Akkordtariffenes betydning for bygningsarbeidernes lønn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akkordtariffenes betydning for bygningsarbeidernes lønn"

Transkript

1 Petter Vellesen Akkordtariffenes betydning for bygningsarbeidernes lønn Vi kan ta utgangspunkt i Fellesforbundets opprettelse i 1988, en prosess som mange av oss var med på. Et påfallende trekk ved denne prosessen var hvordan bygningsarbeiderkulturen og industriarbeiderkulturen støtte sammen med full kraft. Det var nok mange forskjeller mellom oss, både faglige og politiske, og mye sprang ut av våre forskjellige tradisjoner og forhold til produksjonsprosessen. Den mest iøynefallende forskjellen var holdningen til lønnssystemene. Industriarbeiderne hadde en inngrodd skepsis til akkordarbeid mens bygningsarbeiderne nærmest unisont støttet opp om dette systemet. Begge holdningene har lange tradisjoner i fagbevegelsen. Landsorganisasjonen vedtok for eksempel alt på sitt stiftelsesmøte i 1886 en resolusjon mot akkordarbeid og for "Timelønn som basis for lønsarbeid," og Arbeiderpartiets første utgivelse var et småskrift fra 1896 skrevet av Carl Jeppesen. Det het "Om styk- og akkordarbejde". Han beskriver akkordarbeidet som en kapitalistisk brutalisering av lønnsarbeidet og et utdrag er verdt å ta med seg i sin helhet: "Forrige lørdag aften kom en mand til mig. Han var usselt klædt, og saa ud til at være jordarbejder, ti baade klær og hænder var oversmurt med størknet lere. Manden begyndte i en yderst raa tone at prale om sin styrke og af sit tunge arbejde, men ogsaa af sin glimrende fortjeneste. Han bad fanden skjære sig paa, at om der kom 10 karer som mig, saa ville vi ikke være istand til at rokke en steen av flækken, som 4 gutter som han kunde greje. Han fortalte: "Jeg er graastensmurer, en kammerat og jeg paatar os akkorder. Imorgen skal jeg bort og afslutte en ny akkord. Paa den siste har vi hver tjent 200 kroner, endda vi beregnede os 5 kroner dagen omframt.; men saa maa en av os bestandig være paa tomten. Vi arbejder, saa vi maa vrenge af os plag efter plag. Lere er det tungeste at arbejde i, ser du. Folkene vi har med os har kr for dagen. Skal der bli noget tilbedste, gjælder det at passe paa, at de tar spaden fuld. Gjør de ikke det, saa maa der bandes og brukes kjeft. I middag var der forsyne mig en stor svenske mye større og stærkere end du -, vi hadde drevet ham, saa han ikke orkede mere, men slængte sig ned paa leren for at hvile. Jeg gik bort og skjælte fyren huden fuld og spændte ham i maven, men tror du ikke dyret blev liggende alligevel. For respektens skyld maatte jeg jage ham af tomten med den besked, at han kunne komme klokken fire og hente sit opgjør." 1

2 Akkordarbeid ble altså sett på som en umenneskelig praksis hvor utbyttinga ble satt i system. Og det var det selvsagt også. Stikkord her er blodslit, fremmedgjøring, utsvetting, brudd på sikkerhetsbestemmelser, innbyrdes konkurranse og kvalitetsforringelse. I arbeiderbevegelsens politiske deler var det nok slike meninger som var toneangivende, både i Arbeiderpartiets ledelse og på grunnplanet. I fagbevegelsene var det mer nyansert. Arbeidsmandsforbundets leder, Olav Strøm, gikk inn for avskaffelse av akkordsystemet noe som i tida "røpet den konsekvente radikaler" men her var han nok ikke alltid helt på linje med medlemmene: "Daglønnssystemet er et system der sikkert ikke elskes av jernbanearbeidernes store flertall" sier en kritiker. Blant håndverkerne i jernindustrien, som smeder og formere, var det stor motstand mot akkord, og dette kan godt sies å ha vært den utløsende faktor når de dannet sine fagforeninger. Men selv om Jern og Metallarbeiderforbundet hadde avskaffelsen av akkordarbeid som formål ved stiftelsen i 1891 hadde forbundets leder fra 1898, Marius Ormestad, en annen strategi. Han mente at mest mulig av arbeidet burde utføres i akkord, for på den måten å gi grunnlag for å kreve bedre betaling. I 1900 skiftet dermed Jern og Metall linje. Motstanden mot akkord var fortsatt stor på grunnplanet, men den retta seg stort sett ikke mot selve systemet, men først og fremst mot "tvangsakkorder" hvor man ikke hadde mulighet til å forhandle eller "akkedere", hvor man ikke hadde garantert minstelønn og hvor akkordprisen stadig ble nedsatt. Fagopposisjonen av 1911 var først og fremst opptatt av organisatoriske saker, men var som kjent motstander av skriftlige overenskomster. De organiserte syndikalistene, som sto sterkt i bygge- og anleggsbransjen, fokuserte først og fremst på de negative følgene av innbyrdes konkurranse som følge av akkordarbeidet og søkte å forhindre dette gjennom det såkalte registersystemet. Dette gikk ut på at det skulle opprettes lokale nemnder eller komiteer som skulle kontrollere priser, arbeidskraftbehov o.l. og derigjennom forhindre at minsteprisene ble underbydd. Mye kan sikkert sies om registersystemet Stein- og Jords historiker Johan Ødegaard kaller det en syndikalistisk utglidning men det slo i alle fall aldri rot i Norge, selv om for eksempel Stein og Jord flere ganger gjorde prinsippvedtak om at foreningen skulle administrere et slikt system. Også blant bygningsarbeiderne var motstanden mot akkordarbeid stor. Mange foreninger hadde vedtektsfestet dette, som for eksempel Kristiania Bygningstapetsereres Forening, (1919). Ikke desto mindre inneholdt alle overenskomster fra verkstedsoverenskomsten i 1907 til langt ut på 30-tallet følgende tekst: "Akkordarbeid skal uhindret kunne anvendes." (Mange overenskomster har forresten fremdeles denne formuleringen, også i Fellesforbundet, men med modifikasjoner). 2

3 Men enkelte la seg på en annen linje, og kjempet for å få akkordarbeidet inn i faste former og under fagforeningenes kontroll. Det vil si at man prissatte de enkelte arbeidsoperasjonene i m2, m3, tonn, stk eller liknende. Dette ble kalt en akkordtariff. Akkordtariffen skulle framforhandles mellom partene. Med andre ord at det ble en del av avtaleverket. Denne linja hadde tilhengere i de fleste byggefag, men jeg skal trekke fram en person som kan stå som eksempel for disse. Helge Nilsen var en ekte rallar og anleggsarbeider. Han kom til Kristiania som 18-åring i 1894 og begynte som sementarbeider. I 1897 var han med å stifte sementarbeiderforeningen og ble leder året etter. I 1905 ble han ansatt som foreningens agitator før han igjen forlot byen for å jobbe på anlegg landet rundt. Helge Nilsens kongstanke var akkordtariffen, og allerede i 1898 foreslo han at foreningen skulle få i stand en slik. Nilsen hadde opplevd en annen virkelighet. For ham var det timelønna som brakte med seg de verste forholdene. Dagtidsarbeid førte til en overvåkning og et jag som ville skape ulidelige forhold på byggeplassene, enda mer utpreget i krise- og arbeidsløshetstider. På den annen side var jo de tilfeldig satte akkordene også et lotteri hvor prisen stadig kunne settes ned og hvor smusskonkurransen herjet. "Det er derfor naturlig at de mere klarsynte medlemmer så fram til en akkordtariff som løsningen av en rekke av de problemer som meldte seg på arbeidsplassen...", sier Stein og Jords historiker og tenker selvsagt først og fremst på Helge Nilsen. Uansett ble det meste av arbeidet i bygg og anlegg i praksis satt ut i akkord, mer eller mindre tilfeldig satt av formann eller mester. Det spørs om ikke begge de to linjene i dette spørsmålet i virkeligheten ble representert av de samme personene, hvor det ene synet timelønna var det prinsipielle grunnlaget, mens man jobbet akkord i hverdagen. For eksempel hadde Tømrernes fagforening i 1919 et møte hvor "flere talere fandt at man absolut ikke burde arbeide i akord, da det var helt forkastelig", mens det samtidig hevdes at "under høykonjunkturen i årene etter første verdenskrig hadde det vært så og si umulig å få arbeiderne til å utføre daglønnsarbeid." Når akkordtarifftilhengerne ser ut til å vinne fram rundt 1925 har selvsagt dette sammenheng med sammenbruddet i på aksjemarkedet i 1920 med påfølgende krise i byggebransjen. Entreprenørforeningens medlemsbedrifter sysselsatte i arbeidere mens tallet i 1922 var sunket til 800. Samtidig satte borgerskapet inn en meget aggressiv offensiv mot arbeiderne som kulminerte i jernstreiken og storlockouten i Dermed falt bunnen ut av de tilfeldige akkordene og man befant seg i en desperat forsvarskamp. En landskonferanse av malere i 1925 uttalte følgende: 3

4 "For avskaffelsen av det nuværende forhold i akkordarbeidet hvorefter svendene paatvinges saakaldte slumpakkorder til priser som ligger langt under det forsvarlige maa organisationen søke gjennomført ensartede tariffæstede akkordpriser for hele landet. Akkordtariffene maa være bindende i de tilfæller akkord anvendes. Hvis det er malerforeninger som ønsker at akkordtariffen skal være obligatorisk bindende for det arbeide hvor tarifferte akkordsatser er fastsat bør man søke gjennomført lokale bestemmelser i den retning." Også Tømrernes fagforening skiftet syn dette året. Taktikken var langt på vei vellykka. Malerne fikk sin Oslo-tariff i 1927 og tømrerne året etter. Murerne hadde hatt en reell akkordtariff helt siden 1924, men de sto som kjent utenfor Bygningsarbeiderforbundet. Ordentlig fart i sakene ble det imidlertid ikke før på slutten av tjuetallet. Bygningsarbeiderforbundet behandlet saken på landsmøtet i 1927 og landsstyrets innstilling om at det burde søkes opprettet akkordtariffer for alle grupper som stilte krav om det ble vedtatt enstemmig og uten debatt. Stein og Jord var den klart største fagforeninga i byen, og "akkordbevegelsen" hvis man kan kalle det det - var nok på mange måter avhengig av å få med seg den for å få vind i seila. Stein og Jord fikk sin tariff i 1930, og det var den samme Helge Nilsen som stod bak. Han var kommet tilbake til byen og tok straks opp sitt gamle ungdomsideal. Han fikk først vedtatt forslaget om å opprette akkordtariff i 1928 og ble straks formann i tariffkomiteen. Etter at avtalen mellom Oslo Entreprenørforening og fagforeningen ble vedtatt i 1930 ble han foreningens første oppmåler. (I parentes bemerket endte han sine dager som bestyrer på feriehjemmet) Dermed hadde man i Oslo lokale akkordtariffer i de fleste fag, og nå tok det av. Alt i 1930 utførte f.eks. Stein og Jords målekontor 844 målinger, men det stiger allikevel raskt: I 1938 er det nesten 2500 målinger som representerer hele 3,3 millioner arbeidstimer. Tilsvarende skjer i de andre fagene. Malerne har i målinger, i 1938 er tallet oppe i hele Rørleggerne firedobler i samme periode, og murerne og tømrerne har samme utvikling. Med en slik vekst i målevirksomheten eser selvsagt også administrasjonen opp, ikke bare ved målekontorene, men også i foreningene. Stein og Jord hadde 7 oppmålere i 1937, mens malerne hadde fire samt to hjelpemålere. Akkordsystemet og målevirksomheten spredte seg selvsagt også geografisk. Det var Oslo, eller Kristiania, som fikk de første tariffene, og det var rene bytariffer. I løpet av 30-årene fulgte de andre byene etter og det spredte seg som ild i tørt gress. Ikke uten kamp, riktignok. En typisk beretning får vi fra Jørgen Hegstad i Snekker og Tømmermennenes forening i Trondheim: "I 1937 tok min fagforening opp arbeidet med å gjennomføre akkordtariff for 4

5 faget, og vi fikk dette gjennomført ved tariffrevisjonen. Jeg ble enstemmig valt til sjeff for målekontoret og forretningsfører for avdelingen. Mange harde kamper fikk vi med gjennomføringen av akkordarbeidet. Mestrene nektet opgjør på målebrevene og arbeiderne gikk til ulovlig streik. " Uansett: I 1947 var akkordtariffene innført i så godt som alle landets byer og en rekke landkommuner som Askim, Fåvang, Fana, Honningsvåg, Ski og Strinda. Akkordtariffene var en suksess også når det gjaldt timefortjenesten. I 1939 var gjennomsnittlig timefortjeneste for en bygningsarbeider 2.29 kr på landsbasis. Bygningsarbeiderne står nå som uomtvistet nr 1 i timefortjeneste, godt over de grafiske fag og 30% over industrien. Gjennomsnittlig akkordfortjeneste for en stein og jordarbeider i Oslo var 2,74 kr i timen. Minstelønna var på ca 1,70. Dette får f. eks en elektriker til å utbryte: "Jeg var bas på Ingeniørenes Hus dengang dette huset ble utvida under den verste arbeidsløsheten fra 1931 og utover. Lønna mi dengang var 1,40 i timen, mens han som stod og varma kaffiflaskene og kjøpte øl for bygningsarbeidera bare guttungen forøvrig, såvidt konfirmert han hadde 1,60. Akkorden til bygningsarbeidera ga 2,25, noe de var så misfornøyde med at de holdt møte." Hva skyldes denne suksessen, og at den ble så fullstendig? Det fins flere svar, og forklaringen skyldes helt sikkert lykkelige sammentreff mellom disse. En forklaring ligger i den teknologiske utviklinga. På denne tida inntraff en byggeteknisk revolusjon i og med den armerte betongens gjennomslag. Med innføringa av jernbetongen som byggemateriale lå alt til rette for en industriell boligproduksjon. Byggevirksomheten i hovedstaden preges da også av store boligprosjekter som Etterstad, Sinsen og Søndre Åsen, prosjekter som var skapt for serieproduksjon og dermed god akkordfortjeneste. Gjennombruddet for akkordtariffene ville heller ikke ha kommet uten klassekamp. Borgerskapets offensiv kulminerte som sagt i storlockouten Arbeiderklassen kjempet med ryggen mot veggen, men dermed nådde man også et standpunkt som sa "hit, men ikke lenger". Det var vel denne innstillinga som førte til taktikkskiftet når det gjaldt akkordspørsmålet. Bygningsarbeiderstreiken i 1928 representerer et vendepunkt. Arbeiderne kunne ikke bare avslutte streiken med en god porsjon selvtillit, som et resultat av streiken passet Oslo Stein- Jord- og Sementarbeiderforening også på at de fikk med seg en skriftlig forutsetning om at det skulle opptas forhandlinger om akkordtariff. 30-åras arbeider var dessuten svært klassebevisst, og dette gjaldt selvsagt også for bygningsarbeideren. Selv om de forskjellige gruppene kunne stride innbyrdes tillot de ikke andre å blande seg inn i sitt mellomværende. Da vår gamle venn Helge Nilsen tillot seg å antyde at arbeidsgiverne burde trekkes inn for å løse en fagskilletvist ble han truet med 5

6 eksklusjon fra foreningen. Så det er altså klassebevisste arbeidere herdet gjennom harde kamper som går i bresjen for akkordtariffene. Men akkordsystemet er jo først og fremst et produktivitetssystem, og det ville aldri hatt så stort gjennomslag om det ikke var fordi arbeidsgiverne fikk noe igjen for det. Så steg da også bygningsarbeidernes effektivitet etter at akkordtariffene ble innført. Uten at det foreligger tall for det ble det gjort sammenligninger som plasserte den norske bygningsarbeideren godt foran sine kolleger i alle andre land. Den akkordlønnede arbeideren i Oslo var også overlegen i effektivitet i forhold til timelønnede arbeidere andre steder i landet. I 1930-årene ble det visstnok foretatt en undersøkelse som også viser at en "norsk bygningsarbeider med sin arbeidsinnsats ville ha tjent seg rik i de fleste fag og yrker i disse land." Med disse land menes Tyskland, de skandinaviske land og Stakhanov-systemets Sovjetunionen. Og det bringer oss over til den kanskje største suksessfaktoren: Fortjenesten. Som vi har vært inne på brakte akkordsystemet bygningsarbeiderne opp på lønnstoppen blant norske arbeidere. De akkordlønnede kunne tjene opptil 3 kr timen, og de dro de timelønnede med seg, gjerne gjennom proforma akkorder, eller ved at de fikk prosenter av akkordlønna. Men bygningsarbeiderne var sjelden beskjeftiget hele året. Løse arbeidsforhold og sesongsvingninger gjorde at årslønna ikke alltid sto i forhold til timelønna. For den klassebevisste bygningsarbeideren ble det da naturlig å ta ut så mye han kunne når han først hadde arbeid. I tillegg hadde akkordarbeidet også et element av oppsigelsesvern. Når man først var i et akkordlag hadde man arbeid til akkorden var avslutta. Som daglønna hadde man i prinsippet bare arbeid fra dag til dag. Men den høye lønna og det høye tempoet hadde sine negative konsekvenser. Noen steder var tempoet så oppdrevet at det var en fare for helse og sikkerhet. Dette innså fagforeningene og prøvde å gripe inn. Alle de store foreningene truet med inndraging av de høyeste fortjenestene til fordel for fagforeningene. For Stein og Jord betydde det inndraging av all fortjeneste over 3,25, for tømrerne het det at man ikke skulle tjene mer enn 70% over timelønna. Både malerne og murerne hadde tilsvarende bestemmelser, men ingen av disse tiltakene var særlig populære og fikk kort levetid. Etterkrigstida er tida for gjenreising, for planøkonomi, for rasjonalisering og for regulering av økonomien. All uenighet om akkordspørsmålet ser ut til å være ryddet av veien, og arbeiderbevegelsen stiller seg i spissen for en ytelsesbasert lønnspolitikk. Sentralt i arbeiderbevegelsen var en bekymret for lav produktivitet og dårlig arbeidsinnsats i arbeidslivet, og svaret på dette var nasjonale produktivitetskampanjer med arbeidstidsstudier som det sentrale. Det var stor beundring for "amerikanske produksjonsmetoder", og 6

7 venstresida stilte seg heller ikke i veien, muligens med et blikk til "produktivkreftenes utvikling" og sentraldirigert planøkonomi. Trygve Bratteli sa på Aps landsmøte i 1949 at "Det kan for eksempel ikke sees å være hverken hensiktsmessig eller rettferdig at en som er skjødesløs eller likeglad i sitt arbeid skal tjene det samme som en som ansvarsbevisst skjøtter sin daglige jobb...", og Einar Gerhardsen fulgte opp fire år etter: "...lønnspolitikken skal belønne en særlig politisk innsats, faglige og personlige kvalifikasjoner, risiko, ulempe og ansvar... De som kan ha sine tvil bør vite at en slik lønnspolitikk på lengre sikt er den eneste realpolitisk mulige." Landet skulle altså bygges med personlig arbeidsinnsats med økonomiske stimuli, og denne politikken fikk raskt fullt gjennomslag. Bygningsarbeiderforbundet var selvsagt mer enn modent til å plukkes, dette var jo fullstendig i tråd med politikken før krigen. I 1949 gjøres bytariffene landsomfattende og akkordtariffene blir det eneste "tillatte" lønnssystem. Dermed er kampen bygningsarbeiderne har kjempet i et par tiår fullbyrdet. Men akkordarbeidet skulle bre om seg i de fleste bransjer, og gjennomsyre arbeidslivet nær sagt fra vugge til grav. Selv om fødselstallene skulle tyde på det var det vel ikke akkurat akkord å lage barn, men det var i hvert fall akkordtariff for kirkegårdsgraverne. Men det var selvsagt i industrien akkordarbeidet ble innført i størst grad. Overalt hvor det var mulig skulle det arbeides akkord, i praksis altså slik at alt arbeid som kunne "normeres" også skulle lønnes etter ytelse. Så ble det da også satt i gang et voldsomt apparat med tidsstudier, arbeidsnormering og såkalt produksjonsteknisk rasjonalisering. Den minste operasjon ble tidsatt og vurdert, alt med hensyn på å finne den mest effektive måten å produsere på. Alt ble gitt et vitenskapelig og "nøytralt" skinn. I virkeligheten var dette selvsagt en måte å få opp tempoet på, i en tid hvor arbeidsløsheten ikke lenger holdt folk i age. Fagbevegelsen var som sagt med på dette, både av "realpolitiske" hensyn, men først og fremst fordi de fikk innflytelse på arbeidsstudiene og forhandlingsrett på all akkordsetting. Systemet var selvsagt ikke bare populært. På Aker Mek Verksted gikk man over til fastlønn allerede i 1957, fordi akkordene ikke fungerte som tiltenkt. Fastlønnsavtalen innebar allikevel hva man kan kalle en produktivitetsklausul hvor "en fremtidig heving av lønningene er i det vesentlige betinget av en produktivitetsøkning." På slutten av 60-tallet begynte akkorden å bli faset ut og erstattet av fastlønn i de fleste industribransjer, og på slutten av 70- tallet var det bare 13 prosent av verkstedsindustrien som brukte akkord. Dels hadde produksjonsmåtene endra seg, dels hadde man kommet til at effekten av prestasjonslønnssystemene ikke var så stor som man hadde trodd og dels var det en endring av 7

8 det politiske klimaet. I Arbeidsmiljøloven, som ble vedtatt i 1977 under sterk innflytelse av fagbevegelsen, finner man for eksempel klar skepsis til prestasjonslønnssystemer. Bygningsarbeiderne har derimot beholdt akkordsystemet til denne dag, tross mange bølgedaler og spådommer om systemets undergang. Hvorfor har et såkalt "avleggs" system holdt skansen så bra i denne bransjen? Igjen finner vi sannsynligvis svaret flere steder. Et svar finner vi i noe vi kan kalle "solidaritetsperspektivet". Bygningsarbeidernes akkordtariffer er landsomfattende og bygger på at prosessen med å bygge bygninger er lik over alt hvor bygninger bygges og at betalinga for dette i utgangspunktet skal være lik over hele landet. Den evinnelige "akkederinga" over akkordsetting av små arbeidsoperasjoner er dermed minimalisert (men ikke borte). Selv om det er en ganske fri forhandlingsrett på de enkelte byggeplassene er selve hovedprinsippet overlatt til hovedpartene i et kollektivt avtaleverk. Dessuten er akkordene i byggebransjen uten unntak bygd på prinsippet om lagakkord, hvor alle medlemmer i akkordlaget får lik andel i overskuddet. Det har også fra fagorganisasjonens side vært en målsetting om at den garanterte minstelønna skal være så stor at den kan fungere som et reellt "sikkerhetsnett". En annen forskjell fra akkordarbeidet i industrien er tradisjonen med målekontorer. Praksisen med tvungen måling oppsto i det øyeblikk akkordtariffene ble innført og målekontorene vokste som sagt i takt med tariffenes frammarsj. Dette skyldtes nok ikke bare behovet for at de relativt kompliserte akkordtariffene måtte håndteres av eksperter, men var på mange måter like mye et uttrykk for at akkordtariffene var fagforeningenes eiendom og at det måtte til et korps av fast ansatte kontrollører til for å håndheve systemet. Dette korpset ble etterhvert en unik institusjon for byggebransjen. Fra først og fremst å måle kvadratmetre og tonn på 30-tallet beskrives målekontorene slik i 1955: "Det er gjennom målekontorene det først og fremst kan skapes grunnlag for en hensynsløs opprydding, i all fordekt profitørvirksomhet blant de talløse haier i det lumske farvann som heter byggebransjen." Bygningsarbeiderne innser at de trenger målekontorene, og er villig til å betale for dette gjennom målegebyrene. Men en overordna forklaring finner vi kanskje nok en gang i den teknologiske utviklinga. Byggebransjen driver fremdeles industriell produksjon, i prinsippet på samme måte som i 30- åra. Akkordtariffene kan trygt sies å være industrialismens lønnssystem. Under laugsvesenet var det uinteressant, i industrialismens barndom og manufakturproduksjonen var det for brutalt, i en høyteknologisk produksjon vil påvirkninga av den menneskelige innsats være så liten at akkord ikke har noen hensikt og i et "postindustrielt" samfunn hvor alt "individualiseres" kan vi jo bare tenke oss hvordan det går med alt som heter lønnssystemer. 8

9 Men i en industriell produksjon med stor grad av menneskelig arbeidsinnsats og hvor fagforeningene har relativt stor innflytelse passer akkordtariffene som hånd i hanske. For å sette det på spissen: Bygningsarbeiderne er Norges siste industriarbeidere. Derfor kjemper vi også for akkordtariffene. Litteratur: Håkon With Andersen: Kapitalisme med menneskelig ansikt? Fra akkord til fast lønn ved Aker Mek Verksted i 1957, i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr 2/1981, Oslo 1981 Byggekostnader Materialkostnader og lønnskostnader, Oslo 1954 Ivar Ertresvåg, M. Martinsen, Henry Andersen: Malersvennenes Forening , Oslo 1984 Øistein Hølleland: Det historiske lys Elektromontørenes Forening 90 år , Oslo 1989 Carl Jeppesen: Styk- og akkordarbejde, Kristiania 1896 John Kjellstrøm: Rørleggernes Fagforening , Oslo 1959 Kåre Odlaug: Norsk Arbeidsmandsforbund gjennom 60 år, Oslo 1954 Finn Olstad: Jern og Metall i 100 år, Bind 1, Oslo 1990 Gunnar Ousland : Fagorganisasjonen i Norge, Bind 1, Oslo: Tiden 1949 Johan Pedersen og Rolf Thore Hildebrandt: Murernes Union gjennom 100 år, Oslo 1982 Helge Ryggvik: Oslo Stein-, Jord- og Sementarbeideres Forening gjennom 100 år, Oslo 1995 Ståle Seierstad: Hvordan fagbevegelsen formet arbeidslivet, Oslo: Pax forlag 1982 Andreas Søvig: Jubileumsskrift til foreningens 60-års jubileum Beretning Oslo 1955 Hallvard Tjelmeland: Tømrer og Snekkernes fagforening avd. 1 i Oslo gjennom 100 år, Oslo1985 Petter Vellesen: Akkordarbeid og måling i byggebransjen, i Arbeiderhistorie 1999, Oslo 1999 Johan Ødegård: Oslo Stein-, Jord- og Sementarbeideres Forening gjennom 50 år, Oslo: Arbeidernes aktietrykkeri 1947 Johan Ødegård: Norsk Bygningsarbeiderforbund , Oslo: Norsk bygningsarbeiderforbund

10 10

Akkordarbeid og måling i byggebransjen

Akkordarbeid og måling i byggebransjen 191 PETTER VELLESEN Akkordarbeid og måling i byggebransjen Akkord kan defineres som at man utfører et bestemt stykke arbeid for en bestemt sum. Slik står akkord i motsetning til tidlønn, der arbeidskrafta

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

Forord. Veiledningen er utarbeidet i fellesskap av Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening. Formålet er å gi en hjelp til

Forord. Veiledningen er utarbeidet i fellesskap av Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening. Formålet er å gi en hjelp til Innhold Forord...2 Del I Overenskomstens bestemmelse...4 2-6.3...4 3.1 Lokalt avtalt lønnssystem uten organisasjonsmessig godkjenning...4 3.2 Definisjoner og avgrensninger...5 3.3 Fagforeningens rolle...6

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

TROMSØ BYGNINGSARBEIDERFORENING

TROMSØ BYGNINGSARBEIDERFORENING TROMSØ BYGNINGSARBEIDERFORENING INNLEDNING... 135 Om arkivskaper... 135 Om arkivet... 135 ARKIVFORTEGNELSE 1910-1981... 136 Møteprotokoller 1910-1961... 136 Årsmøter, halvårsmøter, styremøter, medlemsmøter

Detaljer

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv

3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv 3-partssamarbeidet i et historisk og politisk perspektiv Av politisk rådgiver i Delta, Knut Roger Andersen Disposisjon av dagen - Definisjoner - Historisk gjennomgang - Politisk analyse 1 Definisjon Hovedavtalen

Detaljer

Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg!

Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg! 1 Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg! Våre formål: å organisere alle som arbeider innenfor foreningens virkeområde, - uavhengig

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

NORSK BYGNINGSINDUSTRIARBEIDERFORBUND - FINNMARKSKONTORET, TROMSØKONTORET OG NORD- NORGESKONTORET

NORSK BYGNINGSINDUSTRIARBEIDERFORBUND - FINNMARKSKONTORET, TROMSØKONTORET OG NORD- NORGESKONTORET NORSK BYGNINGSINDUSTRIARBEIDERFORBUND - FINNMARKSKONTORET, TROMSØKONTORET OG NORD- NORGESKONTORET INNLEDNING...114 Om arkivskaper...114 Om arkivet...115 ARKIVFORTEGNELSE 1946-1998...116 FINNMARK-KONTORET

Detaljer

KIRKENES BYGNINGSARBEIDERFORENING

KIRKENES BYGNINGSARBEIDERFORENING KIRKENES BYGNINGSARBEIDERFORENING INNLEDNING...144 Om arkivskaper...144 Om arkivet...144 ARKIVFORTEGNELSE 1945-1983...145 Møteprotokoller 1945-1977...145 Årsmøter, styremøter, medlemsmøter 1945-1977...145

Detaljer

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner GI D E R F ORENIN IKKE STÅ ALEINE! I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner og sosial dumping er virkeligheten for stadig flere.

Detaljer

A. Akkordarbeid 4-1 Omfang 1. Dette kapittelet gjelder alt akkordarbeid innen fagene med landsomfattende akkordtariffer.

A. Akkordarbeid 4-1 Omfang 1. Dette kapittelet gjelder alt akkordarbeid innen fagene med landsomfattende akkordtariffer. Innstilling 10. oktober 2013 fra arbeidsgruppe fra tariffrevisjonen 2012 for å se på og å modernisere FOB Kap. 4. Med endring 15.10.13. (Endringsforslag i rød skrift) Kapittel 4 Akkordarbeid og akkordtariffer

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Tømrer og Byggfagforeningen. Det uslåelige akkordlaget Oppsummering av et pilotprosjekt

Tømrer og Byggfagforeningen. Det uslåelige akkordlaget Oppsummering av et pilotprosjekt Tømrer og Byggfagforeningen Det uslåelige akkordlaget Oppsummering av et pilotprosjekt Oslo/ Bæk - November/desember 2010 Denne rapporten tar opp: - Bakgrunnen for prosjektet - Opplegget for pilotprosjektet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Spesialnummer, september 2009

Spesialnummer, september 2009 BYGGFAG -TARIFF 10 Spesialnummer, september 2009 Hvem er vi? Nok en gang står vi foran et spennende tariffoppgjør. Det har nærmest blitt en tradisjon at Landskonferansene for betongfag, malere, murere,

Detaljer

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett

Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett Virksomhetsoverdragelse, tariffavtale og kollektiv arbeidsrett 2.51 Virksomhetsoverdragelse virkeområde Oppgaveteksten er hentet fra Rt. 1997 s. 1954 (Løtendommen). Det avgjørende i oppgaven er hvorvidt

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

BYGGFAG - TARIFF. Hvem er vi? Moderasjon?

BYGGFAG - TARIFF. Hvem er vi? Moderasjon? 1 BYGGFAG - TARIFF Byggfag 2012 tarfiff 2011 Hvem er vi? Det har blitt en tradisjon at Landskonferansene for betongfag, malere, murere, tømrere og rørleggere utgir tariffavis i forkant av tariffoppgjøret.

Detaljer

Historisk sett har fagbevegelsen vært opptatt av produktivitet

Historisk sett har fagbevegelsen vært opptatt av produktivitet Historisk sett har fagbevegelsen vært opptatt av produktivitet Forutsetningen for en fortsatt velstandsutvikling for det arbeidende folk er veldrevne og økonomisk sunne bedrifter som kan gi de ansatte

Detaljer

Bygningsarbeidernes Målekontor, Nordland AKKORDARBEID. Produktivitet Effektivitet. Hva er akkord?

Bygningsarbeidernes Målekontor, Nordland AKKORDARBEID. Produktivitet Effektivitet. Hva er akkord? Bygningsarbeidernes Målekontor, Nordland AKKORDARBEID Produktivitet Effektivitet Hva er akkord? Akkordtariffene er et rettferdig system. Det bygger på enhetstider som er fremforhandlet og justert gjennom

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV OG REIDSLIV FOTO: ILO /. KHEMK Før rollespillet starter, skal klassen deles i 6 grupper som inntar hvert sitt perspektiv. Rollegrupper vil være arbeidstakere, arbeidsgiver, SENRIO myndigheter, forbrukere,

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Vedtekter. for. Målekontoret Byggfag

Vedtekter. for. Målekontoret Byggfag Vedtekter for Målekontoret Byggfag 1 NAVN OG SETE Organisasjonens navn er Målekontoret Byggfag Organisasjonens sete er i Oslo. 2 MEDLEMSKAP Som medlemmer kan opptas fagforeninger innen Fellesoverenskomsten

Detaljer

Loftsrydding, sunnhetskommisjoner

Loftsrydding, sunnhetskommisjoner Anders Smith Loftsrydding, sunnhetskommisjoner og basiller Michael 2007;7,345-50. Ved utgangen av 1800-tallet, da smittsomme sykdommer og mangelfull hygiene var et meget stort problem, spesielt i en raskt

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Info nr.: 7/2015 3. september 2015. AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden!

Info nr.: 7/2015 3. september 2015. AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden! Fagforeningsnytt Info nr.: 7/2015 3. september 2015 AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden! Fullt betalende Lærlinger Elever Pensjonister Totalt

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen PROTOKOLL År 2010, den 27. og 28. april ble ført forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Service vedrørende revisjon av AMB overenskomsten. Tilstede: For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen,

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen

LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen Konferanse MLF 11. 09.2012 Siri Bergh, dir. for arbeidsgiverpolijkk og HMS i BNL Hva er nyl? NyL lønnssystem i Fellesoverenskomsten

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013 Boligmarkedsanalyse kvartal 2013 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 21/01/2014 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Tone Granberg Løvlien klubbleder, Dagbladet

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke.

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke. Theodor Kittelsen Theodor Kittelsen Theodor Severin Kittelsen ble født 27. april 1857. Faren døde da Theodor var 11 år, og enken satt igjen med åtte barn. Da ble familien fattig, og Theodor måtte jobbe

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer