Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2005"

Transkript

1 Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden Rapport: 959/2006 TA-nummer: 2190/2006 ISBN-nummer: Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Utførende institusjon: Norsk institutt for vannforskning : Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden Rapport Delrapport 3. Miljøgifter i organismer 1

2 2

3 Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden. Miljøgifter i organismer Prosjektleder: Anders Ruus Forfattere : Anders Ruus og Norman Green 3

4 4

5 Forord Overvåkingen av miljøgifter i organismer fra Sørfjorden gjennomføres i samarbeid med Alex Stewart Environmental Services A/S, som ved Frode Høyland, Amund Måge, Elisabeth Opedal og Arild Moe har vært ansvarlig for innsamling av prøver. Undersøkelsene foretas innen rammen av Statlig program for forurensningsovervåking, administrert av Statens Forurensningstilsyn (SFT). Foruten ved SFT finansieres overvåkingen av Boliden Odda AS, Tinfos Titan & Iron K/S, Tyssefaldene A/S og kommunene Odda og Ullensvang. Rapporten inkluderer data fra Joint Assessment and Monitoring Program (JAMP) under Oslo/Paris kommisjonen, utført av NIVA under kontrakt fra SFT. Undersøkelsen er et ledd i et langsiktig overvåkingsprogram for vann, sedimenter og organismer. Det statlige overvåkingsprogrammet i Sørfjorden startet i Fra aktivitetene i er det tidligere gitt ut en rapport vedrørende miljøforholdene i Sørfjorden mht. oksygen og nitrogen i vannmassene [1] og en rapport mht. metallkonsentrasjoner i vannmassene [2]. Analysene av miljøgifter har vært utført ved NIVAs analyselaboratorium. Opparbeidelsen av lange og brosme er gjort ved Merete Schøyen og Åse Bakketun. Blåskjellprøvene er opparbeidet av Merete Schøyen. Alle involverte takkes for innsatsen. Rapporten er forfattet av Anders Ruus og Norman W. Green. Prosjektleder for overvåkingen i Sørfjorden er Anders Ruus. Oslo, juli 2006 Anders Ruus 5

6 6

7 Innhold: 1. Sammendrag: Summary Bakgrunn og formål Materiale og metoder Resultater og diskusjon Metaller i fisk Årlig overvåking Kvikksølv i dypvannsfisk Metaller i blåskjell Klororganiske stoffer i fisk PCB DDT Klororganiske stoffer i blåskjell DDT PCB Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i blåskjell Referanser = 7

8 8

9 1. Sammendrag Overvåkingen av Sørfjorden er en videreføring av den tidligere overvåkingen og har som mål å fastslå dagens forurensningssituasjon og vurdere denne i forhold til de tiltak som er gjort. Videre har overvåkingen som mål å fange opp eventuelle irregulære tilførsler og behov for nye tiltak. Videre bidrar overvåkingen med et underlag for Mattilsynet, som trenger miljøgiftdata for å vurdere/revurdere kostholdsråd. Resultatene av overvåkingen kan i korthet oppsummeres slik: Metaller i fisk: Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk og skrubbe fra Sørfjorden lå henholdsvis i Kl II (moderat forurenset) og Kl IV (sterkt forurenset) i SFTs klassifiseringssystem. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i skrubbe er den høyeste som er registrert siden. Analysene av dypvannsfisk (lange og brosme) viste meget høye konsentrasjoner av kvikksølv og bekrefter tidligere observasjoner. Metaller i blåskjell: Metallanalysene av blåskjell viste ingen overskridelser av Kl. I (lite/ubetydelig forurenset) for kobber og sink. Kvikksølvkonsentrasjonen i blåskjell på stasjon B6 (Kvalnes) var i for første gang innenfor Kl. I, hvilket er positivt. Metallanalysene av blåskjell viste opp til markert grad (Kl. III) av forurensning med kvikksølv og kadmium og opp til sterk (Kl. IV) grad av forurensning med bly. Klororganiske stoffer i fisk: Den gjennomsnittlige PCB 7 -konsentrasjonen i torskelever fra Sørfjorden representerte i klasse I (ubetydelig/lite forurenset). Filet av torsk var også lite/ubetydelig forurenset med PCB. Den gjennomsnittlige PCB 7 -konsentrasjonen i skrubbelever fra Sørfjorden var den høyeste som er registrert siden midten av -tallet. Gjennomsnittlig PCB 7 - konsentrasjon i filet av skrubbe tilsvarte klasse II (moderat forurenset). Den gjennomsnittlige DDT-konsentrasjonen i torskelever fra Sørfjorden representerte i klasse III (markert forurenset). Denne konsentrasjonen er den høyeste som er registrert siden. Filet av torsk var også markert (Kl. III) forurenset med DDT-forbindelser. Gjennomsnittlig DDT-konsentrasjon i filet av skrubbe tilsvarte klasse I (lite/ubetydelig forurenset). 9

10 Klororganiske stoffer i blåskjell: De høyeste konsentrasjonene av ΣDDT i blåskjell ble, som vanlig, funnet på stasjon B6 (Kvalnes; klassifisert i klasse V, meget sterkt forurenset). Relativt mye nedbør i tidsrommet før blåskjellinsamlingen i kan sannsynligvis forklare de høye konsentrasjonene av ΣDDT. Blåskjell fra Sørfjorden var i hovedsak lite/ubetydelig forurenset (Kl. I) med ΣPCB 7 i. Skjell fra Tyssedal var moderat forurenset (KL. II). ΣPCB 7 -konsentrajonen ved Tyssedal var den laveste som er registrert her siden. PAH i blåskjell: PAH-konsentrasjoner i blåskjell fra Kvalnes og Tyssedal tilsvarte klasse I (lite/ubetydelig forurenset). Fremtidig overvåking vil vise om vesentlig høyere konsentrasjoner av PAH i blåskjell kan inntreffe i Sørfjorden. PAH er inkludert i overvåkingen i

11 2. Summary The Monitoring of the Sørfjord in is a continuance of the previous monitoring and has the objective of demonstrating the present pollution situation and assess this in relation to the remedial actions done in the area. Furthermore, the monitoring has the aim of detecting possible irregular discharges and needs for further remedial actions. The monitoring also produces a foundation for the Norwegian Food Safety Authority in their work of evaluating the edibility of fish and shellfish. The results of the monitoring may in short be summarised as follows: Metals in fish: Concentrations of mercury in cod and flounder from the Sørfjord belonged to class II (moderately polluted) and class IV (strongly polluted), respectively, in the classification system of the Norwegian Pollution Control Authority (SFT). The average concentration of mercury in flounder is the highest registered since. Analyses of deep water fish (ling and tusk) showed very high concentrations of mercury and confirm earlier observations. Metals in blue mussel: Metal analyses of blue mussels showed no excess of class I (insignificantly/slightly polluted) for copper and zinc. The mercury concentration in blue mussels at station B6 (Kvalnes) was in for the first time within class I, which is a positive sign. Metal analyses of blue mussels showed up to marked (class III) pollution of mercury and cadmium and up to strong (class IV) pollution of lead. Organochlorines in fish: The average PCB 7 -concentration in cod liver from the Sørfjord in represented class I (insignificantly/slightly polluted). Fillet of cod was also insignificantly/slightly polluted with PCBs. The average PCB 7 -concentration in flounder liver from the Sørfjord in was the highest concentration registered since the mid s. The average PCB 7 - concentration in fillet of flounder corresponded to class II (moderately polluted). The average DDT-concentration in cod liver from the Sørfjord in represented class III (markedly polluted). This concentration was highest registered since. Fillet of cod was also markedly polluted with DDT-compounds. The average DDT-concentration in fillet of flounder corresponded to class I (insignificantly/slightly polluted). 11

12 Organochlorines in blue mussel: The highest concentrations of DDT in blue mussels were, as usual, found at station B6 (Kvalnes; categorized in class V, very strongly polluted). Relatively high amounts of precipitation during the time before the sampling of blue mussels in may, most likely, explain the high concentrations of DDT. Blue mussels from the Sørfjord were in generally insignificantly/slightly polluted (class I) with PCB 7. Mussels from Tyssedal were moderately polluted (class II). The PCB 7 -concentration at Tyssedal was the lowest concentration registered here since. PAH in blue mussel: Concentrations of PAHs in blue mussels from Kvalnes and Tyssedal corresponded to class I (insignificantly/slightly polluted). Future monitoring will show whether substantially higher PAH-concentrations in blue mussels may occur in the Sørfjord. PAHs are included in the 2006-monitoring. 12

13 3. Bakgrunn og formål Overvåkingen av Sørfjorden er en videreføring av den tidligere overvåkingen og har som mål å fastslå dagens forurensningssituasjon og vurdere denne i forhold til de tiltak som er gjort. Videre har overvåkingen som mål å fange opp eventuelle irregulære tilførsler og behov for nye tiltak. Målgruppen for overvåkingen er eksempelvis: Mattilsynet, som trenger miljøgiftdata for å vurdere/revurdere kostholdsråd Industrien og kommunene, som har behov for å dokumentere effekter av tiltak Miljøforvaltningen (sentralt og regionalt), som har et overordnet ansvar for rikets miljøtilstand Den vanlige borger, som har en lovpålagt rett til å få informasjon om miljøets tilstand i henhold til informasjonsloven. Sørfjorden har i tidligere år vist vedvarende høy metallbelastning i fjordens overflatevannlag. Vinteren - hadde Boliden Odda AS dessuten et uhellsutslipp av kvikksølv, som også ble reflektert i kvikksølvkonsentrasjoner i organismer [3-6]. I ble det også avdekket at fjorden var utsatt for en ikke ubetydelig forurensning med DDT-forbindelser. Nivåene av disse forbindelsene har fluktuert og de høyeste konsentrasjonene ble målt i blåskjell fra fjorden i. Fylkesmannen i Hordaland har initiert et prosjekt som skal undersøke muligheten for eventuelle tiltak for å forhindre ytterligere DDT-tilsig til fjorden. Gjennom årene med overvåking har det også vært vist vekslende grad av forurensning med PCB i organismer fra Sørfjorden og ble overvåkingen utvidet med henblikk på å spore kilder for PCB og DDT [7, 8]. I og ble svært høye konsentrasjoner av PCB påvist i prøver av henholdsvis blåskjell (ved Tyssedal) og torsk, samlet i Sørfjorden [5, 9]. Tidspunktene for disse observasjonene sammenfalt med rehabiliteringen av den gamle kraftstasjonen til Tyssefaldene A/S som ble utpekt som nasjonalminnesmerke i. Denne bygningen ble malt i 1960-årene med en PCB-holdig maling. Høye konsentrasjoner av miljøgifter ble i -årene påvist i dypvannsfisk fra den antatt lite lokalt belastede Nordfjord (Sogn og Fjordane; [10, 11]). Derfor ble dypvannsfisk fra Sørfjorden overvåket innenfor JAMP i årene -. Disse undersøkelsene viste høye konsentrasjoner av miljøgifter. Kvikksølv-analyser av dypvannsfisk (lange og brosme) fra Sørfjorden ble inkludert i Statlig program for forurensningsovervåking f.o.m.. Forurensningssituasjonen i Sørfjorden har ført til at Mattilsynet har satt kostholdsråd for området (første gang i 1973; [12]). Gjeldende kostholdsråd er satt på bakgrunn av forurensningen med kadmium, bly, kvikksølv og PCB og ble sist vurdert i. Kostholdsrådet lyder som følger: Gravide og ammende bør ikke spise fisk og skalldyr fanget i Sørfjorden innenfor en linje mellom Grimo og Krossanes. Konsum av skjell og dypvannsfisk, som brosme og lange, fanget i Sørfjorden innenfor en linje mellom Grimo og Krossanes frarådes. 13

14 Konsum mer enn én gang i uken av torsk og konsum av lever fra fisk fanget i indre Sørfjorden innenfor Måge frarådes. Tabell 1 viser utslipp til sjø av metaller ( og foregående år) fra Boliden Odda AS og Tinfos Titan & Iron K/S. Utlipp fra Odda Smelteverk opphørte i november i forbindelse med bedriftens nedleggelse. Tabell 1. Offisielle anslag over utslipp til sjø fra Boliden Odda AS (BO) og Tinfos Titan & Iron K/S (TTI) i. Basert på opplysninger fra SFT og bedriftene. Tallene i parentes representerer utslipp i. Bedrift Cu, kg/år Pb, kg/år Zn, kg/år Cd, kg/år Hg, kg/år BO * 567 (24) 899 (3115) 5205 (2969) 95 (50) 1,1 (2,3) TTI 57 (72) 141 (132) 9436 (9533) 1,8 (1,5) 0,20 (0,95) Totalt 624 (96) 1040 (3247) (12502) 96,8 (51,5) 1,3 (3,25) * Totalt utslipp fra sinkverket, fjellhallene, estimerte diffuse tilførsler og Noralf (gipsutslippet). Det bør bemerkes at Boliden har opplyst at når det gjelder utslipp fra aluminiumfluoridfabrikken ( Noralf ), har tidligere år kun bly og kvikksølv vært beregnet, slik at utslippet av øvrige metaller fra Boliden som helhet i realiteten har vært betydelig høyere. Det betyr at økningen (fra til ) i utslipp av kobber, sink og kadmium som fremgår av tabell 1 ikke er reell. Nedgangen for bly sammenlignet med, skyldes at bly i stor grad kommer via Noralfutslippet. I følge Boliden skyldes det råvarer med lavere blyinnhold, forbedret analysemetode for bly og større salg av anhydritt (mindre deponering i sjø). Det betyr altså en reell nedgang i tilførslene av bly til Sørfjorden i sammenlignet med. 14

15 4. Materiale og metoder Innsamling av organismer Blåskjell (Mytilus edulis), ble samlet inn 7, 8 og 9 november på stasjonene B2 (Eitrheim), B3 (Tyssedal), B4 (Digranes) og B7 (Krossanes). På stasjonene Måge og Utne ble skjell samlet 5 november. Den 28 november ble blåskjell samlet på stasjon B6 (Kvalnes; Tabell 2, Figur 1). På stasjon B1 (Byrkjenes) var det ikke levende blåskjell å oppdrive (mye sjøstjerner og tomme skjell). På stasjon B3 ble skjell samlet fra tau som hang under kai ca. 100 m syd for det vanlige prøvepunktet, grunnet lite skjell i området. På stasjon B6 ble skjellene samlet ca. 100 m lenger nord enn foregående år og på stasjon B7 ble skjellene samlet ca. 250 m syd for det vanlige prøvepunktet. Blåskjellene ble samlet fortrinnsvis fra 1 1,5 meters dyp. Innenfor JAMP (Joint Assessment and Monitoring Programme) under OSPAR-kommisjonen og SFTs INDEKS-program [13], ble blåskjell fra Byrkjenes, Eitrheim, Kvalnes, Krossanes, Ranaskjær og Vikingneset prøvetatt september (Tabell 2, Figur 1). Blåskjellene er analysert for klorerte organiske miljøgifter og metaller. Materialet samlet inn innenfor JAMP omfatter også fisk, som analyseres for klorerte organiske miljøgifter og metaller. Torsk (Gadus morhua) og skrubbe (Platichthys flesus) er samlet fra Sørfjorden i nærheten av Tyssedal og innover (JAMP-st. 53B) hhv. oktober og september. Fra Strandebarm (Hardangerfjorden; JAMP-st. 67B) ble torsk og skrubbe fanget oktober, og glassvar (Lepidorhombus whiffiagonis) fanget januar/februar Glassvar ble også samlet inn fra den tilnærmet uberørte Åkrafjorden (JAMP-st 21F) oktober,. Prøver av dypvannsfisk, nærmere bestemt lange (Molva molva) og brosme (Brosme brosme) er også samlet innenfor Statlig program for forurensningsovervåking i. Lange og brosme ble fanget i indre Sørfjorden (Tyssedal/Edna) 5-24 desember,, og i ytre Sørfjorden (ved Hauso) 2-14 Januar, 2006 og 30 januar til 11 februar, De siste fiskene ble samlet inn sent, siden den engasjerte fiskeren ikke fikk nok fisk tidligere. Opparbeidelse og analyse av prøver Innenfor Statlig program for forurensningsovervåking samles 50 blåskjell (så langt det er mulig) i størrelsen 4-5 (6) cm fra hver stasjon til en blandprøve. Skjellene fryses ned uten forutgående prosedyre ved at skjellene går seg rene for sedimentrester i tarmen (depurering). I praksis har det på flere Sørfjord-stasjoner vært vanskelig å finne skjell over 4 cm, slik at størrelsesintervallet ofte har blitt ca. 3-5 cm. Innenfor JAMP samles rutinemessig 50 stk. (*el. 100 skjell) innen hver av størrelseskategoriene 2 3*, 3-4 og 4-5 cm. Før nedfrysing går skjellene her minimum 12 timer i vann fra innsamlingsstedet (depurering) og tas ut av skallene. For prøven til INDEKS-programmet benyttes bare en størrelseskategori (3-5 cm, 3 parallelle blandprøver à 20 stk.), uten depurering. Fiskeprøvene som rutinemessig samles innenfor JAMP er analysert dels på individer (25 stk.) og dels på blandprøver av 5 stk. i fortrinnsvis 5 størrelsesgrupper (se spesifisering i fotnoter under de aktuelle tabeller). Klororganiske forbindelser er analysert i lever og filet, mens kvikksølv (Hg) bare er analysert i filet. Kadmium (Cd), bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn) er kun analysert i lever. Prøvene av lange og brosme, som er samlet innenfor Statlig program for forurensningsovervåking, er analysert for kvikksølv i filet. Blandprøver av 5 stk. (fortrinnsvis fordelt etter størrelse) er forberedt og analysert. 15

16 Fisken er fraktet nedfryst, deretter tint og opparbeidet på NIVA før ny nedfrysing. Prøver ble så homogenisert og frosset før analyse. Blåskjell og fisk ble homogenisert i en Restech Grindomix CM 200 eller Ultra-Turrax T25. Materialet ble analysert på NIVAs akkrediterte laboratorium i henhold til standard prosedyre (beskrevet tidligere; [14]). Deteksjonsgrensene er avhengig av innveid prøvemengde. Ved innveid mengde 0,5 g våt prøve (fortynnet til 50 ml) gjelder følgende: Cu: 0,03 mg/kg Pb: 0,02 mg/kg Cd: 0,001 mg/kg Zn: 0,1 mg/kg Kvikksølv analyseres ved kalddamp-aas (AtomAbsorbsjonSpektroskopi) med deteksjonsgrense 0,005 mg/kg. Analysekvaliteten kontrolleres mot sertifisert referansemateriale. Analyseresultatene for klororganiske forbindelser kvalitetssikres ved blant annet å analysere kjente standarder for hver tiende prøve på gasskromatografen, regelmessig blindprøvetesting, samt jevnlig kontroll av hele opparbeidings- og analyseprosessen ved bruk av internasjonalt sertifisert referansemateriale (CRM 350, makrellolje) og en husstandard (blåskjell). Standard avvik for bestemmelse av enkeltforbindelser er 9 17% for sertifisert referansemateriale og 10 25% for husstandard. Deteksjonsgrensene for enkeltforbindelser er 0,05 0,3 μg/kg våtvekt (i prøver med lavt fettinnhold). 16

17 Tabell 2. Innsamlingssteder for blåskjell i Sørfjorden og Hardangerfjorden, med angivelse av adkomst og ca. avstand fra Odda (km). (* Ikke prøvetatt. Det var ingen skjell å finne på stasjon B 1). Mrk. Skjell har blitt samlet på to nye stasjoner siden, Måge og Utne (Trones). STASJONER (JAMP-nr.) St. B 1 (51A) * ADKOMST Ca. AVSTAND FRA ODDA (km) Byrkjenes. Fra betongbrygge/store steiner på pynt i sydenden av badestrand. 2 St. B 2 (52A) Eitrheim, fra tau under kommunal kai 3 St. B 3. Tyssedal, fra tau under kai, ca 100 m syd for den vanlige innsamlingsplassen. 6 St. B 4 Digranes, På trebrygge. 10 Måge Badeplass mellom gårder og byggefelt. Skjær og steiner. 15 St. B 6 (56A) Kvalnes, ca 100 m nord for innsamlingsplassen i.. 18 St. B 7 (57A) Krossanes, ca 250 m syd for den vanlige innsamlingsplassen. 37 Utne (Trones) Nes der Sørfjorden begynner. Ca. 3 km øst for Utne fergekai. 40 St. B 10 * Sengjaneset/Eidfjord, svaberg 44 St. B 13 (63A) 1 Ranaskjær, skjær med sementkum, rett overfor Bjølvefossen 58 St. B 14 * Rykkjaneset, m/svaberg nedenfor eng 69 St. B 15 (65A) 1 Vikingneset, ved fyrlykt Skjell samles kun innenfor JAMP. 17

18 Figur 1. Prøvesteder for blåskjell i Sørfjorden/Hardangerfjorden (JAMP blåskjellstasjoner: 51A osv.). Mrk. Skjell har blitt samlet inn på to nye stasjoner siden, Måge og Utne (Trones). 5 55'0"E 6 5'0"E 6 15'0"E 6 25'0"E 6 35'0"E 6 45'0"E Kilometers 60 35'0"N 60 30'0"N den 60 35'0"N 60 40'0"N 60 25'0"N Eidsfjorden 60 30'0"N!( B13 (63A) Ranaskjær 60 20'0"N Samlafjorden HAUSO!(!( Utne (Trones) B7 (57A) Krossanes 60 25'0"N 60 15'0"N 60 10'0"N STRANDEBARM Hissfjorden!( B15 (65A) Vikingneset!( Sørfjorden!( Måge B6 (56A) Kvalnes 60 20'0"N 60 15'0"N 60 5'0"N Øynefjorden Sildafjorden Maurangsfjorden Kvinnheradsfjorden!(!(!(!( B4 Digranes B3 Tyssedal B2 (52A) Eitrheim B1 (51A) Byrkjenes 60 10'0"N 59 55'0"N 60 60'0"N ODDA!( Blåskjellstasjoner 60 5'0"N 60 60'0"N 6 60'0"E 6 10'0"E 6 20'0"E 6 30'0"E 6 40'0"E 6 50'0"E 7 60'0"E 18

19 5. Resultater og diskusjon 5.1 Metaller i fisk Oppsummering av de viktigste observasjonene, : Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk og skrubbe fra Sørfjorden lå henholdsvis i Kl II (moderat forurenset) og Kl IV (sterkt forurenset) i SFTs klassifiseringssystem. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i skrubbe er den høyeste som er registrert siden. Analysene av dypvannsfisk (lange og brosme) viste meget høye konsentrasjoner av kvikksølv og bekrefter tidligere observasjoner. I tillegg til resultatene fra den årlige overvåkingen innenfor JAMP redegjøres det i det følgende for kvikksølv i filet av dypvannsfisk (blandprøver; lange og brosme) samlet i indre (ved Tyssedal/Edna) og ytre (ved Hauso) Sørfjorden Årlig overvåking I det følgende henvises det til resultater som gjennomsnittsverdier og standardavvik fra analysene av enten individuelle fisk eller blandprøver av fisk. Ytterligere informasjon om prøvene, som er samlet inn innenfor JAMP, er tilgjengelig gjennom databasen og rapportene som produseres gjennom dette programmet. Resultatene fra den rutinemessige årlige overvåkingen er oppsummert i Tabell 3. Overkonsentrasjoner av kvikksølv ble funnet i både torsk og skrubbe fra Sørfjorden,. Kvikksølv-innholdet i torsk var imidlertid moderat ( Kl. II i SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet, [15]), slik som det har vært de to foregående årene (Tabell 4). I skrubbe tilsvarte kvikksølvkonsentrasjonene Kl. IV, sterkt forurenset (sammenlignet med tilstandsklassene for torsk). Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i skrubbe er den høyeste som er observert siden (Tabell 4). Med unntak av kvikksølv, er metaller i fisk så langt ikke inkludert i SFTs klassifiseringssystem, men i henhold til data fra JAMP referansestasjoner - [16] bør ikke innholdet av kadmium i torskelever være over 0,20-0,25 mg/kg. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kadmium i torsk fra Sørfjorden ligger omtrent på det dobbelte av dette (Tabell 3), som den også gjorde i. I skrubbe var innholdet av kadmium en faktor 3 høyere enn i torsk (som i ; Tabell 3). Når det gjelder bly, kunne ingen vesentlige forandringer i konsentrasjonene i torskelever fra Sørfjorden observeres, i forhold til det som er observert de siste par årene. I skrubbe var gjennomsnittsverdien i en faktor 4 høyere enn i og dobbelt så høy som i (Tabell 3). 19

20 Ingen vesentlige forandringer i konsentrasjonene av kobber og sink kunne observeres i forhold til de siste årene (Tabell 3). Det var ikke noe spesielt å påpeke vedrørende observasjonene fra Strandebarm og Åkrafjorden, med følgende unntak: En dobling i gjennomsnittlig kadmiuminnhold i skrubbelever fra Strandebarm, ble observert i forhold til de siste par år. Som tidligere nevnt, dersom en vil sammenligne konsentrasjonene av metaller i fisk fra Sørfjorden og Hardangerfjorden med typiske konsentrasjoner i andre fjordområder, kan følgende bemerkes: Nivåene av kvikksølv, kadmium og bly er høyere i torsk fra Sørfjorden, enn andre kystområder [17]. I indre Oslofjord kan imidlertid nivåene av kvikksølv i fisk være tilnærmet like konsentrasjonene i fisk fra Sørfjorden, enkelte år, mens nivåene av kadmium ofte forekommer i tilsvarende konsentrasjoner. Bly forekommer flere år i høyere konsentrasjoner i torsk fra indre Oslofjord, enn i torsk fra Sørfjorden. Skrubbe viser tydelig høyere konsentrasjoner av metaller i Sørfjorden, sammenlignet med andre kystområder [17]. Metall-konsentrasjoner i fisk fra Strandebarm ligger på nivåer man kan finne andre steder langs kysten [17]. 20

21 Tabell 3. Gjennomsnitt/Standardavvik for kvikksølv i filet og kadmium, kobber, bly og sink i lever av torsk (Gadus morhua), skrubbe (Platichthys flesus) og glassvar (Lepidorhombus whiffiagonis) fra indre Sørfjorden (JAMP st. 53B), Strandebarm i Hardangerfjorden (JAMP st. 67B) og Åkrafjorden (ref.st. 21F) i, mg/kg våtvekt. Stasjoner/Arter Filet Hg Indre Sørfj. Torsk 1) 0,21/0,09 Skrubbe 2) 0,83/0,18 Strandebarm Torsk 3) 0,06/0,02 Skrubbe 4) 0,06/0,02 Glassvar 5) 0,17/0,14 Lever Cd 0,43/0,22 1,24/0,15 0,03/0,02 0,16/0,10 0,06/0,04 Lever Pb 0,09/0,05 1,86/1,13 0,02/0,05 <0,02/- 0,02/- Lever Cu 16,67/7,96 6,31/1,14 5,35/3,59 9,94/1,15 6,88/1,52 Lever Zn 39,8/10,9 38,9/18,3 19,4/6,1 42,9/4,8 74,3/17,5 Åkrafjorden (ref.st.) Glassvar 6) 0,19/0,05 0,13/0,08 0,02/0,01 10,10/3,17 54,3/15,1 1) Individuelle analyser av 25 eks.: g (gjennomsnitt 973 g). 2) 5 blandprøver à 5 eks, tilnærmet etter størrelse: middelvekter i blandprøver: 720 g, 536 g, 401 g, 436 g og 384 g. 3) Individuelle analyser av 25 eks.: g (gjennomsnitt 1034 g). 4) 5 blandprøver à 5 eks, tilnærmet etter størrelse: middelvekter i blandprøver: 1641 g, 1317 g, 1122 g, 1052 g og 719 g. 5) 5 blandprøver à 5 eks, middelvekter i blandprøver: 995 g, 617 g, 458 g, 275 g og 186 g. 6) 5 blandprøver à 5 eks, så vidt mulig etter størrelse: middelvekter i blandprøver: 850 g, 652 g, 550 g, 482 g og 346 g. Tabell 4. Gjennomsnitt av kvikksølv i muskel av torsk, skrubbe og glassvar fra indre Sørfjorden (JAMP-st. 53) og Strandebarm (JAMP-st. 67) -, mg/kg våtvekt. Stasjoner/ arter Indre Sørfj. Torsk Skrubbe 0,26 0,11 0,10 0,22 0,13 0,20 0,12 0,24 0,13 0,40 0,12 0,17 0,08 0,09 0,15 0,09 0,05 0,24 1) 0,17 2) 0,23 1) 0,19 2) 0,25 1) 0,20 2) Strandebarm Torsk Glassvar Skrubbe 0,14 0,35 0,09 0,33 0,10 0,36 0,12 0,10 1) Middel av verdiene fra Tyssedal og Edna 2) Middel av verdiene fra Odda, Tyssedal og Edna 0,12 0,10 0,10 0,21 0,11 0,26 0,13 0,43 0,08 0,35 0,10 0,41 0,18 0,13 0,27 0,07 0,17 0,05 Stasjoner/ arter Indre Sørfj. Torsk Skrubbe ,27 0,19 0,37 0,26 0,54 0,37 0,37 0,57 0,15 0,53 0,19 0,32 0,21 0,83 Strandebarm Torsk Glassvar Skrubbe 0,07 0,24 0,04 0,11 0,19 0,07 0,08 0,16 0,05 0,08 0,16 0,06 0,05 0,14 0,06 0,04 0,23 0,06 0,06 0,17 0,06 21

22 Figur 2. Gjennomsnittsverdier av kvikksølv i muskel av torsk fra indre Sørfjorden (- ), mg/kg våtvekt. Verdiene er også gjengitt i Tabell 4. ( = høyt bakgrunnsnivå) Hg i torsk (mg/kg v.v.) 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 22

23 5.1.2 Kvikksølv i dypvannsfisk Det kan ikke vises til noen forskjell i kvikksølvkonsentrasjonene i filet av dypvannsfisk (lange og brosme) mellom indre (Tyssedal/Edna) og ytre (Hauso) Sørfjorden, slik vi har vist tidligere (Figur 5, Figur 6). Det er tidligere vist en sammenheng mellom vekten på fisken og innhold av kvikksølv i fileten [14]. En slik sammenheng er ikke like tydelig i materialet fra (Figur 5). Det ser ut til at brosme generelt inneholder mer kvikksølv en lange (Figur 5, Figur 6). Oppsummert kan det sies at innholdet av kvikksølv i dypvannsfisk var meget høyt (Figur 5) og bekrefter de høye konsentrasjonene funnet tidligere [14, 18]. Bekymringene knyttet til dette kommer også til syne i gjeldende kostholdsråd (sist vurdert ; se Kap. 2). For kvikksølv/metylkvikksølv opereres det med en PTWI (Provisional Tolerable Weekly Intake) gitt av JECFA (Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives) på 1,6 µg/kg kroppsvekt per uke. Dette innebærer at en person med kroppsvekt 75 kg ikke bør konsumere mer enn 120 µg kvikksølv/metylkvikksølv per uke. Til sammenligning tilsvarer dette ca. 55 g filet fra brosmene som inngår i blandprøven med høyest konsentrasjon (Figur 5). Figur 5. Konsentrasjoner av kvikksølv (mg/kg våtvekt) i filet av lange (Molva molva) og brosme (Brosme brosme) fra indre Sørfjorden (Tyssedal/Edna) og ytre Sørfjorden (Hauso),. Blandprøver av 5 individer er analysert. Blandprøvene er sammensatt som ulike størrelseskategorier. Gjennomsnittlig vekt i de ulike blandprøvene er angitt. Til sammenligning er SFTs tilstandsklasser for kvikksølv i filet av torsk også angitt. 2, g 2871 g Lange Hg (µg/g v.v.) 1, g 1976 g Brosme Kl. V (torsk) Kl. IV (torsk) Kl. III (torsk) Kl. II (torsk) 0, g 1761 g 1422 g 1166 g 1880 g 2574 g Indre Ytre 23

24 Figur 6. Gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv (mg/kg våtvekt) i filet av lange (Molva molva; øverst) og brosme (Brosme brosme; nederst) fra indre (Tyssedal/Edna) og ytre (Hauso) Sørfjorden, -. Verdiene er basert på et ulikt antall blandprøver (av 5 individer). Lange År 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 Indre fjord Ytre fjord Hg (mg/kg v.v.) Brosme År 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 Indre fjord Ytre fjord Hg (mg/kg v.v.) 24

25 5.2 Metaller i blåskjell Oppsummering av de viktigste observasjonene, : Metallanalysene av blåskjell viste ingen overskridelser av Kl. I (lite/ubetydelig forurenset) for kobber og sink. Kvikksølvkonsentrasjonen i blåskjell på stasjon B6 (Kvalnes) var i for første gang innenfor Kl. I, hvilket er positivt. Metallanalysene av blåskjell viste opp til markert grad (Kl. III) av forurensning med kvikksølv og kadmium og opp til sterk (Kl. IV) grad av forurensning med bly. Resultatene fra metallanalyser av blåskjell er presentert i Tabell 6. Den tidsmessige utviklingen er fremstilt i Figurene 7-10 (i rekkefølgen kvikksølv, kadmium, bly og sink). Metallkonsentrasjonene i blåskjell i viste generelt ingen påfallende endringer i forhold til foregående år. Kvikksølv viste opp til markert (Kl. III) forurensning (stasjon B1/51A, Byrkjenes; JAMPinnsamling). Ellers var blåskjellene ubetydelig/lite (Kl. I) til moderat (Kl. II) forurenset med kvikksølv. Konsentrasjonen ved Kvalnes (B6) var for første gang innenfor Kl I (Figur 7). Kadmium viste moderat (Kl. II) til markert (Kl III) forurensning i blåskjellene, slik som de siste årene. Bly viste liten/ubetydelig (Kl. I; kun ved JAMP st.-65a, Vikingneset) til sterk (Kl. IV; kun ved st. B1/51A, Byrkjenes; JAMP-innsamling) forurensning i skjellene. Konsentrasjonen i bly i blåskjell fra Byrkjenes representerte således en dobling i forhold til i. Dette står i kontrast til de lavere utslippsverdiene som er rapportert for bly (Tabell 1). På andre stasjoner kan man imidlertid observere en nedgang. Alle observasjonene av kobber og sink tilsvarte liten/ubetydelig (Kl. I) forurensning. Dette på tross av at analyser av vannprøver gjennom året viste vannkonsentrasjoner av sink opp til SFTs tilstandsklasse IV (sterkt forurenset) innerst i Sørfjorden [2]. Det må imidlertid igjen påpekes at blåskjell har en evne til å regulere opptak/utskillelse av dette metallet ([19] med ref.). Som det er påpekt tidligere, må man anta en viss tidsmessig variasjon i metallbelastningen i blåskjell fra Sørfjorden, ettersom skjell samlet innenfor Statlig program for forurensningsovervåking og skjell samlet innenfor JAMP (1-2 måneder tidligere) viste en forskjell opp mot en faktor 3 på enkelte stasjoner, for enkelte metaller, mens forskjellene andre år ikke har vært i denne størrelsen. 25

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2004

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2004 Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden Rapport: 938/2005 TA-nummer: 2123/2005 ISBN-nummer: 82-577-4774-2 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Utførende

Detaljer

: Miljøforholdene i. Rapport 885 2003. Sørfjorden i 2002. Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden

: Miljøforholdene i. Rapport 885 2003. Sørfjorden i 2002. Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden Rapport: 885/03 TA-nummer: 1983/2003 ISBN-nummer: 82-577-4394-1 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Utførende

Detaljer

Delrapport 3. Miljøgifter i Organismer

Delrapport 3. Miljøgifter i Organismer Delrapport 3. Miljøgifter i Organismer OVERVÅKING AV MILJØFORHOLDENE I SØRFJORDEN 995 2007 Statlig program for forurensningsovervåking SPFO-rapport: 995/07 TA-2299/2007 ISBN 978-82-577-5230-9 Oppdragsgiver:

Detaljer

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2009

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2009 Statlig program for forurensningsovervåking Rapportnr. 1076/2010 Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden TA 2679 2010 Utført av: Forord Overvåkingen av miljøtilstanden i Sørfjorden foretas innen rammen

Detaljer

: Miljøforholdene i. Rapport Sørfjorden i Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden

: Miljøforholdene i. Rapport Sørfjorden i Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden Statlig program for forurensningsovervåking Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden Rapport: 908/04 TA-nummer: 2045/2004 ISBN-nummer: 82-577-4566-9 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Utførende

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Metaller i vannmassene Sedimentundersøkelse Miljøgifter i organismer

Metaller i vannmassene Sedimentundersøkelse Miljøgifter i organismer Metaller i vannmassene Sedimentundersøkelse Miljøgifter i organismer OVERVÅKING AV MILJØFORHOLDENE I SØRFJORDEN 1034 2008 2 Statlig program for forurensningsovervåking SPFO-rapport: 1034/08 TA-2429/2008

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

i Statlig program for 1 Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden OH NIVAé

i Statlig program for 1 Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden OH NIVAé i Statlig program for 1 Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden 2004 111 OH NIVAé Statlig program for forurensningsovervåking Overvaking av miljøforholdene i Sørfjorden Rapport: 938/2005 TA-nummer:

Detaljer

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2012

Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2012 M 15-2013 RAPPORT Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden 2012 Rapport nr. 1150/2013 Forord Overvåkingen av miljøtilstanden i Sørfjorden foretas innen rammen av Statlig program for forurensningsovervåking,

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 20.12 2005 Vurdering av nye resultater i Sørfjorden SAMMENDRAG Hardangerfjorden/Sørfjorden er i dag belagt med

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden (del II) presentert av Norsk institutt

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

NOTAT 9. januar 2006

NOTAT 9. januar 2006 NOTAT 9. januar 2006 Til: Fra: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen NIVA v/ Sigurd Øxnevad og Torgeir Bakke Sak: Undersøkelse av miljøgifter i torsk fra indre- og ytre Sandefjordsfjorden. Torsk fra indre-

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Kjetil Børve 1 Boliden Odda AS 100 % eid av Boliden AB Sverige Produksjon av sink startet i 1929 I dag har vi: - 300 fulltids stillingar Årlige

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde.

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde. DSFJORDEN GENERELLE DATA Ref: FORURENSNINGSTILFØRSLER År: Ref: Areal tilrenningsfelt (km 2 ): 33 Kilder: Kloakk Avrenning (l/s km 2 ): Areal vannflate (km 2 ): Middeldyp (m): 32 14,2 7 Mengder: Oppdrett:

Detaljer

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest

Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest Analyser fra sigevannsbrønner Akvaplan-niva AS Rapport: 5175-01 Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

Sammenstilling av tungmetallinnhold i resipientene til norske aluminiumsverk

Sammenstilling av tungmetallinnhold i resipientene til norske aluminiumsverk RAPPORT L.NR. 5907-2010 Sammenstilling av tungmetallinnhold i resipientene til norske aluminiumsverk Foto: www.kystverket.no Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Overvåking av miljøgifter i dypvannsfisk

Overvåking av miljøgifter i dypvannsfisk PCB, PBDE og tungmetaller Overvåking av miljøgifter i dypvannsfisk TA 2872 2011 Utført av : Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

fui I Statlig program for forurensningsovervåking

fui I Statlig program for forurensningsovervåking fui I Statlig program for forurensningsovervåking fcitp A/M - 1 Norsk institutt for vannforskning *> Statlig program for forurensningsovervåking SPFO-rapport: 1049/09 TA-2519/2009 ISBN 978-82-577-5543-0

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Miljøundersøkelse ved Sør-Norge Aluminium AS. Etterundersøkelse etter lukking av deponi. RAPPORT L.NR. 5740-2009

Miljøundersøkelse ved Sør-Norge Aluminium AS. Etterundersøkelse etter lukking av deponi. RAPPORT L.NR. 5740-2009 RAPPORT L.NR. 5740-2009 Miljøundersøkelse ved Sør-Norge Aluminium AS Etterundersøkelse etter lukking av deponi. Copyright foto: Sør-Norge Aluminium AS Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

RAPPORT LNR Undersøkelse av mulig forurensning fra fylling ved tidligere Arendal Lettmetallindustri A/S

RAPPORT LNR Undersøkelse av mulig forurensning fra fylling ved tidligere Arendal Lettmetallindustri A/S RAPPORT LNR 4843-2004 Undersøkelse av mulig forurensning fra fylling ved tidligere Arendal Lettmetallindustri A/S Undersøkelse av mulig forurensning fra fylling ved tidligere Arendal Lettmetallindustri

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Utvidet kostholdsrådsundersøkelse

Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Bergen Byfjord 2009 Sylvia Frantzen og Amund Måge 1. desember 2009 Revidert 16. mars 2011 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029

Detaljer

Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøgiftbelastning i Harstad havneområde november 2003

Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøgiftbelastning i Harstad havneområde november 2003 Fase 1 av fylkesvise tiltaksplaner for opprydding i forurenset sediment Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøgiftbelastning i Harstad havneområde november 2003 Akvaplan-niva rapport HARSTAD KOMMUNE

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport Rambøll Norge AS Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport KS Tromsø Fiskeindustrier AS & Co Stakkevollveien 55 Tromsø Oppdrag nr. 6080739 Rapport nr. 1 2009-01-30 Sammendrag K/S Tromsø Fiskeindustri

Detaljer

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn NMF = Kurt W.Oddekalv Who dares wins! Noen av våre mange eksperter: Internasjonal miljørett Saksbehandler Fagansvalig havmiljø 19 ansatte 4 regionskontorer

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira

Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-009 Prosjekt nr: O-07117 Prosjektleder: Mona Weideborg Medarbeidere:

Detaljer

Resipientundersøkelse i Trondheimsfjorden 2001

Resipientundersøkelse i Trondheimsfjorden 2001 RAPPORT LNR 4610-2002 Resipientundersøkelse i Trondheimsfjorden Miljøgifter i grisetang (Ascophyllum nodosum) og blåskjell (Mytilus edulis) Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Overvåking av miljøgifter i Kristiansandsfjorden i 2011

Overvåking av miljøgifter i Kristiansandsfjorden i 2011 RAPPORT LNR 6364-2012 Overvåking av miljøgifter i Kristiansandsfjorden i 2011 Foto: Sander B. Håvardstun Undersøkelse av blåskjell, torsk og vann. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

O-99076. Miljøgiftundersøkelse i havner i Telemark, Vestfold, Akershus og Østfold 1999. PAH, PCB, tungmetaller og TBT. i sedimenter og organismer

O-99076. Miljøgiftundersøkelse i havner i Telemark, Vestfold, Akershus og Østfold 1999. PAH, PCB, tungmetaller og TBT. i sedimenter og organismer O-9976 Miljøgiftundersøkelse i havner i Telemark, Vestfold, Akershus og Østfold 1999 PAH, PCB, tungmetaller og TBT i sedimenter og organismer Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av og finansiert

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Undersøkelse. Kragerøområdet i 2013 2014. Undersøkelse av miljøgifter i. Kvikksølv, miljøgifter dioksin og i PAH i sediment, blåskjell og torsk

Undersøkelse. Kragerøområdet i 2013 2014. Undersøkelse av miljøgifter i. Kvikksølv, miljøgifter dioksin og i PAH i sediment, blåskjell og torsk RAPPORT L.NR. 6743-2014 Undersøkelse av miljøgifter i Undersøkelse Kragerøområdet av i 2013-2014. Kvikksølv, miljøgifter dioksin og i PAH i sediment, blåskjell og torsk Kragerøområdet i 2013 2014 Kvikksølv,

Detaljer

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn 2426 2008 Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5997-2010. Overvåking av miljøtiltak for forurensede sedimenter utenfor Jotun ved Gimle i Sandefjord

RAPPORT L.NR. 5997-2010. Overvåking av miljøtiltak for forurensede sedimenter utenfor Jotun ved Gimle i Sandefjord RAPPORT L.NR. 5997-2010 Overvåking av miljøtiltak for forurensede sedimenter utenfor Jotun ved Gimle i Sandefjord Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625 Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1625 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i

Detaljer

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Delområde 1 Stasjonsfjæra PAH-16 (µg/kg) Figur A1. Oversiktskart over delområde 1 Stasjonsfjæra med tilstandsklasser for PAH-16 i sediment. Figuren er gitt

Detaljer

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket CWI AS ddmund Soldal ppdragsmerket rdrenr. 122175, ods@cowi.no Tørrstoff bensen diklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan 1,2-dikloretan trikloreten tetrakloreten 1,2-dibrometan klorbensen 1,4-diklorbensen

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene RAPPORT L.NR. 6483-2013 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer