Samfunnssikkerhet. Sivilforsvarets grunnopplæring: -Ein styrkje for bedriftene. side 6 7. Nr Foto: Anita Andersen, DSB

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Sivilforsvarets grunnopplæring: -Ein styrkje for bedriftene side 6 7 Foto: Anita Andersen, DSB

2 2 Kalender Innhold April M T O T F L S Mai M T O T F L S april: Stortingets Forsvarskomite besøker DSB april: Sentralt Forsvarsforum, Tønsberg april: Generalforsamling og konferanse Norsk Brannbefalsforbund, Sandefjord. 20.april: Skytebasen en seriøs fagarbeider. Konferanse Maskinentreprenørenes Forening, Gardermoen mai: Brannvernkonferansen. Norsk Brannvernforening, Hamar mai: Farlig godskonferansen, DSB, Tønsberg. 3 5 Nasjonalt ressursregister for brann og redning 4 Til stor hjelp for alle med aksjonsansvar 5 Lettere å handle raskt 6 7 Sivilforsvarets grunnutdanning 8 9 Kompetansebygging forsømt i mange kommuner Mer allsidig brannutdanning Hovedredningssentralene dugnad satt i system Politi og brann samarbeider om nødnettopplæring Frykter ekstremvær stoler på beredskapen Kronikk: Informasjonsdeling Vi snakker med: Mette Stangerhaugen 22 Brannsikring av bybebyggelse 23 Kort og godt Nytt fra biblioteket 24 Min sikkerhetshverdag: Erik Lund-Isaksen Forebygging og beredskap Ukentlig, om ikke daglig, leser og hører vi om store ulike ulykker, kriser og katastrofer. Sammenlignet med hva vi ser i andre deler av verden fremstår Norge som et meget trygt sted å bo, selv om vi også her har hatt flere uønskede hendelser. Omfattende strømutfall og E.coli-utbrudd er eksempler på slike i Raset i Hatlestad Terrasse i Bergen i 2005 og ekstremnedbør i Vågå, Lom og i Storlien som utløste flomskred sommeren 2006, er eksempler på hva vi må forvente hyppigere forekomst av i årene fremover. Skyldes så, den tross alt lave frekvensen av slike hendelser i Norge, bare at vi har flaks? Jeg tror ikke det. En sterkt medvirkende årsak til at vi unngår større skader og ødeleggelser som følge av ulykker eller av vær og vind, er at vi faktisk har vært ganske gode i vårt forebyggende arbeid. Både når det g jelder sikkerhetsstandarder i industrien, en forsvarlig arealforvaltning og en bygningsstandard som g jør oss mer robuste. Vi har også en god beredskap som g jør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser på en adekvat måte, når de likevel inntreffer. DSBs tilsyn og øvelser avdekker likevel at det finnes et forbedringspotensiale. Ansvarlige myndigheter på alle nivåer må derfor være seg sitt ansvar bevisst, og arbeide systematisk med videreutvikling av beredskapen. DSB ønsker å være en støttespiller i dette arbeidet. Det er viktig at videre tiltak for å heve samfunnssikkerheten er kunnskapsbaserte. DSB ønsker derfor et bredt samarbeid med forskningsmiljøer innen samfunnssikkerhetsområdet ved universiteter og høyskoler. Dette ønsker vi å g jøre for å stimulere til utvikling av kunnskap og forståelse for utfordringene vi står overfor og til å ta ny kunnskap i bruk. Videre vil vi kontinuerlig videreutvikle kurs- og utdanningstilbudet ved våre egne skoler. Den kanskje største utfordringen for samfunnssikkerheten i tiden som kommer, vil være å håndtere konsekvensene av de klimaendringer som vi nå ser konturene av. Hvordan vi evner å tilpasse samfunnet, både hva g jelder infrastruktur, arealbruk og bebyggelse, til hyppigere forekomst av ekstreme værforhold vil være avg jørende for omfanget av skader som klimaendringer vil påføre oss. Å øke kunnskapen på dette området vil være et satsingsområde for DSB i tiden fremover. Jon A. Lea

3 Rask og effektiv redningshjelp Når ulykka er ute, står det om tid, ofte berre minutt, for å redde liv, helse og materielle verdiar. Rask og effektiv hjelp kan vere heilt avg jerande. Eit nytt nasjonalt ressursregister for redning og beredskap (NARRE) vil g je nødetatane (brann, politi og helsevesen) rask oversikt over alle aktuelle ressursar som kan setjast inn i ein redningsaksjon. For å sikre at oppgavene blir likt utført i hele landet, vert registeret i første omgang utvikla g jennom eit pilotprosjekt i Hordaland. Deltakarane i prosjektet har store forventningar til vidareføringa og etableringa av eit landsomfattande register som vil g jere det lettare å handle raskt i ein krisesituasjon. Deltakarane i pilotprosjektet er: Avinor Bergen Aeroklubb Bergen brannvesen Bergen kommune Christian Michelsen Research Forsvaret Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum Fylkesmannen i Hordaland Helse Bergen Hordaland politidistrikt Hordaland Sivilforsvarsdistrikt Hovedredningssentralene i Sør og Nord Jernbaneverket Kystverket Norsk Folkehjelp Norsk Grotteforbund Norsk Radio og Relæ Liga Norske Redningshunder Redningsselskapet Rovernes beredskapsgruppe Røde Kors Statens Vegvesen Les meir på side 3 og 4. Foto: Scanpix

4 4 - Til stor hjelp for alle med aksjonsansvar Eit nasjonalt ressursregister for redning og beredskap (NARRE) vil vise sin rett når det i akuttsituasjonar oppstår behov for ressursar som ikkje vert brukt i det daglege, eller som det sjeldan er behov for. Då skal etatane raskt og enkelt kunne få oversikt over tilg jengelege ressursar som kan setjast inn på kort varsel. Det kan vere menneske, skip, fly, helikopter, redningshundar, teknisk utstyr, varme, stell og kost m.v. Døme på et skjermbilete med oversikt over aktuelle brannressursar. Gjennom pilotprosjektet er det utvikla eit system for korleis etatane, g jennom ein felles mal, legg inn informasjon om eigne ressursar og korleis informasjon kan hentast ut. Dette er sjølve grunnstammen i registeret, men dersom det ikkje vert vedlikehalde og oppdatert kontinuerleg, vil ikkje registeret svare til forventningane. Deltaking frå alle som «eig» ressursar vil bli heilt avg jerande Deltaking frå alle som «eig» ressursar vil derfor bli heilt avg jerande for at registeret skal fungere, seier Jan Helge Kaiser. Eit nasjonalt ressursregister for redning og beredskap register (NARRE) vil vise sin rett når det i akuttsituasjonar, oppstår behov for ressursar som ikkje vert brukt i det daglege. Foto: Scanpix Han legg ikkje skjul på at utfordringane står i kø, før ressursregisteret blir det verktyet som er tenkt eit nasjonalt felles register. Pilotprosjektet i Hordaland har vist at organisatoriske spørsmål, slik som tilslutning, forankring, kost/nytteeffekt, er dei vanskelegaste. Dei tekniske utfordringane er langt meir overkommelege. Teknologien finst, men den må brukast og setjast saman. Førebels er registeret under utvikling g jennom eit pilotprosjekt i Hordaland. Samtidig vert dei første førebuingane no g jort for etablering av eit landsomfattande register. Utfordringa er å styre prosjektet dit vi ønskjer, seier seniorrådg jevar i DSB og prosjektleiar for NARRE Jan Helge Kaiser. Han er optimist og trur registeret vil verte til stor hjelp for i første rekkje etatar med aksjonsansvar, brannvesen, politi og helse, men også andre. Stort sett har dei fleste etatane og verksemdene eigne databaserte ressursoversikter, men ofte i ulike format og i ein del tilfelle også på papir. Desse oversiktene kan derfor vere tunge å bruke og kvaliteten på informasjonen er ikkje alltid den beste. Tanken om eit felles nasjonalt ressursregister har derfor spira i fleire år. Stikkord for eit slikt register er: Standardisering av format Stadfesting av ressursane ved at dei vert plotta inn på eit kart som fortell kvar dei er Eigar av ressursane oppdaterer eigen informasjon Utveksling og automatisk oppdatering av informasjon Sjølvsagt dreiar det seg også mykje om økonomi, men klarar vi å løyse det organisatoriske så vil det vere mogleg å få på plass eit nødvendig økonomisk fundament, seier Kaiser Det er utarbeidd eit webbasert program der brukarane legg inn ei mengd data frå aktuelle etatar. Programmet skal testast ut i første halvår og evaluerast av pilotprosjektet i Hordaland. Parallelt inviterer DSB i mars til samarbeid med aktuelle etatar for etablering av eit nasjonalt prosjekt. arvid.christensen@dsb.no

5 Systema er ikkje alltid gode nok til å takle ekstraordinære situasjonar 5 - Lettare å handle raskt Deltakarane i pilotprosjektet i Hordaland har store forventningar til det nasjonale ressursregisteret. Det vil g jere det lettare å handle raskt i ein krisesituasjon, men det føreset at registeret alltid er oppdatert og inneheld ferske opplysningar. Eg vedgår g jerne at eg var litt skeptisk i startfasen, men er blitt meir positiv. Det er behov for forenkling. Dei fleste eksterne opplysningar/oversikter finst i dag berre på papir, seier Konrad Grindeland, fungerande leiar for beredskapsavdelinga i Hordaland politidistrikt. Det nye registeret skal alltid ha oversikt over kvar redningsressursane finst, men det føreset at deltakarane sjølv sørg jer for oppdatering. Politiet har allereie gode kommunikasjonar med alarmsentralane til helse og brann. Vi kjenner kvarandre godt og kommunikasjonen fungerer bra i normalsituasjonar, men systema er ikkje alltid gode nok til å takle ekstraordinære situasjonar, seier Grindeland. Registeret vil g jere det lettare for nødetatane å handle raskt, meiner fylkesberedskapssjef Rune Heradstveit i Hordaland. Samarbeidet mellom ulike beredskapsaktørar vil bli styrkt og g jere kvardagen meir effektiv. Vi vil få ein gevinst når krisa er der. Prosjektet bør absolutt vidareførast til heile landet. Hordaland har, utan omsyn til nasjonal suksess eller ikkje, vedteke å utvikle og bruke registeret vidare regionalt. Det viser at dette er noko å satse på, seier han. Den største gevinsten ligg i eit register som alltid har oppdaterte opplysningar, meiner Cato Larsen, leiar for 110-sentralen i Bergen brannvesen. Når ei krise eller uønskt hending oppstår, skjer ting veldig fort. Då vil registeret vere eit godt verkty og hjelpemiddel, dersom det vert oppdatert og brukarane har god kjennskap til registeret. Øving er derfor eit stikkord. Dersom vi trenar på å bruke registeret, og veit kva slags ressursar det inneheld, så vil registeret også bli mykje lettare å bruke i ein reell situasjon, seier Larsen. Alle etterspør betre ressurshandtering. Ingen har gode datasystem til dette. Det nye registeret vil dekkje dette behovet og i vesentleg grad bidra til at ein redningsaksjon vert sett i gang med rett ressurs til rett tid, seier Steinar Matre, beredskapssjef i Bergen kommune. Vi vil kunne unngå at tilg jengelege og viktige ressursar vert gløymt noko som dessverre skjer ganske ofte. Vi kan få betre omsorg til ramma personar og deira pårørande og samfunnet vil kunne komme raskare tilbake til normale funksjonar. I tillegg til Bergen kommune sitt eige beredskapssystem, vart ressursregisteret frå pilotprosjektet i Hordaland med stort hell også brukt i samband med oljeutsleppet etter Serverforliset ved Fedje. Vi ser fram til eit landsomfattande register, men saknar større handlekraft frå den departementale styringsgruppa. Vi fryktar at heile prosjektet døyr ut dersom det sentralt ikkje vert sett meir kraft bak prosjektet, seier Steinar Matre. arvid.christensen@dsb.no Foto: Scanpix Ressursregisteret som vert utvikla under pilotprosjektet i Hordaland, blei med stort hell brukt i samband med oljeutsleppet etter Serverforliset ved Fedje. Her frå oppryddinga i Øygarden.

6 6 Grunnkurset g jev eit godt grunnlag for å g jere ein nyttig innsats ved ei hending FAKTA Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs som hjelper nød- og redningsetatane ved større ulykker og hendingar, til dømes større brannar, flaum, ras, oljeutslepp eller søk etter sakna personar. Etaten er også tillagt viktige oppgåver med å ivareta befolkningen sine behov i tilfelle krig. Sivilforsvaret driv opplæringsverksemd innan redningsteneste og sivil beredskap, måler radioaktivt nedfall, forvaltar regelverk for tilfluktsrom og har ansvar for varsling av befolkninga ved overhengande fare i fred og krig. Etaten er ressursleverandør til internasjonale humanitære hjelpeorganisasjonar. Den operative styrken består av nesten menn og kvinner. Kvart år g jennomfører om lag 400 unge menneske Sivilforsvarets grunnkurs ved dei tre beredskaps- og kompetansesentra i Rogaland, Oppland og Sør-Trøndelag. Mannskapa vert rekruttert mellom menn og kvinner som har avslutta militærteneste eller som av ulike grunnar er friteke for militærteneste, sivile vernepliktige og frivillige. Sivilforsvarets grunnopplæring: -Ein styrkje for bedriftene Grunnopplæringa i Sivilforsvaret er nyttig både for den enkelte tenestepliktige og for bedriftene dei jobbar i. Spesielt nyttig for yrkeslivet er kunnskap i industrivern-relaterte tema som førstehjelp, HMS-arbeid, brannvern, samband og materiell. Alle bedrifter er pålagt å ha system for helse-, miljø og sikkerhet (HMS) og internkontroll. Industrivernleiar Jon Håland ved Aker Kværner Egersund meiner det er ein styrkje for bedrifta at tilsette har vore g jennom opplæring i Sivilforsvaret. - Grunnkurset g jev auka bevisstheit og kompetanse, og er nyttig for oss i det daglege HMS-arbeidet. Det g jev også eit godt grunnlag for vidare opplæring i industrivern og som redningsmannskap på arbeidsplassen, seier Håland. - Eit aukande tal bedrifter ser nytten av at deira tilsette får opplæring g jennom Sivilforsvaret. Derfor er det ikkje heilt uvanleg, og etter mitt skjønn heller ikkje urimeleg, at bedriftene g jev full lønn under tenesta. Eit rimelegare tryggleikskurs er vanskeleg å finne, seier distriktssjef Ole J. Lunde i Rogaland sivilforsvarsdistrikt. Grunnkurset g jev eit godt grunnlag for å g jere ein nyttig innsats ved ei hending. Samtidig er vi opptekne av at det ikkje bør gå for lang tid frå kurset er avslutta til ein kjem i gang i ei avdeling på heimstaden, seier Lunde. Øving, vidare opplæring for leiarar og ei rekkje innsatsar g jer sitt til å oppretthalde og styrkje kompetansen. I 2006 deltok Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper i 341 innsatsar. tore.kamfjord@dsb.no Tenestepliktige har likevel ikkje krav på lønna permisjon frå arbeidsg jevaren. Sivilforsvaret betalar dagpengar og eventuelt forsørg jartillegg. Sjølvstendig næringsdrivande kan søkje om kompensasjon for tapt forteneste, men dette dekkjer sjeldan det økonomiske tapet fullt ut. Dette er ei utfordning for oss, og nokon er sjølvsagt misfornøgd med dei økonomiske vilkåra. Vår erfaring er likevel at dei aller fleste etter avslutta opplæring ser nytteverdien og meiner at gevinsten i alle tydingar av ordet er større enn forsakinga, seier Lunde. Foto: Mads Ringen Kort tid etter at grunnkurset er avslutta kan mannskapa komme opp i ganske ekstreme situasjonar som skal handterast. Det kan vere større brannar, flaum, ras, oljeutslepp eller søk etter sakna personar. Distriktssjefen meiner tre veker med tettpakka program med teori og øvingar g jer dei godt rusta. Foto: Anita Andersen, DSB

7 Her er mange oppgåver som kvinner kan g jere vel så bra som menn 7 - Ante ikkje kva eg g jekk til Elisabeth Repstad frå Grimstad hadde knapt nok høyrt om Sivilforsvaret og skjøna lite då ho vart kalla inn til teneste. Men etter snart tre veker intensiv kursing har ho lært mykje og er strålande fornøgd. Foto: Anita Andersen, DSB På første grunnkurset i år ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter i Rogaland er seks av tretten deltakarar kvinner. Eg hadde ingen aning om kva eg g jekk til. Ikkje visste eg mykje om Sivilforsvaret, og langt mindre at jenter kunne bli kalla inn til pliktteneste. Men for meg passa det greit, så eg hadde i grunnen ingen spesielle motførestillingar, seier Elisabeth Repstad. 21-åringen vil bli sjukepleiar og meiner at det ho lærer på Sivilforsvaret grunnkurs er relevant både privat og i jobbtilhøve seinare. Opplegget er veldig profesjonelt. Vi har lært utruleg mykje om mellom anna førstehjelp, redning og brannvern. Elles har eg handtert motorsag og anna verkty for første gong, og det var veldig lærerikt, seier ho. Vi har eit mål om at oppsetningane i større grad skal vere som kjønnsfordelinga i samfunnet, men vi ligg litt etter dette målet. På dette kurset er det eit gledeleg høgt nivå av kvinner, seier distriktssjef Ole Eg hadde ingen aning om kva eg g jekk til. Ikkje visste eg mykje om Sivilforsvaret, seier Elisabeth Repstad frå Grimstad. J. Lunde i Rogaland Sivilforsvarsdistrikt. Teneste i Sivilforsvaret passar like godt for kvinner som for menn. Rett nok er det noko tungt utstyr som skal handterast, men her er mange oppgåver som kvinner kan g jere vel så bra som menn. Elles hjelper ei jamn kjønnsfordeling til betre miljø. Til tross for positiv utvikling, har vi nok ein jobb å g jere for å informere og motivere kvinner til teneste i Sivilforsvaret, meiner Lunde. Etter avslutta grunnkurs tenesteg jer mannskapa i lokale avdelingar ved eit av sivilforsvarsdistrikta. Berre heilt spesielle tilhøve g jer det mogleg med fritak, men likevel er rekruttering ei utfordring. Opplegget er veldig profesjonelt. Vi har lært utruleg mykje om mellom anna førstehjelp, redning og brannvern. Unge menneske flyttar ofte, og det er nødvendig at innsatsmannskapa bur rimeleg nær området der dei skal g jere teneste. Vår erfaring er at vi må kalle inn to til tre gonger så mange som vi treng. Spesielt på stader med liten befolkning og typiske fråflyttingsområde, kan det vere vanskeleg å få tak i nok folk. Andre melder seg frivillig til teneste, slik som oljearbeidaren André Bratland (23) frå Bergen. Sidan eg har ein far som er aktiv i ei fredsinnsatsgruppe (FIG) kjenner eg godt til kva Sivilforsvaret står for, og sjølv ønskte eg å støtte med min innsats for å g jere noko som kan ha betydning for andre. Eg venta meg mykje av dette kurset, og det er godt og vel innfridd. tore.kamfjord@dsb.no

8 8 Foto: Bård Gudim Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) g jennomførte 44 opplæringstilttak med 845 deltagere i Kompetansebygging forsømt i mange kommuner: - Ser ikke behovet før det skjer noe Kompetansebygging er et forsømt område i mange norske kommuner. Det mener direktør Sverre Lagerløv ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Kommuner som har sluppet unna uønskede hendelser ser ofte ikke behovet for opplæring innen samfunnssikkerhet og beredskap. «Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap» kan være et tungt og vanskelig navn å uttale. Det erkjenner også Lagerløv. Ja, man må trekke pusten dypt og holde tunga rett i munnen skal man uttale vårt navn klart og tydelig. Derfor er det noe enklere «NUSB», navnet som brukes i dagligtalen, men skolens offisielle navn er allikevel treffende og godt, synes han. I statsbudsjettet for 2007 heter det at «samfunnssikkerhetsarbeidet skal forebygge farer som individ og samfunn står overfor i form av ulykker, kriser eller katastrofer, samt sikre en god håndtering i tilfelle slike hendelser skulle inntreffe». Samme dokument påpeker at vi må «sikre tilstrekkelig kompetanse på alle nivå», og NUSB er således en viktig ressurs for samfunnet. Kompetansebygging er et forsømt område i mange norske kommuner, sier Sverre Lagerløv. Mange kommuner har ikke ressurser til å sende sine ansatte på kurs, de prioriterer pengebruken til lovpålagte oppgaver. Som en rådmann i en liten kommune sa til meg: «Det er med beredskap som med forsikring noe må skje før man ser hvor viktig det er» De som har vært heldige og «sluppet unna» uønskede hendelser ser altså ikke behovet for opplæring innen samfunnssikkerhet og beredskap. Vi opplever en stadig økende interesse for våre kurs, men det er naturligvis svært uheldig at mange føler de ikke har råd til å gi dette tilbudet til sine

9 Viktig å tette ig jen huller i den kommunale beredskapen 9 ansatte, sier Lagerløv. NUSB har lav kursavgift, men reiseutgiftene er nok til at noen må sette ned foten når ansatte ønsker å ta turen til Heggedal for faglig påfyll. Det synes vi er leit. I motsetning til eksempelvis Norges Brannskole, er undervisningstilbudet hos NUSB ikke lovfestet. Det er både en fordel og ulempe, mener NUSBs direktør. Bruker gulrot i stedet for pisk Der andre utdanningsinstitusjoner kan vise til loven og kreve at ansatte setter seg på skolebenken, må vi ty til andre metoder. I mangel av «pisk» bruker vi derfor «gulrot»! Lokkemiddelet vi har, er tilbudet om god undervisning. Direktøren viser til tilbakemeldinger fra kursdeltakere som sier seg fornøyd med NUSBs ulike studietilbud. Det er vi tilfreds med, men har allikevel ønsker om videre utvikling av våre studietilbud, ikke minst undervisningsmateriell. I motsetning til andre utdanningsinstitusjoner produserer vi alt materiell selv. Kopimaskinen går varm, og enkelte veiledninger er i ferd med å gå ut på dato, forklarer Lagerløv som mistenker at andre skoler har bedre tilgang på pensumlitteratur. fylkeskommuner og fylkesmannsembeter er allikevel skolens viktigste målgruppe. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) trekkes stadig oftere frem som løsningen på mange uønskede hendelser. Dette er ett av grunnelementene i NUSBs tilbud. Beredskapsansvarlige og andre i forvaltningen gis grundig ROS-opplæring. I tillegg til kurset «Risikoog sårbarhetsanalyse», er ROS et tema i flere andre kurs; blant annet «Objekt- og informasjonssikkerhet», «Kommunal beredskapsledelse» og «Arealplanlegging». NUSB en viktig ressurs for samfunnet I snart 40 år har Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap holdt til i de samme lokalene. Det begynner etter hvert å bli godt synlig, noe Lagerløv ønsker å g jøre noe med. Det er ikke tvil om at bygningen vår er gammeldags og trenger oppgradering. Dagens studenter er nok bedre vant enn man var i 1969, og NUSB må henge med i utviklingen. Blant annet ønsker vi oss et auditorium, og et nytt inngangsparti med resepsjon hadde vært praktisk. FAKTA NUSB er en av DSBs fems skolevirksomheter. NSUB har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap til sivilt og militært personell på lokalt, regionalt og sentralt nivå. NUSB samarbeider med relevante fagmyndigheter, herunder høyskoler og universiteter og Forsvarets utdanningsinstitusjoner, for å øke kompetansen i samfunnssikkerhetsspørsmål og totalforsvar. Virksomheten omfatter kompetansegivende studier, etterutdanningskurs, seminarer, konferanser, øvelser med mer. NUSB g jennomførte 44 ulike opplæringstiltak i Tre firedeler av disse var rettet mot NUSBs primærmålgruppe; fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. 845 personer deltok på ulike opplæringstiltak i 2006, mens tallet for 2005 var 728. Kursdeltagerne kommer fra hele landet, men med en liten overvekt fra Hordaland og Oslo/Akershus. Skolen holder til i Heggdal utenfor Asker. Gjennom et samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskolen i Buskerud (HiBu) tilbyr NUSB masterstudier. 845 personer deltok på ulike opplæringstiltak i Det beste fra samfunnsvitenskapen kommer på denne måten samfunnssikkerheten til gode, mener Lagerløv, men presiserer at det fremdeles er NUSBs egne kurs som har første prioritet. Det er viktig å tette ig jen hull i den kommunale beredskapen. Derfor er de ordinære kursene våre viktigere enn både masterstudier og andre tilbud. NUSB er i første rekke en nasjonal utdanningsinstitusjon, men har faktisk deltakere fra hele verden på skolebenken. Utenriksdepartementets sikkerhets- og beredskapsledere rundt om i verden får i disse dager opplæring i krisehåndtering og beredskapsplanlegging ved NUSB. Norske kommuner, Foto: Bård Gudim

10 10 Mer allsidig brannutdanning Nye typer risiko og sårbarhet og økende forventningskrav krever stadig mer av tilsatte i brann- og redningstjenesten. Denne utviklingen må møtes med en betydelig lengre og mer omfattende utdanning for brannpersonell. DSB vil om ikke lenge fremme et endelig forslag til utdanningsreform. Fremtidens brannpersonell må ha kompetanse til å arbeide med ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak og til å g jennomføre og følge opp redningsinnsatser, sier avdelingsleder Arnstein Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Den fremtidige brannutdanningen må bli mer allsidig, slik at den bidrar til at tilsatte i brannvesenet kan ha et bredere funksjonsområde enn i dag. Dette vil bidra til økt ressursutnyttelse og reduksjon av samfunnets sårbarhet, sier han. Foto: Odd Skarbomyr, DSB På bakgrunn av dette har en bredt sammensatt prosjektgruppe lagt fram forslag til utdanningsreform for personell i brannvesenet. DSBs endelige anbefaling vil om kort tid bli oversendt Justis- og politidepartementet, som trolig vil sende rapporten på høring før endelig vedtak g jøres. Prosjektgruppen anbefaler å legge grunnog lederutdanningen innen brann og redning under det offentlige utdanningssystemet. De skisserer en heltids grunnutdanning i brann- og redningsteknikk over to år, med utplassering i arbeidslivet. Grunnutdanningen legges på fagskolenivå, mens lederutdanning g jennomføres på høgskole-/universitets nivå. Reformen innebærer at grunnutdanningen skjer før man tilsettes i et kommunalt brannvesen. I dag er dette omvendt. Utdanningen tas etterskuddsvis; etter å ha fått tilsetting i et brannvesen og praktisert i yrket en tid. Den nye grunnutdanningen vil føre til økt behov for lærekrefter og utvikling av undervisningsmetoder. Det må legges til rette for etter- og videreutdanning av dagens lærekrefter, samtidig som det fokuseres på nyrekruttering av lærekrefter til denne utdanningen, sier seniorrådgiver Hans Moholt i DSB, leder av prosjektgruppen. Dette får ig jen konsekvenser for virksomheten ved Norges Brannskole. Realiseres forslagene i prosjektrapporten vil det vil bli en helt annen måte å drive utdanning på enn i dag. Vi vil gå fra å være en form for etatskole til å bli en skole som innretter seg etter det ordinære utdanningssystemet, sier konstituert direktør Einar Pedersen ved brannskolen. Den nye grunnutdanningen vil føre til økt behov for lærekrefter og utvikling av undervisningsmetoder I tillegg må skolen fortsatt kunne holde kurs innen flybrannslokking, oljevernberedskap og g jennomføre etterutdanning av brannpersonell. Forslaget til ny utdanningsreform for brannfolk er fornuftig, men en av utfordringene blir kostnadene. Skolereformen må sees i sammenheng med at brannvesenet står overfor en rekke nye utfordringer. De har fått flere oppgaver, nye typer risiko, større kompleksitet i hendelsene og det stilles større krav til samhandling. Brannvesenet er i dag minst like mye et redningskorps og rykker for eksempel ut til flere trafikkulykker enn til bygningsbranner, sier Einar Pedersen. Hvordan ser du for deg Norges brannskole om ti år? Den fremtidige brannutdanningen må bli mer allsidig, slik at den bidrar til at tilsatte i brannvesenet kan ha et bredere funksjonsområde i dag. Dette vil bidra til økt ressursutnyttelse og reduksjon av samfunnets sårbarhet Da har vi utviklet kursproduktet vårt, hjelpemidlene og mulighetene vi har enda bedre. Vi har konsolidert stillingen på ordinær brann og redning for kommunalt personell, på flybrannsiden og på oljevernkurs. Vi har tatt i bruk moderne teknologi som blant annet simuleringsteknologi og vi bruker nettbaserte kurs i betydelig større grad enn i dag.

11 11 Norges brannskole har allerede et utstrakt faglig samarbeid med myndighets-, forsknings- og utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. De samarbeider også på det praktiske plan, for eksempel ved utprøving av utstyr. Realiseres forslagene i prosjektrapporten vil det vil bli en helt annen måte å drive utdanning på enn i dag. Vi har et prosjekt som heter «Fra forskning til anvendbar kompetanse», som går på det å få bedre kontakt med forskningsmiljøene og kunne tilegne oss den kompetansen disse miljøene har innen brann og redning. Det er viktig at Norges brannskole videreutvikler og kvalitetssikrer utdanningsvirksomheten i nær kontakt med fagmiljøene sier Pedersen. Norges brannskole begynte å jobbe med oljevernberedskap i strandsonen for cirka ett år siden, på bakgrunn av stortingsmelding nummer 14, som handler om kyststrandsoneberedskap. Der er Norges brannskole tiltenkt en rolle i forhold til opplæring og kompetanseutvikling. Kystverket, Norsk Oljevernforening For Operatørselskap, DSB og Norges brannskole fikk i oppdrag å utarbeide planer for tre forskjellige kurs innen oljevernberedskap. I disse kursene vektlegges rensing av strandsonen og deltakerne gis derfor en grundig innføring i bruk av lenser og skimmere. Personell fra interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA), som stort sett er kommunalt brannpersonell, og sivilforsvarspersonell, er viktige målgrupper for kursene. Alle signaler tyder på at det er stor etterspørsel etter disse kursene, sier skolesjefen. odd.skarbomyr@dsb.no FAKTA Norges brannskole er underlagt Justisog politidepartementet. Det faglige og administrative ansvar for brannskolen er lagt til DSB. Det er til sammen 43 ansatte ved skolen. Norges brannskole har som målsetting å kunne tilby kursdeltakere fra alle landets kommuner og andre samarbeidspartnere en god teori- og praksisundervisning. Og deres visjon er at Norges brannskole skal være den ledende utdanningsinstitusjonen innen brann og redning. Norges brannskole har et omfattende kurstilbud og en del av opplæringsaktivitetene er lagt til regionale kurssteder. Primærkundene er kommunale brann- og feiervesen og Avinor, men skolen tilbyr også opplæring for både offentlige virksomheter og privat næringsliv. Skolen ligger på Fjelldal i Tjeldsund kommune, cirka 15 kilometer fra Harstad-Narvik lufthavn. Avinor og DSB har inngått en samarbeidsavtale om at opplæring av Avinors flyplasspersonell i brann og redning skal g jennomføres av Norges Brannskole som har etablert et moderne og utfordrende øvingsanlegg for flybrannslokking. Foto: Lauritz Torbergsen

12 12 Redningstjenesten er helt avhengig av at alle bidrar Dugnad satt i system Den norske redningstjenesten er basert på dugnad og samvirke, der alle samfunnets ressurser stilles til rådighet for å berge liv. Vi må ikke ta dette for gitt, men arbeide for å synligg jøre hvilken verdi hver enkelt aktør har i det store tannhjulet som utg jør redningstjenesten. Vår største utfordring er å sørge for at disse prinsippene holdes i hevd, sier Stein Solberg, fungerende leder for Hovedredningssentralen i Sør-Norge. Samvirkeprinsippet innebærer at alle offentlige etater som har egnede ressurser for søk og redning bidrar i redningsarbeidet ved behov, og dekker egne utgifter til dette. De frivillige organisasjonene, som kan stille opp på kort varsel med spesialtrent personell og nødvendig utstyr, er en helt avg jørende ressurs. I tillegg er det noen slagkraftige offentlige innsatsenheter, slik som forsvarets 330-skvadron med sine Sea Kings, helikoptre, Kystvaktens fartøy og «blålysetatene». I samfunnet generelt er det nok visse tendenser til at man blir stadig mer egosentrisk og fokuserer innover på egen organisasjon eller egne interesser. Redningstjenesten, slik vi har organisert den i Norge, er helt avhengig av at alle som har relevante redningsressurser bidrar. Dette er en norsk merkevare, og alle som er engasjert i redning og beredskap må arbeide for å synligg jøre dette og bidra til å styrke forståelsen for hvor viktig bidraget fra hver enkelt aktør er, sier Stein Solberg. Foto: Anita Andersen, DSB Stein Solberg, fungerende leder for Hovedredningssentralen i Sør-Norge. Den norske redningstjenesten er integrert. Det betyr at det er den samme organisasjon og de samme menneskene som leder redningsarbeidet, uavhengig om ulykken har skjedd på sjøen, i lufta eller på land. I andre land er det vanlig at det er ulike organisasjoner som tar hånd om redningsledelsen avhengig av type ulykke. Vår måte å organisere redningstjenesten på er unik i verdenssammenheng. Med en integrert tjeneste har vi en ensartet organisering og koordinering uavhengig av type eller størrelse på hendelsen. Redningsledere, søksledere, skadestedsledere og fagledere har alle sin spesialkompetanse og oppgave, enten det er å lede og koordinere, ha oversikt over prosedyrer og tilg jengelige ressurser, eller ivareta oppgaver innen ett fagfelt. At denne organiseringen er lik hver gang, sikrer kontinuitet, g jenkjennelighet og gir et robust system og kostnadseffektiv utnyttelse av ressursene. Vår måte å organisere redningstjenesten på er unik i verdenssammenheng Ansvarsprinsippet er et bærende prinsipp i norsk beredskapstekning. Det innebærer at det organ som har ansvar for en funksjon eller en oppgave til daglig, også skal ha ansvar for å sette i verk nødvendige tiltak ved en ulykke eller krise. For utenforstående som ikke har kjennskap til ansvarsprinsippet kan i noen tilfeller håndteringen av en krise fremstå som noe kaotisk. Slik kritikk kommer i så fall fra de som ikke forstår hva ansvarsprinsippet innebærer. Mens hver aktør g jør sin innsats innefor sitt eget ansvarsområde, er redningsledelsens oppgave å ha oversikten og sørge for at nødvendige og tilstrekkelige ressurser stilles til rådighet og at innsatsen blir koordinert, forteller Solberg.

13 Redningstjenestens primære oppgave er å redde liv 13 Norge har to hovedredningssentraler (HRS), én i Sør-Norge og én i Nord-Norge, med det øverste operative ansvar for å koordinere all redningstjeneste. I tillegg er det 28 lokale redningssentraler (LRS) ved politidistriktene og sysselmannen på Svalbard. De fleste aksjoner på land blir håndtert av den skadestedslederen eller den lokale redningssentralen, men i samarbeid med hovedredningssentralen. Alle søk- og redningsaksjoner blir umiddelbart innrapportert til den aktuelle hovedredningssentral. Vanligvis er oppgaven for HRS å overvåke situasjonen, fremskaffe ressurser og fungere som rådgiver for den lokale redningssentralen. Kun i spesielle tilfeller overtar Hovedredningssentralen koordineringen av hele eller deler av hendelsen. Sjø- og luftrelaterte redningsaksjoner, som blant annet krever spesialkompetanse og avansert sambandsutstyr for å lede, koordineres som oftest av Hovedredningssentralen. Redningstjenestens primære oppgave er å redde liv, og den operative redningslederen har alle fullmakter til å rekvirere de ressursene som ansees nødvendig. Vår erfaring er at organisasjoner og etater er svært villige til å stille opp når vi anmoder om bistand. Det hender vi blir tilbudt ressurser som vi ikke har benyttet oss av. Da kan det i ettertid bli stilt spørsmål om hvorfor vi ikke satte inn alle tilg jengelige ressurser. Men det er ikke alltid det er mengden ressurser det står på, men å finne de ressursene som der og da er best egnet til å løse oppdraget og å redde liv. Ved de to hovedredningssentralene ble det registrert 7590 henvendelser i Det er om lag en dobling de 10 siste årene. tore.kamfjord@dsb.no Hovedredningssentralenes kollektive ledelse består av representanter for aktuelle offentlige etater. Det er politimesterene i Salten og Rogaland som er ledere i redningsledelsen for henholdsvis HRS Nord-Norge og Sør-Norge, og har det øverste ansvaret under en redningsaksjon. Til en hver tid er det to redningsledere på vakt, som har det operative ansvaret. Foto: Scanpix

14 14 FAKTA Stortinget vedtok i desember utbygging av felles avlyttingssikkert kommunikasjonssystem for nød- og beredskapsetatene. I første omgang omfatter utbyggingen 35 kommunale brannvesen i 54 kommuner i Oslofjordområdet. Når første utbyggingstrinn er utført skal det g jennomføres en evaluering før Stortinget kan vedta fullstendig landsdekkende utbygging av nødnett. Kostnadsrammen for første utbyggingstrinn er på 900 millioner kroner. Nødnettet planlegges utbygd i hele landet innen utgangen av Med nødnett får brannvesenet: Enkelt og brukervennlig utstyr God dekning og høy kapasitet Bedre utalarmering God oversikt over personell og kjøretøy Identifisering ved pålogging Lukkede kanaler (samtalegrupper) Egen nødknapp God lydkvalitet Brann og politi samarbeider om nødnettopplæringen - Fornøyde brukere Rett etter påske starter utbyggingen av nytt kommunikasjonssystem for nødog beredskapsetatene. Første utbyggingstrinn er avg jørende for at nødnettet skal bli utbygd i hele landet. Teknologien må selvsagt fungere, men vel så viktig blir det at brukerne får god opplæring, slik at de kan bruke utstyret riktig, sier senioringeniør Nils Petter Bryde i DSB. Får vi fornøyde brukere er det meste av jobben g jort. Det er en forutsetning for å lykkes. Derfor vektlegges brukermedvirkning i utformingen av opplæringen, sier Bryde som er leder for branndelen i nødnettprosjektet. I samarbeid med Politihøgskolen er det opprettet et eget opplæringssenter ved Justissektorens kursog øvingssenter i Stavern. Samhandling mellom etatene, og samarbeid innad i regionene, var viktige stikkord da DSB og Politihøgskolen valgte å samarbeide om opplæringssenteret. Helseog sosialdirektoratet er også invitert til å delta, men har foreløpig ikke avg jort hvor og hvordan opplæringen av deres personell skal skje. Fordelene med å samarbeide er mange, sier Bryde og henviser både til økonomisk gevinst og god utnyttelse av teknisk infrastruktur. Det viktigste er likevel at opplæringssenteret vil gi gode muligheter Samarbeid og samhandling mellom etatene er viktig ved utbyggingen av nytt nødnett. Foto: Morten Brakstad

15 15 en forutsetning for å lykkes til å trene på samhandling mellom etatene innad i de ulike regionene. At opplæringen g jennomføres regionvis betyr at personell fra både brann og politi vil få opplæring i Stavern samtidig. De ansatte i etatene får en unik mulighet til å bli bedre kjent. Ved å kjøre opplæringen på samme sted ser vi for oss at deler av undervisningen kan være felles, nettopp med tanke på å styrke samhandlingen innad i den regionen de kommer fra, sier Bryde. Brann får sitt eget rom i opplæringssenteret. Lokalene er nyoppusset til formålet og inneholder seks operatørplasser og en instruktørplass. Arbeidsplassene blir helt like som de vil bli «hjemme» og får full funksjonalitet på alle nivåer. Vi har lagt vekt på at opplæringen må skje i et miljø som er identisk med det som operatørene skal arbeide i til daglig, sier Bryde. samme som før, det er kun teknologien og utstyret som er nytt. Det er derfor avg jørende at den enkelte brannmann kan bruke utstyret riktig og utnytte funksjonaliteten, slik at oppgavene blir løst på en effektiv måte. Det totale opplæringsbehov omfatter omtrent mannskaper og befal i brannvesenene og 110-sentralene. Opplæring er en kritisk faktor i forhold til brannvesenes og 110-sentralenes oppfatning av nødnettet som det nye kommunikasjonssystemet. Manglende eller mangelfull opplæring vil føre til dårlig utnyttelse av nødnettet og til økt risiko for feilhandlinger. Derfor legger vi mye ressurser i et godt opplæringstilbud, sier Bryde. rune.kjos@dsb.no Les mer om nødnett på Norges brannskole får en sentral rolle i opplæringen. I tillegg har leverandøren av det nye nødnettet, Siemens, et omfattende ansvar for opplæring. Siemens vil blant annet basere opplæringen på inntrykkene og innspillene etter en intervju/ observasjonsrunde til tre 110-sentraler. Det er først og fremst operatører ved 110-sentralene som vil få opplæring ved opplæringssenteret i Stavern. Opplæringen blir delt i ulike nivåer. De som skal kjenne systemet fra a til å kalles superbrukere. Disse skal læres opp av leverandør. Den enkelte brannmann får opplæring lokalt i brannvesenet av en superbruker. Planlagt utbygging av nødnett: n 2007/2008 n 2009/2010 n 2009/2010 n 2010/2011 n 2010/2011 n 2010/2011 Opplæringen av den enkelte brannmann blir svært viktig, sier Bryde. Oppgavene til brannmannen er de

16 16 FAKTA Hovedtrekk i Beredskapsbarometeret 2006: Nordmenn har et godt inntrykk av beredskapen mot ulykker og kriser Folk tenker i mindre grad på kriser nå enn tidligere Høyere tiltro til myndighetenes håndtering av kriser/ulykker Økt frykt for terroraksjoner Tre av fire frykter store kollektivtransportulykker, matkrise og industriulykker Nordmenn tror at klimaet endrer seg Frykter ekstremvær Ni av ti nordmenn mener at klimaet er i ferd med å endre seg, og at dette vil føre til høyere temperaturer og mer ekstremvær. Dette fremgår av «Beredskapsbarometeret» en undersøkelse Opinion har g jort på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eller familien vil bli rammet av større hendelser i de nærmeste årene. Vi leser av tallene at folk synes det er trygt og godt i Norge, sier Andersen. En nykommer i årets undersøkelse er spørsmålet om klimaet er i endring. Så mange som ni av ti av de spurte tror dette. På spørsmål om hvordan vi vil kunne merke Undersøkelsen som ble g jennomført høsten 2006, er den sjette i rekken. Den første ble g jort i 2002, sier rådgiver Cathrine Andersen i DSB. Gjennom tusen telefonintervjuer stilles det spørsmål om ulike beredskapsrelevante tema. I hovedsak stilles samme spørsmål hver gang, men årets undersøkelse inneholder også noen nye spørsmål. Beredskapsbarometeret er et tiltak for å skaffe oversikt over opplevd status og utfordringer innen samfunnssikkerhetsområdet. Målet med undersøkelsen er å øke kunnskapen om befolkningens vurderinger knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Folk synes det er trygt og godt i Norge I år, som tidligere år, er det sannsynligheten for store ulykker innenfor kollektivtrafikken og naturkatastrofer som kommer høyest opp i folks bevissthet. Andre hendelser som befolkningen vurderer som en reell trussel er store forurensninger og terroraksjoner. Derimot er det svært få som frykter krig på norsk jord, det fremkommer som den minst sannsynlige hendelsen. Generelt ser det ut til at kvinner i større grad frykter ulike trusler enn menn. Tidligere målinger viser det samme mønsteret. Samtidig har kvinner noe høyere tiltro til myndighetenes mestring av kriser. Flere funn i Beredskapsbarometeret for 2006 forteller at nordmenn flest ikke er spesielt bekymret. Eksempelvis tror kun èn av tre at de selv

17 Folk er svært opptatt av pågående og kommende endringer i klimaet 17 - stoler på beredskapen disse endringene, er det endringer i form av varmere klima, mer ekstremvær, mildere vintre og mer nedbør som har satt seg i bevisstheten til folk. Tallene viser at folk er svært opptatt av pågående og kommende endringer i klimaet, mener Andersen som presiserer at temaet er ytterligere aktualisert i månedene etter at undersøkelsen ble g jennomført. Alt i alt har tre av fire nordmenn et svært godt eller nokså godt inntrykk av dagens beredskap mot større ulykker og kriser i Norge. Nær 80 prosent tror myndighetene vil håndtere naturkatastrofer på en god måte og 90 prosent mener industriog transportulykker vil håndteres godt. Disse funnene forteller oss at Norges befolkning har stor tiltro til myndighetene, sier Cathrine Andersen. Kun en liten brøkdel frykter at store hendelser vil håndteres dårlig. Det er jo hyggelig lesing for ansvarlige myndigheter, men tallene understreker viktigheten av at ingen hviler på sine laurbær! eva.ulland@dsb.no Foto: Scanpix Foto: Scanpix

18 18 >>> kronikk Foto: Anita Andersen, DSB Vi undervurderer andre sine behov for informasjon i kriser I fjor haust g jennomførte vi den største katastrofeøvinga i Noreg, Øvelse Oslo 06, med utgangspunkt i eit omfattande terroråtak mot hovudstaden. Over 40 organisasjonar og fleire tusen personar, fekk høve til å teste ut samfunnet si evne til å handtere ei stor krise og ikkje minst øve på samarbeid mellom mange aktørar. Om kort tid kjem resultatet av ei grundig evaluering. Likevel vil vi trekkje fram eit viktig inntrykk frå øvinga fordi det er ein særdeles viktig g jengangar i krisehandtering både her heime og i utlandet: Ei nesten systematisk undervurdering av kor viktig det er å halde kvarandre informert. Av Jonette Øyen informasjonsdirektør i DSB Informasjonsdeling er avg jerande for å kunne handtere store og komplekse hendingar med mange aktørar som må samarbeide. Derfor bekymrar det oss når vi undervurderer andre sine informasjonsbehov på alle nivå. Og det ser ut ti å vere ein trend i all krisehandtering, ikkje berre i Øvelse Oslo. Vi såg det også i samband med orkanen Katrina som ramma USA, terrorhendingane i Madrid og London og vi erfarte det under øvinga Barents Rescue i Undervurderinga omfattar andre sine behov for informasjon både mellom aktørane som skal løyse krisa, og mellom aktørane og publikum. Dei som «eig» ei krise trur ofte at alle andre veit like mykje som dei sjølve, og dei tek ikkje nok omsyn til mottakaren sitt behov. Døma er mange. Det kan vere ute på ein skadestad, der nødetatane som først og fremst skal redde liv, treng og må dele informasjon for å løyse oppdraget og ivareta eigen tryggleik. Det kan vere informasjon frå skadestaden til støtteapparatet rundt slik at ein får eit inntrykk av omfanget og kan g je nødvendig støtte. Det kan vere mellom offentlege og private verksemder, eller det kan vere mellom redningsmannskap og frivillige organisasjonar som kjem til for å hjelpe. Det kan vere frå støtteapparatet og opp til departement og reg jering, slik at leiinga i landet får tilstrekkeleg grunnlag til å ta strategiske avg jerder. Og det kan vere når publikum har behov for å vite kva som skjer og korleis dei skal ordne seg. Med dårleg tid og manglande informasjon kan det fort verte endå meir kritisk Det einaste vi ikkje har nok av i ei krise er tid. Med dårleg tid og manglande informasjon kan det fort verte endå meir kritisk. Det vil heile tida opplevast som om det ikkje er nok informasjon, ikkje nok til å kunne ta dei rette avg jerdene. Likevel må det takast avg jerder, ofte på det som vert opplevd som mangelfullt grunnlag. Om ein skulle vente til alle fakta ligg på bordet, ville ein fort komme «bakpå» og miste styringa med krisehandteringa. Derfor er det så viktig at alle aktørane er bevisst det enorme behovet for informasjon og at dei har gode rutinar for å dele det dei veit med andre som også har behov for å vite for å kunne g jere jobben sin best mogleg. Dette dreiar seg med andre ord både om ei undervurdering av andre sitt informasjonsbehov og ei overvurdering av eige behov. Då er det viktig å ha tenkt nøye ig jennom roller og ansvarsdeling på førehand. Målet er at riktig informasjon vert formidla i dei riktige kanalane så raskt som mogleg, slik at ein får ei god og samordna handtering. Andre førebuande grep for å redusere både tids- og informasjonsgapet er mellom anna å tenkje på moglege scenarier, lage planar, øve og evaluere. Det er viktig å g jere godt arbeid på førehand, men det er også viktig å vite at når krisa slår til vil mange planer, ansvarsområde, fullmakter og formelle strukturar ikkje vere godt nok. For å kunne improvisere og ta intiativ må det krevjast tillit og tryggleik for dei som skal handtere krisa. Vi er alle redde for å g jere feil, og for å verte kristisert for dårleg handtering og leiing. Slik også i kriser. Derfor er det viktig å skape tryggleik i organisasjonen før ei krise. Ein treng tryggleik både i det å vite kven som treng kva og tryggleik til å kunne ta avg jerder også på mangelfullt grunnlag, dersom det er det som skal til for å løyse krisa. Vi kan ikkje ende med å vere så redde for å bli felt i ettertid at vi ikkje vågar å ta avg jerder. Då er det betre å vidareformidle det vi veit, sjølv om det ikkje har vore mogleg å kvalitetssikre alt. Så får vi heller presisere kva som er sikker og kva som

19 19 framleis ikkje er sikker informasjon. Vi må ta avg jerder ut frå den informasjonen vi har ikkje ut frå den vi skulle ønskje vi hadde. Det er krevjande. Vi må våge å dele informasjon, også når den ikkje er fullstendig. Anten det er med dei andre aktørane, eller det er med publikum. Ved å komme raskt på banen i høve til publikum vil ein også vise seg som ein som tek ansvar. Ved å vere open om at ikkje alle fakta finst, viser ein korleis det vert jobba for å handtere krisa og for å få kontroll over situasjonen. Det g jev tillit. Dersom media ikkje får svar frå den som har ansvar, vil dei straks søkje informasjon frå andre, som kanskje har endå dårlegare oversikt eller kunnskap om det som skjer. Faren er då at ein som ansvarleg vert spela ut over sidelinja. Når bør øvste leiar i ei ansvarleg verksemd vise ansikt i ei krise? Kva er rett tidspunkt? Og kva skal All erfaring viser at det er avg jerande med større vilje og evne til betre kommunikasjon aktørane imellom ein seie? Mange vil føle at dei ikkje har nok informasjon og ikkje noko å informere om. Det er ikkje mogleg å ikkje-kommunisere. Berre det å vise ansikt, vise at ein er på plass og vise at arbeidet er i gang er viktig informasjon. Sjølv om du ikkje har alle fakta, er det viktig at ein tør ta leiinga. I eit tilfelle, som under Øvelse Oslo, vil landets øvste myndigheit måtte adressere befolkningen så tidleg som mogleg om ikkje anna enn med eit bodskap om at det har hendt noko svært alvorleg og at ein g jer det ein kan på alle nivå for å skaffe oversikt og iverksetje dei nødvendige tiltak. Openheit, også om at ein ikkje veit alt, er viktig for truverdet. Det er mange avklaringar som må g jerast i kriser med knappare tid enn vi ofte kan tenkje oss. Det er mykje informasjon ein skulle ønskje å ha, men den finst ikkje der og då. Alle må derfor anstrenge seg meir for å bidra til betre informasjonsflyt. All erfaring også den vi fekk i Øvelse Oslo viser at det er avg jerande med større vilje og evne til betre kommunikasjon aktørane imellom. Vi må verte flinkare til å dele informasjon, slik at utgangspunktet for god krisehandtering vert betre, og slik at alle som skal g jere ein jobb har best mogleg avg jerdsgrunnlag. Samtidig må vi framleis leve med at vi i ei krise ikkje får all den informasjonen vi etterspør, og at vi er nøydd til å ta avg jerder på det som kan opplevast som mangelfullt grunnlag. Dette for ikkje å miste viktig tid og for å løyse krisa så raskt som mogleg. Øvingar er eit uvurderleg verkemiddel for å verte betre. Øvelse Oslo 2006 øvde samfunnets evne til å håndtere omfattende terroranslag og katastrofer. Foto: Anita Andersen, DSB

20 20 >>> vi snakker med METTE STANGERHAUGEN Engasjert byråkrat Med Østmarka som nærmeste nabo, og en kanadisk retriever som stiller visse krav, blir det mange spaserturer for Mette Stangerhaugen. Det er hun glad for. Det å komme seg ut i marka er nærmest en rekreasjon etter hektiske timer på kontoret. Det er en av fordelene med å ha hund; du kommer deg ut enten du vil eller ikke! Jeg er ganske flink til å koble ut og slappe av når jeg ikke er på jobb, og lufteturene er en fin måte å skru av jobb-knappen. Store deler av dagen er allikevel Mette Stangerhaugen «på». Hun har viet hele sitt yrkesaktive liv til justissektoren, og som én av åtte ekspedisjonssjefer i Justis- og politidepartementet (JD) leder hun Rednings- og beredskapsavdelingen (RBA). Det har hun g jort siden mars Stangerhaugen startet sin yrkeskarriere i Direktoratet for sivilt beredskap, før hun sommeren 1996 begynte i Justisdepartementet som underdirektør i den nyopprettede Rednings- og beredskapsavdelingen. Det var morsomt og nyttig å være med å bygge opp en ny avdeling. Etter mange år i direktoratet hadde jeg fått med meg en faglig ballast som var god å ha i forhold til jobben i departementet. Dagens justisminister er den syvende i rekken Stangerhaugen har jobbet under: Grete Faremo, Anne Holt, Gerd-Liv Valla, Aud Inger Aure, Hanne Harlem, Odd Einar Dørum og Knut Storberget. Statsråder kommer og går, fastslår ekspedisjonssjefen. Dette er vi som jobber i embetsverket klar over. Vi skal tilby faglig kompetanse og være et godt faglig sekretariat for den til en hver tid sittende politiske ledelse. Det som påvirker våre arbeidsoppgaver er de ulike plattformene politisk ledelse har med det være seg Sem-erklæring, Soria Moria eller annet. Er det dager Mette ønsker hun var politiker i stedet for byråkrat? Svaret kommer kontant og med en liten latter: Nei, absolutt ikke! Samtidig legger hun til at politikeres visjoner og deres sterke engasjement for enkeltsaker er noe både byråkrater og andre kan misunne dem. Kåre Willochs sårbarhetsutvalg betydde mye for utviklingen av rednings- og beredskapsområdet. Vårt arbeid ble mer synlig og fikk mer oppmerksomhet hos både politikere, forvaltningen og folk flest. 11. september 2001 skapte ytterligere «trøkk» på beredskapsarbeidet, noe som merkes i RBAs arbeidshverdag. Et medieoppslag en morgen kan prege resten av dagen Arbeidsdagene er ofte uforutsigbare. Et medieoppslag en morgen kan prege resten av dagen. Det er noe av det jeg liker med denne jobben aldri en kjedelig dag! Det er både interessant og morsomt å jobbe i RBA, ikke minst takket være 25 utrolig flinke medarbeidere. De dekker hele DSBs forvaltningsområde; redningstjeneste og helikopteranskaffelse, siviltjeneste, deler av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, styring av Nødnett (nytt digitalt telefonnett for brann, politi og helsevesen) og Krisestøtteenheten. For å klare å levere godt, er vi helt avhengig av et godt samarbeid med våre ytre etater. Det er der mye av fagekspertisen sitter. Og vi er godt fornøyde! Det er et bredt spekter vi har ansvar for, konstaterer Mette Stangerhaugen. Derfor er det viktig å få til gode samarbeidsrelasjoner, ikke bare mellom oss i departementet og våre ytre etater, men også mellom etatene. For eksempel ligger det spennende samarbeidsmuligheter mellom DSB, Hovedredningssentralen og Krisestøtteenheten innen beredskap og krisehåndtering. Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet ble i 2003 slått sammen til «nye DSB». Vi har positive erfaringer med sammenslåingen. Stadig ser vi nye eksempler på synergieffekten som var ønsket, og vi opplever at de ulike fagmiljøene jobber godt sammen. På en arbeidsplass som både RBA og DSB, med stort spenn i porteføljen, er det én ting som er viktig; respekt for hverandres fagområder. Det er en utfordring å forene ulike miljøer, men jeg føler at vi har lykkes. Vi har alle felles mål nemlig å hele tiden jobbe for et trygt og robust samfunn. Nettopp derfor er det viktig at samfunnssikkerhetsarbeidet er helhetlig og konsistent, sier Stangerhaugen. Hva blir viktig for RBA i 2007? Det er ikke alltid lett å fremheve noen prosjekter fremfor andre, alle våre små og store oppgaver er like viktige for den totale samfunnssikkerheten. Flere store saker ligger på bordet akkurat nå, blant annet utbygging og organisering av Nødnett, anskaffelse av redningshelikoptre, dimensjonering av Sivilforsvaret, tilsyn med departementene, videreutvikling av Krisestøtteenheten og oppfølging av Øvelse Oslo. Vår samordningsrolle krever at vi i tillegg har god kontakt med de andre departementene. I 2007 har vi absolutt ambisjoner om å være mer ute i etatene, og jeg lover at vi skal bli flinkere til å legge møter ute hos DSB i Tønsberg og hos andre.