Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Transkript

1 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Oslo 0030 Oslo Oslo Vår ref.: SIH Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets brev av med tilhørende høringsnotat. Det er positivt at det nå foreligger et forslag til ny offentlig tjenestepensjonsordning, som gjennom lov eller tariffavtale vil omfatte alle offentlig ansatte. Slik KLP ser det er høringsnotatet i tråd med avtalen fra 3. mars 2018, og KLP støtter hovedlinjene i høringsnotatet. Fra 2020 vil offentlig sektor få en ny pensjonsordning for de som er født 1963 eller senere. Ny ordning vil bestå av mange nye elementer og stor grad av fleksibilitet, samtidig som opptjening i dagens bruttoordning vil bestå som oppsatt rettigheter. De ansatte i offentlig sektor vil derfor i fremtiden måtte ta flere pensjonsvalg enn i dag, og pensjonsleverandørene må her kunne veilede sine medlemmer på en god og effektiv måte. Dette vil kreve større grad av digital informasjonsutveksling mellom pensjonsleverandører og Arbeids- og velferdsdirektoratet. I høringsnotatet er det enkelte temaer departementet særskilt ber om høringsinstansenes syn på. KLPs oppfatninger kan oppsummeres slik: KLP mener det bør foreligge et avslag på søknad om AFP for å kunne få en betinget tjenestepensjon KLP foreslår at ingen bruttorettigheter opptjent før 2020 blir konvertert over til påslagsordning. KLP er enig i at lovverket får en utforming i tråd med forslag til nye bestemmelser for påslagsordningen. KLP har en rekke kommentarer av både teknisk og faglig karakter. Disse er det redegjort for i vedlagte notat. I tillegg til å utarbeide eget høringssvar har KLP deltatt i utarbeidelsen av høringsuttalelsen fra Finans Norge, og vi viser for øvrig til denne. Med vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse Sverre Thornes Konsernsjef 1

2 Tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Supplerende notat fra KLP Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets høringsnotat av Nedenfor følger KLPs kommentarer til høringsnotatet. Kommentarene kommer her fortløpende i samsvar med avsnittsnummereringen i høringsnotatet. Når det i vårt notat vises til "lovforslaget", gjelder dette forslaget til Lov om Statens pensjonskasse. Når det i vårt notatet vises til "Avtalen", gjelder dette avtale om ny offentlig tjenestepensjon inngått mellom partene i offentlig sektor 3. mars Høringen kapittel 5 - Nærmere om oppfølgning av avtalen 5.4 Om ny AFP Ny AFP, utformet etter mønster av privat AFP, vil spille en viktig rolle i sikringen av det livsvarige pensjonsnivået i det nye systemet. KLP konstaterer at spørsmålet om forvaltning ikke er omtalt i høringen, og legger til grunn at AFP også etter 2020 skal forvaltes av tjenestepensjonsleverandørene. KLP antar at overføringsavtalen får en funksjon for ny AFP, noe som sammen med de øvrige elementene vil bidra til et enhetlig system for medlemmer av offentlig tjenestepensjonsordning. 5.5 Om alderspensjon til uføre Ifølge høringsnotatet skal grunnlaget for opptjeningen som ufør i påslagsmodellen være den inntekten forsikrede hadde da vedkommende ble ufør. Etter gjeldende regelverk er det lønn ved maks dato for sykepenger (12 måneder etter sykdomstilfellet) som legges til grunn ved fastsettelse av pensjonsgrunnlag for uførepensjon. Det samme pensjonsgrunnlaget benyttes også for videre opptjening av dagens alderspensjon. KLP legger til grunn at det samme vil gjelde innenfor påslagsordningen. Opptjening til alderspensjon for uføre kommenteres ytterligere under punkt Om overføringsavtalen I departementets høringsnotat er overføringsavtalen til dels uklart omtalt. Det slås i første avsnitt fast at overføringsavtalen skal videreføres og ha en koordinerende funksjon ved utbetaling av pensjon til personer med opptjente rettigheter fra en offentlig tjenestepensjonsordning. I andre avsnitt står at det ikke lenger vil være behov for at overføringsavtalen koordinerer opptjening mellom ordninger. Samtidig uttales det at det vil være hensiktsmessig at overføringsavtalen får en funksjon ved beregning av enkelte overgangsordninger. KLP tolker Avtalen slik at dagens formål og prinsipper i overføringsavtalen også skal legges til grunn i ny ordning. Det vises her særlig til overføringsavtalens 2, andre ledd. KLP legger derfor til grunn følgende hva gjelder overføringsavtalens funksjon i ny ordning: - Overføringsavtalen videreføres som i dag og dekker alle nye pensjoner og elementer (påslagspensjonen, den betingede tjenestepensjonen, AFP, individuell garanti, 2011-tillegget og overgangstillegget). - Overføringsavtalen legges grunn ved utbetaling av pensjon, og ved vurderinger av krav til samlet tjenestetid der det er aktuelt. - Overføringsavtalen legges til grunn ved felles utbetaling av pensjon fra bruttoordningen og påslagsordningen. - Det skal være refusjon mellom ordninger ved samlet utbetaling. KLP vil kommentere overføringsavtalens funksjon nærmere under de enkelte punkter i høringssvaret. 2

3 6 Ny alderspensjon - påslagspensjon 6.1 Innledning og sammendrag. Dagens bruttordning skal erstattes av en ny påslagspensjon. Ny alderspensjon i offentlig sektor for personer født fra og med 1963 og opptjent etter 2020 omtales i høringen og lovforslagene som påslagspensjon, og pensjonsbeholdningen omtales som påslagsbeholdning. Denne begrepsbruken er klar og tydelig, og med disse begrepene skilles det klart mellom opptjening/beregning av bruttopensjon og påslagspensjon. I lovforslaget foreslås det et nytt kapittel 6 i lov om Statens pensjonskasse som skal lyde: Alderspensjon påslagspensjon Da dette kapitlet også inneholder regelverk for betinget tjenestepensjon og oppsatt pensjon fra bruttoordningen, fremstår overskriften på kapitlet som misvisende. Vi foreslår derfor at overskriften endres. 6.2 Opptjening av pensjon Påslagsbeholdning I Avtalen går det frem at den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening skal akkumuleres i en beholdning. Påslagsbeholdningen har de samme egenskapene som inntektspensjonsbeholdningen i folketrygden. At de nye opptjeningsreglene er utformet etter mønster fra folketrygden er forenklende. KLP forutsetter at overføringsavtalen skal gjelde ved utbetaling, slik at det er én ordning som utbetaler samlet påslagspensjon når et medlem har hatt opptjening hos flere arbeidsgivere. Opptjeningen i påslagsbeholdningen kan komme fra flere arbeidsgivere, men ved uttak beregnes pensjonen ut fra all opptjening. I siste setningen i punkt er det henvist til "lov om Statens pensjonskasse 26 a". Vi kan ikke se at det i høringsnotatet foreligger et lovforslag til 26 a i lov om Statens pensjonskasse Pensjonsgrunnlag Innledningsvis i høringsnotatets punkt skriver departementet at det ikke er avtalt å endre definisjonen av pensjonsgrunnlaget. I lovforslaget 6-2 første ledd er det henvisning til kapittel 3 i lov om Statens pensjonskasse hva gjelder fastsettelse av pensjonsgrunnlaget, med unntak av 14 andre ledd og 15. Det er i dag lov/tariffavtaler som regulerer hva som skal være pensjonsgivende tillegg. Dette gjelder i både statlig og i kommunal sektor. KLP legger til grunn at det er samme inntekt som i dag er pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen, som skal gi opptjening i påslagsbeholdningen. I dagens ordning, og som utgangspunkt i påslagsordningen, er det en begrensning på 12 G for opptjening av pensjonsgivende inntekt. Dette fremgår ved at det i lovforslaget 6-2 første ledd vises til at pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 3. En begrensning av opptjening opp til 12 G fremgår også av Avtalen. KLP vil derfor bemerke at når det i lovforslaget 6-2 første ledd vises til at 14 andre ledd i lov om Statens pensjonskasse ikke skal gjelde for påslagsbeholdningen, betyr dette at begrensningen om samlet pensjonsgrunnlag på 12 G i påslagsordningen ikke vil gjelde dersom man har to eller flere arbeidsgivere. KLP registrerer at dette er en utvidelse av dagens regler om maks 12 G som samlet pensjonsgrunnlag Opptjening gjennom året Departementet foreslår at opptjeningen av pensjon skal skje løpende i påslagsordningen, og basere seg på årlig inntekt i hvert enkelt stillingsforhold. Pensjonsleverandøren vil da kun forholde seg til det enkelte stillingsforhold som gir rett til medlemskap og opptjening. Til sammenligning foregår dette på samme måte i dag hva gjelder medlemsopptjeningen dersom man har vært medlem i flere offentlige tjenestepensjonsordninger. Det er ikke en felles opptjeningshistorikk eller et felles medlemsregister i offentlig sektor i dag. Det er først ved pensjonsutbetaling at pensjon for flere stillingsforhold behandles samlet. KLP støtter løsningen departementet foreslår for opptjening av pensjon. Løsningen sikrer at dagens modell for premie- og reserveberegning og finansieringsmodell kan videreføres. For det første sikrer løsningen at påslagsbeholdningen på det enkelte medlem kan beregnes løpende. Når påslagsbeholdningen til enhver tid er kjent kan det beregnes premiereserve og forsikringspremie som i dag. På 3

4 det enkelte medlem vil det tilføres en løpende premie slik at medlemmets alderspensjon (bruttopensjon og påslagspensjon), uførepensjon og etterlattepensjon til enhver tid er fullt ut forsikringsteknisk fondert. Løsningen sikrer også at dagens finansieringsmodell kan videreføres. Arbeidsgiver vil fortsatt kunne innbetale en utjevnet premie hvert kvartal for den løpende opptjeningen samt en årlig utjevnet reguleringspremie for regulering av pensjon for aktive medlemmer, oppsatte rettigheter og pensjonister. 1. Nærmere om selve lovforslaget i Lov om Statens pensjonskasse 6-2 I 6-2 femte ledd står det: "Opptjeningen skjer løpende. Opptjeningen for hver periode med uforandret pensjonsgrunnlag fastsettes ved at pensjonsgrunnlaget multipliseres med antall dager i perioden og divideres med 365. Ved deltidsstilling utgjør den løpende opptjeningen en forholdsmessig del av opptjeningen i fulltidsstilling. Medlemmets pensjonsopptjening akkumuleres i en påslagsbeholdning. Pensjonsopptjeningen tilføres påslagsbeholdningen årlig." Hvis pensjonen skal opptjenes kontinuerlig kan ikke pensjonsbeholdningen oppdateres årlig etterskuddsvis. KLP legger derfor til grunn at siste setning i 6-2 femte ledd ikke knytter seg til pensjonsopptjeningen, men til den årlige justeringen av påslagspensjonen etter uttak av pensjon. Denne etterskuddsvise justeringen er imidlertid ivaretatt av lovforslagets 6-5, og siste setning i 6-2 femte ledd kan derfor fjernes. a) Om medlemskap og opptjening Slik KLP forstår det, vil det ikke være noen endring i hvordan arbeidsgivere skal melde inn ansatte i pensjonsordningene. Det er ingen endringer i medlemsskapsreglene. For timelønnede, vikarer og fast ansatte i kommunal sektor som arbeider utover den faste stillingen, skal medlemskapet oppdateres etterskuddsvis hvert kvartal. Fast ansatte står innmeldt så lenge de oppfyller vilkårene for medlemskap. Opptjeningen skjer da kontinuerlig og løpende. Departementet skriver på side 25 i høringen at med dagens regler er det ikke mulig for en person med flere stillinger hos to eller flere arbeidsgivere å få opptjening for mere enn 100 % stillingsandel. Dette er ikke korrekt. I dag kan en person med to forskjellige arbeidsgivere (i kommunal sektor) få opptjening som tilsvarer mer enn 100 %, men selve pensjonsgrunnlaget blir begrenset til 12 G. Se våre kommentarer i punkt ovenfor hva gjelder pensjonsgrunnlaget. b) Opptjening ut i fra pensjonsgrunnlaget Slik lovforslaget 6-2 første ledd er utformet, tolker KLP ordlyden slik at opptjeningen av pensjonsgrunnlaget, som består av fast lønn og variable tillegg, avkortes hvis et medlem har deltidsstilling. Dette betyr at beregning av opptjeningen blir lik for både fast lønn og variable tillegg. Dersom dette ikke er riktig forståelse, bes departementet om å tydeliggjøre hvordan bestemmelsen skal forstås Opptjening på grunnlag av uførepensjon Departementet har i lovforslaget 6-2 andre ledd foreslått regler for hvordan opptjeningen til alderspensjon skal være for de som er uføre. Hvor lenge opptjeningen skal skje, besluttes etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden. Det er heller ikke avklart om de uføre skal få rett til en betinget tjenestepensjon. a) Opptjeningen på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet av Departementet viser til Avtalen som sier at de som mottar uførepensjon skal tjene opp påslagspensjon på grunnlag av inntekten før de ble uføre. Dette kan forstås som den inntekten medlemmene hadde da de ble sykmeldte. I departementets lovforslag er ordlyden litt annerledes. Der foreslås det at pensjonsopptjeningen skal skje på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet av. Uførepensjonen er beregnet ut fra det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet uførepensjonen skal begynne å løpe, jf. lov om Statens Pensjonskasse 28 tredje ledd, første punktum. Samme lovs 31 sier at 4

5 pensjonen begynner å løpe fra måneden medlemmet fyller vilkårene. Dette er lønnen medlemmet har når sykepengeretten i NAV er oppbrukt. KLP legger derfor til grunn at pensjonsgrunnlaget som skal benyttes i opptjeningen av alderspensjon, er lønnen medlemmet har når pensjonen skal begynne å løpe. Dette ser vi som en videreføring av at alderspensjonen for de uføre i dag beregnes ut fra dette pensjonsgrunnlaget (G-regulert). KLP legger også til grunn at delvis uføre som får øket uføregrad, får med seg opptjening ut fra pensjonsgrunnlaget i reststillingen som den siste delen av uførepensjonen er beregnet ut fra. b) Opptjeningen reduseres forholdsmessig når uføregraden eller utbetalingsgraden er lavere enn 100 prosent I følge lovforslaget skal opptjeningen reduseres forholdsmessig når uføregraden eller utbetalingsgraden er lavere enn 100 prosent. KLP støtter at opptjeningen skal reduseres for de som er delvis uføre og har inntekt ved siden av pensjonen. I lovteksten er dette uttrykt gjennom henvisning til både uføregrad og utbetalingsgrad. Begrepet "uføregrad" er overflødig ved siden av utbetalingsgraden, og bør derfor fjernes i 6-2 andre ledd. Begrepet utbetalingsgrad fremkommer ikke i Lov om Statens Pensjonskasse kapittel 6 om uførepensjon. Begrepet er brukt i Forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon (FOR ), og vi antar at innholdet i begrepet er det samme som i lovforslaget. Utbetalingsgraden sier hva størrelsen på utbetalingen av uførepensjon er, og er ikke alltid et uttrykk for pensjonistens faktiske inntektstap. Inntektsgrensen i uførepensjonen inneholder et fribeløp for de som har uføretrygd fra folketrygden. Mange uførepensjonister har også rett til en økt inntektsgrense på grunn av karriereutvikling. Når inntektsgrensen er økt på grunn av disse elementene, påvirker dette utbetalingsgraden og dermed også opptjeningen til alderspensjon. På denne måten vil en uførepensjonist få opptjening til alderspensjon også ut fra selve fribeløpet og karriereutviklingen som ligger i inntektsgrensen. Noen uførepensjonister vil dermed kunne få en bedre opptjening til alderspensjon, enn om de ikke hadde et fribeløp eller karriereutvikling. De vil også kunne få en bedre opptjening enn personer som ikke er uføre. c) Nærmere om konsekvensen for opptjeningen ved fribeløp i inntektsgrensen For å få rett til fribeløpet på 0,4 G i inntektsgrensen til en uførepensjon i offentlig tjenestepensjonsordning, så er forutsetningen at en samtidig mottar uføretrygd i folketrygden jf. Lov om Statens pensjonskasse 29 første ledd tredje punktum. Den som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) eller ingen ytelse fra folketrygden har således ikke rett til fribeløpet i den midlertidige uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning. Når fribeløpet øker inntektsgrensen blir konsekvensen at en kan øke stillingsandelen/ tjene mer før inntektsgrensen overstiges og ny utbetalingsgrad skal fastsettes. Eksempelvis vil en som mottar uførepensjon med 50 prosent uføregrad og har rett til friinntekt kunne øke sin stilling fra 50 prosent og opp mot 60 prosent uten at pensjonsutbetalingen skal endres. Uføregraden/utbetalingsgraden ligger da fast på 50 prosent selv om aktiv stilling økes. Konsekvensen av dette blir høyere opptjening til alderspensjon sammenlignet med en som ikke har rett til fribeløpet i inntektsgrensen. I KLP var det i 2018 om lag 1700 uførepensjonister som ville ha fått med seg fordelen det er å ha opptjening til alderspensjon for fribeløpet i inntektsgrensen. De resterende uførepensjonistene, om lag , benytter seg ikke av fribeløpet eller har ikke fribeløp i inntektsgrensen. Om lag halvparten av KLPs uførepensjonister som har inntekt, har karriereutvikling. d) Etteroppgjøret for uføre Beregning og utbetaling av uførepensjonen er basert på hva pensjonisten forventes å tjene. Opptjeningen til alderspensjon må derfor justeres i forbindelse med etteroppgjøret, når vi vet hva riktig pensjonsutbetaling ble. 5

6 6.2.6 Pensjonsopptjening ved ulønnet permisjon I Avtalen ble partene enige om at ulønnet permisjon ved utdanning som arbeidsgiver vurderer som relevant skal gi pensjonsopptjening, Lovforslaget 6-2 tredje ledd sier: "Det gis pensjonsopptjening for den tid medlemmet har permisjon uten lønn eller på annen måte midlertidig har fratrådt tjenesten og hvor det ved tariffavtale mellom staten og hovedsammenslutningen er bestemt at tiden skal gi pensjonsopptjening. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmet har permisjon fra eller midlertidig har fratrådt. Ved delvis permisjon skjer opptjeningen forholdsmessig". KLP registrerer at lovforslaget er i overenstemmelse med hvordan reglene er i statlig sektor i dag. Samtidig vil vi bemerke at lovforslaget vil være en utvidelse av Avtalen, som har spesifisert at det er ulønnet utdanningspermisjon som skal gi opptjening. KLP støtter forslaget om at det er pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmet har permisjon fra som legges til grunn for pensjonsopptjening. 6.3 Uttak av alderspensjon Krav til medlemstid for rett til alderspensjon Departementet fremmer følgende lovforslag: 6-10 (Oppsatt pensjon for tjenestetid etter 2019) "Fratrer et medlem sin stilling med minst ett års tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter dette kapitlet, har medlemmet rett til oppsatt påslagspensjon og oppsatt betinget tjenestepensjon. Pensjonen beregnes etter reglene i kapitlet her. a) Samlet medlemstid på minst ett år for oppsatt rett Avtalen sier at de som har minst ett års samlet tjenestetid får en oppsatt rett til alderspensjon fra påslagsordningen. Avtalen presiserer ikke om dette gjelder samlet opptjening fra flere ordninger, men det synes rimelig å anta at med "samlet" menes samlet tid hos arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjonsordning. Departementet angir heller ikke om det ved vurdering av rett til oppsatt alderspensjon fra påslagsordningen skal legges sammen tid fra flere arbeidsgivere. Men slik lovforslaget er utformet kan det tolkes som at ettårskravet kun gjelder i den enkelte stilling, og ikke samlet tjenestetid hos flere arbeidsgivere. Som tidligere beskrevet over i punkt 5.7, legger KLP til grunn at overføringsavtalen må gjelde både ved utbetaling av samlet pensjon, og ved vurderingen av oppfyllelse av vilkår for tjenestetid der det er aktuelt. For å sikre et enhetlig regelverk og pensjonssystem for alle elementene i ny påslagsordning mener KLP derfor at overføringsavtalen også må gjelde ved vurdering av ettårskravet for oppsatt alderspensjon. Det betyr at det er samlet tjenestetid hos forskjellige arbeidsgivere/ordninger som må ligge til grunn ved vurderingene av om ettårskravet er oppfylt. Lovteksten bør derfor endres, og nedenstående formulering kan være hensiktsmessig: "Fratrer et medlem sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter dette kapitlet, har medlemmet rett til oppsatt påslagspensjon og oppsatt betinget tjenestepensjon, dersom samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger er minst ett år. Pensjonen beregnes etter reglene i kapitlet her. b) Unntaksregler for medlemskap Både Avtalen og høringsnotatet gir pensjonsopptjening frem til og med 75 år. Samtidig er det uttalt at dagens innmeldingsregler i offentlig tjenestepensjon ikke skal endres. I dag er det regler som unntar personer fra medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. Både i lov om Statens pensjonskasse ( 8) og lov om pensjonsordningen for sykepleiere ( 3 a) er det krav om å oppnå 5 års 6

7 tjenestetid frem til aldersgrensen for å bli innmeldt. Tilsvarende krav i kommunal sektor er 3 år, og dette henger nok sammen med kravet til oppsatt pensjon som er på 3 år. Dette betyr at personer som faller inn under nevnte unntaksregler ikke vil ha muligheten til å tjene opp påslagspensjon. Når det i ny ordning foreslås regler om minstekrav på ett år for oppsatt påslagspensjon, bør departementet vurdere om dagens unntaksregler for medlemskap bør endres Fleksibelt uttak av alderspensjon a) Kombinasjon av uførepensjon og påslagspensjon Departementet foreslår at uførepensjonister kan ta ut påslagspensjonen så lenge summen av uføregraden og uttaksgraden for påslagspensjonen ikke overstiger 100 %. Departementet viser her til at det er tilsvarende regler i folketrygden for de som mottar uføretrygd, og argumenterer for at nedgangen i inntekt ved 67 år kan bli for kraftig hvis uføre får mulighet til å ta ut full pensjon ved siden av uførepensjon. Ovennevnte regel om begrensning gjelder imidlertid ikke for personer som har arbeidsavklaringspenger. I høringsnotatet er dette ikke nevnt, og det kan derfor stilles spørsmål ved hvorfor det skal være en begrensning på 100% ved kombinasjon av uførepensjon og påslagspensjon i offentlig tjenestepensjon. KLP viser også til at det å kunne ta ut pensjonen før 67 år gir økt fleksibilitet for den enkelte. Blant yrkesaktive er det mange som tar ut alderspensjon i folketrygden før 67 år, noe som viser at denne muligheten er verdsatt. Verdien av å ha denne muligheten vil trolig være større for uføre ettersom de i gjennomsnitt har lavere forventet levealder enn de yrkesaktive. Gitt at det skal være en begrensning i mulighetene til å ta ut påslagspensjon for uføre, vil det være nødvendig med koordinering innen påslagsordningen når det kommer til begrensninger i uttak for uføre ved flere stillinger. Overføringsavtalen vil kunne regulere dette Tidspunkt for uttak og opphør I lovforslaget 6-12 foreslås det at påslagspensjonen skal opphøre ved utgangen av måneden etter måneden medlemmet døde. KLP registrerer at dette er en endring i forhold til dagens regelverk for opphør av alderspensjon. Høringen kapittel 7 - Ny AFP Av Avtalen og departementets høringsnotat fremgår det at ny AFP er utformet etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor (privat AFP). KLP bemerker at privat AFP allerede er endret på et par sentrale punker etter at Avtalen ble inngått: - Sykdom i inntil to av siste tre år hindrer ikke rett til AFP - Ved konkurs eller oppsigelse kan arbeidstaker fylle vilkår for AFP innen oppsigelsestiden, forutsatt at man søker og kvalifiserer for uttak innen oppsigelsestidens utløp. Privat AFP er under vurdering av et utvalg med representanter for NHO og LO, og ytterligere endringer i privat AFP forventes ikke før i Det er sannsynlig at endringene påvirker både omfanget (hva som skal til for å kvalifisere for pensjonen), og pensjonsnivået. I dag levealdersjusteres privat AFP ved bruk av folketrygdens forholdstall. I Avtalen og høringsnotatet er det bestemt at ny offentlig AFP skal levealdersjusteres ved bruk av folketrygdens delingstall. Dersom dette blir endelig løsning konstaterer vi at offentlig og privat AFP vil bli levealdersjustert med forskjellig effekt. 7

8 Høring kapittel 8 Betinget tjenestepensjon 8.2 Betingelser for rett til betinget tjenestepensjon a) Minstekrav til opptjening I lovforslagets 6-8 fjerde ledd fremgår det at et minstekravet til opptjeningstid for rett til betinget tjenestepensjon skal være ett år. Det er ikke en tilsvarende bestemmelse for minstekrav til opptjeningstid for påslagspensjonen. For medlemmene vil det på dette området være enklere å forholde seg til ett regelverk som behandler den betingede tjenestepensjonen og påslagspensjonen likt. Det vil også være enklere for pensjonsleverandørene å informere og gi råd til medlemmene om regelverket er likt. KLP ber departementet vurdere like regler for minstekrav i påslagspensjon og betinget tjenestepensjon. b) Krav om opplysningsplikt for leverandørene Departementet uttaler i høringsnotatet at tjenestepensjonsleverandørene plikter å opplyse om at mottak av betinget tjenestepensjon innebærer at ordinær AFP ikke innvilges. KLP mener det bør gis noen føringer på omfanget av informasjonsplikten. Mener departementet at plikten kun omfatter det å opplyse om at mottak av betinget tjenestepensjon utelukker at ordinær AFP kan innvilges senere, eller vil plikten også innebære en veiledningsplikt om mulighetene for å kunne oppfylle vilkårene for AFP på et senere tidspunkt? KLP legger til grunn at det her vil være tale om en utstrakt informasjonsplikt, hvor det kan bli til dels vanskelige grensedragninger mot rådgivning og veiledning. Dette vil medføre økt administrasjon i ordningen. Det kan tenkes tilfeller hvor en person som ikke fyller vilkårene for AFP ved 62, søker om betinget tjenestepensjon, vil kunne kvalifisere for AFP senere. AFP vil nesten alltid være en høyere ytelse enn betinget tjenestepensjon, og mye taler da for at vedkommende ikke hadde søkt om betinget tjenestepensjon dersom han eller hun var blitt informert om at kvalifikasjonskravene for AFP ville bli oppfylt i fremtiden. Denne potensielle usikkerheten vil kunne virke begrensende for medlemmene, og hindre ønsket fleksibilitet i systemet. KLP mener departementet bør gi retningslinjer for omfanget av opplysningsplikten. c) Må det foreligge avslag på søknad om AFP? Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det må foreligge avslag på søknad om ordinær AFP for å kunne få betinget tjenestepensjon. Departementet uttaler at de som får utbetalt betinget tjenestepensjon ikke på et senere tidspunkt kan få utbetalt ordinær AFP. Dette kan oppfattes urimelig, da rett til AFP vil kunne oppstå på et senere tidspunkt, og gi rett til en høyere ytelse enn den betingede tjenestepensjonen. Dersom man mottar betinget tjenestepensjon, vil man da ha blitt avskåret fra muligheten til å få utbetalt den høyere AFP-ytelsen. Et slikt tilfelle kan være at vedkommende på søknadstidspunktet for AFP ikke oppfyller opptjeningskravet i folketrygden for å kunne ta ut alderspensjon derfra, og dermed tar ut betinget tjenestepensjon. Dette vil diskvalifisere en for senere uttak av ny AFP når opptjeningskravet i alderspensjonen i folketrygden er oppfylt, og blir da en slags "felle". Det er problematisk dersom regelverket åpner opp for slike tilfeller. Nå ser det imidlertid ut til at når 1963-kullet og yngre kull fyller 62 år, vil langt flere enn i dag (dette gjelder særlig kvinnelige medlemmer i offentlig tjenestepensjonsordning) komme til å kvalifisere for uttak av alderspensjon fra folketrygden ved 62 år, men problemet kommer ikke til å forsvinne. KLP mener dette problemet kan løses med en regel om at dersom avslag på søknad om ny AFP skyldes opptjeningskravet i folketrygden, skal det ikke gis betinget tjenestepensjon, men at ny AFP vil komme til utbetaling når opptjeningskravet er oppfylt. En lignende problemstilling gjelder for så vidt også kravet om yrkesaktivitet i ny AFP. I tariffområde for kommunal sektor og i privat AFP som er modell for ny offentlig AFP med krav til tre års ansettelsesforhold 8

9 kan man først utelukke AFP når det er utenkelig med tre sammenhengende fremtidige år i 20 % arbeid. Det er først da det er for sent å fylle alle vilkårene. KLP mener på denne bakgrunn at det bør foreligge et avslag på søknad om AFP før man skal få muligheten til å søke om betinget tjenestepensjon. Videre bør det etter at det foreligger avslag på AFP, kreves at det settes frem egen søknad om betinget tjenestepensjon. Der bør det igjen opplyses at dersom man innvilges slik pensjon, vil man ikke senere kunne ta ut AFP. KLP mener at det bør gjøres rom for en "angrefrist" innenfor rammen av den ordinære klagefristen på vedtaket. Et spørsmål i denne sammenheng er hvordan pensjonsinnretningen skal forholde seg hvis vedtak om avslag på søknad om AFP i ettertid viser seg å være feil. Når vil en slik feil kunne omgjøres? KLP legger til grunn at det vil være de ordinære foreldelsesregler som gjelder i slike tilfeller. KLP mener det knytter seg så stor usikkerhet til hvordan det endelige regelverket for ny AFP vil bli, at et forbud mot stans av betinget tjenestepensjon kan få urimelige konsekvenser for den enkelte. Det vil blant annet medføre en klar innskrenkning i fleksibiliteten for pensjonistene. KLP ber på denne bakgrunn departementet å vurdere hvorvidt et slikt forbud er i samsvar med de hensyn man ønsker å ivareta ved innføring av ny offentlig tjenestepensjon. 8.3 Beregningsregler for betinget tjenestepensjon Beregningsgrunnlag Det vises til kommentarer over i punkt Opptjening gjennom året Det vises til kommentarer over i punkt Øvre alder for medregning Høringsnotatet side 36, punkt 8.3.3: "Betinget tjenestepensjon skal baseres på opptjeningstiden fra og med 2020 og frem til og med 62 år". Høringsnotatet side 37, punkt 8.3.6: "Det går frem av pensjonsavtalen at det skal gis opptjening for betinget tjenestepensjon til og med det året man fyller 61 år". Høringsnotatet side 37, punkt 8.3.6: " Pensjonsopptjeningen er foreslått fastsatt løpende og departementet foreslår at opptjeningen skjer til og med fylte 62 år". Lovforslaget 6-8 andre ledd: "Betinget tjenestepensjon tjenes opp med 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp frem til fylte 62 år". De ulike formuleringene i høringsnotatet og lovforslaget som sitert ovenfor har etter KLPs vurdering ikke samme meningsinnhold Fleksibelt uttak av betinget tjenestepensjon Departementet foreslår at det er delingstallet ved fylte 70 år som skal legges til grunn ved uttak etter fylte 70 år. KLP stiller spørsmål ved hvorfor pensjonen ikke skal øke dersom man utsetter uttaket av betinget tjenestepensjon til etter 70 år. Selv om dagens AFP-ordning i privat sektor har en slik regel, ser vi ingen grunn til at ikke delingstallet på uttakstidspunktet kan benyttes ved uttak av betinget tjenestepensjon, på samme måte som i påslagspensjonen. Dersom ikke pensjonen blir høyere ved å utsette uttaket etter 70 år, bør pensjonen senest komme til utbetaling ved denne alderen Tidspunkt for uttak og opphør av betinget tjenestepensjon Det foreslås at betinget tjenestepensjon stanses ved utløpet av dødsmåneden mens, påslagspensjonen skal løpe en måned etter dødsmåneden. KLP mener en slik forskjell er krevende både å kommunisere og administrere, og kan ikke se at det finnes noen begrunnelse for en slik forskjell. 9

10 Høring kapittel 9 - Overgangstillegg 9.2 Betingelser for rett til overgangstillegg Departementet foreslår at det kreves minst 15 års tjenestetid for rett til overgangstillegg, og at fullt tillegg krever 40 års tjenestetid. KLP legger til grunn at departementet mener man i vurderingen av om 15- års vilkåret er oppfylt skal se på samlet medlemstid innenfor området for overføringsavtalen, og at det ikke er krav om at opptjeningen må ha skjedd i samme stilling, jf. henvisning til dette i kapittel 5.7 om Overføringsavtalen. KLP ber departementet vurdere om ordlyden i lovutkastets 6-7 første ledd bør tydeliggjøre at "minst 15 års tjenestetid" betyr samlet tjenestetid innenfor overføringsavtalens område. 9.4 Tidspunkt for uttak og opphør Departementet foreslår at overgangstillegget faller bort dersom en gjeninntrer helt eller delvis i medlemspliktig stilling. KLP mener det bør presiseres hvorvidt dette gjelder samme stilling som pensjonisten opprinnelig fratrådte da tillegget kom til utbetaling, eller om det gjelder enhver medlemspliktig stilling i en offentlig tjenestepensjonsordning. KLP mener også at det bør komme frem om man kan ta ut overgangstillegg på nytt ved ny fratreden etter gjeninntreden i medlemspliktig stilling. Et spørsmål vi ikke kan se at departementet har tatt stilling til, er om overgangstillegget gjelder for medlemmer med aldersgrense 60 år som fratrer før 62 år. KLP ber departementet om å ta stilling til om overgangstillegget i så fall skal komme til utbetaling automatisk ved fylte 62 år. Høringen kapittel tillegget 10.1 Innledning Det fremgår av Avtalen at årskullene skal få et tillegg til pensjonen dersom de har opptjening før Dette er behandlet i kapittel 10 i høringsnotatet, med forslag til lovtekst i Lov om Statens Pensjonskasse 6-6. KLP forutsetter i det følgende at det er et krav for å få tillegget at den oppsatte alderspensjon fra bruttoordningen tas ut. Dersom dette ikke er riktig, bes det om at departementet tydeliggjør bestemmelsen. Forutsatt at tillegget kun gis dersom det tas ut alderspensjon, reiser det noen problemstillinger. Det fremgår av høringsnotatet at tillegget ikke skal kunne tas ut gradert, og at det heller ikke kan stanses. Den oppsatte alderspensjonen kan både tas ut gradert og stanses. KLP legger til grunn at det ikke har vært forutsetningen at man skal begrense fleksibelt uttak av alderspensjon selv om man tar ut tillegget. KLP kan ikke se at dette er drøftet i høringsnotatet. KLP ber departementet presisere svaret på følgende spørsmål; a) Må alderspensjon tas ut med 100% grad for at tillegget skal komme til utbetaling, eller er det tilstrekkelig med et gradert uttak? b) Skal tillegget fortsatt utbetales dersom graden på alderspensjon reduseres eller settes til null etter uttak? Dersom disse årskullene skal kunne benytte seg av tillegget uten å få redusert fleksibiliteten i uttak av alderspensjon vil tillegget måtte utbetales uavhengig av hva som skjer med alderspensjonen etter at den er satt i gang. Dette bør presiseres i regelverket Beregning av tillegget Departementet uttaler at tillegget skal beregnes med utgangspunkt i pensjonsgrunnlaget for den oppsatte alderpensjon ved inngangen til Departementet sier videre at stillingsstørrelse etter 2011 ikke bør påvirke størrelsen på tillegget, og foreslår derfor at tillegget beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig stillingsstørrelse før

11 I lovforslaget 6-6 første ledd uttrykkes dette slik: " Tillegget utgjør 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den den oppsatte alderspensjonen, justert med forholdet mellom tjenestetid før 2011 og full tjenestetid. "Tillegget beregnes forholdsmessig hvis gjennomsnittlig stillingsstørrelse før 2011 er lavere enn 100 prosent. " KLP støtter forslaget om at tillegget skal beregnes ut fra gjennomsnittlig stillingsstørrelse ved inngangen til Men slik lovforslaget er utformet fører dette til en dobbeltavkortning i forhold til deltid, fordi pensjonsgrunnlaget allerede er deltidsavkortet. KLP legger til grunn at departementet har ment at det er pensjonsgrunnlag i 100% stilling som skal justeres hvis gjennomsnittlig stillingsstørrelse før 2011 er lavere enn 100%. Lovteksten må i så fall endres. KLP mener videre det bør presiseres i lovteksten hva som menes med justering mellom tjenestetid før 2011 og full tjenestetid. a) Hvilket pensjonsgrunnlag bør legges til grunn KLP mener tillegget bør gjenspeile den opptjening man har før 2011, både med hensyn til opptjeningstid, deltid og pensjonsgrunnlag. Vi kan ikke se at departementet drøfter i høringsnotatet hvorfor pensjonsgrunnlaget ved utgangen av 2019 er foreslått som grunnlag for beregningen. Man kan tenke seg at det er pensjonsgrunnlaget ved utgangen av 2010 som skal danne grunnlag for beregning av tillegget. Det er mer enn deltiden som påvirker beregningen av pensjonsgrunnlaget, f.eks. lønnsnedgang og sluttlønn. Dersom det er meningen at tillegget skal knyttes til den rett til pensjon som var opparbeidet per , fremstår lovforslaget som inkonsekvent dersom lønnsnedgang eller lønnsøkning utover alminnelig lønnsvekst etter 2010 påvirker 2011-tillegget. KLP ber departementet vurdere om tillegget bør beregnes av det pensjonsgrunnlag en har ved inngangen til 2011 (per ), og at dette pensjonsgrunnlaget reguleres opp til , etter den alminnelige lønnsveksten (G-regulering). b) Beregning av gjennomsnittlig stillingsstørrelse Departementet foreslår at tillegget skal fastsettes ut fra gjennomsnittlig stillingsstørrelse per En vil da få en del tilfeller hvor opptjent tid før 2011, enten er rundet opp eller ned. KLP mener at dersom tiden er rundet opp, brukes all opptjent tid i beregningen av gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Dersom tiden er rundet ned, ses det bort fra tid med lavest deltid som ikke er benyttet. Eksempel Opptjent tid før 2011 er 11 år og 5 måneder. Tillegget beregnes da ut fra en opptjeningstid på 11 år. Ved beregning av gjennomsnittlig stillingsstørrelse, ser en bort i fra de 5 månedene med lavest deltid. Hvis opptjent tid før 2011 er 11 år og 7 måneder, vil tillegget beregnes ut fra en opptjeningstid på 12 år. Ved beregning av gjennomsnittlig stillingsstørrelse, benyttes samlet deltid. c) Utbetaling og refusjon Det er ikke omtalt i høringsnotatet hvilken ordning som skal utbetale tillegget. KLP forutsetter at den ordning som skal utbetale den oppsatte bruttopensjon, også skal utbetale tillegget. Dette er den ordning en sist hadde medlemskap i ved inngangen til Ved refusjon av bruttopensjonen, vil en fordele kostnadene ut fra en andel av total opptjeningstid, noe som gir en tilnærmet riktig fordeling av kostnader ut fra opptjent pensjon. Man vil få tilfeller hvor opptjeningen i en ordning kun er etter 2010, og at denne opptjening ikke har påvirket tilleggets størrelse. Skal denne ordning da måtte stå for deler av utgiftene til tillegget? Vi viser til vårt forslag over, om at 2011 tillegget kun beregnes ut fra opptjening til og med Hvis man velger en slik løsning, kan også tillegget fordeles på de ordninger som har medlemskap før

12 KLP legger til grunn at overføringsavtalen kan gi bestemmelser om nevnte problemstilling. d) Stans av tillegget Departementet foreslår at tillegget ikke skal kunne stanses, eller graderes. Det fremkommer klart av ordlyden i 6-6 at tillegget ikke skal kunne graderes. Lovteksten bør tydeliggjøres, slik at det også klart fremgår at tillegget heller ikke kan stanses. Kapittel 11 Alderspensjon opptjent etter gjeldende regler 11.2 Konvertering av opptjente rettigheter før 2020 med varighet under 3 år 1. Departementet fremmer to forslag I Avtalen fremgår det at personer født i 1963 eller senere som har opptjening i bruttoordningen, skal få en oppsatt rett i denne ordningen når de starter å tjene opp pensjonsrettigheter i påslagsordningen. Videre fremgår det at dersom opptjeningen i bruttoordningen samlet er mindre enn tre år, skal rettighetene overføres til påslagsordningen. Det fremgår ikke av Avtalen hvordan eller når konverteringen skal skje. Departementet ber derfor særskilt om høringsinstansenes syn på hvordan opptjening i bruttoordningen med varighet under tre år best kan i varetas ved overgang til påslagsordningen. Departementet legger til grunn at formuleringen i Avtalen om konvertering har to formål. Den skal sikre at opptjening før 2020 med varighet under tre år ikke faller bort, og forenkle pensjonsberegningen for dem med kort opptjeningstid i bruttoordningen. I høringsnotatet har departementet vurdert hvorvidt: 1. Konverteringen skal skje ved inngangen til 2020 eller ved uttak av pensjon, og 2. Om hver pensjonsinnretning skal konvertere sin opptjening isolert eller om det skal være en koordinering mellom ulike pensjonsinnretninger for å avgjøre hvorvidt samlet opptjeningstid er over eller under tre år. På bakgrunn av dette oppstiller departementet to alternative forslag til hvordan konverteringen kan skje. I lovforslaget skisseres en konvertering på pensjoneringstidspunktet. I høringsnotatet punkt 11.2 beskrives i tillegg et forslag til konvertering ved inngangen til Departementets lovforslag Lovforslaget i lov om Statens pensjonskasse 6-2 fjerde ledd lyder: "For medlemmer som har pensjonsopptjening etter første ledd, og som har opptjening for tjenestetid før 2020 som ikke gir rett til oppsatt alderspensjon etter 23, gir tiden før 2020 opptjening i påslagspensjonen. Det er et vilkår at samlet opptjeningstid er minst ett år. Opptjening skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget pr 31. desember 2019, omgjort til pensjonsgrunnlag i hel stilling, opptjeningstid før 2020 og gjennomsnittlig stillingsandel." a) Koordinert konvertering Lovforslaget regulerer tilfeller hvor medlemmer både har opptjening i bruttoordningen med mindre enn 3 år og opptjening i påslagsordningen. Slik KLP forstår departementet, innebærer lovforslaget at konverteringen skal skje ved pensjoneringstidspunktet, og at opptjeningstiden i bruttoordningen koordineres mellom de ulike pensjonsinnretningene medlemmet har vært innmeldt i før KLP legger til grunn at overføringsavtalens regler om felles utbetaling av pensjon kommer til anvendelse, slik at det er én ordning som har ansvar for å sørge for koordineringen og utbetale samlet pensjon fra tidligere opptjening. 12

13 b) Ett-års krav for opptjening I lovforslaget 6-2, fjerde ledd, første og andre setning fremgår det: " For medlemmer som har pensjonsopptjening etter første ledd, og som har opptjening for tjenestetid før 2020 som ikke gir rett til oppsatt alderspensjon etter 23, gir tiden før 2020 opptjening i påslagspensjonen. Det er et vilkår at samlet opptjeningstid er minst ett år. " Slik lovforslaget er formulert kan det tolkes slik at ettårskravet gjelder samlet opptjeningstid i både brutto- og påslagsordning. Det bes om at departementet tydeliggjør om ettårskravet gjelder samlet opptjening i brutto- og påslagsordning, eller om ettårskravet kun gjelder opptjening i påslagsordningen. c) Grunnlaget for opptjening Det er foreslått at opptjeningen skal skje ut fra pensjonsgrunnlaget 31. desember 2019, omgjort til pensjonsgrunnlag i hel stilling, opptjeningstid før 2020 og gjennomsnittlig stillingsandel. KLP har ingen merknader til dette, men nevner at pensjonsberegningsregler kan benyttes uavhengig av om konverteringen skjer i 2020 eller ved uttak av pensjon. 3. Departementets alternativ til lovforslaget Departementet oppstiller et alternativ til lovforslaget, hvor hver pensjonsinnretning konverterer kun aktive rettigheter pr 2020 med varighet under tre år. Konverteringen kan da enkelt skje før 2020, og den vil skje ukoordinert. Opptjente rettigheter under tre år som ikke konverteres blir ivaretatt ved å sikre at det er samlet opptjeningstid, både i bruttoordningen og i påslagsordningen, som skal avgjøre hvorvidt det skal utbetales pensjon fra en oppsatt rett fra bruttoordningen. Departementet uttaler at det vil være forenklende om opptjeningstid i bruttoordningen med varighet under 3 år, for dem som fra 2020 overføres til påslagsordningen, blir konvertert til påslagsordningen i Departementet viser også til at det også er urealistisk at pensjonsleverandørene, i tillegg til å implementere et nytt opptjeningssystem for pensjon, får koordinert og konvertert opptjente bruttorettigheter innen Etter KLPs oppfatning vil en konvertering av kun aktiv rett i 2020 ikke være en forenkling, snarere tvert imot. Korrekt og oppdatert pensjonsgrunnlag per 31. desember 2019 vil ennå ikke være registrert ved årsskiftet 2019/2020. Ajourholdsrutinene innebærer et visst etterslep her. Det samme gjelder for innmeldinger og utmeldinger, herunder for de som skifter arbeidsgiver på overgangstidspunktet. Å gjennomføre en konvertering ved 2020 gir således ikke et fullverdig resultat. Det betyr at omregningen må gjøres på nytt på et senere tidspunkt, som for eksempel ved uttak av pensjon. Ved pensjonering vil korrekt pensjonsgrunnlag og faktisk opptjening være tilgjengelig enten i egen pensjonsinnretning alene, eller kunne innhentes gjennom overføringsavtalens rutiner. KLP legger til grunn at det må være foretatt en «koordinering» mellom pensjonsinnretningene innenfor overføringsavtalen før endelig pensjon beregnes. Dersom aktiv opptjeningstid under 3 år skal konverteres ukoordinert fra den enkelte pensjonsinnretning, vil departements alternative forslag også kunne føre til flere konverterte rettigheter for samme person som til sammen overstiger 3 år. Og motsatt vil en samlet bruttorettighet på 3 år hos den enkelte pensjonsinnretning kunne bli splittet opp. Dette kan ikke ha vært intensjonen i Avtalen. Konvertering med endelig virkning per vil også innebære en forskjellsbehandling, da eventuelle tidligere medlemskap fra andre pensjonsinnretninger ikke er kjente på konverteringstidspunktet. Resultatet av dette vil bli at bruttorettigheter vil behandles ulikt avhengig av hvor rettighetene er opptjent. Dette vil gjelde antall år i bruttordningen, deltid benyttet i beregningen, eventuelt nevner i opptjeningsbrøken (som bestemmes med utgangspunkt i alder ved første innmelding i bruttoordningen), og pensjonsgrunnlaget. Siden det er et sluttlønnsprinsipp i ordningen vil karriereutvikling ha betydning for hele bruttorettigheten, mens konvertering av en liten bruttorettighet isolert sett vil ha liten påvirkning på beholdningsstørrelsen. KLP kan også bekrefte at det er urealistisk at pensjonsleverandørene, i tillegg til å implementere et nytt opptjeningssystem for pensjon, får koordinert og konvertert opptjente bruttorettigheter innen

14 Oppsummert støtter ikke KLP departementets alternative forslag om en ukoordinert konvertering i 2020 av aktive rettigheter i bruttordningen på mindre enn 3 år. 4. Alternativt forslag fra KLP KLP skisserer her en alternativ løsning, hvor opptjening i bruttoordningen ikke skal konverteres. Det vil si at all opptjening i bruttoordningen, uavhengig av lengde, skal bli værende registrert i bruttoordningen. Det foreslås videre at retten til oppsatt pensjon fra bruttoordningen og påslagsordningen vurderes ved pensjoneringstidspunktet. Ved vurdering av rett til oppsatt pensjon fra bruttoordningen, legges samlet tjenestetid i bruttoordningen og i påslagsordningen til grunn ved vurdering av om vilkåret om minst tre års opptjening i bruttoordningen er oppfylt. Det betyr at et medlem med to år i bruttoordningen, og ett år i påslagsordningen, vil få utbetalt to år med oppsatt bruttopensjon, og ett år med påslagspensjon. Koordinering av opptjeningstid på pensjoneringstidspunktet vil her kunne gjøres gjennom overføringsavtalens system. For å sikre opptjente rettigheter fra bruttoordningen med varighet under tre år, må bestemmelsen i lov om Statens pensjonskasse 23 justeres slik som foreslått i høringsnotatet. Nærmere om KLPs forslag KLP er klar over at forslaget avviker fra Avtalen, men mener det likevel ivaretar formålene i Avtalen som departementet legger til grunn. Forslaget sikrer at medlemmer ikke mister opptjente rettigheter, herunder også at sluttlønnsprinsippet videreføres for alle rettigheter opptjent før Forslaget sikrer videre likebehandling ved at medlem med ett, to, og tre års opptjening i bruttoordningen blir behandlet likt. Ved koordinering av all opptjeningstid i bruttoordningen, vil fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget bli mer korrekt i forhold til dagens regler. Dette fordi det er pensjonsgrunnlaget ved siste innmeldte arbeidsforhold som legges til grunn ved beregning av oppsatt alderspensjon i bruttoordningen. Denne løsningen ivaretar også Avtalens forutsetning om at det er samlet opptjening i bruttoordningen som er avgjørende. Forslaget fra KLP vil være nøytralt i den forstand at det ikke gir bedre rettigheter i forhold til dagens regelverk for oppsatt bruttopensjon, samtidig som forslaget vil ivareta opptjente rettigheter. Departementets alternative forslag vil f.eks. kunne gi en høyere pensjonsutbetaling for to år med konvertert tid til påslagsordning, enn tre år med oppsatt bruttopensjon. I tillegg skapes det en unaturlig forskjellsbehandling av medlemmer med ett, to og tre år i bruttoordning. KLP kan ikke se at det har vært intensjonen med Avtalen. KLP mener også at det vil være en administrativ forenkling for pensjonsleverandørene om all opptjening i bruttoordningen blir stående i denne ordningen, og at det først ved pensjoneringstidspunktet vurderes hvorvidt medlemmene har rett til oppsatt pensjon fra bruttoordningen på grunnlag av samlet opptjeningstid både i bruttoordningen og påslagsordningen. På bakgrunn av det ovennevnte foreslår KLP at opptjente rettigheter i bruttoordningen ikke skal konverteres til påslagsordningen. Ved pensjonering sees tid i bruttoordning og påslagsordning samlet for å avgjøre om tre års kravet for oppsatt bruttopensjon er oppfylt. Subsidiært støtter vi departementets lovforslag i 6-2 fjerde ledd om at opptjeningstid i bruttoordningen på under tre år konverteres til påslagsordningen ved pensjoneringstidspunktet. KLP legger da til grunn at opptjeningstiden i bruttoordningen skjer koordinert, og dermed at all opptjening sees samlet og ivaretas gjennom overføringsavtalen Beregning av oppsatt pensjonsrett KLP støtter forslaget i høringsnotatet punkt KLP vil imidlertid påpeke at ved beregning av oppsatt pensjon avkortes pensjonen når medlemmet ikke har full opptjening i pensjonsordningen. Pensjonen utgjør en forholdsmessig del av full pensjon. Hvis medlemmet ville 14

15 oppnådd mindre enn 30 års medlemstid ved aldersgrensen, avkortes pensjonen etter x/30. Dersom medlemmet ville oppnådd mer enn 30 års medlemstid ved aldersgrensen, avkortes pensjonen etter forholdet mellom medlemstid og den medlemstid medlemmet vill oppnådd ved aldersgrensen, men maks 40 år. Det er første innmeldingsdato i en pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen som legges til grunn ved denne beregningen. Dette gjelder selv om innmeldingen var kortvarig og langt tilbake i tid. På bakgrunn av dette får medlemmer som i ung alder ble innmeldt i bruttoordningen, som følge av at de for eksempel hadde sommerjobb, beregnet sin oppsatte pensjon etter 40-deler. Medlemmer som først ble innmeldt i pensjonsordningen etter endt skolegang, kan få sin pensjon beregnet etter en lavere nevner som gir høyere pensjon Gradering og stans av oppsatt bruttopensjon Departementet går inn for at det skal være mulig å ta ut den oppsatte pensjonen gradert. For de første årskullene, som har liten opptjening i påslagspensjonen, vil størstedelen av tjenestepensjonen bestå av den oppsatte bruttopensjonen. Slik sett kan det være fornuftig at det skal være mulig med gradert uttak. Når alle ytelsene i tillegg skal kunne stanses og kombineres med arbeid uten avkortning, konstaterer KLP at et slikt fleksibelt system vil være krevende for medlemmer og pensjonister å orientere seg i. Lovforslaget i 6-11 angir noen prinsipper for hvordan oppsatt pensjon ved gradert uttak skal beregnes. Departementet gir ingen eksempler på hvordan pensjonen ved gradert uttak skal beregnes. KLP legger til grunn at det vil komme forskrifter som ivaretar dette. For øvrig er KLP enig i at den oppsatte rettigheten skal kunne tas ut fra 62 år Levealdersjustering av oppsatt bruttopensjon KLP støtter departementets forslag med at det ikke skal være noen nedre grense for justeringstallet som benyttes ved levealdersjustering av bruttopensjon for personer født fra og med og 11.7: Samordning av oppsatt bruttopensjon før 67 år, og fra og med 67 år Departementet foreslår at det ved uttak av bruttopensjonen før 67 år skal foretas en foreløpig samordning hvor det legges til grunn en fremtidig pensjonsopptjening i folketrygden på 7,1 G (maks opptjening i folketrygden) for hvert år en har igjen fra uttak av bruttopensjonen til 67 år. Videre foreslås det at det ved endelig samordning ved 67 år skal gjøres en reberegning/etteroppgjør ut fra hvor høy den faktiske samordningspliktige inntekten har vært, i forhold til den foreløpige samordningen. Ovennevnte fremgår av ny bestemmelse 24 c) i lovforslaget til endringer i samordningsloven. I samme bestemmelse fremgår også at departementet vil gi forskrifter om gjennomføring av denne paragrafen. KLP har flere synspunkter på hvordan den foreløpige samordning og reberegning/etteroppgjør ved 67 år kan gjennomføres i praksis, og vil komme tilbake med merknader om dette når forskrift blir sendt på høring. KLP vil i dette høringssvaret likevel bemerke noen punkter ved lovforslaget til ny bestemmelse i samordningslovens 24 c). a) For lav utbetaling før 67 år KLP ser behovet for at det må foretas en foreløpig samordning ved uttak av oppsatt bruttopensjon før 67 år, men registrerer at det å forskuttere en folketrygdopptjening på 7,1 G for mange vil medføre en lavere utbetaling før 67 år, enn om faktisk folketrygdopptjening hadde vært kjent. Departementet foreslår at for lav utbetaling av oppsatt bruttopensjon før 67 år skal fordeles på fremtidige pensjonsutbetalinger fra og med 67 år. KLP vil i stedet foreslå at det som er utbetalt for lite i bruttopensjon før 67 år, blir utbetalt som en engangssum. Dette vil være en administrativ forenkling, og vil dessuten sikre at etterbetalingen av for lite utbetalt pensjon kommer pensjonisten til gode så tidlig som mulig. 15