BLU Økonomistyring; teori og praksis

Transkript

1 Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus SENSORLØSNING Skriftlig eksamen i: BLU Økonomistyring; teori og praksis Eksamensdato: , kl Tillatte hjelpemidler: Alle Innføringsark: Linjer Antall sider: 15 Antall vedlegg: 0 Oppgave 1 (Vekt 25%) Express Trykk AS er et middelsstort norsk trykkeri med 32 ansatte. Bedriften ble etablert i 1952 og har mange gamle maskiner. De siste årene har det blitt investert mye i nye maskiner der det blant annet er investert i 2 nye digital trykk maskiner, samt CTP teknologi (Computer to Plate). Totale investeringer beløp seg til kr. 23 mill., samt betydelig opplæring og innkjøp av spesialverktøy til drøye kr. 2,9 mill. kr. Express Trykk leverer mye brosjyrer, men har de siste to årene ekspandert kraftig inn i et marked med lave opplag (digital trykk). Mange nye produkter er blitt introdusert, og Express Trykk har fått mange nye kunder. Til tross for relativ høy omsetning har resultatet uteblitt. Bedriften består av en liten førtrykksavdeling (design, setting,..), samt produksjon (trykk), og ferdiggjøring (falsing, skjæring,..). a) Økonomisjefen uttaler følgende i et møte: Etter en nærmere analyse av kostnadsbildet for vår bedrift, konstaterte jeg at kr. 14 mill. er faste kostnader. Deretter slo jeg fast at omtrent kr. 21 mill. er indirekte kostnader. Vi bør satse på å redusere andelen indirekte kostnader over de neste 2 årene da disse skaper betydelige kalkyleproblemer. Kommenter hans uttalelse. Her bør flere momenter tas opp: Hvorvidt direkte er bedre enn indirekte kostnader? Det er ingen tvil om at indirekte kostnader skaper usikkerhet og dermed et kalkuleringsproblem. Begrepet indirekte er en beskrivelse av hvorvidt en spesifikk kostnad (ressurs) lar seg henføre med rimelig stor grad av sikkerhet til det objektet som er valgt med andre ord en direkte kostnad i en beslutning kan godt bli en indirekte kostnad i en annen beslutning. Uttalelsen virker derfor lite gjennomtenkt. Den bør i hvert fall være spesifikt knyttet til et objekt, og fortrinnsvis det objektet som medfører det største kalkuleringsproblemet i kr. 1

2 Rekkefølgen av det økonomisjefen gjør. Variabilitet er tilsynelatende bestemt før kostnadene er inndelt i direkte/indirekte. Dette er problematisk fordi grad av kostnadsvariabilitet avhenger av valgt kostnadsdriver for en aktivitet (se under). Valg av en slik kostnadsdriver og aktivitet vil ofte avhenge av hvilket kostnadsobjektet som er valgt. Dette er igjen et resultat av type beslutning. Økonomisjefen bør sannsynligvis først avgjøre objekt, deretter hva som er direkte/indirekte, for så å avgjøre hva som er fast/variabel i henhold til valgt aktivitet og tidsrom for beslutningen. Bestemmelse av indirekte/direkte kostnader. Strengt tatt kan man ikke dele kostnader inn i direkte eller indirekte før kostnadsobjektet er bestemt. Bestemmelse av kostnadsobjektet er en nødvendighet for å bestemme hva som er direkte og indirekte. Det er sannsynlig at økonomisjefen implisitt mener at objektet er produkter, og at kr. 28 mill. er indirekte i forhold til produktene. (Med andre ord Express Trykk vet ikke hvilke produkter disse kostnadene hører til.) Bestemmelse av variable/faste kostnader. Hva som er variabel og fast kostnad er også umulig å avgjøre før man har bestemt variabel i forhold til hva, og eventuelt over hvor lang tid. En kostnadsdriver må spesifiseres (som hører til en aktivitet), før man strengt tatt kan avgjøre om kostnaden er fast eller variabel. På sikt kan man også argumentere at de fleste (les alle) kostnader er variable, eller i hvert fall påvirkbare. Økonomisjefen ser dermed ut til å ha fundamentalt misforstått begrepene variabel/fast og direkte/indirekte kostnader. Fordeling av de indirekte kostnadene der objektet er produkter.. Aktivitet Aktivitetskostnad variabel Aktivitetskostnad fast Kostnadsdriver # benyttede driverenheter # ubenyttede driverenheter Førtrykk Design Antall timer Produksjon Transport papir Antall paller som fraktes Omstilling Antall serier maskin Trykk Antall ark Ferdiggjøring Falsing Antall ark Skjæring / stifting Antall ark Tabell 1 2

3 Variabel kostnad pr. driverenhet faktisk utnyttelse Faktisk kostnad pr. driverenhet faktisk utnyttelse Førtrykk Design Faktisk kostnad pr. driverenhet optimal utnyttelse Produksjon Transport 31,60 pr. pall 42,10 pr. pall 36,36 pr. pall papir Omstilling 119 pr. serie 313 pr. serie 241 pr. serie maskin Trykk 0,025 pr. ark 0,058 pr. ark 0,039 pr. ark Ferdiggjøring Falsing 0,0125 0,0142 0,0117 Skjæring / stifting 0,0075 0,0083 0,00769 b) En ny kunde har henvendt seg til Express Trykk med noen spesielle ønsker om en ny, spesiell brosjyre. Kunden regner med at denne spesielle brosjyren skal produseres 3 ganger i året, og hvis han er fornøyd sannsynligvis over de neste 3 årene. Han vil gjerne ha en ca. forhåndspris på oppdraget. Produktet er en 8 siders 4 farger brosjyre i et opplag på enheter. Produksjonen krever to serier samt flytting av totalt 4 paller papir fra lageret. Designjobben er beregnet til 20 timer. De direkte materialkostnadene er beregnet til kr. 0,30 pr. side. Drøft hva de relevante kostnadene er for prisingen av dette oppdraget. Direkte kostnader: 8*0,30*7.000 = De variable indirekte kostnadene: Design 20*320 = Transport 4*31,60 = 126,40 Omstilling 2*119 = 238,- Trykk 7.000*8*0,025 = Falsing 7.000*8*0,0125 = 700 Skjæring 7.000*8*0,0075 = 420 Sum variable indirekte = 9284,40 De faste indirekte kostnadene kan beregnes på 2 måter. Der vi forutsetter eksisterende kapasitetsutnyttelse, eller optimal kapasitetsutnyttelse (eksisterende + unyttet). Dette vil avhenge av hvilken tidshorisont man ser dette oppdraget over. Kunden indikerer at samme oppdraget skal gjøres 3 ganger i løpet av inneværende år, og kan repliseres over tid hvis han er fornøyd. Det er derfor grunn til å tro at Express Trykk bør behandle dette som en 3

4 langsiktig ordre. På lang sikt er det sannsynlig at Express Trykk kan utnytte kapasiteten optimalt og derfor benytte en kostnadsdriver utregning som tar utgangspunkt i full kapasitetsutnyttelse. De faste indirekte kostnadene blir dermed: Design 20*112 = 2240 Transport 4*36,36 = 145,44 Omstilling 2*241 = 482 Trykk 7.000*8*0,039 = 2184 Falsing 7.000*8*0,0117 = 655,20 Skjæring 7.000*8*0,00769 = 430,64 Sum faste indirekte = 6137,28 Sum kostnader ved optimal kapasitetsutnyttelse er derfor: , ,28 = ,68 c) Økonomisjefen uttaler at ledig kapasitet er uheldig for virksomheten på lang sikt. Han indikerer at både den variable og faste enhetskostnaden vil avta hvis Express Trykk oppnådde maksimal kapasitetsutnyttelse basert på hva som praktisk var mulig i produksjonen. Drøft hans utsagn. Hans utsagn er berettiget i den forstand at man bør adressere ledig kapasitet, og nå en optimal tilpasning av alle ressursene. To momenter bør nevnes i denne sammenheng: Praktisk kapasitetsutnyttelse. Han indikerer at man bør oppnå praktisk maksimal kapasitetsutnyttelse. Dette er som regel en beslutning ledelsen må fatte betinget av flere forhold. Praktisk maksimal kapasitet kan godt være fornuftig på kort sikt, men ikke nødvendigvis på lang sikt. Begrepet ønsket kapasitet kan derfor kanskje være mer hensiktsmessig. Ønsket kapasitet kan ligge lavere enn praktisk men bør begrunnes ut ifra et økonomisk resonnement om at det vil være lønnsomt på sikt å ikke bruke produksjonen og andre ressurser maksimalt p.g.a. slitasje, fleksibilitet til å omstille seg, etc.. Variable/faste enhetskostnader Han indikerer at både de faste og variable enhetskostnadene vil avta hvis man oppnådde maksimal kapasitetsutnyttelse. Dette er riktig for de faste, men de variable vil bare avta hvis man oppnådde besparelser på innkjøp for eksempel (altså at de variable ikke er proporsjonale, men snarere degressive.) Økt kapasitetsutnyttelse vil derfor ikke nødvendigvis redusere de variable enhetskostnadene. 4

5 Kr. Y 1 X 1 Kvantum Ved en produksjon på X1, vil de variable kostnadene totalt være Y1. Øker man produksjonen vil de totale variable kostnadene øke i samme takt hvis man forutsetter proporsjonale variable kostnader. d) Express Trykk har fått et tilbud om å sette ut hele ferdiggjøringsavdelingen til en annen bedrift som holder til i samme lokalet. Denne bedriften har tilbudt seg å gjøre de samme operasjonene (falsing/skjæring og falsing) til en gjennomsnittlig pris på kr. 0,029 pr. ark. Dette betinger et volum på over 100 mill ark. pr. år. Bør Express Trykk akseptere dette tilbudet? koster ferdiggjøring i dag i indirekte kostnader. 2,4 mill er de variable, og 2,7 er de faste kostnadene i forhold til # ark. Avhengig av hvilken kapasitet man velger å bruke koster dette Express Trykk: Hvis vi forutsetter proporsjonale variable er disse totalt 0,02 kr. /ark. (2,4 mill/120 mill.) De faste kostnadene vil ha et intervall mellom 2,7mill/130 mill = 0,0207 og 2,7 mill / 145 mill. = 0, Total er det derfor sannsynlig at Express Trykk kan med optimal kapasitetsutnyttelse levere egne tjenester til en kostnad pr. ark som ligger mellom 0,0407 og 0,03862 Vi ser at tilbudet er på 0,029 pr. ark og derfor betydelig lavere. Her vises et viktig poeng i kostnadsanalyser. Express Trykk sitt kostnadsintervall på 0,0407 og 0,03862 er egen produksjon der objektet er produkt altså til bruk i for eksempel en prissettingsbeslutning. I dette tilfellet dreier det seg om å sette ut en hel avdeling. Kostnadsobjektet er nå selve avdelingen, og det er derfor sannsynlig at vi vil få en annen inndeling i hva som er direkte og indirekte kostnader. Selv om det i tabell 1 står at totalt kr er indirekte kostnader, vil dette kanskje endre seg nå som objektet er selve avdelingen. Vi kan streng tatt ikke bruke disse tallene til å avgjøre om dette er et godt tilbud eller ikke. Det er overveiende sannsynlig at en del kostnader ikke vil la seg fjerne, eller de vil i hvert fall 5

6 ta lang tid å fjerne. Det må derfor settes opp en helt ny kalkyle ser objektet er avdelingen. Disse opplysningene er ikke oppgitt. Oppgave 2 (Vekt 20%) I begynnelsen av 2001 ble følgende informasjon fremlagt for selskapet ITCOMP av en aksjeanalytiker: Selskap 2000A 2001E 2002E Fremtidig vekst EPS 5,02 5,28 6,00 5 % DivPS 1,10 1,16 0 EPS: DivPS: Resultat per aksje til eierne etter skatt Dividende (utbytte) per aksje. Det forventes at ITCOMP ikke vil utbetale dividende etter Bokført egenkapital per aksje (BPS) er ved utløpet av 2000 NOK 20,-. Legg til grunn et avkastningskrav for bokført egenkapital ( k) på 15 % p.a. a) Beregn den fundamentale verdien av én aksje i ITCOMP med utgangspunkt i RI-modellen, som er spesifisert under. RI-modellen: VPS t = BPSt + s t+ RI s s = 1 (1 + k) der VPS er fundamental verdi per aksje og RI (residual income) er unormal avkastning per aksje. Oppgave 1 a) År EPS DPS 2000A 2001E 2002E 5,02 5,28 6,00 1,10 1,16 0 6

7 BPS 20,00 24,12 30,12 RI (15 %) 2,28 2,38 Rentefaktor 0,8696 0,7561 NV(RI) 1,98 1,80 NV(Tot. RI) 3,78 TV (g = 0) 15,87 NV(TV) 12,00 Verdi 35,78 7

8 ITCOMP utvikler programvarer for oljeindustrien. Oljeselskapet EXACO er en betydelig kunde hos ITCOMP og har et stort behov for ITCOMPs kompetanse. Av denne grunn har EXACO innledet forhandler med ITCOMPs aksjonærer om oppkjøp av ITCOMP. Hvis forhandlingene mislykkes, vurderer EXACO å bygge opp en egen avdeling med nødvendig programvarekompetanse. ITCOMP s aksjonærer er positivt innstilt til salget. Hvis partene ikke enes, så vil ITCOMP miste EXACO som kunde, noe som vil redusere verdien av selskapet betydelig. Begge parter er enige om at verdien av egenkapitalen i ITCOMP er slik beregnet som under spørsmål a). Aksjonærene i ITCOMP mener at verdien av selskapet vil reduseres med NOK 10 mill., hvis avtalen uteblir (ITCOMP s BATNA Best Alternative To Negotiated Agreement). ITCOMP har utstedt 1 mill. aksjer. EXACO har foretatt en beregninger av verdien for eierne av en mulig investering i egenutvikling av programvarevirksomheten. Det er imidlertid usikkert hvor godt EXACO vil lykkes med et slikt prosjekt. I tabellen under vises tilstandsbetingede nåverdier av eiernes frie kontantstrømmer. Dette kan betraktes som EXACOs BATNA. Anta at begge parter er risikonøytrale. Tilstander Sannsynligheter NV(FCF) Mill.NOK God 0,2 40 Middels 0,5 20 Dårlig 0,3-10 b) Foreta en beregning av ITCOMPs og EXACOs BATNA (Best Alternative To a Negotiated Agreement) b) Exacos BATNA er lik forventet verdi av egenutvikling: BATNA ( Exaco) = 0,2 * ,5 * 20 0,3*10 = NOK 15 mill. ITCOMPs BATNA er lik den fundamentale verdien av selskapet minus verdifallet som følger av at det mister Exaco som kunde. BATNA ( ITCOMP) = 35,78 * = NOK 25,78 mil c) Hva er den laveste pris per aksje som ITCOMs aksjonærer bør akseptere? c) Aksjonærene i ITCOMP bør ikke akseptere en pris under NOK 25,78 pr. aksje. 8

9 d) Vurdér hvorvidt det er et økonomisk grunnlag for en avtale? d) Verdien av selve oppkjøpet for risikonøytrale aktører er lik forventet verdi av salgsobjektet minus forventet verdi av begge parters BATNA. Denne verdien er negativ, og det er derfor intet grunnlag for en avtale. Oppgave 3 (Vekt 15%) NB! EVA er metodisk omtrent det samme som RI(Residual income). Et selskap vurderer et to-årig prosjekt som krever en investering i dag på 50 millioner kroner, en investering som kan avskrives lineært over prosjektets levetid. Prosjektet forventes å gi en salgsinntekt på henholdsvis 180 og 216 millioner kroner i år 1 og 2 mnes de tilsvarende kostnadene er 140 og 160 millioner kroner. Relevant avkastningskrav er 10%. Forutsett at alle kontantstrømmer skjer ved slutten av året. Se bort i fra skatt og avgifter og anta at alle konsistensbetingelser er oppfylt ved bruk av tallene slik de fremkommer i oppgaveteksten. a) Forutsett at alt kjøp og salg skjer kontant og beregn netto nåverdi av prosjektet. a) NNV = ( )/1,1 + ( )/1,1 2 = 32,6446 b) Forutsett at alt kjøp og salg skjer kontant og beregn EVA av prosjektet i år 1 og 2 samt nåverdien av de årlige EVA-beløpene. b) EVA(år 1) = (avskrivninger) 50*0,1(rente på investert kapital) = 10 EVA(år 2) = *0,1(rente på bokført verdi) = 28,5 NV(EVA) = 32,6446 c) En viktig referansekunde, som selskapet regner med vil handle for 15 millioner kroner i år 1 og 18 millioner kroner i år 2, vil få ett års kredittid mens alt annet kjøp og salg fortsatt skjer kontant. Vis hvordan dette påvirker dine beregninger under delspørsmål a) og b). c) NNV = ( )/1,1 + ( )/1, /1,1 3 = 30,0526 EVA(år 1) = *0,1-(15*0,1/1,1) = 8,6364 (For å få konsistens med nåverdimetoden må arbeidskapital rentebelastes med r/(1+r)). 9

10 EVA(år 2) = *0,1-(18*0,1/1,1) = 26,8636 NV(EVA) = 30,0526 Oppgave 4 (Vekt 10%) Alle deloppgavene (a-c) skal løses med utgangspunkt i grunnmodellen (Figur C.1 side 167) og øvrig informasjon fra casets del A. Deloppgavene skal løses uavhengig av hverandre. a) Mr. Malik får et tilbud fra klienten om at han kan se bort i fra kontraktens punkt om tilbakeholdte innbetalinger ( retention for guarantee ) dersom den forskuddsvise innbetalingsandelen av kontraktsbeløpet senkes fra 15% til 12%. Bør tilbudet aksepteres? a) NNV = -15,16 + 9,84/1, ,24/1, ,32/ 1, ,76/1,25 4 = 7,45 7,45 > 7,01 Konklusjonen er derfor at Mr. Malik bør godta tilbudet såfremt han da ikke vurderer sannsynligheten for betalingsutsettelse fra klientens side som en mulig konsekvens. På den annen side, Maliks selskap kan jo nå i prinsippet legge ned arbeidet dersom betalingene uteblir uten fare for å miste noe av det tilbakeholdte beløpet som inngår i den opprinnelige kontrakten. Løsningen legger til grunn at avkastningskravet ikke påvirkes av kontraktsendringen. Eksaminander som endrer diskonteringsrenten med den begrunnelse at eierne er udiversifiserte og at usystematisk risiko påvirkes skal ikke trekkes. b) Styresmaktene i Saudi Arabia innfører med umiddelbar virkning 10% skatt, en skatt som også rammer utenlandske entreprenører. Skatten beregnes av prosjektets årsresultater og betales umiddelbart (momentan skatt). Vis hvordan dette påvirker lønnsomheten av prosjektet. b) I figur 13.1 (side 194 i læreboka) fremkommer prosjektets årsresultater ( profit ). Dersom vi forutsetter at selskapet har andre prosjekt på gang i Saudi Arabia, prosjekt som har positive resultater i 1993, vil skatteeffekten på Dhahran Roads bli: ,022-0,656-0,856-0,556-0,156 I caset er prosjektet Dhahran Roads 100% egenkapitalfinansiert. Spørsmålet nå er hvorvidt eiernes avkastningskrav påvirkes av skatteomleggingen. Eksaminandene bør få full uttelling uavhengig av hvilket avkastningskrav som er valgt såfremt problemstillingen er kommentert. Denne løsningen forutsetter at eiernes avkastningskrav er 25% etter bedriftsskatt (men før eierskatt) og at avkastningkravet dermed ikke endres som følge av skatteomleggingen. NNV(25%) = 5,61 10

11 c) Under punkt 5 i beskrivelsen av kontrakten til prosjektet Dhahran Roads (Figur C.1 side 167) omtales ulike risikoelementer. Anta nå at finansdirektøren, Mr. Malik, er usikker på om beskrivelsen er korrekt med hensyn til valutarisiko og at han derfor har skaffet seg følgende tilleggsinformasjon: Grunnmodellen (Figur 11.3, side 172) legger til grunn at utbetalingene ( costs ) foretas i Saudi Rials (SR). I virkeligheten skjer dette i Bahraini Dinars (BD), men i grunnmodellen (hvor alle tall er oppgitt i SR) har omregningen til SR blitt utført til dagskurs lik 2 (1SR = 2BD). Alle andre inn- og utbetalinger skjer direkte i SR. Kursen vil fra og med 1994 enten bli 1,5 eller 2,5. Anta at de to valutakurs-utfallene er like sannsynlige og at de kan benyttes gjennom hele prosjektets levetid. En finansinstitusjon har tilbudt full valutasikring (garantert kurs, 1 SR = 2 BD) gjennom hele prosjektperioden. Dette vil i så fall koste 2 millioner SR, et beløp som må betales i 1993 (på investeringstidspunktet). Ved en isolert betraktning av valutausikkerheten i Dhahran Roads (total valuta-risiko i prosjektet) bør risikopremien økes med 5 prosentpoeng, mens premien bare bør økes med 1 prosentpoeng dersom kapitalverdimodellen anvendes. Diskuter med utgangspunkt i nåverdimetoden og beregninger i SR hvordan Mr. Malik bør behandle valutausikkerheten i prosjektet. c) Forventet valutakurs = 0,5*1,5 + 0,5*2,5 = 2 SR Av dette kan du slutte at de forventede valutafluktuasjonene som Mr. Malik har avdekket ikke har endret forventningsverdien. Ihht til punkt 5 s 167 i læreboka er valutarisikoen svært liten (antar 0 i den videre drøftelse) på grunn av at SR og BD korrelerer sterkt. Mr. Maliks data bestrider dette, så konklusjonen så langt må være at valutarisiko bør hensyntas i prosjektvurderingen samtidig som vi kan fastslå at forventningsverdien som er benyttet i grunnmodellen er korrekt. En videre diskusjon bør berøre følgende spørsmål: 1) Er eierne diversifiserte? 2) Er valutarisiko å oppfatte som en prosjektspesifik (usystematisk) risko eller som en markedsrisiko (systematisk). Ad spørsmål 1) Caset gir ingen informasjon om eiernes formuesdisponering, men det fremgår av casets risikovurderinger at selskapet har gjennomført en rekke lignende prosjekter over hele verden. Det er derfor ikke urimelig å anta at selskapet til enhver tid er valutaeksponert i flere ulike valutaer, og at selskapet gjennom det har diversifisert bort en del av selskapets totale valutarisiko. For diversifiserte eiere skal avkastningskravet (diskonteringsrenten eller alternativkostnaden på kapital) reflektere systematisk risiko, så av dette kan vi slutte at et tillegg i avkastningskravet på 5% uansett er for mye (5% ville utelukkende ha vært et korrekt økning i risikopremien dersom eierne var 100% udiversifiserte slik at all risiko, både systematisk og usystematisk risiko, var relevant ved fastsettelse av avkastningskravet. Ad spørsmål 2) Både og! I og med at bruk av kapitalverdimodellen tilsier en økning i risikopremien på 1 prosentpoeng, så må dette bety at deler av valutarisikoen må oppfattes som systematisk. På den annen side, det faktum at kapitalverdimodellen setter risikopremien 4% lavere enn hva en ren prosjektrisikovurdering tilsier må innebære at 11

12 hoveddelen av valutarisikoen er usystematisk siden den kan diversifiseres bort. Beregninger: NNV(full sikring, 25%) = 5,01 SR Ytterpunktsberegning, ingen diversifisering og ingen sikring: NNV(30%) = 5,3361 Ytterpunktsberegning, full diversifisering og ingen sikring: NNV(26%) = 6,6538 Konklusjon: Uansett diversifiseringsgrad så lønner det seg ikke å valutasikre kontrakten. Den korrekte nåverdiberegningen ligger i området 5,3361 6,6538 avhengig av hvor diverserfiserte eierne er, og diversifiseringen skjer både på selskaps- og eierhånd. 12

13 Oppgave 5 (Vekt 10%) Ledelsen i det norske selskapet Aqua, et selskap som driver med oppdrett av lakseyngel, vurderer å investere 300 millioner i et to-årig prosjekt innen norsk blåskjellnæring. Blåskjellnæringen antas å ha et gigantisk vekstpotensiale og fortjenestemuligheten er derfor høy. Ulempen med en slik investering er først og fremst risikoen for at det rene vannet, som blåskjellene behøver for å overleve, kan bli forurenset av giftige alger. Dersom skjellene blir angrepet av giftige alger vil hele investeringen være tapt. Etter å ha samtalt med diverse markeds- og næringseksperter utarbeider ledelsen et beslutningstre hvor forventede sannsynligheter og kontant-strømmer fremkommer (Figur 1): Figur 1: Notasjoner: Pr = Sannsynlighet I = innbetalingsstrøm til selskapet som følge av investeringen U = utbetalingsstrøm fra selskapet som følge av investeringen År 0 År 1 År 2 Rent vann Pr = 0,5 Inv. = 300 Giftige alger Pr = 0,5 I = 0 U = -10 I = 0 U= Rent vann Pr = 0,7 Giftige alger Pr = 0,3 I = 1000 U= 10 I = 0 U= 10 I oppgaven kan du forutsette at: alle beløp er oppgitt i investeringstidspunktets kroneverdi selskapets eiere er diversifiserte og at selskapets risikojusterte avkastningskrav med hensyn til prosjektet er 20% p.a. gjennom hele prosjektets levetid. Dette avkastningskravet er konsistent med de betalingsstrømmer som fremgår i figur 1. alle betalingsstrømmer skjer ved slutten av året og investeringen foretas momentant på beslutningstidspunktet a) Bør ledelsen gjennomføre investeringen i dag? NNV = /1,2 + 0,5*0,3*-10/1, ,5*0,7*( )/1,2 2 = -68,75 Nei, eierne opplever en forventet negativ formuesendring på 68,75 i dag ved å gå inn i prosjektet. 13

14 Ledelsen har fått vite at det for tiden gjennomføres et forskningsprosjekt ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) hvor man forsøker å finne en metode der man, i det avgrensede området hvor skjellene ligger, anvender rent dypvann dersom giftige alger dukker opp. Teknologien kan tas i bruk fra og med neste år (om ett år fra i dag) dersom forskningsprosjektet lykkes, og dette betyr i så fall at de negative konsekvensene av giftige alger fullstendig elimineres. Sannsynligheten for at prosjektet lykkes er 60%. Den nye teknologien, som kan benyttes umiddelbart dersom forskningsprosjektet er vellykket, vil kreve en merinvestering på 50 millioner kroner og de årlige utbetalingene vil øke til 20 millioner kroner. b) Bør investeringen utsettes dersom dette på grunn av markedsmessige forhold innebærer at forventet innbetalingsstrøm (I) synker til 900 ved prosjektets slutt? Hva er opsjonsverdien av å utsette beslutningen? NNV = 0,6* 1/1,2 * ( /1,2 +(900-20)/1,2 2 ) = 122,22 For å få full uttelling på denne oppgaven må eksaminanden ta stilling til hvorvidt det er mulig å innføre den nye teknologien underveis, altså starte i dag og deretter implementere ny teknologi etter ett år. Den rimeligste tolkningen er vel å anta at dette er mulig, og da må netto nåverdi av dette alternativet beregnes innen man kan trekke noen konklusjon på oppgaven. NNV = /1,2 + 0,6*0,5*(-50/1,2 + ( )/1,2 2 ) + 0,4*0,5*(0,7*( )/1, ,3*-10/1,2 2 ) = -20,83 Altså, det lønner seg å utsette (bedre enn å starte opp i dag og eventuelt begynne med ny teknologi etter ett år), men opsjonsverdien er differansen mellom 122,22 og 20,83, dvs 143,05. c) En forretningsforbindelse tilbyr Aqua en retrettmulighet fra prosjektet (exitmulighet) og er villig til å over prosjektet om ett år dersom vannet fortsatt er rent (forutsetter at investeringen ble gjort i dag). Forretningsforbindelsen er i så fall villig til å betale Aqua 700 millioner kroner umiddelbart før tidspunkt 1, det vil si før resultatet fra forskningsprosjektet er kjent. Bør Aqua godta tilbudet? En forretningsforbindelse som tar over prosjektet om ett år, gitt at vannet fortsatt er rent, vil ta over følgende del av Aquas kontantstrøm: NV(tidspunkt 1) = 0,6*(-50 + ( )/1,2) + 0,4*(0,7*( )/1,2 + 0,3*-10/1,2) = 690 millioner kroner. Aqua bør med andre ord godta tilbudet. (Det kan se ut som om forretningsforbindelsen betaler for mye., men det er jo ikke sikkert at denne har samme avkastningskrav eller at de årlige utbetalingene er like høye som hos Aqua.) d) Hvilke andre momenter ville du ha tatt hensyn til gitt at du hadde blitt bedt om å gjøre denne analysen i virkeligheten? 14

15 Her finnes det en rekke momenter hvorav dette løsningsforslaget bare nevner noen få: hva skjer etter to år? har vi fått kunnskap av verdi? kan prosjektet benyttes videre i andre sammenhenger? ønsker markedet en leverandør av både lakseyngel og blåskjell? synergieffekter ved frakt, i produksjon m.v.. 15