMS kommer i fokus. 11

7 - Betyr alt at jeg Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: NAV kan fortsette i dette yrket Lars Anfinn Paulsen har klatret mange kraner i sin yrkeskarriere. Opp om morgen, ned til lunsj, og opp igjen etter lunsj. Opp og ned. Det har vært en del av Paulsens hverdag i mange år. Det har tært på kroppen. - Jeg kvidde meg til å gå ned for å spise, for jeg visste jeg skulle opp igjen. Jeg hadde smerter hele tiden og det ble bare verre og verre. Når jeg kom hjem var jeg helt ferdig, forteller Paulsen. Heis til topps Han har frem til nylig jobbet som kranfører på Nonneseterkvartalet i Bergen. Skulderplagene førte til at fraværet stadig økte og han måtte vurdere å slutte i jobben han er så glad i. Derfor tok anleggsledelsen tak for å legge bedre til rette for at Paulsen kunne fortsette i yrket. De fikk montert en heis som skulle ta Paulsen til topps i krana. 12 Sikkerhetsuka 2008: sikkerhet - Sammen for Skanska arrangerer hvert år en sikkerhetsuke på alle prosjekt. Sikkerhetsuka 2008 går av stabelen november. Sammen for sikkerhet er årets slagord. Påvirke adferd De siste års sikkerhetsuker har tatt sikte på å øke forståelse og endre adferd. Plakatene Jeg går ikke forbi og Vår sikkerhet mitt ansvar henger fortsatt rundt på prosjekter og i brakker med rette. Sikkerhetsuka og arbeidet som gjøres i forbindelse med den, er ikke ment å vare i kun en uke. Sikkerhet og arbeidet med å skape trygge arbeidsplasser er noe vi aldri kan legge fra oss. Hver og en av oss er nødt til å ta ansvar for vår egen og våre kollegaers sikkerhet. Samtidig må vi som selskap legge til rette for en sikker arbeidsplass. Sikker produksjon forutsetter at samtlige involverer seg - og blir involvert i planlegging og utførelse. Sikker Jobb Ananlyse er et godt virkemiddel for å involvere fagkompetansen, sier Geir M. Aarstad. Forventninger Årets sikkerhetsuke fokuserer på hva selskapet forventer av deg personlig og hva du kan forvente av selskapet, når det gjelder å skape sikre arbeidsplasser. Som ansatt i Skanska skal du bry deg når du ser uønsket adferd eller farlige forhold på ditt prosjekt. Du må ta ansvar for din egen sikkerhet, men også se til at dine kollegaer jobber sikkert. Som selskap er Skanska ansvarlig for å gi deg nødvendig opplæring, utstyr og involvere deg i planlegging, slik at vi får til en sikker og effektiv produksjon. Du må bidra Det er satt som mål at alle prosjekt skal få et besøk av enten sentral ledelse, regionledelse eller dk-ledelse under Sikkerhetsuka Bruk samlingen og besøk til å ta en diskusjon rundt sikkerhetsaspekt ved din arbeidsplass. Pass på at du som ansatt i Skanska deltar aktivt under sikkerhetsuka, uansett hvilken stilling du har. Delta i diskusjoner og benytt sjansen til å dra frem aspekt ved sikkerhet som du synes er viktigst, oppfordrer Geir M. Aarstad. - Anleggslederen ordnet det slik at vi fikk sendt inn en søknad til NAV, som vi fikk positivt svar på. Vi fikk montert en heis på krana, noe som gjorde alt mye lettere for meg. Jeg har ikke hatt en fraværsdag siden heisen kom på plass. Det har betydd alt at jeg kan fortsette i denne jobben, sier en takknemmelig Paulsen. Ros fra bedriftslegen Bedriftslege Ane Lene Reiss applauderer tiltaket som ble gjort på Nonneseterkvartalet i Bergen. - Historien med kranheisen er et glitrende eksempel på at det er mulig å legge til rette en arbeidsplass slik at personer med redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom eller slitasje kan få beholde jobbene sine. I dette tilfellet har man fulgt Arbeidsmiljølovens krav 4-6 Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne til punkt og prikke. Det er blitt en vinn vinn situasjon for alle parter, sier Reiss. Avventende sykemelding Fra 1. september i år ble det innført en ny sykemeldingsblankett, der det gis tydelig signal om at sykemelding kan unngås forutsatt at det er tilrettelegging på arbeidsplassen. En såkalt avventende sykemelding. Hvis legen mener at sykemelding kan unngås ved at arbeidsgiver legger forholdene til rette for pasienten, skal en avventende sykemelding bringes til arbeidsgiver av pasienten. Dette gjelder i arbeidsgiverperioden. - Selv om saken i Bergen er mer komplisert, kan tankegangen i aller høyeste grad benyttes ved mindre skader og plager hvor selv små endringer i arbeidsoppgaver, redusert arbeidstid eller bruk av enkle hjelpemidler kan bety at arbeidstakeren holdes i aktivitet på jobb. All erfaring viser at redusert aktivitet er bedre enn passivitet i de fleste tilfeller. Det er det den nye avventende sykemeldingen legger opp til innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager. I denne perioden er det jo uansett arbeidsgiver som betaler, sier Reiss. Skuldersmerter gjorde at Lars Anfinn Paulsen måtte vurdere å slutte i kranførerjobben han har hatt i nesten 25 år. Det ville ikke anleggsledelsen skulle skje. 13

8 Årets medarbeidere 2008 Ledersamling 2008: Johan Karlström, Göran Persson og Geir M. Aarstad på ledersamlingen i Fredrikstad Konkurransekraft i et tøffere marked 14 Konkurransekraft i et tøffere marked var temaet for årets ledersamling i Fredrikstad. Over 500 ledere fra hele landet var samlet. Nettverksbygging, kunnskapsdeling, fremtiden og veien videre var tema for samlingen. Geir M. Aarstad innledet sin hovedtale med å ta tak i den tøffe markedssituasjonen vi er i. Han la vekt på hvordan Skanska kan møte disse utfordringene. Vi må kunne mer om våre kunder og styrke relasjonene til nåværende og potensielle kunder. Kunnskapsdeling Aarstad poengterte at suksesshistoriene ikke må bli liggende uberørte. Han oppfordret til aktiv kunnskapsdeling, slik at de som ikke leverer gode resultater kan lære av andres suksess. Vi må både dele vår kunnskap og ikke være redd for å stjele ideer fra andre. Skap interne nettverk og ta det beste fra hverandre, oppfordret Aarstad. Lederansvar Aarstad gjorde en tydelig kobling mellom produktivitet og lederskap. I Skanskas lederfilosofi Great Boss er lederens evne til å være tydelig på forventninger og krav sentralt. De lederne som greier dette får også til endring. Aarstad var krystallklar på at sikkerhetsarbeid og lederskap går hånd i hånd. Vi må slå hardt ned på uønsket adferd. I Skanska setter vi sikkerhet foran økonomi og fremdrift. Regionale bidrag Representanter fra de ulike regionene presenterte temaer fra sine årsplaner. Presentasjonene var inndelt i hovedtemaene til strategien Smart 2010: Produktivitet; Vekst og nye forretningsområder og Mennesker. 18 sterke bidrag gjorde at diskusjonene etter hver bolk ble gode og livlige. Bidragene viste foruten beste praksis i Skanska-sammenheng, at selskapet sitter på mange kreative talenter. Veien videre Avslutningsvis var det veien videre og strategien Smart Disse tre områdene ba Aarstad alle deltagere ta med seg tilbake til sine respektive prosjekt: 1) Lederskap Great Boss Hver enkelt må jobbe med sitt eget lederskap. Great Boss indeksen vil måles og selskapet har satt seg som mål å oppnå 10 % forbedring i løpet av ) Prosjektering ferdig før produksjon Prosjekteringen skal før byggestart utføres på et nivå som gir en effektiv planlegging av byggearbeidene. Store prosjekter kan deles i etapper/ byggetrinn. 3) Etablering av kultur for risikohåndtering Etablering av Heat Map ORA på alle prosjekt i henhold til regler Bruk av sjekkliste Identifisering av særlig risiko på alle prosjekt. Plan for ledelsesinspeksjoner, 12 per konserndirektør, 12 per regionssjef og 24 per dk-sjef. Johan Karlström Skanskas nye konsernsjef Johan Karlström ga forsamlingen sitt perspektiv på veien videre for Skanska. Han brukte mye tid på Skanskas Code of Conduct våre etiske retningslinjer og de fem nuller. Göran Persson Tidligere statsminister i Sverige, Göran Persson, fikk æren av å avslutte den tre dager lange samlingen. Temaet var vår tids største spørsmål; miljøutfordringen. Jeg mener at vi har mange utfordringer, men det er ennå ikke for sent å gjøre noe. Vi bor i en god del av verden, men vi må tenke på våre barn og barnebarn. Det er god bondemoral: Du skal levere fra deg gården i bedre stand enn da du overtok den. Det bør også gjelde i klimadebatten, sa Persson. Persson oppfordret Skanska til å ta tak i miljøutfordringen. Miljøspørsmålet er et globalt spørsmål og globale aktører som Skanska bør være med. Byggenæringen er en helt sentral del av løsningen på dette spørsmålet, avsluttet Persson. Jarle Gausen og Jon Johnsen ble kåret til Årets Medarbeidere Jon Johnsen og Jarle Gausen ble begge gledelig overrasket over å bli hedret med prisen Årets medarbeider 2008 under årets ledersamling i Fredrikstad. Rørt og stolt Prisen ble delt ut for femte gang og går til personer som har utmerket seg utover det vanlige i Skanska. I år fant ikke juryen det mulig å skille mellom kandidatene. Dermed ble prosjektleder Jon Johnsen fra DK Østfold/Follo og maskinsjef Jarle Gausen fra region Fjell og Masse tildelt den høythengende prisen. Glade prisvinnere Jarle Gausen er ydmyk og glad over å bli tildelt prisen som årets medarbeider: - Jeg havnet nesten i en slags sjokktilstand da jeg hørte mitt eget navn, det var helt uventet. Dette er en stor ære og jeg er rørt over å bli satt pris på. Ekstra hyggelig var det å dele oppmerksomheten med Jon Johnsen, en kollega jeg kjenner gjennom mange år. Jeg synes han, i likhet med tidligere års prisvinnere, er en verdig prisvinner og god representant for bedriften. Gamle travere vs yngre medarbeidere - Det er flere som kunne fortjent prisen, og jeg tenker ikke bare på andre gamle travere som meg. Flere yngre medarbeidere fremstår som gode representanter for Skanska og kunne vært kandidater til denne utmerkelsen, sier en glad og ydmyk Gausen. Mannen har 38 år bak seg i selskapet, blir beskrevet som en faglig kapasitet og en person med meget høy etisk standard. Han fungerer som mentor for yngre medarbeidere, og blir berømmet for å være særlig opptatt av sikkerhet og miljø, sist med innføringen av Green Car policy. Gausen er kjent for godt lederskap og gode resultat. Han evner å skape tillit både i interne og eksterne relasjoner. Allsidig og faglig sterk Mindre overrasket var heller ikke Johnsen. - Jeg var definitivt ikke forberedt på dette, sa Johnsen i etterkant av utdelingen. Han har om lag 25 år bak seg i selskapet og er kjent for å være en allsidig og faglig sterk leder. Johnsen er lojal mot strategier og føringer, og har skapt gode resultater. Akkurat som Gausen er han opptatt av mennesker og har klart å skape unik tillit hos Skanskas kunder. Gode prinsipper - Jeg vil fremheve alle de gode prosjektteamene jeg har vært en del av gjennom årenes løp, sier Johnsen. Mine prinsipper for hvordan jeg er og hvordan jeg arbeider er ganske enkel: jeg prøver å være meg selv. Jeg prøver å lytte etter hva andre har å si og vet at det finnes flere veier mot mål og at flere tenker bedre enn en. Godt råd til unge - Et godt råd til unge ansatte er å være deg selv. Du må være ærlig og oppriktig. Lytt til hva andre har å si, vær inkluderende og få med alle på laget, oppfordrer Johnsen. Jarle Gausen følger opp: - Skulle jeg avslutningsvis gi noen råd til de yngre i Skanska må det bli å være aktiv, oppsøke utfordringer og ta ansvar. Samtidig er det viktig å være tålmodig og tenke langsiktig. Dere er nemlig Skanskas framtid. 15

9 Effektivt og sikkert med ryddige prosjekt Bas Kent Håkon Olsen med prosjektleder Alv Selvik og regiondirektør Rune Hognestad på Smedvig kvartalet. 16 Gutta er enige om at ryddighet skaper både effektivitet og trivsel. Fra venstre: Rune Helle, Henrik Bjerg, Kent Håkon Olsen, Nils Christian Bruland og Inge Hølland - Jeg ser kroner i å ha det ryddig, for produksjonen blir mer effektiv, sier Alv Selvik. Prosjektlederen på Smedvig kvartalet i Stavanger får jevnlige ledelsesinspeksjoner, hvor ryddighet er et av målekriteriene. Ryddighet er nemlig forankret i region Rogalands strategi. Trang byggeplass På Smedvig kvartalet har man til tider strevd med å holde prosjektet ryddig. Prosjektet har fokus på ryddighet, men det er ennå et stykke igjen før hele prosjektet oppnår varig tilfredsstillende standard. Byggeplassen er trang, det er mange fronter, mye utstyr og samtidig har prosjektet store logistikkoperasjoner. Ikke rart at ryddighet kan være en utfordring, men samtidig er det på trange byggeplasser at ryddighet er ekstra viktig. Ryddighet i strategien Regiondirektør Rune Hognestad var så overbevist om at ryddige arbeidsplasser var veien å gå, at han valgte å sette ryddighet som ett av tre fokusområder i region Rogalands strategi. Ryddighetsindeksen kom på plass etter at vi gjorde denne prioriteringen. Her spiller blant annet riggplanen en stor rolle. Har man en godt oppdatert riggplan å følge, er det også lettere å holde orden på prosjektet, sier Hognestad. Ledelsesinspeksjoner Regionen har tatt ledelsesinspeksjoner i bruk som et verktøy i sikkerhetsarbeidet og på ryddighet. Alle prosjekter har ledelsesinspeksjoner hver annen måned. Det var gjennom ledelsesinspeksjonene at ryddighetsindeksen ble innført i praksis. - Jeg ser positivt på ledelsesinspeksjoner, det viser engasjement og viser en synlig ledelse. Dessuten er det nyttig å få en tilbakemelding fra et par friske øyne, sier Selvik. Han forteller ærlig at det ikke er alltid man er 100 prosent enig i enkelte tilbakemeldinger, men at ledelsesinspeksjonene uansett er nyttige. Effektiv produksjon Hvorfor er så ryddighet så viktig på et prosjekt? Ryddighet på prosjektet gjør produksjonen mer effektiv, derfor ser Alv Selvik penger i ryddighetsprosjektet. Ryddighet ble satt på agendaen fordi vi så at det er viktig i forhold til HMS og logistikk, noe som igjen fører til at arbeidet på prosjekt går fortere unna, forteller Rune Hognestad. En effektiv produksjon er lettere å få til dersom orden hersker, alt ligger på plass og man ikke trenger å bruke tid på å lete. En triveligere arbeidsplass Ryddighet går som mye annet på holdninger, og bas Kent Håkon Olsen prøver å innprente gode holdninger hos sine arbeidskollegaer. Han ønsker ikke å bruke tid på å løpe rundt å passe på at folk rydder opp etter seg, men ser klart fordelene ved å ha det ryddig: - Ryddighet øker trivselen, det forbedrer effektiviteten og det er klart positivt i forhold til HMS arbeidet på prosjektet, sier han. - De aller fleste av oss trives bedre når det ser ordentlig og ryddig ut rundt oss, men dette går på holdninger. Du kan begynne med å se på hvordan det ser ut etter at folk har spist på brakka, der er det også store forskjeller fra person til person. Tilrettelegge rydding For å få opp bevisstheten rundt ryddighet har temaet blitt et fast punkt i gjengsamtalene til formennene. Likevel er det personavhengig om folk forstår at ryddighet er viktig med tanke på HMS og effektiv produksjon, forteller Olsen. Han mener det hjelper å delegere ansvaret for rydding til bestemte personer, ellers blir ikke jobben gjort. Uansett er man nødt til å tilrettelegge for rydding. Riggplanen må brukes aktivt som et verktøy, og det må planlegges hvor søppelet skal ut og materialene inn, skyter Hognestad inn. Konsekvent ledelse har han måttet bruke i forhold til dette med ryddighet. - På et prosjekt hvor det var ille, stoppet man produksjonen nettopp på grunn av dårlig orden og ryddighet, sier han. Intern kampanje For å gjøre alle på prosjektet bevisste på ryddighet, bestemte Alv Selvik å kjøre en liten intern kampanje for saken. Vi har av og til såkalte ryddedager på prosjektet, men vi valgte også å kjøre en intern bildekampanje av hvordan noen hadde det på jobb og hvordan noen etterlot seg arbeidsplassen, forteller han. Selv om prosjektet gjorde det mest som en liten gimmick, fikk det noen til å sperre øynene opp. Alle må bidra til at det skal være trivelig på prosjektet, men vi ønsker å få en dedikert person til i alle fall å få bort avfall, sier Selvik. Mange aktører Når et prosjekt har mange aktører innom i løpet av en dag, er det ikke like lett å holde orden. Det er ikke alltid like lett å holde det ryddig når flere underentreprenører er innom en leilighet i løpet av en dag. Dersom vi kommer inn i en leilighet hvor vi er nødt til å rydde for å kunne få gjort jobben vår, prøver vi først å finne underentreprenøren sånn at de kan rydde etter seg. Hvis vi ikke får tak i dem, skriver vi timer til bedriften de jobber for, sier Olsen. Gode råd til rotekopper - Ryddighet er en viktig grunntanke for både sikkerhet, logistikk og trivsel. Involver alle på prosjektet i ryddighetsarbeidet, spesielt basleddet er viktig å få med seg. Ta med ryddighet i planleggingsarbeidet, i byggemøter, basmøter og gjengsamtaler. Det er viktig å holde fokuset oppe, oppfordrer Rune Hognestad. Tenk på fordelene ved sikkerhet og effektivitet, men tenk også på ryddighet som et ledd i forholdet til omgivelsene rundt prosjektet, rådgir Alv Selvik. Signaliser at rot ikke er akseptert. Jobb med holdninger, så får man forhåpentligvis en varig ryddig arbeidsplass, avslutter bas Kent Håkon Olsen med et smil. Tekst og foto: Annett Aamodt 17

10 18 Norge rundt med akkord Forutsetninger for Teskt og foto: Arnt Olav Hønsvik Skanska skal øke produktiviteten byggeplassen blant slik at at fokuset framdriften i forbindelse blir med rasjonell. opprettelse av annet gjennom å revitalisere bruken av akkord. Selskapet har satt et ambisiøst mål rettes mot tilrettelegging og oppfølging. akkord-sedler samt gjennomføring av arbeidene Dette gjøres i samråd med akkordlaget. om at minimum 80 prosent av Dette alle arbeider innebærer: - God, men aldri god nok innen bygg skal gjennomføres i akkord. Røttereng og opplæringsansvarlig for fag-arbeidere i Skanska, Morten Sagvolden, organiserer Skanskatariffen skal bidra til dette. Men det hjelper lite med gode akkordsystemer kampanjen. Sammen med eksterne forelesere hvis de som skal bruke dem ikke på kan rett kjørereglene. Derfor gjennomføres det nå et landet. Deriblant i Bodø. DK Bodø har lenge hatt sted reiser de i en ettårs periode rundt til 12 steder i omfattende opplæringsprogram i akkordsystemet over hele landet. i størst grad har benyttet seg av dette i Skanska. en god kultur for akkordarbeid, og er av de som Likevel settes det stor pris på at det gjennomføres kompetanseheving på dette feltet. Arbeidet skal være - Vi har godt gode erfaringer planlagt med - sammen akkord. Jeg har med tro laget. Dette innebærer: på at lønnssystemet er produksjonsfremmende og at det genererer kreativitet, samtidig som at det er disiplinerende. Man går ikke før man skal hvis man jobber i akkord. Men det avhenger av Undersøkelser som er gjort viser at bruken av akkord i selskapet er svært variabel. Betongtariffen brukes i stor grad, men det samme kan ikke sies om tømrertariffen. Den viktigste grunnen er at den bestående tømrertariffen ikke er tilpasset de typer bygg Skanska fører opp. Derfor vil selskapet heller bruke Skanskatariffen, som er bedre tilpasset selskapets måte å bygge på. Skanskatariffen Skanska har satt seg i førersetet for å utvikle en landsomfattende tømrertariff tilpasset entreprenørenes virksomhet. Tidligere forsøk på å komme frem til en landsdekkende tømrertariff for entreprenørene har ikke lykkes. En ny Entreprenørtariff for tømrerfaget ble klar til utprøving høsten 2005, men dette arbeidet kollapset på grunn av uenighet mellom tariffpartene. Skanska hadde en sentral rolle i utformingen av denne. Skanskatariffen er ganske enkelt det samme som Entreprenørtariffen, bare med nytt navn. Denne har vært brukt i Bodø, Oslo og Troms og den er prøvd blant annet i Trondheim og Hedmark. Grunnen til at det er få som har tatt denne i bruk er ikke at den ikke fungerer, men mangel på kunnskap, mener rådgiver Kjell Røttereng som leder akkordprosjektet i Skanska. - Betongtariffen som vi har i dag fungerer godt. Det vil vi også få til med den nye tømrertariffen som vi har døpt Skanskatariffen. I nedgangstider er det enda viktigere å ha et godt apparat og gode produksjonsenheter. Både fagarbeidere og bedriftsapparat må ha et felles mål. Å tenke produktivitet. Det vil gi bedre lønn til den enkelte og større inntjening for selskapet. Ikke minst er dette viktig nå i et fallende marked og kundene etterspør rimligere produkter fra bransjen. For å få til dette er det viktig at man har kunnskap om akkordsystemet i alle ledd. Det er derfor vi gjennomfører denne opplæringen, sier Røttereng. Og legger til: - Vi har et todelt mål med dette; å motivere hele verdiskapingskjeden til å bruke akkord og å heve kompetansen om akkord og regelverket rundt dette. Slik kan man fokusere på produktivitet i stedet for å bruke krefter på diskusjoner som bunner i for lite kjennskap til systemene. Vi ønsker at begge parter behersker dette like godt, akkordarbeid Skanska ansvar Byggeplassledelsens forpliktelse er å organisere god planlegging hele veien. Manglende planlegging er fordyrende og blir veldig fort avslørt i akkordarbeid. Her har vi flinke og rutinerte Akkordlagets ansvar baser som kjenner systemet. Men vi kan aldri bli gode nok, sier fagansvarlig egenproduksjon i DK Bodø, Tor Bjørkås. - Bra for deg - bra for oss Akkord er byggebransjens lønnssystem. Bruken av dette systemet vil tjene både den enkelte og Skanska som selskap. Kunnskap, planlegging og tilrettelegging er forutsetninger for effektiv bruk av akkordsystemet. Det vet Edgar Larsen som jobber som tømrer i Bodø. Han setter pris på Produksjonslinjer opplæringen. - en nøkkel til suksess? - En får innblikk i hva akkordarbeid går ut på. Akkord vil fungere hvis vi har gode prosjekter og god planlegging. Vi har blant annet mindre møter etter bas møtene der vi diskuterer fremdrift, hva som skal gjøres og hvilket utstyr som trengs noen dager frem i tid. I tillegg har vi oppstartsmøte med kun de som er involvert i prosjektet til stede. Da slipper vi forstyrrelser og vi kan planlegge i fred. Det har vært veldig nyttig, sier Larsen. prosjektet. Byggeplassledelsen i samråd med bas I tømrerarbeider Andre entreprenører på gjerdet Et velfungerende akkordsystem har vært etterlyst i lang tid. Skanska har hele veien vært i forkant av resten av bransjen når det gjelder å påpeke behovet for en velfungerende kledning - osv. tømrertariff tilpasset entreprenørbransjens behov. Vi vet at flere andre entreprenører følger I betongarbeider utviklingen av Skanskatariffen tett. Skanska vil utprøve denne og foreta nødvendige justeringer slik at den blir et godt og funksjonelt lønnssystem for bedriften og fagarbeiderne, samt et godt redskap for kalkulasjon. Prosjektet er ment å vare til mai Vårt lønnssystem Akkordtariffene er et rettferdig system. Det bygger på våre organiserte arbeidstakere opprettet måle-kon- - Edgar Larsen (i midten) og hans kollegaer setter pris på en god innføring i akkordsystemet. Det kan både de og selskapet tjene på. Akkord landet rundt: Kjell Røttereng er av de som kjenner akkordsystemet best i landet. Nå reiser han rundt for å dele kunnskapen med andre i Skanska. Smart 2010 Egenproduksjon Mål: Skanska Norge skal apparat med dyktige faglig ledelse. Akkordarbeid går foran Den ferske akkordbrosjyren gir en god innføring i hvordan lønnssystemet fungerer. Den inneholder blant annet gode eksempler på akkordarbeid og forutsetningene som må ligge i grunn. Den distribueres på opplæringssamlingene. 19

11 Skanska Bolig Gode arkitektforslag til Tiedemannsbyen på Ensjø Tekst: Meylin S. Loo - Til tross for de strenge rammene for utforming, er det stor variasjon i forslagenes form og karaktér, opplyser prosjektsjef i Skanska Bolig, Oddvar Svartdal. I disse dager avgjøres hvilket av tre arkitektforslag som skal bidra med å transformere Ensjø fra bilby til boligby. Stedet som har vært kjent for sine mange bilforretninger skal i løpet av de neste årene transformeres til et helt nytt boligområde. 20 Tekst: Meylin S. Loo I disse dager lanserer Skanska RDN sin aller første reklamefilm, som har fått arbeidstittelen The Parade. Navnet kan sies å være vel beskrivende for handlingen i filmen; en rekke leketøy og barnesaker marsjerer samlet langs Prahas trange gater, invaderer en meget ryddig stue og etterlater et heller kaotisk værelse. Fakta om kampanjen 10. oktober går RDN sin reklamekampanje på lufta i form av tvreklame, printannonse og webbannere. Kampanjen er den største satsingen selskapet har gjort på merkevarebygging den skal bidra til å øke kjennskapen til Skanska som tilbyder av nye hjem. Reklame-filmen The Parade skal vises på TV2, TVN og TV3 i oktober og november. Bak kulissene The Parade Fire hele dager med hard jobbing i Praha mann bak kulissene/på settet. Resultatet: En 45 sekunder lang toppkvalitet reklamefilm. Leketøy vekkes til live Når alt fra lekebiler og dukker til trampoliner og badedelfiner skal vekkes til live er det mange timers manuelt arbeid som ligger bak. Ikke færre enn statister måtte til enhver tid bidra bak kulissene kun for å dra i trådene for å få leketøyene og barnesakene til å bevege seg. I tillegg er alle scener og kulisser nøye planlagt ned til hver minste detalj. - Det er virkelig fascinerende å oppleve hvordan dette blir gjort i virkeligheten. Vi var på settet fra til nesten hver dag. Man får virkelig respekt for arbeidet og planleggingen bak, sier markedssjef i Norge, Tove Lutdal. 50 mann bak kulissene I tillegg til Skanska-teamet, reklamebyrået, skuespillerne, alle statistene, regissøren og produksjonsselskapet krevdes en full stab av produksjonsfolk under opptakene. De forberedende arbeidene er omfattende og involverer ulike spesialiserte kompetanser dette for at kulisser, tekniske forberedelser, lyd, lys, kamera, komposisjoner og spesial-effekter skal stemme. Samtidig som statister drar i tråder gatelangs i Praha. Innspillingen av filmen ble gjennomført av svenske Camp David, med Sebastian Reed som regissør. En historie skapes Sammen med det anerkjente svenske reklamebyrået LOWE Brindfors utformet Skanska idéen og konseptet til reklamefilmen. Historien skal gjenspeile Skanskas kjerneverdier Knowledge og Big Heart kombinert med RDN sin merkevarestrategi Easy Living. Basert på kunnskapen om målgruppenes livsstil samt boligutvikling tilbyr Skanska hjem som er tilrettelagt familier i vekst. Lund & Slaatto Moe & Løvseth HRTB Totalt planlegges 6000 nye boliger på Ensjø, hvorav Skanska Bolig er involvert i to områder; Tiedemannsbyen og Ensjø Torg. Bare på Tiedemannsbyen skal det bygges boliger, i tillegg til barnehage. De tre konkurrerende arkitektbyråene, HRTB, Lund & Slaatto og Moe & Løvseth, har nå presentert sine forslag. Innen utgangen av måneden skal prosjektgruppen ha tatt en avgjørelse på hvilket forslag de mener passer best til den kommende boligutviklingen i den nye bydelen. En utfordrende oppgave Forslagene vil bli vurdert ut fra en rekke kriterier som ytre miljø, leilighetstyper, effektiv arealutnyttelse, og samsvar med byggtekniske forutsetninger. Kvartalsbebyggelsen skal kombinere urbane muligheter med skjermede grøntarealer tilpasset de som ønsker et rolig og moderne bomiljø uten helt å gi slipp på tilgangen til bylivets mange tilbud. Oppgaven har dermed vært å skape et attraktivt bomiljø innenfor reguleringsplanens rammer. - Utfordringen for arkitektkontorene har vært å finne gode løsninger som gir boligene gode og salgbare kvaliteter innenfor den leilighetssammensetningen vi har definert på forhånd. Vi skal også forholde oss til løsninger Skanska Xchange har utarbeidet og håper å dra nytte av det i et marked som krever både kvalitet og konkurransedyktig pris, sier prosjektsjef Oddvar Svartdal. Utbyggingen er et samarbeidsprosjekt mellom Skanska Bolig og Ferd Eiendom, og omfatter deler av området til den nedlagte Tiedemanns Tobakksfabrikk. 21

12 Grønne kunder? Skanska har satt av store ressurser på miljøsatsingen. 100 mill. svenske kroner øremerkes hvert år til dette formålet. Det er blant annet dannet et team som skal jobbe med å samle all kompetansen som finnes i selskapet på miljø. - Vi har en enorm mengde kompetanse blant våre ansatte, men den er spredt rundt i selskapet. Norge er flink på blant annet resirkulering av materialer fra byggeprosjekter, mens de i Finland er gode på resirkulert asfalt. Samler vi all denne kunnskapen får vi en enorm bank med miljøkunnskap, sier konserndirektør i Skanska AB, Petter Eiken. Flere og flere Skanska-kunder etterspør grønne produkter. En av dem, Sektor Eiendomsutvikling AS, har miljø høyt oppe på dagsorden. Selskapet er en av Norges ledende aktører innen utvikling av kjøpesenter, og de støtter Eikens påstand om at kompetanse på miljø vil telle positivt i en konkurransesituasjon. - Vi er som andre i eiendomsbransjen opptatt av å utvikle, eie og drifte miljøriktige bygg. Vi vet at Skanska har miljø høyt oppe på agendaen, og har i det siste vært i dialog med selskapet om utviklingen av fremtidens miljøkjøpesenter. Dialogen går blant annet på tekniske løsninger, byggeteknikk, materialvalg og bruk av andre energikilder. Målet er det første virkelig miljøvennlige kjøpesenter, sier adm. direktør i Sektor Eiendomsutvikling AS, Eirik Thrygg. - Jeg kan ikke love at Skanska får prosjekter uten konkurranse i fremtiden, men det er klart at de som tenker miljøvennlig og som har vilje og evne til dette vil ha et fortrinn når vi skal velge entreprenør, sier Thrygg. Kontraktsverdi: 680 millioner kroner Kontraktsperiode: Januar 07 juli 09 8 km motorvei 3 store kryss, 12 langsgående bruer, 3 overgangsbruer, en dobbel fjelltunnel og en dobbel miljøtunnel. 160 personer tilknyttet prosjektet på det meste. Forsering gir samfunnsgevinst I sommer kunne forbipasserende på E18 kjøre forbi et imponerende skue: hele maskinparken til prosjektet stod «linet» opp. Spektakulær reise fra Fredrikstad til Tjuvholmen Prosjektsjef Bjørn Kielland Tjuvholmen- prosjektet har av mange vært fulgt med stor interesse. Dette toppet seg da elementene ble fraktet sjøveien fra Fredrikstad til Tjuvholmen. Det er ikke hver dag en ser enorme parkeringshus komme sigende innover fjorden. 22 Det var et spektakulært syn når elementene på 85 x 39 og 155 x 24 meter ble trukket ut av dokka og navigert ned gjennom Vesterelven i Fredrikstad og til Tjuvholmen i Oslo. Til sammenligning er Oslo Plaza 117 meter høyt. I tillegg til at elementene vil fungere som undersjøiske parkerings-hus på pæler så vil de også utgjøre m2 tomt med beste beliggenhet i Oslo. Et slikt prosjekt har aldri tidligere vært gjennomført i Norge. Totalt i prosjektet er det brukt omkring m3 med betong og tonn med armering. Sluttresultatet er kvadrat-meter parkeringshus. Dette tilsvarer 3, 7 fotballbaner i areal. Det vil bli plass til 600 biler i parkeringshuset. Det første elementet ble slept 22. september mens det andre ble fraktet 28. september. Det gjenstår ett element som også skal produseres i dokka i Fredrikstad. Avtalt ferdigstillelse av prosjektet er slutten av Mellom Langåker og Bommestad bygger Skanska 8 km ny firefelts motorvei. Etter planen skulle den nye strekningen stå klar i slutten av august Men etter at prosjektsjef Bjørn Kielland tok initiativ overfor Statens vegvesen om en forsering av utbyggingen, vil den nye veien stå klar før fellesferien Samfunnsgevinst - Vi som jobber på prosjektet så hvor mye trafikk som gikk langs den gamle vegen, spesielt i fellesferien. Vi vet også at strekningen er meget ulykkesutsatt. Det er over kjøretøy som passerer anlegget hver dag i feriemånedene, forteller Bjørn Kielland. Prosjektet hadde en god fremdrift og vi så vi hadde en mulighet til å forsere utbyggingen. Det var derfor naturlig for oss å tilby Statens vegvesen en tidligere åpning. Samfunnet har tross alt en betydelig gevinst av en tidligere åpning - i størrelsesorden ca. 25 millioner kroner. Fylkesordfører i Vestfold, Per-Eivind Johansen, er svært glad over initiativet til Skanska. Han mener at en tidligere åpning betyr mye for veisikkerheten. Det betyr at de som bor langs E18 slipper belastningen en sommer til. Rent statistisk unngår vi flere ulykker. I tillegg slipper forhåpentligvis bilistene å sitte i kø og irritere seg over en vei som er altfor dårlig for dagens trafikk, uttaler Johansen. Samfunnsansvar Dette initiativet som ble tatt på prosjektet Bommestad Langåker er et godt eksempel på utøvelse av Skanskas samfunnsansvar i praksis, forteller adm. direktør Geir M. Aarstad. - Når vi hadde muligheten til å forsere utbyggingen og slik bidra til å få åpnet veien tidligere, er det vårt ansvar å ta initiativ til en mer samfunnsøkonomisk løsning, avslutter Aarstad. Det ble ganske mye medieomtale rundt denne saken i løpet av sommeren Skanska ble av enkelte medier fremstilt som grådige som ønsket en bonus for å forsere utbyggingen. Fakta er at Skanska tok initiativ til en løsning og ga Statens vegvesen et økonomisk tilbud som var betydelig lavere enn det vi kontraktsmessig hadde rett på. Etter forhandlinger mellom Skanska og Statens vegvesen endte summen for en tidligere åpning på 8,9 millioner kroner. 8,9 millioner kroner er et regnestykke av hva Statens vegvesen tjener på en tidligere åpning og hvilke utgifter Skanska får ved åpne veien tidligere. Tekst: Geir Linge 23

13 24 Oppgradering av kraftverk en markedsmulighet Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Prosjektleder Anders Geirsta mener markedet for oppgradering av kraftverk vil øke i årene som kommer. På 60 og 70 tallet ble det bygd en lang rekke kraftverk rundt om i landet. Mange av disse har sett sine beste dager og trenger en oppgradering. Det gir Skanska nye markedsmuligheter. Et eksempel finner vi ved Kongsvinger Kraftverk, der Skanska er i sving med å rehabilitere det gamle anlegget i tillegg til å bygge ny kraftstasjon. Vi bidrar til ren fornybar energi, sier prosjektsjef Anders Geirsta i Skanska. Strøm til eneboliger Elvekraftverket på Kongsvinger ble satt i drift i Den gangen var det F. Selmer som stod for utbyggingen. Allerede da ble det forberedt utvidelse av anlegget. Kraftverket består av en rørturbin som i dag produserer 130 GVH per år. Jobben Skanska gjør, er å rehabilitere det gamle anlegget og bygge et nytt kraftverk i tilknytning til det eksisterende. Totalt vil det nye anlegget Kongsvinger Kraftverk Rehabilitering av eksisterende elvekraftverk og bygging av ett nytt. Byggeperiode: August juni 2011 Kontraktsum: 123 mill Prosjektleder: Anders Geirsta produsere 200 GVH per år, noe som er en økning på 70 %. - Når begge er i drift vil anlegget produsere nok strøm til eneboliger. Utvidelsen utgjør en C02 reduksjon på tonn per år. Det blir ren energisparing i og med at vi øker utnyttelsesgraden. Inngrepet i naturen er allerede gjort, så rehabilitering gjør minimale inngrep i naturen. Det gir ren fornybar energi, flere arbeidsplasser, økte skatteinntekter, økt strømtilgang og det reduserer bruk av andre energikilder, sier en fornøyd Geirsta. Dykking og sprenging Skanskas kontrakt med Eidsiva Energi innbefatter bygging av ny kraftstasjon, etablere fangdam nedstrøms, lense byggegrop, skyte vekk 8000 kubikk fjell, og noe wiresaging, pigging og sprenging. - Skanska har vært med på kraftverkutbygging lenge, og har god kompetanse på dette. Vi har fortsatt folk i selskapet som var med på utbyggingen i 75. Vi er bevisste på å involvere fagarbeiderne i planleggingen, siden mye av kunnskapen og kompetansen ligger hos dem. Dette er en jobb som innebærer bidrag fra alle anleggsområdene, fra dykkere, fjelluttak, wiresaging og komplisert sprenging og betongjobb, sier Geirsta. Store muligheter Regiondirektør i Fjell og masse, Lars Olav Solbakken ser mulighetene som ligger i de aldrende kraftanleggene. Siden 2000 har Skanska utelukkende gjennomført utvidelse og fornying av eksisterende kraftverk. - De gamle anleggene og maskinene begynner å bli utslitt. Her er det markedsmuligheter. Det kommer også en del mindre kraftverk, som gir mindre effekt, men som er blitt lønnsomme på grunn av stigende strømpriser. De kan også utnytte mindre vassfall. Det er et godt marked for dette fremover, mener Solbakken. AKAN kontakter i hver region Fakta: AKAN Skanska ble en AKAN bedrift i februar AKAN er Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, og er et samarbeid mellom LO og NHO. Kompetansesenterets ansatte gir råd, veiledning og opplæring i hvordan norske virksomheter kan arbeide med problemstillinger som dreier seg om arbeidsrelatert rusmiddelbruk og pengespill. Alle Skanskas regioner har nå egne AKAN kontakter, som ansatte med rusproblemer kan henvende seg til. Alle ansatte må vite om tilbudet, og at det er trygt å ta kontakt med sine problemer, sier spesialrådgiver i AKAN kompetansesenter, Hans Ole Berg. Skanskas AKAN kontakter fra alle regionene var 4. september samlet til grunnkurs i arbeid med rusmiddelbruk på arbeidsstedet. Formålet med kurset var å gi AKAN kontaktene mer kjøtt på beina i forhold til Skanskas rusmiddelpolitikk, og gi dem en innføring i hvordan de kan håndtere situasjoner hvor det er mistanke om rusmiddelmisbruk blant ansatte. - Vi legger vekt på forbyggingsperspektivet samt å kontrollere og regulere rusmiddelbruk. Lederne må huske at de har ansvar for rusmiddelpolitikken i selskapet, sier Berg som oppfordrer selskapet til edruelighet i forhold til selskapsfester. Advarer mot firmafyll Han ser ingen problemer med at kolleger samles og har det hyggelig, men advarer mot ubegrenset tilgang på alkohol på tilstelninger i selskapets regi. Folk drikker ikke på jobb men med jobb. De drikker mer enn vanlig på selskapsfester, og det er ingen forskjell på jenter og gutter. Vi må være bevisste på at dette kan skape et visst press, og kan bidra til usunne rusvaner. Det blir også vanskelig i forhold til de som har et rusproblem i utgangspunktet, mener Berg. Og fortsetter: - Det er et tøft arbeidsliv, og folk vil skjule problemene sine. Det er nok folk som antagelig drikker for mye, og kunne tenke seg et råd. Skanskas AKAN kontakter er taushetsbelagte og skal være tilgjengelige for de som trenger råd om eget eller andres rusmiddelproblem. Sammen med Bedriftshelsetjenesten er AKAN kontaktene ansvarlige for planlegging, koordinering, oppfølging og evaluering av individuelle AKAN opplegg i nært samarbeid med nærmeste leder/ personalansvarlig. Tekst: Arnt Olav Hønsvik Skanska Employee Ownership Program Aksjespareprogram for Skanska-ansatte I november får igjen alle ansatte i Skanska mulighet til å bli medeiere i eget selskap gjennom aksjeprogrammet SEOP. Det finnes fortsatt ingen bedre eiere av Skanska enn våre egne ansatte, mener Geir M. Aarstad. I fjor tegnet om lag hver fjerde ansatte seg inn i programmet SEOP (Skanska Employee Ownership Programme). Lars K. Torp, leder av Skanskas aksjekontor, gir gjerne noen generelle råd for de som vurderer å gå inn i aksjeprogrammet fra nyåret. - Dagens marked gir muligheter, men kan også være risikabelt. Skal du spare i aksjer er det viktig at du er klar over dette. Vi har den siste tiden sett at børskursene har rast og at flere selskaper har problemer. Oppsiden er at det nå er billig å kjøpe aksjer. Velger du å gjøre dette skal du ha en lang tidshorisont på investeringen din. Du må være beredt på at du kan tape penger, og at det er mer risikabelt å spare i aksjer enn å ha pengene i banken. Likevel viser det seg over tid at aksjeinvesteringer gir bedre avkastning enn hvis du har hatt pengene dine i banken, forteller Torp. Skanska-aksjen har som alle andre aksjer falt og ligger 1. okober med en kurs på SEK 78,-. De to siste månedene har kursen ligget mellom 86,- og 77,- kr. Inngangskursen for de som startet programmet i februar/mars var på SEK 112,-. Påmeldingsskjema og en liten informasjonsbrosjyre vil bli sendt alle ansatte i begynnelsen av november. Nyansatte vil få tilsendt fullt prospekt. Innleveringsfristen for påmelding til aksjeprogrammet vil være 19.november. De som allerede er med i aksjeprogrammet har muligheten til å øke eller redusere investeringsprosenten sin i januar. En egen e-post eller et brev om dette, vil bli sendt de som allerede er med i programmet. 25

14 Fokus på mennesker Til topps med Skanska Tekst og foto: Guttorm Ræder Teamleder Slik gjør vi det Bjørg Synnøve Nesgård (48) er ansatt som teamleder for Slik Gjør Vi Det. Bjørg vil ha ansvaret for å videreutvikle og vedlikeholde Slik Gjør Vi Det og DM. Hun er utdannet offentlig godkjent bioingeniør og sivilingeniør innenfor VAR-teknikk. De siste 12 årene har hun arbeidet i Det Norske Veritas AS, som konsulent innenfor miljørådgivning og som revisjonsleder innenfor ISO 9001, ISO og OHSAS Hvorfor valgte du Skanska? I sin stilling som revisjonsleder i DNV fikk Bjørg et ganske bra innblikk i et tverrsnitt av bedrifter i Norge, deriblant Skanska. Når hun etter hvert så seg om etter nye utfordringer var det egentlig ikke noe annet alternativ enn den øverste på ønskelisten, det måtte bli Skanska. Ved revisjoner i Skanska fikk Bjørg inntrykk av en god og positiv atmosfære hvor medarbeidere behandlet hverandre med respekt. For meg var det viktig at ledelsen har satt mangfold høyt oppe på agendaen og har som mål at Skanska skal ligge i forkant også på dette området. Det var også avgjørende at lederne under gjennomgang av revisjoner, stilte seg positive til utfordringer for å gjøre Skanska enda bedre, forteller Bjørg. Direktør Teknikk Trond Pettersen Valeur (45), er ny direktør for servicefunksjonen Teknikk. Trond har vært ansatt i Skanska siden 1985 og kommer fra stillingen som prosjektsjef i Region Fjell og Masse, hvor han har ledet Skanska Survey. Enheten Survey vil nå bli organisatorisk flyttet til servicefunksjonen samtidig som det tette og utviklende samarbeidet med anleggs-regionene skal fortsette som før. - Survey vil fortsette å rekruttere, utvikle og faglig følge opp alle stikningsingeniørene i Skanska samtidig som de skal utvikle nye teknikker som kan støtte opp mot produksjonen, sier Valeur, som fortsatt vil ha arbeidssted både i Bergen og Oslo. Også enhetene Byggeteknikk, Skanska Product Design, BIM, IKT og PU-miljø vil, som tidligere, være del av servicefunksjonen Teknikk. På toppen. (bak f.v.) Guttorm Ræder, Sigurd Hatland, Bjørn Eliassen, Torje Kristiansen, (foran f.v.) Egil Eliassen, Jonny Ivarjord, Thomas Ivarjord, Charlotte Ivarjord, Sindre Einås. I forbindelse med Skanska sin oppfordring og ønske om fysisk aktivitet og sosialt samvær har en gjeng fra Narvikkontoret vært på toppen av Stetind. Fjellet med høyde 1392 m.o.h. er av NRK kåret til Norges nasjonalfjell. Turen startet ved havoverflaten og ble gradvis brattere. Siste del på vei mot toppen krevde bruk av tau og sikringsutstyr. Ansvar for sikkerheten ble ivaretatt av fjellfører Egil Eliassen, bas på prosjekt Havnegata 3 i Narvik. Selv om de gikk turistruten, var de eksponert for store høyder, men noen var litt ukomfortable med loddrette fjellvegger på 5-600m på begge sider. I enkelte partier gikk de lenket sammen i grupper på fire personer. Man sikret hverandre og måtte ha alle med for å komme videre. En skikkelig kombinasjon av tillitt og samarbeid. På toppen var det en fantastisk utsikt. Vestover så man helt til Lofoten og østover til fjellene i Sverige. Majestetisk fjelltopp hvor siste del gir et skikkelig magasug. 26 Feiringer: 50 år 09/11 Magnar Myklatun 06/11 Jostein Jarle Furebotn 10/11 Kåre Agnar Bidne 12/11 Olga Nikolaevna Krogstad 13/11 Edvin Skarsbø 20/11 Leif Sørensen 26/11 Joar Nedregård 27/11 Anne Kirkeberg Jansson 02/12 Øyvind Aadahl 04/12 Jan Røher Larsen 16/12 Vidar Nybø 19/12 Adym S Khazhbikarov 24/12 Trond Arne Høgli 26/12 Mona Hegge 27/12 Vigdis Irene Sundli 60 år 04/11 Tormod Jarberg 08/11 Eivind Arefjord 12/11 Egill Kvamsø 17/11 Kåre Kleven 12/12 Sissel Lilleøien Carlsen 12/12 Hans Nesbø 12/12 Ola Husevåg 15/12 Kristian Aannestad 20/12 Tom Arild Hansen Intensjonsavtale mellom Fagskolen i Gjøvik og Skanska Norge Målet med avtalen er at Skanska og Fagskolen i Gjøvik skal samarbeide om å legge til rette for gjensidig utnyttelse av hverandres kompetanse og utstyr. Kompetanseheving I praksis betyr dette at Skanska får tilgang til Fagskolen sine lokaler, undervisningsrom og teknisk utstyr. Avtalen innebærer også at Fagskolen tilbyr etterutdanningsmoduler, fagutdanning og skreddersyr kurs for ansatte i Skanska. - Et viktig element med denne avtalen er at begge parter er forpliktet til å jobbe aktivt sammen, og det er spesielt viktig da vi har så mange studenter inne på nettstudier hos Fagskolen. Vi vet at det er en stor utfordring å gjennomføre et slikt studie i voksen alder. I tillegg til å nå personlige mål vil Fornøyde parter: DK-sjef Steinar Fretheim (til venstre) signerte avtalen på vegne av Skanska. Til høyre rektor ved Fagskolen i Gjøvik, Ivar Lien. kombinasjonen lang praktisk erfaring og oppdatert teoretisk ballast, være et stort fortrinn videre i karrieren, sier DK-sjef i Hedmark og Oppland, Steinar Fretheim, som signerte avtalen på vegne av Skanska. Må følges opp Avtalen gir Skanska ansatte muligheten til å etterutdanne seg til fagteknikere på bygg- eller anleggslinje ved siden av full jobb. Kompetansen de opparbeider seg vil være viktig i forhold til å kunne ta større arbeidsoppgaver. Men selv om avtalen er på plass, så krever dette god oppfølging fra begge parter. - Ingenting blir bedre enn hva vi gjør det til selv. Skal vi få full effekt av denne avtalen må både skolen og Skanska være aktive, mener Fretheim. Tekst: Arnt Olav Hønsvik Fordeler ved boligkjøp En ny ordning gir deg som Skanska-ansatt fordeler ved boligkjøp av Skanska Bolig. Fordelen er at forskuddet ved kontraktinngåelse frafaller. Dermed betales 100 prosent av boligverdien først ved overtakelse. Andre boligkjøpere må ofte betale minimum ti prosent foskudd allerede ved kontraktinngåelse, som sikkerhet for gjennomføringen av kjøpet - opptil to år før overtakelse. Skanskaansatte har i tillegg anledning til å inngå boligkjøpsavtale på vegne av nær familie. - Vi produserer kvalitetsboliger som Skanska Bolig er stolte av. Det er gledelig å kunne gi våre ansatte kjøpsfordeler som gjør det lettere å velge bolig fra oss, sier adm. dir. i Skanska Bolig, Sverre Molvik. Kontaktpersoner: Østlandet Blokk Regiondirektør Lars Berglund tlf e-post lars.berglund@skanska.no Østlandet Trehus Regiondirektør Arnt Egil Berge tlf e-post: arnt-egil.berge@skanska.no Vest Regiondirektør Rune Jostein Vonheim tlf e-post: rune.vonheim@skanska.no Midt-Norge Regiondirektør Arve Heggem tlf e-post: arve.heggem@skanska.no Sør-Vest Regiondirektør Helge Johannessen tlf e-post: helge.johannesen@skanska.no 27

15 Nye oppdrag Her finner du de fleste nye oppdrag (over 5 mill. kroner) som Skanska har fått siden siste nummer av Relasjon. Redaksjonen v/sissel L. Carlsen tar gjerne imot informasjon og bilder fra nye prosjekter. Lambertseter Senter, Oslo - Miljøsenteret Bygging av nytt butikksenter med parkering, ombygging av eksisterende kino til nytt kinosenter og bibliotek samt bygging av ny gangvei over T-banen. Bruksarealet består i nybygg i seks etasjer, hvorav to etasjer er butikker og fem plan inkludert tak er parkering. Totalt BTA ca m2. Prosjektet har sterkt miljøfokus, med stor fokus på energibruk, materialvalg, samt støy i Byggherre er OBOS Forretningsbygg AS, og er beregnet ferdig i august 2010 og kontraktssum er ca 478 mill. Prosjektleder: Alf Olav Bjørtuft. Anleggsleder: Madeleine T. Skjølås. Gurivatn og Poddevatn dammer, Haukeli For Statkraft skal Skanska i hovedentreprise bygge to nye sperredammer i betong samt rive de gamle tredammene. Kontraktssum ca 17 mill og beregnet ferdigstilt i desember Anleggsleder Jan Roar Teigen forteller at det er spesielle utfordringer i forhold til logistikken med slike prosjekter. Alt utstyr skal fraktes inn med helikopter, og da er man avhengig av godt vær. Man må tenke godt igjennom det som skal fraktes inn. Det er Ikke særlig hyggelig å befinne seg langt inne på fjellet og finne ut at man har glemt en skiftenøkkel, sier Jan Roar, med sin lune humor. Nytt konserthus, havnefront, Stavanger For Stavanger kommune v/nytt konserthus IKS, skal Skanska i hovedentreprise bygge ny kai (ca 2600 m2)ved bruk av store elementer fra nytt prefabområde på Forsand. Elementene monteres med kranskip. Rehabilitering av eksisterende kaier (1850 m2) samt riving av dykdalber, ramper og stålrørskai. Kontraktssum ca 86 mill og beregnet ferdigstilt i september 2009 (delfrist 15.juni 2009, kai klar til mottak av cruiseskip i forbindelse med strandvolleyball VM 2009). Anleggsleder: Sten Ådne Katla Gjerde. Rv658 Rehab Ellingsøy og Valderøytunnelene, Sunnmøre Rehabilitering av to undersjøiske tunneler, Ellingsøytunnelen 3520 meter og Valderøytunnelen 4222 meter. Etablering av snunisjer, parkeringsnisjer og havarinisjer, totalt 14 stk, ca 6000 m3. Eksisterende vann- og frostsikring skal rives og det skal strosses/ pigges for å gi plass til montering av ny vann- og frostsikring, ca m2. Tunnelene vil bli stengt i tiden mellom kl 18:00 og kl 06:30 - når arbeidene skal foretas. Byggherre er Statens vegvesen og kontraktssum ca 197 mill. Arbeidene foregår fra sept 08 til juli 09. Anleggsleder: Arild Melchiorsen. VVA-anlegg, Stavanger/Sola Vassbakk & Stol skal i samarbeid med Skanska i Stavanger (egenproduksjon) bygge nytt VVA-anlegg for Sola Næringspark AS. Entreprisen omfatter etablering av 1200 m veier med fortau, 2000 m gang-/sykkelveier, rundkjøringer, utvidelse av Rv510 Sentrumsvegen inkl. ny undergang, 1700 m ledningsgrøfter samt VA-anlegg. Masseflytting og fylling/arrondering ca m2, 2044 m3 betong og armering 288 tonn. Kontraktssum ca 50 mill (V&B 35 mill og Skanska 15 mil). Byggetid er beregnet til 12 måneder. Anleggsleder Vassbakk & Stol er Kim Ivan Holmen og anleggsleder for Skanska er Alf Sigmund Olufsen. Hotell Bjødnabeen, Stavanger For Lunde Eiendom AS skal Skanska i totalentreprise bygge hotell med 250 rom fordelt på 4 fløyer. Entreprisen omfatter også konferansesal til ca 500 personer og to fløyer forberedt for kontorer. BTA er ca m2. Kontraktssum ca 241 mill og beregnet byggetid er 19 mnd. Prosjektleder: Tor Alf Søyland. Storsteinnes skole, Balsfjord I totalentreprise for Balsfjord kommune skal det bygges ny skole som inkluderer barnetrinn, ungdomstrinn og SFO, i tillegg til administrasjon. Totalt areal 5268 m2. Skolen bygges på samme tomt som eksisterende skole, slik at riving av gammel skole inngår i entreprisen. Riving skjer i to faser, 1/3 rives høsten 2008, resterende rives etter skoleslutt Kontraktssum ca 92 mill med en byggetid på 16 mnd. Anleggsleder: Bengt-Arild Paulsen. Bjønnes Stadion, Arendal For Arendal Kommune skal Skanska i totalentreprise utføre prosjektet Bjønnes Stadion med fotballbane av naturgress og løpebane med rødstubb skal rustes opp. Arealene har i dag store setningskader/ujevnheter, og opprustningen innebærer omfattende grunnarbeider. Avlastning av grunnen med masseutskifting med lette masser. Ny baneoppbygging og kunstgress. Ballfangernett, stadiongjerde, flomlysanlegg samt opprusting av løpebaner med rødstubb. Prosjektet innebærer også oppgradering av parkeringsplass. Kontraktssum: ca 13,3 mill. Byggeperioden ventes avsluttet i juli Anleggsleder: Roger Homdrom. Storgaten 60, Horten Midt i Horten sentrum skal det i totalentreprise bygges 11 leilig-heter over fire plan, med parkeringskjeller. Totalt areal ca 2100 m2. Byggherre er HBBL. Kontraktssum ca 16,7 mill og byggetid er beregnet til 8 mnd. Prosjekteringsleder: Roy Victor Brøther. Hotell Pilestredet 1, Oslo Oppføring av nybygg i syv etasjer pluss takoverbygg og to underetasjer for Pilestredet 1 AS. Bygget skal romme et hotell med inntrukket første etasje med lobby og servering. Totalt areal ca 3534 m2. Bygget oppføres med en buet, transparent glassfasade, hvor kun de horisontale sammenføyningene skal ligge ut i fasaden. På baksiden vil bygget ha en tyngre pusset fasade. Kontraktssum ca 90 mill, og byggperioden er fra aug 08 til jan Anleggsleder: Harald Renskaug. OBS Innredningsarbeider, Steinkjer For Coop Steinkjer skal Skanska i totalentreprise utføre bygningstekniske fag og innredningsarbeider i OBS salgs- og lagerlokaler samt etablering av kontor for OBS administrasjon og for Coop Steinkjer. Totalt areal ca 7700 m2. Entreprisen omfatter også administrasjon av sideentreprenører for Elektro, VA og Kjøl/frys. Kontraktssum ca 13,5 mill. Beregnet byggetid fra sept 08 til mars 09. Prosjekt-/Anleggsleder: Halgeir Sandberg. Madlaforen bro, Stavanger Skanska skal i underentreprise for Risa AS/Statens vegvesen/ Stavanger kommune bygge en bru i betong på 19 x 94 meter, tre broer i tre for gang- og sykkeltrafikk samt utvidelse av eksisterende fotgjengerundergang. Kontraktssum ca 18 mill. Beregnet ferdigstilt februar Anleggsleder: Einar Christian Lundberg. Amerikakleiva, Arendal For Statens vegvesen skal det utvides ca 1400 meter eksisterende vei med gang- og sykkelvei. Hovedmengder: Sprengning 8400 m3, rekkverk 1300 meter, 350 m2 betongmurer og det skal legges 2000 tonn asfalt. Kontraktssum ca 17,6 mill med byggeperiode fra juni 08 til juli 09. Anleggsleder: Svein Åge Friis. Svanedal, Stavanger For Svandal Eiendom AS skal Skanska i totalentreprise utvide Svanedal kjøpesenter med BTA 3000 m2. Entreprisen omfatter også utvidelse av eksisterende butikker, nytt parkeringsanlegg og nye møtelokaler. Kontraktssum 23,6 mil. Byggetid fra sept 08 til sept 09. Prosjektleder: Rune Aarstad. Solvang skole, Øyer For Øyer Kommune skal det bygges ny klasseromsavdeling og personalavdeling over to plan, BTA ca 1400 m2, til Solvang skole. Kontraktssum ca 13 mill og beregnet ferdigstillet i juni Anleggsleder: Arne Uhlen. Kollsnes Lager 2 Skanska skal i generalentreprise sette opp et påbygg til eksisterende lagerbygg på Kollsnes gassanlegg med en grunnfalte på ca 850 m2. Byggherre er Statoil/Hydro og byggeperioden er beregnet til ca 10 mnd. Anleggsleder: Mons Egil Lien

16 Prefab i vinden 30 Gjengen som bygger flytårnet på Andenes har prefabrikkert det de kan. På prosjektet hersker det en god tone; her brødrene Aksel og Hans- Håkon Pedersen, i samtale med Peder Larsen og Egil Olsen Ved hjelp av prefabrikkering og plasstøpte konstruksjoner bygger Skanska flytårnet for Forsvarsbygg på Andøya. Vær og høyde fikk oss i første omgang til å vurdere denne løsningen, sier prosjektleder Egil Olsen. Unngikk arbeid i høyden - Jeg hadde regiondirektør Roger Pettersen på telefonen da han slang ut en idé om å benytte prefab for denne jobben, forteller Egil Olsen. For et sted som er kjent for at asfalten blåser av veiene, hørtes plasstøpte konstruksjoner umiddelbart ut som en god idé. I tillegg ville idéen minske noe av risikoen ved prosjektet. Arbeid i høyden har flere faremoment enn arbeid på bakken, derfor bestemte vi oss for å gjøre mest mulig av arbeidene på bakken, forteller Olsen. Konstruksjonen som prefabrikkeres på Andenes består av sirkulære ytterelementer og innvendige sjaktelementer med utkragede repos og trapper. Alt er utført i betong og prefabrikkert på plassen. Tårnkabinen av stål og glass bygges også på bakken. Glid eller prefab? Ved å benytte glid ville man fått et omfattende og risikabelt arbeid når trapper og dekker skulle støpes i alle etasjer. I tillegg ville det krevd omfattende forskaling og reis til de utkragede dekkene som er etablert i tårntoppen. Dette har man løst ved støp på bakkenivå samt montasje av utkraget forskaling på elementene før de er heist opp. Beslutningen om å gå for prefabløsningen ble tatt før man begynte kalkulasjon av jobben. - For å kvalitetssikre at løsningen var gjennomførbar hadde vi bistand fra konstruksjonsavdelingen, forteller Olsen. Sett isolert på tårnskaftet og sjakt er de kostnadsmessige forskjellene mellom glid og prefab minimale. Besparelsen kommer når man tar arbeidene med innvendige trapper/repos, samt utkragede dekker med i betraktningen. Det at for eksempel utkragingen av tårnet kunne bygges halvannen meter over bakken, i stedet for 30 meter, har gjort arbeidene mer effektive, sikrere og har skapt mye mindre tilrigging. Sikkert arbeid Alle elementene er støpt på bakken helt inntil tårnet. Elementenes høyde og diameter har vært henholdsvis 3,4 m og ca 6 m. Vi har ikke brukt hverken lift eller kurv hittil, og har dermed klart oss med tradisjonelle stillaser, forteller Olsen. Montasjen av ytterelement og innvendig sjakt,trapper og repos har fulgt hverandre slik at vi hele tiden har hatt sikker adkomst opp i tårnet,. Elementinndelingen er også utført slik at topp av ytterelementet alltid ligger over innvendig sjaktelement. Slik har prosjektet hatt sikkert rekkverk under hele montasjeperioden. Betongarbeidene og prefabrikkeringen skjedde i løpet av tre måneder. Fordelen med gjentakende arbeid er godt utnyttet og prosjektet ligger i dag noe foran fremdriftsplan. Arbeidet har foregått både effektivt og sikkert, selv om ryddigheten inne i det trange tårnet nok kan bli bedre. Inne i tårnet er arbeidsplassen trang, og derfor er ryddighet ekstra viktig. Mye planlegging påkrevd Etter hvert som ringene ble ferdigstøpt har krevende løfteoperasjoner blitt satt i gang. De tyngste elementene veier opptil 40 tonn og har blitt løftet opp i 30 meters høyde av mobilkran, for å bli satt på plass. - Operasjonene har krevd mye planlegging og gutta på prosjektet har vært dyktige, sier Olsen. Mellom prosjektledelsen og fagarbeiderne hersker det en god tone, og det er en enestående god stemning ute på prosjektet. I tidligfasen, da ulike løsninger ble vurdert opp mot hverandre, vant prefabrikkering på grunn av sikkerhet. Det er alltid en miks av økonomi og sikkerhet i vurderingen, men det var først og fremst sikkerhet som fikk oss til å gå for denne idéen, sier Olsen. Harry Remme, Ketil Larsen, Sindre Hulthin og Harald Knutsen synes det var så godt som vindstille da Relasjon kom på besøk. Harde værforhold På Andøya kan det være vind i flere uker sammenhengende, men ikke en gang er arbeidene på bakken stoppet. Værforholdene blir kontinuerlig vurdert og det er kranføreren som har det siste ordet. Det er et enormt vindtrøkk oppe i konstruksjonen, opptil 90 km/t er målt. Fallende gjenstander er en hovedrisiko, forteller prosjektlederen, som uten tvil ville valgt den samme løsningen igjen. - Takket være prefab ligger vi godt an, alt går lettere og det har spart oss for mye arbeid, sier lagbas Harald Knutsen. Effektiv produksjon Rundt hver ring som er støpt, har det vært utstrakt gjenbruk av utstyret. - De fremdriftsmessige og økonomisk største gevinstene har ligget i å støpe depot og trappetårn nede på bakken, og å slippe meislingen. Samtidig har vi sluppet å jobbe i reis, her ligger det vesentlige besparelser, sier Olsen. Benyttet faseplan Fagarbeiderne har fra starten av prosjektet vært sterkt involverte i planleggingen. Hele tiden har prosjektet jobbet etter en faseplan som forteller når og hva som til enhver tid skal gjøres, og hvem som skal utføre jobben. Det går sport i å oppfylle faseplanen. Faseplanene er bra for fremdriften. På dette prosjektet har vi prefabrikkert så mye vi kan, sier bas Haakon Pedersen. Jeg prøver å ha daglig oppfølging, prøver å være en god rollemodell. Samtidig vet jeg at gutta legger sin ære i arbeidet. Basene var med på to ukers planlegging av prosjektet før igangsetting, noe som ga oss en god start. Det er vanskeligere å planlegge etter at prefaben er ferdig, da er det mer detaljer som skal på plass, men alle løft har selvfølgelig vært nøye planlagt, avslutter prosjektlederen. Tekst og foto: Annett Aamodt 31

17 RELASJON Returadresse: Skanska Norge AS P.b Sentrum 0107 Oslo Sammen for sikkerhet november november gjennomføres Sikkerhetsuka Sikkerhetsuka arrangeres på samtlige Skanska prosjekter rundt i verden. Uka skal være et bidrag til å øke kompetansen og utvikle sikkerhetskulturen i selskapet. Vi vil bevise at vi kan gjennomføre en hel arbeidsuke uten personskader.