Innkalling Kommunestyret

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Kommunestyret Møtedato: Møtested: Austrheim Samfunnshus Møtetid: 18:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t. Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksliste Saksnr Tittel 098/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 099/14 Godkjenning av møteprotokoll 100/14 Meldingar 101/14 Orienteringssaker 102/14 Høyring - Regional plan for attraktive senter i Hordaland 103/14 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringselskap - oppfølging av kommunestyresak 093/14 104/14 Uttale regional kulturplan Dato, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

2 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 098/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 14/1278 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

3 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 099/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kristin Nesbø 14/1278 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: Møteprotokoll frå kommunestyret Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger:

4 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Austrheim Samfunnshus Møtetid: 18:00-20:00 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar Terje Håland AP Medlem Hardy Pedersen AP Medlem Marielle Sundfjord Storebø AP Medlem Ernst Stellberg H Medlem Anita Soltveit H Medlem Morten Sognnes H Medlem Nils Ove Vassdal H Medlem Knut Risnes KRF Medlem Reidar Øksnes SP Medlem Liv Ulvøy V Medlem David Ludvigsen FRP Medlem Forfall meldt frå følgjande medl. Asbjørn Brandtun Kate Bentzen Ole Gustav Gullaksen Torunn Helland Karlsen Parti AP AP H V Frammøtte varamedlemmer: Parti Rolle Merethe Rikstad Tresvik AP Varamedlem Johanna K. Lerøy AP Varamedlem Tove Iren Sætre AP Varamedlem Magnus Kvingedal H Varamedlem Desse møtte frå administrasjonen: Olav Birger Andersen, Torleiv Frotjold

5 Ugild Parti Sak Følgjande varamedlem møtte Parti Per Lerøy Ap 093/14 Tove Iren Sætre Ap Dato Per Lerøy ordførar Olav B. Andersen fungerande rådmann

6 Saknr Tittel 088/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 089/14 Godkjenning av møteprotokoll 090/14 Meldingar 091/14 Orienteringssak Sakliste 092/14 Løyving til kostnadar med arkeologiske undersøkingar med Områdeplan- Nordre Fonnesvågen- 093/14 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet si sak 51/14 094/14 KS medvirkning i lokale og regionale prosessar i ein kommunereform - Anmodning 095/14 Offentleg høyring og ettersyn til planprogram for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planid Oppstart av planarbeid 096/14 Uttale til "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland" - høyring av framlegg til område 097/14 Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014

7 088/14: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 088/14 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /14: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent KOMMUNESTYRET Det låg ved møteprotokoll frå og Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 089/14 Vedtak: Begge møteprotokollane vert godkjent

8 /14: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vert tekne til orientering KOMMUNESTYRET Melding: 14.9 Tildeling av kulturmidlar - Ønske om melding om retningsliner for tildeling av kulturmidlar KS - 090/14 Vedtak: Meldingane vert tekne til orientering /14: Orienteringssak Rådmannen sitt framlegg: KOMMUNESTYRET Det var ingen orienteringar

9 092/14: Løyving til kostnadar med arkeologiske undersøkingar med Områdeplan- Nordre Fonnesvågen- Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 153/14 Vedtak: Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke KS - 092/14 Vedtak: Austrheim kommune løyver kr til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Midlane vert lånt frå prosjektnr omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet

10 093/14: Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet si sak 51/14 Rådmannen sitt framlegg: Kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i kommunestyret: Kommunestyret løyver kr ,- eks mva til gjennomføring av selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap. For at selskapskontrollen skal kunne gjennomførast på ein rasjonell og god måte føreset kommunestyret at AS Austrheim Næringsselskap og kommunen raskt og effektivt gir dei opplysningar som vert etterspurt KOMMUNESTYRET Per Lerøy (AP) gikk frå som ugild. Helge Dyrkolbotn (Krf) overtok som ordførar. Tove Irene Sætre (AP) tilstrådde møtelyden. Reidar Øksnes (Sp) vart samrøystes vald til settevaraordførar. Arne Kästel frå kontrollutvalet orienterte om saka. Framlegg frå Ap: Austrheim kommunestyre ber om at kontrollutvalet sjølv gjennomfører den vedtekne selskapskontrollen av AS Austrheim Næringsselskap. I det praktiske arbeidet nyttar ein seg av sekretariatet og revisjonen i tråd med kommunelova 77 nr. 5 (heimel) og 80 (innsynsrett), forskrift om kontrollutval - kap. 6. Utsettingsframlegg frå Krf v/ Knut Risnes: Saka vert utsett og sendt formannskapet til vurdering i høve til kva form selskapskontrollen skal ha, økonomisk vurdering i høve til det, og finansiering. Framlegg framsett av Ap i møte vert teke med i den vidare handsaminga av saka. Det vart røysta over utsettingsframmlegget, dette framlegget frå Krf vart samrøystes vedteke. KS - 093/14 Vedtak: Saka vert utsett og sendt formannskapet til vurdering i høve til kva form selskapskontrollen skal ha, økonomisk vurdering i høve til det, og finansiering. Framlegg framsett av Ap i møte vert teke med i den vidare handsaminga av saka

11 094/14: KS medvirkning i lokale og regionale prosessar i ein kommunereform - Anmodning Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 151/14 Vedtak: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg var samrøystes vedteke KS - 094/14 Vedtak: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til /14: Offentleg høyring og ettersyn til planprogram for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planid Oppstart av planarbeid Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet.

12 Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut FORMANNSKAPET Fellesframlegg: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. Framlegg til planområde datert som rådmannen delte ut på møtet vart fastsett som planområde for detaljreguleringa i Austrheim kommune. Fellesframlegget vart samrøystes tilrådd. FS - 155/14 Vedtak: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. Framlegg til planområde datert som rådmannen delte ut på møtet vart fastsett som planområde for detaljreguleringa i Austrheim kommune KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg var samrøystes vedteke

13 KS - 095/14 Vedtak: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova 4.1 og 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID » til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad PlanID ». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut /14: Uttale til "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland" - høyring av framlegg til område Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 154/14 Vedtak: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone.

14 KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke KS - 096/14 Vedtak: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone /14: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 Rådmannen sitt framlegg: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 vert tatt til vitande, slik han ligg føre FORMANNSKAPET Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. FS - 130/14 Vedtak: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 vert tatt til vitande, slik han ligg føre KOMMUNESTYRET Torlevi Frotjold orienterte om saka. Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke KS - 097/14 Vedtak: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 vert tatt til vitande, slik han ligg føre

15

16 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 100/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 14/1278 Meldingar Vedlegg: Bergensalliansen Møteutskrift Kontrollutvalet Retningslinjer for tildeling av kulturmidlar Oversendingsbrev frå Fylkesmannen Tabell tildeling kommunene skjønnsmidler 2014 Skjønsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane Brev til SD og KMD ang Ringeriksbanen Tannhelsetilbodet i Austrheim - appell Underliggende saker: Saksnummer Tittel 100/14.1 Møteutskrift Kontrollutvalet /14.2 Oppsummering frå møte i Bergensalliansen 29. august /14.3 Retningsliner for tildeling av kulturmidlar 100/14.4 Tannhelsetilbodet i Austrheim - appell 100/14.5 Innspel i høve vidare planprosess for Ringeriksbanen. 100/14.6 Skjønnsmidlar frå Fylkesmannen Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

17

18

19 Austrheim kommune KONTROLLUTVALET FOR AUSTRHEIM KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 29. august 2014 Stad: Kommunehuset Møterom Børilden 3. etg Kl.: Tilstades: Solveig Hopen - leiar, Arne Kästel og David Sætre Ludvigsen Innkalla: Revisjon: Sekretær: Sekretariatsleiar Bent Gunnar Næss Forfall:... 57/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Samrøystes vedtak: Innkalling og saksliste vart godkjent. 58/14 Godkjenning referat frå sist møte Samrøystes vedtak: Møteprotokollen frå vert godkjent slik den ligg føre. 59/14 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og 93/14 og kontrollutvalet sin sak 51/14 og 55/14 Saksvedlegg: Kommunetyresak 93/14 og framlegg frå Austrheim Arbeidarparti Kommunestyret har i KS sak 059/14 vedteke einstemmig at kontrollutvalet innhentar anbod på selskapskontroll. I forskrift om kontrollutval står det i 13 om selskapskontroll i siste avsnitt: «Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.» Med bakgrunn i dette gjennomførte kontrollutvalet ein anbodsrunde. Kontrollutvalet valte at Ernst og Young skulle gjennomføre selskapskontrollen då dei hadde det beste tilbodet ut i frå dei kriteria som skulle vektleggast. Kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i kommunestyret var å løyve kr ,- slik at selskapskontrollen kunne gjennomførast i tråd med tidlegare vedtak KS 59/14. Kommunestyret handsama kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i KS 93/14. Austrheim Arbeidarparti (Ap) la fram i kommunestyret sitt møte følgjande framlegg til vedtak i denne saka:

20 Austrheim kommune Kontrollutvalet Møteutskrift Side 2 av 5 Kommunestyret gjorde følgjande vedtak i saka: I og med at framlegget frå Ap vert teke med i den vidare handsaminga ser kontrollutvalet grunn til å kommentere det. I framlegget er der ulike argument som vert nytta. Uttale frå revisor Helge Frosta på AS Austrheim si generalforsamling: I grunngjevinga frå Ap er det vist til uttale frå statsautorisert revisor Helge Frosta på AS Austrheim Næringsselskap si generalforsamling I protokollen frå generalforsamlinga går det ikkje fram at revisor har hatt ordet og eventuelt kva som er sagt. På spørsmål frå kontrollutvalet til revisor om kva opplysningar som er gitt på GF som er relevant i forhold til korleis selskapskontrollen bør gjennomførast og kven som bør gjennomføre den? Revisor svarer følgjande: «Jeg ble i forbindelse med generalforsamlingen spurt om mitt personlige syn vedr kvalitetskontrollen. På det tidspunktet ble det antydet kostnadsnivå på ca for å få utført arbeidet og jeg sa at mitt personlige synspunkt var at dette var svært mye penger som antakelig kunne brukes mer fornuftig på annet vis. Jeg gav uttrykk for at det burde være såpass åpenhet at de som var tilstede i salen (politikerne) burde klare å bli enige om hva som hadde skjedd (fakta) og om det var tilfredsstillende og deretter veien videre. For meg blir dette en noe «intern» problemstilling og slik sett fremstår det som mye penger å bruke på eksterne konsulenter. Ovenstående var innholdet i det som ble sagt, selv om formuleringene kan ha vært noe annerledes. Jeg husker ikke om jeg hadde synspunkt på hvem som event skulle utføre arbeidet. Her vil jo det kunne være aktuelt at kommunerevisjonen gjorde en gjennomgang, men basert på mitt samarbeid med kommunerevisjonen vil kanskje noen ikke oppfatte de som uavhengige nok. Dette blir uansett en problemstilling utenfor mitt område. Når det gjelder mitt arbeid som revisor har jeg ikke utført noe revisjon knyttet direkte til forvaltningsrevisjon/selskapskontroll o.l. i 2013 eller tidligere år, slik sett er det i hvert fall enkelt å få oversikt over hva jeg har gjort på dette området. Det er vel også slik at noe av de forhold som ble tatt opp knyttet seg til 2014-regnskapet og det har jeg så langt ikke sett noe på.»

21 Austrheim kommune Kontrollutvalet Møteutskrift Side 3 av 5 Kontrollutvalet vil peike på at det ikkje er nok berre å få fram fakta, dei må også sjåast opp i mot aktuelt lovverk. Dessutan er ikkje revisor nokon høyringsinstans i forhold til om der bør gjennomførast ein selskapskontroll eller kven som bør gjennomføre den. Kontrollutvalet vurderer revisor sine formuleringar berre som private ytringar gitt til dei opplysningane som vart lagt fram i møte. Kompetent styre I framlegget til Ap er det vist til at AS Austrheim Næringsselskap har eit svært kompetent styre med høg integritet. Kontrollutvalet ser det som naturleg å sjå denne påstanden i samanheng med kommunestyret sitt vedtak i sak 056/14: «Kommunestyret meiner at AS Austrheim Næringsselskap i denne saka har handla i strid med lov og forskrift som gjeld for offentlege anskaffingar. I tillegg er kjøpet gjennomført på ein måte som gjer at det kan stillast spørsmål ved om interessene til AS Austrheim Næringsselskap har blitt ivaretatt på ein god nok måte og om ein har hatt ei forsvarleg sakshandsaming. Kommunestyret kan ikkje sjå at der er føreligg nokon skrifteleg, direkte avtale mellom Breidvik Eiendom AS (Kystlandsbyen AS) og AS Austrheim Næringsselskap som gjer at selskapet kan forsvare eit direkte innkjøp. Kommunestyret ber om at styret og administrasjon i selskapet skaffar seg naudsynt kompetanse innafor området offentlege anskaffingar.» Lite og oversikteleg selskap I Ap sitt framlegg står det at AS Austrheim Næringsselskap er eit lite og oversikteleg selskap med svært avgrensa aktivitet. Kontrollutvalet kan ikkje vere einig i at selskapet er oversikteleg. Kontrollutvalet viser til sak 39/14 i kontrollutvalet, der står det mellom anna følgjande i vedtaket: «Kontrollutvalet har mange spørsmål til salet som skal ha skjedd i 2014 og at det ikkje går fram av møteprotokollane til styret. Selskapet sin økonomi synes å vere svært uklar. Det bør lagast ein rapport som gir ein grundig gjennomgang av selskapet sin økonomi. I tillegg må mellom følgjande spørsmål besvarast: Kvifor har ikkje sal av leilighetane vore handsama av styret? Har det vore gjennomført takst av leilighetane? Korleis er salet av leilighetane annonsert? Kven har selskapet seld leilighetane til og til kva sum? Kva var den einskild leilighet kjøpt og seld for kva er fortenesta til selskapet?» Kommunestyret gjorde følgjande vedtak i KS 057/14 der desse spørsmåla måtte innarbeidast i ein selskapskontroll: Etter kontrollutvalet si meining viser det at selskapet har ei ganske uoversikteleg drift og mange uavklarte spørsmål som må besvarast i ein selskapskontroll, noko også kommunestyret har slutta seg til.

22 Austrheim kommune Kontrollutvalet Møteutskrift Side 4 av 5 Kven skal gjennomføre selskapskontrollen I Ap sitt framlegg vert det argumentert for at selskapskontrollen kan gjennomførast av Nordhordland Revisjon IKS og sekretariatet for kontrollutvalet. I sak 40/14 i kontrollutvalet om selskapskontroll har kontrollutvalet grunngjeve kvifor selskapskontrollen bør gjennomførast av ein ekstern aktør. Det står mellom anna i saksutgreiinga følgjande: «Revisor i Austrheim Næringsselskap AS, Helge Frosta AS, leverer revisjonstenester til Nordhordland Revisjon IKS. I denne selskapskontrollen vil såleis uavhengighet bli best ivaretatt dersom kontrollen blir utført av ein anna ekstern leverandør og ikkje Nordhordland Revisjon IKS.» Det var såleis ikkje aktuelt at Nordhordland Revisjon IKS kunne gjere denne jobben. Austrheim kommune betaler kr ,- for sekretariatet sine tenester for Før dette møte har det vore 5 møte i kontrollutvalet. Det er ikkje ressursar i sekretariatet til å gjennomføre ein selskapskontroll. Kontrollutvalet vil peike på 13 i forskrift om kontrollutval der det står følgjande: «Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.» Dette er eit viktig prinsipp som må ligge til grunn for å sikre at kontrollutvalet skal vere eit sjølvstendig kontroll- og tilsynsorgan. Offentlege anskaffingar Eit forhold som ikkje er nemnt er forholdet til lov om offentlege anskaffingar og forskriften. Det som vert spørsmålet er om ein kan avlyse eit offentleg anbod utan vidare. I veilederen for offentlege anskaffingar står der følgjande i kap 15.2: «Avlysning er regulert av forskriftens 13-1 og Reglene kommer fra alminnelig norsk anbudsrett. Det følger av EU-domstolens praksis at avlysning må skje i tråd med de grunnleggende prinsippene. Første ledd i disse bestemmelsene regulerer avlysning. Med avlysning menes at konkurransen avsluttes fordi det har oppstått forhold som medfører at oppdragsgiver må eller ønsker å avslutte konkurransen. Avlysning av konkurransen knytter seg normalt til utenforliggende forhold eller forhold på oppdragsgivers side. Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger en saklig grunn, jf. forskriftens 13-1 og 22-1, første ledd. Det finnes en rekke KOFA-avgjørelser om hva som skal til for at det foreligger saklig grunn.» Først gjennomfører kontrollutvalet ein anbodsrunde. Dersom Ap sitt framlegg vert vedteke så forkastast anboda fordi ein meiner ein kan gjennomføre selskapskontrollen rimelegare med eigne ressursar. Det er langt utanfor det som kan definerast som sakleg grunn. Eit av dei grunnleggjande krava i loven 5 er at oppdragsgiver skal sikre at forutberegnelighet ivaretakast gjennom heile anskaffelsesprosessen. Det kan ikkje seiast å bli ivaretatt dersom ein vel å avlyse eller forkaste anboda fordi ein ønskjer å gjere det med eigen ressursar. Det vert som å gi anbodet til nokon som ikkje har delteke i konkurransen, men som gir eit meir fordelaktig tilbod når ein ser kva tilboda var til dei som deltok i konkurransen.

23 Austrheim kommune Kontrollutvalet Møteutskrift Side 5 av 5 Tilbodet for å utføre selskapskontrollen som kontrollutvalet vedtok å tildele oppdraget til var på kr ,-. Det kan ikkje seiast å vere ein urealistisk høg sum for å utføre oppdraget. Kontrollutvalet har i si saksutgreiing til kommunestyret opplyst om at antatt kostnad ville vere godt under kr ,-. Anbodet på kr ,- er difor klårt innafor den ramma som kommunestyret måtte forvente å løyve. Der er vedtak i KOFA som seier at manglande budsjettdekning ikkje er sakleg grunnlag for å avlyse ein konkurranse, når anbodet ikkje var høgare enn det som ein kunne forvente. Det er ingen nye opplysningar som tilseier at selskapskontrollen har vorte mindre naudsynt sidan kommunetyret gjorde eit einstemming vedtak om at kontrollutvalet skulle innhente anbod. Samrøystes vedtak: Kontrollutvalet tilrår at kommunestyret løyver den naudsynte summen på kr ,-. Dersom anbodet vert forkasta så vil kommunen med stort sannsyn bryte lovverket for offentlege anskaffingar. I forskriften om kontrollutval går det klart fram at det er kontrollutvalet som avgjer kven som skal gjennomføre selskapskontrollen. Kontrollutvalet vil difor sterkt tilrå at kommunestyret vedtek kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i sak 55/14. 60/14 Eventuelt Neste møte i kontrollutvalet var i utgangspunktet satt til 15. september det vert flytta til 24. september kl Austrheim,

24 RETNINGSLINER FOR TILDELING AV KULTURMIDLAR AUSTRHEIM KOMMUNE I følgje delegasjonsreglement 3-24 har avdelingsleiar for kulturavdelinga delegert mynde til å tildela kulturmidlar til ei kvar tid fastsette retningsliner for slik tildeling. Reglement er laga av ei oppretta komité for tildeling av kulturmidlar/tilskot barn og ungdom: Emma Hjelmtveit, Rigmor Ludvigsen, Jan Olav Osen, Kari Utkilen 1. Kulturmidlar kan delast ut til frivillige lag og organisasjonar som har sitt virke i Austrheim kommune, og som driv ein jamn og fast aktivitet. Kulturmidlane skal ikkje gå til einskildpersonar. Det kan delast ut midlar til regionale organisasjonar, foreiningar og lag, med medlemer i Austrheim. Det er då eit krav at organisasjonen/laget/foreininga oppgjer kor mange medlemer som bur i Austrheim. 2. Kulturmidlane vert delt ut ein gong i året, i juni månad 3. Tildeling av midlar skjer etter skriftleg søknad. Søknadsskjema vert automatisk sendt til dei laga som er registrert på kommunen si heimeside. Elles vert søknadsfrist lyst ut i Kyrkjebakken og på heimesida til kommunen. 4. Søknaden skal innehalde følgjande: - namn på søkjar - medlemstal - årsmelding - planar for drifta inneverande år - budsjett for inneverande år - rekneskap 5. Tilskot frå kulturmidlane skal ikkje gå til lag og organisasjonar som berre driv og/eller leiger ut bygg. 6. Fordeling av kulturmidlar vert primært fordelt etter følgjande nøkkeltal: - Idrett og friluftsliv 35 % - Song og musikk 30 % - Andre 35 % 7. Austrheim kommune ønskjer at alle lag og organisasjonar tek i bruk kulturkalenderen på heimesida. Vi vil også oppfordre til samarbeid mellom lag og organisasjonar, og til å godta føljekort. Retningslina er vedteke i sak : 07/677 dato: 27.juni 2007

25 Fra: Taule, Richard Sendt: 9. september :36 Til: Ordførar Lindås; Eirik Haga; 'Eli Årdal Berland'; 'Hans S. Vindenes'; 'Hans-Erik Ringkjøb'; Jon Askeland; Kari Aakre; 'Kari-Anne Landro'; Karstein Totland; Knut Moe; Kristin Handeland; 'Marit Aksnes Aase'; Nils Marton Aadland; 'Ordfører Hallvard Oppedal (SP'; 'Ordfører Otto Harkestad'; Per Lerøy; 'Renate Møgster Klepsvik'; 'Siv Høgtun'; 'Terje Søviknes'; Drevland, Trude; Hove, Harald Victor; Lund, Eiler M.; Onarheim, Hilde; Persen Marte Mjøs; Rastad, Robert; Røssland, Liv; Stolt-Nielsen, Ragnhild; Stormoen, Helge; Tenfjord, Eirik B.; Warloe, Henning Kopi: Taule, Richard Emne: Skjønnsmidler fra Fylkesmannen og status risikokartleggingen Hei Se vedlagte brev fra Fylkesmannen hvor Bergensalliansen er tildelt kr ,- til å gjennomføre et mulighetsstudiet for å se på ulike samarbeidsløsninger i vår region innen brann- og redning. Jeg innkaller snarlig til møte for styringsgruppen, som ble nedsatt i forrige møte til Bergensalliansen. Risikokartleggingen av de utfordringene brann- og redningstjenesten i vår region står ovenfor som ble gjort i vår, er blitt benyttet som underlag for diskusjon i alliansen og uttale til brannstudien og brann- og redningskonferansen i juni. Flere kommuner har spurt etter å få se løsningen, og kartløsningen som denne risikokartleggingen benyttet, kan nå de enkelte kommunene i alliansen få innsyn i. Det har tatt tid å få på plass en sikker og god løsning, da sammenstilling av alle disse dataene utgjør samlet sett en stor samfunnsrisiko. Selve løsningen administreres nå videre av seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i Bergen kommune, som jobber helhetlig i vår region med beredskapsspørsmål. Det er tiltenkt at fremtidig Regionalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap vil få overført ansvaret for å forvalte løsningen i fremtiden, dersom senteret lar seg realisere. For å få tilgang til løsningen tar dere kontakt med beredskapssjef Ivar Konrad Lunde, epost ivar.lunde@bergen.kommune.no. Send gjerne denne eposten videre til din brann- og redningssjef. Med vennlig hilsen Richard Taule Daglig leder sekretariatet Bergensalliansen Byrådsleders avdeling t: m:

26 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L 2014 Oversyn prosjektsøknader - søknader ført på sak 2014 / 5086 Beløp i kr ,- Nummer på søknad ført under sak 2014/5086 står oppført saman med tekst Kommune K.nr. Tema Søknad Prioritering Søknadsbeløp Tilskot reg.rådet Radøy 1260 Kommune- Kommunestruktur i Nordhordland. Nr. 35 N struktur Sund 1245 Kompetanseheving i høve til Kommunereform.Nr. 26 V Granvin 1234 Kommunestruktur i Hardanger.Nr Bømlo 1219 Kommunestruktur i Sunnhordland. Nr. 43 S Austrheim Plan- Etablering av kaifront og torg i byggesak Kystlandsbyen. Nr Eiga vurdering seinare (tettstadsutvikling) Stord 1221 Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland.Nr Page 1

27 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L Ullensvang 1231 Felles plankontor for Ullensvang og Granvin.Nr. 54 H Odda Helse m/ Meldingsutveksling kommunale tenester.nr. 7 H barnevern Fjell Helsebrett - utvikling av nettbrett for legar.nr. 13 V Fjell 1246 Regionale tiltak barnevern.nr. 20 V Fjell 1246 Vidareutvikling av Frisklivs- og meistringssenter.nr. 21 V Odda 1228 Velferdsteknologi.Nr. 22 H Askøy 1247 Frisklivssentral som del av tenestetilbodet til kreftspasientar på Askøy.Samarbeid med nr. 21. Nr. 23 V Fjell Aktivitetstilbod for eldre i Sotra Arena.Nr. 24 V Lindås Implementering og utvikling av babyprogrammet N "De utrolige årene". Nr. 27 Bømlo 1219 Samarbeid om lærings- og meistringstilbod i pasientforløp for hjartepasientar. Nr. 28 S Kvam 1238 Folkehelse og Samhandlingsreforma i Hardanger og Voss.Nr. 29 H Kvam LMS nettverk - vidareføring. Modell for samhandling mellom H Page 2

28 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L helsepersonell. Nr. 30 Radøy 1260 Interkommunalt samarbeid om folkehelsearbeid N i Nordhordland. Nr. 40 Fjell Utvikling av IKT-løysing for koordinering av frivillig innsats og private tenester.nr. 25 V Vaksdal Innsats frå pleie og reparasjon til meir førebygging og rehabilitering.nr Lindås 1263 Kompetanseutvikling langs pasientforløp i interkommunalt tilbod ØH - D/legevakt. Nr. 50 N Lindås 1263 Helsehus for Nordhordland. Nr N Radøy 1260 Interkommunalt samarbeid om kompetansebygging, læring- og meistringssenter i Nordhordland. Nr. 52 N Bergen Utvikling av modell for kvardagsrehabilitering i Bergen kommune. Nr Kvam Frå integrering til inkludering. Betre inkludering av flyktningar/innvandrarar i Kvam kommune. Nr. 60 H Bergen 1201 Kompetanseheving psykisk og fysisk helse flyktningar. Nr Bergen 1201 Utgreiingsarbeid etablering av helsescreening for nyankomne flyktningar. Nr Page 3

29 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L Ullensvang 1231 Radon prosjekt i Ullensvang. Nr Austrheim 1264 Brann- og Førebygging av utmarksbrann.nr. 46 N beredskaps- - saman med Fedje og Radøy samarbeid Bergen 1201 Studie for etablering av Regionalt operasjonssenter for samfunnskritiske 90 infrastrukturar, institusjonar og beredskap i Hordalandsregionen.Nr Bergen Regionalt senter for samfunnstryggleik og beredskap.nr Bergen 1201 Moglege samarbeidsløysingar for brann- og redningstenesta 95 i bergensregionen. Nr Bergen Miljø- Klimaservice Hordaland. Nr vern Kan søkje på nytt for Etne Heving av båtvrak.nr. 5 S Bergen Resipientundersøking av fjordsystem rundt Bergen Nr Fitjar 1222 Friluftsrådet Vest. Nært og kjært. Nr. 16 S Modalen 1252 Nordhordland Biosfæreområde - vestnorsk kystlandskap.nr. 37 N Bergen 1201 Grønt Energipunkt Danmarksplass.Nr Page 4

30 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L Vaksdal Interkommunalt samarbeid om spreidde avløp.nr Bergen 1201 Bergingsaksjon for elvemusling i Hordaland. Nr Fusa Løysingar for hestemøkk i Hordaland. Nr Askøy Barnehage Musikkterapi til barn med store og samansatte vanskar 117 og i barnehage og skule. Nr. 3 V utdanning Sveio Kompetanseheving for leiarar og administrativt personale 121 i barnehage og skule. Nr Fjell Innsats for andre. Innføra nytt valfag ved Fjell ungdomsskule 124 frå hausten Nr. 12 V Odda Felles kvalitetssystem Kvam - Odda PLUS. Interkommunalt samarbeid 127 om felles kvalitetssystem for skule og barnehage. Nr. 15 H Voss 1235 Den gode barnehage. Felles gode standardarar i møte med barna eller barnegruppa. Nr Vaksdal Innovasjonsprosjekt for interaktiv undervisning mellom skular.nr Vaksdal 1251 Kompetanse Gjere ei definert målgruppe kvalifisert for yrkeslivet, 135 utvikling særleg kvalifisering innafor helsesektoren.nr Page 5

31 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L Odda 1228 Traineeordning i Hardanger. Plan for å tiltrekkje og behalde unge 138 menneske med høgare utdanning til Hardanger. Nr. 14 H Fjell Berekraftig samhandling. Auka kompetanseutvikling for tilsette slik at 141 innbyggjarane er sikra eit tenestetilbod i takt med endringane i 142 befolkningssamansetjinga og tenestene. Nr. 17 V Osterøy Gevinstrealisering i Nordhordland. Kunnskap om gevinstrealisering hos prosjekt- og 145 avdelingsleiarar i dei kommunane som deltek. Nr. 32 N Stord Innovasjon i offentleg sektor. Nr. 34 Studietur S Kvam 1238 Etablering av Kvam Familie og læringssenter Nr. 51 H Granvin Andre Trebygda Granvin. Nr. 72 H føremål Eiga vurdering seinare (tettstadsutvikling) Bergen Kartfesting av Bergen byleksikon. Nr nr Fjell 1246 Bygningsvernkonsulent i Region Vest. Nr. 18 V Fjell 1246 Debatt og oppleving på tvers. Biblioteka i Vest.Nr. 19 V (også for kommunane Askøy, Sund og Øygarden ) Bergen Mangfoldiggjering av boka "BYPLANEN", ein historie om 162 utviklinga av Bergen kommune. Nr Page 6

32 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L Bergen Utvikling av Bergen som nasjonal veteranbåthamn.nr Bergen Utvikling av integrasjon mellom Agresso og fagsystemet Portico.Nr SUM Page 7

33 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/10604 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902 Isdalstø Hardangerrådet, Postboks 78, 5782 Kinsarvik Regionrådet Vest, Postboks 184, 5342 Straume Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Postboks 444, 5403 Stord Skjønsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane Fylkesmannen har i brev av d.å. invitert kommunane til å søkje om skjønsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt. Prosjektmidlane er ein del av skjønsmidlane, som inngår i rammeoverføring. Fylkesmannen har tidlegare fordelt kr. 113,8 mill. av den samla skjønsramma på kr. 137,5 mill. i fylket for i år. Av den delen av skjønsmidlane som står att (kr. 23,7 mill.), blir no kr.16,7 mill. fordelt som prosjektmidlar til fornying- og utviklingsprosjekt i kommunane. Fordelinga av prosjektmidlar er gjort etter at Fylkesmannen har motteke til saman 61 søknader frå kommunane. Samla søknadsbeløp er kr. 32 ½ mill. I vårt brev av d.å. er det gjort nærare greie for ny prosess i samband med tildelinga. Regionråda har no fått ei koordinerande rolle i samband med søknadsprosessen og rapporteringa, for å få til ei sterkare interkommunal forankring på høgt politisk nivå, også med sikte på prioritering mellom søknader og prosjekt. Vi har i tildelinga i stor grad bygd på regionråda sine prioriteringar mellom prosjektsøknadene. Fylkesmannen legg elles til grunn følgjande ved tildelinga av skjønsmidlar til fornying og utvikling: - i første rekkje tilskot til utviklingsarbeid når dette blir organisert gjennom interkommunalt samarbeid - kommunane må sjølv delta økonomisk eller med arbeid. Hovudregelen er at skjønsmidlane ikkje skal utgjere meir enn 50 prosent av kostnadene - det skal ikkje vere eit årleg tilskot over ein lengre periode. Det skal først og fremst vere tilskot i samband med oppstarting - det blir ikkje gitt tilskot når hovudføremålet er næringsutvikling. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

34 Det er i samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine retningsliner. Vedlagt følgjer oversyn over dei tiltaka som får prosjektmidlar i år. Oversynet blir lagt på heimesida vår under «Kommunal fornying». Her vil vi etter kvart også presentere nærare nokre av prosjekta som har motteke tilskot. Innan 01.februar 2015 ber vi alle som er tildelt midlar gi tilbakemelding om det som er gjort og korleis midlane er brukte. Fylkesmannen vil leggje ut ein mal for tilbakemelding på heimesida. Vi ønskjer lukke til med prosjekta! Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld ass. fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 2

35 Til Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep Oslo Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep Oslo INNSPEL I HØVE VIDARE PLANPROSESS FOR RINGERIKSBANEN. Vi viser til notat som vart oversendt Samferdselsdepartementet frå Jernbaneverket og Statens Vegvesen 13. juni om mogeleg felles korridor og innspel til vidare planprosess for Ringeriksbanen og E16 Skaret-Hønefoss. I notatet viser etatane at felles korridor er fullt mogeleg og tilrår at den vidare planleggingsprosessen vert gjennomført i fellesskap for prosjekta Ringeriksbanen og E16 Skaret-Hønefoss. Vidare vert det tilrådd ein planprosess som inneber byggestart ikkje før i Det er imidlertid vist i notatet at ein raskare planprosess enn dette er mogeleg innanfor gjeldande forskrifter. Ringeriksbanen er ein svært viktig del av den indre Intercity-utbygginga rundt Oslo, og vil opne opp for stor utbygging og ei spennande utvikling i Ringeriksregionen og vidare opp Hallingdalen. Dette området har høg kvalitet som bustadområde og eit stort potensiale som hittil ikkje har blitt utnytta, mykje pga. mangelfull infrastruktur. Ringeriksbanen vil vidare forkorte reisetida på jernbanen mellom Oslo og Bergen med ein heil time, og vil bidra til at Bergensbanen får auka kapasitet, og til å få overført godstrafikk frå veg til bane. Bergensbanen vil få auka marknadsattraktivitet, gje fleire reisande, og gje ein svært viktig utviklingsimpuls til reiselivsnæringa langs heile banen. Ringeriksbanen er eit svært viktig element i vidareutviklinga av Bergensbanen, og er difor eit særs viktig prosjekt også for Bergensregionen.

36 Med bakgrunn i dei klare politiske måla om redusert planleggingstid for store infrastrukturprosjekt i Noreg, samt å starte bygging av Ringeriksbanen i 2018/19, er det vår oppfatning at regjeringa her må følgje opp sitt eige ambisjonsnivå og vise handlekraft ved å vedta raskast mogeleg planprosess, slik at bygging av Ringeriksbanen kan starte i 2018/19 som føresett. Vedtaket må følgjast opp av klare mandat, tydelege politiske prioriteringar og vedtak som kan forenkle utgreiingsarbeidet og bidra til raskare framdrift. Vi imøteser snarleg tilbakemelding om denne saka. Med venleg helsing Forum Nye Bergensbanen Bergensalliansen Bergen Næringsråd Mona Haugland Hellesnes Ragnhild Stolt-Nielsen Marit Warncke (sign.) (sign.) (sign.) (Styreleiar / (Leder / (Administrerende Direktør) Fylkesvaraordførar Hordaland Byrådsleder Bergen Fylkeskommune) Kommune) Kopi til: Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen (A) Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæther (FrP) Stortingsrepresentant Øyvind Halleraker (H) Stortingsrepresentant Jette Christensen (A) Stortingsrepresentant Peter Christian Frølich (H) Stortingsrepresentant Knut Arild Hareide (KrF) Stortingsrepresentant Helge André Njåstad (FrP) Stortingsrepresentant Magne Rommetveit (A) Stortingsrepresentant Torill Eidsheim (H) Stortingsrepresentant Terje Breivik (V) Stortingsrepresentant Ruth Grung (A) Stortingsrepresentant Audun Lysbakken (SV) Stortingsrepresentant Sigurd Hille (H) Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (SP) Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) Vararepresentant Erik Skutle (H) Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité

37

38

39 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 101/14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 14/1278 Orienteringssaker Framlegg til vedtak: Saksopplysninger: 1. Samfunnsforskning (ISF) og Uni Rokkansenteret har fått i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet(kmd) å gjennomføre prosjektet "Lokalvaldagen" eit prosjekt om å rekruttera kvinner til lokalpolitikken. Hilde Danielsen vil vera tilstades å orientera om prosjektet. 2.Kari Evensen Natland frå NUI vil orientera ombiosfæreprosjektet i Nordhordland.

40 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 152/14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frode Hervik 14/1152 Høyring - Regional plan for attraktive senter i Hordaland Vedlegg: Regional plan for attraktive senter i Hordaland -HØYRINGSFORSLAG Framlegg til vedtak: Austrheim kommune gir følgjande uttale til Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Formannskapet - 152/14 FS - behandling: Fellesframlegg: Austrheim kommune gir uttale til Regional plan for attraktive senter i Hordaland i samsvar med rådmannen si vurdering i saka. Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Austrheim kommune gir uttale til Regional plan for attraktive senter i Hordaland i samsvar med rådmannen si vurdering i saka.

41 Saksopplysninger: Bakgrunn Regional plan for attraktive senter er forankra i Regional planstrategi for Hordaland Planen erstattar gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel frå Planen avløysar også aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland I høyringsdokumentet har Regional plan for attraktive senter eit hovudmål med fire underpunkt. Kvart av dei fire underpunkta er overordna mål for eit temakapittel. Hovudmål i høringsdokumentet: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i. Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod til-passa senteret sitt nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum. Strategiar i høyringsdokumentet: I høyringsdokumentet er fylgjande strategiar prioritert: a. Styrka arealplanlegging i sentrumsområde Betre samspel mellom regional plan og kommunal plan i sentrumsområde er hovudstrategi. Gjennom arealpolitiske retningsliner og føresegner vil ein felles omforeint arealpolitikk for heile fylket leggjast til grunn for kommunal arealplanlegging, både kommuneplan og reguleringsplan. For senterområde vil det vere avgjerande med oppdaterte områdeplanar. i handlingsprogrammet kan styrke arbeidet med reguleringsplanar i sentrum. b. Betre samordning og felles retningsliner for samfunnsplanlegging og offentleg forvaltning Samfunnet er i stor grad sektorisert og ressursbruken kan vere lite koordinert. Gjennom å styrke samordning av ulike ressursar inn mot senterutvikling vil ein både oppnå større effekt av ressursane, men også betre synergiar mellom ulike tiltak. Både samordning mellom privat og offentleg sektor og mellom ulike sektorar er relevant. Statlege organ som sjukehus og høgare utdanning kan sjåast i samanheng med fylkeskommunale tenester som vidaregåande skule og tannhelse, og på den måten byggje opp under kvarandre. Verknaden av planen er avhengig av oppfølging i fleire sektororgan. Oppfølginga gjeld organisering

42 og lokalisering, men også prioritering av ressursar og merksemd. Ulike sektororgan kan gjennom felles mål på tvers av sektorar skapa grunnlag for synergiar i senterutvikling. c. Auka kunnskap Utan kunnskap om status, organisering og beslutningsprosessar vil ein ikkje kunne påverke utviklinga i ønskja retning. Ein strategi er å samle kunnskap om viktige faktorar og korleis desse påverkar utviklinga. Like viktig er formidling av kunnskap og informasjonsutveksling. d. Økonomiske verkemiddel For å setje fart i utvikling av attraktive senter vil økonomiske verkemiddel vere aktuelle. Strategien skal medføre prioritering innanfor eksisterande midlar og større vekt på samfinansiering og spleiselag. Døme på økonomiske verkemiddel er regionale utviklingsmidlar til tettstadutvikling og midlar til utbygging av infrastruktur for kollektiv-transport. Vurdering Austrheim kommune meiner høyringsdokumentet Regional plan for attraktive senter i Hordaland inneheld eit oppdatert kunnskapsgrunnlag når det gjeld tettstadutvikling. Høyringsdokumentet gir på bakgrunn av dette klåre tilrådingar for kav som skal til for å skape attraktive senter. I så måte vil planen kunne vere retningsgivande for kommunane når dei skal utarbeide lokale planar. For Austrheim sin del er ein allereie godt i gang med å skape eit attraktivt sentrumsområde basert på tilsvarande mål og strategiar som høyringsdokumentet legg opp til. Austrheim kommune registrerar at høyringsdokumentet legg opp til å vidareføre tilskot til by- og tettstadutvikling utan at det er nemnd at midlane skal spissast mot dei regionale sentra. Dette er positivt, og Austrheim kommune legg til grunn at dette også vert gjeldande i handsaminga av søknader om tilskot til by- og tettstadutvikling frå kommunane. Austrheim kommune sende i 2013 inn søknad om tilskot til etablering av ein sentrumspark i Austrheim kommunesentrum, og fekk svar først i mai Undervegs fekk Austrheim kommune melding om at søknaden var problematisk på grunn av Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014, der det vart slått fast følgjande: Utvikle attraktive regionale senter i distrikta, mellom anna ved sterkare konsentrasjon av næringsretta verkemiddel. Vidareutvikle det regionale verkemiddelapparatet (IN, FMLA, HFK) sitt partnarskap for lokalsamfunnsutvikling, LUK og LivOGLyst, slik at det blir auka fokus på dei regionale sentra. Til slutt vart Austrheim kommune sin søknad handsama etter retningslinjene frå 2013, då søknaden vart send inn, og fekk eit positivt svar. Austrheim kommune er likevel uroa over dei signala som vart gitt mellom linjene, nemleg at ein ikkje kan forvente at kommunesenter skal kunne få tilskot til by- og tettstadutvikling ved seinare høve, men at desse midla vert utelukkande retta inn mot regionale senter. Dersom ein slik praksis skjuler seg bak linjene i høyringsdokumentet, vil Austrheim kommune tilrå at ein endrar den strategien. Det er viktig at kommunane framleis skal få tilgong til by- og tettstadutviklingsmidlar til kommunesenter. Dersom ein skal skape attraktive senter i kommunane ut frå intensjonane i

43 høyringsdokumentet, er kommunane i stor grad avhengige av eksterne finansieringskjelder som fylkeskommunen og samarbeid med næringslivet. Til dømes kan dette gjelde parkar, miljøgater, gang- og sykkelvegar, gode parkeringsløysingar, tilrettelegging for arbeidsplassintensive verksemder, som aukar tettstaden sin attraktivitet og gir ringverknader knytt til næringsutvikling, busetjing og fleire besøkande. Å ekskludere gode prosjekt i kommunane på grunn av manglande status som regionalt senter er ikkje formålstenleg, dersom målet er å skape attraktive senter i Hordaland. I prioriteringa av midlar til by- og tettstadsutvikling meiner Austrheim kommune at det primært er kvaliteten på prosjekt som skal avgjere utfallet i handsaminga. Sekundært bør det vere ei rimeleg fordeling mellom regionane i fylket. I denne samanheng må også kategoriseringa av senter i Hordaland sjåast. Høyringsdokumentet legg opp til to nye regionale senter; Kleppestø på Askøy og Husnes i Kvinnherad. Ut frå innbyggjartal og geografiske tilhøve er det rimeleg at Kleppestø vert eit regionalt senter, medan argumenta bak Husnes ikkje ser ut til å vere like tungtvegande. Konsekvensen av dette vert at Sunnhordlandsregionen får to regionale senter, Vestregionen får to regionale senter og Hardanger har allereie to senter som den regionen med desidert lågast innbyggjartal, medan Nordhordland framleis berre har eitt i Knarvik. På denne bakgrunn foreslår Austrheim kommune at Austrheim kommunesenter vert vurdert som eit framtidig regionalt senter, som eit knutepunkt i nordre del av Nordhordland. Austrheim kommune har ambisjonar for utvikling av Austrheim kommunesenter, og samarbeider tett med næringslivet for å lykkast med dette. Sjølv om Austrheim berre har om lag innbyggarar, er tettstaden også eit knutepunkt for Fedje, nordre del av Radøy, nordre del av Lindås, nordre del av Masfjorden og Gulen, samt til dels Solund. Masfjordbrua som kjem vil knytte også søre del av Masfjorden nærare Austrheim. Til saman omfattar dette omlandet meir enn innbyggarar. Til Austrheim kjem snøggbåtar frå nord og sør og det er to ferjestrekningar i kommunen, ein til Fedje og ein til Sogn-og Fjordane (Gulen). I Austrheim er det vidaregåande skule der ungdommar kjem frå eit stor omland, kjøpesenter med mange ulike butikkar og tenester og ein moderne idrettspark, slik det også er på Husnes. Austrheim kommune har også utvikla ei attraktiv båthamn i Mastrevik, som også har eit godt tilbod for bubilar og andre tilreisande. Det er og viktig å framheva industriområdet på Mongstad med over 3000 arbeidsplassar som ligg i køyreavstand om lag 10 minutt frå kommunesenteret i Austrheim. Dei som arbeider der har trong for omfattande regionale tenestetilbod og næringslivet der bør no få eit regionalt senter i sitt nærområde. Næringslivet der treng god infrastruktur for kollektiv-transport, offentlege helsetilbod, sørvisnæringar, fritids- og kulturtilbod og ein god handelstad. Eit regionalt senter i Austrheim vil vera med å styrkja Mongstad-området som den viktige motoren for næringslivet staden er i Nordhordland. Det er viktig at Hordaland Fylkeskommune ser over fylkesgrensa når ein vurderer trongen for eit regionalt senter i Austrheim kommune, midtpunktet i Fensfjordbassenget.

44

45 Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Høyringsfrist 22. august 2014 Innspel skal merkast med 2014/14561 og sendast til: hfk@hfk.no eller Hordaland fylkeskommune, postboks 7900, 5020 Bergen, eller v/ elektronisk høyringsskjema på nettsida:

46 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Forord [tekst kjem når planen er vedtatt] 1

47 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Innhald Innleiing Hovudmål, strategiar og senterstruktur Hovudmål Strategiar Senterstruktur i Hordaland Retningsliner for senterstruktur i Hordaland Handlingsprogram Attraktive sentrumsområde Mål Planskildring Retningsliner Handlingsprogram Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod Mål Planskildring Retningsliner Handlingsprogram Handel og kjøpesenter Mål Planskildring Føresegner og retningsliner Handlingsprogram Transport Mål Planskildring Retningsliner Handlingsprogram Ordliste Referanseliste Vedlegg 1 Konsekvensutgreiing

48 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Innleiing Bakgrunn og innhald Regional plan for attraktive senter er forankra i Regional planstrategi for Hordaland Planen erstattar gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel frå Planen avløysar også aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland Regional plan for attraktive senter er politisk vedtatt i fylkesutvalet xx og i fylkestinget xx. Planen har følgjande hovudmål: Hordaland skal ha eit nettverk av attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Kapittel 1 i planen definerer mål, strategiar og ein langsiktig senterstruktur i Hordaland. Fire underpunkt under hovudmålet er overordna mål for eit temakapittel. Dei fire temakapitla i planen tar opp følgjande problemstillingar: Kapittel 2 Korleis planlegging kan bidra til å skape attraktive sentrumsområde Kapittel 3 Kva for tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggjast til sentera i fylket Kapittel 4 Lokalisering og dimensjonering av nye handelstilbod Kapittel 5 Korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit effektivt og berekraftig transportsystem Planen har eit tidsperspektiv på tolv år. Behovet for planrevisjon blir vurdert kvart 4.år i regional planstrategi. Det er utarbeida eit handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg, med ein hovudrevisjon kvart 4.år. Planen blir omfatta av krav om konsekvensutgreiing grunna retningsliner og føresegner for framtidig utbygging, jf. plan- og bygningslova 4-2. Oppsummering av konsekvensutgreiinga ligg som vedlegg til plandokumentet. Rammer og verknad Planprogrammet for Regional plan for attraktive senter blei vedtatt av Fylkesutvalet , etter å ha vore på høyring i tidsrommet Regional plan for attraktive senter er ein regional plan etter plan- og bygningslova 8-1. Etter 8-2 skal planen leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Mål, retningsliner og handlingsprogram skal vere førande for fylkeskommunen og statlege organ i fylket når det gjeld verksemdplanar, forvaltningsvedtak og budsjett. Ein regional plan skal verke samlande ved å ta tak i viktige utviklingsoppgåver og setje opp felles mål. Gjennom regional plan kan ein utdype og tilpasse nasjonale føringar til ein regional kontekst. Regional plan for attraktive senter inneheld retningsliner for arealbruk og retningsliner for forvalting. Retningslinene er eit verkemiddel for å oppfylle måla i planen og skal innarbeidast i kommunale arealplanar. Dei regionale retningslinene for arealbruk vil vere utgangspunkt for vurdering av motsegn frå regionale organ. Motsegn skal berre nyttast når kommunale arealplanar er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser, og skal alltid vurderast heilskapleg og ha ei konkret grunngjeving. Dei regionale føresegnene i planens kapittel 4 Handel og kjøpesenter, erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå Regionale føresegner er juridisk bindande for kommunane og private utbyggjarar. kan ikkje gjennomførast i strid med føresegnene. Om gode grunnar likevel talar for gjennomføring kan Fylkesutvalet gi samtykke til tiltak som bryt med føresegnene, dersom dette kan sameinast med målog retningsliner i Regional plan for attraktive senter. Føresegnene er tidsavgrensa til 10 år frå vedtaksdato. 3

49 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Organisering Planarbeidet har hatt ei politisk styringsgruppe med følgjande deltakarar: Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen (leiar) Fylkestinget Astrid Farestveit Selsvold Fylkestinget Terje Søviknes Regionrådet Nordhordland Astrid Aarhus Byrknes, ordførar Lindås / Nils Marton Aadland, ordførar Meland Regionrådet Vest Eli Årdal Berland, ordførar Fjell Samarbeidsrådet for Sunnhordland Synnøve Solbakken, ordførar Kvinnherad Hardangerrådet John Opdal, ordførar Odda Bergen kommune Filip Rygg, byråd for byutvikling, klima og miljø Ei administrativ arbeidsgruppe med følgjande deltakarar har vore fast referansegruppe i arbeidet med planen: Fylkesdirektør for regional utvikling Bård Sandal (leiar) Ungdommens fylkesutval Agnes Bernes Fylkesmannen i Hordaland Torgeir Flo, kommunal- og samfunnsplanavdelinga Næringsalliansen i Hordaland Anne-Grete Sandtorv, Stord Næringsråd Distriktskommune representert ved Eidfjord Aud Oppheim Lygre, rådmann Kommune med regionsenter representert ved Fjell Steinar Nesse, rådmann Bergen kommune Kjell Åge Matre, fagsjef etat for plan og geodata Kultur- og idrettsavdelinga i fylkeskommunen Ronny Skaar, utviklingssjef kunst- og kulturformidling Planseksjonen i fylkeskommunen ved plansjef Marit Rødseth, seniorrådgjevar Per Nordmark, rådgjevar Helene Lien og rådgjevar Anne-Kathrine Vabø har vore sekretariat for planarbeidet. Rådgjevar i fylkeskommunen Signe Vinje har vore prosjektleiar for arbeidet med konsekvensutgreiinga. Medverknad Våren 2013 blei det gjort ei befolkningsundersøking blant innbyggjarane i fylket i form av ein spørjeundersøking med 1100 respondentar. Tema for undersøkinga var kva for ønskjer og behov folk har i høve funksjonar og utforming av det sentrumsområde dei nyttar seg av. 100 av respondentane var eit ekstra utval blant åringar. Innspel om kva som gjer eit sentrum attraktivt for ungdom blei i tillegg samla inn gjennom spørjeundersøking til Ungdommens fylkesting. Som del av planprosessen fram til ferdig plan har det vore arrangert opne heildagsmøte med følgjande tema: Temamøte om Handel og kjøpesenter, Temamøte om Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod, Temamøte om Senterstruktur, Til kvart temamøte blei det utarbeida fagleg grunnlagsmateriell i form av rapportar/analysar og eit utfordringsnotat om aktuelle problemstillingar. For plantema «Attraktive sentrum» blei innspel til planarbeidet samla inn gjennom gruppearbeid på Tettstadkonferansen på Voss, , og gjennom workshop for inviterte fagfolk og kommunale planleggjarar. For plantema «Transport» blei innspel frå inviterte fagorgan og kommunale planleggjarar samla inn gjennom workshop Alle kommunar med regionsenter etter gjeldande fylkesdelplan for senterstruktur, samt representantar for regionråda, blei invitert til konsultasjonsmøte for å formidle erfaringar med eksisterande regionsenter. På planarbeidet si internettside har publikum kunna følgje planprosessen og finne informasjon om planen. Forslag til plan var på offentleg høyring i tidsrommet Høyringskonferanse blei gjennomført xx med deltaking frå xx. Planforslaget var tema i planforum xx. 4

50 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Hovudmål, strategiar og senterstruktur 1.1 Hovudmål Regional plan for attraktive senter har eit hovudmål med fire underpunkt. Kvart av dei fire underpunkta er overordna mål for eit temakapittel i plandokumentet. Hovudmål i planen: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i. Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum. Definisjonar Senter: Geografisk stad med funksjonar som offentlege og private tenester, handel mv. som fungerer som eit knutepunkt for eit omland. Senter fastsetjast i regional eller kommunal plan. Senternivå: Fylkessenter, regionsenter, kommunesenter, bydelssenter, lokalsenter eller nærsenter. Sentrum: Den mest sentrale delen av byen eller tettstaden. Sentrum er eit konsentrert og avgrensa område med ein gangbar kjerne. 5

51 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Strategiar Strategiar skisserar korleis ein vil arbeide for å oppnå måla, kva verkemiddel som skal takast i bruk og kva for arbeidsmetodar som er mest relevant. I Regional plan for attraktive senter er fylgjande strategiar prioritert: a. Styrka arealplanlegging i sentrumsområde Betre samspel mellom regional plan og kommunal plan i sentrumsområde er hovudstrategi. Gjennom arealpolitiske retningsliner og føresegner vil ein felles omforeint arealpolitikk for heile fylket leggjast til grunn for kommunal arealplanlegging, både kommuneplan og reguleringsplan. For senterområde vil det vere avgjerande med oppdaterte områdeplanar. i handlingsprogrammet kan styrke arbeidet med reguleringsplanar i sentrum. b. Betre samordning og felles retningsliner for samfunnsplanlegging og offentleg forvaltning Samfunnet er i stor grad sektorisert og ressursbruken kan vere lite koordinert. Gjennom å styrke samordning av ulike ressursar inn mot senterutvikling vil ein både oppnå større effekt av ressursane, men også betre synergiar mellom ulike tiltak. Både samordning mellom privat og offentleg sektor og mellom ulike sektorar er relevant. Statlege organ som sjukehus og høgare utdanning kan sjåast i samanheng med fylkeskommunale tenester som vidaregåande skule og tannhelse, og på den måten byggje opp under kvarandre. Verknaden av planen er avhengig av oppfølging i fleire sektororgan. Oppfølginga gjeld organisering og lokalisering, men også prioritering av ressursar og merksemd. Ulike sektororgan kan gjennom felles mål på tvers av sektorar skapa grunnlag for synergiar i senterutvikling. c. Auka kunnskap Utan kunnskap om status, organisering og beslutningsprosessar vil ein ikkje kunne påverke utviklinga i ønskja retning. Ein strategi er å samle kunnskap om viktige faktorar og korleis desse påverkar utviklinga. Like viktig er formidling av kunnskap og informasjonsutveksling. d. Økonomiske verkemiddel For å setje fart i utvikling av attraktive senter vil økonomiske verkemiddel vere aktuelle. Strategien skal medføre prioritering innanfor eksisterande midlar og større vekt på samfinansiering og spleiselag. Døme på økonomiske verkemiddel er regionale utviklingsmidlar til tettstadutvikling og midlar til utbygging av infrastruktur for kollektivtransport. 6

52 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Senterstruktur i Hordaland Delkapittelet omhandlar sentrale omgrep og premissar for å fastsetje ein senterstruktur i Hordaland. Regional senterstruktur Regional plan for attraktive senter tar tak i korleis ein kan leggje til rette for livskvalitet, vekst, robust næringsliv og miljøvenleg transport i heile fylket. Attraktive senter der folk ønskjer å vere, bu og drive næring, og eit samspel mellom senter og omland, er avgjerande for ei slik utvikling. Eit viktig bidrag til å nå målet om attraktive senter i alle delar av Hordaland er å fastsetje ein senterstruktur. Senterstrukturen skapar føreseielege rammer og felles grunnlag for avgjerd om lokalisering og investering, og er eit verktøy for å leggje til rette for berekraftig senterutvikling. Prinsipp for senterstrukturen i Hordaland Robust og føreseieleg Utvikling av sentera i Hordaland i tråd med ein fastlagt senterstruktur skapar føreseielege rammar for både offentlege og private aktørar. Tydeleg satsing i utvalde senter vil gjere dei attraktive som lokaliseringsstad for tenester, handel og arbeidsplassar og kan setje i gong ein positiv etableringsspiral. Det offentlege må gjennom lokalisering av eiga verksemd gå føre og dra anna verksemd med i slik senterutvikling. Nærleik og kvalitet Å ha eit godt tilbod av handel og tenester innanfor rekkjevidde gir grunnlag for trivsel og livskvalitet. Samstundes treng ulike funksjoner ein viss befolkningsstorleik for å kunne vere av god nok kvalitet og for å kunne svarast for økonomisk. For å sikre ein balansert utvikling i heile fylket er prinsipp om høgast mogleg kvalitet, nærast mogleg brukar, innanfor samfunnsøkonomiske forsvarlege rammer, lagt til grunn for senterstrukturen. Transportmengd og reiseavstand Det er store variasjonar i transportbehov og transportmønster i ulike delar av fylket. Dei store transportvoluma i Hordaland blir generert i Bergensområdet. I Bergensområdet har senterstrukturen ein rolle både i å dempe transportbehovet og å leggje til rette for eit effektivt kollektivtransportsystem. Dette er viktige bidrag for å nå klimamåla. I andre delar av fylket skal senterstrukturen leggje til rette for at innbyggjarane kan nå funksjonar og tenester innan rimeleg reisetid og bil er transportmiddelet som ofte blir nytta. Samlokalisering og mangfald Senterstrukturen i Hordaland skal leggje til rette for at tenester, handel, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod blir lokalisert saman for å skape best mogleg tilbod for innbyggjarane. Ved å samle tilbod i sentrumsområda vil sentera bli attraktive for omlandet. Samlokalisering legg grunnlag for eit effektivt og miljøvennleg transportsystem og gir samfunnsøkonomisk vinst ved at investeringar blir konsentrert. Samling skapar også grunnlag for større grad av synergi mellom verksemder og gjer senteret attraktivt for fleire typar verksemd. Arbeidsdeling mellom senternivå Omgrepet senterstruktur omfattar både det einskilde senteret i relasjon til omlandet, og relasjonen mellom dei ulike sentera. Sentera i fylket er plassert i eit hierarki på bakgrunn av befolkningsstorleik og kva for servicenivå det einskilde senter skal kunne tilby. Den hierarkiske senterstrukturen med ulike senternivå skal sikre ei geografisk spreiing av funksjonar og tilbod, leggje til rette for levedyktige sentre og sikre balanse mellom dei ulike sentera. Ein hierarkisk struktur fremjar redusert transportbehov, nærleik til tenester og samlokalisering. Senterstrukturen i Hordaland opprettheld same hierarkiske struktur som tidlegare fylkesdelplan for senterstruktur, med følgjande nivå: Fylkessenter: Bergen Regionsenter fastsett i regional plan Kommunesenter fastsett av kommunen Bydelssenter i Bergen fastsett av kommunen Lokalsenter kan fastsetjast i kommuneplan Nærsenter kan fastsetjast i kommuneplan Senterstrukturen i Hordaland tar utgangspunkt i at Bergen som fylkessenter ligg fast, samt at kommunane sjølv definerer kommunesentera og dei lokale sentera. Denne planen fastsett dei regionale hovudsentera kalla regionsenter og legg rammer for ei arbeidsdeling mellom fylkessenter, regionsenter og kommunesenter. For å skape balanse mellom sentera må ein ved utvikling av det einskilde senter ta omsyn til den rolla sentera spelar i senterhierarkiet. Innad i den enkelte kommune kan det vere behov for at kommunen fastsett lokalsenter, og eventuelt også nærsenter, kor ein ønskjer nye etableringar 7

53 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG av handel og offentlege og private tenester av lokal karakter. I praksis vil eit senter kunne ha fleire funksjonar; Bergen sentrum er både fylkessenter, kommunesenter og bydelssenter, og ein kan finne nærsenter for dei som bur i sentrum. Knarvik er både regionsenter for Nordhordland, eit kommunesenter og lokalsenter/nærsenter for dei som bur i senterområdet. Kriterier for utveljing av regionsenter i Hordaland: Eksisterande regionsenter ligg fast Alle innbyggjarar skal kunne nå eit regionsenter innan ca. ein times køyring Regionsentera skal ha eit omland på minimum innbyggjarar Nye regionsenter rundt Bergen må ha eit omland med meir enn innbyggjarar Både køyretid og innbyggjartal endrar seg over tid. For å ha mest mogeleg stabilitet i senterstrukturen er det grunn til å ta omsyn til befolkningsprognosar og vedtatte endringar i transportnettet. I kvar region er det også grunn til å vurdere andre moment som til dømes identitet, attraktivitet og vekstpotensiale. Figur 1.1 Prinsippskisse for senterstruktur. Senterstrukturen i Hordaland er hierarkisk bygd opp. Det er ønskjeleg med eit mangfald av ulike funksjoner i kvart senter for å leggje til rette for synergieffektar og eit berekraftig transportmønster. Det let seg ikkje gjere å lage ein senterstruktur som ikkje er utan tilpassing og modifikasjon i praksis. Omland kan variere frå funksjon til funksjon og frå teneste til teneste. Nokre oppgåver kan styrast, til dømes spesialisthelseteneste, andre er frie val og konkurranseutsett, til dømes handel. Omlandsavgrensingane på kartet over senterstruktur må sjåast på som grunnlag for konkrete vurderingar og ikkje som absolutte grenser. Regionsenter fastsett i regional plan Kriterier for regionsenter Senterstrukturen i Hordaland vidarefører eksisterande regionsenter og legg til grunn at regionsentera skal vere så robuste at dei vil fungere også om kommunegrensene blir endra. Dagens kommunegrenser er grunnlag for fleire funksjonsinndelingar og forvaltningsgrensar, det er difor tenleg å leggje desse til grunn ved fastsetjing av omland til regionsentera. Eit hovudpoeng med regionsentera er at befolkninga skal kunne nå dei fleste funksjonar og tenester innan ein rimeleg reiseavstand slik at ein sikrar balansert utvikling i heile fylket. Regionsentera er eit mellomnivå mellom fylkessenteret og kommunesenteret. Regionsentera har ei viktig rolle i å tilby innhald og funksjonar som ein ikkje kan forvente å finne i alle kommunar. Ein times køyretid er valt som ein rimeleg avstand frå bustad til regionsenter. Dette er litt i overkant av vanleg pendlingsavstand, men er valt som akseptabel avstand for tenester som ein ikkje nyttar så ofte. For at eit regionsenter skal kunne ha tilbod ut over det som alle kommunar har, bør det ha eit omland som omfattar minst innbyggjarar. Dette gir potensiale for meir mangfald i tenester og handel. Figur 1.2 Innbyggjarar skal kunne nå eit regionsenter innan ca. ein times køyring samstundes som regionsentera skal ha eit omland på minst innbyggjarar. Om nye regionsenter og omlandskommunar Planen opprettheld alle regionsenter frå fylkesdelplan for senterstruktur frå 2002, men endrar kriteriene for regionsenter. Det er ikkje lenger lagt til grunn at eit regionsenter må vere senter for fleire kommunar, men ein kommune kan ha eit regionsenter dersom folketalet tilseier det. Det er med andre ord grunnlaget for regionale oppgåver i senteret som er i fokus. På den andre sida er det ikkje ønskjeleg med unødig mange senter, og i sentrale strøk vil det ikkje vere ønskjeleg med fleire senter utan eitt stort folketalsgrunnlag. Planen legg til grunn Kleppestø (Askøy kommune) som nytt regionsenter av omsyn til folketal og trong for å gjere kommunen meir sjølvsforsynt. Det er ei føremon om regionsentera blir meir like i folketals- 8

54 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG grunnlag og Kleppestø kan avlaste fylkessenteret Bergen som har stort folketalsgrunnlag. I tillegg blir Husnes (Kvinnherad) lagt til som regionsenter av di avstanden til næraste regionsenter er stor, kommunen har eit folketal på over og har alt i dag ein rekkje regionale funksjonar. Senteret vil ikkje endre Leirvik (Stord) sin status som regionsenter. Kommunane Osterøy, Vaksdal og Samnanger soknar i retning Bergen. Arna er eit naturleg stoppepunkt og senter som kan fungere som regionalt senter for fleire kommunar dersom det blir lagt til rette for det. Samnanger høyrer på den eine sida til Bjørnefjorden og Os, men på den andre sida trekkjer dei mot Bergen og Arna. Bydelssenteret i Åsane har spesielle funksjonar i høve til handel. Bydelen har eit stort handelsoverskot kor IKEA med heile Vestlandet som nedslagsfelt er viktigaste enkeltfaktor. Sjølve sentrum i bydelssenteret Åsane er dominert av to store kjøpesenter og eit nytt stort hypersenter er under bygging. Store handelsetableringar finst også på Nyborg. Utfordringar i Åsane er mellom anna knytt til balanse mellom bydelssenteret og lokalsentera, og balanse mellom handel, busette og arbeidsplassar. Jondal kommune trekkjer etter opninga av Jondalstunnelen i retning Odda og Kvinnherad i tillegg til Kvam. Både Kvam og Odda har trong for befolkningsgrunnlag i frå Jondal. Austevoll er i ei særstilling grunna avstand og mangel på fastlandssamband på veg, samstundes som det er ein relativt folkerik kommune i vekst. Nye vegsamband som kan vere mogelege i eit langsiktig perspektiv kan endre Austevoll si tilknyting til fastlandet. Tysnes er i same situasjon og vil bli påverka av val av trase for E39. Om bydelssenter i Bergen Bydelssenter i Bergen har folketalsrike omland og har grunnlag for eit mangfald av tilbod. Bergen kommune vedtar sjølv inndelinga av kommunen i bydelar og utpeikar bydelssenter. Innanfor Bergen kommune bør det tilretteleggjast for allsidige senter med samlokalisering av funksjonar slik at transportbehovet blir minimalt og senterfunksjonar kan dekkjast nærast mogleg brukar. Bergen sentrum saman med bydelssentera utgjer eit nettverk av senter som samla sett fungerer som handelsarena for fleire kommunar. Nettverket av bydelssenter saman med Bergen sentrum utgjer fylkessenteret i Hordaland. Dei enkelte bydelssentera har også regionale funksjonar som gjer det naturleg å planmessig behandle dei med same status som regionsenter. I Arna bør det tilretteleggjast for relevante regionale funksjonar for innbyggjarane i Osterøy, Vaksdal og Samnanger. Rådal/Lagunen er bydelssenter og Lagunen er Noregs nest største kjøpesenter. Spesielt handelsmessig, men også i forhold til private helsetenester, har Rådalen heilt klart regionale funksjonar ut over bygrensene. Det same gjeld for vidaregåande opplæring og som trafikknutepunkt. Figur 1.3 Kart som viser bydelar og bydelssenter i Bergen kommune. Farga område kring kvart bydelssenter illustrerer bydelen si utstrekning. Kartet er identisk med bydelsstrukturen vedtatt av Bergen kommune Om nabofylke og Haugesund Senter i Hordaland kan ha funksjonar for andre fylke. Kommunane Gulen, Vik og Aurland vender seg mot Hordaland og søkjer tenester der. Voss og Knarvik er naturlege målpunkt. Bergen som Vestlandets største by tener også som senter for fleire vestlandsfylke. Statlege organ har fordelt sine senterfunksjonar på Vestlandet mellom fylkessentera. Kommunane lengst sør i Hordaland, Etne og Sveio, har kort veg til Haugesund og desse vil i stor grad trekkjast mot tenester Haugesund som regionsenter. 9

55 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Retningsliner for senterstruktur i Hordaland Hordaland har følgjande senterstruktur fylkessenter og regionsenter: Høyringsforslag Figur 1.4 Kart som definerer senterstruktur i Hordaland fylkessenter og regionsenter. Farga område kring kvart regionsenter markerar regionsenteret sitt omland. Omlandsavgrensingane må sjåast på som grunnlag for konkrete vurderingar og ikkje som absolutte grenser. For namn på regionsenter sjå tabell 1.4 på neste side. For status for Arna sjå avsnitt om bydelssenter i Bergen i delkapittel

56 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Senternivå Namn på regionsenter Kommune Regionsenter Knarvik Lindås kommune Vossevangen Straume Kleppestø Osøyro Norheimsund Odda sentrum Leirvik Husnes Nettet av bydelssenter i Bergen Voss kommune Fjell kommune Askøy kommune Os kommune Kvam kommune Odda kommune Stord kommune Kvinnherad kommune Bergensområdet Tabell Regionsenter i Hordaland. Retningsliner for forvalting 1.1 Kommunane skal gjennom kommuneplanarbeidet innarbeide ein senterstruktur i samsvar med regional plan: fylkessenter, regionsenter, bydelssenter i Bergen, kommunesenter, og eventuelt lokalsenter og nærsenter ved behov. 1.2 Senterstrukturen skal leggjast til grunn for planlegging og forvalting i fylket. 1.5 Handlingsprogram 1.1 Innhald Samspel mellom regionsenter og omland Analyse av samspel mellom regionsenter og omland status og mogleg framtidig utvikling i høve bruk og tilknyting. Relevante moment i analysen kan vere funksjonsinnhald, identitet, attraktivitet, vekstpotensiale og konsekvensar av endringar i innbyggjartal og transportnett. Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Regionsenterkommunane, Regionråda mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift

57 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Attraktive sentrumsområde Kapittelet tar opp korleis ein gjennom planlegging kan bidra til å skape attraktive sentrumsområde i Hordaland. 2.1 Mål Overordna mål: Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i Delmål: Sentrum skal ha god balanse mellom handel, private og offentlege tenester, kulturtilbod og bustader Sentrumsområdet skal vere tett utbygd innanfor ein gangbar kjerne Sentrumsutvikling skal byggje på stadens historie, særpreg og landskapstrekk Sentrum skal ha høg arkitektonisk kvalitet og inkluderande møteplassar Sentrum skal ha gode parkar, leikeplassar og allment tilgjengeleg areal for fysisk aktivitet 2.2 Planskildring Folk flest bur i tettstader Heilt sidan industrialiseringa av Noreg har utviklinga gått i retning av at folk i stadig større grad bur i byar og tettstader. Slik har det også vore i Hordaland. I dag bur om lag 80% av befolkninga i det som blir definert som tettstad, eller eit tett bebygd område, fordelt på 90 stader. Andelen har dei siste åra ikkje auka, men talet har auka mellom anna som følgje av folketalsveksten. Sentraliseringa har skjedd på alle nivå; mot kommunesenter, regionsenter og fylkessenteret, og i landsmålestokk også mot det sentrale austlandsområdet. Når så stor andel bur i tettstader vil utviklinga i tettstadene ha mykje å sei for folk flest, men også for svært mange samfunnsfunksjonar. Utforming av tettstaden er ein viktig faktor for trivsel og velferd. Ved å leggje til rette for attraktive sentrumsområdet i heile fylket kan ein fremje ei balansert utvikling i alle regionar. Historie, særpreg og identitet Eit sentrum med kulturhistorisk bygningsmiljø fortel ei unik historie. Å vidareutvikle positive særpreg og identitet vil vere ein vinst både for innbyggjarar, næringsliv og reiseliv. Tettstadene i Hordaland er ulike og fortel til dømes om fiskerihistorie, industrihistorie og samferdselshistorie. Kulturminneverdiar og historia bør inn som ein del av grunnlaget for planlegginga frå starten av. Vern gjennom bruk er ofte ei god og oppnåeleg løysing i sentrum. I Hordaland har Riksantikvaren peika ut tre kulturhistoriske sentrumsmiljø av særskild nasjonal verdi; 12

58 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Bergen sentrum definert som mellomalderby og europeisk historisk by, Odda som historisk industriby og Vossevangen med verneverdig tettstadsstruktur og før- og etterkrigsarkitektur. 1 I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland i 2013 blei respondentane bedne om å nemne eit sentrumsområde på Vestlandet som er slik dei ønskjer å ha det. Bergen sentrum fekk høgast score (37%) både blant dei som bur i kommunen og i resten av fylket. 2 Heile Vestlandsregionen vil vere tent med å utvikle sentrumskjernen i Bergen som eit vitalt og attraktivt senter i Hordaland. Ei samanhangande utbygging utan «dødsoner» er viktig å stimulere uavhengig av utstrekning. Gåavstand og sykkelavstand er omgrep som gjerne blir nytta i samband med avstand til skule og arbeidsplass. I tettstaden rundt eit senter blir gåavstand gjerne rekna som 1 km og sykkelavstand som 5 km. Dette må sjåast i høve til høgdeforskjellar og andre moment som avgjer om folk vel å gå eller nytte bil. El-syklar har auka rekkjevidda for sykling og gjort terrenget mindre relevant. Svært mange bur i dag i sykkelavstand til sentrum, men ikkje mange i sentrum. 3 Tettstadene langs Nasjonal turistveg Hardanger og Nasjonal turistveg Hardangervidda er viktige element i opplevinga for dei som reiser langs desse strekningane. Sentrumsutstrekning Tettstad, senter og sentrum er tre ulike omgrep. Senter er ein tettstad som inneheld senterfunksjonar som handel og tenester. Ein liten tettstad kan vere eit viktig senter fordi den inneheld senterfunksjonar. Sentrumsområdet er det arealet senterfunksjonane er lokalisert innanfor. Ikkje alle sentera i Hordaland har eit klart definert sentrum. Føresetnaden for at eit senter skal fungere optimalt er at flest mogeleg tilbod og funksjonar er lokalisert innanfor ein gangbar kjerne. Kva som er ein gangbar kjerne har med avstand og utstrekning å gjere. Gangavstand er eit stabilt omgrep som varierer lite over tid. Store avstandar fører til at senteret i praksis blir delt og at ein nyttar bil mellom ulike funksjonar. Omgrepet gangavstand kan måtte tilpassast lokale tilhøve på staden. I ein større by er folk ofte villig til å gå lenger dersom det er lett å finne fram til dei ulike målpunkta og bra tilrettelagt for gåande. Utstrekning av eit senter er eit kompromiss mellom gangavstand og krav til areal for ulike funksjonar. I praksis må sentrumsområdet avgrensast i høve til lokale forhold som mellom anna dagens situasjon og det historiske senteret, terreng, transportknutepunkt og utviklingsbehov. Regional plan for attraktive senter legg opp til at sentrumsutstrekning skal fastsetjast i kommuneplan eller i reguleringsplan for sentrum. Inntil kommunen har fastsett sentrumsutstrekning bør planlegging ta utgangspunkt i at sentrum føljer norma for kjerneutstrekning sett i dei regionale retningslinene for arealbruk pkt. 2.3 (sjå delkapittel 2.3). Figur 2.1 Prinsippskisse for sentrumsutstrekning. Akseptabel gåavstand blir ofte rekna som 1 km og sykkelavstand som 5 km. Regional plan for attraktive senter legg opp til at sentrumsutstrekning skal fastsetjast i kommuneplan eller i reguleringsplan for sentrum. 1 Riksantikvarens NB!-register per desember Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland Sjå planens kapittel 5 - Transport, figur

59 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Funksjonsmangfald og heildøgnsaktivitet For å vere attraktivt bør sentrum ha eit mangfald av funksjonar og aktivitetar som stør opp om kvarandre. Breidde i tilbodet kan bidra til næringsutvikling og til fleire brukarar, besøkande og folk som vil bu i sentrum. Tenestetilbod og butikkar stengjer mange stader tidleg på dagen og kan gi eit sentrum utan folk ettermiddag og kveld. Ved å leggje til rette for organisasjonsliv, fritidsaktivitet, trenings- og kulturtilbod i sentrum kan ein skape liv og aktivitet over ein større del av døgeret. Heildøgnsaktivitet kan verke kriminalitetsførebyggjande. 4 Funksjonar som har aktivitet om natta som sjukeheimar/ lokalmedisinske senter og vaktsentralar kan vere gunstig å lokalisere nære sentrum. Dobbeltbruk av lokale, med ein funksjon på dagtid og ein annan på kveldstid, kan vere ressurssparande. Koordinering av opningstider mellom ulike funksjonar, både offentlege og private, kan gjere sentrum meir attraktivt. Langope bestemte dagar og opning på visse søndagar kan utnyttast til å gi sentrum konkurransefortrinn. Senter som er attraktive i reiselivssamanheng kan med fordel vurdere opningstider i høve til lukketidsbestemmelsane. Bustadpreferansar Hordaland er eit vekstfylke. Undersøkingar viser at folk ønskjer å bu relativt sentralt, men gjerne i den kommunen ein føler tilknyting til. Etterspørselen etter mindre husvere er stor frå ein aukande andel einpersonshushaldningar. Fleire eldre søkjer seg lettstelte husvere nære møteplassar og tenestetilbod. Barnefamiliar vil helst bu nære skule, barnehage og fritidsaktivitetar. Eit variert bustadtilbod med høve til både å eige og leige, og med variasjon i storleik og prisklasse, fremjar eit mangfaldig sentrumsmiljø. Bustader i sentrum kan gi auka folkeliv gjennom døgeret, og kan bidra til å skape eit betre økonomisk grunnlag for butikkar, tenester og opplevingstilbod. Bustader er noko av det viktigaste når det gjeld tryggleik i sentrum. Det er stor grunn til å utnytte fortettingspotensialet i sentrum fullt ut også for å minske transportbehovet. Kvalitet i bustadområde er meir utfordrande i sentrum enn elles, og sentrumsområdet må vurderast nøye med omsyn til lys, vind, støy og forureining. Erfaringar med bustader i høghus tilseier at ein bør halda desse under 5.etasje for at bustaden skal vere veleigna for barnefamiliar. Kontakten mellom bakkeplan og bustad er vanskeleg når avstanden blir for stor ein kontakt som er viktig for barn og foreldre. Struktur og form Omgjevnader med høg estetisk eller arkitektonisk verdi påverkar menneska som oppheld seg der og kan verke inspirerande og fremje trivsel i kvardagen. I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland i 2013 scora tilhøve knytt til staden sin utsjånad høgt. På ein skala frå 1-6 fekk verdien av «vakre offentlege plassar og gater» ein score på 5,1. Respondentane som budde utanfor Bergen gav i gjennomsnitt karakteren 3,9 av 6 på kor nøgd dei var med korleis deira sentrumsområde ser ut i dag. 5 Ein føresetnad for at sentrum skal opplevast som ein levande og urban møteplass er ein relativt tett struktur. Med struktur meinast utforminga av eit system av gater, plassar, kvartal og korleis bygningar er organisert innanfor dette. God urban struktur inneber at det er lett å orientere seg og ferdast i gater, og rundt eller mellom bygningar. For lange kvartal/samanhengande fasadar vil skape barrierar og gjere sentrum mindre fotgjengarvenleg. Ei vanleg akseptert øvre grense for kvartalslengde er 70m, men for mange tettstader i Hordaland er dette for mykje. Figur 2.2 Prinsippskisse for kvartalsstruktur med bygningar, gater og plassar. Kvartalslengde i sentrum skal maksimalt vere 70m. Utnyttingsgraden avgjer kor tett eit sentrum kan utbyggjast. Ein minimum utnyttingsgrad i sentrum er foreslått til 200% BRA (bruksareal) noko som vil seie at ein stort sett må byggje hus i minimum tre høgder i sentrumsområde. Kor høgt ein kan byggje er ikkje mogeleg å generalisere og må vurderast opp mot lokale tilhøve. 4 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), Tryggere nærmiljøer en håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser, 2012, s. 7 5 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland

60 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Figur 2.3 Ei samanlikning av bygningsstruktur i Bergen sentrum og Åsane bydelssenter pr Dei svarte bygga er kjøpesenter. Pilane viser publikumsinngangar til handel og service i dei mest sentrale handlestrøka. 15

61 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Møteplassar, trivsel og tryggleik Ved å leggje til rette for møte på tvers av generasjonar, bakgrunn og kultur kan ein fremje sosial berekraft, integrering og kreativitet. Sentrum er ofte kjernepunktet i lokalsamfunnet. Uterom og møteplassar må utformast slik at dei blir inkluderande og retta mot alle. Offentlege uterom er ofte på sitt beste som ramme kring seremoniar, feiringar, kulturaktivitetar og som arena for handel. Medviten planlegging kan gi innbydande møteplassar med sol, le og vern mot regn og støy. God belysning, oversikt og godt vedlikehald er viktige stikkord for auka tryggleik. Å planleggje slik at hovudstraumen av fotgjengarar blir leia langs utvalde gater eller ferdselsårer kan bidra til at fleire ser og blir sett, og til eit tryggare sentrum. Inngangar på gateplan bidrar til auka liv i sentrum. Det same gjer opne fasadar i første etasje mot gater og sentrale byrom. Park og nærmiljøanlegg blå og grøn struktur Fortetting i sentrum må alltid balanserast mot behovet for sol, lys, luft, grønstruktur, parkar og leikeplassar som trivselsskapande og helsefremjande element. Grønstruktur bør ha ein trippelfunksjon; estetisk, klimamessig og som ein plass for rekreasjon og aktiv bruk. Eit sentrum bør kunne tilby felles offentlege uterom kor barn kan leike trygt og fritt. For bustader utan private grøntareal er gode fellesanlegg særleg viktig. Barn i skulealder har ein gjennomsnittleg aksjonsradius på kring m og er avhengig av at tilbod finst i nærmiljøet. 6 Areal for fysisk aktivitet for ungdom kan liggje lenger frå bustaden, men føreset at areala er store nok for ballspel etc. Eit nettverk av grøne gangliner i og gjennom sentrumsområdet gjer det meir attraktivt å bevege seg til fots eller på sykkel. Det «blå» elementet med ope vatn kan vere ein viktig del av grønstrukturen. Mange byar og tettstader i Hordaland har ei historisk grunna lokalisering ved sjøen. Å utvikle stadeigne blå-grøne kvalitetar som til dømes friluftsområde og allment tilgjengeleg strandline eller strandpromenade er ofte eit vellukka grep. «Blågrøn faktor» er eit nytt verktøy i form av eit Excel-skjema kor ein kan måle omfanget av blågrøne element i eit område. Kommune kan setje krav om bruk av blågrøn-faktor og til minimumsverdi for slik faktor i nye reguleringsplanar for sentrumsområde. Klimavenleg utbygging Klimaomsyn, både førebygging og tilpassing, er grunnleggjande i moderne planlegging. Det er i sentrumsområda ein kan ha klimavenleg utbygging med effektiv energibruk og miljøvenleg handtering av overvatn, avlaup og avfall. I sentrum kan det vere økonomisk berekraft i lokale varmesentralar i energiforsyninga. Teknisk infrastruktur i sentrum bør utformast for å nå lågutsleppssamfunnet. Områderegulering Planlegging av sentrumsområde er krevjande. Mange ulike føremål og omsyn må innarbeidast i planane. Både private og offentlege interesser skal ivaretakast. Eigedomstilhøva er kompliserte og verdiane er store. Det er naudsynt å sjå større område under eitt og unngå bit-for-bit regulering. I sentrumsområde er det særleg viktig med planlegging i offentleg regi som sikrar ein balanse mellom dei ulike interessene. Regulering av sentrum gjennom områdeplanlegging vil vere føremålstenleg og gi ein vinn-vinn situasjon for både private og offentlege organ. Gjennom ein overordna plan for heile sentrumsområdet skapast ein føreseieleg situasjon som grunnlag for private investeringar. Planleggingskostnader i form av tid og ressursar blir kommunens ansvar. Private utbyggjarar kan konsentrere seg om sitt prosjekt og dermed raskare komme frå initiativ til gjennomføring. Ein unngår både tidstyvar og tidstap dersom prosjekta er i samsvar med overordna reguleringsplan. Det må vere enkelt for utbyggjarar å gjennomføre prosjekt i sentrum slik at ikkje sentrumsfunksjonar blir spreidd over store avstandar. Medverknad i sentrumsplanlegging Mange har interesser og meiningar om korleis sentrum skal utviklast. Medverknad skal fremje kreativitet og engasjement, og skape ein arena for demokratisk deltaking i lokalsamfunnet. 7 Godt samspel og brei medverknad frå tidleg av i planleggingsfasen kan sikre at ein når fram til felles mål. Det offentlege har ei viktig oppgåve i å leggje til rette for planprosessar kor både næringsliv, private investorar, grunneigarar og befolkning særleg unge og menneske med nedsett funksjonsevne blir trekt med. Stadanalyse / moglegheitsanalyse / DIVE-analyse / sosiokulturell-analyse er døme på ulike typar analysar som er aktuelle i sentrum. Det er spesielt viktig å vurdere dei historiske og kulturelle elementa i eit senter. 6 Marianne Rye Beck / Guro Voss Gabrielsen, Norsk Form, ByLab Prosjekt; Medvirkning med barn og unge 7 Kommunal og regionaldepartementet, Medvirkning i planlegging veileder, utkast per desember s. 6 16

62 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Privat og offentleg samarbeid Skal ein lukkast med senterutvikling er det naudsynt med eit godt samspel mellom offentlege organ og private utbyggjarar. Dette kan skje gjennom bruk av utbyggingsavtalar til reguleringsplanar, men også gjennom frivillige ordningar. Kommunen kan sjølv gå inn som eigar og leggje premissar for vidare utvikling. Den enkelte grunneigarar/gårdeigar kan vere ein avgjerande part i vellukka sentrumsutvikling. Ei anna viktig gruppe er leigetakarar og drifterar av sentrumsbygg. BID (Business Improvement Districts) er ei frivilleg organisering av ulike aktørar som inngår eit samarbeid for kvalitetsmessig utvikling av eit gitt område. Å danne BIDs kan vere ein effektiv måte å skape ny aktivitet, samhandling og attraktivitet. Kommunen kan vere ein aktiv pådrivar for slike ordningar. 17

63 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Retningsliner Retningsliner for arealplanar i sentrumsområde Retningsliner for planprosess: 2.1 I sentrum bør ein gjennomføre stadanalyse/moglegheitsstudie eller tilsvarande analyse som grunnlag for planlegging. 2.2 I sentrumsplanlegging bør ein sikre brei medverknad med særleg vekt på deltaking frå representantar for næringsliv/sentrumsforeiningar, barn/unge og menneske med nedsett funksjonsevne. Retningsliner for arealbruk: 2.3 Sentrumsutstrekning skal fastsetjast i kommune(del)plan eller i reguleringsplan for sentrum. Inntil kommunen har fastsett sentrumsutstrekning bør planlegging ta utgangspunkt i at sentrum har følgjande retningsgivande utstrekning frå ytterkant til ytterkant: Fylkessenter: inntil 1000m Regionsenter og bydelssenter i Bergen: inntil 800m Kommunesenter: inntil 600m I lokalsenter og nærsenter bør tilbod konsentrerast og vere tilgjengeleg i gangavstand Sentrumsområde skal regulerast heilskapleg gjennom områdeplanlegging i offentleg regi. Inntil kommunen har regulert sentrumsområdet gjennom områdeplanlegging gjeld følgjande retningsliner: a) Sentrum skal ha funksjonsblanding med høg bustadandel og vere ein stad for lokalisering av offentleg/privat tenesteyting, forretning, kontor, hotell og bevertning. b) Sentrum skal ha ein områdetilpassa kvartalsstruktur. Kvartalslengde i sentrum skal maksimalt vere 70m. c) Sentrum skal ha tett utbygging med ein utnyttingsgrad på minimum 200% BRA (bruksareal). d) Bygningar i sentrum skal ha aktive, opne fasadar i fyrste etasje mot handlegater og sentrale byrom. e) Sentrum skal ha universelt utforma offentlege fellesområde. Offentlege område bør omfatte park og leikeareal, sentrale gater, plassar og torg, samt kai/strandline/friluftsområde der dette er aktuelt. f) Bustader bør som hovudprinsipp ikkje lokaliserast over 5. etasje. g) Sentrumsområde skal ha berekraftig energiforsyning og handtering av vatn, avløp og avfall. 18

64 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Retningsliner for forvalting 2.5 Statlege og fylkeskommunale økonomiske verkemiddel skal prioritere samfinansiering av tiltak i sentrumsområde. Dette gjeld spesielt: - Fylkeskommunen: Partnarskap i kommune- og tettstadsplanlegging - Fylkeskommunen: Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH) - Fylkeskommunen: Spelemidlar og andre kulturtilskot - Fylkeskommunen og staten: Samferdselsmidlar og midlar til friluftsliv - Staten: Husbanken 2.6 Private og offentlege organ sine opningstider bør samordnast for å bidra til auka aktivitet i sentrum. Lukketidsbestemmelsar bør opne for utvida opningstider i sentrum. 2.7 Teknisk infrastruktur i sentrum som energiforsyning og handtering av vatn, avlaup og avfall bør vere retta inn for å nå lågutsleppssamfunnet. 2.4 Handlingsprogram 2.1 Innhald Fastsetje sentrumsutstrekning i fylkessenter, regionsenter og bydelssenter Fastsetje føremålstenleg sentrumsutstrekning i fylkessenter, regionsenter og bydelssenter i samarbeid med regionalt nivå. Kommunane med støtte frå Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Regionsenterkommunane, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune / Samfinansiering kommunane Oppstart / Framdrift Innhald Modellar for offentleg og privat samarbeid i sentrum Samle og formidle informasjon om ulike modellar for samarbeid og partnarskap mellom offentlege og private aktørar i sentrumsutvikling. Sjå på korleis ulike organiseringsmåtar og finansieringsløysingar kan bidra positivt til å utvikle sentrum. Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Oppstart / Framdrift 2015 Kunnskap kan skaffast ved å støtte opp om eit utvald pilot-prosjekt. Piloten kan vere i form av eit BID-prosjekt (Business Improvement Districts). Hordaland fylkeskommune Sentrumsforeiningar, Næringsalliansen, handelskjedane/kjøpesentera, Bergen kommune, Os kommune mfl. Midlar Hordaland fylkeskommune 19

65 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Innhald Attraktivitet i regionsenter sentrumskvalitet Analyse av sentrumskvalitet i regionsentera i fylket i høve status og mogleg framtidig utvikling. Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Regionsenterkommunane, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Hordaland mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift Innhald Rådgjeving i by- og tettstadsutvikling Hordaland fylkeskommune tilbyder rettleiing i konkrete plan- og utviklingsprosjekt i senterområde. Fylkeskommunen tilbyder kompetanseheving i form av studieturar for kommunalt tilsette, fagsamlingar som Tettstadskonferansen og rettleiingsmateriell på fylkeskommunen sine nettsider. Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Husbanken, Fylkesmannen i Hordaland, Statens vegvesen Ressursar / Finansiering Drift Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift Eksisterande tiltak vidareførast Innhald Samarbeidspartnar Ressursar / Finansiering Tilskot til by- og tettstadsutvikling Kommunar kan få økonomisk støtte til sentrumsutvikling. Det skal klarleggjast samfinansiering av prosjekta på kommunalt, regionalt og statleg nivå. Hordaland fylkeskommune Kommunar, Statens vegvesen, Husbanken, Fylkesmannen i Hordaland mfl. Fylkeskommunen: Partnarskap i kommune- og tettstadsplanlegging Fylkeskommunen: Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH) Fylkeskommunen: Spelemidlar og andre kulturtilskot Fylkeskommunen og staten: Samferdselsmidlar og midlar til friluftsliv Staten: Husbanken Oppstart / Framdrift Eksisterande tiltak vidareførast

66 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod Kapittelet tar opp kva for tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggjast til sentera i fylket. 3.1 Mål Overordna mål: Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen Delmål: I sentera i Hordaland skal det leggjast til rette for: Publikumsretta og besøksintensive offentlege og private tenester Arbeidsplassintensive verksemder Opne arenaer for fritids- og kulturaktivitetar 3.2 Planskildring Tenester og funksjonar kvalitet nære brukar Lett tilgjenge til offentlege og private tenester er vesentleg for befolkninga sin trivsel og livskvalitet. Tenester som rettar seg direkte mot brukarar og/eller som er arbeidskraftintensive er ofte naturleg å lokalisere i senter. Sentera er transportknutepunkt i fylket, og lokalisering i senter skapar grunnlag for effektiv og miljøvenleg transport. Robuste senter er gjerne allsidige. Senter med eit mangfald av tilbod er attraktivt for brukarane og gjer at ulike funksjonar kan dra gjensidig nytte av kvarandre. Samlokalisering er god arealutnytting, og gjer det mogleg for verksemder å samarbeide om tenester og fellesfunksjonar. Eit mangfald av arbeidsplassar aukar sjansen for at begge personar i to-inntektshushald kan finne tilfredstillande jobbar. Hordaland er eit fylke i vekst, samstundes som nokre regionar tidvis opplever nedgang i folketal og tenestetilbod. Mange verksemder har utfordringar når det gjeld rekruttering og å skape gode nok fagmiljø. Fagekspertise blir samla i færre og større miljø einingar som ofte er meir økonomisk rasjonelle. Tilgjenge kan opplevast som dårlegare for brukar og lokale arbeidsplassar kan gå tapt, men kvaliteten på tilbodet kan samla sett bli betre. Ein del funksjonar kan gjerast tilgjengeleg i distrikta gjennom ambulering og bruk av digital teknologi. IKT kan verke både i sentraliserande retning ved at lokalt tenestetilbod utført av personar forsvinn, men kan også gjere det enklare å bu og arbeide desentralt. Utfordringa er å finne den rette balansen i tenestetilbodet med omsyn til rasjonell drift, kvalitet, reisetid for brukar, miljø og lokal samfunnsutvikling. Ein tydeleg senterstruktur med sterke regionsenter og gode kommunikasjonar bør byggje opp under eit best mogleg tenestetilbod innan rimeleg reiseavstand for flest mogleg. 21

67 Regional plan for attraktive senter i Hordaland HØYRINGSFORSLAG Offentlege tenester viktig kvar dag Rundt rekna utgjer offentlege tenester og organisasjonar om lag 30% av all sysselsetjing i Hordaland. Kommunane sysselset flest med tilsette, staten på andreplass med tilsette og fylkeskommunen færrast med tilsette. 8 Mange offentlege tenester er direkte retta mot brukar og mange er arbeidskraftintensive. Både staten, fylkeskommunen og kommunane kan bidra til berekraftig arealbruk gjennom medviten lokalisering av eigne funksjonar. Tenester folk nyttar i kvardagen har ofte ein naturleg plass i lokale senter, kommunedekkjande funksjonar i kommunesenteret og meir spesialiserte tenester i regionsenter og fylkessenter. I dei følgjande avsnitta blir det peika på ei rekkje offentlege tenestetilbod/arbeidsplassar som etter prinsipp om samordna areal- og transportplanlegging med fordel kan plasserast i senter. Det blir også sagt noko om korleis tenesta kan bidra til å skape attraktive og funksjonelle senter i fylket. Kommunale tenester Kommunen rår over eit omfattande tenestefelt og har ei nøkkelrolle når det kjem til korleis lokalisering av tenester kan bidra til å utvikle gode senter. Rådhuset med service- og informasjonskontor gir tilgang til mange viktige tenester, og lokalisering i sentralt i kommunesenter er naturleg. Helse- og sosialtilbod som legekontor og legevakt kjem høgast på lista over tenestene folk i Hordaland ønskjer å finne i senter i ei spørjeundersøking frå Sjukeheimar, lokalmedisinske senter og bufellesskap er heildøgnsaktive, og sentrumsnærleik kan skape gode miljø både for dei som bur i institusjon, for besøkjande og for sentrum generelt. le for musikk. Aktiviteten utanom dagtid som kulturlivet bringar er svært verdifullt for eit senter. Tilrettelegging for kunst- og handverksverksemd gir senter auka opplevingsverdi. Kvar kommune har eitt hovudbibliotek. I tillegg er det 21 filialar og 4 bokbusar i fylket og bokbåten har stopp i 22 kommunar. Folkebiblioteka er eit lågterskeltilbod retta mot alle. Samfunnsoppdraget er å fremje opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd gjennom aktiv formidling og gratis utlån av bøker og andre medium. Biblioteklova slår også fast at folkebiblioteket skal vere ein uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt, og opnar dermed for ei stor spennvidde av arrangement i biblioteka. Også andre sosiale tilbod og religiøse forsamlingshus kan med fordel leggjast til senter. Transport i samband med fritidsaktivitet utgjer ein vesentleg del av det totale transportomfanget. 10 Mange idrettsgreiner er avhengig av areal som ikkje er naturleg å lokalisere sentralt grunna storleik og arealkrav. Mindre arealkrevjande idrettar kan med fordel søkjast lokalisert i senter for å auke tilgjenge og fremje miljøvenlege reisemønster. For tilbod som idrettshall, treningsstudio og symjehall/badeland vil sentral lokalisering kunne vere gunstig både for brukar og tilbydar. Fylkeskommunale tenester Vidaregåande opplæring er den fylkeskommunale tenesta som talmessig er størst med 44 skular per Den vidaregåande skulen har ca elevar, ca lærlingar i verksemder og ca tilsette i Hordaland. Skulane er organisert i 6 regionar. Grunnskule og barnehage er ofte dei mest desentraliserte tenestene. Lokalisering i nærsenter eller lokalsenter er ofte ein fordel med tanke på tilgjenge og transportbehov, og kan gi moglegheit for sambruk av lokale. Kulturhus er ofte motorar i fornying og utvikling av senter. I planprogrammet for regional kulturplan blir kultur omtala som ei grunnleggjande utviklingskraft i samfunnet og ein faktor som fremjar livskvalitet og folkehelse, fellesskap og demokrati. I spørjeundersøkinga frå 2013 om senterfunksjonar kom tilbod som teaterscene, konsertlokale, kino, kulturhus og bibliotek høgt på ønskjelista til innbyggjarane i Hordaland. Ungdom var spesielt opptatt av øvingsloka- 8 tal for Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 Figur 3.1 Kart som viser regioninndelinga for vidaregåande opplæring i fylket 10 Sjå Vågane, Liva mfl. (2011), Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport, TØI rapport 1130/2011, Kap