Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR MR SYKEHUSET INNLANDET TYNSET. Forslag til VEDTAK:

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR MR SYKEHUSET INNLANDET TYNSET Forslag til VEDTAK: 1. På bakgrunn av saksfremstillingens faglige og økonomiske begrunnelser slutter styret seg til at det anskaffes MR til SI Tynset. Styret legger til grunn at dette vil gi et bedre tilbud til pasientene og befolkningen i lokalsykehusområdet til SI Tynset, og at mange pasienter gjennom denne etableringen slipper lange reiseveier for MR-undersøkelse. 2. Styret legger til grunn at driften av MR-virksomheten ved SI Tynset er fullt ut finansiert ved direkte inntekter samt sparte reisekostnader. Brumunddal, 29. oktober 2008 Torbjørn Almlid administrerende direktør Saksbehandlere: divisjonsdirektør Wenche Aamodt Furuseth avdelingssjef Dag Søgaard

2 SAKSFREMSTILLING SAK NR Innledning I denne saken inviteres styret til å fatte vedtak om at det skal anskaffes MR til virksomheten ved SI Tynset. Investeringen beregnes å kunne gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 15 mill kroner, hvorav 4 mill kroner fra Sykehuset Innlandets investeringsbudsjett. 2. Bakgrunn Den faglige utviklingen innen radiologi går i retning av økende bruk av MR både som forbedring av, erstatning for og supplement til annen diagnostikk. Det har fra faglig hold lenge vært uttrykt behov for MR ved SI Tynset. Høy anskaffelseskostnad, begrensete investeringsmidler i Sykehuset Innlandet og et begrenset befolkningsgrunnlag er hovedårsaken til at MR-anskaffelse tidligere ikke har vært aktuelt for SI Tynset. På denne bakgrunn er det etablert et lokalt gavefond for å kunne understøtte finansieringen av MR. Det er registrert ca 40 forskjellige givere, noe som gir uttrykk for et betydelig lokalt engasjement for denne saken. Fondet er tilført om lag 2 mill kroner, hvorav arv på 1,3 mill kroner som ble inntektsført i I forbindelse med avviklingen av kompensasjonsfondet for Fjellregionen ble det i september 2007 søkt om 10 mill kroner til MR på Tynset. Gjennom flere bevilgninger har fondet samlet bidratt med 9 mill kroner. Frist for realisering av MR-anskaffelsen er innen utgangen av I motsatt fall tilbakeføres midlene til kompensasjonsfondet i sin helhet. 3. Generelt om MR Magnetresonanstomografi, oftest forkortet MRI (magnetic resonance imaging) eller MR, er en avansert metode for utredning og billeddiagnostikk hvor man ved hjelp av sterke magneter og radiobølger kan danne bilder av ben og bløtdeler. MR er i dag en naturlig og nødvendig del av en fullstendig radiologisk utredning. MR gir mye informasjon ved rask og presis diagnostikk ved sykdomstilstander i sener, ledd, muskel- og skjelettapparat, nervesystem og bløtvev. MR gir et bredere grunnlag for å sette en korrekt diagnose. Hensiktsmessig og nødvendig behandling kan dermed iverksettes på riktig tidspunkt. Bruk av MR er et stort framskritt for pasientene og gir ikke røntgenstråler. Strålehygienen sammen med svært god billedkvalitet tilsier økt bruk av MR på områder der det i dag brukes tradisjonell røntgen og CT. Faglig er det stor enighet om at bruken av MR vil fortsette å øke, delvis på bekostning av annen billeddiagnostikk. Erfaringen fra de mange mindre sykehusene som har etablert et MR-tilbud viser også det. 2

3 4. MR på mindre sykehus Helse Sør-Øst har i forbindelse med hovedstadsprosessen hatt en rekke dialogseminarer. Dialogseminar Radiologi konkluderte med at MR er en del av basisfunksjonene på lik linje med vanlig radiologi/radiografi, ultralyd, CT og enkle intervensjonsprosedyrer. Minste anbefalte befolkningsgrunnlag for å oppebære bærekraftig og framtidsrettet MR-funksjon anslås til Mens MR tidligere var forbeholdt sentral- og regionsykehus er MR nå etablert som en naturlig og nødvendig del av det radiologiske tilbudet også ved lokalsykehus, som ved: Helse Finnmark klinikk Hammerfest, Hammerfest Nordlandssykehuset Lofoten, Gravdal Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Namsos, Namsos Helse Finnmark klinikk Kirkenes, Kirkenes Helse Førde Nordfjord sjukehus, Nordfjordeid Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Harstad, Harstad Helgelandsykehuset Mo i Rana, Mo i Rana Helgelandsykehuset Mosjøen, Mosjøen I tillegg er tilbudet etablert ved mindre (ortopediske) spesialsykehus som: Revmatismesykehuset Lillehammer Hospitalet Betanien, Bergen Martina Hansens hospital, Gjettum 5. MR på SI Tynset MR på Tynset vil ha stor betydning for pasientene i Fjellregionen. Det er i dag bred enighet i fagmiljøet om at MR bør tilbys som del av fullstendig radiologisk utredning når det gjelder en lang rekke tilstander. I tillegg utgjør MR i dag et viktig supplement til eksisterende konvensjonell billeddiagnostikk på mange områder. De viktigste virkningene av MR på Tynset vil være: Bedre diagnostikk Kortere liggetid Redusert strålebelastning Unngå unødig transport av pasienter Reduserte transportkostnader Styrker den nyetablerte nevrologipraksisen på Tynset Kan øke dekningsgraden til SI Tynset Kortere behandlings- og reisetid gir lavere sykefravær Virker rekrutterende for fagpersonell 3

4 5.1. Alternative faglige driftsmodeller for MR på SI Tynset I tiden fram mot anskaffelse og installasjon av MR vil flere forhold kunne påvirke valg av driftsmodell, herunder: Rekrutteringssituasjonen Kvalitet Samarbeid internt og eksternt Kostnader ved ulike modeller Kontinuitet og forutsigbarhet Avhengig av disse forholdene tegner det seg prinsipielt to alternative faglige driftsmodeller: 1. MR drives med kompetanse og bemanning internt på SI Tynset 2. MR på SI Tynset driftes med medisinsk faglig bistand utenfra MR drives med kompetanse og bemanning internt på SI Tynset Den optimale faglige driftsmodellen innebærer at medisinsk faglig ansvar og drift ligger på SI Tynset. Dette er den mest benyttede driftsformen som vi blant annet har ved sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum. MR undersøkelsene utføres, tolkes og beskrives i eget sykehus. For å kunne drifte en slik modell hele året kreves minimum to MR kompetente radiografer og to MR kompetente radiologer. Rekrutteringssituasjonen for MR-radiologer, kostnader til personell inkl. vikarinnleie og behovet for forutsigbarhet og kontinuitet vil være avgjørende med hensyn til valg av en slik modell MR på SI Tynset driftes med medisinsk faglig bistand utenfra MR virksomheten ved SI Tynset kan drives som en satellitt til MR virksomheten ved Radiologisk avdeling på Hamar, Elverum eller Gjøvik (basestasjon). Etablering av et forsvarlig undersøkelsesrepertoar, prosedyrer og protokoller, bestemmelse av undersøkelser, tolkning og beskrivelse av MR undersøkelsene vil etter denne modellen utføres av MR kompetente radiologer ved basestasjonen. Det medisinsk faglige ansvaret for driften på MR SI Tynset tillegges i denne modellen basestasjonen, som også får ansvar for å utarbeide opplæringsprogram for radiograf og sørge for hospitering. I oppstartfasen forutsettes det at kompetent radiolog og radiograf bistår på SI Tynset Sykehuset Innlandet har etablert felles bildelagringssystem (PACS) og røntgeninformasjonssystem (RIS) og har i utgangspunktet en infrastruktur som er tilpasset telemedisinske løsninger mellom de radiologiske avdelingene i sykehuset som gjør det mulig å tolke elektronisk fra de andre radiologiske avdelingene i Sykehuset Innlandet. I tillegg til etablert infrastruktur må det etableres kommunikasjonsløsninger for lyd og video. Divisjon Medisinsk service stiller seg positivt til å påta seg ansvaret for å bistå med radiologtjeneste og samarbeide nært med SI Tynset etter denne modellen Dr. med. Viggo Blomlie, Norsk MR Diagnostikk AS, har vurdert MR-virksomhet på SI Tynset etter denne modellen. og konkluderer med at: Forutsatt at en hensyntar noen viktige forutsetninger vil virksomheten på Tynset kunne levere MR undersøkelser med samme kvalitet og service som basestasjonen. mht. kvalitetssikring. 4

5 Forutsetningene som Blomlie mener det må tas hensyn til er: En MR maskin identisk med baseenheten vil være en viktig forutsetning for høy kvalitet og effektiv drift. En viktig forutsetning for å kunne tilby et variert spekter av undersøkelser er beredskap for og kompetanse til å behandle mulige allergireaksjoner på MR kontrastmidler. Andre forutsetninger er nødvendige spoler samt trykksprøyte for kontrastinjeksjon. Satelittmodellen kan også velges opp mot annen samarbeidspartner/basestasjon enn radiologisk avdeling i Sykehuset Innlandet Erfaringer med satelittmodeller Ved Rikshospitalet ble det høsten 2006 etablert et prosjekt for fjernstyring av MR maskiner mellom Rikshospitalet og tre andre sykehus; Radiumhospitalet, Sykehuset Vestfold HF og Ringerike Sykehus. Sykehusene ble knyttet opp mot Rikshospitalet via bredbåndslinje som formidler lyd og videosignaler. I tillegg ble det etablert kommunikasjon mellom Pacs/Ris. Kostnadene knyttet til lyd og bildeoverføring er beregnet til ca kr ,- per lokasjon. Det er etablert en liknende løsning mellom de radiologiske avdelingene ved sykehuset i Bodø og Gravdal. Grunnlag for etableringen var også her mangel på MR ressurser. Avdelingene er knyttet sammen med felles bildelagringssystem, men ikke felles røntgeninformasjonssystem (RIS) (røntgeninformasjonssystem). Man benytter seg ikke av videoløsning, men har telefonisk kontakt. Erfaringene er positive og løsningen opprettholdes fortsatt. Løsningen har ført til bedre samarbeid mellom de to radiologiske avdelingene og har hevet kompetansenivået på MR for personalet på begge steder Aktivitet og driftsøkonomi Aktivitetsnivå Aktivitetsanslagene for MR-virksomheten på SI Tynset er basert på erfaringer fra sammenliknbare sykehus og områder i tillegg til egen erfaring. I dag mottar radiologisk avdeling på Tynset ca 30 CDer med MR-bilder per uke fra andre sykehus. Dette tilsvarer pasienter per år og gjelder kun pasienter som behandles ved SI Tynset. I tillegg kommer henvisninger fra fastleger som ikke involverer SI Tynset. I Helse Finnmark klinikk Kirkenes og Helse Førde gikk man ut fra et nivå på 0,07 MRundersøkelser per innbygger i En har videre erfart en årlig økning på 15 %. Dette gir et 2007-nivå på 0,12 MR-undersøkelser per innbygger. For MR-virksomheten på SI Tynset har en på denne bakgrunn lagt et moderat anslag på 0,09 MR-undersøkelser per innbygger i første hele driftsår. I tillegg kommer undersøkelser som av ulike faglige grunner vil bli utført andre steder. Med et befolkningsgrunnlag på gir dette et anslag på pasienter/2.300 undersøkelser per år. Ved SI Lillehammer ligger antallet undersøkelser per henvisning på ca.1,8, noe som kan forklares ut fra et noe mer komplekst sammensatt pasientgrunnlag. Et estimat på 1,5 undersøkelse per henvisning på SI Tynset synes derfor rimelig. For 2. driftsår er aktivitetsnivået beregnet til pasienter/3.000 undersøkelser. 5

6 Bemanning I vurderingen fra Dr. med Viggo Blomlie framkommer det at undersøkelsesvolumet vil kreve kompetanse tilsvarende en erfaren MR radiolog i 100 % stilling, men at størrelsen på radiologbehovet kan variere noe avhengi av hvilket undersøkelsespanorama man velger. I tillegg anslås det at to 100 % radiografstillinger vil kunne dekke behovet for radiografer Driftsinntekter Det legges til grunn 1550 pasienter og ca undersøkelser første hele driftsår og 2000 pasienter/3000 undersøkelser 2. år. Det anslås 50/50 undersøkelser med/uten kontrast. Beregningen tar utgangspunkt i typiske refusjonstakster og gir følgende estimerte driftsinntekter: 1. år 2. år Refusjonsinntekter Egenandeler Sum driftsinntekter Reduserte transportkostnader Sum Driftsinntekter/reduserte kostnader Driftsinntektene kan økes med 0,5 mill kroner ved full kapasitetsutnytting, dvs. med utvidelse av åpningstiden Driftskostnader Følgende driftskostnader for MR Tynset er beregnet: 1. år 2. år Radiograf og kompetanseoppbygging Tolkning Forbruksvarer (bl.a. helium, kontrast) Serviceavtale Sum driftskostnader Dette gir følgende virkning på SI Tynset sitt driftsbudsjett, uten at det er tatt hensyn til besparelse i transportkostnader og ekskl. avskrivninger: 1. driftsår 2. driftsår Driftsinntekter Besparelse reisekostnader Ikke beregnet Ikke beregnet Sum inntekter og kostnadsbesparelser Radiograf og kompetanseoppbygging Tolkning Forbruksvarer (bl.a. helium, kontrast) Serviceavtale Sum driftskostnader Virkning driftsbudsjett SI Tynset

7 Reduserte transportkostnader De beregnete reduserte transportkostnadene beløper seg til 2,2 mill kroner første driftsår og 2,8 mill kroner heretter. Reduserte transportkostnader vil ikke framkomme i regnskapet til SI Tynset, men vil utgjøre en mindrekostnad for divisjon Prehospitale tjenester. Driftsbudsjettet på SI Tynset overføres inntil 1 mill kroner fra divisjon Prehospitale tjenester. MR-virksomheten på SI Tynset vil ut fra dette gå i balanse og Sykehuset Innlandet som helhet vil ha et overskudd på 1,2-1,8 mill kroner før avskrivninger. For å følge opp utviklingen i transportkostnadene skal det gjennomføres en analyse de to første driftsårene Avskrivninger Investeringen avskrives over 10 år med 1,85 mill i årlige avskrivninger inkl. renter Driftsresultat for Sykehuset Innlandet Anskaffelse av MR på SI Tynset vil ut fra de foretatte beregninger gå i tilnærmet balanse når reduserte transportkostnader og avskrivninger er tatt med. 6. Finansiering 6.1. Investeringskostnader Det anslås et investeringsbehov på 15 mill kroner fordelt på 10 mill kroner for MR-maskin og 5 mill kroner til bygningsmessige tilpasninger. Kostnadsoverslaget er kvalitetssikret ved sammenligning mot tilsvarende prosjekter andre steder (Hamar, Lofoten, Hammerfest), konferert med medisinskteknisk seksjon og samtale med arkitekt. Finansieringsplan KILDE SUM Egne øremerkede gavemidler Kompensasjonsfondet SUM EGNE MIDLER Investeringsmidler fra SI Samlet investeringskostnad Anskaffelse av MR til SI Tynset forutsetter at om lag 4 mill kroner av Sykehuset Innlandet sitt ordinære investeringstilskudd øremerkes MR-Tynset. Dette kan i så fall gjøres over to år, slik at den årlige belastningen utgjør 2 mill kroner. 7

8 7. Administrerende direktørs vurdering Bevilgningen fra Kompensasjonsfondet for Fjellregionen og gavemidler har ført til en situasjon der Sykehuset Innlandet kan gå til anskaffelse av MR på SI Tynset allerede i 2009 til en forholdsvis lav kostnad. Det legges til grunn at anvendelsen av gave- og fondsmidler i dette tilfellet ikke vil medføre avkorting i investeringsmidlene fra Helse Sør-Øst RHF. Anskaffelse av MR på SI Tynset er tilstrekkelig faglig begrunnet og kan gjennomføres med begrensete investeringsmidler. Virksomheten kan i tillegg drives innenfor en forsvarlig driftsøkonomi. Det vurderes som politisk og omdømmemessig vanskelig å avvise gaver og fondsmidler i denne størrelsesorden. Situasjonen gjør det nødvendig å prioritere anskaffelse av MR på SI Tynset foran tilsvarende investering på SI Kongsvinger. De faglige begrunnelsene for anskaffelse av MR gjelder imidlertid også i høy grad for SI Kongsvinger, som etter dette vil være det eneste sykehuset i Sykehuset Innlandet uten MR-tilbud. Det legges derfor til grunn at MR til SI Kongsvinger anskaffes innen utgangen av 2012 i tråd med Strategisk utviklingsplan , der det framgår at alle de somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet i perioden skal settes i stand til å gi tilbud om undersøkelser med CT og MR. 8