utredningsserie Statens helsetilsyn Kommunenes tilsyn med miljø og helse: Tilsyn med små virksomheter - Lobo Media AS IK 2736

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "utredningsserie Statens helsetilsyn 1-2001 Kommunenes tilsyn med miljø og helse: Tilsyn med små virksomheter - Lobo Media AS - 5226 IK 2736"

Transkript

1 utredningsserie Statens helsetilsyn Kommunenes tilsyn med miljø og helse: Tilsyn med små virksomheter - Lobo Media AS IK 2736

2 Kommunenes tilsyn med miljø og helse: Tilsyn med små virksomheter - Rapport fra arbeidsseminar i Bergen 22. november 2000 Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb Dep., 0032 Oslo Tlf.sentralbord: Faks: E-post: Internett:

3 Forord En sentral rolle som er gitt kommunene etter kommunehelsetjenesteloven er å være tilsynsmyndighet innen miljørettet helsevern. I tillegg til å ha et generelt ansvar for å føre tilsyn med forhold i miljøet som kan virke inn på helsen har kommunen også ansvar for å føre tilsyn med ulike virksomheter som er regulert gjennom forskrifter med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven. I forskriftene som er fastsatt etter 1994 er det satt krav til at de virksomhetene som omfattes av disse forskriftene skal føre internkontroll. Det er dermed lagt til rette for at kommunene i større grad fører et systemrettet tilsyn med disse virksomhetene. Med systemrettet tilsyn menes at kommunene påser at de aktuelle virksomhetene, gjennom sin internkontroll, har kontroll med at regelverkskrav systematisk blir etterlevd. Statens helsetilsyn ga i 1998 ut et rundskriv om kommunenes systematiske tilsyn med virksomheter som har krav om å føre internkontroll (IK-12/98). Rundskrivet redegjorde for Helsetilsynets forventninger knyttet til kommunenes tilsyn innen miljørettet helsevern. Vi fulgte opp rundskrivet med å gi ut utredningen «Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern» (IK-2705) i Å være tilsynsmyndighet er noe kommunens miljørettet helseverntjeneste har til felles med en rekke andre statlige og kommunale myndigheter. Et særpreg ved miljørettet helsevern er likevel det store antallet små virksomheter som er pålagt å føre internkontroll og som kommunene skal føre tilsyn med. Helsetilsynet så at det var behov for en større bredde i tilsynsverktøy i kommunene enn det som statlige tilsynsmyndigheter benytter seg av. Det må være en viss forskjell i fremgangsmåte i hvordan tilsynet utføres om det dreier seg en skole på 500 elever, eller en barnehage med 5 barn. Statens helsetilsyn valgte derfor i samarbeid med Miljørettet helsevern i Bergen kommune å arrangere et arbeidsseminar 22. november 2000 om tilsyn med små virksomheter. Denne utredningen inneholder oppsummeringer og kopi av foredragene fra dette seminaret. Statens helsetilsyn håper utredningen kan gi noen gode ideer i videreutviklingen av kommunenes tilsyn innen miljø og helse. Helsetilsynet vil særlig takke Rannfrid Fløysand, Sonja M. Skotheim og Ingvar Tveit i Miljørettet helsevern i Bergen kommune for at det har vært mulig å gi ut denne utredningen. Vi vil også nevne at utredningen i all hovedsak er finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Oslo, april 2001 Lars E. Hanssen helsedirektør

4 Innhold: Forord... 2 Innhold... 3 Innledning... 4 I Risikovurdering og prioritering av virksomhetstilsyn innen miljørettet helsevern... 5 Presentasjoner:... 6 Einar Larsson, Direktoratet for arbeidstilsynet... 6 Eldrid Røyneberg, Statens næringsmiddeltilsyn... 9 Bjørn Gudevold, Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen Eric Backer-Røed, Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen Ingvar Tveit, Miljørettet helsevern, Bergen kommune II Oversikt og kartlegging over virksomheter der det skal føres miljørettet helseverntilsyn Presentasjoner: Odd Nymo, Teknisk hygiene, Hamar kommune Sonja Skotheim, Miljørettet helsevern, Bergen kommune III Tilsyn med mindre virksomheter Presentasjoner: Jon Jerre, Det Norske Veritas Helga Arianson, Fylkeslegen i Hordaland Einar Larsson, Direktoratet for arbeidstilsynet Sonja Bjørknes, Næringsmiddeltilsynet Haugaland Halvard Lamark, Sørum kommune Tore Hagen, Miljøhygienisk avdeling, Notodden kommune Ingvar Tveit, Miljørettet helsevern, Bergen kommune Rannfrid Fløysand, Miljørettet helsevern, Bergen kommune IV Oppfølging etter tilsynsbesøk; rapportering, vedtak og virkemiddelbruk Presentasjoner: Eldrid Røyneberg, Statens næringsmiddeltilsyn Sonja Skotheim, Miljørettet helsevern, Bergen kommune Aslaug Sandvin, Næringsmiddeltilsynet i Bergen Ingunn Milford, Helsevernetaten, Oslo kommune Marius Fosse, Statens helsetilsyn Anders Smith, Fylkeslegen i Akershus

5 4 Innledning Bakgrunnen for denne utredningen I 2000 ga Statens helsetilsyn ut Miljørettet helsevern kommunenes tilsyn med virksomheter (IK-2705). Dette var en utredning som viste hvordan en kan planlegge og gjennomføre tilsyn med virksomheter innen miljørettet helsevern generelt. I forordet til IK-2705 skrev helsedirektøren at kommunene har behov for større bredde i tilsynsverktøy enn det staten benytter seg av. IK-2705 var basert på en metodikk basert på tilsyn med større virksomheter. Det er en viss forskjell i fremgangsmåte i hvordan tilsynet utføres om det dreier seg om en skole med 500 elever, eller en barnehage med 5 barn. Videre har kommunene ulik kompetanse, kapasitet og praksis til gjennomføring av tilsyn. På bakgrunn av dette iverksatte Helsetilsynet et prosjekt for å gi en oversikt over hvilke aktuelle tilsynsmetoder kommunene benytter seg av i dag i sitt tilsyn med mindre virksomheter. Prosjektet ble lagt til Miljørettet helsevern, Bergen kommune. Prosjektgruppen har bestått av Rannfrid Fløysand, Sonja M. Skotheim og Ingvar Tveit fra Bergen kommune, med Inger-Lise Wiig og Arne Marius Fosse fra Statens helsetilsyn som styringsgruppe. Hensikten med prosjektet var å arrangere et kompetanseseminar med deltagere som har erfaring med tilsyn med mindre virksomheter og gi en oversikt over effektive enkle tilsynsverktøy og -metoder som benyttes i dag samt eventuelt komme med forslag til nye verktøy og metoder. Denne utredningen oppsummerer resultatet fra dette seminaret. Seminaret viser at det er behov for utvikling og spredning av metoder for å føre et effektivt tilsyn med mindre virksomheter. Spesielt er det behov for gode metoder for å gjennomføre en risikovurdering av virksomhetene, og på bakgrunn av dette gjøre en god prioritering av hvilke virksomheter en fører tilsyn med, på hvilken måte og hvor ofte. Videre er det potensiale for å føre det enkelte virksomhetstilsyn mer effektivt. Utredningen kan fungere som et idehefte for kommunene i deres arbeid med å utvikle sitt tilsyn. Når det gjelder organisering og gjennomføring av kommunenes tilsyn bør denne utredningen sees i sammenheng med IK Hvert kapittel inneholder 2-8 innlegg fra deltagerne på seminaret. Disse innleggene er i stor grad gjengitt i sin helhet, uten at prosjektledelsen eller Helsetilsynet har gjort en vurdering om dette er en god eller dårlig metode. Videre er det en innledning til hvert kapittel som i hovedsak er oppsummering fra de diskusjonene som var i seminaret knyttet til den enkelte deltema. I den grad den enkelte metode er kommentert er dette gjort i den innledningen. Generelt om tilsyn innen miljørettet helsevern Når det gjelder utvelging av tilsynsområder, gjennomføring av det enkelte tilsyn samt oppfølging er det viktig at tilsynsmyndigheten har det klart for seg hva er det en ønsker å oppnå ved tilsynet. Tilsyn har liten mening i seg selv. Tilsyn med virksomheter etter miljørettet helsevernregelverket er et av mange virkemidler for å bedre folkehelsen og redusere risikoforhold i samfunnet. Dette betyr at tilsyn må sees i et folkehelse- og risikoperspektiv. Videre vil en som forvaltningsorgan ha begrensede ressurser, og i liten grad ha kapasitet til å påse at alle tilsynsobjektene til enhver tid oppfyller alle regelverkskrav. Det betyr at det er et stort press på å gjøre gode prioriteringer i valg av innsatsområde og hvilke virkemidler en velger å ta i bruk for å oppnå best mulig folkehelse innenfor begrensede ressurser. Dette betyr ikke at kommunen som tilsynsmyndighet kan velge å ikke føre tilsyn, eller føre et tilsyn på et uansvarlig lavt nivå. Tilsynsmyndigheten er ansvarlig for å føre tilsyn i et slikt omfang og på en slik måte at de er trygge på at virksomhetene som de fører tilsyn med driver helsemessig forsvarlig. Videre må tilsynet i kommunene være organisert på en slik måte at det har en tilstrekkelig habilitet samt autoritet i forhold til tilsynsobjektene. Det er kommunestyrets ansvar å påse at tilsynet er tilstrekkelig effektivt. Dersom tilsynet ikke har autoritet og besitter de nødvendige virkemidler og ressurser vil det i liten grad være effektivt. Når det gjelder kompetanse til å utøve tilsyn er det opprettet et kurstilbud i regi av Forum for miljø og helse. Dette kurstilbudet er arrangert med støtte fra Sosial- og helsedepartementet ut fra et ønske å styrke kommunene som tilsynsmyndighet innen miljørettet helsevern.

6 5 I Risikovurdering og prioritering av virksomhetstilsyn innen miljørettet helsevern Samfunnet forventer å få størst mulig helsefremmende og sykdomsforebyggende gevinst i forhold til de ressurser som settes inn i miljørettet helsevern. Derfor er det helsemessig risiko og forebyggingsgevinst som er grunnlaget for å prioritere arbeidsoppgavene for tilsyn. Risiko klassifiseres som produktet av sannsynligheten for en uønsket hendelse x konsekvensen av hendelsen. Forvaltningen innen miljørettet helsevern bør basere seg på forskningsbasert kunnskap om miljø og helse slik dette for eksempel fremkommer i rapport fra Folkehelsa (1998): Miljø og helse en forskningsbasert kunnskapsbase. I tillegg bør det legges vekt på den kunnskapen som kommunehelsetjenesten har om lokale helseutfordringer, for eksempel via kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS, se mer om dette på og kommuneplanen. Også nasjonalt samles det inn en rekke data, se for eksempel Norgeshelsa på internett på og Miljøstatus i Norge på Det er også viktig med god kontakt med andre etater for å skaffe et godt grunnlag om lokale forhold. Man bør også lytte til folk flest, og klager fra publikum kan være en nyttig indikasjon for prioritering av oppgaver. Det er umulig å rekke over alt på en god måte og det vil alltid være et stort gap mellom oppgaver og kapasitet men desto viktigere er det med en kritisk gjennomgang av miljørettet helsevern-arbeidet. Det kan være hensiktsmessig å utarbeide en årlig virksomhetsplan for miljørettet helsevern der prioritering av oppgavene blir sett i sammenheng med de ressurser som kommunen stiller til rådighet. En god virksomhetsplan synliggjør hvilke oppgaver som er viktigst og må prioriteres. I tillegg vil en slik virksomhetsplan illustrere hvilke oppgaver som ikke kan påregnes gjennomført. Prosjektbasert tilsyn kan være en hensiktsmessig arbeidsform for å gjøre arbeidet effektivt og ensartet, og samtidig vil konklusjonene kunne ha større gjennomslagskraft. God tverrfaglig kontakt er nyttig for å ha kunnskap om andre tilsynsmyndigheter som ivaretar helsemessige forhold overfor virksomheter. Vedlagt ligger fem presentasjoner fra kompetanseseminaret 22. november Tema for presentasjonene er risikovurdering og prioritering av virksomhetstilsyn. Einar Larsson fra Direktoratet for arbeidstilsynet presenterte Arbeidstilsynets kriterier for valg av tilsyn. Arbeidstilsynets prosjekt BRARISK er et systematisk opplegg for slike valg. BRARISK skal prøves ut i Eldrid Røyneberg fra Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) presenterte konklusjonene fra SNT-rapport nr : «Tilsynsnivå, Delprosjekt 1 og 3» (tilgjengelig på internett på Bjørn Gudevold fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Østfold og Eric Backer-Røed fra miljøvernavdelingen i Hordaland presenterte miljøvernmyndighetenes og Fylkesmannen i Hordalands prioritering av virksomhetstilsyn. Backer-Røed kom også inn på den samordningen som ulike tilsynsmyndigheter må gjøre. Avslutningsvis presenterte Ingvar Tveit fra Miljørettet helsevern, Bergen kommune et system for prioritering av tjenester og oppgaver innen miljørettet helsevern.

7 6 Risikovurdering/prioritering av tilsyn Einar Larsson Direktoratet for arbeidstilsynet T ilsy n se ta te n e s a rb e id F astsettelse av re g ler B e h a n d l i n g a v s ø k - n a d e r, k o n s e s j o n e r, dispensasjoner etc T ils y n * (m ed virkso m heten e) V e ile d n in g e tte r fo rv a ltn in g slo v. A n n e n i n f o r m a s j o n A n n e t arbeid b e s t å r a v K o n t r o l l ( U n d e r s ø k e ls e a v s t a t u s i f o r h o ld t i l k r a v ) Sy ste m re v isjo n V e rifik a sjo n I n n h e n t i n g / B e h a n d l - in g a v H M S-in fo f r a v i r k s o m h e t e n e B e h a n d l i n g a v u l y k k e r / h e n d e l s e r A n d r e k o n t r o l l e r o g e v e n t u e l l R e a k s j o n P å p e k i n g a v p lik te r ( m e n i k k e e n k e l t v e d t a k ) A v t a l e r o m k o r r i g e r - e n d e tilta k E n k e ltv e d ta k o m k o r r i g e r - e n d e tilta k (pålegg) E n k e l t - vedtak o m t v a n g s - m u l k t / g e b y r E n k e l t v e d t a k o m f o r e l e g g / t v a n g s g j e n - n o m f ø r i n g E n k e ltv e d ta k o m s ta n s in g, tilb a k e k a llin g a v tilla te lse /p ro d u k t P o litian m eldelse Tilsynsfokus (2001) Tilsynsfokus (2001) Muskel- og skjelettlidelser Risiko for skader ved: Tunge løft Ensidig gjentagelsesarbeid Organisering og tilrettelegging av arbeidet Psykososiale problemer Vold på arbeidsplassen, særlig på områder hvor det er natt- og alenearbeid Trakassering Tidspress og høye jobbkrav Ny teknologi som muliggjør arbeid over alt (øker stress) Allergi og overfølsomhet Isocyanater Epoksyprodukter Tilsynsfokus (2001) Fordeling av tilsynsressurser Ulykker og andre skader Ulykker og nesten-ulykker som medfører eller kan medføre død eller alvorlig skade Støy Sentrale kampanjer og aksjonsdager Innsats mot utvalgte bransjer Tilsyn i forbindelse med ulykker Oppfølging av effekt av tidligere tilsyn Annet risikobasert tilsyn

8 7 Kriterier for valg av tilsyn - (bransje/virksomhet/tema) (1) Politiske føringer kampanjer, aksjoner, raid mm Kriterier for valg av tilsyn - (bransje/virksomhet/tema) (2) Risikoforhold i bransjer/ virksomheter Uønsket påvirkning av eller mangler ved: - Organisatorisk arbeidsmiljø - Kjemikalier - Tekniske innretninger/maskiner - Dårlig inneklima Arbeidsrelatert: - Dødsulykker -Arbeidskader - Sykdom Politiske føringer kan føre til behov for langsiktige tilsynsstrategier som retter seg mot bransjer (kampanjer m.v.) eller kortsiktige (aksjonsdag rettet mot unge arbeidstakere, aksjonsuke m.h.t. overtid m.v.). Det vil i alle tilfeller «binde opp» noe tilsynsressurser og temavalgene vil i stor utstrekning være bestemt. Det samme vil gjelde i forhold til kampanjer, aksjoner og raid. Hovedprioritet forebygging: Nasjonalt program for forebygging Fire områder: muskel- og skjelettlidelser psykososiale problemer Risikoforholdene i bransjer/virksomheter vil i stor utstrekning bygge på myndighetenes, forskningsinstitusjoners o.a. kjennskap. Dette betyr at det må legges en god del skjønn inn når tilsynsobjekter og temaer bestemmes. Forhold som dødsulykker, arbeidsskader og sykdom er også parameter som benyttes i vår vurdering. Kriterier for valg av tilsyn - (bransje/virksomhet/tema) (3) Liten vilje til egenaktivitet Utvelgelse; hvem gjør hva? Bransje: - DAT: landsdekkende kampanjer og aksjoner og lignende - Distrikt: lokale kampanjer Virksomhet: - distrikt/inspiserende (samspill) Manglende vernetjeneste og verne- og helsepersonale Mangler ved HMS - arbeide Utviklingstrekk bransjer/virksomheter (f.eks. ny teknologi) Kjennskap til virksomheten meldinger Tema: - inspiserende/distrikt (samspill) Bransjevalg: Landsdekkende kampanjer kjøres i hovedsak over flere år. Her er distriktene pålagt å følge de retningslinjer som utarbeides sentralt. Dette gjelder spesielt valg av temaer (risikoforhold), reaksjoner, antall tilsynsobjekt m.v. Dette gjelder også når det sentralt kjøres kortvarige aksjoner der fokus er på begrensede risikofylte områder. Lokale kampanjer styres av det enkelte distrikt ut fra en vurdering av risikoforhold innenfor bransjer som kan være viktig å fokusere på innenfor et begrenset geografisk område (distrikt). Virksomhet: Annet tilsyn, utvelgelse av virksomhet blir her i stor utstrekning bestemt av de enkelte distrikt, og temaer i den forbindelse bestemmes ut fra en risikobetraktning og kjennskap til de enkelte virksomheter. På disse områdene vil distriktenes kjennskap og skjønn i stor utstrekning være det vesentlige når valg foretas. Tillegg til andre prioriteringer: Utvalgte bransjer 2001 > Undervisning inneklima psykososiale arbeidsmiljøproblemer > Sosial- og omsorgstjeneste - belastningslidelser - psykososiale arbeidsmiljøproblemer - allergi- og overfølsomhetsproblemer >Produksjon av trevarer - ulykker og støy

9 8 Risikobasert tilsyn i Arbeidstilsynet Beslutningsstøtte for et effektivt og målrettet tilsyn, ved valg av bransje, virksomhet og tema Tillegg til andre prioriteringer: Utvalgte bransjer 2001 >Tannhelsetjeneste, tanntekniske laboratorier, prod. av medisinsk utstyr m.m - allergi- og overfølsomhet - psykososiale problemer >Mineralvannsproduksjon - ulykker -støy - belastningslidelser >Hotell og restaurant - belastningslidelser - psykososiale arbeidsmiljøproblemer >Detaljhandelen - psykososiale arbeidsmiljøproblemer ( vold og trussel om vold) - usikre tilsettingsforhold - lav egenaktivitet Beslutningsstøtte for risikobasert tilsyn - gjennomføring Prosjektgruppen har foreslått en beslutningsstøtte som skal gi føringer på etatens utadrettede aktivitet ved: tilsyn mot innsatsbransjer (sentrale kampanjer og aksjoner/ utvalgte innsatsbransjer) distriktsstyrt annet planlagt tilsyn Risikoklassefisering (næringskoder) 1= betydelig risiko for uønskede hendelser/ tilstander 2= middels risiko for uønskede hendelser/ tilstander 3= lav risiko for uønskede hendelser/ tilstander 4= ubetydelig risiko for uønskede hendelser/ tilstander hendelsesbasert tilsyn S k je m a tis k fra m s tillin g : 10% 35 % 55 % (hhv. 25 % og 30% ) (Prosentsats i planbrev 2001) Kriterier fo r v a lg av bransje Hendelses Distriktsstyrt annet Tilsyn m ot innsatsbransjer basert tilsyn p la n la g t tils yn Sentrale kam panjer og aksjoner (for e kse m p e l 3-5 p r. å r) ( H ) h va - Føringer i hendelsesb planbrevet a s e rt tilsyn - Sam leskjem a( om fatter er H ) la g e t. - Distriktenes kunnskap om bransjene - S e kre ta ria te t få r la g e t grunnlagsdok. (H ) til in n s a ts g r. - Innsatsgruppe (HM S, dis trh ) la g e r in n s tillin g til dir. o m h v ilk e satsningene, og ramm eplan (H ) fo r satsningen - Prosj.ansv i HM S - HM S lager prosj.m andat fo r p ro s j. - Prosj.leder (HMS/distr) utpekes av dir. Utvalgte innsatsbransjer (for eksem pel over en fireårsperiode) - Innsatsgr. Lager prioritert lis te o v e r u tv a lg te bransjer - De 10 første bransjene skal det lages arbeidsm iljøbeskrivelser (H ) fo r det neste året - V a lg a v k o o rd.e n h e t (H ) skje r etter at distr. V P a n gir hvilke bransjer det er naturlig å koordinere - HM S foreslår koord.enhet i sam råd m ed aktuelle distr. Kriterier fo r v a lg av virksom - het Ik k e re le va nt, basert på utrykning - O ppfølging av effekten av tidlige re tilsyn - Distriktenes kunnskap om virksom heten - Prosjektleder lager prosjektplan (bruker fagskjem aene H ) - Distriktenes kunnskap om virksom heten - Distriktenes kunnskap om virksom heten Kriterier fo r v a lg av tem a S tyre s av henvendels en, (som nå) - Tema som gjorde at bransjen ble v a lg t, de e nk e lte fagskjem aene ( H ) - Planbrev - andre valg - J f. P ro s je k tp la n - P L s ø rg e r fo r a t fo rh old so m s ka l sjek k es u t p å tils yn e t legges inn i VYR. - Tem a som gjorde at bransjen ble va lg t, de e nk e lte fa g sk jem a e n e ( H ) - Koord.enhet sørger for at forhold som skal sjekkes ut på tilsynet legges inn i VYR. Det enkelte tilsynet Jf. aktuelle retningslinjer Jf. aktuelle retningslinjer - J f.p ro sje k tp la n - Forhold som skal sjekkes ut på tilsynet legges inn i VYR. Jf. a k tu e lle re tn in g s lin je r E tte r alle typer av tilsyn Insp. setter en vurderingen av virksom heten i tilsynssiden i VYR. Vurderingen bør baseres på en vurdering av v irk so m h ete n s e v n e o g vilje til å a rb e ide sys te m a tis k m e d H M S. D e tte b lir e n e rs ta tn in g til da g e n s IK -status. Prosjektgruppen m ener at dette bør utvikles. På steder der det er m erket m ed (H ) har prosjektgruppen utarbeidet m ateriell

10 9 Risikovurdering og prioritering av virksomhetstilsyn Eldrid Røyneberg Statens næringsmiddeltilsyn Risikobasert tilsyn Tilsynet skal bli mer målrettet, enhetlig og effektivt i forhold til innsatsen per tilsynskrone. Innsatsen rettes inn der risiko er størst ut fra et helsemessig perspektiv. Fastsettelse av minstenormer (basistilsyn) Benytte hjelpeverktøy Tilsynet skal vektlegge tilsyn med de virksomhetene som kan medføre størst risiko ut fra helsemessig perspektiv (Tilsynsklasser med minste frekvens) Tilsynet skal prioritere oppfølging av regelbrudd som kan ha helsemessige konsekvenser ved å fatte vedtak og følge opp til forholdene er utbedret Kriterier for inndeling i tilsynsklasser Helsemessig risiko Gjeldende hygieneforskrifter Tilleggskriterier Kritisk håndtering Mindre kritisk håndtering Lite kritisk håndtering Har virksomheten IK-mat? Har virksomheten etablert de rutiner, skriftlige og muntlige, som kreves i IK-MAT 5 og 5a? Etterleves disse kravene i virksomheten på en slik måte at det kan anses som tilfredsstillende nivå av styring? Tilsynsklasser Tilsynsfrekvens Tilsynshyppighet Verifikasjon/Inspeksjon m/ik-mat u/ik-mat 1 g hvert år 1 g hvert 2. år 1 g hvert 3. år Etter behov 3 g hvert år 2 g hvert år 1 g hvert år Tilsynshyppighet Revisjon Tilsynsfrekvens er fastsatt i forskrifter/instrukser Hvert 2. År Hvert 3. År Etter behov Etter behov

11 10 Tilsynsklasser Kriterier Tilsynsklasse 1 Forskrifter og instrukser med fastsatt tilsynsfrekvens Tilsynsklasse 2 Tilsynsklasse 3 Tilsynsklasse 4 Tilsynsklasse 5 Særskilte animalske hygieneforskrifter: Kritisk handtering Hygieneforskriften: Kap II og III med kritisk handtering Vannverk: Råvann med ofte og uforutsigbare funn av patogene organismer kombinert med enkel vannbehandling med eller uten desinfeksjon Særskilte animalske hygieneforskrifter: Mindre kritisk handtering Hygieneforskriften: Hygieneforskriftens kap II og III med mindre kritisk handtering Vannverk: Råvann med kjent og forutsigbar årstidsvariasjon i innhold av patogene organismer kombinert med enkel vannbehandling med desinfeksjon Særskilte animalske hygieneforskrifter: Lite kritisk handtering Hygieneforskriften: Hygieneforskriftens kap II, III og V med lite kritisk handtering Vannverk: Råvann med stabil og god hygienisk vannkvalitet kombinert med enkel eller utvidet vannbehandling med desinfeksjon. Importører (kontorfirma som ikke driver med annen næringsmiddelvirksomhet) Andre virksomheter, for eksempel de som omfattes av hygieneforskriftens kap IV, samt ikke godkjenningspliktige vannverk

12 11 Risikovurdering og prioritering av virksomhetstilsyn Bjørn Gudevold Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen Tilsyn og kontroll Hvorfor? Hvem? Hvordan? Tilsyn og kontroll Tilsyn er et viktig miljøpolitisk virkemiddel Tilsyn skal være målrettet, risikobasert og planmessig Naboklager eller akutte utslippshendelser kan utløse tilsyn Kontrollplan for Freteks kommune Virksomhet Kontrolltype Tidspunkt Risikoklasse Stupet renseanlegg Revisjon Uke 5 Middels Sorgenbekken Verifikasjon Uke 10 Utsatt TILSYN er tilsynsmyndighetens KONTROLL og eventuelle REAKSJON Tilsyn og kontroll KONTROLL er undersøkelse av status i forhold til KRAV Myndighetstilsyn skal være systematisk Tilsynet skal være risikobasert INTERNKONTROLL Systematiske tiltak som skal sikre at aktivitetene planlegges, organiseres utføres og vedlikeholdes i samsvar med fastsatte krav Hva er systematisk tilsyn? Kartlegging -regelverk/ansvar og oppgaver/virksomheter Målsetting Prioritering og tilsynsplaner Gjennomføring Reaksjoner og oppfølging Tilsyn og kontroll Kontrollklasse Kontroll av SFT Egenkontro ll Hyppighet Hyppighet Rapporter- inspeksjon system ings- minimum hyppighet revisjon 1) minimum 1 Hvert år Hvert 3 år Hvert år 2 Hvert 2 år Hvert 6 år Hvert år Tilsyn og kontroll KONTROLLEN KAN DELES INN I 3 KATEGORIER Egenkontroll/årsrapportering Inspeksjoner/verifikasjoner Revisjoner 3 Hvert 2-3 år - Hvert år 4 Etter behov - Etter behov

13 12 RISIKOBASERT TILSYN Inndeling i kontrollklasser For å systematisere kontrollen slik at arbeidet i størst mulig grad kan kanaliseres til de bedrifter som har de største miljøpåvirkningene, er bedriftene delt opp i 4 kontrollklassser. Det er fagavdelingen som plasserer bedrifter i kontrollklasser. Ved klasseinndelingen er det tatt hensyn både til størrelse og type utslipp, samt til resipientforholdene ved hver enkelt bedrift. Klassifiseringen av den enkelte bedrift vurderes løpende i SFT. Bedriftene kan flyttes opp eller ned i systemet dersom det skulle være behov for det. Klassifiseringen er foretatt etter følgende system : Kontrollklasse 1 Kontrollklasse 2 Kontrollklasse 3 Kontrollklasse 4 Betydelig utslipp, svak resipient Betydelig utslipp, middels resipient Middels utslipp, svak resipient Betydelig utslipp, god resipient Middels utslipp, middels resipient Lite utslipp, svak resipient Middels utslipp, god resipient Lite utslipp, middels resipient Nedenfor er kriteriene som er lagt til grunn ved klassifiseringen satt opp. I forbindelse med klassifiseringen er det nødvendig med en stor grad av skjønn. Klassifiseringen er satt opp som følgende : A. UTSLIPPETS OMFANG Utslippets omfang avhenger av : - Type forurensende stoff - Utslippets størrelse (før rensing ved eventuelt renseanlegg (RA)) Følgende inndeling av utslippets omfang er satt opp: A.1Betydelig utslipp til VANN: - Alle utslipp av persistente organiske forbindelser, Cd og Hg (bortsett fra åpenbart ubetydelige forhold) - Tungmetallutslipp (ekskl. jern) over 2 tonn/år (før rensing) - Utslipp av mer BOF 7 eller SS enn 1000 tonn/år (før rensing) - Fosforutslipp over 50 tonn/år (før rensing) Betydelige utslipp LUFT : - PAH, Cd og Hg (bortsett fra åpenbart ubetydelige forhold) - Tungmetallutslipp der det er krevd rensing - SO 2 over 100 kg/h (før rensing) - Støv over 100 kg/h (før rensing) Ved finpartikulært støv bør grensene være lavere - Fluorider over 50 kg/h (før rensing) - Løsningsmidler; - uten spesielt lav luktterskel: over 100 kg/h; - spesielt lav luktterskel : bruk skjønn - Lukt ellers: avhengig av intensitet (bruk skjønn) Andre forbindelser som er spesielle for en enkel bransje eller bedrift, kan godt være betydelig uten at det er nevnt her.

14 13 A.2Middels utslipp VANN: - Tungmetallutslipp (eksklusiv jern) i området kg/år - Utslipp av BOF 7 og SS i området tonn/år - Fosforutslipp i området 1-50 tonn/år Middels utslipp LUFT: - SO 2 -utslipp i området kg/h - Støvutslipp i området kg/h - Fluorider i området 1-50 kg/h - Løsningsmidler uten spesiell lav luktterskel: utslipp i området kg/h - Løsningsmidler med spesielt lav luktterskel og lukt ellers: Bruk skjønn A.3Små utslipp LUFT og VANN: -Alle utslipp mindre enn middels utslipp NB! I en god del tilfeller vil en bedrift komme i forskjellig kontrollklasse avhengig av om en ser på utslipp til vann eller til luft. I disse tilfellene skal bedriften plasseres i den strengere klassen. Støy skal holdes utenfor klassifiseringssystemet. Støykontroll må vurderes i hver enkelt sak. B. RESIPIENTFORHOLDENE Resipientforholdene avhenger av følgende faktorer : VANN: - Type vannforekomst (sjø/ferskvann) - Størrelse - Forurensningssituasjonen - Interesser knyttet til resipienten LUFT: - Topografi (kystlokaliseringen - daler) - Bruksinteresser (befolkningsmengde) - Forurensningssituasjonen - Spredningsforhold Følgende inndeling i resipientklasser er satt opp: B.1 God resipient VANN : - Åpent hav og de fleste fjordområder - Store vassdrag uten sterke interesser tilknyttet - Ved utslipp til kommunalt nett, vurderes det i hvert enkelt tilfelle. God resipient LUFT: - Åpent lende, f.eks. kystlokalisering - Få personer berøres - Ikke andre utslipp av betydning - God utskiftning (lite vindstille/inversjon) B.2 Svak resipient VANN: - Middels store vassdrag generelt - Alle små vassdrag - Liten terskelfjord

15 14 Svak resipient LUFT: - Innestengt, f.eks. dalbunn - Stor befolkningsmengde - Høy forurensningsbelastning - Høy frekvens av vindstille, eventuelt sterk kanalisering av vind fra kilde mot befolkning B.3 Middels resipient VANN: - Terskelfjorder og lukkede viker - Store vassdrag generelt - Middels store vassdrag uten sterke interesser tilknyttet - Ved utslipp til kommunalt nett, vurderes det i hvert enkelt tilfelle Middels resipient LUFT: - Resipient som ikke kommer inn under kategori god eller svak Det må utvises skjønn. Ved klassifisering av vannresipient må det også tas hensyn til forurensningsbelastningen i resipienten, og om vassdraget inneholder innsjøer med dårlig gjennomstrømming. For Luftresipient er det ikke nødvendig at alle kriteriene er oppfylt for at resipienten skal kunne klassifiseres som svak. 4.2 Kontrollhyppigheten i ulike kontrollklasser. Kontrollen er delt inn i 3 hovedtyper 1. Egenkontroll 2. Inspeksjon 3. Systemrevisjon Nedenfor følger en tabell som viser hyppigheten av de forskjellige kontrolltypene i de Tabellen er retningsgivende. ulike klassene. Kontroll av SFT Egenkontroll Kontrollklasse Hyppighet inspeksjon Hyppighet system Rapporteringshyppighet minimum revisjon 1 ) minimum 1 Hvert år Hvert 3 år Hvert år 2 Hvert 2 år Hvert 6 år Hvert år 3 Hvert 2-3 år - Hvert år 4 Etter behov - Etter behov 1 ) Utføres av SFT eller uavhengig institusjon.

16 15 Beskrivelse av tilsyn i virksomheter Kontrollen Er en undersøkelse av om virksomheten følger gjeldende lovgiving eller enkeltvedtak innen miljø og forurensning. Utføres som inspeksjon eller revisjon eller andre kontroller og gjennomgang av egenrapporten. Rapporten beskriver avvik og anmerkninger. Reaksjon etter kontroll Avhenger av alvorligheten av funn som blir gjort. Virksomhetene må utføre korrigerende tiltak for å rette opp avvik. Påpeker plikten til rette opp avvik og å innrette seg etter gjeldende lovgiving. Pålegger (enkeltvedtak) virksomheten å beskrive hva som er gjort og melde tilbake innen en fastlagt frist Gi enkeltvedtak om korrigerende tiltak Treffe enkeltvedtak om forurensningsgegyr, tvangsmulkt, driftsstans eller tilbakekalle produkt eller tillatelse Politianmeldelse med krav om straffeforfølging skal gjøres etter grundig vurdering ved særlig graverende avvik. Anmeldelse brukes ikke som virkemiddel for å utløse korrigerende tiltak, men som et generalpreventivt virkemiddel.

17 16 Eks. på kontrollplan med basiskontroll og risikobasert tilsyn. AKTUELL KONTROLLFORM OG KONTROLLHYPPIGHET - MVAOS (Fylkesmannen i Østfold) Eks. på kontrollplan med basiskontroll og risikobasert tilsyn. AKTUELL KONTROLLFORM OG KONTROLLHYPPIGHET - MVAOS (Fylkesmannen i Østfold) VIRKSOMHET Kommunale avløpsanlegg - Klasse 1 - Klasse 2 - Klasse 3 Renovasjon /avfallsanlegg - restavfallsdeponier - deponier med næringsavfall - nedlagte deponier - sorteringsanlegg Slakterier Øvrig næringsmiddelindustri Vaskerier Biloppsamlingslasser Pukkverk / Asfaltverk Brannøvingsplasser Flyplasser Destruksjonsanlegg Galvano/overflatebehandling Antall enheter Egenrapportering 1 år 1år 1år 1 år 1 år Kampanjer Verifikasjon Systemrevisjon - Gjennomførte en kampanje i 1998 vedr. gjennomføring av IKsystem -Gjennomførte en kampanje i 1998 vedr. gjennomføring av IK-system. etter behov 5 år 5 år 8år 5 år 6 år 8 år 5 år etter behov 5 år* 5 år 5 år* *Di tf l tif bi d l d t i j h k ltk Spesialavfall : - Mottaksplasser (større) - Innsamlere / mellomlagring - leveringspliktige bedrifter 4 år 6 år - 5 år Fotokjemikalier / amalgam: - Store (fotolab., sykehus, grafisk ind. ) - mindre (inkl. tannleger) - 4 år 8 år - Landbruksvirksomhet: - Silopressaft - Husdyrgjødsel - deponier / bakkeplaneringer etter behov etter behov etter behov Tilsyn med kommunal myndighetsutøvelse - Oljeutskillere * Disse opppgaver utføres samlet i forbindelse med systemrevisjon av hver enkelt kommune. - Separate avløpsanlegg 5 år * 5 år * Tilsyn med virksomhet som har fått tilskudd til: - Kommunale avløpsanlegg, opprydding - Avfall: Gjenvinning, sortering, spesialavfall 5 år * 5 år * * Disse oppgaver utføres samlet i forbindelse med systemrevisjon av hver enkelt kommune.

18 17 RESSURSBRUK Med ovennevnte forslag til kontrollplan vil omfanget av det planmessige kontrollarbeide for Østfold bli følgende: Antall egenrapporter å behandle:? / år fordelt på: - Kommunale avløpsanlegg: * stk. - Kommunale avfallsanlegg: * hvorav * med spesialavfallsmottak. - Private avfallsselskap: * stk - Avfallsforbrenningsanlegg (del. 2001) * stk. - Innsamlere for fotokjemi * stk. - Bilvrakplasser * stk. - Næringsmiddelbedrifter * stk. - Destruksjonsanlegg (del. 2001) * stk. - Galvano (del.2001) * stk. - Flyplasser (Rygge del. 2001) * stk. Antall kampanjer: 1 kampanje pr. år de første 4 år Antall verifikasjoner: 9 stk. / år fordelt på: - Deponier prod.avfall 0,2 - Oppdrettsanlegg 0,3 - Slakterier 1,0 - Øvrig næringsmiddelind. 2,0 - Vaskerier 0,2 - Biloppstillingsplasser 1,0 - Store fotovirksomheter 4,0 Antall systemrevisjoner: 7-10 stk. / år fordelt på: - Kommunale avløpsanlegg: stk. - Kommunale avfallsanlegg: - Større spesialavfallsmottak - Private mottaksplasser - Øvrige produksjonsbedrifter Ressursbruk som vil medgå til planmessig kontroll anslås til ca.? ukeverk ut fra følgende: - Egenrapportering: - Egenrapportering: - Kampanjer: - Verifikasjoner: - Systemrevisjoner:

19 18 Risikovurdering og prioritering av virksomhetstilsyn Eric Backer-Røed Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen Miljøvern Oversikt over tilsynsobjektene Kategorisering av forurensning Utslipp ved normal drift - stort - middel - lavt Utslipp ved unormale driftsforhold - stort - betydelig - middel - lavt Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Kontrollprioritering - høg - middel - lav Prioritering av tilsynsform Systemrevisjon - verifikasjon - egenrapportering Samlet tilsynsbehov A - Overgjødsling B - Smittefarlige stoffer C - Miljøgifter D - Akuttforurensning E - Luftforurensning/støy F - Andre typer forurensning Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland

20 19 Risikovurdering og prioritering av virksomhetstilsyn Ingvar Tveit Miljørettet helsevern, Bergen kommune Prioritering av tjenester innen miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Det er en lang rekke tjenester som er aktuelle for at kommunene skal etterkomme kommunehelsetjenesteloven. Det er derfor meget viktig at kommunene foretar en prioritering, for å sørge for at miljørettet helsevern utøves effektivt, med størst mulig helsegevinst. En god tilnærming kan være å utarbeide en virksomhetsplan. En virksomhetsplan krever en prosess som i seg selv er nyttig for å klargjøre hvilken strategi kommunen skal følge for å nå sine mål. Selve virksomhetsplanen kan være relativt kort og konkret, men bør i alle fall fastsette mål for resultater og kvalitet på miljørettet helsevern fordele ansvar, myndighet og ressurser prioritere og planlegge tjenester og tilsynsform En virksomhetsgjennomgang blir best når både ansatte og miljørettet helsevern og øvrige ansvarlige, for eksempel kommunelege, helse- og sosialsjef og andre tverrfaglige kontakter i kommunen deltar. I Bergen kommune lager vi årlig virksomhetsplan for miljørettet helsevern. Prioritering av tilsyn og tjenester for kommende år blir det helt førende dokument for bruken av menneskelige og økonomiske ressurser. Ingvar Tveit Miljørettet helsevern Bergen kommune

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. MELDING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:.. Adresse:. Kontaktperson:.. Telefon nr.: Faks:.

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V.

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. Flora kommune SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. (Dette skjemaet skal nyttast av alle verksemder som tilbyr perforering/holtaking i hud, dvs. piercing, "hol

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V.

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. (Gjeld for verksemder som ikkje utfører holtaking/perforering av hud, osv) Verksemda sitt navn:... Adresse:...... Kontaktperson:... Telefonnr:... E-post

Detaljer

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post. SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,

Detaljer

MELDESKJEMA. for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet inkludert solarier. Virksomhetens navn: Organisasjonsnummer:

MELDESKJEMA. for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet inkludert solarier. Virksomhetens navn: Organisasjonsnummer: MELDESKJEMA for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet inkludert solarier Virksomhetens navn: Organisasjonsnummer: Ansvarlig innehaver: Kontaktperson: Besøksadresse: Postadresse: E-post

Detaljer

Type verksemd: Org.nr.: Gateadresse:

Type verksemd: Org.nr.: Gateadresse: Askvoll Bremanger Fjaler Flora Førde Gaular Høyanger Jølster Naustdal Solund SKJEMA FOR MELDING OM VERKSEMD OG SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER iht. Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings-

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Kommunen som tilsynsmyndighet

Kommunen som tilsynsmyndighet Fagtreff Norsk vannforening 20.09.10: Kommunen som tilsynsmyndighet Erfaringer fra kommunalt helsetilsyn Miljøhygienisk avdeling interkommunalt samarbeid (vertskommunemodellen) mellom Notodden, Hjartdal,

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Med følgende uttrykk i denne forskriften forstås: Frisørvirksomhet: All behandling og pleie av hår, også barbering.

Med følgende uttrykk i denne forskriften forstås: Frisørvirksomhet: All behandling og pleie av hår, også barbering. Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Dato FOR-1998-05-06-581 Departement Helse- og omsorgsdepartementet Publisert Avd I 1998 705 (Merknader) Ikrafttredelse

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse.

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Om miljørettet helsevern og tilsyn med skadedyrsbransjen. Spesialkonsulent i miljørettet helsevern, Kristian Juel Røysland Bydel Søndre Nordstrand,

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA Tingvoll kommune Oppvekst Økokommunen på Nordmøre SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA etter "Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.", av 01.12.95 med hjemmel i "Lov om helsetjenesten

Detaljer

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunestyremøte NLK 23.10.12 Lov om Folkehelse Tidligere Lov om kommunehelsetjenesten ble fra 1/1-12

Detaljer

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler!

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Hvordan kan dette ivaretas gjennom regelverket for miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Kommune: -10.000 innb. - 80 legebesøk

Detaljer

Tromsø kommune informerer om:

Tromsø kommune informerer om: Tromsø kommune informerer om: RØYKFRIE SERVERINGSSTEDER Endringer i lov om vern mot tobaksskader fra 1.juni 2004 *** v/ Eskild Freibu Juridisk rådgiver Tromsø kommune *** Rica Ishavshotell den 29.april

Detaljer

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Miljørettet helsevern. Aktuelt regelverk

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Miljørettet helsevern. Aktuelt regelverk Lysbilde 1 Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Om miljørettet helsevern og tilsyn med skadedyrsbransjen. Spesialkonsulent i miljørettet helsevern, Kristian Juel Røysland Bydel Søndre

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

SKJEMA: Melding og tilsyn solarier

SKJEMA: Melding og tilsyn solarier Skjemaet kan brukes ved Melding til kommunen før solariet tas i bruk, ved eierskifte eller større ominnredninger Kommunalt tilsyn miljørettet helsevern Virksomhetens navn Organisasjonsnummer Adresse Postadresse

Detaljer

Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016

Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016 Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016 Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune E- post: kristin.torum@alta.kommune.no / tlf. 78 45 54 37 Informasjon om: Folkehelseloven Hva

Detaljer

Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern Sonja M. Skotheim Avd.leder Miljørettet helsevern Helsevernetaten sonja.skotheim@bergen.kommune.no Folkehelsedagane i Sogn og Fjordane 8.-9. november 2011 Helsevernetaten Strategisk

Detaljer

Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Rundskriv I-16/96 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner Landets fylkeskommuner Landets fylkesleger Landets fylkesmenn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V.

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. Lathari- området sett fra en campingplass 23.05.14 / KRTO 1 Innholdsfortegnelse: Innhold 1. Innledning... 3 2. Lovverk og delegasjoner...

Detaljer

Kristiansand kommune Presentasjon 9. sept. 2014

Kristiansand kommune Presentasjon 9. sept. 2014 Kristiansand kommune Presentasjon 9. sept. 2014 Bolighygieniske inspeksjoner Støysaker Støysaker Ulovlige avfallsplasser Stor variasjon i temaer /oppgaver uoversiktlig Tidligere ble arbeidet

Detaljer

Kristiansand kommune Presentasjon 8. sept. 2015

Kristiansand kommune Presentasjon 8. sept. 2015 Kristiansand kommune Presentasjon 8. sept. 2015 Bolighygieniske inspeksjoner Støysaker Støysaker Ulovlige avfallsplasser Stor variasjon i temaer /oppgaver uoversiktlig Tidligere ble arbeidet

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I RØYKEN KOMMUNE ETTER «FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Styrer Adresse

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Arbeidsprioritering. Risikovurdering av tilsynsobjekt.

Arbeidsprioritering. Risikovurdering av tilsynsobjekt. 1 Kartlegging av utføringen av tilsynsoppgaver 2012 Miljørettet i Kristiansand kommune (sist oppdatert 26.09.12) I merknadene til forskrift om 6 om tilsyn og virkemidler, står dette om tilsynsrollen: Kommunen

Detaljer

Søknad om godkjenning av dagmammavirksomhet i Sarpsborg kommune jamfør 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Søknad om godkjenning av dagmammavirksomhet i Sarpsborg kommune jamfør 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Søknad om godkjenning av dagmammavirksomhet i Sarpsborg kommune jamfør 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Søknadsskjemaet er til bruk ved etablering, utvidelse eller endring

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

DEL 2 SØKNAD OM DRIFTSGODKJENNING AV

DEL 2 SØKNAD OM DRIFTSGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene, Mattilsynet 2005 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelforskrifter Innhold FORSKRIFT OM NÆRINGSMIDDELHYGIENE

Detaljer

Påslippsavtaler hva bør vektlegges?

Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslippsavtaler hva bør vektlegges? Påslipp til offentlig avløpsnett i Gjøvik kommune Marit Skjel Avdelingsleder Forvaltning og miljø, VAR-seksjonen VA-dagene for Innlandet 09.11.11 Agenda Historikk Regelverk

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,

Detaljer

Tilsyn med tatoveringsvirksomheter

Tilsyn med tatoveringsvirksomheter Årskonferansen i Forum for Miljø og Helse Ålesund 23.05.11 Tilsyn med tatoveringsvirksomheter Birgitte Henriksen, MHVIØ Line Ø. Angeloff, MHV/Mossedistriktet Miljørettet helsevern i Mossedistriktet Innhold

Detaljer

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter

Detaljer

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008 Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 1.-19. september 2 Finn Martinsen, avd. Miljø og helse Miljørettet helsevern hva snakker vi om? det aller meste! Definert i 4a-1 i lov om

Detaljer

Miljø- og helsedagene 2009

Miljø- og helsedagene 2009 Miljø- og helsedagene 2009 Støy Konflikt ved etablering av asylmottak i rød flystøysone Sonja M. Skotheim avd.leder Miljørettet helsevern Helsevernetaten i sonja.skotheim@bergen.kommune.no Forskrift om

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I FREDRIKSTAD KOMMUNE etter FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V. Veileder for barnehage www.helsedirektoratet.no/miljo-og-helse-i-barnehagen

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tore

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Dato FOR-2014-12-09-1564 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse

Detaljer

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Rundskriv IK-30/96 fra Statens helsetilsyn Til: Landets sykehus Landets Fylkesleger Folkehelsa Sosial-

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER OG SKOLER I SARPSBORG ETTER «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Virksomhetsleder/Eier

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

Retningslinje for utslipp av oljeholdig avløpsvann i Melhus kommune.

Retningslinje for utslipp av oljeholdig avløpsvann i Melhus kommune. Retningslinje for utslipp av oljeholdig avløpsvann i Melhus kommune. fdecomite Kommunens myndighet og forvaltningspraksis Melhus kommune er forurensningsmyndighet for utslipp av oljeholdig avløpsvann fra

Detaljer

Undersøkelse av Grue kommune Miljøvernområdet

Undersøkelse av Grue kommune Miljøvernområdet Undersøkelse av Grue kommune Miljøvernområdet Dato: 27.08.2013 Saksnummer: 2013/3900 ARKIVKODE: 410 KOMMUNENS ADRESSE: Postboks 173 2261 Grue FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Ola Gillund og Lars Martin Hagen

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Organisering Skadedyrforskriften

Organisering Skadedyrforskriften Kommunens tilsyn med skadedyrbekjempere Kjell Arne Skagemo avdeling for miljørettet helsevern Fredrikstad kommune Kjenne litt til Fredrikstad Vite hva miljørettet helsevern er Kjenne til kommunal tilsynsvirksomhet

Detaljer

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS I medhold av forskrift av 1. juni 2004, nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-16, jfr. lov om

Detaljer

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern?

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling lokalt folkehelsearbeid Kompetansebehov og tilbud ift gamle og nye oppgaver Forum for miljø og helse: Årskonferansen

Detaljer

ÅRSRAPPORT PR. 31.12.08 MILJØRETTET HELSEVERN I GRENLAND

ÅRSRAPPORT PR. 31.12.08 MILJØRETTET HELSEVERN I GRENLAND ÅRSRAPPORT PR. 3..08 MILJØRETTET HELSEVERN I GRENLAND Bjørntvedt steinbrudd i Porsgrunn Miljørettet helsevern i Grenland: Rapport nr. /009. Innhold Innledning Medisinsk faglig rådgiver Målsetning Utfordringer

Detaljer

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 - MILJØRETTA HELSEVERN HALLINGDAL

ÅRSRAPPORT 2013 - MILJØRETTA HELSEVERN HALLINGDAL ÅRSRAPPORT 2013 - MILJØRETTA HELSEVERN HALLINGDAL Lovforankring Mål Oppgaver Når Oppnådd? Årsak til avvik: Lover og Forskrifter for miljørettet helsevern Internkontrollforskriften Lage tilsynsplan Avklaring

Detaljer

Resultat av tilsyn med kommunene innen avløp

Resultat av tilsyn med kommunene innen avløp Resultat av tilsyn med kommunene innen avløp Renseanlegg > 2 000/10 000 PE Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannens rolle Formidling av statlig politikk Konsesjonsbehandling Kontroll og

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Erfaringene med lovendringen har imidlertid vist at det er behov for enkelte presiseringer av hvordan den nye lovbestemmelsen skal fortolkes.

Erfaringene med lovendringen har imidlertid vist at det er behov for enkelte presiseringer av hvordan den nye lovbestemmelsen skal fortolkes. Landets serveringssteder Deres ref: Saksbehandler: vev Vår ref: 04/4688 Arkivkode: Dato: 09.03.2005 Røykfrie serveringssteder (Tobakksskadeloven 6) Virkeområde Som kjent trådte lovendringen av 23. mai

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg Vår dato: 10.11.2014 Vår referanse: 2014/6805 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness / Bjørn Næss Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.5.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 Østre Toten kommune PB 24 2851 Lena TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til innhenting

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16. Kommunens bruk av veiledning og tilsyn

Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16. Kommunens bruk av veiledning og tilsyn Utdanningsdirektoratets konkretisering av kravene i barnehageloven 8 jf. 16 Kommunens bruk av veiledning og tilsyn Kommunen er lokal barnehagemyndighet Kommunen har som lokal barnehagemyndighet tre virkemidler

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar Vår dato Vår referanse 25.11.2015 2015/5978 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Monica Bernhardsen, 62 55 11 69/99

Detaljer

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) AKTIVITET OG HVILE: 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives

Detaljer

Antall sider i rapporten: 7 23.10.90 Bransjenr. (NACE-koder): 24.15 Forrige kontroll: 24.04.01 Revisjon

Antall sider i rapporten: 7 23.10.90 Bransjenr. (NACE-koder): 24.15 Forrige kontroll: 24.04.01 Revisjon 1 Rapport nr.: 05.019 (endelig) Virksomhet: Yara Norge AS Bedriftsnummer: 974285150 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Postboks 190 8161 Glomfjord SFTs arkivkode: Anleggsnummer: 2002 / 1078 A21036

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune.

Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune. Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune. Forskrift om åpen brenning i Nøtterøy kommune. Fastsatt av Nøtterøy kommune 27.05 2015 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune Vår dato: 21.03.2011 Vår referanse: 2011/1572 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Stein D. Moen Saksbehandler: Marianne Seland Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: 32266821 Rapport etter

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Folkehelse Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Denne oversikten omfatter eksempler på helsefremmende og forebyggende oppgaver og de tiltak som er rettet mot befolkningen generelt.

Detaljer

Anmerkning: Virksomhetens dokumentasjon av oppfølging av sist inspeksjon fra Klif (daværende SFT) har forbedringspunkter.

Anmerkning: Virksomhetens dokumentasjon av oppfølging av sist inspeksjon fra Klif (daværende SFT) har forbedringspunkter. Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2011.060.I.KLIF

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ulefos Jernværk AS

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ulefos Jernværk AS INSPEKSJONSRAPPORT ULEFOS JERNVÆRK AS Oslo, 4. februar 2015 Jernværksvegen 12 3830 Ulefoss Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Heidi Nyheim 2013/10365 Saksbehandler: Lise K. S. Jensen Inspeksjonsrapport:

Detaljer

Godkjenning av skoler og barnehager

Godkjenning av skoler og barnehager Godkjenning av skoler og barnehager Ragnhild Spigseth seniorrådgiver Rom for oppvekst 2012 Kristiansand Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Denne forskrift gjelder for asfaltverk. Med asfaltverk menes produksjonsenhet for fremstilling av vegmasse med jordoljekomponenter som bindemiddel.

Denne forskrift gjelder for asfaltverk. Med asfaltverk menes produksjonsenhet for fremstilling av vegmasse med jordoljekomponenter som bindemiddel. OPPHEVET Forskrift om forurensninger fra asfaltverk. Dato FOR-1999-03-25-508 Departement Miljøverndepartementet Avd/dir Avd. for miljødata, forurensning og miljøeffektivitet Publisert Avd I 1999 1276 Ikrafttredelse

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 04.11.2014 2007/3753/FMMRMATO/472 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes Vår ref. VARD GROUP AS AVD BRATTVÅG Postboks

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Tilsynsrapport - Rugsland glassfiberdeponi i Birkenes kommune - Deponiaksjon 2014

Tilsynsrapport - Rugsland glassfiberdeponi i Birkenes kommune - Deponiaksjon 2014 Miljøvernavdelingen Birkenes kommune Postboks 115 4795 Birkeland Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/3409 / FMAAINO 06.10.2014 Tilsynsrapport - Rugsland glassfiberdeponi i Birkenes

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.08.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG Vi

Detaljer