Akkordtariffenes betydning for bygningsarbeidernes lønn
|
|
- Erik Hoff
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Petter Vellesen Akkordtariffenes betydning for bygningsarbeidernes lønn Vi kan ta utgangspunkt i Fellesforbundets opprettelse i 1988, en prosess som mange av oss var med på. Et påfallende trekk ved denne prosessen var hvordan bygningsarbeiderkulturen og industriarbeiderkulturen støtte sammen med full kraft. Det var nok mange forskjeller mellom oss, både faglige og politiske, og mye sprang ut av våre forskjellige tradisjoner og forhold til produksjonsprosessen. Den mest iøynefallende forskjellen var holdningen til lønnssystemene. Industriarbeiderne hadde en inngrodd skepsis til akkordarbeid mens bygningsarbeiderne nærmest unisont støttet opp om dette systemet. Begge holdningene har lange tradisjoner i fagbevegelsen. Landsorganisasjonen vedtok for eksempel alt på sitt stiftelsesmøte i 1886 en resolusjon mot akkordarbeid og for "Timelønn som basis for lønsarbeid," og Arbeiderpartiets første utgivelse var et småskrift fra 1896 skrevet av Carl Jeppesen. Det het "Om styk- og akkordarbejde". Han beskriver akkordarbeidet som en kapitalistisk brutalisering av lønnsarbeidet og et utdrag er verdt å ta med seg i sin helhet: "Forrige lørdag aften kom en mand til mig. Han var usselt klædt, og saa ud til at være jordarbejder, ti baade klær og hænder var oversmurt med størknet lere. Manden begyndte i en yderst raa tone at prale om sin styrke og af sit tunge arbejde, men ogsaa af sin glimrende fortjeneste. Han bad fanden skjære sig paa, at om der kom 10 karer som mig, saa ville vi ikke være istand til at rokke en steen av flækken, som 4 gutter som han kunde greje. Han fortalte: "Jeg er graastensmurer, en kammerat og jeg paatar os akkorder. Imorgen skal jeg bort og afslutte en ny akkord. Paa den siste har vi hver tjent 200 kroner, endda vi beregnede os 5 kroner dagen omframt.; men saa maa en av os bestandig være paa tomten. Vi arbejder, saa vi maa vrenge af os plag efter plag. Lere er det tungeste at arbejde i, ser du. Folkene vi har med os har kr for dagen. Skal der bli noget tilbedste, gjælder det at passe paa, at de tar spaden fuld. Gjør de ikke det, saa maa der bandes og brukes kjeft. I middag var der forsyne mig en stor svenske mye større og stærkere end du -, vi hadde drevet ham, saa han ikke orkede mere, men slængte sig ned paa leren for at hvile. Jeg gik bort og skjælte fyren huden fuld og spændte ham i maven, men tror du ikke dyret blev liggende alligevel. For respektens skyld maatte jeg jage ham af tomten med den besked, at han kunne komme klokken fire og hente sit opgjør." 1
2 Akkordarbeid ble altså sett på som en umenneskelig praksis hvor utbyttinga ble satt i system. Og det var det selvsagt også. Stikkord her er blodslit, fremmedgjøring, utsvetting, brudd på sikkerhetsbestemmelser, innbyrdes konkurranse og kvalitetsforringelse. I arbeiderbevegelsens politiske deler var det nok slike meninger som var toneangivende, både i Arbeiderpartiets ledelse og på grunnplanet. I fagbevegelsene var det mer nyansert. Arbeidsmandsforbundets leder, Olav Strøm, gikk inn for avskaffelse av akkordsystemet noe som i tida "røpet den konsekvente radikaler" men her var han nok ikke alltid helt på linje med medlemmene: "Daglønnssystemet er et system der sikkert ikke elskes av jernbanearbeidernes store flertall" sier en kritiker. Blant håndverkerne i jernindustrien, som smeder og formere, var det stor motstand mot akkord, og dette kan godt sies å ha vært den utløsende faktor når de dannet sine fagforeninger. Men selv om Jern og Metallarbeiderforbundet hadde avskaffelsen av akkordarbeid som formål ved stiftelsen i 1891 hadde forbundets leder fra 1898, Marius Ormestad, en annen strategi. Han mente at mest mulig av arbeidet burde utføres i akkord, for på den måten å gi grunnlag for å kreve bedre betaling. I 1900 skiftet dermed Jern og Metall linje. Motstanden mot akkord var fortsatt stor på grunnplanet, men den retta seg stort sett ikke mot selve systemet, men først og fremst mot "tvangsakkorder" hvor man ikke hadde mulighet til å forhandle eller "akkedere", hvor man ikke hadde garantert minstelønn og hvor akkordprisen stadig ble nedsatt. Fagopposisjonen av 1911 var først og fremst opptatt av organisatoriske saker, men var som kjent motstander av skriftlige overenskomster. De organiserte syndikalistene, som sto sterkt i bygge- og anleggsbransjen, fokuserte først og fremst på de negative følgene av innbyrdes konkurranse som følge av akkordarbeidet og søkte å forhindre dette gjennom det såkalte registersystemet. Dette gikk ut på at det skulle opprettes lokale nemnder eller komiteer som skulle kontrollere priser, arbeidskraftbehov o.l. og derigjennom forhindre at minsteprisene ble underbydd. Mye kan sikkert sies om registersystemet Stein- og Jords historiker Johan Ødegaard kaller det en syndikalistisk utglidning men det slo i alle fall aldri rot i Norge, selv om for eksempel Stein og Jord flere ganger gjorde prinsippvedtak om at foreningen skulle administrere et slikt system. Også blant bygningsarbeiderne var motstanden mot akkordarbeid stor. Mange foreninger hadde vedtektsfestet dette, som for eksempel Kristiania Bygningstapetsereres Forening, (1919). Ikke desto mindre inneholdt alle overenskomster fra verkstedsoverenskomsten i 1907 til langt ut på 30-tallet følgende tekst: "Akkordarbeid skal uhindret kunne anvendes." (Mange overenskomster har forresten fremdeles denne formuleringen, også i Fellesforbundet, men med modifikasjoner). 2
3 Men enkelte la seg på en annen linje, og kjempet for å få akkordarbeidet inn i faste former og under fagforeningenes kontroll. Det vil si at man prissatte de enkelte arbeidsoperasjonene i m2, m3, tonn, stk eller liknende. Dette ble kalt en akkordtariff. Akkordtariffen skulle framforhandles mellom partene. Med andre ord at det ble en del av avtaleverket. Denne linja hadde tilhengere i de fleste byggefag, men jeg skal trekke fram en person som kan stå som eksempel for disse. Helge Nilsen var en ekte rallar og anleggsarbeider. Han kom til Kristiania som 18-åring i 1894 og begynte som sementarbeider. I 1897 var han med å stifte sementarbeiderforeningen og ble leder året etter. I 1905 ble han ansatt som foreningens agitator før han igjen forlot byen for å jobbe på anlegg landet rundt. Helge Nilsens kongstanke var akkordtariffen, og allerede i 1898 foreslo han at foreningen skulle få i stand en slik. Nilsen hadde opplevd en annen virkelighet. For ham var det timelønna som brakte med seg de verste forholdene. Dagtidsarbeid førte til en overvåkning og et jag som ville skape ulidelige forhold på byggeplassene, enda mer utpreget i krise- og arbeidsløshetstider. På den annen side var jo de tilfeldig satte akkordene også et lotteri hvor prisen stadig kunne settes ned og hvor smusskonkurransen herjet. "Det er derfor naturlig at de mere klarsynte medlemmer så fram til en akkordtariff som løsningen av en rekke av de problemer som meldte seg på arbeidsplassen...", sier Stein og Jords historiker og tenker selvsagt først og fremst på Helge Nilsen. Uansett ble det meste av arbeidet i bygg og anlegg i praksis satt ut i akkord, mer eller mindre tilfeldig satt av formann eller mester. Det spørs om ikke begge de to linjene i dette spørsmålet i virkeligheten ble representert av de samme personene, hvor det ene synet timelønna var det prinsipielle grunnlaget, mens man jobbet akkord i hverdagen. For eksempel hadde Tømrernes fagforening i 1919 et møte hvor "flere talere fandt at man absolut ikke burde arbeide i akord, da det var helt forkastelig", mens det samtidig hevdes at "under høykonjunkturen i årene etter første verdenskrig hadde det vært så og si umulig å få arbeiderne til å utføre daglønnsarbeid." Når akkordtarifftilhengerne ser ut til å vinne fram rundt 1925 har selvsagt dette sammenheng med sammenbruddet i på aksjemarkedet i 1920 med påfølgende krise i byggebransjen. Entreprenørforeningens medlemsbedrifter sysselsatte i arbeidere mens tallet i 1922 var sunket til 800. Samtidig satte borgerskapet inn en meget aggressiv offensiv mot arbeiderne som kulminerte i jernstreiken og storlockouten i Dermed falt bunnen ut av de tilfeldige akkordene og man befant seg i en desperat forsvarskamp. En landskonferanse av malere i 1925 uttalte følgende: 3
4 "For avskaffelsen av det nuværende forhold i akkordarbeidet hvorefter svendene paatvinges saakaldte slumpakkorder til priser som ligger langt under det forsvarlige maa organisationen søke gjennomført ensartede tariffæstede akkordpriser for hele landet. Akkordtariffene maa være bindende i de tilfæller akkord anvendes. Hvis det er malerforeninger som ønsker at akkordtariffen skal være obligatorisk bindende for det arbeide hvor tarifferte akkordsatser er fastsat bør man søke gjennomført lokale bestemmelser i den retning." Også Tømrernes fagforening skiftet syn dette året. Taktikken var langt på vei vellykka. Malerne fikk sin Oslo-tariff i 1927 og tømrerne året etter. Murerne hadde hatt en reell akkordtariff helt siden 1924, men de sto som kjent utenfor Bygningsarbeiderforbundet. Ordentlig fart i sakene ble det imidlertid ikke før på slutten av tjuetallet. Bygningsarbeiderforbundet behandlet saken på landsmøtet i 1927 og landsstyrets innstilling om at det burde søkes opprettet akkordtariffer for alle grupper som stilte krav om det ble vedtatt enstemmig og uten debatt. Stein og Jord var den klart største fagforeninga i byen, og "akkordbevegelsen" hvis man kan kalle det det - var nok på mange måter avhengig av å få med seg den for å få vind i seila. Stein og Jord fikk sin tariff i 1930, og det var den samme Helge Nilsen som stod bak. Han var kommet tilbake til byen og tok straks opp sitt gamle ungdomsideal. Han fikk først vedtatt forslaget om å opprette akkordtariff i 1928 og ble straks formann i tariffkomiteen. Etter at avtalen mellom Oslo Entreprenørforening og fagforeningen ble vedtatt i 1930 ble han foreningens første oppmåler. (I parentes bemerket endte han sine dager som bestyrer på feriehjemmet) Dermed hadde man i Oslo lokale akkordtariffer i de fleste fag, og nå tok det av. Alt i 1930 utførte f.eks. Stein og Jords målekontor 844 målinger, men det stiger allikevel raskt: I 1938 er det nesten 2500 målinger som representerer hele 3,3 millioner arbeidstimer. Tilsvarende skjer i de andre fagene. Malerne har i målinger, i 1938 er tallet oppe i hele Rørleggerne firedobler i samme periode, og murerne og tømrerne har samme utvikling. Med en slik vekst i målevirksomheten eser selvsagt også administrasjonen opp, ikke bare ved målekontorene, men også i foreningene. Stein og Jord hadde 7 oppmålere i 1937, mens malerne hadde fire samt to hjelpemålere. Akkordsystemet og målevirksomheten spredte seg selvsagt også geografisk. Det var Oslo, eller Kristiania, som fikk de første tariffene, og det var rene bytariffer. I løpet av 30-årene fulgte de andre byene etter og det spredte seg som ild i tørt gress. Ikke uten kamp, riktignok. En typisk beretning får vi fra Jørgen Hegstad i Snekker og Tømmermennenes forening i Trondheim: "I 1937 tok min fagforening opp arbeidet med å gjennomføre akkordtariff for 4
5 faget, og vi fikk dette gjennomført ved tariffrevisjonen. Jeg ble enstemmig valt til sjeff for målekontoret og forretningsfører for avdelingen. Mange harde kamper fikk vi med gjennomføringen av akkordarbeidet. Mestrene nektet opgjør på målebrevene og arbeiderne gikk til ulovlig streik. " Uansett: I 1947 var akkordtariffene innført i så godt som alle landets byer og en rekke landkommuner som Askim, Fåvang, Fana, Honningsvåg, Ski og Strinda. Akkordtariffene var en suksess også når det gjaldt timefortjenesten. I 1939 var gjennomsnittlig timefortjeneste for en bygningsarbeider 2.29 kr på landsbasis. Bygningsarbeiderne står nå som uomtvistet nr 1 i timefortjeneste, godt over de grafiske fag og 30% over industrien. Gjennomsnittlig akkordfortjeneste for en stein og jordarbeider i Oslo var 2,74 kr i timen. Minstelønna var på ca 1,70. Dette får f. eks en elektriker til å utbryte: "Jeg var bas på Ingeniørenes Hus dengang dette huset ble utvida under den verste arbeidsløsheten fra 1931 og utover. Lønna mi dengang var 1,40 i timen, mens han som stod og varma kaffiflaskene og kjøpte øl for bygningsarbeidera bare guttungen forøvrig, såvidt konfirmert han hadde 1,60. Akkorden til bygningsarbeidera ga 2,25, noe de var så misfornøyde med at de holdt møte." Hva skyldes denne suksessen, og at den ble så fullstendig? Det fins flere svar, og forklaringen skyldes helt sikkert lykkelige sammentreff mellom disse. En forklaring ligger i den teknologiske utviklinga. På denne tida inntraff en byggeteknisk revolusjon i og med den armerte betongens gjennomslag. Med innføringa av jernbetongen som byggemateriale lå alt til rette for en industriell boligproduksjon. Byggevirksomheten i hovedstaden preges da også av store boligprosjekter som Etterstad, Sinsen og Søndre Åsen, prosjekter som var skapt for serieproduksjon og dermed god akkordfortjeneste. Gjennombruddet for akkordtariffene ville heller ikke ha kommet uten klassekamp. Borgerskapets offensiv kulminerte som sagt i storlockouten Arbeiderklassen kjempet med ryggen mot veggen, men dermed nådde man også et standpunkt som sa "hit, men ikke lenger". Det var vel denne innstillinga som førte til taktikkskiftet når det gjaldt akkordspørsmålet. Bygningsarbeiderstreiken i 1928 representerer et vendepunkt. Arbeiderne kunne ikke bare avslutte streiken med en god porsjon selvtillit, som et resultat av streiken passet Oslo Stein- Jord- og Sementarbeiderforening også på at de fikk med seg en skriftlig forutsetning om at det skulle opptas forhandlinger om akkordtariff. 30-åras arbeider var dessuten svært klassebevisst, og dette gjaldt selvsagt også for bygningsarbeideren. Selv om de forskjellige gruppene kunne stride innbyrdes tillot de ikke andre å blande seg inn i sitt mellomværende. Da vår gamle venn Helge Nilsen tillot seg å antyde at arbeidsgiverne burde trekkes inn for å løse en fagskilletvist ble han truet med 5
6 eksklusjon fra foreningen. Så det er altså klassebevisste arbeidere herdet gjennom harde kamper som går i bresjen for akkordtariffene. Men akkordsystemet er jo først og fremst et produktivitetssystem, og det ville aldri hatt så stort gjennomslag om det ikke var fordi arbeidsgiverne fikk noe igjen for det. Så steg da også bygningsarbeidernes effektivitet etter at akkordtariffene ble innført. Uten at det foreligger tall for det ble det gjort sammenligninger som plasserte den norske bygningsarbeideren godt foran sine kolleger i alle andre land. Den akkordlønnede arbeideren i Oslo var også overlegen i effektivitet i forhold til timelønnede arbeidere andre steder i landet. I 1930-årene ble det visstnok foretatt en undersøkelse som også viser at en "norsk bygningsarbeider med sin arbeidsinnsats ville ha tjent seg rik i de fleste fag og yrker i disse land." Med disse land menes Tyskland, de skandinaviske land og Stakhanov-systemets Sovjetunionen. Og det bringer oss over til den kanskje største suksessfaktoren: Fortjenesten. Som vi har vært inne på brakte akkordsystemet bygningsarbeiderne opp på lønnstoppen blant norske arbeidere. De akkordlønnede kunne tjene opptil 3 kr timen, og de dro de timelønnede med seg, gjerne gjennom proforma akkorder, eller ved at de fikk prosenter av akkordlønna. Men bygningsarbeiderne var sjelden beskjeftiget hele året. Løse arbeidsforhold og sesongsvingninger gjorde at årslønna ikke alltid sto i forhold til timelønna. For den klassebevisste bygningsarbeideren ble det da naturlig å ta ut så mye han kunne når han først hadde arbeid. I tillegg hadde akkordarbeidet også et element av oppsigelsesvern. Når man først var i et akkordlag hadde man arbeid til akkorden var avslutta. Som daglønna hadde man i prinsippet bare arbeid fra dag til dag. Men den høye lønna og det høye tempoet hadde sine negative konsekvenser. Noen steder var tempoet så oppdrevet at det var en fare for helse og sikkerhet. Dette innså fagforeningene og prøvde å gripe inn. Alle de store foreningene truet med inndraging av de høyeste fortjenestene til fordel for fagforeningene. For Stein og Jord betydde det inndraging av all fortjeneste over 3,25, for tømrerne het det at man ikke skulle tjene mer enn 70% over timelønna. Både malerne og murerne hadde tilsvarende bestemmelser, men ingen av disse tiltakene var særlig populære og fikk kort levetid. Etterkrigstida er tida for gjenreising, for planøkonomi, for rasjonalisering og for regulering av økonomien. All uenighet om akkordspørsmålet ser ut til å være ryddet av veien, og arbeiderbevegelsen stiller seg i spissen for en ytelsesbasert lønnspolitikk. Sentralt i arbeiderbevegelsen var en bekymret for lav produktivitet og dårlig arbeidsinnsats i arbeidslivet, og svaret på dette var nasjonale produktivitetskampanjer med arbeidstidsstudier som det sentrale. Det var stor beundring for "amerikanske produksjonsmetoder", og 6
7 venstresida stilte seg heller ikke i veien, muligens med et blikk til "produktivkreftenes utvikling" og sentraldirigert planøkonomi. Trygve Bratteli sa på Aps landsmøte i 1949 at "Det kan for eksempel ikke sees å være hverken hensiktsmessig eller rettferdig at en som er skjødesløs eller likeglad i sitt arbeid skal tjene det samme som en som ansvarsbevisst skjøtter sin daglige jobb...", og Einar Gerhardsen fulgte opp fire år etter: "...lønnspolitikken skal belønne en særlig politisk innsats, faglige og personlige kvalifikasjoner, risiko, ulempe og ansvar... De som kan ha sine tvil bør vite at en slik lønnspolitikk på lengre sikt er den eneste realpolitisk mulige." Landet skulle altså bygges med personlig arbeidsinnsats med økonomiske stimuli, og denne politikken fikk raskt fullt gjennomslag. Bygningsarbeiderforbundet var selvsagt mer enn modent til å plukkes, dette var jo fullstendig i tråd med politikken før krigen. I 1949 gjøres bytariffene landsomfattende og akkordtariffene blir det eneste "tillatte" lønnssystem. Dermed er kampen bygningsarbeiderne har kjempet i et par tiår fullbyrdet. Men akkordarbeidet skulle bre om seg i de fleste bransjer, og gjennomsyre arbeidslivet nær sagt fra vugge til grav. Selv om fødselstallene skulle tyde på det var det vel ikke akkurat akkord å lage barn, men det var i hvert fall akkordtariff for kirkegårdsgraverne. Men det var selvsagt i industrien akkordarbeidet ble innført i størst grad. Overalt hvor det var mulig skulle det arbeides akkord, i praksis altså slik at alt arbeid som kunne "normeres" også skulle lønnes etter ytelse. Så ble det da også satt i gang et voldsomt apparat med tidsstudier, arbeidsnormering og såkalt produksjonsteknisk rasjonalisering. Den minste operasjon ble tidsatt og vurdert, alt med hensyn på å finne den mest effektive måten å produsere på. Alt ble gitt et vitenskapelig og "nøytralt" skinn. I virkeligheten var dette selvsagt en måte å få opp tempoet på, i en tid hvor arbeidsløsheten ikke lenger holdt folk i age. Fagbevegelsen var som sagt med på dette, både av "realpolitiske" hensyn, men først og fremst fordi de fikk innflytelse på arbeidsstudiene og forhandlingsrett på all akkordsetting. Systemet var selvsagt ikke bare populært. På Aker Mek Verksted gikk man over til fastlønn allerede i 1957, fordi akkordene ikke fungerte som tiltenkt. Fastlønnsavtalen innebar allikevel hva man kan kalle en produktivitetsklausul hvor "en fremtidig heving av lønningene er i det vesentlige betinget av en produktivitetsøkning." På slutten av 60-tallet begynte akkorden å bli faset ut og erstattet av fastlønn i de fleste industribransjer, og på slutten av 70- tallet var det bare 13 prosent av verkstedsindustrien som brukte akkord. Dels hadde produksjonsmåtene endra seg, dels hadde man kommet til at effekten av prestasjonslønnssystemene ikke var så stor som man hadde trodd og dels var det en endring av 7
8 det politiske klimaet. I Arbeidsmiljøloven, som ble vedtatt i 1977 under sterk innflytelse av fagbevegelsen, finner man for eksempel klar skepsis til prestasjonslønnssystemer. Bygningsarbeiderne har derimot beholdt akkordsystemet til denne dag, tross mange bølgedaler og spådommer om systemets undergang. Hvorfor har et såkalt "avleggs" system holdt skansen så bra i denne bransjen? Igjen finner vi sannsynligvis svaret flere steder. Et svar finner vi i noe vi kan kalle "solidaritetsperspektivet". Bygningsarbeidernes akkordtariffer er landsomfattende og bygger på at prosessen med å bygge bygninger er lik over alt hvor bygninger bygges og at betalinga for dette i utgangspunktet skal være lik over hele landet. Den evinnelige "akkederinga" over akkordsetting av små arbeidsoperasjoner er dermed minimalisert (men ikke borte). Selv om det er en ganske fri forhandlingsrett på de enkelte byggeplassene er selve hovedprinsippet overlatt til hovedpartene i et kollektivt avtaleverk. Dessuten er akkordene i byggebransjen uten unntak bygd på prinsippet om lagakkord, hvor alle medlemmer i akkordlaget får lik andel i overskuddet. Det har også fra fagorganisasjonens side vært en målsetting om at den garanterte minstelønna skal være så stor at den kan fungere som et reellt "sikkerhetsnett". En annen forskjell fra akkordarbeidet i industrien er tradisjonen med målekontorer. Praksisen med tvungen måling oppsto i det øyeblikk akkordtariffene ble innført og målekontorene vokste som sagt i takt med tariffenes frammarsj. Dette skyldtes nok ikke bare behovet for at de relativt kompliserte akkordtariffene måtte håndteres av eksperter, men var på mange måter like mye et uttrykk for at akkordtariffene var fagforeningenes eiendom og at det måtte til et korps av fast ansatte kontrollører til for å håndheve systemet. Dette korpset ble etterhvert en unik institusjon for byggebransjen. Fra først og fremst å måle kvadratmetre og tonn på 30-tallet beskrives målekontorene slik i 1955: "Det er gjennom målekontorene det først og fremst kan skapes grunnlag for en hensynsløs opprydding, i all fordekt profitørvirksomhet blant de talløse haier i det lumske farvann som heter byggebransjen." Bygningsarbeiderne innser at de trenger målekontorene, og er villig til å betale for dette gjennom målegebyrene. Men en overordna forklaring finner vi kanskje nok en gang i den teknologiske utviklinga. Byggebransjen driver fremdeles industriell produksjon, i prinsippet på samme måte som i 30- åra. Akkordtariffene kan trygt sies å være industrialismens lønnssystem. Under laugsvesenet var det uinteressant, i industrialismens barndom og manufakturproduksjonen var det for brutalt, i en høyteknologisk produksjon vil påvirkninga av den menneskelige innsats være så liten at akkord ikke har noen hensikt og i et "postindustrielt" samfunn hvor alt "individualiseres" kan vi jo bare tenke oss hvordan det går med alt som heter lønnssystemer. 8
9 Men i en industriell produksjon med stor grad av menneskelig arbeidsinnsats og hvor fagforeningene har relativt stor innflytelse passer akkordtariffene som hånd i hanske. For å sette det på spissen: Bygningsarbeiderne er Norges siste industriarbeidere. Derfor kjemper vi også for akkordtariffene. Litteratur: Håkon With Andersen: Kapitalisme med menneskelig ansikt? Fra akkord til fast lønn ved Aker Mek Verksted i 1957, i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr 2/1981, Oslo 1981 Byggekostnader Materialkostnader og lønnskostnader, Oslo 1954 Ivar Ertresvåg, M. Martinsen, Henry Andersen: Malersvennenes Forening , Oslo 1984 Øistein Hølleland: Det historiske lys Elektromontørenes Forening 90 år , Oslo 1989 Carl Jeppesen: Styk- og akkordarbejde, Kristiania 1896 John Kjellstrøm: Rørleggernes Fagforening , Oslo 1959 Kåre Odlaug: Norsk Arbeidsmandsforbund gjennom 60 år, Oslo 1954 Finn Olstad: Jern og Metall i 100 år, Bind 1, Oslo 1990 Gunnar Ousland : Fagorganisasjonen i Norge, Bind 1, Oslo: Tiden 1949 Johan Pedersen og Rolf Thore Hildebrandt: Murernes Union gjennom 100 år, Oslo 1982 Helge Ryggvik: Oslo Stein-, Jord- og Sementarbeideres Forening gjennom 100 år, Oslo 1995 Ståle Seierstad: Hvordan fagbevegelsen formet arbeidslivet, Oslo: Pax forlag 1982 Andreas Søvig: Jubileumsskrift til foreningens 60-års jubileum Beretning Oslo 1955 Hallvard Tjelmeland: Tømrer og Snekkernes fagforening avd. 1 i Oslo gjennom 100 år, Oslo1985 Petter Vellesen: Akkordarbeid og måling i byggebransjen, i Arbeiderhistorie 1999, Oslo 1999 Johan Ødegård: Oslo Stein-, Jord- og Sementarbeideres Forening gjennom 50 år, Oslo: Arbeidernes aktietrykkeri 1947 Johan Ødegård: Norsk Bygningsarbeiderforbund , Oslo: Norsk bygningsarbeiderforbund
10 10
Akkordarbeid og måling i byggebransjen
191 PETTER VELLESEN Akkordarbeid og måling i byggebransjen Akkord kan defineres som at man utfører et bestemt stykke arbeid for en bestemt sum. Slik står akkord i motsetning til tidlønn, der arbeidskrafta
Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!
Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon
Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med
Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn
Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon
Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største
Forord. Veiledningen er utarbeidet i fellesskap av Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening. Formålet er å gi en hjelp til
Innhold Forord...2 Del I Overenskomstens bestemmelse...4 2-6.3...4 3.1 Lokalt avtalt lønnssystem uten organisasjonsmessig godkjenning...4 3.2 Definisjoner og avgrensninger...5 3.3 Fagforeningens rolle...6
Fagforeningsbevissthet. LOV-kurs/Trinn 2 for nye tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hordaland
Fagforeningsbevissthet LOV-kurs/Trinn 2 for nye tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hordaland Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon
Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010
Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr
Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg!
1 Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg! Våre formål: å organisere alle som arbeider innenfor foreningens virkeområde, - uavhengig
TROMSØ BYGNINGSARBEIDERFORENING
TROMSØ BYGNINGSARBEIDERFORENING INNLEDNING... 135 Om arkivskaper... 135 Om arkivet... 135 ARKIVFORTEGNELSE 1910-1981... 136 Møteprotokoller 1910-1961... 136 Årsmøter, halvårsmøter, styremøter, medlemsmøter
Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen
Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen
TILLEGGSAVTALE V Avtale om kontrolltiltak i bedriften
53 TILLEGGSAVTALE V Avtale om kontrolltiltak i bedriften NHO og NFO er enige om at denne rammeavtale skal legges til grunn ved utforming og innføring av interne kontrolltiltak samt vesentlige forandringer
I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!
Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri
Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016
1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger
Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»
Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den
Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.
Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.
Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.
Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med
3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv
3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv Av politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen Disposisjon av dagen - Definisjoner - Historisk gjennomgang - Politisk analyse 1 Definisjon Hovedavtalen
NORSK BYGNINGSINDUSTRIARBEIDERFORBUND - FINNMARKSKONTORET, TROMSØKONTORET OG NORD- NORGESKONTORET
NORSK BYGNINGSINDUSTRIARBEIDERFORBUND - FINNMARKSKONTORET, TROMSØKONTORET OG NORD- NORGESKONTORET INNLEDNING...114 Om arkivskaper...114 Om arkivet...115 ARKIVFORTEGNELSE 1946-1998...116 FINNMARK-KONTORET
Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
KIRKENES BYGNINGSARBEIDERFORENING
KIRKENES BYGNINGSARBEIDERFORENING INNLEDNING...144 Om arkivskaper...144 Om arkivet...144 ARKIVFORTEGNELSE 1945-1983...145 Møteprotokoller 1945-1977...145 Årsmøter, styremøter, medlemsmøter 1945-1977...145
A. Akkordarbeid 4-1 Omfang 1. Dette kapittelet gjelder alt akkordarbeid innen fagene med landsomfattende akkordtariffer.
Innstilling 10. oktober 2013 fra arbeidsgruppe fra tariffrevisjonen 2012 for å se på og å modernisere FOB Kap. 4. Med endring 15.10.13. (Endringsforslag i rød skrift) Kapittel 4 Akkordarbeid og akkordtariffer
1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken
Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart
Ved Skogmo VGS har det gjennom tiden også foregått mye byggevirksomhet og da har det vært en selvfølge at det er elevene som utfører mye av dette arbeidet. Et annet tilbud Skogmo har til allmennheten,
Kr ioopr..r 1. M ai-nummei\ 10 øre pr. nr. oe se. K ristiania, tirsdag; Iste mai a«rk. Morgendæmring. Nu dages det, brødre, det lysner i øst!
Kr ioopr..r 1. M ai-nummei\ oe se f 10 øre pr. nr. K ristiania, tirsdag; Iste mai 1906. 1. a«rk. Morgendæmring. Nu dages det, brødre, det lysner i øst! 188 «Hvepsen» - en kavalkade «Hvepsen» var et vittighetsblad
Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014
Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Gjennomgang 5. mai 2014 14.15 Misjonssalen v/jon Gauslaa Arbeidsavtalen i det nye industri- og tjenestesamfunnet etter 1750 Oppgaven
I ARBEIDSFREDENS TJENESTE
Kristin Alsos, Åsmund Amp Seip, Pål Nygaard I ARBEIDSFREDENS TJENESTE ARBEIDSRETTEN GJENNOM 100 ÅR PAX FORLAG a/s, OSLO 2016 INNHOLD FORORD 13 FORFATTERNES FORORD 15 INNLEDNING 17 FØRSTE DEL. BAKGRUNNEN
Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012
Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner
GI D E R F ORENIN IKKE STÅ ALEINE! I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner og sosial dumping er virkeligheten for stadig flere.
Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814
Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:
Folk forandrer verden når de står sammen.
Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks
Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.
Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr
Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk
Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger
1814: Grunnloven og demokratiet
1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.
Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
Industri Energi har vært drivkraften til forbedringene i oljeindustrien i over 40 år
? VISSTE DU AT Industri Energi har vært drivkraften til forbedringene i oljeindustrien i over 40 år Siden 1977 har vi stått fremst i kampen for lønn, rettigheter og velferd for oljearbeiderne. Vi har
Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett
Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett 2.51 Virksomhetsoverdragelse virkeområde Oppgaveteksten er hentet fra Rt. 1997 s. 1954 (Løtendommen). Det avgjørende i oppgaven er hvorvidt
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV
OG REIDSLIV FOTO: ILO /. KHEMK Før rollespillet starter, skal klassen deles i 6 grupper som inntar hvert sitt perspektiv. Rollegrupper vil være arbeidstakere, arbeidsgiver, SENRIO myndigheter, forbrukere,
Tømrer og Byggfagforeningen. Det uslåelige akkordlaget Oppsummering av et pilotprosjekt
Tømrer og Byggfagforeningen Det uslåelige akkordlaget Oppsummering av et pilotprosjekt Oslo/ Bæk - November/desember 2010 Denne rapporten tar opp: - Bakgrunnen for prosjektet - Opplegget for pilotprosjektet
! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
Norske Landbrukstjenester 14.11.12
Norske Landbrukstjenester 14.11.12 Lokale lønnsforhandlinger lokalt lønnssystem 14.11.2012 2 Tariffavtalen er en minstelønnsoverenskomst 3.1.2 Lokale forhandlinger En gang hvert år forhandle om en eventuell
KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PR. 1. JANUAR A. Fra 1.januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:
Bilag til overenskomsten Del II NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PR. 1. JANUAR 1987 A. Fra 1.januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse: 1. Til 37,5 timer pr. uke: Dagtidsarbeid. 2. Til 36,5 timer
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
Lykke til med I.andsmøtet.
NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk
Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.
Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen
www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer
Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen
Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall
Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup
Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven
Kierkegaards originaltekst
Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene
Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo
Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller
Bygningsarbeidernes Målekontor, Nordland AKKORDARBEID. Produktivitet Effektivitet. Hva er akkord?
Bygningsarbeidernes Målekontor, Nordland AKKORDARBEID Produktivitet Effektivitet Hva er akkord? Akkordtariffene er et rettferdig system. Det bygger på enhetstider som er fremforhandlet og justert gjennom
Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU
Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere
Spesialnummer, september 2009
BYGGFAG -TARIFF 10 Spesialnummer, september 2009 Hvem er vi? Nok en gang står vi foran et spennende tariffoppgjør. Det har nærmest blitt en tradisjon at Landskonferansene for betongfag, malere, murere,
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE
INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,
EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter
Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.
Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria
Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.
Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving
Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011
Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for
Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart
Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -
Glenn Ringtved Dreamteam 1
Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
Den europeiske samfunnsundersøkelsen
V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du
Historisk sett har fagbevegelsen vært opptatt av produktivitet
Historisk sett har fagbevegelsen vært opptatt av produktivitet Forutsetningen for en fortsatt velstandsutvikling for det arbeidende folk er veldrevne og økonomisk sunne bedrifter som kan gi de ansatte
Informasjon om et politisk parti
KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som
Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.
Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre
LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen
LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen Konferanse MLF 11. 09.2012 Siri Bergh, dir. for arbeidsgiverpolijkk og HMS i BNL Hva er nyl? NyL lønnssystem i Fellesoverenskomsten
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
Glenn Ringtved Dreamteam 3
Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
ILO KJERNEKONVENSJONER
Ressursdokument: ILO-kjernekonvensjoner ILO KJERNEKONVENSJONER ILOs åtte kjernekonvensjoner, eller menneskerettighetskonvensjoner, setter minimumsstandarder for arbeidslivet. Kjernekonvensjoner kan deles
Per Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.
30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye
ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012
ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,
Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og
Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014
Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende
Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010
Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,
Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008. Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge
Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008 Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge Forskningen har tapt! Grådigheten, uvitenheten, praktisk erfaring,
YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET
YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig
Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft
Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor
Info nr.: 7/2015 3. september 2015. AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden!
Fagforeningsnytt Info nr.: 7/2015 3. september 2015 AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden! Fullt betalende Lærlinger Elever Pensjonister Totalt
Forbundet. - en introduksjon. Norges Kristelige Studentforbund
Forbundet - en introduksjon Norges Kristelige Studentforbund FORBUNDET! Norges Kristelige Studentforbund (populært kalt «Forbundet») er Norges eldste kristelige studentorganisasjon. Siden 1899 har vi vært
FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?
THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren
Glenn Ringtved Dreamteam 8
Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken
I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.
Loftsrydding, sunnhetskommisjoner
Anders Smith Loftsrydding, sunnhetskommisjoner og basiller Michael 2007;7,345-50. Ved utgangen av 1800-tallet, da smittsomme sykdommer og mangelfull hygiene var et meget stort problem, spesielt i en raskt
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28.08.2009 Ref. nr.: 09/11305 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 55/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte
Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013
Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000