Gods fra veg til jernbane hva skal til?

Transkript

1 Gods fra veg til jernbane hva skal til? KlikkLansering for å redigere undertittelstil i malen av Østersjøprogrammet og Nordsjøprogrammett, Lillestrøm 20 januar 2015 Johanna Ludvigsen, Ronny Klæboe

2 Fokus på godstransport fra/til kontinentet 2

3 «Miljøvennlig» holder ikke alene CO2-gevinster kan ikke forsvare nye investeringer og tilfredstille kundenes kvalitetskrav Godsløsningene må være konkurransedyktige Kunden må stole på jernbanens pålitelighet Varene må komme fram til rett tid (reliabilitet) Konkurransedyktig framføringstid -- relativt til lastebil og godsets beskaffenhet Konkurransedyktig pris Stort volum/ lavere tonn-km kostnader Lange tog/tunge tog reduserer miljøkostnader og pris til brukere Mer effektiv bruk av materiell og energi reduserer driftskostnader Terminaltjenester smidig overføring mellom transportmidler på endepunktene Transportdistansene må være lange nok (> 300 km) for intermodale jernbaneforbindelser for å3 bære seg

4 EUs 9 korridorer som prioriterer gods før passasjertog Teknisk og forvaltningsmessig harmonisering av korridorer Uniform teknisk standard for interoperabilitet langs hele korridoren Samme ETCS standard ERTMS Full elektrifisering Akseltrykk 22.5 t Størst tillatte gradient 12.5mm/m Toglengde 750 eller m Samadministrasjon av korridoren Handbook on the Regulation concerning a European rail network for competitive freight (Regulation EC 913/2010). DG-Move Staff working document. Brussels: DG-Move. 4

5 «Unormal» lav markedsandel mot Europa Bergen Oslo 50% Svinesund Gøteborg -- Malmø 10% Liten politisk vilje å velge utradisjonelle løsninger Nasjonalt fokus manglende systemisk tenkning i forhold til Europa og evnen til å dra nytte fra bedre jernbaneforbindelser med utlandet Persontransport gis mest politisk oppmerksomhet Norske utslipp «slutter» ved riksgrensen Lite samarbeid mellom korridorland Dårlig og ujevn standard på infrastrukturen Persontog prioriteres systematisk foran gods Intet nasjonalt ansvar for at nødvendige terminaler på utlandssiden er på plass Transportbeslutninger tas i utlandet 5

6 Foto: Ronny Klæboe Europa: Strenge vintre 2010/11 gir milliardtap Finland, Sverige, Norge: Brutte forbindelser og langvarige forsinkelser Strømavtakere knekker pga. isregn, trær velter - linjebrudd Lokomotiver kortslutter pga fuktighet og veksling rundt 0 C Tung snø overbelaster materiell => ikke nok reservehjul Hovedterminalen Hallsberg i Sverige stengt tap flere 100 mill Ferskvarer råtner på innestengte tog mm Samferdsel 2012/4 I Norge påfølgende flom: CargoNet flere 100 mill i tap + kundeflukt Katastrofale systemvirkninger fra jernbane til veg i stedet for motsatt Ludvigsen, J. & Klæboe, R Extreme weather impacts on freight railways in Europe. Natural Hazards, 70 (1): A 6

7 Fehmarn belt Vedtak om bygging er ratifisert av danske og tyske delstatsmyndigheter. Plan for bygging overlevert senhøsten 2013 Planlagt ferdig

8 Oslo Gøteborg Malmø - Lübeck 8

9 Lillestrøm 20 9

10 Foto: Stefan Berg Tunnelboring Västkustbanan 2014 Lillestrøm 20 10

11 Jernbaneportaler (Rail Ports) «Samlokalisering» i havner hindrer effektive og miljøvennlige løsninger Godshåndtering vekk fra havnene Separere laste/losse og terminaloperasjoner Samme Dry Port/ Rail Port betjener flere havner og bruker jernbanebasert langtransport Illustrasjon EUprosjekt: Tiger Roso, V., Woxenius, J. & Lumsden, K The dry port concept: connecting container seaports with the hinterland. Journal of Transport Geography, 17 (5): Ludvigsen, J. & Klæboe, R. (2010). Green Handshake. Sustainable rail freight connections with Europe. Report, Oslo: Institute of Transport Economics. 11

12 12

13 Gøteborg Oslo viktig flaskehals Problem for norske forsynings- og leveransekjeder Enkeltspor -- sårbart Vanskelige stigningsforhold Konflikt: passasjertog Dårlig frekvens og regularitet Høyhastighetsløsninger Oslo -- København Passasjerfokus binde sammen befolkningen (COINCO 8-millioners makroregion) Krever store investeringer + tar tid å gjennomføre Løser ikke automatisk godstransportens utfordringer 13

14 «Gods først»-løsning Enkeltspor Isebakke Skee Enklere stigningsforhold kan fylle togene bedre (50%) To enkeltspor organiseres som «dobbeltspor» ved å dele døgnet i perioder der trafikken går i en retning på det ene sporet og motsatt retning på det andre Da unngår man møtekonflikter og forsinkelser, noe også passasjertog trekker nytte av. Bohusbanan oppgraderes til Öxnered/Trollhättan dobbeltspor videre til Europa McDaniel, J., Pettersson, P., Nordli, E., Tann, J. & Sewring, G. (2013). Infrastruktur och trafikering för Intercity-tåg och höghastighetståg. Rapport. Stockholm: Ramböll 14

15 Gevinster? Med 30% markedsandel tonn CO2 spart per år (2020-) Forutsetter samarbeid langs korridorlinja, portal/terminalløsning og fungerende pendelforbindelser CO2-besparelser + andre eksterne virkninger skapes ikke alene av investeringene, men også av Bedre regularitet, fyllingsgrad og «dobbeltspor» gir CO2-besparelser og mer samfunnsnytten med trolig negativ kostnad fortegn Konklusjoner: Velg tiltak som drar nytte av andres investeringer til norsk fordel og som gir CO2-besparelser 15