Refleks. Én felles pensjonsordning NR Side 2-5. SIDE 20 Historisk gjennomslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Refleks. Én felles pensjonsordning NR.1-2007. Side 2-5. SIDE 20 Historisk gjennomslag"

Transkript

1 Refleks 1 - Februar Vi må sikre at langt flere får vite hva vi er gode på. Det er viktig, sier regiondirekør i vest, Ingrid Tjøsvold. Full fart i Farsund s NR Vant 10 av 20 kontrakter s 3 Vedlikehold lønner seg s Klar for tøffe tak s Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 5. ÅRGANG Én felles pensjonsordning I januar fattet Mestas styre vedtak om etablering av én felles pensjonsordning for alle ansatte i Mesta. Målet er at dagens to pensjonsordninger med Statens Pensjonskasse og Storebrand skal erstattes av en ny, felles avtale fra 1. januar neste år. - Dagens ordning er for dyr, og en ny avtale skal slå godt ut både for ansatte og for selskapet, sier adm. direktør Kyrre Olaf Johansen. Side 2-5 RETURADRESSE: Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss SIDE 20 Historisk gjennomslag

2 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar 2007 LEDER DRIFT De viktigste svarene undersøkelsen har gitt, er at Mesta totalt sett har trivsel på høyt nivå, vi er blitt bedre på informasjon, men svakere innen ledelse. 10 av 20 funksjonskontrakter Årets anbudsåpninger av Vegvesenets drift- og vedlikeholdskontrakter viser at det er sterk konkurranse i markedet. Mesta styrker sin posisjon i vest. Region nord står som tidligere meget sterkt, mens region sørøst mister flere kontrakter. Totalt ligger Mesta an til å vinne 10 av 20 kontrakter. Februar er ikke bare høysesong innen drift, men det er også en måned hvor konkurranseinstinktet råder. Februar er måneden hvor virksomhetsområdet Drift holder pusten når de statlige drift- og vedlikeholdskontraktene skal avg jøres. Før kontrollregning hos Statens vegvesen, ser det i år ut til at Mesta vinner halvparten av kontraktene. Vi ergrer oss over de kontraktene vi ikke ser ut til å vinne, men gleder oss enda mer over de kontraktene vi ser ut til å få. På samme måte som foregående år er det ikke volum, men lønnsomhet som teller. Vi har nylig tatt pulsen på bedriften. Resultatene fra Mestameteret, vår interne arbeidsmiljøundersøkelse, er nå klare. De viktigste svarene undersøkelsen har gitt, er at Mesta totalt sett har trivsel på høyt nivå, vi er blitt bedre på informasjon, men svakere innen ledelse. At godt over 90 prosent av de ansatte fylte ut spørsmålene i Mestameteret, er i seg selv et godt tegn. Det forteller at ansatte i Mesta ønsker å si sin mening, og forhåpentlig skyldes dette at man oppfatter å bli hørt og tatt på alvor. Drøyt 75 prosent av de ansatte har et høyt trivselsnivå i bedriften. Tatt i betraktning at Mesta har hatt store utfordringer knyttet til etablering, konkurranseutsetting og omstilling, er det ingen grunn til å skamme seg over dette resultatet. Dette er et brukbart trivselsnivå målt opp mot andre store bedrifter vi naturlig kan sammenligne oss med. Ambisjonene er imidlertid høyere. REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 13. februar Mesta på pulsen MESTA akkurat nå: Trivsel i Mesta Mestameteret 2006, Mestas årlige, interne miljøundersøkelse, viser at hele 76 prosent trives godt på jobb. Det er omtrent samme andel som i I virksomhetsområdene er trivselen jevnt stigende i Anlegg, og noe høyere der enn i de andre virksomhetsområdene. I Asfalt og materialproduksjon samt i Drift vest er trivselen stabil, mens den har gått noe ned i Drift nord og sørøst. Økt trivsel betinger at ansatte involveres i beslutninger, får nok informasjon til å g jøre en god jobb og at det er generelt god stemning og godt humør på jobben. Ledelse og lederen spiller også en stor rolle for trivselen, blant annet ved at han/hun involverer sine medarbeidere, prioriterer riktig, går foran som et godt eksempel, delegerer arbeidsoppgaver på en god måte og viser bredt ansvar.. Meget dårlig Over tid forventer jeg at de aller fleste opplever et høyt trivselsnivå. Det er i første rekke lederne som må utvikle enda bedre lederskap ved å kommunisere tydelig, involvere, informere, stille krav og følge opp. Alle ansatte i Mesta skal føle seg svært delaktig i bedriften og g jennom dette oppleve en utvikling. Ingen medarbeider skal gis anledning til å sette seg på g jerdet for å se hva som skjer. Vi er alle sammen ansvarlige for det vi oppnår og det vi ikke får til. Totalt sett er det små endringer i hvordan ansatte i Mesta oppfatter bedriften i 2006, sammenlignet med Enkelte steder og virksomhetsområder er det imidlertid store forskjeller fra året før. Årsakene til disse forskjellene vil bli satt under lupen, slik at vi får korrigert kurs der hvor det er nødvendig. Vi kan glede oss over at ansatte i Mesta opplever forbedring innen informasjon, kompetanseutvikling og arbeidsmiljø. Dette er viktige faktorer når vi alle skal ha en sammenhengende utvikling i bedriften. At lederskapet totalt sett synes å være svakere enn før, kan skyldes flere forhold. Ikke desto mindre vil dette funnet i Mestameteret 2006 bli grundig analysert og nødvendige tiltak vil bli satt inn. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør Trivsel i Mesta Ganske dårlig Verken godt eller dårlig Trivsel i Mesta målt med utgangspunkt i samtlige ansatte i selskapet i 2005 og ADRESSE: Ganske godt Meget godt Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: Mesta er den ledende aktøren i markedet og den eneste i årets anbudskonkurranse som leverte anbud på alle de 19 kontraktene som det har vært konkurrert om så langt i år. Nordre Hedmarken g jenstår og anbudene blir der åpnet etter at Refleks har gått i trykken. Nye aktører Tre nye aktører deltok i årets konkurranse. Doserdrift AF vant kontrakten Numedal, og entreprenøren Lethnes og det finske veivesenet la inn pris på hver sin kontrakt i nord. Det var ventet at det finske veivesenet skulle legge inn en pris, etter at de etablerte seg i Vadsø i fjor. Resultat etter Vegvesenets anbudsåpninger 2007: Region nord Narvik Mesta: NOK Kolo Veidekke: NOK Søvik Mesta: NOK Kolo Veidekke: NOK Namsos Kolo Veidekke: NOK Mesta: NOK NCC: NOK Mosvik Mesta: NOK Kolo Veidekke: NOK NCC: NOK Lethnes: NOK Region Vest Midt-Hordaland Mesta: NOK Opedal og sønner: NOK NCC Roads: NOK Bergen Vest Mesta: NOK NCC Roads: NOK Hafs Kolo Veidekke: NOK Mesta: NOK NCC Roads: NOK Dalane Kolo-Veidekke: NOK Risa: NOK Mesta: NOK NCC Roads: NOK Søre Sunnmøre Mesta: NOK Kolo Veidekke: NOK NCC: NOK Indre Nordmøre Mesta: NOK NCC: NOK Kolo Veidekke: NOK REGION NORD I nord står Mesta også meget sterkt etter årets anbudsrunde, og vant i årets anbudsrunde fem av sju kontrakter. - Vi er meget godt fornøyd og vi vinner anbudskonkurransene først og fremst fordi vi har høy veifaglig kompetanse. Vi har dyktige ansatte som kjenner veinettet som sin egen bukselomme. Gjennom årtier har vi opparbeidet et verdifullt erfaringsgrunnlag som er til stor nytte når vi skal prise tjenestene våre, sier regiondirektør Harald Rostad. Orkdal Mesta: NOK Kolo Veidekke: NOK NCC: NOK Skanska: NOK Indre Troms Mesta: NOK Kolo Veidekke: NOK REGION VEST I region vest ligger Mesta an til å vinne tilbake kontraktene Søre Sunnmøre og Indre Nordmøre, som Mesta mistet i I tillegg beholder regionen Midt-Hordaland og Bergen vest. - Ved å vinne tilbake Søre Sunnmøre og Indre Nordmøre styrker vi vår posisjon på vestlandet. Kontraktene bidrar til en solid plattform for virksomheten i disse kontraktsområdene de kommende årene. Det er vi selvfølgelig meget godt fornøyd med, sier regiondirektør Ingrid Tjøsvold. Karasjok NCC: NOK Mesta: NOK Det finske vegvesen: NOK Kolo Veidekke: NOK Region sørøst Mesta 64 Kolo Veidekke* 19 NCC 9 Risa 5 Lemminkäinen 2 Andre 6 Bragerhaug og Beitostølen Oslo Vei ISS AF Dozerdrift Opedal Skanska *en av disse er under Trafikk & Anlegg REGION SØRØST Region sørøst opplever sterk konkurranse og ligger så langt an til å vinne én av seks funksjonskontrakter. - Mesta har effektivisert og redusert kostnadene i egen organisasjon, og har lagt inn priser vi mener var riktig. Vi stiller samtidig kompromissløse krav til lønnsomhet. At andre mener dette arbeidet kan utføres enda rimeligere, må vi bare ta til etterretning, sier regiondirektør Kjell Inge Davik. Numedal AF Dozerdrift: NOK Mesta: NOK Kolo Veidekke: NOK NCC: NOK Vest-Telemark Risa: NOK Mesta: NOK Skanska: NOK Trafikk og Anlegg: NOK NCC: NOK Tor Reinskås & sønner: NOK Setesdal Risa: NOK Kolo Veidekke: NOK NCC: NOK Mesta: NOK Østfold Øst Mesta: NOK Kolo veidekke: NOK NCC Construction: NOK Vestfold øst Kolo Veidekke: NOK NCC Roads AF: NOK Mesta NOK Mandal Risa: NOK Kolo Veidekke: NOK Mesta: NOK NCC: NOK Nordre Hedmarken Anbudsåpning 20. februar 2007

3 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar 2007 NY PENSJONSORDNING NY PENSJONSORDNING Hva blir annerledes med ny pensjonsordning? Tabellen nedenfor viser i grove trekk hva som skiller dagens to tjenestepensjonsordninger fra hverandre, og hva som vil bli hovedtrekkene i ny ordning. DAGENS DELTE LØSNING SPK-medlemmer Storebrand-medl. Alle Type pensjonsordning Ytelsespensjon Ytelsespensjon Ytelsespensjon Bruttoordning Nettoordning Nettoordning Illustrasjonsfoto Felles pensjonsordning skal sikre ansatte og styrke Mesta Etableringen av Mesta i 2003 førte med seg to ulike pensjonsordninger: En for tidligere ansatte i Statens vegvesen, og en for nyansatte i selskapet. Nå har styret i Mesta vedtatt at det skal etableres en felles tjenestepensjonsordning for samtlige ansatte. Overgangen er nødvendig, om enn ikke helt uten utfordringer. Den nye pensjonsordningen får virkning fra 1. januar Mikkel Friis - Det er gledelig at styret nå har fattet vedtaket som innebærer at vi kan arbeide videre med å få på plass en ny tjenestepensjonsordning som omfatter alle. Selv om vedtaket er fattet, er det mange brikker som ikke er helt på plass, og det er viktige grep vi g jør nå. En ny tjenestepensjonsordning er helt nødvendig for å opprettholde vår konkurransekraft, sier adm. direktør i Mesta, Kyrre Olaf Johansen. Han understreker at styrets vedtak om å få på plass en ny tjenestepensjonsordning er i tråd med det som lå til grunn ved etableringen av selskapet. - En forutsetning for arbeidet med å samordne pensjonsordningene, var at den nye ordningen skulle være konkurransedyktig for både ansatte og bedriften, sier Johansen. To ordninger blir en Dagens to pensjonsordninger omfatter på den ene siden ansatte som kom fra Statens vegvesen, som var medlemmer i Statens Pensjonskasse (SPK) og fikk videreført denne pensjonsordningen. Per i dag utg jør dette rundt ansatte. Den andre ordningen omfatter ansatte som er kommet til etter 1. januar 2003, rundt 500 personer, og disse er medlemmer i en privat tjenestepensjonsordning g jennom Storebrand. I utgangspunktet er det en del forskjeller på de to ordningene (se egen modell neste side), både i forhold til ytelser for de ansatte og hva g jelder kostnader for selskapet. I forbindelse med etableringen av Mesta ble det bestemt at medlemskap i SPK skulle opprettholdes i fem år. Det ble også lagt til grunn at Mesta skulle motta restruktureringsmidler fra staten tilsvarende merkostnadene ved videreføring av gammel pensjonsordning sett i forhold til en markedsbasert pensjonsordning er det siste året som denne merkostnaden vil bli dekket av restruktureringsmidlene. Ikke minst på bakgrunn av dette er det viktig at vi nå får en ny ordning på plass, sier Kyrre Olaf Johansen. Adm. direktør i Mesta, Kyrre Olaf Johansen. Dette g jenstår før endelig avtale er på plass: Arbeidet med å få på plass en ny tjenestepensjonsordning betyr at mange brikker fortsatt må på plass. Dette er noen av utfordringene: Mesta må beslutte om det skal kjøpes en forsikret ordning (som i dag) eller om selskapet skal etablere sin egen pensjonskasse. Blir det en forsikret ordning, så blir denne lagt ut på anbud. Forhandle med Statens Pensjonskasse om sluttoppg jør. Sikre at overgangen til ny ordning også ivaretar de som er syke, uføre eller tidligpensjonister ved overgangen til ny ordning. Vurdere kompensasjoner i de tilfeller hvor ansatte kommer spesielt dårlig ut. Avslutte dagens ordninger. Implementere ny ordning. Alderspensjon (AP) 66 prosent av 60 prosent av 64 prosent pensjonsgrunnlaget pensjonsgrunnlaget av pensjonsgrunnlaget Spørsmål og svar om ny pensjonsordning Hvorfor etablerer Mesta en ny pensjonsordning? Det er to årsaker til dette. Den første er at dagens pensjonsordninger har et kostnadsnivå som svekker Mestas konkurranseevne. Den andre årsaken er at dagens pensjonsordninger representerer en økonomisk skjevhet mellom dem som er ansatt før og etter Det har vært viktig å finne en ordning som er god, lik og rettferdig for alle. Hvorfor har Mesta valgt akkurat denne pensjonsordningen? Denne ordningen oppfyller kriteriene til konkurranse-dyktighet, både for ansatte og for Mesta. Pensjons-ordningen er konkurransedyktig sammenliknet med hva som tilbys i markedet, samtidig som den har et forsvarlig kostnadsnivå for selskapet. Hvilke fordeler har den nye ordningen? For det første er det en klar fordel at Mesta får en pensjonsordning som er lik for alle. Dette vil være en styrke i rekrutteringsarbeidet. I tillegg vil ordningen gi en lavere kostnad for selskapet, og være mer forutsigbar for alle. Hva med de som er uføre og sykmeldte? Mesta vil søke å ivareta disse gruppene slik at de kommer ut på best mulig måte. Når det g jelder tidligpensjonister vil Mesta forhandle med Statens pensjonskasse om at disse blir værende i SPK-ordningen fram til ordinær pensjonsalder. Fra hvilket tidspunkt vil den nye pensjonsordningen g jelde? Den nye ordningen vil g jelde fra og med 1. januar Er det valgt leverandør av ny pensjonsordning i Mesta? Nei. Det vil i løpet av våren avg jøres om ny pensjonsordning skal organiseres i en egen pensjonskasse eller som en forsikret ordning (som dagens løsninger). Beslutning om ordning og leverandør vil sannsynligvis foreligge i løpet av sommeren. Hvilke grupper av de ansatte er tilsluttet Statens pensjonskasse i dag? De som tidligere var ansatt i Statens vegvesen, og som ble med inn i Mesta ved etableringen, har SPK-ordning i dag. Er det tatt høyde for å ta med tidligere fripoliser inn i den nye ordningen? Nei. Fripoliser fra tidligere arbeidsforhold vil komme i tillegg til ytelser man opparbeider seg hos Mesta. Når det g jelder opptjente rettigheter fra tiden i Statens Pensjonskasse, vil SPK-medlemmer få en oppsatt rettighet. Det betyr i praksis det samme som en fripolise. Den ansatte får denne rettigheten i det han/hun når aldersgrensen for sin stilling (men tidligst fra 65 år) eller tar ut alderspensjon fra folketrygden. NY YTELSES- ORDNING Utbetalingsperiode Livsvarig 10 år Livsvarig Uførepensjon 100 prosent av AP 100 prosent av AP 100 prosent av AP Tidligpensjonering Særalder/AFP AFP AFP Barnepensjon Ja Ja Ja Ektefellepensjon Ja Nei Nei Ansattes andel 2 prosent Nei 2 prosent Er dette en konkurransedyktig pensjonsordning for Mesta? Ja. Ytelser i ny ordning er konkurransedyktig både for de ansatte og bedriften sammenliknet med bransjen og markedet. Hvilke begrensninger g jelder for pensjonsgrunnlaget i den nye ordningen? Maksimalt pensjonsgrunnlag er 12 G ( kroner), dette er også det maksimale pensjonsgrunnlaget i dagens ordninger. Hva betyr den nye ordningen for en som er nyansatt i Mesta? Nyansatte får en bedre og mer konkurransedyktig ordning enn hva som tilbys denne gruppen i dag. Hva er den største gevinsten ved den nye pensjonsordningen? At alle ansatte får lik pensjonsordning, og at den er konkurransedyktig sammenliknet med de Mesta konkurrerer med. Hvilket grunnlag vil pensjonen regnes ut fra? Pensjonsgrunnlag er summen av fastlønn og enkelte faste og variable tillegg. Det er lagt opp til samme pensjonsgrunnlag som i dag. Vil ordningen slå ulikt ut for forskjellige grupper i Mesta? Når det g jelder alderspensjon fra fylte 67 år, vil de fleste medlemmer av SPK komme likt eller bedre ut med ny ordning enn om de ble stående som medlemmer i SPK. Der tidligere SPK-medlemmer får dårligere pensjon etter fylte 67 år, vil selskapet vurdere kompensasjon. Alle som i dag er medlem av Storebrandordningen, vil komme bedre ut med den nye ordningen. Vil Mesta vurdere kompensasjon i spesielle tilfeller? I tilfeller hvor noen kommer spesielt dårlig ut vil selskapet vurdere kompensasjon. Hvem dette vil g jelde, hva som skal kompenseres og hvordan, vil selskapet komme tilbake til. Har de tillitsvalgte vært involvert i prosessen med å komme fram til ny pensjonsordning? De tillitsvalgte har deltatt i en referansegruppe samt at det er blitt avholdt en rekke Hovedavtalemøter det siste året hvor de tillitsvalgte har kommet med sine innspill til ny pensjonsordning. Det er imidlertid styret i bedriften som har fattet vedtaket om å innføre ny pensjonsordning.

4 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar 2007 NY PENSJONSORDNING NY PENSJONSORDNING Én for alle alle for én - Det er svært gledelig at vi nå får på plass en felles tjenestepensjonsordning for alle ansatte. Det er en god ordning som blir lik for alle ansatte og som betyr større forutsigbarhet knyttet til Mestas kostnader, sier konstituert organisasjons- og personaldirektør Hege N. Mikalsen. Hun legger vekt på at det fortsatt er mange detaljer i en ny felles ordning som ikke er avklart ennå, og som vil være g jenstand for grundig g jennomgang i tiden som kommer. - Alle ansatte vil få utfyllende informasjon når brikkene er på plass, sier Mikalsen. God framdrift viktig En egen prosjektgruppe i Mesta har arbeidet med å vurdere ulike løsninger for en pensjonsordning, basert på et styrevedtak fra Styret la i sitt vedtak til grunn at en felles pensjonsordning skulle bidra til å styrke selskapets konkurransekraft og samtidig være en konkurransedyktig ordning i forhold til våre konkurrenter. - Det er en god ordning vi nå legger opp til. Den nye ordningen vil være positiv i forhold til nyansatte, noe som ig jen er viktig for selskapets posisjon i et marked som preges av hard konkurranse, sier Mikalsen. Hun understreker viktigheten av at prosessen går videre framover med jevnt tempo slik at den nye ordningen kan være på plass og tre i kraft fra 1. januar Pensjon - ord og uttrykk: Folketrygden Folketrygd er en obligatorisk forsikrings- og pensjonsordning for alle. Ordet folketrygd kan også brukes om pengene som blir utbetalt ved denne trygdeordningen. Medlemskap i folketrygden betales g jennom den enkeltes skatt. Grunnbeløpet (G) i folketrygden er i dag kroner = 1 G. Ytelser fra folketrygden er alltid livsvarig. Ytelsespensjon Pensjon utrykkes som en prosentandel av lønnen den ansatte hadde som aktiv arbeidstaker. En ansatt som for eksempel hadde kroner i pensjonsgivende lønn da han/hun sluttet, og har full opptjeningstid (minimum 30 år), vil motta cirka 64 prosent ( kroner) i pensjon, inkludert ytelser fra folketrygden. Bruttoordning Ved full opptjening vil en bruttoordning garantere for et visst ytelsesnivå til den ansatte (tjenestepensjon og folketrygd samlet), uavhengig av faktiske ytelser fra folketrygden. Nettoordning Ordninger hvor pensjonsytelsen er et tillegg til pensjon fra folketrygden. Ytelsen i en nettoordning bestemmes i prinsippet uavhengig av andre ytelser, Konkurransedyktig ordning - Det er naturligvis en omfattende prosess vi skal g jennom, men det ligger godt til rette for at vi skal få en effektiv prosess videre. I det anbefalte løsningsforslaget er det så langt som mulig tatt hensyn til de ansattes synspunkter, men da innenfor et akseptabelt kostnadsnivå for Mesta, sier Mikalsen. - En felles pensjonsordning skal i utgangspunktet være til beste for alle. Vil det likevel være noen grupper som kommer dårligere ut enn andre? - Når det g jelder alderspensjon fra fylte 67 år vil de fleste som i dag har en SPK-ordning komme likt eller bedre ut, og alle som har en ordning med Storebrand vil komme bedre ut med den nye avtalen. Hvis det viser seg at den nye ordningen g jør at noen kommer spesielt dårlig ut, vil bedriften vurdere løsninger som kan kompensere for dette, sier Hege N. Mikalsen. - Alt i alt er det en god og konkurransedyktig ordning vi nå skal etablere, som både dagens og framtidige ansatte i Mesta skal føle seg trygge med, sier hun. Konstituert organisasjons- og personaldirektør Hege N. Mikalsen. og pensjonen utbetales fullt ut uavhengig av ytelsene fra folketrygden eller andre ordninger. Nettoordning er det mest vanlige i private ytelsesordninger. Alderspensjon (AP) Pensjon som utbetales fra en gitt alder, som består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Viktigste kilde til alderspensjon er folketrygden. Utbetalingsperiode Utbetalingsperiode sier noe om hvor mange år den ansatte vil motta pensjon etter alderspensjonering. Uførepensjon Uførepensjon er hva den ansatte vil motta i årlige ytelser, uttrykt som prosentandel av lønn ved varig uførhet. Uførepensjonen vil være tilnærmet lik den alderspensjonen vedkommende ville fått om han/hun hadde arbeidet helt fram til pensjonsalder. Førtidspensjonering - AFP (Avtalefestet pensjon) Ordning for førtidspensjonering som ble innført i Ansatte i bedrifter med AFP-avtale kan gå av med førtidspensjon ved fylte 62 år. Særaldersgrense I dag har mange en pensjonsalder på 65 år. Der hvor alder og medlemstid i SPK til sammen er 85 år (85- årsregelen), kan man ta ut alderspensjonen ved 62 år. Denne ordningen utgår med ny pensjonsordning, men alle ansatte vil være omfattet av AFP-ordningen. Barnepensjon Dette er pensjon som blir utbetalt til barnet (til 21 år) hvis en av foreldrene dør. For dagens Storebrandmedlemmer blir dette uendret. For medlemmer fra SPK blir ytelsene lavere, men til g jeng jeld vil Mesta øke gruppelivsdekningen for alle ansatte. Se nedenfor. Gruppelivsdekning Alle ansatte har i dag en gruppelivsdekning på 10 G ( kroner). Dette er en dødsfallforsikring, og er en skattefri engangsutbetaling. Det er foreslått at denne dekningen økes til 20 G ( kroner) i den nye ordningen. Ektefellepensjon Ved død ytes det pensjon til g jenlevende ektefelle. Medlemmer i dagens Storebrand-ordning har ikke dette, og det vil heller ikke ny ordning ha. SPKmedlemmer mister sin ektefelledekning. Økt gruppeliv vil kunne kompensere for dette. Ansattes andel I dag betaler alle SPK-medlemmer to prosent av lønn, det g jør ikke Storebrand -medlemmer. I ny ordning vil alle trekkes to prosent (for lønn inntil 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden kroner). Ansatte får skattefradrag for sin andel. Opptjeningstid Man må være medlem av ordningene i minimum 30 år for å få full pensjon. Fripolise Fripolise er en opptjent pensjonsrettighet fra et tidligere, avsluttet arbeidsforhold som har hatt en varighet på minimum 12 måneder. Foto: Yvonne Holth Hva innebærer en ny pensjonsordning? Nedenfor følger fire forenklede eksempler på hvilke utslag den nye pensjonsordningen kan gi for ulike grupper ansatte, også ved oppsatte rettigheter i Statens Pensjonskasse. Folketrygden er inkludert i beregningene. Jon (59) Stilling: Fagarbeider i Mesta Jon begynte i sin tid i Statens vegvesen, men ble med over til Mesta da selskapet ble etablert i Jon arbeidet i Statens vegvesen i til sammen 30 år og er tilsluttet ordningen med Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsgrunnlag: kroner Med dagens ordning, og dersom Jon har medlemskap i SPK helt fram til pensjonsalder (67 år), blir hans pensjon slik: kroner ( x 66 prosent) Med Mestas nye pensjonsordning blir beregningen i hovedsak slik: Oppsatt pensjon fra SPK ( x 66 prosent x 30/38) kroner Medlemskap i ny pensjonsordning ( x 64 prosent x 8/30) kroner Slik blir Jons pensjon med ny ordning: Samlet pensjon inklusive folketrygd: kroner Jens (57) Stilling: Maskinfører i Mesta Jens begynte i Statens vegvesen da han var 27 år. Dersom han hadde fortsatt i SPK fram til pensjonsalder, ville han hatt 40 års opptjening i SPK. Han overføres til ny ordning ved 57 år. Pensjonsgrunnlag: kroner Med dagens ordning, og dersom Jens hadde fortsatt i SPK fram til pensjonsalder, ville utregningen blitt slik: kroner ( x 66 prosent x 30/30) I Mestas nye pensjonsordning blir utregningen slik: Oppsatt pensjon fra SPK ( x 66 prosent x 30/40) kroner Medlemskap i ny ordning ( x 64 prosent x 10/30) kroner Slik blir Jens pensjon med ny ordning: Samlet pensjon, ny ordning: kroner Anne (28) Stilling: Nyutdannet sivilingeniør, anleggsleder i Mesta Anne begynte i Mesta i juni 2003, og har få og uvesentlige arbeidsforhold (i pensjonssammenheng) fra tidligere. Dagens Storebrand-ordning gir antatt 60 prosent samlet alderspensjon og varer i 10 år. Foreslått ordning gir antatt 64 prosent og en livsvarig utbetaling. Anne vil komme vesentlig bedre ut både med hensyn til pensjonens størrelse og varighet. Med dagens ordning blir Annes pensjon: kroner (ca x 60 prosent) Med den foreslåtte ordning blir beregningen: kroner (ca x 64 prosent) Anne får i eksempelet her kroner mer i årlig pensjon. Per (43) Stilling: Fagarbeider i Mesta Per har jobbet forskjellige steder for ulike arbeidsgivere, med ulike pensjonsordninger. Han begynte i Statens vegvesen i 1996, og ble med over til Mesta ved etableringen. Har altså jobbet seks år i Statens vegvesen, og er tilsluttet SPK. Pensjonsgrunnlag: kroner Med dagens ordning, og dersom Per har medlemskap i SPK helt fram til pensjonsalder (67 år), blir pensjonen slik: kroner ( x 66 prosent x 30/30) I Mestas nye pensjonsordning blir beregningen (inklusive folketrygden) i hovedsak slik: Oppsatt pensjon fra SPK ( x 66 prosent x 6/30) kroner Medlemskap i ny pensjonsordning ( x 64 prosent x 24/30) kroner Slik blir Pers pensjon med ny ordning: Samlet pensjon inklusive folketrygd: kroner Tar vi med ulike fripoliser fra tidligere arbeidsgivere kommer Per antagelig likt ut.

5 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar 2007 MESTA PRODUKSJONSSYSTEM ELEKTRO HMS Tok tak og går for bronse Skader desember I oktober fikk driftsansvarlig Knut Busk og hans lag i Sør- Varanger et uanmeldt sikkerhetstilsyn, og de fikk kritikk for rot og rutinesvikt. Nå er alt mye bedre. Regiondirektør i nord, Harald Rostad (t.h.), var fornøyd med oppryddingsarbeidet i Sør- Varanger etter kritikken i forbindelse med et uanmeldt sikkerhetstilsyn sist høst. Knut Busk satser på sertifisering til våren Foto: Mikkel Friis Mikkel Friis Spesialrådgiver Bjørn Bakke var Mestas mann som dukket opp hvor som helst uten forvarsel akkurat som Arbeidstilsynet. Med fokus på sikkerhet og miljø fant han en rekke ting i Kirkenes som ikke fungerte godt nok. Karene tok dette umiddelbart på alvor. En større ryddesjau startet, arbeidet med å bedre rutiner ble tatt tak i, og forandringene var store da regiondirektør Harald Rostad besøkte laget rett før jul. Han var også med under Bakkes uanmeldte tilsyn. Sertifisering til våren - Dette var virkelig natt og dag. Her har dere g jort en kjempejobb og jeg er meget fornøyd, sa Rostad, som mente laget hadde grunn til å være stolte av innsatsen. Knut Busk, som nå er distriktssjef i Alta, fortalte at det var brukt mangfoldige timer på rydding, sjauing og systematisering, og at laget tar sikte på sertifisering i Mesta produksjonssystem, MPS, til våren. - Vi er i gang og ville nok g jerne ha kommet lenger, men dette er i alle fall et godt skritt framover, sa Busk. - På høy tid Sammen med Harald Rostad, basen Geir Hemminghytt og flere av karene på laget ble lokalene i Kirkenes inspisert. Skap og hyller var ryddet, lokaler og verksted skinte nesten som nye, og flasker og kanner med farlige stoffer var fjernet. I tillegg var to og et halvt tonn med gamle skilt kjørt vekk. - Det var på høy tid. Her lå hauger med gamle skilt fra 1989 og framover. Men nå er vi i altså godt i gang, sa Busk. Økt lønnsomhet Harald Rostad brukte også tiden i Kirkenes til å snakke med laget om de framtidige utfordringene man står overfor. Han understreket at det er svært viktig å sikre oppdrag utenom funksjonskontrakten, og at det ligger mange og gode muligheter i sidemarkedet. - Her må dere spille på lag og tenke kreativt. Søk mulighetene rundt dere og tenk nøye på hvordan dere kan få flere jobber. Vær kreative. Kanskje kan dette være hovedtema på neste lagsmøte, foreslo Rostad overfor de 13 karene i Sør-Varanger. - Det kan g jøres mye både med inntekter og kostnader, og et svært viktig mål for oss er å trygge arbeidsplasser. Da må vi også sikre økt lønnsomhet, og mulighetene for å få til det er mange, sa han. Det er g jort en omfattende ryddejobb i Kirkenes. Foto: Mikkel Friis SKADE MED FRAVÆR FUNDAMENT TIL GJERDESTOLPE FALT PÅ FOT Drift vest distrikt Bergen Skade: En ansatt fra arbeidet som høvelfører på Ringvei vestprosjektet. Han ble bedt om å hjelpe til med å flytte et anleggsg jerde med g jerdepåler festet i betongfundament. Et fundament ble mistet ned på foten, like bak vernetåen. Vedkommende er sykemeldt etter å ha vært til lege og tatt røntgen SKADE UTEN FRAVÆR STRUKKET LEDDBÅND I KNEET Anlegg vest - Måløy - Skåratunnelen Skade: Under boring på stuff hoppet en lærling ned fra tunnelriggen og tråkket over. Legeundersøkelse viser at leddbånd i kneet er strukket. Vedkommende er tilbudt alternativt arbeid, og han jobber nå med faglige oppdateringer i forhold til bl.a. fagprøven Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR FORSTUET FINGER OG VRIDD SKULDER Drift sørøst distrikt Kongsberg Skade: En ansatt forstuet en finger og vred en skulder mens han jobbet med å legge på kjettinger. Vedkommende er tilbake i arbeid SKADE UTEN FRAVÆR BRUKKET RIBBEIN ETTER FALL Drift sørøst E18-anlegget Drammen Skade: En ansatt fra Elektro skled på fjell hvor det var is under. Han kontaktet lege dagen etter og det ble konstatert et brukket ribbein. Vedkommende er tildelt alternativt arbeid. Framhever lederens rolle og ansvar Prosjektsjef på plass i Elektro Mesta har revidert HMS-politikken og legger vekt på å framheve lederens rolle og ansvar i arbeidet med HMS. Ledere i Mesta er rollemodeller og har ansvaret for at selskapet lykkes med HMS-arbeidet. Samtidig forventes det at alle Mesta-ansattes engasjement og holdninger til HMS skjerpes. - Alle skal g jøres kjent med politikken. Vi legger vekt på at selskapet har en visjon om absolutt null skader på menneske og miljø når vi sier at alle skal komme like hele hjem fra jobb som de var når de kom på jobb og at virksomhet g jennomføres uten skade på menneske eller miljø, sier KHMS-sjef Jørn Egil Tøien. HMS-politikk i Mesta: Ledere har et ansvar for å lykkes med helse, det ytre miljøet og de ansattes sikkerhet. Lederen er rollemodell og sørger for at arbeidet har høyeste prioritet. Alle ansatte kommer like hele hjem som når de går på jobb. Virksomhet g jennomføres uten skader på mennesker eller miljø. Arbeidet med å forhindre skader skal prioriteres på linje med framdrift og økonomi. Selskapet krever alles engasjement i arbeidet, og selskapets kultur når det g jelder helse, miljø og sikkerhet kjennetegnes ved at: - alle prioriterer hensynet til HMS - alle ansatte påpeker uønskede forhold og fjerner årsakene før farlige situasjoner oppstår Oddmund Lefdal fra Gaupne i Sogn er ansatt som prosjektsjef i Elektro-virksomheten i Mesta. Lefdal har tidligere jobbet som driftsansvarlig innen det samme fagområdet i Drift region vest, men er nå godt i gang med jobben som prosjektsjef i det nye virksomhetsområdet. Vinne riktige kontrakter - Det er spennende å være med på å videreutvikle det nye virksomhetsområdet, og vi står foran mange utfordringer. I likhet med de andre virksomhets-områdene i Mesta, blir det viktig for Elektro å fokusere på god g jennomføring av prosjektene vi er i gang med, samtidig som vi skal vinne de riktige kontraktene, sier Lefdal. Hans hovedoppgave vil være planlegging og g jennomføring av eksisterende og nye elektro-kontrakter. - Oddmund vil med sin erfaring og fartstid fra Mesta og elektrofaget bidra til å g jøre Elektro enda mer lønnsomt og produktivt i tiden som kommer, sier elektrodirektør Vibeke Strømme. Oddmund Lefdal har vært Driftsansvarlig Elektro Leikanger og har arbeidet i Vegvesenet siden 1994 og i Mesta fra Han er gift, har tre barn og er bosatt i Gaupne i Sogn. Lefdal har teknisk fagskole og er elektroinstallatør samt teleinstallatør. Prosjektsjef for Elektro, Oddmund Lefdal. Foto: Yvonne Holth

6 10 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar ANLEGG ANLEGG - HMS Mestas største prosjekt Skader januar en faglig smeltedigel Foto: Arne Namdal Foto: Mikkel Friis Rå maskinkraft, presisjon og et gedigent A-lag av dyktige fagpersoner. Det kreves når Mesta bygger ringvei vest i Bergen selskapets største prosjekt noensinne. - Spennende utfordringer står i kø og mer enn 30 forskjellige yrkestitler er involvert. Dette er virkelig en faglig smeltedigel, sier prosjektleder Arne Namdal. Yrkestitler på Ringvei vest Anleggsleder Asfaltlegger Borevognfører Bussfører Byggeleder Controller Elektriker Fjellsikringsmannskap Gartner Geolog Geomatiker HMS-medarbeider Innkjøper Jernbinder Jurist Kokke Kontrollingeniør Lastebilfører Maskinfører Mekaniker Planlegger Prosjekstøtte Prosjektleder Renholder Reparatør Rørlegger Rådgiver Skogsrydder Vei- og tunnelbygging handler ikke bare om store tall i kroner og øre: I løpet av byggeperioden på tre og et halvt år, vil mer enn 30 yrkestitler og 300 personer involveres i arbeidet. Det er de store talls lov som g jelder, og bare sprengningsbasene alene skal fyre av salver i tunneldrivingen. I tillegg kommer salver på veianlegget, og lastebilsjåfører skal frakte ut lass med stein. Elektrikere skal skaffe strøm og kantinepersonell skal passe på at alle anleggsarbeiderne får mat. Over 30 forskjellige yrkestitler er involvert i byggingen av Ringvei vest i Bergen. - Ja, du kan kanskje se på det som et eget samfunn. Det er en ikke ubetydelig bedrift som blir etablert hver gang et slikt prosjekt settes i gang. Mange mennesker er involvert i byggingen av veianlegget og tunnelene, sier prosjektleder Arne Namdal i Mesta. Mer enn 30 yrker Namdal leder Mestas virksomhet i forbindelse med byggingen av Ringvei vest og har gått g jennom Snekker Sprengningsbas Sterkstrømsmontør Svakstrømsmontør mannskapslisten og oversikter over underentreprenører og samarbeidspartnere. Mesta vil benytte rundt 120 årsverk pr år direkte knyttet til utbyggingen. I løpet av de 3,5 årene prosjektet er under utførelse vil mer enn dobbelt så mange personer arbeide i prosjektet i kortere eller lengre perioder eller støtte prosjektet på ulike måter. - Tar vi i tillegg til Mestas egne mannskaper og underentreprenører også med interne og eksterne tjenesteleverandører, representanter for byggherren og representanter for etatene som berøres av utbyggingen, tror jeg nok vi passerer 300 personer fordelt på over 30 yrker, sier han. Mestas største prosjekt Byggingen av Ringvei vest er det største prosjektet Mesta noensinne har hatt, og Namdal er stolt av den utfordringen han er satt til å lede. - Vi er mange mennesker og avhengige av hverandre. Uten et godt samarbeid internt i Mesta, med våre underentreprenører, trafikkantene, etatene vi grenser mot og med vår kunde Statens vegvesen, vil vi ikke lykkes, sier Namdal. Melk, brød og sprengstoff I løpet av en dag går det med 100 brød, 50 liter melk og et ukjent antall liter kaffe. Til en salve i tunnelene vil det gå med rundt 800 kilo sprengstoff. Begge deler er viktig for at den nye veien Dolvik Sandeidet skal stå ferdig i desember Mesta har valgt å omprioritere veiomleggingen i Dolvik og setter i gang med tunneldrivingen i slutten av februar. På Sandeide gikk alt som planlagt med første tunnelsalve i slutten av januar, og fra januar jobbes det tre skift på anlegget. Mannskapet kommer fra hele landet og jobber 12 dager før de har 9 dager fri. Ringvei vest i Bergen Dolvik-Sandeide Byggetrinn 1 (av 3) Ringveg Vest prosjektet i Bergen Oppstart: August 2006 Ferdigstillelse: desember 2009 Kontrakt: 583 millioner kroner 4-felts motorvei Dolvik Sandeide Mange er involvert i Ringvei vestprosjektet. Oddmund Aven, Arne Bell, Terje Kydland, Ove Navarsete, Lars Andersen og Ove Bauge g jør klart for føste salve på tunnelarbeidet SKADE MED FRAVÆR BRUDD I BENET Drift sørøst distrikt Kongsberg Skade: En veimester skled i grøftekanten ved søppelplukking på RV 37. Etter røntgenundersøkelse ble det klart at lårbeinet hadde fått et lite brudd/en brist, og det ble operert inn skruer i lårbeinet SKADE MED FRAVÆR MUSKELBRIST I SKULDER Anlegg vest Romarheimsdalen Skade: En ansatt stod på stein under boring med borhammer. Steinen var glatt av snø og slaps, og han mistet fotfeste og falt ned på skulderen. Vedkommende var til lege dagen etter og ble sykemeldt SKADE MED FRAVÆR SKADD FINGER Drift sørøst distrikt Kristiansand Skade: En ansatt holdt på med skiltarbeid i fjell med drill. Boret satte seg fast, og drillen fortsatte rundt. Resultatet var en skadd finger. Vedkommende er sendt til sjekk hos lege. Han er sykemeldt SKADE MED FRAVÆR TRAFIKKULYKKE PÅKJØRT AV TRAILER Drift vest distrikt Bergen Skade: En Mestabil ble påkjørt av en semitrailer i det den skulle svinge inn til området i Eikefet. Det var tre ansatte fra Mesta i bilen. Traileren kjørte bak Mestas bil og i det vår bil skulle svinge inn til Eikefet var traileren kommet opp på siden og traff den i siden ved dørstolpen. En person er sykemeldt etter å ha vært til lege, og skal til MR/røntgen kontroll. De to andre har fortsatt arbeidet Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær UØNSKET HENDELSE VALS VELTET UNDER ARBEID PÅ RINGVEI VEST Drift vest distrikt Bergen Skade: En ansatt fra distrikt Bergen arbeidet som valsefører på Ringvei Vest-prosjektet. Valsen kom langt ut på veikanten og veltet ned i skråningen ca. 6-7 meter. Vedkommende har vært til lege. Er ikke skadet og er tilbake i arbeid SKADE UTEN FRAVÆR INNBLANDET I TRAFIKKULYKKE Drift sørøst distrikt Kongsberg Skade: En ansatt i Hallingdal var iferd med å samle inn kjegler på RV 7. Han jobbet fremfor bilen da det kom en billist og kjørte på Mestabilen bakfra og dyttet Mestabilen på den ansatte. Han er tatt til legevakta for undersøkelse SKADE UTEN FRAVÆR KUTT LIKE OVER MUNN Drift vest distrikt Leikanger Skade: Skaden skjedde under nedslåing av istapper i tunnel. En isklump spratt opp fra stokk og traff personen i ansiktet like over munnen. Han har vært til lege og sydd fire sting, og er tilbake på arbeid SKADE MED FRAVÆR BRUDD I RIBBEIN Drift vest distrikt Stavanger Skade: En ansatt fra anlegg holdt på med å utføre bruvedlikeholdsarbeid for drift Stavanger. Var i container på lasteplan. Gled på vei ned og falt bakover oppå rekkverk på bru. Har vært til lege og det er påvist ribbeinsbrudd. Vedkommende er sykemeldt.

7 12 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar AKTUELT DRIFT Vellykket avslutningssalve i Drammen Klar for tøffe tak Foto: Mikkel Friis Først kommer latteren. Lett og trillende, siden rullende. Bak den kommer Ingrid Tjøsvold. Med ivrig gestikulerende hender og et stort smil. Dumpende ned i en stol foran to skiver brød med ost og syltetøy. Ingrid Tjøsvold, driftsdirektør i vest, vet at utfordringene i regionen er mange. Og hun er klar til å møte dem. Anleggsleder Reidar Løvhaugen var førstemann fra Mesta som signerte protokollen da g jennomslaget i Kleivenetunnelen var et faktum. Rett før klokka 11 den 9. januar gikk g jennomslagssalven i den meter lange Kleivenetunnelen på E 18 ved Drammen. Dermed rykker man stadig nærmere fjerning av den velkjente flaskehalsen på Europaveien. Store boligområder i umiddelbar nærhet av tunnelen betyr at man har måttet gå spesielt varsomt fram, og arbeidet har krevd den aller største forsiktighet. - Jeg vil takke Mesta for en flott innsats. Her er utført et betydelig arbeid og det uten noen alvorlige uhell. Det gleder oss, sa vegvesenets prosjektleder Bjørn Kleppestø e tter sluttsalven. Tunneldrivingen hadde gått helt etter planen, mens de største overraskelsene var i dagsonen. Uforutsette grunnforhold ga ekstra arbeid, i tillegg til utfordringene med flytting av trafikken alt g jennomført uten en eneste fraværsskade. I tillegg til tunnelen bygges det også en halv kilometer vei i dagen, og når prosjektet står ferdig i september, vil E 18 fra Tønsberg til Oslo ha fire felt hele veien. To konstituerte direktører Hege Nergaard Mikalsen er konstituert som organisasjons- og personaldirektør i Mesta med virkning fra 1. januar. Mikalsen kommer fra stillingen som organisasjons- og personalsjef i region Sørøst. Bendek Maartmann-Moe er konstituert som direktør for Asfalt- og materialproduksjon, mens direktør Erik Storhaug er sykemeldt. Ny produksjonssjef for faste verk Trine Flo konstitueres som produksjonssjef for faste verk i Asfaltog materialproduksjon fra 1. april. Hun etterfølger Fredrik Duus som går til ISS. Trine Flo er 39 år og utdannet økonom fra NHH. Hun jobber i dag som controller for faste verk og har vært ansatt i Mesta siden juni Mikkel Friis Den nye direktøren for Drift vest forlot øl og mineralvann i Hansa Borg bryggerier til fordel for drift og vedlikehold av vestlandets veinett. Etter flere år som salgsdirektør i bryggeriet ønsket hun andre oppgaver. Nå er hun godt på plass som ny driftsdirektør i Mesta, og Ingrid Tjøsvold vet at hun vil møte tøffe utfordringer og hard kamp om oppdragene. Hun er klar for det som måtte komme, vel vitende om at hun har 800 drivende dyktige kolleger med seg i region vest. - Innføringen av Mesta produksjonssystem, MPS, g jør meg trygg på at vi vil lykkes med å nå våre mål. Systemet gir struktur, ryddighet og medbestemmelse. Det skal gi økt effektivitet og god økonomi, sier Tjøsvold med bestemt overbevisning, og gir seg i kast med lunsjen. Krim, familie og fjelluft Like plutselig som hun ler, samler hun tråder og snakker varmt om jobben og utfordringene. Livet er i grunnen to ting for Mestas yngste virksomhetsdirektør kanskje tre: Det er jobb, jobb og familie. - Egentlig er jeg ikke opptatt av så mye annet, og det er jammen nok. Jeg leser litt krim, men ser ikke veldig mye på tv. Fritiden handler mest om datteren min Turid på åtte og et halvt år og mannen min, sier Ingrid Tjøsvold, som nyter hver stund hun kan sammen med familien. Aller helst på fjellet ved Haukeli der farens gamle hytte blir tatt vare på for framtiden. Ute i fri natur, under høy himmel og sammen med sine kjære, har hun det aller best. Fra land til by Karmøy-jenta er klar og tydelig, og fester blikket dirrende direkte i den hun snakker med. Rundt henne er et kontor renset for dilldall. Det er i det hele tatt lite dilldall med Ingrid Tjøsvold. En pult, en pc og en telefon. Det er det. Og i kroken et lite bord med et par stoler. - Jeg er her. Og den jeg snakker med. Mer trenger vi egentlig ikke, for her skal vi jobbe, ikke sant? Dessuten orker jeg ikke ting over alt. - Jeg kaster fort, sier hun med sterk Karmøy-dialekt. - Jeg er en ganske vanlig, jordnær jente som har opplevd mye, fått til mye og vil mye. At jeg er jordnær har gitt mye styrke. Så reiser hun bakover i tid. Tilbake til oppveksten på Karmøy langt fra byens larm. Sterk oppvekst - Vi hadde ikke en gang gatenummer, forteller hun og minnes faren og hans sveiseverksted - og moren som drev en liten butikk i Haugesund. Men ikke alt var enkelt. Ingrid vokste opp med en autistisk storebror, og det ga livet helt spesielle utfordringer. Den gode broren fikk ofte g jennomgå utenfor huset, og Ingrid beskyttet ham så godt hun kunne. Hjelpeapparatet var ikke fullkomment, i tillegg var forståelsen for autisme liten. For Ingrid Tjøsvold innebar det at hun tidlig fikk mye ansvar. - Jeg ble vant til å kjempe. Barndommen var krevende, men god. Broren min Karl Johan betydde så mye for meg, og g jør det fortsatt. Situasjonen g jorde at jeg var nødt til å være tydelig og sterk. Siden har jeg alltid vært det, sier Tjøsvold, som 19 år gammel dro til Glasgow for å studere økonomi. - Du vet, en sann Karmøyboer er ikke redd for å dra ut. Det har vi alltid g jort. - Endring er viktig Fire år senere, som ferdig siviløkonom, var hun tilbake i Norge. Veien ble kort til ulike lederstillinger. I Mesta er hun i full gang både med å kartlegge og ta tak i utfordringene. - Kanskje det høres rart ut, men jeg elsker faktisk struktur og systematikk. Nettopp derfor har jeg så sterk tro på Mesta produksjonssystem, sier Tjøsvold. Overbevisende, og med erfaring fra bedrifter der omstilling og endringsprosesser har stått sentralt. - Endring er i utgangspunktet positivt. Det g jelder hver og en av oss, sier hun, og legger vekt på at hun også har mye å lære. - Jeg må forstå det jeg skal kunne, ellers går det ikke. Derfor må jeg lære alt jeg ikke kan om drift og vedlikehold. Her er mange flinke folk som kan lære meg det. Så skal jeg bidra med mitt. Nok og riktige oppdrag Fra første dag har hun vært opptatt av å kartlegge hovedutfordringene, med vekt på marked, riktig oppdrag og kostnadsstruktur. Kjernen i en riktig utvikling ligger nettopp der. - Vi må ha nok og riktige oppdrag, og en bemanning og maskinpark tilpasset oppdragsmengden og det vi skal utføre på våre funksjonskontrakter. Samtidig må vi bli sterkere i andre og nye markeder. Det er viktig, sier Tjøsvold. Kick av gode tall Nytenkning i kombinasjon med erfaring og god forretningsdrift skal gi oppdrag på områder Mesta ikke har vært dyktige nok. - Vi må for eksempel se på landbaserte anlegg innen olje- og offshorevirksomhet. Her finnes masse muligheter midt i våre kjerneområder, sier Tjøsvold ivrig. - I tillegg må vi jobbe mer mot både kraftmarkedet, privatmarkedet og kommunesektoren. Og vi må g jøre både selskapet og vår kompetanse bedre kjent. En god del anbud kommer ut blant rådgivende ingeniører, men mange vet ikke nok om hva vi g jør og hva vi er gode på. Det må vi sørge for at de får vite, fortsetter hun og lener seg mot bordet: Ingrid Therese Tjøsvold Alder: 38 år - Vi har vært for dyre på en del oppdrag, og da har vi tapt. Nå er det masse oppdrag der ute. Vi kan, vil og skal g jøre det bra. Sånn er det med den saken, sier hun og triller ut enda en latter. Men det gnistrer i blikket: - Her handler det om å løfte i flokk, skape resultater sammen. Det er det vi skal g jøre. Og jeg får faktisk kick av gode tall, sier Ingrid Tjøsvold som drømte om å bli butikkdame da hun var liten. På sett og vis er det vel nettopp det hun er blitt. I en riktig stor butikk som hun vil g jøre enda større. Stilling: Direktør for Drift, region vest Utdannelse: Siviløkonom Yrkeskarriere: Controller og økonomiansvarlig i Kværner Installasjon, daglig leder av Notar på vestlandet, salgsdirektør i EDB Fellesdata og salgsdirektør i Hansa Borg bryggerier. I en periode markedssjef i region vest i Mesta før hun ble regiondirektør. Sivil status: Gift, en datter

8 14 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar AKTUELT AKTUELT Misfornøyd med klagebehandling Planlegging ga store utslag En kundeundersøkelse Mesta har g jennomført viser at mange kunder er misfornøyd med behandlingen i forbindelse med klager. - Det kan ikke selskapet leve med, sier salgs- og markedsdirektør Dag Ketil Grønnesby. Undersøkelsen Mesta har fått g jennomført andre året på rad måler kundetilfredshet, g jenkjøp, attraktivitet og anbefaling. På årets måling går Mesta tilbake på samtlige parametere. At kundene opplever at Mesta ikke er profesjonell i kundebehandlingen ønsker Grønnesby raskt å få endret ved å få på plass gode rutiner for håndtering av klager. 17. januar ble en viktig dag for Mesta. På arrangementet Asfaltdagen fikk selskapet HMS-prisen 2006 for særdeles godt HMS-arbeid ved bitumenanlegget på Greåker i Østfold. Mikkel Friis Prosjektleder i Mesta, Gunnar Flemmen, mottok utmerkelsen på vegne av selskapet. Prisen ble delt ut under Norsk Asfaltforenings årlige Asfaltdag, et arrangement som samler store deler av norsk asfaltbransje. For første gang ble prisen delt mellom to aktører i bransjen. Foruten Mesta, fikk Kolo Veidekke ved region Midt-Norge også pris for sin fokusering på sikkerhet. - Et skoleeksempel Mesta fikk HMS-prisen 2006 for selskapets fokus på helse, miljø og sikkerhet ved bitumenanlegget og emulsjonsfabrikken på Greåker i Østfold. I sin begrunnelse understreker juryen at Mesta har hatt fokus på HMS ved planlegging og g jennomføring av et stort og komplisert byggeprosjekt. Juryen skriver at anlegget Misfornøyd med klagebehandlingen Klageandelen er uforandret i forhold til fjorårets undersøkelse, men de som har klaget er mindre fornøyd med hvordan klagen ble behandlet. - Dette tar vi svært alvorlig og rutinene for behandlingen av klager er allerede innskjerpet. Vi kan ikke leve med at kunder ikke får den behandlingen de forventer, sier Grønnesby. Han viser til Mestas kundegaranti og understreker at servicegarantien er veldig klar. Alle oppdrag gis egne kunde- og HMS-pris til Mesta på Asfaltdagen i dag framstår som et skoleeksempel på sikkerhetstankegang i alle ledd. Videre heter det at HMS-prisen er gitt både for den vekt som er lagt på helse, miljø og sikkerhet i selve g jennomføringen av byggeprosjektet, i tillegg til at anlegget tilfredsstiller de strengeste krav til sikkerhet ved mottak, håndtering, inn- og uttransport samt viderebehandling av bitumen. Prisen forplikter - Dette er hyggelig og oppmuntrende. En solid honnør til alle som har g jort en stor innsats med HMS-arbeidet, og det er mange, sier Mestas prosjektleder Gunnar Flemmen. Han forteller at HMS har fått stor oppmerksomhet i alle ledd og på alle lagsmøter, og at det g jort et meget grundig arbeid både med byggemøter, vernerunder og risikovurderinger. - Prisen g jør oss stolte og styrker engasjementet. Samtidig forplikter det, og vi må følge opp dette framover, sier Flemmen. prosjektansvarlige som er løpende tilg jengelig for oppdragsgiver. Pris og kvalitet Undersøkelsen viser at pris og kvalitet er det viktigste for kunden. Det kommer i analysen fram at kunden ikke opplever at de får den kvaliteten de hadde forventet seg. - Vi har ikke vært flinke nok til å få frem de ekstra kvalitetene vår kundegaranti gir, sier Grønnesby. Mestas prosjektleder Gunnar Flemmen (t.v.) var stolt og glad over at Mesta fikk HMS-prisen 2006 fra Norsk Asfaltforening. Her sammen men den andre prisvinneren, Veidekkes representant Odin Kringen. Foto: Mikkel Friis God planlegging er god butikk. Her er beviset. To mann fra ett av Mestas driftslag reiste ut for å sette opp et nytt skilt; en tilleggsjobb fra kunden. Dagen var fra før fylt opp med arbeidsoppgaver. Vel fremme oppdaget de imidlertid at de manglet noen bolter for å få satt opp skiltet. De to karene innså at de ikke kunne sette opp skiltet uten boltene, satte seg inn i bilen og kjørte til Byggmakker for å skaffe nødvendige deler. De måtte kjøre i 20 minutter for å få kjøpt boltene. Med lete- og ventetid i forretningen, samt retur til stedet hvor skiltet skulle settes opp, tok det én time før de kunne starte arbeidet med å sette opp skiltet. Da jobben var g jort og de var tilbake på oppmøtestedet, var det en halv time til lunsj. Karene hadde ikke med seg matpakke og det var et godt stykke til nærmeste butikk. De bestemte seg derfor for å kjøre til butikken for å handle mat. Turen tok til sammen en halv time. Da de var tilbake på oppmøtestedet, var det lunsjtid. Kurt Haarberg, som på den tiden var driftsansvarlig, stusset over lagets bruk av tid og ressurser på å sette opp skiltet. På bakgrunn av dette bestemte han seg for å finne ut om denne ressursbruken var representativ i andre driftslag. Det ble klart at eksempelet ikke var enestående, og bare det siste året fant han flere lignende tilfeller i sitt eget kontraktsområde. Dårlig planlegging DÅRLIG LØNNSOMHET Etterlyser helhetsansvar - Planlegging dreier seg ikke bare om å innføre gode arbeidsrutiner, men også om helhetsansvar, sier regiondirektør Kjell Inge Davik i Drift region sørøst. Fakturerbart arbeid oppsetting av skilt: 1000 Lønn og sosiale kostnader for to personer i en time: (540) Bruk av bil i en time, drivstoff etc: (200) Ikke produktivt arbeid to mann for å hente bolter (2t x 444 kr) (888) Ikke produktivt arbeid to mann for å kjøpe lunsj (1t x 444 kr) (444) Ekstra faktureringsarbeid som følge av hentekjøp (500) Resultat: (1572) Driftsansvarlig Haarberg ble overrasket da han oppdaget at Mesta faktisk hadde tapt 1500 kroner på å sette opp skiltet. Han snudde på regnestykket for å finne ut hvordan Mesta kunne ha tjent penger på å sette opp dette skiltet. Han definerte følgende suksessfaktorer: 1. Boltene skulle vært på lager alt skulle vært klart da arbeidet startet 2. Det hadde vært tilstrekkelig med én mann til å sette opp skiltet 3. Skiltarbeideren burde rukket to fakturerbare arbeidsoperasjoner før lunsj fordi planleggingen av arbeidsoppgave var god 4. Hver enkelt i laget må kjenne selvkost, kalkyler og kapasiteter - Boltene skulle selvfølgelig vært på plass da arbeidet skulle settes i gang. Dersom denne enheten hadde hatt god lagerstyring slik det legges opp til i Mesta produksjonssystem (MPS), ville nye bolter vært bestilt i god tid før det var tomt, sier Davik. God lagerstyring ville satt laget i stand til å starte arbeidet en time tidligere. Det ville spart Mesta for ekstra kjøring og fakturerings-arbeid. - God planlegging og lagerstyring må være en del av hverdagen for at Mesta skal kunne drive virksomheten produktivt og kostnadseffektivt. Eksemplet viser også hvordan vi påtar oss en unødvendig faktureringskostnad samt sløsing av tid g jennom hentekjøp, sier Davik. Alle har ansvar - Eksempelet med de som drar av gårde for å kjøpe lunsj, handler ikke om at Mestas ansatte ikke skal kunne ta seg en velfortjent lunsjpause, mener Davik. - Nok en gang dreier det seg om mangel på planlegging. Vi opererer i et marked med knallhard konkurranse, og må redusere bruk av tid på uproduktivt arbeid. Vi er over ansatte og alle har et ansvar for å forvalte Mestas ressurser på best mulig måte, understreker Davik. Kjell Inge Davik, regiondirektør i Drift sørøst God planlegging LØNNSOMHET Fakturerbart arbeid oppsetting av skilt driftslagsmann 1: 1000 Utførelse av annet fakturerbart arbeid før lunsj driftslagsmann 1: 1000 Bruk av bil i tre timer, drivstoff etc. driftslagsmann 1: (600) Lønn og sosiale kostnader driftslagsmann1 i tre timer: (810) Resultat driftslagsmann 1: 590 Resultat driftslagsmann 2 (satt til annet produktivt arbeid) : 590 Resultat driftslagsmenn 1 og 2: 1180 Sum differanse god og dårlig planlegging: 2752 Foto: Yvonne Holth Skaper miljø i kystsonen Første fredag i februar klippet Arendalsordfører Torill Rolstad Larsen snoren til det nye vei- og bryggeanlegget mellom Gårdalen og Hansnes. En flott promenade med gang- og sykkelvei var klar. Mikkel Friis Det er et av Mestas brovedlikeholdslag i Agder som har utført arbeidet for Arendal kommune, og dermed er byggherren nærmere målet om en sammenhengende strandpromenade mellom østre og vestre bydel. - Dette er blitt et flott anlegg, og betyr mye for å få realisert muligheten til å gå og sykle usjenert av biltrafikken mellom Strømmen og Barbu, sa ordfører Torill Rolstad Larsen, som til fots testet den nye forbindelsen sammen med rådmann Harald Danielsen. Kommunens prosjektleder, Gunnar Kåre Salvesen roste Mesta for godt samarbeid og fortalte at promenaden så langt har kostet 1,9 millioner kroner. Beløpet inkluderer et kombinert gangog bryggeanlegg støpt i fjellet og delvis ute i vannet. I tillegg kommer blant annet lyspullere, stakittg jerder og levegg mot brygge. Driftsansvarlig for brovedlikehold i Agder, Leif Chr. Gundersen, forteller at det har vært et nyttig og spennende prosjekt, om enn ikke et typisk Mestaprosjekt. - Ikke bare har vi levert en solid konstruksjon, men også vist at vi behersker detaljene som får anlegget til å gli inn i det maritime miljøet. Leveransen til Arendal Kommune er en viktig referanse for tilsvarende prosjekter langs kystlinjen i Agder, sier Gundersen. Ordfører i Arendal kommune Torill Rolstad Larsen klippet snor, her sammen med (fra venstre) prosjektleder i Arendal kommune Gunnar Kåre Salvesen, driftsansvarlig Leif Chr. Gundersen, Gudmund Jansen og Øystein Larsen. Foto: Mesta Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Navn: Adresse: Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: Ansattnummer i Mesta: Siste arbeidssted i Mesta: Medlemsavgiften er 100 kroner i året. Klipp ut kupongen og send den til: Mesta AS, Pensjonistforeningen, Postboks 5133, 1503 Moss

9 Riv ut! 16 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar MESTASKOLEN 2007 Mestaskolen MESTASKOLEN 2007 Kursoversikt 2007 Kjære kollega Mesta er i stadig utvikling. Selskapet har mange ansatte med høy kompetanse, og g jennom rekrutteringskampanjen i 2006 har vi lykkes med å knytte til oss enda flere. I Mesta skal ingen ansatte få stå stille i sin utvikling. Det ligger i verdien endringsvilje at selskapet og medarbeiderne skal utvikle seg raskere enn omverden. Vel så viktig som å rekruttere nye folk, er å sørge for påfyll og videreutvikling av eksisterende kompetanse. I kurskatalogen for 2007 vil du finne mange gode og viktige kurstilbud, ikke minst innen Mesta produksjonssystem. Gjennom arbeidet med Mesta produksjonssystem, skal selskapet bli enda mer lønnsomt og effektivt enn i dag. Kursene er nært knyttet opp til Mestas strategi, og dermed tror jeg du vil finne relevante og nyttige kurs som vil bidra til videreutvikling både for deg og Mesta. Din egen utvikling har både selskapet men også du ansvaret for. Lykke til. Kyrre O. Johansen Adm. direktør Mestaskolens kurskatalog for 2007 kan du laste ned fra Mestas intranett. Kurs inndelt etter strategiske fokusområder 2007: ØKE PRODUKTIVITET OG LØNNSOMHET Innføring i Mesta Produksjonssystem (MPS) Kartlegging av verdikjeder Kontraktslære 1 Drift- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar Kontraktslære 2 Drift- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar NS 8405 Kontraktsrett generell NS 8406 Forenklet norsk bygg- og anleggskontrakt Formannsopplæring del 1 Kostnadsoptimal bemanningsplanlegging Lov og avtaleverk (Jus på arbeidsplassen) SIKRE OMDØMME OG REKRUTTERINGSSTYRKE Medietrening del 1 Medietrening del 2 GJØRE ØKONOMI TIL ET FAG Prodsys (Datavarehus) Anprod grunnkurs samt innføring i Anprod 8 Anprod videregående kurs Basisopplæring Controller UTVIKLE GODT LEDERSKAP Basprogram del 1 Basprogram del 2 Leder i Mesta (basiskurs) Operativ drifts- og anleggsledelse Forretningsorientert ledelse Coaching Kurs i medarbeidersamtale UTNYTTE INNKJØPSSTYRKE Forhandlingstrening VINNE DE RIKTIGE KONTRAKTENE NS 3420 Beskrivelsestekster Salgsprosessen SERTIFIKATKURS Varme arbeider U3 Betongteknologi og utførelse for produksjons- og kontrolleder formann/bas U4 Utførelse av spennbetongarbeider for spennbetong- og kontrolleder R2 Betongrehabilitering,planlegging, g jennomføring og kontroll for produksjons- og kontrolleder Sikkerhetskort Dokumentert sikkerhetsopplæring Sertifisert sikkerhetsopplæring Stillaskurs Stroppe og anhukerkurs Arbeidsvarsling Kurs 1 Arbeid på vei Arbeidsvarsling Kurs 2 Ansvarshavende Arbeidsvarsling Kurs 3 Manuell dirigering ADR grunnkurs Transport av farlig gods ADR spesialiseringskurs (klasse 1) Transport av eksplosiver FAGKURS HMS 40 timers kurs Office programmene og generell bruk av PC Seniorkurs Faginstruktør for lærling Mestaskolen Mestaskolen er et strategisk virkemiddel for Mesta og en kilde til økt kompetanse og personlig utvikling for deg som ansatt. Vi tilbyr kurs og opplæring på alle nivåer, slik at alle ansatte i Mesta til enhver tid skal føle seg trygge på sine arbeidsoppgaver. Ny kompetanse gir deg mulighet til nye og enda mer spennende arbeidsoppgaver. Påmelding Påmelding kan skje på en av følgende måter: 1. Bruk Intranettet, klikk på det aktuelle kurset og fyll ut nødvendig informasjon 2. Send e-post til med informasjon om hvilket kurs du ønsker å delta på 3. Ring Mestaskolen ved Lisbeth Opdahl på Kurstilbud Informasjon om tiltakene med Mestaskolen vil du finne på Intranettet under Mestaskolen. Her har vi lagt ut en elektronisk kurskalender med informasjon om hvilke kurs som holdes når, og hvor de går. Avmelding Dersom du er påmeldt et kurs, men er forhindret fra å møte, må du melde fra senest fem uker før kursstart. Ved avmelding senere enn fristens utløp, faktureres du full kursavgift samt eventuelle hotellutgifter. Avmelding meldes til eller g jennom å ringe Lisbeth Opdahl på telefon Riv ut!

10 18 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar ANLEGG LEDERUT VIKLING Redeg jorde i Stortinget Styreleder Frode Alhaug i Mesta redeg jorde onsdag 7. februar for bruken av restruktureringsmidler for Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite. Mesta ble innkalt til høring på bakgrunn av Riksrevisjonens årlige kontroll for budsjetterminen Siden denne saken har vært g jenstand for en viss oppmerksomhet, er jeg glad for å ha fått anledning til En opptur å lære av Noen ganger er det ålreit. Noen ganger er det helt ålreit. Som for eksempel bygging av tre kilometer kollektivfelt på riksvei 22 på Romerike. Fra slak nedoverbakke gikk prosjektg jennomføringen siden rett opp og fram. Og passerte målstreken så det suste. Mikkel Friis Men starten var ganske annerledes, da gikk mye galt. Desto større ble gleden da prosjektet ble snudd til suksess både hva g jelder g jennomføring og sluttresultat. Ved åpningen i desember kunne derfor både byggherre og entreprenør glede seg. Ikke av seg selv - Vi kom skjevt ut og det var masse å ta tak i. Det ble mye jobbing, men ingen ga seg før vi var i mål, forteller anleggsleder Geir Lasse Markhus, som understreker hvor viktig det er med godt lagarbeid. For oppstarten var full av motgang: Underentreprenøren som var valgt ut fungerte ikke, ei heller det interne støtteapparatet. Dermed måtte anleggsledelsen g jøre omfattende grep for å komme ut av en ond sirkel og inn på rett kurs. - Vi avsluttet samarbeidet med de valgte underentreprenørene og kjørte i gang med noen andre, i tillegg til at vi Kollektivfelt på rv 22 På oppdrag for Statens vegvesen bygget Mesta kollektivfelt mellom Vinsnes og Lundsten på riksvei 22 på Romerike Oppdraget omfattet bygging av rundt tre kilometer kollektivfelt, utvidelse av fire kulverter og oppsetting av meter rekkverk. I tillegg kom asfaltering, belysning, legging av kantstein og beplantning Med passerende kjøretøyer i døgnet, var trafikkavviklingen en stor utfordring HMS: Prosjektet ble g jennomført uten noen fraværsskader Kontraktsverdien var på drøyt 37 millioner kroner Offisiell åpning var 1. desember 2006 selv satte alle kluter til. Det ble en slags ekstrem oppussing. Men det hjalp, sier Markhus, som etter at den første kilometeren var på plass, så at det gikk i riktig retning. - Vi lærte mye i en vanskelig prosess. Det var veldig viktig at vi fikk et godt lag med byggherren. Vi hadde noen harde møter, men de skjønte at det som gikk galt ikke var vår feil. De visste hva vi var gode for, sier Markhus, som sammen med sine kolleger tok tak for snu situasjonen. Planla hver eneste dag Sakte men sikkert fikk de fart på anlegget, og 17 mann fra egne rekker i tillegg til innleide maskiner sørget for det. Som en del av flere viktige grep, ble det også laget nye, effektive framdriftsplaner. Alle parter i hele linjen ble involvert, og de g jennomførte daglige lagsmøter for å sikre god g jennomføring. - Hver eneste dag g jennomgikk vi hva vi ville trenge dagen etter, hva som skulle g jøres og hvem som skulle g jøre hva. Slik fikk vi særdeles god oversikt. Anleggsleder Geir Lasse Markhus og hans folk g jorde riktige grep og fikk snudd en nedtur til opptur. å vise at Mestas bruk av restruktureringsmidler er i samsvar med de føringene Stortinget har gitt, sier Frode Alhaug. Han understreker at alle Mestas regnskaper er godkjent av ekstern revisor uten anmerkninger. Dette fremkom også i høringen på Stortinget. Styreleder i Mesta, Frode Alhaug. Vi hadde alltid en plan B klar, og karene likte seg godt, sier han. - God trivsel er faktisk alfa omega dersom man skal få til gode prosjekter. - Glimrende støtte Omleggingen ga raskt resultater, og snart fungerte også det interne støtteapparatet som smurt. - Vi fikk glimrende støtte, blant annet på innkjøp. Samtidig klarte vi å utnytte ressurser fra omkringliggende prosjekter. Vi er godt fornøyde på alle måter. Når byggherren også er godt Dette gikk galt: Underentreprenøren fungerte ikke Det interne støtteapparat fungerte ikke tilfredsstillende Framdriftsplanene var ikke gode nok fornøyd, så er jo det hele strålende, sier Markhus. - Hva er den viktigste lærdommen dere kan ta med videre? - Godt samarbeid og rett mann på rett plass. Det er selve kjernen. I tillegg handler det om riktige holdninger. Vi må betrakte vanskeligheter og problemer som utfordringer som kan og skal løses. Så enkelt, men så viktig. Etter hvert så vi at vi var i medgang. Siden gikk det bare bedre og bedre. Det var en herlig følelse, sier anleggsleder Geir Lasse Markhus. Snudde prosjektet: Fikk ny, dyktig underentreprenør på plass Laget nye effektive framdriftsplaner Fikk sving på det interne støtteapparatet Involverte alle sikret økt trivsel Daglige lagsmøter med klarere ansvars- og arbeidsfordeling Foto: Yvonne Holth Foto: Mesta Foto: Gaute B. Iversen Første samling for lederkandidater Foto: Gaute B. Iversen Før jul var det første kullet i Mestas lederkandidatprogram samlet på Sem Gjestegård i Asker. - Vi skal skape karrieremuligheter og gode lederemner, sier Liv Rettedal, rekrutteringssjef i Mesta. Gaute B. Iversen Samlingen var den første av seks for de 14 lederkandidatene som er plukket ut til å delta i programmet. Deltagerne er plukket ut blant 45 søkere fra alle virksomhetsområder i Mesta og kommer fra hele landet. - Det er flere grunner til at vi g jennomfører programmet. Vi må vise at det er karrieremuligheter i Mesta, samtidig som vi vil sikre at vi har godt egnede kandidater til lederstillinger, sier Liv Rettedal. De seks samlingene vil bli g jennomført i løpet av Hver av samlingene er konsentrert rundt forskjellige emner knyttet til ledelse. - Mesta har rekruttert veldig mange flinke folk. Gjennom lederkandidatprogrammet ønsker vi at de får personlig utvikling for å ha muligheten til å ta på seg større lederoppgaver, sier Rettedal, som mener det er viktig å utvikle gode, interne Adm. direktør Kyrre Olaf Johansen var tilstede på den første samlingen for Mestas lederkandidater. lederkandidater for å sikre en bedre kontinuitet i organisasjonen. - Vi har hatt fokus på yngre ledere som har ambisjoner om en høyere stilling enn de har i dag. Gjennomføring av programmet betyr også at selskapet forplikter seg til å vise at finnes karrieremuligheter, sier Rettedal. Lederprogrammet vil bli g jennomført hvert halvår. Årlig vil kandidater g jennomføre Mestas lederprogram. Tanja Nordseth, IKT prosjektleder - Jeg håper å få satt meg inn i Mestas forretningsvirksomhet og få vite mer om det Mesta står for. Det er seks måneder siden jeg begynte i Mesta. Åsmund Fredriksen, controller Drift Tromsø - Jeg ble anbefalt å melde meg på programmet og hadde lyst til å utvikle meg som leder. I fremtiden ønsker jeg flere utfordringer og jeg tror det er lurt å få faglig veiledning om ledelse. Espen Andersen, anleggsleder E6 Østfold - Jeg ser programmet som en fin måte å lære mer om meg selv. Jeg håper jeg får kunnskap som jeg kan ta med i en større lederjobb enn den jeg har i dag. Foto: Gaute B. Iversen Foto: Gaute B. Iversen Foto: Gaute B. Iversen

11 20 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar ANLEGG ANLEGG ENØK I gang med Atlanterhavstunnelen Torsdag 18. januar fyrte Mesta av den første salven på Averøy i forbindelse med byggingen av Atlanterhavstunnelen utenfor Kristiansund. Foto: Roald Sevaldsen Fra kabelferge til viltg jerde Den meter lange undersjøiske tunnelen vil på det meste sysselsette 40 ansatte fra Mesta. I tillegg vil flere underentreprenører være involvert i arbeidet. Tunnelen vil bli åpnet i desember Første salve markerer starten på Atlanterhavstunnelen for oss. Det er en viktig markering i et viktig prosjekt for Mesta, sier prosjektleder, Bjarne Løne. På det dypeste vil tunnelarbeiderne fra Mesta arbeide 250 meter under havoverflaten. Atlanterhavstunnelen vil gi fastlandsforbindelse mellom Averøy og Kristiansund. Mestas kontrakt med Vegvesenet er på 354 millioner kroner. Mesta-karene er klare for å drive meter tunnel. Per Arnfinn Olsen (fra venstre), Terje Øybrekken, Roy Heimdal, Lars Engen og Per Mælen har grunn til å smile. Foto: Volda Online Historisk g jennomslag i Eiksundtunnelen Torsdag 1. februar var en historisk dag: Da var det g jennomslag 245 meter under havoverflaten i Eiksundtunnelen ved Volda i Møre og Romsdal verdens dypeste undersjøiske veitunnel. Det var Mestakarene Gunnar Bernes, Magne Egge og Jørn Klungnes som forberedte den siste salven og sprengningen av de fire siste meterne som g jenstod. Styreformann i Eiksundsambandet A/S, Knut Nærø, fikk æren å fyre av den siste salven. - Krevende jobb Gjennomslaget kom 950 dager etter at første salve ble fyrt av, og med det var drivingen av den meter lange tunnelen g jennomført. På det dypeste har Mesta sprengt seg fremover 287 meter under havoverflaten. Det er ny verdensrekord for undersjøiske veitunneler. Nå g jenstår et omfattende etterarbeid med vann- og frostsikring, veibygging og tekniske installasjoner. - Det har vært en krevende og spennende jobb. Gjennomslaget er derfor en viktig milepæl for oss, sa Mestas prosjektleder Jonny Madsen i forbindelse med feiringen. - Imponerende presisjon Nærmere kubikkmeter stein er sprengt og kjørt ut i til sammen dumperlass. Det er stein nok til å fylle en fotballbane med et steinlag som blir 175 meter høyt. Rundt kilo sprengstoff fordelt på salver har gått med til jobben. - Mesta har g jort en meget god jobb og samarbeidet har vært svært godt hele veien, sa Vegvesenets prosjektleder Oddbjørn Pladsen da g jennomslaget var et faktum. Han var imponert over presisjonen i forbindelse med g jennomslaget. Etter planene skal Eiksundtunnelen overleveres oppdragsgiver Statens vegvesen 1. desember Prosjektet inngår som en del av Eiksundsambandet, som gir fergefri veiforbindelse for kommunene Hareid, Herøy og Ulstein. Den totale veilengden på den nye ny RV 653 Eiksund Furene blir meter. Både tunnelarbeidere, Vegvesenet, politikere og andre interesserte var med ned i dypet og feiret g jennomslaget i Eiksundtunnelen 245 meter under havoverflaten. Eiksundtunnelen i tall Totalt er det sprengt ut i overkant av m³ fjell, eller ca dumperlass. Dette er nok stein til å fylle en fotballbane med et steinlag som blir 175 meter høyt Nærmere bolter og ca m³ med sprøytebetong er brukt til sikring av fjellet Det er boret rundt boremeter salvehull, boremeter sonderhull og boremeter injeksjonshull, og benyttet kilo sement til tetting av fjellet Rundt kilo sprengstoff fordelt på salver har gått med Det er arbeidet over arbeidstimer uten alvorlige skader Foto: Mikkel Friis Lønnsomme ENØK-tiltak Energiforbruket redusert med 15 prosent på de 26 største eiendommene i selskapet. Det er Mestas mål, og en rekke tiltak skal raskt gi besparelser. Mesta skal ikke lenger fyre for kråka. De 26 eiendommene som er med i ENØK-prosjektet utg jør nærmere 1/3 av bygningsarealet til Mesta og har et samlet energiforbruk på nærmere 21 GWh, noe som tilsvarer energibehovet til 900 husstander. Energikildene er i hovedsak strøm og olje. Krever engasjement Av de 26 eiendommene er fem eiendommer, hvor Mesta mener det er et stort potensial, valgt ut og får en ekstra tett oppfølging. Eiendomssjef for region vest, Anniken Søderstrøm, er opptatt av at de som skal stå som ansvarlig for den daglige driften engasjerer seg og er interessert i å utføre oppgaven. - Jeg har en god følelse på at dette prosjektet raskt vil gi gode resultater. Det viser seg også at det er enkle tiltak som vil bli synlige på bunnlinjen, sier Søderstrøm. Miljørådgiver i Mesta, Solveig Steinmo. Det har vært en g jennomgang av hvordan temperaturer og andre parametere bør stilles inn på klimaanleggene. Erfaringene fra Rådalen og Årø var at man kunne spare betydelige beløp med enkle justeringer på klimaanlegg uten at det får noen betydning for komforten for brukerne av eiendommene. Betydelige besparingsmuligheter Med eksperthjelp er en ENØK-analyse g jennomført på de utvalgte eiendommene og Mesta har besluttet å g jennomføre alle tiltakene som blir anbefalt i analysen. Den samlede besparelsen er beregnet til over to millioner kroner årlig, eller over tre GWh/år. Mesta har inngått en avtale med Enova om støtte til ENØKtiltakene. Miljørådgiver Solveig Steinmo, mener det som først og fremst vil gi energibesparelser er at brukerne av byggene bidrar. I tillegg innføres sentral driftskontroll, automatisk styring av lys og varmekabler, samt energioppfølging. Det er også avdekket et betydelig potensial for besparelser ved generell oppgradering av eldre tekniske anlegg. Alle tiltakene skal implementeres i Det inkluderer også inngåelse av nye felles serviceavtaler og enkelte mindre tiltak. Behov for økt kunnskap I følge Steinmo er det stor variasjon i bevissthet og motivasjon for energieffektiv atferd i selskapet. - Det er stort behov for økt kunnskap om energiforbruket og bevisstg jøring av sammenhengen mellom egen atferd og energikostnader. Det kan være enkle ting som å slå av lys og ikke ha dører og vinduer åpne samtidig som at full varme står på, sier Steinmo. Det er et godt stykke fra kabelfergen Bjarne Ingebrigtsen begynte på i 1996 til viltg jerdet han setter opp langs E6 g jennom Østfold. Da den nye Sandstad bru over Glomma skulle bygges på Kirkenær, var Ingebrigtsen den som kjørte kabelferga over elva. Gaute B. Iversen Navn: Bjarne Ingebrigtsen Alder: 61 år Stilling: Fagarbeider - Da vi var ferdige der, begynte jeg å jobbe i Statens vegvesen med vedlikehold. Etter hvert begynte jeg med å sette opp viltg jerde, og det har blitt noen kilometer med g jerde g jennom årene, sier han. Tidligere i yrkeskarrieren har Ingebrigtsen kjørt buss i 20 år i Trondheim før et møte med en kvinne trakk ham sørover på 90-tallet. - Da ga jeg opp busskjøringen og det har jeg ikke angret på. Jeg liker å jobbe med hendene og trives godt med å være ute, sier han. Ingebrigtsen bor på et småbruk nord for Kongsvinger og bruker fritiden til å pusse opp hus og gård. - Det er fint å ha en jobb hvor man er mye ute. Særlig når det er fint vær, men så er det jo tilsvarende dårlig hvis været ikke er godt, smiler han. Fem mil viltg jerde Langs E6 skal han sette opp over fem mil med viltg jerde, og forskjellige forhold g jør at det blir en del improvisering. - Stolpene skal stå med fast avstand, men noen ganger må vi jukse det til litt. Særlig når vi skal sette g jerdet over kabler må vi tilpasse avstanden så vi ikke kommer for nær kabelen. Da blir det g jerne noen spørsmål fra byggherren, men det går bra når de får en forklaring, forteller Ingebrigtsen, som ønsker å fortsette i jobb så lenge han kan. - Jeg trives godt og har gode kolleger. Mesta tar godt vare på meg og jeg har lyst til å bli så lenge de trenger meg og jeg er frisk, sier han. I Mesta jobber mennesker med et felles mål: Å få folk fram. Hverdagsheltene viser Mestas mangfold ulike ansatte i ulike roller. H V E R D A G S H E L T E N E

12 22 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar INNKJØP DRIFT MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Varemangel skaper problemer SKJEBERG: Stor aktivitet i byggebransjen over hele Europa skaper problemer. Flere varegrupper har fått så lang leveringstid at man ved E6- prosjektet i Østfold må bygge opp lager. - Vi tør rett og slett ikke stole på at leverandørene greier å levere, sier innkjøpsansvarlig Sissel Gustavson. Imponerende innsats Dramatikk til tross: Ingen kom til skade da 200 kubikkmeter med steinmasser og betongelementer raste ned i sørgående løp i Hanekleivtunnelen i nordre Vestfold 1. juledag. Mannskaper fra Mesta fikk raskt sperret begge tunnelløpene, skiltet om og klarg jort omkjøringsveiene. - Imponerende innsats, mener distriktssjefen. Gaute B. Iversen Ved den 28 kilometer lange utbyggingen av E6 g jennom Østfold går det med store mengder byggevarer. Men stor byggeaktivitet i Norge og Europa g jør at leveringstiden for flere varetyper er blitt så lang at det har skapt og kan skape problemer for framdriften. - Mange varer som tidligere ble ansett å være hyllevare, må nå bestilles i god tid i forkant på grunn av kapasitetsproblemer fra leverandøren, sier innkjøpsansvarlig Sissel Gustavson ved E6-prosjektet i Østfold. Eksempler på det er fiberduk, rør, membraner, EPS-blokker og betongelementer. - Vi har aldri vært så aktive med å kjøpe varer utenfor Norge som vi er nå. Selv om vi får tak i det vi trenger andre steder, er det problemer med å få det levert til oss. Med så store mengder som vi trenger krever det betydelig kapasitet, sier Gustavson. Foto: Tor Heimdahl Driftsansvarlig Stein Egil Ødegård var en av de første som kom fram til tunnelen etter at alarmen gikk kl juledag. - Vi var helt uvitende om hva vi ville møte inne i Hanekleivtunnelen. Meldingen vi fikk var at et ras hadde gått i sørgående løp. Hvor stort det var, ante vi ikke, sier Ødegård. Forstod alvoret Da han så omfanget av raset forstod han raskt at dette var alvorlig. Like etter kom redningsmannskap fra både brannvesen og ambulanse til stedet. Det var mørkt i tunnelen med unntak av lyset fra bilen. Steinmasser lå helt opp til taket, og hva som befant seg under steinmassene var det ingen som visste. - Jeg hadde vanskeligheter med å tro det jeg så, men fikk umiddelbart varslet vår oppdragsgiver, sier Ødegård, som meget raskt også fikk varslet mannskap fra Mesta. I løpet av kort tid var 14 medarbeidere fra Mesta i gang med å sperre tunnelløpene, sette opp skilt, salte omkjøringsveier og andre forberedelser for å håndtere trafikken. - Den innsatsen Mesta-ansatte viste var helt utrolig. I løpet av kort tid klarte vi å samle flere folk enn det vi kan forvente 1. juledag, sier Ødegård. Driftsansvarlig Stein Egil Ødegård. Stolt Også distriktssjef Tore Jan Hansen er imponert over den innsatsen Mestaansatte viste da hendelsen var et faktum. - Alle som hadde mulighet stilte opp g jorde en kjempeinnsats, det er jeg veldig stolt av, sier Hansen. Tilbakemeldinger fra Vegvesenet viser at de er meget godt fornøyd med den jobben som ble utført rett etter raset. - Jeg føler at vi har vært med på å g jøre kunden vår god. Det har vært veldig viktig for oss i denne meget spesielle situasjonen, sier han. Foto: Yvonne Holth Foto: Gaute B. Iversen På grunn av lang leveringstid har innkjøpsansvarlig Sissel Gustavson ved E6-prosjektet Østfold bygget opp lager av blant annet rør og fiberduk. - Det som tidligere var hyllevare er blitt vanskelig å få tak i, sier hun. Tar lengre tid Ole Kristian Holenbakken, leder for Mestas nye avdeling for globalt innkjøp, sier at det ofte tar lang tid å kjøpe byggevarer fra utlandet. Gaute B. Iversen - Ofte er det avvikende standard og det tar tid å få en utlandsk produsent til å legge om produksjonen for å tilfredsstille norske standarder, sier han, og bekrefter at det er et høyt aktivitetsnivå i byggebransjen også i Europa, og at leveringstidene har økt den siste tiden. - For noen produkter kan vi fra norske leverandører få komplette leveranser, mens vi mot utenlandske leverandører kan bli nødt til å dele bestillingen på flere da disse kanskje ikke har alt vi ønsker i sitt sortiment. Dette gir oss større utfordringer med hensyn til grensesnitt og logistikk, sier Holenbakken. Den nye avdelingen for globalt innkjøp ble etablert mot slutten av 2006 og så langt har mye av tiden vært brukt på å skaffe leverandører av salt og stålkonstruksjoner. Andre spesifikasjoner Ett produkt det er problemer å få tak i, er fiberduk. Denne brukes i byggingen av veier, og duken som brukes i Norden har andre krav enn den som er brukt i Europa for øvrig. - Selv om vi bruker store mengder duk, er våre volum små i forhold til det som brukes ellers i Europa. Produsentene prioriterer ikke lille Norden og skifter ikke om til å produsere den spesielle duken vi trenger, forteller Gustavson. Etter stans i arbeidet har de ved E6- prosjektet nå bygget opp et lager med varer de bruker mye og som det har vært leveringsproblemer på. - Tidligere var det to ukers leveringstid på duk, nå kan den komme opp i to måneder. Nå har vi lagt inn bestillinger lang tid i forveien, og vi har et lager som sikrer oss i en måneds tid. Vi tror det skal være nok til å unngå stans ig jen, sier hun. Vil ikke forplikte Også varer som membraner og rør har fått så lang leveringstid at Mesta nå har lager av dette. - Det er så stor mangel på varer at andre entreprenører har henvendt seg hit for å kjøpe av oss. Markedet er helt tømt på enkelte produktområder, forteller hun, og E6-prosjektet er så stort og har så lang byggeperiode at mange leverandører kvier seg for å inngå forpliktende avtaler. - Prisen på byggevarer endrer seg så raskt at leverandørene vil ha avtaler av kortere varighet, mens Mesta ønsker lange avtaler for å få bedre forutsigbarhet. Det vi trodde var en fordel, nemlig at det var store volum, har vist seg å være en ulempe i mange tilfeller, sier Sissel Gustavson. Foto: Kjetil Ekkeren MOLDE: I distrikt Molde er mannskapet godt i gang med Mesta produksjonssystem. Med to ferske funksjonskontrakter i havn i tillegg, ser det lyst ut for distriktet. Distriktssjef Roar Lervik hadde ikke vært lenge i Mesta før han sto midt oppe i kalkulasjon av funksjonskontrakter og forbedringsarbeid. Med bakgrunn fra industriell produksjon, kjenner han godt til grunnprinsippene for Mesta produksjonssystem (MPS). Både han og mannskapet har stor tro på at det vil tilføre distriktet og Mesta mye. Vil spare tid Dagen etter at funksjonskontraktene Distriktssjef i Drift Molde, Roar Lervik. Medvind i distrikt Molde Indre Nordmøre og Søndre Sunnmøre ble vunnet, var adm. direktør Kyrre Olaf Johansen i Mesta på plass i Molde. Han møtte en fornøyd g jeng. I den ene garasjen var to karer fra fergekai-laget i gang. - Vi rydder bort drift- og vedlikeholdsutstyr, som tilhører g jengen ved siden av. Vi kommer til å spare mye tid som vi i dag bruker på leting, mente Terje Nordli. Vegg i vegg var maskinfører Hallvard Hjelvik i gang med samme øvelsen som fergekai-mannskapet. - Det er en fordel at andre i Mesta Adm. direktør Kyrre Olaf Johansen i samtale med maskinfører Hallvard Hjelvik (t.h.) har g jort dette før oss. Nå følger vi malen for hvordan det skal g jøres. Det blir en utfordring å holde det vedlike, men det vil hjelpe med plakater med bilde av den som er ansvarlig, sa Hjelvik. - En stor opptur En times kjøretur fra Molde, på Frei ved Kristiansund, var driftsansvarlig Nils Erling Skålvik og karene hans fortsatt i gledesrus etter at funksjonskontrakten ble landet. - Det var en stor opptur å vinne Nordmøre-kontrakten. Nå skal vi sørge for å drifte denne kontrakten på en god måte, sier Skålvik. - Nils Erling Skålvik og mannskapet hans har vist at de kjenner butikken, og vet hvordan de skal drive den. Når jeg i tillegg ser den positive stemningen som er her, så blir jeg overbevist om dette skal gå bra. Godt arbeidsmiljø og god kontroll på virksomheten er en solid kombinasjon, sier Kyrre Olaf Johansen. - I tillegg til funksjonskontraktene, så jobber vi kontinuerlig med å styrke oss lokalt. Det har til tider vært tøft, men det ser bedre ut nå. Vi er godt rigget på maskinsiden, og godt i gang med MPS, sier Roar Lervik. Foto: Kjetil Ekkeren

13 24 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar ANLEGG ANLEGG Varsomt i vakkert landskap FARSUND: I vakkert sørlandslandskap svinger gamle, smale riksvei 465 seg fram og knytter veien fra Farsund sammen med den nye Europavei 39 i Kvinesdal. Mot slutten av 2008 skrives imidlertid historie: Da erstattes gammel riksvei av en ny, moderne vei og tunnel som vil sikre langt tryggere ferdsel. Mikkel Friis Selv sommertrafikken settes på prøve på den gamle veien, og vinteren kan dermed by på halsbrekkende opplevelser for de som ferdes langs denne svært smale og svingete delen av gamle riksvei 465. Turen er vakker, men veien fyller ikke dagens krav til sikkerhet for moderne transport og ferdsel. I oktober begynte Mesta arbeidene med den nye riksveien og tunnelen mellom Hanesund og Sande ved Farsund. Oppdraget er en del av Listerpakken i Vest-Agder, og for Mesta bød arbeidet raskt på utfordringer. Vanskelig fjell - Vi slet med dårlig inndrift på tunnelen i starten. Fjellet var svært dårlig, noe som ga oss en del borre- og ladevansker. Risikoen for ras var stor, og vi måtte sprenge halve salver. Det ga inndrift på to en halv meter mot de planlagte fem per salve, forteller prosjektleder Ulf Theander. Den dårlige inndriften fortsatt ut året og så vidt inn i 2007, men nå går arbeidene fint og følger planlagt drift. - Svakhetssonen forsinket arbeidet med fire uker, og det er vanskelig å ta ig jen, sier den rolige svensken som skal ha kontroll med bygging av snaue sju kilometer vei, inkludert tunnelen g jennom Ravnheia på 3,3 kilometer. Store mengder masse Etter rundt halvannen kilometer driving skal tunnelrigg og tunnelmannskapet flyttes til Kjerringdalen på den andre siden av fjellet for å drive resten derfra. - Vi bygger veien mens vi driver tunnelen, og til det trenger vi tunnelmassen i linjen. Derfor må vi over på andre siden for å få masse til veien som skal bygges der, forteller Theander. Tjue mann fra Mesta står for tunnelarbeidet som omfatter boring, sprening, opplasting i tunnelen og arbeidene med sprøytebetong. Massetransport g jøres av en lokal underentreprenør, og bare fra den ene siden skal rundt kubikkmeter masse fylles i fjorden i forbindelse med den nye veien inn mot tunnelen. Til sammen skal hele kubikkmeter masse ut. I vannkanten ved Hølen står en voldsom kran som med digre jafs henter mudder, leire og steinmasser opp fra sjøbunnen. Det er nødvendig for å sikre stabilt underlag på den nye veien. Også kranen er leiet inn. - Underentreprenørene våre g jør en meget god jobb. De er dyktige og effektive, og det er fint at et slikt prosjekt også betyr inntekter for lokale entreprenører. Samtidig gir det oss god kostnadskontroll, sier Theander, som har rundt 30 Mestaansatte og 12 innleide i sving. Viktige miljøhensyn Mudringen foregår helt ned på 16 meters dyp, langt dypere enn vanlig ved slike oppdrag. - Arbeidet g jøres i etapper og krever mange forsiktighetsregler, også fordi vi har å g jøre med en hovedvannledning som ligger langs veilinjen. Nødvendig kriseplan er utarbeidet dersom noe skulle skje, sier Theander og viser hvordan man blant annet har lagt en 500 meter lang siltgardin i fjorden der mudring foregår for å hindre uønsket utslipp. - Anleggsvirksomhet i slike omgivelser er svært krevende. For å ivareta vårt miljøansvar har vi innført en miljøoppfølgingsplan og tilhørende kontrollplan for prosjektet, sier Theander. Dette skal sikre god g jennomføring av anleggsarbeidene, samtidig som krav i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen overholdes. I tillegg til vernede naturområder i nærheten av anlegget, må både ansatte og innleide ta hensyn til ørretbekker og tilgrensende sjøområder. Mestas miljøsjef Heather Bergsland viser til at man g jennom god dialog med byggherren og miljømyndighetene har jobbet for å finne riktige grenseverdier for utslipp til vann og oppfølging av disse. Det er også laget et omfattende måleprogram med målepunkter som forplikter både Mesta og byggherren. - Miljø og sikkerhet går hånd i hånd. Det er utført flere risikovurderinger og vi har beredskapsrutiner for å redusere konsekvensene av eventuelle uønskede hendelser, sier Bergsland. Prosjektleder Ulf Theander leder utbyggingen av riksvei 465 ved Farsund et omfattende, komplisert og utfordrende prosjekt. Full fart framover FARSUND: Fem hundre meter inn i fjellet er det full fart og gnistrende ordbruk. En ny salve skal fyres i tunnelen. Da er det alt annet enn gøy når slangen med sprengstoff til borehullene ryker og må skjøtes. Mikkel Friis Basen Einar Ådland jobber bokstavelig talt på spreng med tennere som skal på plass, og Even Johansen sender verbale salver ut i luften mens han med vante fingre skjøter slangen som røyk. Ved tunnelriggen har Olav Stokknes nok å holde på med i innspurtfasen før salven går, og lærlingen Kristoffer Riska går fra den ene oppgaven til den andre. Visst kan karene jobben sin, og arbeider godt sammen. Sammen er de dynamitt, og samlet har de mange tiårs erfaring. Så er da heller ikke lagene satt tilfeldig sammen på prosjektet som skal bygge veien mellom Hanesund og Sande ved Farsund. Fjellstøtt erfaringsgrunnlag - De fleste kjente ikke hverandre fra før. Vi har satt sammen lag med både erfarne og mindre erfarne folk, men kompetanse og erfaring skal hele tiden ligge i bunnen. Dette fungerer meget bra, både innefor lagene og mellom skiftene, sier anleggsleder Bjørn Giljarhus som kom fra Rullestadprosjektet til Farsund. Ikke minst på et prosjekt som dette, der man i startfasen møtte fjell med svært dårlige soner, er man avhengig av erfarne fjellfolk. Før oppstart ble det derfor holdt en egen samling der alle på prosjektet var samlet for å bli kjent. - Skal vi klare å dra i lag er det en forutsetning at folkene fungerer godt sammen, og vi har bra framdrift i hele linjen nå, sier Giljarhus, som roser karene for innsatsen i alle ledd. Riksvei 465 Hanesund Sande Mesta bygger ny riksvei 465 mellom Hanesund og Sande ved Farsund Parsellen består av 6,8 kilometer vei, hvorav Ravneheiatunnelen utg jør 3,3 kilometer Tunnelen har tverrprofil T 8,5 Mesta har rundt 30 personer i arbeid på prosjektet, i tillegg kommer underentreprenører Alle fotos: Bo Mathisen Veien skal gi Farsund by en fullverdig veiforbindelse mot vest og prosjektet er en del av den såkalte Listerpakken i Vest- Agder Kontraktsverdien er på 181 millioner kroner og Mesta skal overlevere prosjektet til Statens vegvesen i november 2008

14 26 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar ELEKTRO DRIFT Samlet for Elektro Fredag 5. januar var 90 ansatte fra Mestas elektrovirksomhet samlet ved Hurdalsjøen nord for Gardermoen. Dette markerte starten på Elektro som eget virksomhetsområde i Mesta. Det ligger i familien - Vi har fått en god start. Med den kompetansen og erfaringen dere besitter, er jeg sikker på at vi vil lykkes, sa Elektrodirektør Vibeke Strømme. I høst vant Mesta viktige elektrokontrakter flere steder i landet, og har lagt et godt grunnlag å bygge videre på. - En milepæl På agendaen for samlingen sto viktige temaer som Mesta produksjonssystem og verdier. Adm direktør Kyrre Olaf Johansen underskreket viktigheten av standardisering. - Har en solid plattform - Dette er en hyggelig og viktig dag, en milepæl og historisk dag for Mesta. At Elektro nå er et eget virksomhetsområde markerer at selskapet er i vekst. Med Elektro har Mesta fått nok et viktig ben å stå på, og jeg forventer at dere griper denne sjansen, sa Johansen. Han framhevet også viktigheten av å g jøre hverandre gode, av å jobbe enda mer på tvers og med Mesta produksjonssystem. - Mesta produksjonssystem er plattformen vi bygger Mestas framtidige virksomhet på. Ved å standardisere flest mulig av våre arbeidsoperasjoner, skal vi øke produktiviteten til Mesta, sa Johansen. Prosjektsjef Oddmund Lefdal i Mestas elektrovirksomhet tror det er flere fordeler ved å samle Mestas elektrokompetanse i et eget virksomhetsområde. Han tenker spesielt på styrket kompetanse og stordriftsfordeler. Geir Nykmark Alder: 55 år Stilling: Driftsansvarlig Oslo kommunale kontrakter og småanlegg Utdannelse: Teknisk skole, anleggslederskolen i Statens vegvesen Yrkeskarriere: Begynte i vegvesenet i 1970 på anlegg, deretter vedlikehold. Har hatt forskjellige oppgaver i Vegvesenet og fulgte med over i Mesta i Geir og Kjell Joar Nykmark er far og sønn og driftsansvarlig for kontrakter som grenser til hverandre. - Det er klart vi har glede av hverandre på jobb. Mens jeg har mer erfaring enn skole, er det omvendt for Kjell Joar, sier Geir Nykmark. Kjell Joar Nykmark Alder: 36 år Stilling: Driftsansvarlig Romerike kommunale og statlige kontrakter, samt småanlegg Utdannelse: Sivilingeniør fra Sivilingeniørutdanningen i Telemark Yrkeskarriere: Begynte som verneleder ved vegkontoret i Akershus i Statens Vegvesen i Deretter utbyggingsavdelingene i Akershus og Buskerud. Begynte i Mesta i Nå må vi sørge for å jobbe godt sammen på tvers av geografi og virksomhetsområder. En av våre største utfordringer er å standardisere arbeidet vårt og g jøre ting likt, uavhengig av om det er i Sogn eller i Oslo, sier Lefdal. Han får støtte fra sin kollega Jarle Sørås, som er prosjektleder for Elektro i Bergen. - I det nye virksomhetsområdet får vi en unik mulighet til å utnytte og videreutvikle den kompetansen vi allerede besitter. Folk som aldri før har jobbet sammen, vil nå få muligheten til å jobbe sammen på nye og spennende prosjekter og på den måten løfte både hverandre og Mesta, sier Sørås. Stordriftsfordeler Oddmund Lefdal er overbevist om at Mesta produksjonssystem vil danne en god plattform for vekst. Det kommer mange store prosjekter framover. Hvis vi skal klare å utnytte vår størrelse og kompetanse Skal bygge kompetanse De tre Elektro-karene Per Schutz, Ivar Pedersen og Thomas Ellburg er positive til framtiden for Mestas elektrovirksomhet, og ser fram til å bygge hverandre sterkere i tiden som kommer. - Vi kjenner ikke hverandre veldig godt fra før, selv om vi har sett hverandre fra tid til annen. Som eget virksomhetsområde vil vi sikkert bli bedre kjent, og kanskje også jobbe sammen på noen prosjekter, sier Ivar Pedersen fra Hønefoss. - Det virker som det er en god miks av eldre og yngre folk i Elektro. Kombinasjonen av erfaring og nye, kreative krefter vil slå positivt ut når vi skal g jennomføre jobbene framover, sier Thomas Ellburg fra Troms. Per Schutz fra Stavanger har jobbet 26 år i Statens vegvesen og Mesta til sammen. Han opplever at den største endringen i løpet av disse årene er endrede krav. - Det er tøffere krav over hele linjen. At vi nå har blitt eget virksomhetsområde vil styrke oss faglig, og g jøre oss enda bedre i stand til å møte kravene, sier han. - Det var en fin samling ved Hurdalsjøen, og det var mange nye ansikter. Det var veldig greit å få med seg planene for tiden som kommer, i tillegg til at det var fint å se den nye sjefen i Elektro. må like oppgaver løses likt, uansett hvor i landet man befinner seg. Dette vil gi forutsigbarhet, både for de som skal planlegge og for de som skal g jennomføre jobben, sier han. Det å kunne se flere kontrakter i sammenheng, utnytte kompetanse og utstyr på tvers vil ifølge Lefdal kunne gi Mesta stordriftsfordeler. - I tillegg vil tilhørigheten til faget bli enda sterkere. Det vil g jøre at vi samlet sett står sterkere nå enn tidligere, sier Lefdal. Ivar Pedersen. Per Schultz. Thomas Ellburg. Sivil status: Gift, fire barn - Vi må nok begrense jobbpraten litt i familiesammenheng. Ellers hadde det blitt kjedelig for de andre, sier Geir og Kjell Joar Nykmark. De er far og sønn og jobber begge i Mesta som driftsansvarlige for hver sin kontrakt som grenser til hverandre. Gaute B. Iversen Mens pappa Geir Nykmark er ansvarlig for de kommunale driftskontraktene og småanlegg i Oslo, er sønnen Kjell Joar ansvarlig for både kommunale og statlige kontrakter, samt småanlegg på Romerike. - De er klart vi har glede av hverandre på jobb. Mens jeg har mer erfaring enn skole, er det omvendt for Kjell Joar, sier Geir Nykmark. Bestefar følger med Med to generasjoner i arbeid, og beste- far som pensjonert anleggsleder, kan det fort bli mye snakk om veier og jobb ved familiemiddagene. - Vi prøver å beherske oss, ikke minst av hensyn til de andre som er til stede. Det er nok ikke så morsomt for de andre å høre oss snakke jobb. Men bestefar er jo interessert i å følge med, så litt blir det, sier Kjell Joar. Tilfeldighetene ville det slik at da han var ferdig utdannet med sivilingeniørutdanningen, gikk bestefaren av med pensjon. - Vi sørger for at det alltid er to generasjoner i sving, smiler han. Egentlig ville han bryte familietradisjonen med å jobbe i Vegvesenet og utdannet seg til å bli sivilingeniør. - Jeg så for meg å jobbe i tungindustrien og skrev hovedoppgave om sikkerhet og produksjonsstyring. Men så oppdaget jeg at all tungindustri lå på Vestlandet, og søkte på en jobb i Vegvesenet. Det var et veldig oppsving på fokus på HMS-arbeide på midten av nittitallet og den første jobben jeg hadde var som verneleder i Akershus, forteller Kjell Joar. Oppmøteplassen Senere kom det kommentarer fra bestefar om at han jobbet på vegkontoret. Man skulle nemlig være ute i produksjon, ikke sitte på kontor. Etter jobben i Akershus bar det til stillingen som HMS-rådgiver ved utbyggingen av Oslofjordforbindelsen og deretter rundt i utbyggingsavdelingene i Akershus og Buskerud. - Ett år arbeidet jeg ved Statens vegvesens prosjektkontor på Torva i Rælingen. Da jeg kom dit sto det Nykmark på døra og bøkene i hylla hadde initialene til bestefar. Det viste seg at både bestefar og pappa hadde hatt akkurat det samme kontoret da de jobbet der, smiler han. Bestefar Nykmark kom fra Lofoten. Der jobbet han i Vegvesenet, men kom til Vormsund i Nes i Og det som nå er oppmøteplass for Mestas folk på Kulmoen var boligen Geir flyttet til sammen med resten av familien da han var 16 år. - To år senere begynte jeg å jobbe i Vegvesenet. Gjennom faren min fikk jeg jobb på anlegg og var med på å bygge E6 fra Berger i Skedsmo til Jessheim. Jeg har ikke stått mye i grøfter, den første jobben var å kontrollere jobben som ble g jort, sier Geir. Etter hvert ble han arbeidsleder og begynte med vedlikehold. På midten av nittitallet var han ig jen på anlegg før han begynte som kalkulatør, og ifjor sommer tok han fatt på jobben som driftsansvarlig for den kommunale vedlikeholdskontrakten i Oslo. Liten bransje - Det spesielle er jo at vi er i familie. At vi støter på hverandre ofte i jobbsammenheng er ikke så rart, bransjen er ikke større enn dette. Man møter forskjellige folk i forskjellige sammenhenger, det g jelder å holde orden på rollene, sier Geir. Ett eksempel er riksvei 159 g jennom Lørenskog. Der var Geir anleggsleder og bygde betongkontruksjonen i den ene enden av tunnelen fra Blåkollen til Strømmen. Noen år senere kom Kjell Joar og bygde tunnelen fra andre siden og kom ut g jennom konstruksjonen faren hadde bygd. - At det ble Mesta var litt tilfeldig. Jeg ville først og fremst hjemover til hjembygda etter 5 år som prosjekterings- og byggeleder på E18 g jennom Drammen og søkte ledige jobber i området. Det fungerer fint å jobbe så nært faren min, og Mesta er ikke det dummeste valget jeg kunne tatt, sier Kjell Joar. Deler erfaring De to deler ikke kontor, men sitter på hver sin side av gangen i andre etasje på brakkeriggen på Berger. Egentlig er det ganske sjelden de møtes i jobbsammenheng, hvis de ikke har behov for hjelp fra den andre. - Egentlig møtes vi bare på ledermøtene. Der møtes alle driftansvarlige i området,. Vi ser hverandre nok likevel, smiler de. Men de to har glede av hverandre i jobben. Geir har jobbet så lenge at han kan det meste om hvordan ting skal g jøres, Kjell Joar er sterkere på den Sivil status: Gift, to barn teoretiske siden av jobben. - Jeg spør Kjell Joar hvis det er teoretiske ting jeg lurer på, som kontraktsforståelse og sånt, mens han spør meg hvis det er praktiske ting han lurer på, sier Geir. - Pappa kan gi meg verdifulle tips om planlegging, materialer og hvor mye man må bruke for å få jobben g jort. Og så har han ett nettverk som er helt utrolig, sier Kjell Joar. - Ja, og så forteller jeg ham hvilke feller han skal gå i hvis han vil ha et dårlig resultat, ler Geir. Konflikter De to har jobbet så lenge i bransjen, på begge sider av bordet, at de har møtt hverandre ofte. Da Geir gikk anleggslederskolen, var det Kjell Joar som foreleste om HMS-arbeid og sikkerhet. - Og jeg foreleste for pappa om styring av store utbyggingsprosjekter, sier Kjell Joar. De to kollegene far og sønn tuller med at den eneste forskjellen mellom dem er hvilken bil de kjører. - Mens jeg kjører fransk bil må pappa ha tyske biler. Han skal ha alt 110 prosent. Jeg vet at hvis kupelyset ikke fungerer i dag, fungerer det når jeg vrir om tenningen i morgen. Det er mitt ungdomsopprør, sier Kjell Joar.

15 28 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar Sterk MPS-satsing i Bergen God oppfølging, involvering og lojalitet til planene er viktige årsaker til at det nærmer seg sølvsertifisering for flere enheter i distrikt Bergen. Der satses det tungt på arbeidet med Mesta produksjonssystem. For Elektro i Rådalen er MPS-kostnadene allerede spart inn ved redusert lete-tid. Tett oppfølging og eierskap til planer g jør at arbeidet med Mesta produksjonssystem i Bergen nytter. I slutten av februar skal driftslag Nordhordland, som første enhet i Mesta, sertifiseres til sølv hvis alt går etter planen. Ikke lenge etter følger Rådalen med de tilhørende virksomhetsområdene. De viktige oppfølgingsrundene Sentralt i sølvkravet til Mesta produksjonssystem er opprettholdelse av standarden som ble etablert i bronseløpet. I Rådalen i Bergen har fredagsrundene vist seg å være gull verdt. - Hver eneste fredag går de stedlige virksomhetslederne i Rådalen en runde sammen med forbedringslederne. Da sjekker vi at standarden er som den skal. I tillegg går alle laglederne i forbedringslaget en tilsvarende runde. Hvis noe ikke er som det skal, blir dette synligg jort på hovedtavlen, sier forbedringsleder Odd Inge Jordal. Hovedtavlen i Rådalen synligg jør blant annet de ulike ansvarsområdene: Ting som ikke er i henhold til standard vises på tavlen med bilde, og det settes ufravikelige frister for når tiltakene skal være g jennomført. Da forventes det at ting er i orden til neste runde. - Alle her er med i et forbedringslag. Konkret synligg jøring og oppfølging skaper forventning og kraft til at ting blir g jennomført, sier Jordal. Nordhordland på vei mot sølv 28. februar er markert som en milepæl i kalenderen til driftsingeniør Finn Guldbrandsøy og de andre ved Gjervik kundesenter i Nordhordland. Da skal kundesenteret sertifiseres til sølv. Det krever sitt mannskap å opprettholde den gode standarden i en travel hverdag, og åtte måneder er gått siden Gjervik kundesenter i Nordhordland ble sertifisert til bronse i juni Året under ett viste svarte tall. Selv om varierende vintre spiller en rolle i regnestykket, viser økonomien i funksjonskontrakten en betydelig forbedring på et år. Driftsingeniør Finn Guldbrandsøy ser med spenning fram mot sølvsertifisering ved Gjervik kundesenter. Godt arbeid med Mesta produksjonssystem skal ha noe av æren. Driftsingeniør Finn Guldbrandsøy og de andre ved kundesenteret jobber nå målrettet fram mot sølvsertifiseringen. Bruker tavlene En drøy uke før sertifiseringen holder driftslaget på med reng jøring og merking av verktøy. Prøvesertifiseringen er g jennomført, og ifølge Guldbrandsøy er det meste under kontroll. Den daglige bruken av tavlene til ukeog dagsplaner hjelper til med å opprettholde fokus. - Tavlene het avg jørende for oss og fungerer etter intensjonen. På samme måte som i Rådalen, ligger alle inne med uke- og dagsplaner slik at alle vet hva de skal g jøre de neste timene og dagene, sier Guldbrandsøy. - Vi har klart å opprettholde, og i noen tilfeller å forbedre standarden vi etablerte til bronsesertifiseringen. Folk synes dette er morsomt, og det er en viktig grunn til at vi har lykkes. Nå håper jeg vi lykkes med å bli sølvsertifisert, sier han. MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Alle måles De ukentlige fredagsrundene g jør at folket i Rådalen holder trykket oppe, og synligg jøring og måling av resultater er en minst like viktig suksessfaktor. - Nå blir alle her målt på rødt og grønt i forhold til oppgaver og frister. Alle har sine uke- og dagsplaner, og vet med andre ord hva de skal g jøre. Dette følger vi opp hver eneste uke. God struktur gir oss frihet til å g jøre det vi skal g jøre og det har gitt oss bedre tid, sier Roger Skoglie. Har tjent inn MPS-kostnadene Prosjektleder Jarle Sørås leder Mestas elektrovirksomhet i Rådalen. Han og mannskapet opplever en ny hverdag etter at de fikk på plass en god struktur. - Vi har anslagsvis brukt kroner på MPS-arbeidet. Vi sparer cirka fem minutter i leting per mann per dag på god struktur. Vi vet at vi har det vi trenger for å g jennomføre jobbene, og vi vet hvor vi har det. Vi har mer tid til planlegging, og det g jør at vi g jennomfører jobbene bedre og mer produktivt enn tidligere. Vi produserer mer og leter mindre enn tidligere. MPS-kostnadene har vi spart inn for lenge siden sier Sørås. - Fornuft satt i system Gjennom Mesta produksjonssystem skal hver enkelt medarbeider ansvarligg jøres, men det er lett å falle tilbake hvis man ikke holder koken. - Jeg opplever et godt engasjement, og at MPS og den daglige produksjonen i større grad går hånd i hånd, sier distriktssjef Roger Skoglie. Hans erfaring er at de aller fleste trives i omgivelser med orden og struktur, at skuldrene og roen senker seg. - Det er mye trygghet i gode rutiner, ja det er fornuft satt i system, sier han, og peker på at økonomien i distrikt Bergen er på riktig vei. Der kranene før var åpne, er det skrudd til. - Resultatene fra Mestameteret i distriktet bekrefter at noe er i ferd med å skje også på den kulturelle Analyse og plan er avg jørende Forbedringsleder Odd Steinar Viksøy har vært tungt involvert i MPS-arbeidet i Nordhordland. - Gjennomgang av arbeidsprosesser, samt å g jøre kompliserte og omfattende kontrakter til enkle og forståelige planer, er avg jørende, sier Viksøy. I likhet med Finn Guldbrandsøy har også Odd Steinar Viksøy god tro på at Gjervik kundesenter blir sølvsertifisert som planlagt onsdag 28. februar. I tillegg til den omfattende ryddejobben i bronseprosessen, er det lagt ned mye tid og ressurser på å studere og g jøre funksjonskontrakten så oversiktlig som mulig. - Kontrakten er levebrødet for driftslaget. Da er det avg jørende at Forbedringsleder Odd Steinar Viksøy mener det er avg jørende å bryte kompliserte kontrakter ned til forståelige og enkle planer. siden. Folk opplever økt økonomi- og forretningsfokus, bedre planlegging og at de har klarere mål for arbeidsdagen sin. Dette gir signaler om at vi er på rett vei, sier Skoglie. Måling og tett oppfølging hver uke, mener distriktssjef Roger Skoglie i Bergen er to viktige suksessfaktorer for MPS. MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Foto: Yvonne Holth alle vet hva de skal bidra med for å g jøre kontrakten så lønnsom som mulig. Når man først har brutt ned kontrakten, har man faktisk lagt planer for hele kontraktsperioden, g jerne 4-5 år. Da er det vel anvendt tid å bruke to uker på dette arbeidet, sier Odd Steinar Viksøy. Finner de kritiske punktene Selv om rydding og strukturering av arbeidsplassene er viktig, så er det bare en liten del av MPS-arbeidet. - De fysiske omgivelsene er viktige. Orden gir folk muligheten til å konsentrere seg om arbeidet, de slipper å bruke tid på å finne utstyr, sier Viksøy, som understreker at det ligger mange muligheter for å g jøre ting enklere og mer effektivt i de ulike arbeidsprosessene. Nøye g jennomgang av de viktige arbeidsprosessene, avdekker hvor de kritiske punktene befinner seg. - Det er rett og slett en metode for å kartlegge arbeidet. Vi ser på hvordan jobben g jøres og hva som skjer, og ikke minst hva som skaper sløsing, plunder og heft. De som g jør jobben til daglig er ekspertene. Det er helt avg jørende at disse er sentrale i kartleggingen, sier Viksøy. NORDREISA Bygger containerhavn i Oslo Mesta vant anbudskonkurransen om byggingen av containerhavnen på Sjursøya i Oslo. Kontrakten med Oslo havn KF har en verdi på 105 millioner kroner. Første byggetrinn skal være ferdig i august 2007 og omfatter opparbeidelse av kvadratmeter med kjøre- og stablearealer for containere. I tillegg skal det bygges meter kranbane. Området skal opparbeides med all tilhørende infrastruktur. Mesta har også opsjon på byggetrinn 2 som omfatter bygging av nye kvadratmeter med containerarealer og meter kranbane. MIDTRE GAULDAL Bygger for Risdal energi Mesta er leid inn for å g jøre betongarbeider i forbindelse med byggingen av Vassfossen kraftverk i Vatndalselva i Froland kommune. Kontrakten med Risdal energi ble signert i februar. Arbeidet starter opp 1. mars og vil pågå frem til utgangen av august. Fem Mestaansatte vil være involvert i arbeidet. Vassfossen kraftverk vil etter planen få installert to aggregater. Ett på 8 MW og ett på 0,4 MW. Årlig produksjon i kraftverket vil være 26 GWh og etter planen skal kraftverket tas i bruk i løpet av Avinorkontrakt ved Sørkjosen På oppdrag for Avinor skal Mesta utvide sikkerhetssonen rundt Sørkjosen lufthavn. Kontrakten har en verdi på 30 millioner kroner og innebærer blant annet planering av sikkerhetsområde, asfaltering av baneskuldre, nye interne veier og fundament for innflygningslys. Arbeidet skal ferdigstilles i løpet av mai 2008, og åtte Mesta-ansatte fra flere virksomhetsområder vil være involvert. I tillegg vil Mesta leie inn underentreprenører til enkelte oppgaver. Sørkjosen lufthavn skal være i drift under byggearbeidene. OSLO Legger om Rv 30 Mesta startet i desember arbeidet med omleggingen av Rv 30 i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Kontrakten med Vegvesenet er på 65 millioner kroner. Omleggingen av riksveien utenom Fjesetbakkene innebærer bygging av to kilometer ny vei, en 205 meter lang bro over elven Gaula og en kulvert for kryssing med jernbanen. Anlegget skal overleveres Statens vegvesen i juni I følge regionsjef Terje Mjøen i Mesta vil oppdraget sysselsette 10 Mesta-ansatte. I tillegg vil underentreprenører bli leid inn til enkelte oppgaver. FROLAND

16 30 Refleks 1 - Februar 2007 Refleks 1 - Februar MESTA PRODUKSJONSSYSTEM MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Foto: Tor Heimdahl Vedlikehold gir lønnsomhet Godt vedlikehold av maskiner og utstyr gir kontroll på kostnadene og økt produktivitet. Det har prosjektleder Sturla Rognes og hans veimerkerlag i Asfalt- og materialproduksjon erfart. - Viser at det nytter Konstituert direktør i Asfalt- og materialproduksjon, Bendek Maartmann-Moe, viser til Sturla Rognes og hans veimerkerlag når han skal snakke om hvordan vedlikeholdet skal utføres i Asfalt- og materialproduksjon. - Manglende vedlikehold og feil bruk av maskiner er to av våre største utfordringer. Måten Rognes og hans mannskap planlegger og g jennomfører vedlikeholdet på, g jør dem produktive og bidrar til å forebygge uforutsette stopp i arbeidet, sier Maartmann-Moe. Han mener en viktig forutsetning for å lykkes er at de får enda mer eierskap til maskinene, og at godt samarbeid med maskinorganisasjonen er avg jørende. Føre var Bendek Maartmann-Moe mener godt vedlikehold er spesielt viktig for Asfalt- og materialproduksjon. - Det er korte sesonger både innen veimerking og asfaltering. Det betyr at vi må stille forberedt når sesongen starter, og at vi må utnytte tiden på best mulig måte. Mesta produksjonssystem generelt, og maskinvedlikehold spesielt, skal bidra til at vi stiller forberedt når fløyta går. Vi har altfor lenge snakket om at vi skal bli bedre på vedlikehold. Nå har vi systemer på plass som legger til rette for at vi faktisk kan få til dette. Jeg har sterk tro på Mesta produksjonssystem og på måten vi nå har lagt opp vedlikeholdet på, sier han. Fra venstre: Kåre Follaug, Tor Kringlåk, Jens Christian Thysted, Gunnar Kringlåk og Øivind Stokkedal. - Skal jobbe smartere - I dag bruker vi altfor mye tid på å kjøre budbil. Det er frustrerende at arbeidsdagen er så lite forutsigbar, sier mekaniker Tor Kringlåk på maskinsenteret i Skien. Nå innfører de Mesta Produksjonssystem, MPS, og bedre planlegging står øverst på lista. Foto: Frode Stang Frode Stang - Den største gevinsten skal hentes på den administrative siden, forteller en entusiastisk leder av maskinsenteret, Jens Christian Thysted. - Vi vil utvikle gode administrative rutiner for å g jøre ting riktig og ta rette valg i forhold til hver enkelt vedlikeholdsjobb vi har på utstyret til Mesta. Der har vi det største innsparingspotensialet. Foto: Tor Heimdahl Prosjektleder, Sturla Rognes. Ved hjelp av seks små, men svært praktiske grep har veimerkerlaget til Sturla Rognes fått god kontroll over kostnadene og produktiviteten på maskinene. Det er innført tilstandsrapporter for å definere nødvendig vedlikeholdsnivå. Vedlikeholdsvurderingene foretas så tidlig som mulig Det samarbeides tett med maskinkoordinator Det er lagt vekt på å ha gode vedlikeholdsrutiner Det fokuseres på å ha jevn produktivitet g jennom hele sesongen Det er utarbeidet egne vedlikeholdsskjemaer for å holde oversikt over utstyret Lojalitet mot planene som er lagt Veimerkerlagene til Rognes i nord består av i underkant av 50 ansatte som blant annet betjener funksjonskontrakter for Statens vegvesen. Godt vedlikehold av maskiner og utstyr over tid, har bidratt til at Sturla Rognes og hans veimerkere leverer gode resultater. Vurderer og iverksetter - I samarbeid med vedlikeholdskoordinatoren i Maskinorganisasjonen går vi over alt av utstyr og maskiner. Så lager vi en tilstandsrapport, som ig jen danner grunnlag for service og vedlikehold av maskinene våre, sier Rognes. At vurderingen blir g jort så tidlig som mulig, gir verkstedet mulighet til å planlegge og g jennomføre vedlikeholdet i løpet av vinteren, slik at utstyret er klart når veiene skal merkes. Tilstandsrapporten danner også grunnlaget for å prise vedlikeholdet. - Det setter oss i stand til å ha kontroll på kostnadene g jennom sesongen. Basene er viktige i dette arbeidet. De har ansvaret for at rapportene kommer til meg, og ikke minst at de kommer tidsnok, sier Sturla Rognes. Han understreker viktigheten av at vedlikeholdsbehovet meldes inn før sesongslutt, og at det etableres kontakt med vedlikeholdskoordinator så snart som mulig. Da øker sjansene for at vedlikeholdsarbeidet, og dermed at maskinene blir ferdig i tide. - Det er stor pågang på verkstedene, så det er viktig at vi kommer inn tidlig. Høy produktivitet En viktig del av arbeidet med Mesta produksjonssystem (MPS) i Asfalt- og materialproduksjon er nettopp å få på plass gode rutiner for vedlikehold av maskiner. I tillegg til sesongvedlikeholdet, er det daglige vedlikeholdet viktig. - Sesongvedlikeholdet g jør at vi kan sikre driften og dermed høy produktivitet. Lite stopptid på maskinene g jør også arbeidsdagen enklere for alle. Vi legger stor vekt på det daglige vedlikeholdet, som maskinførerne selv utfører, sier Rognes. Avg jørende for suksess Godt planlagt og g jennomført vedlikehold er avg jørende for å lykkes i arbeidet, og takket være gode rutiner går det bra med veimerkerne i nord. Sesongen er kort, og Rognes og hans medarbeidere har ikke råd til uforutsette avvik. - Vi kan ikke risikere å stå der når sesongen er i gang. Vi har heller ikke råd til ikke å ha flinke veimerkere i arbeid. Stopp i arbeidet er dårlig butikk og skaper unødig irritasjon og frustrasjon. Vi må ha økonomi i prosjektene. Da må vi legge til rette for at vi kan utføre faget på best mulig måte, sier Rognes, som roser folkene sine. - De er opptatt av vi skal holde oss til planen og oppnå målene våre. Aner de et maskinhavari, så bidrar de til at vi kan planlegge og dermed styre stoppen til et passende tidspunkt. Sjekker før sesongen Når sesongvedlikeholdet er g jennomført skal maskiner og utstyr testes for å sikre at det er i orden til oppstart. Et eget vedlikeholdskjema bidrar til å holde oversikten. - Vi har også g jort en avtale med verksted om at noen av basene våre jobber som mekanikere i vintersesongen. For eksempel har bas Morten Langørgen vært utleid fra Heimdal til Skippagurra for å bidra med sin ekspertise på veimerkeutstyret som vedlikeholdes der. Dette gir økt kompetanse både for oss og verksted, avslutter Sturla Rognes. Avklare roller og oppgaver Thysted vil bruke mye tid på å endre måten senteret jobber på, og har tro på å bryte opp etablerte arbeidsrutiner og sikre bedre administrative verktøy. - Vi må tilpasse oss tiden vi lever i når det g jelder IKT. Der har vi mye å hente. Vi må også avklare rollene til hver enkelt, både innen administrasjonen og hele veien g jennom maskinsenteret. Vi skal rett og slett jobbe smartere. I dag bruker senteret bare 30 prosent av tiden på planlagte operasjoner. Det g jør arbeidsdagen til mekanikerne uforutsigbar. Mekanikerne bruker eksempelvis tid på å kjøre til leverandører for å skaffe deler til maskiner som er gått i stykker. - Hvis planleggingen var bedre, kunne vi hatt alt forhåndsbestilt og tilg jengelig i verkstedet, sier mekaniker Tor Kringlåk. Krever samarbeid Når Maskinsenter Skien har lagt om rutinene, må også virksomhetsområdene forholde seg til senteret på en ny måte. - Kundene vil få én verkstedtelefon, en sentral døgntelefon å forholde seg til, forteller Jens Christian Thysted. Tidligere har mye vært styrt av personrelasjoner: - Eksempelvis ringer en sjåfør til sin mann på verkstedet og ber ham fikse utstyret straks. Da blir det vanskelig å drive effektivt, sier sentersjefen, som vil ha et nært samarbeid med virksomhetsområdene for å få til forbedring. - Servicegraden ved senteret skal være den samme, forsikrer Thysted. Maskinsenter Skien startet sin forbedringsprosess ved årsskiftet og får sin første milepæl i juni. Da skal senteret sertifiseres til bronse i Mesta Produksjonssystem. Den største praktiske oppgaven blir trolig opprydding i det store kaldlageret som maskinsenteret deler med Drift og Anlegg. Se web-tv-reportasjen fra Maskinsenter Skien på Mestas intranett.

17 32 Refleks 1 - Februar 2007 Sistesiden Miljøsjef Heather Bergsland oppfordrer Mesta-ansatte til å bruke el-bil i forbindelse med møter i nærheten av Lysaker og Oslo. Foto: Tor Heimdahl El-biler viser miljøsatsing Ved Mestas hovedkontor på Lysaker, har man tatt i bruk to el-biler som skal brukes i forbindelse med møter og representasjon. I tillegg til miljøgevinsten tar Mesta i bruk el-bilene for å synligg jøre sitt miljøengasjement og for å være en pådriver i utviklingen av miljøvennlig teknologi. - El-bilen passer godt som møtebil i nærområdene. Bilen kan kjøres i kollektivfelt, kjører gratis g jennom bomringen og kan parkere gratis på kommunale parkeringshus. Det er også lov å stå på p-plasser for motorsykkel, forklarer miljøsjef Heather Bergsland. El-bilene skal brukes av Mesta-ansatte i forbindelse med møter og annen representasjon. TAKK for oppmerksomheten! Tusen takk til Mesta og kolleger på Asfalt for gave og blomster på min 60-årsdag! Jorunn Berg, Asfalt- og materialproduksjon i Nordkjosbotn Takk til arbeidskolleger og Mesta for hilsninger i forbindelse med mine 40-år i Vegvesenet og Mesta. Ivar Viik, Drift, Voss Hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for oppmerksomheten i anledning min 60-årsdag. Dagfinn Skarsbø, Tunnel Takk til kolleger og Mesta for oppmerksomhet i anledning min 60-årsdag. Ella Nordbrenden, Drift, Hamar Jeg vil takke for all oppmerksomhet i forbindelse med min 50-årsdag 1. juledag. Det var en hyggelig markering jeg satte stor pris på. Else Wærsted, Anlegg Sør og Øst Hjertelig takk til Mesta og til fantastiske kolleger for blomster og gaver i forbindelse med at jeg har rundet 50 unge år. Anne Piiksi Røraas Hjertelig takk til arbeidskolleger og Mesta for oppmerksomheten og gaver i forbindelse med min 60-årsdag. Gleder meg til å ta fatt på de neste 60. Olav Ophus, Anlegg Tusen takk til arbeidskamerater og til Mesta for oppmerksomheten i forbindelse med min 50-års dag. Ola Anders Dalebø Jeg takker Mesta AS for gaven i forbindelse med 40 års ansettelse i Vegvesenet og Mesta. Åge Frydendahl Tusen takk til arbeidskamerater og Mesta for hyggelig oppmerksomhet i anledning min 60-årsdag. Thorleif Trøftmoen, Drift sørøst I FOKUS Jorunn Nyheim, distriktssjef i Troms Aktuell som: Vant nylig to store funksjonskontrakter i Troms Foto: Privat - Gratulerer, dere vant nylig to store funksjonskontrakter i Troms. Det er tøff konkurranse? - Ja, og resultatet gleder oss. Her leverte Mesta og Kolo Veidekke inn anbud. Avtalen som nå heter Indre Troms er en sammenslåing av de tidligere funksjonskontraktene Bardufoss og Balsfjord. Mesta hadde Balsfjordkontrakten fra før. Det var veldig jevnt og Mesta vant med små marginer. - Hva blir viktigst å ta tak i? - Vi må g jennomføre i henhold til plan, og begge kontraktene medfører organisatoriske endringer. Gjennomføringsevne og fokus på lønnsomhet vil være viktig. Fordelen er at vi kjenner området godt. I Narvikkontrakten er det mange fjelloverganger og tunneler, og så stor variasjon er en utfordring. - Hvilke utfordringer har dere generelt i distriktet? - Det store avstandene er en av dem. Distriktet strekker seg fra Lofoten i sør til Lyngen i nord, og det vil være en utfordring å beholde fokuset på sidemarkedet. At vi har fått Indre Troms betyr en større geografisk sammenheng i kontraktene. Det gir muligheter for stordriftsfordeler i forbindelse med organiseringen, samtidig som vi er til stede i et større geografisk område. - Du kommer fra en helt annen bransje og er den første kvinnelige distriktssjefen i Mesta. Hvordan oppleves dette? - Det er mye å sette seg inn i, men at jeg er kvinne betyr ikke noe. Jeg har gode støttespillere rundt meg. Jeg kommer fra finansbransjen og kjenner mye av den kommersielle og forretningsmessige tankegangen som Mesta er en del av, og jeg håper det vil være en styrke.

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007

Utvikling av forretningskultur. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 Utvikling av forretningskultur Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen Rica Seilet Hotel, Molde 5. desember 2007 1 2 Reklamefilm Dette er Mesta Landets største veientreprenør Inndelt i fire forretningsområder

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 Innhold DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 1.1 Etterfølgende medlemskap, alle ytelser 2 Eksempel 1 - Straks begynnende pensjon 2 Eksempel 2 - Oppsatt pensjon 3 b) Opphold i medlemskapet 3 Eksempel 3 - Etterfølgende

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Tjenestepensjon i privat sektor

Tjenestepensjon i privat sektor Tjenestepensjon i privat sektor Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 18/9 2012 Stein Stugu Tjenestepensjon 1. Innskuddspensjon 2. Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 3. Ytelsespensjon Innskuddspensjon - illustrasjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Forsvar offentlig pensjon

Forsvar offentlig pensjon Noen momenter i forbindelse med forslag om endring av tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon 4/5 2015 Stein Stugu Hvorfor så stort press på endring nå? Regjeringen legger stort press på fristilte bedrifter

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Overgangsalternativer og vurderinger

Overgangsalternativer og vurderinger Overgangsalternativer og vurderinger Espen Rye Ellingsen Fagdirektør Aon Norway 6. November 2013 Noen ulike overgangsalternativer Fra åpen ytelsesordning til innskudd Frivillig/tvungen for noen/tvungen

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013 1 Søgne kommune Arkiv: 084 Saksmappe: 2013/1839-17742/2013 Saksbehandler: Inga E. Fjeldsgaard Dato: 24.05.2013 Saksframlegg Ny pensjonsordning for folkevalgte i kommunen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Utkast til forskrift om samordning av alderspensjon før 67 år og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden overgangsregler

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014 Verran Kommune 7790 MALM Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap Org. nr: 938 708 606 Foretaksregisteret Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo E-post: klp@klp.no www.klp.no Oslo, 31. oktober 2013

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

REFERANSEPLAN Denne referanseplanen henviser til Pensjonskontorets konkurransegrunnlag for innkjøp av tjenestepensjonsordning innen KS tariffområde

REFERANSEPLAN Denne referanseplanen henviser til Pensjonskontorets konkurransegrunnlag for innkjøp av tjenestepensjonsordning innen KS tariffområde REFERANSEPLAN Denne referanseplanen henviser til Pensjonskontorets konkurransegrunnlag for innkjøp av tjenestepensjonsordning innen KS tariffområde Dag Svege, aktuar Bygdøy Allé 17 N-262 OSLO Norway 2.

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Uføreytelser i offentlige tjenestepensjonsordninger. Mulige modeller med ny folketrygd

Uføreytelser i offentlige tjenestepensjonsordninger. Mulige modeller med ny folketrygd Pensjonsforums seminar 19.05.2008 Uføreytelser i offentlige tjenestepensjonsordninger Mulige modeller med ny folketrygd Direktør Roar Engen, KLP Dagens uførepensjon Er en bruttoytelse: 66 % av pensjonsgrunnlaget

Detaljer

Valg av ny pensjonsordning folkevalgte og regulering av folkevalgtes godtgjøringsnivå

Valg av ny pensjonsordning folkevalgte og regulering av folkevalgtes godtgjøringsnivå Saksnr.: 2011/10237 Løpenr.: 118/2014 Klassering: 082 Saksbehandler: Anne-Lise Kristoffersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 06.02.2014 Fylkestinget 13.02.2014

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe REKRUTTERINGSDOKUMENT Prosjektleder og anleggsleder til AS Ingeniør Gunnar M. Backe Utarbeidet av: Arne J. Halvorsen Virksomheten AS Ingeniør Gunnar M. Backe (GMB) er et av 10 selvstendige entreprenørselskaper

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer