Årsplan Ytre Arna barnehage

Transkript

1 Årsplan Ytre Arna barnehage

2 INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek Læring Barns medvirkning Inkluderende fellesskap Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kultur/tradisjoner Plan for overgang barnehage - skole Samarbeid barnehage hjem Vurdering 2

3 Forord Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplan for barnehagen, samt kommunale satsinger. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole 3

4 Barnehagens innledning I kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen «Sammen for kvalitet barnehage», prioriterer Bergen kommune tre satsingsområder: språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Dette året vil vi velge ut pedagogisk relasjonskompetanse, og ha det som vurderingsområde. Vi ønsker også i år å videreføre det flotte samarbeidet som vi har hatt med kunstner Anne Knutsdatter Wille, og på den måten gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til å uttrykke seg estetisk. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen : Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møte bygger barn identitet og kunnskap. Det viktigste elementet i barnets barnehagedag er de ansatte. Pedagogisk relsjonskompetanse er noe mer enn bare relasjonskompetanse. Den pedagogiske relasjonskompetansen preges av de ansattes bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn, og virkeliggjøres gjennom personalets handlinger i møte med barn. Tilknytning til trygge, stabile voksenpersoner er en grunnleggende forutsetning for barns utvikling og læring. De ansatte skal se barnet og møte det med varme og en inkluderende holdning, og til enhver tid gjøre det beste for barnets utvikling og vekst. Alle målene under fagområdene som retter seg mot barnas opplevelse og læring er formulert som prosessmål. Dette betyr at det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. I årsplan vil de ulike fagområdene rette seg mot satsingsområde. I langtidsplan for barnehagen vil fagområdene være langt mer utfyllende. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser og barnegruppens sammensetning. Det skal være en progresjon i forhold til barnets alder i forhold til arbeidet med fagområdene. Barnehagens ulike planverk finner dere på barnehagens nettside under Bergen kommune. 4

5 Kap 1 Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg i barnehagen som er preget av lydhørhet, innlevelse, vilje og evne til samspill. Gode relasjoner styrker det enkelt barns tillit til både seg selv og andre. Ved felles gleder og opplevelse i hverdagslige situasjoner som for eksempel lek, måltid og stell, skal barna oppleve trygghet, nærhet og omsorg. Omsorg handler om relasjoner mellom personalet og barna og barns omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og et bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Kap 2 Danning Vårt syn på danning bygger på barnehagens verdigrunnlag. Den voksne innehar rollen som veileder og leder. Danning er et videre begrep enn oppdragelse, og en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å videreutvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Det handler om å bli seg selv sammen med andre. Gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring, og hensynet til hverandre, er forutsetninger for barns danning. Fra rammeplanen: Personalet skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Kap 3 Lek Vi legger stor vekt på allsidig lek ute og inne. Vi har tilrettelagt det fysiske miljøet med utfordrende og meningsfylte lekekroker som gir veksling mellom fysisk utfoldelse, ro og konsentrasjon. Leken har en egenverdi og tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, evner og forutsetninger. Barnekulturen er en viktig del av vår kulturarv. Her skapes av og med barna viktige kunnskaper og erfaring i ulike inntrykks- og utrykks former. Fra rammeplanen: Personalet må sørge for at barna får delta i lek og få venner som er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I leke fellesskapet legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Kap 4 Læring Læring skjer i deltagelse og samspill med andre. Vi vektlegger å gi barna støtte og utfordringer gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materiell som fremmer læring. Barns undring møtes på en utfordrende og utforskende måte som gir grunnlag for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Fra rammeplanen: 5

6 Personalet må møte barns undring på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Personalet må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Kap 5 Barns medvirkning FNs barnekonvensjon vektlegger barns rett til å uttrykke seg om saker som angår dem. Det innebærer at de voksne må hente synspunkter fra barna gjennom aktiv lytting og samtale, og ved å tolke barnas følelsesmessige uttrykk. Barna skal jevnlig virke med gjennom deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Medvirkning innebærer både at individet skal tre frem og at det forpliktende fellesskapet skal ivaretas. Hvor omfattende medvirkningen vil være er avhengig av barnets alder og modenhet. Den voksnes rolle er å være veileder og medforsker, og barna forsker også sammen og lærer av hverandre. Fra rammeplanen: Personalet må møte barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner på en god måte som har betydning for dets læring. Dette møtet mellom barn og voksne er utgangspunktet for barns medvirkning. Kap 6 Inkluderende fellesskap Barnehagens innhold skal utformes slik at det gir et omsorg- og læringsmiljø som oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Det skal være et miljø som viser respekt for ulike individer og ulike kulturer. De voksne skal lytte, støtte og utfordre barna. Fra rammeplanen: Personalet må medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvfølelse kan skje i trygghet innenfor fellesskapets normer og regler. Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer barn. Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Bruker sitt språk for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer Være seg bevisst sin egen forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles 6

7 Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Følge opp barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og felleskap Felles uteleker; de eldste: «Alle mine barn kom hjem» «Rødt lys», «Haien kommer» «Gjemsel» De yngste: «Bjørnen sover» «Epler og pærer» Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Mål: barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere At barna får oppleve ulike kunstmøter, besøke KODE og male med Anne Kap 10 Natur, miljø og teknikk Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Gi barna grunnleggende innsikt i hvordan vi tar vare på naturen De voksne legger til rette for turer i nærmiljøet, og lavvoen på Sætrefjellet 7

8 Kap 11 Etikk, religion og filosofi Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn Skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på Sørge for at barna blir kjent med ulike religioner. Ved hjelp av bøker, bilder, internett og barn og foreldres innspill Kap 12 Nærmiljø og samfunn Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metoder Bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Voksne legger til rette for å bruke de muligheter vi har i nærmiljøet Se på de ulike bygningene og lage kart, google street view Samarbeide med koordinator for områdesatsingen for Ytre Arna Kap 13 Antall, rom og form Mål: Barnehagen bidrar til at barna Barna tilegner seg matematiske begreper Kriterier til personalet Styrke barnas lyst til å utforske matematiske sammenhenger og sette ord på matematiske begreper Metoder Leker med tall og telling i spontane situasjoner og hverdagsaktiviteter 8

9 Kap 14 Kultur/tradisjoner ÅRSHJUL 2015/2016 Måned Tema Innhold August Oppstart De nye barna blir kjent Foreldre / foresatte er med de nye barna noen dager De nye barna har kontaktperson på avdelingen September Høst Innhøsting Plukke bær, lage og smake nylaget saft Lage ripsdessert Ta opp poteter Lage grønnsakssuppe Oktober Barn i verden Utstilling og foreldrekafe: Prosjekt med Anne K. Wille Felles samlinger med utgangspunkt i de land som er representert i barnehagen blant barn og ansatte Eventyrer: «Musen som ville ha en venn»» Torbjørn Egner: «Dyrene i Hakkebakke skogen» November Prosjekt med Anne K. Wille Juleverksted med foreldre/foresatte og søsken 9 Lage forskjellig julepynt og bake kakemenn sammen

10 Desember Advent Lucia: Jul Julefest: Vi bruker bilder, sanger, fortellinger og musikk. Baking Juletur Formingsaktiviteter Julevandring i Ytre Arna kirke. Måned Tema Innhold Januar Vinter Vinteraktiviteter Februar Karneval Sminking, utkledning, musikk, dans og lage instrumenter Lage fastelavnsris og spise boller Mars April Vår Påske Vi ser etter vårtegn i naturen Plante frø - agurk Vi bruker bilder, sanger, fortellinger og formingsaktiviteter. Mai 1. og 17. mai Plante frø sette poteter Samtale, sanger, og fortellinger Juni Pinse Avslutningsperiode for de barna som skal slutte Kirkebesøk i Ytre Arna kyrkje De barna som skal slutte får ekstra oppmerksomhet. 10

11 Overgang barnehage - skole Egne turer for førskolebarna Besøk på skole og skole- Fritidsordning Jonsok bryllup: Gammel tradisjon Avslutning for førskolebarna som er bruder og brudgommer Juli Ferietid Gode sommer opplevelser Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole I overgangen mellom barnehage og skole følger vi et fast opplegg. Om høsten får vi besøk av 1. klasse ved de aktuelle skoler (vanligvis er dette Ytre Arna skule og Haugland skule). I løpet av våren er vi på besøk til 1. klassene og skolefritidsordningene ved de skolene vi har samarbeid med. Gjennom barnehageåret får førskolebarna være på gym ca 1. gang i uken på Ytre Arna skule. Kap 16 Samarbeid barnehage hjem Vi samarbeider med barnas hjem ved daglig kontakt, foreldresamtaler, foreldremøter og samarbeidsutvalg. Vi vektlegger gjensidig åpenhet og tillit i samarbeidet. Foreldrene må bli tatt på alvor, og lyttet til. Foreldresamtaler er et viktig fora der foreldre kan medvirke til et best mulig innhold for barna i barnehagen. Foreldre får i forkant av samtalen utdelt skjema hvor de kan forberede seg i forhold til sitt barn, de ulike dokumenter, innhold på foreldremøter, hvordan de opplever kommunikasjon og informasjon mellom hjem barnehage. Foreldre får månedsplan sendt på mail, men de som ønsker papirutgave kan få det. Vi legger til rette for synlig dokumentasjon og informasjon om hva barna er opptatt av og hva vi jobber med til en hver tid. 11

12 Kap 17 Vurdering Plan for hvordan arbeidet skal følges opp og vurderes Formål og hensikt Valg av vurderingsområde: Pedagogisk relasjonskompetanse. Begrunnelse for valget: Pedagogisk relasjonskompetanse er barnehagens satsingsområde i , og vi ønsker å heve kompetansen hos barn og voksne. Avgrensning og konkretisering av det feltet vi ønsker å vurdere: Vi har avgrenset vurderingsområdet til 2 mål og 3 kriterier. Forankring i Rammeplan Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring 12

13 Mål og kriterier Mål 1: Barna skal få oppleve at de blir sett og hørt, bli tatt på alvor. Mål 2: Personalet skal være gode rollemodeller for barn i relasjon med andre barn. Kriteriet til mål barna: 1. De voksne er aktive og lyttende i barns utelek. 2. De voksne er medforskende og deltar i barns utelek. Kriteriet til mål personalet: 1. De voksne legger til rette for felles utelek. Dokumentasjon og informasjonsinnhenting: Metoder til de ulike kriterier: Kriterium 1. barna: Praksisfortellinger og barnesamtaler. Hver avdeling lager bok. Kriterium 1. personalet: Personalet filmer hverandre i uteleken, brukes til felles refleksjon på avdelingene. Gjennomføring av informasjons innhenting vil foregå i april måned. Selve gjennomføringen vil bli gjort av to pedagogiske ledere. De vil også stå for sammendrag og systematisering av innhentet dokumentasjon. Vurderingskonklusjon Det vil bli laget skriftlig vurderingskonklusjon. Funn og vurderingskonklusjon vil først bli presentert til de som ble intervjuet og observert. Videre til resten av barna, foreldre, personale og samarbeidsutvalg. Det vil også bli laget en rapport fra vurderingsarbeidet som vil ta for seg bekreftelse på praksis og områder til forbedring. Rapporten vil bli brukt i det videre samarbeidet mellom foreldre og personale. Oppfølging Etter at vi har bearbeidet funn og laget vurderingskonklusjon, vil vi velge ut noen få områder til forbedring. Vi vil lage en skriftlig avtale med ansvarspersoner, tidsfrister og avtaler om oppfølging. 13

14 Ytre Arna barnehage Gudrun Kolderups veg Ytre Arna tlf: www:bergen.kommune.no e-post: 14