NR. 3 - oktober ÅRGANG 57 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. likestilling på stedet hvil i 40 år s. 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 3 - oktober 2013 - ÅRGANG 57 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. likestilling på stedet hvil i 40 år s. 4"

Transkript

1 NR. 3 - oktober ÅRGANG 57 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING likestilling på stedet hvil i 40 år s. 4 flotte nye skoler 18, 54 banemontører og moskus 12 vindenergi - operatør 31

2 innhold Leder: Skal elever velge utradisjonelt... 3 Likestilling på stedet hvil?... 4 Sagt i handlingsplanen... 5 Tallenes tale... 6 Unge må få utnytte potensialet sitt... 7 Prisbelønte ildsjeler... 8 Fra st mld Forbundskommentaren Banemontør et spennende yrke KUBEN yrkesarena Anders Rytter: Liten rekkevidde store muligheter Østfold Fagskole Vindkraft SESAM på Nordkapp Flotte resultater Yrkesopplæring i Tunis Sterkere LUT Lærerikt vannredningskurs Finn de rette ungdommene Undervisning på engelsk Mister utdanning på helseinstitusjon Europeisk samarbeid innen fag- og yrkesopplæring Hadeland er samlet Rekruttering til bilbransjen Kontrollørene. Om Røntgenfaget Vellykket vekslingsmodell Mat og vin Sopp og vin s Forsiden: Ved bildekkmaskin: Håvard og Daniel

3 skal elever velge utradisjonelt? I vårt samfunn finnes det yrker som er dominert av menn, og det finnes yrker som er dominert av kvinner. Yrker innenfor bygg, elektro og bil er dominert av menn. Omsorgsyrker er dominert av kvinner. Det har lenge vært et uttalt ønske fra mange hold å få jevnet ut denne forskjellen. I alle fall litt. For å få til det, er det 15-åringene som er nøkkelleddet. Det er da man velger utdanningsvei, og dermed i stor grad også framtidig yrke. YRKE har sett på tall fra videregående skole ble til rundt 1975 og fram til i dag. Det finnes ikke sammenhengende statistikk og helt sammenliknbare tall, bl a fordi 2 store skolereformer har endret både struktur og innhold i fag, studieretninger og programmer. Likevel er hovedkonklusjonen helt klar: Det har ikke skjedd noen endring. Det har riktignok skjedd en liten øking i gutters valg av yrker innen omsorg/helse/oppvekst. Til gjengjeld synes det som om færre jenter velger seg inn i mekaniske fag/industrifag enn i Da kan det være fristende å spørre hva man har gjort feil, hvordan skal vi få det til. Men først bør man spørre: Hvorfor vil vi nå egentlig at ungdommene skal velge seg til andre yrker enn det de gjør? Inger Vagle og Ellen Møller er begge yrkesfaglærere på Etterstad videregående skole i Oslo. Men de er også studenter på Høyskolen i Oslo og Akershus. Der har de gjennomført et prosjekt som heter «Jenter i Bil og Elektro Et bedriftsutviklingsprosjekt.» For dette arbeidet fikk de LOs likestillingspris. Fokus her er på å sørge for at bedriftene er tilrettelagt for at kvinner skal kunne jobbe der. Dessuten viser det seg at flere jenter inn i bedrifter knyttet til Bil og Elektro gir bedre arbeidsmiljø og fremmer produksjonen. Norge er på «verstingtoppen» i Europa når det gjelder kjønnsdelt arbeidsliv. Dette gjenspeiles i elevenes utdanningsvalg. Hva er høna og hva er egget? Når skolen skal gi eleven råd om utdanning og yrkesvalg må vi gi råd ut fra hva vi mener er til elevens beste. Men for at elevene skal kunne velge fritt, må de føle seg trygge på at de vil få det bra, også om de velger utradisjonelt. Dette er et hovedpoeng. Likevel gjenstår spørsmålet: Hvorfor er det et mål at flere skal velge utradisjonelt? Først når vi er helt sikre på at begrunnelsen for dette er til elevenes beste, kan vi gå løs på spørsmålet: Hvordan kan vi få dette til. Det er ikke sikkert at det har vært metodene som har vært feil de siste 40 åra, det kan ha vært begrunnelsen... Redaksjonen: YRKE oktober Redaktørens Spalte ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/ abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag kontrollert av Fagpressen: 9669 ISSN

4 4 YRKE OKTOBER 2013 likestilling på stedet hvil? Tekst og Foto: petter opperud Det har lenge vært en uttalt målsetting i videregående opplæring å få elevene til å velge utradisjonelt i forhold til «Guttefag» og «Jentefag». Utallige er de kampanjene som har vært kjørt for å få jenter til å velge elektro og mek, og for å overbevise gutta om at det er veldig tøft å jobbe i barnehage eller på gamlehjem. Nå har YRKE sett på tallene fra 1976 til i dag, og statistikken vi har laget viser at alt har vært helt forgjeves. Om det i det hele tatt har vært noen utvikling så må det være at jenter i mindre grad velger det som kan kalles industrifag, enn de gjorde da de første videregående skolene så dagens lys. Hva er så årsaken til dette og hva skal man mene om saken? YRKE har bedt om en kommentar fra Utdanningsminister Kristin Halvorsen, men hun har valgt å ikke svare. I St Mld 44/2013 heter det imidlertid: «En studie av gutter som har valgt mannsdominerte yrkesfag viser at dette har vært et aktivt og ønsket valg fra guttenes side. De er opptatt av å lære noe som ikke alle andre kan, å bli noe, og å oppnå økonomisk selvstendighet, slik at de kan flytte hjemmefra og kjøpe hus og bil. De fleste hadde mannlige rollemodeller, fedre og onkler, som var håndverkere. Å velge høyere utdanning lå utenfor disse guttenes mulighetshorisont, slik de selv vurderte det. De ønsket yrkeskompetanse». De fleste kommentarer vi har innhentet peker på at det viktige er å holde mulighetene åpne. At det er viktig for demokratiet at man må kunne velge utdanning fritt. Mye tyder på at det er lettere å velge utradisjonelt i dag. Men ungdommen gjør det ikke.

5 Tema: LIKESTILLING YRKE oktober Kathrine Lunden gikk på forkurs foran elektrofag på Etterstad vgs i 2006 SAGT I HANDLINGSPLANEN Fra regjeringens Handlingsplan for likestilling 2008: Kjønnstradisjonelle val av utdanning og yrke er blant dei viktigaste årsakene til systematiske forskjellar mellom kvinner og menn i arbeidslivet og i samfunnslivet elles. I eit sosialt utjamningsperspektiv er dette ei av dei største utdanningspolitiske utfordringane. Denne utfordringa ønskjer Kunnskapsdepartementet å ta tak i Målet er ikkje å få like mange menn og kvinner i alle yrka, men å bryte med dei synlege og usynlege barrierane som hindrar jenter og gutar i å ta utradisjonelle val. Likestilling er like viktig for gutar som for jenter, og tiltaka må rettast inn mot begge gruppene. Likestillingsarbeid krev handling her og no. Samstundes er det eit systematisk og langsiktig haldningsarbeid. Denne handlingsplanen omhandlar dei viktigaste tiltaka departementet ønskjer å gjennomføre for å fremme likestilling på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Men skal likestillingsarbeidet føre fram, krev det ei systematisk tilnærming og ein systematisk medverknad frå alle dei som har direkte kontakt med barn og unge i barnehage og grunnopplæring: leiarar, lærarar og anna pedagogisk personell. Bakgrunnen for det første policydokumentet var et oppdrag som det tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ga til Pedagogisk institutt ved NTNU i 1995 om å gjennomføre en kvantitativ evalueringsundersøkelse av likestillingsarbeidet i grunnskolen. Imsens undersøkelse bekreftet mange kjønnsforskjeller som var kjent fra 1970-årene. Det var overraskende at de samme forskjellene fortsatt eksisterte etter mer enn 20 år med likestillingsansvar og likestillingsarbeid i skolen. Imsen påpeker at dette er alvorlig og viser at skolesektoren har nedprioritert ansvaret. Evalueringen viste at likestilling ble lavest prioritert blant satsingsområdene. Noen hovedutfordringer peker seg ut: Vi har lite oppdatert kunnskap om jenter og gutters utvikling av kjønnsidentitet i dagens barnehager og skoler. Jenter og gutter har ulikt læringsutbytte, noe som også får konsekvenser for gjennomføring av videregående opplæring. Jenter og gutter velger fortsatt svært tradisjonelt når de velger utdanning og yrke. Det er også verdt å merke seg at elever som velger kjønnsutradisjonelle linjer, er mer tilbøyelig til å avvike fra normal studieprogresjon, det vil si at de slutter helt eller velger ny studieretning. Dette gjelder både jenter som begynner på tradisjonelle guttefag, og gutter som starter i tradisjonelle jentefag. Dette kan ha sammenheng med at det er vanskeligere for en elev å gjennomføre studieløpet i en gruppe der han enkeltstående positive hendelser har generelt sett Hovedmål 2 Bedret kjønnsbalanse i valg av utdanning og yrker med et spesielt fokus på fag- og yrkesopplæringen og rekruttering av jenter til realfag. Tiltak: Utdannings- og yrkesrådgivningen i skolen skal bidra til at elever velger utdanning og fremtidig yrke uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller.

6 6 YRKE OKTOBER 2013 tallenes tale Tallene under er alle hentet fra SSB. Det har ikke vært mulig å finne sammenliknbare tall fra hele perioden, da videregående opplæring i perioden har vært gjennom 2 store reformer som har endret både struktur og innhold. Tallene fra de tre periodene kan derfor ikke direkte sammenliknes, men utviklingen innen periodene er interessant. Fra 1976, da videregående skole ble opprettet, til 1994 hadde SSB en hefteserie som het Utdanningsstatistikk Videregående skoler. Der fantes en fast tabell som het «Elever etter Kjønn, klassetrinn og Utdanningens art (Fagfelt)» Her har jeg brukt tabellen som ga samletall for alle klassetrinn inndelt etter datidens studieretninger og brukt tallene fra studieretningene «Helsevern» og «Industri, håndverk og teknikk»og «Samferdsel». Den siste har jeg tatt med, fordi det skjedde en voldsom utvikling i denne studieretningen i perioden. Fra årene 95, 96 og 97 har jeg ikke funnet sammenliknbare tall, men fra 1998 til 2003 har jeg brukt tall for Helse og Sosialfag, samt lagt sammen tallene for Byggfag, Tekniske byggfag, Elektro, Mekaniske fag, samt Kjemi og prosessfag. For g 2005 har jeg ikke funnet relevante tall, men fra 2006 og fram til 2012 har jeg brukt tallene fra skoler som har gått over til Kunnskapsløftet og brukt tallene fra det programmet som er mest sammenliknbart med Helse og Sosialfag, samt Bygg og anleggsteknikk, Elektro og TIP. Kvinneandelen i utvalgte yrkesfag fra 1976 til iht 17,9 16,1 15,4 14,5 14,8 14,2 helse 88,9 88,9 88, ,7 95,2 Samferdsel 12,3 18,3 19,8 22,3 27,4 27, ,6 15,2 15,8 15,9 16,8 16,9 16,3 95,6 96,6 96,2 96,3 95,9 97,2 96,6 16,3 15,1 19,6 23,2 31,5 47,5 48, ,6 12,4 11,9 11,4 11,2 11, ,2 91,9 90, ,2 42,3 40,7 39,6 35,5 37,7 Kvinneandelen i utvalgte yrkesfag fra 1998 til hs 91,7 91,6 91,7 91,8 91,7 91,1 tt 5,7 5,4 5 4,7 5,1 4,7 Kvinneandelen i utvalgte yrkesfag fra 2006 til hs ba el tip

7 unge må få utnytte potensialet sitt Tema: LIKESTILLING YRKE oktober Dette handlar først og fremst om at dei unge skal få utnytte potensialet sitt og muligheitene sine. Jenter og gutar er ikkje så ulike som desse tala ser ut til. Målsettinga er ikkje å få 50/50 i alle fag, målsettinga er at det må vere like naturleg for begge kjønn å velje utradisjonelt. Det seier leiar i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. Mykje godt arbeid - Det er sjølvsagt ikkje moro å sjå at det har vore så lita endring i elevane sine val av utdanning på alle desse åra. Det er mange som har gjort mykje godt arbeid for å forsøke å endre på dette. Men vi må sjå i auga at dette er langsiktig arbeid som handlar om mykje meir enn det som skjer i skulen, seier Lied vidare. Dette handlar både om enkeltindividet, arbeidsplassane og samfunnet. Elevane i dag vel fag mykje ut frå familie og tradisjon i lokalsamfunn og vennekrets. Kanskje noko mindre ut frå ideologi enn på 70-talet. Samtidig vert utradisjonelle val mykje lettare godtekne nå enn for 40 år sidan. Men motivasjonen for å velje utradisjonelt finst ikkje alltid. Då må arbeidsliv, samfunn og skule gå hand i hand om vi ønskjer å få til større langsiktige endringar. Vi må sjå på korleis mange ulike tiltak kan virke betre saman, som til dømes,fag- og utdanningsval i ungdomskulen, prosjekt til fordjuping og ikkje minst ordninga for lærlingar. - Det må vere lett å velje utradisjonelt på skulen og den enkelte må vere sikker på å bli godt motteken på ein arbeidsplass i den andre enden av løpet. Her står igjen mange utfordringar med å endre kultur og haldningar. I høgare utdanning har det skjedd mykje, og det har også vore ein viss auke i gutane sine val av fag knytt til helse, omsorg, oppvekst. Dette er eit resultat av mange små og store prosjekt. Så må vi ikkje tru at dette nå er eit spørsmål om å finne det eine store prosjektet som skal løyse alt for all framtid. Til slutt vil Lied sende ei utfordring til Utdanningsdirektoratet: bruk kompetansen og erfaringa både i Samarbeidsrådet og dei faglege råda: - Råda kjenner faga både frå skulesida og Ragnhild Lied er leder i Utdanningsforbundet frå arbeidsplassane. Om kvart råd no tar fatt på denne viktige oppgåva, diskutere dei virkemidla dei har tru på for å auke talet på elevar som vel utradisjonelt innan sine fagområder, ville vi kome opp med tiltak som passer dei ulike utdanningsprogramma og faga. Grunnlaget finn vi både i Handlingsplan for likestilling, i stortingsmeldinga Likestilling kommer ikkje av seg sjølv og i søkarstatistikken innanfor kvart fagområde.

8 8 YRKE OKTOBER 2013 Prosjektet pågikk i 4 år og har involvert 4 fylkeskommuner og en lang rekke bedrifter. Det er også etablert jentenettverk med hundrevis av aktive deltakere. Bedrifter som deltok melder om forbedret arbeidsmiljø Prosjektet ble igangsatt med et minoritetsperspektiv på kvinnenes situasjon i de to bransjene. I løpet av de siste tiårene har kvinner deltatt i de aktuelle yrkene og eventuelle utfordringer ble nå ikke sett i lys av om kvinner egner seg til yrkene, men kvinnenes posisjon som en minoritet i miljøet. Bil-og elektro er to av de største yrkesfaglige mannsdominerte utdanningsfeltene som så et stort utviklingspotensiale i å forbedre kjønnsbalansen i sine virksomheter. Utgangspunktet var at et godt, mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø er bedriftenes viktigste ressurs. De manns-og kvinnedominerte arbeidsprisbelønte ildsjeler Tekst og Foto: petter opperud Det har aldri vært noen sentral målsetting å få eleven til å velge utradisjonelt, sier Ellen Møller, avdelingssjef for TIP på Etterstad vgs./høgskole-lektor HIOA I beste fall har det kommet noen fraser, men de har aldri blitt fulgt opp med handling eller bevilgninger. Alt arbeid i den retningen har hvilt på ildsjeler på fylkesnivå eller på enkeltskoler, tilføyer høgskolelektor HIOA /elektrolærer Inger Vagle. Sammen er de nettopp tildelt LOs likestillingspris. LOs likestillingspris fikk Møller og Vagle for prosjektet «Jenter i Bil og Elektro et bedriftsutviklingsprosjekt» I sluttrapporten fra prosjektet heter det: «Den skjeve kjønnsbalansen i den yrkesfaglige delen av det norske arbeidslivet, som bygger på fagopplæringen, har lenge vært en utfordring for partene i arbeidslivet og utdanningssystemet. I 2003 ble det gjennomført et forprosjekt for LO, som blant annet konkluderte med: «Mange tidligere mannsyrker har blitt mer åpne for kvinner, selv om det er områder som henger igjen. Ønskene om å få flere menn inn i kvinneområder er tydelig uttalt. Så hvorfor fører ikke dette til at flere krysser de tradisjonelle grensene i arbeidsmarkedet? Det kan se ut som «kjønnskulturer»- som vi alle er med på å skape styrer mye av denne utviklingen.» «Kvinner i bil-og elektrofag utgjorde på det tidspunktet på landsbasis en liten minoritet på 3-4 %. Minoritetssituasjonen Aina blir yrkessjåfør Aina Svensson forteller at hun alltid har ønsket å bli yrkessjåfør. Hun har både fedre, brødre og onkler i yrket og har fått være med i bilen så lenge hun kan huske. Scania V8 står høyt i kurs i gruppen. Den har så fin lyd. Aina blir helt forelska av den lyden. Bilen har fra 500 til 730 hester avhengig av modell. medførte en spesiell opplærings- og arbeidssituasjon. Dette økte behovet for økt kompetanse og samarbeid for å skape grunnlag for et inkluderende opplærings-og arbeidsmiljø. Det var og er tverrpolitisk enighet om at det er behov for å endre det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. Derimot var det uklart hvilke virkemidler man ønsket å ta i bruk. På bakgrunn av dette søkte i 2006 Norsk Teknologi, Norges Bilbransjeforbund (NBF), EL & IT Forbundet og Fellesforbundet, etter initiativ fra Likestillingsavdelingen i LO og Hovedorganisasjonenes fellestiltak (HF) støtte til et ytterligere forprosjekt spesielt for bil-og elektrobransjene for å kartlegge: Hvordan bransjene rekrutterte og mottok jenter og hvordan jentene trivdes og valgte bedriftene som opplæringsarenaer og blivende arbeidsplasser?» «Rapporten ga en god oversikt over erfaringer med opplæring og arbeidsmiljø sett fra representanter for både kvinnene og partene i arbeidslivet. Gjennomgående uttrykte jentene at de trivdes med fagene og arbeidsmiljøene, men flere hadde innvendinger mot enkelte sider av arbeidsmiljøet. Det dreide seg bl a om aktivt lederskap og HMS-ansvar, tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø, garderobe og toalettforhold, pornofrie arbeidsplasser og glede i bedriftene når ansatte får barn!» «Prosjektet «Jenter i bil-og elektro» ble i 2008 etablert som et samarbeid og spleiselag mellom de samme fire partene som i forprosjektet: Norsk Teknologi, EL & IT Forbundet, Norges Bilbransjeforbund (NBF), Fellesforbundet og Hovedorganisajonenes Fellestiltak (HF). Prosjektet søkte og fikk støtte fra Utdanningsdirektoratet i 2010 for å kunne utvide arbeidet til å arbeide direkte med rekrutteringsspørsmålet som et supplement til bedriftsutviklings-prosjektet.»

9 YRKE oktober Tema: LIKESTILLING Ellen Møller og Inger Vagle har fått LOs likestillingspris plassene har gjennom årtier utviklet et arbeidsmiljø og en kultur som er sterkt preget av å være enkjønnet. Resultatet av dette er ofte at miljøet kan få en slagside som kan virke ekskluderende på nye grupper enten de er unge, av det andre kjønn eller en annen kultur. Bil-og elektrobransjenes image og rykte i ungdomsmiljøene ble sett som en av de viktigste hindringene for å øke rekrutteringen av jenter. Økt fokus på arbeidsmiljø og trivsel for begge kjønn tenkte en kunne gi ringvirkninger til økt rekruttering blant jenter og bidra til at de som hadde valgt trivdes bedre og ble i sine bedrifter. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle metoder for å legge grunnlag for et opplærings- og arbeidsmiljø slik at kvinner finner disse bransjene attraktive. Slik vil bedriftene klare å beholde de kvinner som er i bransjene og kan øke andelen kvinnelige fagarbeidere i et utvalg av bedrifter i bil-og elektrobransjen. Resultatmålene vil først og fremst være økt bevissthet om bedriftskultur og forbedret opplærings-og arbeidsmiljø for jenter i de deltakende bedriftene. Partene mener dette også vil føre til et bedre arbeidsmiljø for alle i bedriften. En bredt sammensatt arbeidsstokk vil øke bedriftens evne til problemløsning og bedre evnen til å kommunisere med ulike kundegrupper. Kvaliteten på bedriftenes produkter øker når kjønnsbalansen forbedres. Bedrifter som lenge hadde hatt kvinner innen bil-eller elektrofag beskrev ofte hvordan dette hadde ført til et arbeidsmiljø med bedre tone og bedre samarbeid for å oppnå felles løsninger til beste for både bedriften og de ansatte. Kvinner utgjør i dag også halvparten av kundegruppen og forventer å kunne kommunisere med fagarbeiderne og bransjene på sine egne premisser.» Rekruttering til skolen - Det vi ville med prosjektet var å utvikle deltakerbedriftene til bedre opplæringsbedrifter og arbeidsplasser for jenter, sier Inger Vagle og Ellen Møller. Vi er glade i fagene våre og må vise fram yrkene våre. De må synes bedre, sånn at folk velger dem. Eventuelle politiske målsettinger på dette området har aldri vært fulgt opp med varige tiltak verken i form av handling eller bevilgninger. Fram til midten av 80-tallet var det likestillingsansvarlige i fylkeskommunene, så ble de borte. Mye har vært opp til tilfeldige ildsjeler. Yrkesfagene har vært holdt utenfor viktige politiske dokumenter. Man må få likestillingsansvarlige på mange nivåer. For å øke jenteandelen i tradisjonelle «guttefag» må det til et sammarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Næringsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. At det er så få jenter og gutter som velger utradisjonelt er først og fremst et demokratisk problem, det er stor mangel på åpne muligheter. En ting er valgene du tar som 15-åring, men i «den andre enden» må bedriftene være tilrettelagt. Jentene må vite at de er velkomne, at det finnes garderober og toaletter, at det ikke henger bilder av nakne damer på garderobeskap og maskiner at det er et godt arbeidsmiljø. Man må jobbe på 3 fronter: Skolen, bedriftene, samfunnet. Mange jenter tenker ikke på at lønna er langt bedre i bil og elektro enn i helseyrker. Du kan jobbe i en 80 % stilling som elektromontør og fortsatt tjene langt mer enn en helsefagarbeider. Så er det vanligvis ikke skiftarbeid og du får hel stilling og fast stilling. 70-tallet Vi som var unge på 70-tallet tok ofte først gymnaset og så en yrkesutdanning. Vi fikk til og med alderspoeng som hjalp oss inn. Og så lå det litt i tidsånden at du skulle bryte barrierer, gjøre noe radikalt og annerledes. Kvinnebevegelsen og feminismen var på frammarsj. Sånn er det ikke i dag. De jentene som velger gutteyrker i dag, gjør det fordi de har lyst til det. De har kanskje pappa og brødre i yrket og de har kanskje «vokst opp» på et bilverksted. Det er en helt annen nærhet mellom pappa og datter nå og yrkesfagene går i arv. Nå vil vi at de skal føle seg velkomne når de går inn døra til sin første arbeidsdag. De bedriftene som har vært med i dette prosjektet er piloter. Nå må noen på det politiske nivå gripe det handlingsrommet som er skapt. Det dreier seg om å ta yrkesfagene på alvor!

10 10 YRKE OKTOBER 2013 St mld 44: likestilling kommer ikke av seg selv 4.1 Mål om jevnere kjønnsbalanse i utdanningsvalg Retten til utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. I Norge har alle barn og unge rett og plikt til tiårig grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring. Utfordringen er å få alle til å fullføre. Utdanning gir frihet til å velge yrker og realisere seg selv. Utdanningssystemet skal gjenspeile det samfunnet vi ønsker oss. Å sikre alle et godt opplæringstilbud er en nøkkel til å motvirke sosial ulikhet og til å skape et mer rettferdig samfunn. Kunnskap gir mennesker uavhengig av kjønn og etnisk bakgrunn, muligheter til makt og innflytelse. Barnehagen og skolen er sentrale arenaer for sosialisering og for å motvirke fordommer og stereotypier. Utdanningsvalg er fremdeles svært kjønnsdelte. Regjeringen har et mål om jevnere kjønnsbalanse i utdannings- og yrkesvalg. Kjønnsskjeve utdannings- og yrkesvalg er uheldige og bidrar til å opprettholde forskjeller i lønn, karrieremuligheter, arbeidstid, arbeidsmiljø- og arbeidsbelastninger. De bidrar også til at samfunnet ikke klarer å ta i bruk de ressurser som menn og kvinner representerer. Arbeidsmarkedet trenger så god arbeidskraft som mulig. Et snevert rekrutteringsgrunnlag fører til at bransjer og sektorer går glipp av dyktig arbeidskraft. Det er derfor et mål å bryte de synlige og usynlige barrierene som hindrer jenter og gutter i å ta utradisjonelle utdannings og yrkesvalg Arbeid med likestilling i skolen Lovverket legger til rette for at skolene skal jobbe bevisst med likestilling. Det slås fast i den generelle delen av læreplanen at opplæringen i skolen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Likestillingsloven 6 fastslår at kvinner og menn har lik rett til utdanning. Likestilling lavt rangert i skolen En kartlegging av likestilling i skolen, Likestilling er jo ikke lenger det helt store, viser at likestilling rangerte lavest av alle målsettinger i overordnede planer for skolen i Færre enn halvparten av skolene legger vekt på likestilling i undervisningen. Videregående skole legger minst vekt på likestilling, og dette gjelder særlig allmennfaglige studieretninger. Skolens egne prioriteringer og lærernes historier om hvordan likestilling tematiseres, illustrerer at likestilling ikke får mye oppmerksomhet verken som målsetting eller diskusjonstema i dagens skole. Likestillingsperspektiver mangler også i lærerutdanningen og i de konkrete fagplanene. Dette innebærer at det er lite bevissthet i skolen om hvordan arbeide med kjønnstypiske utdanningsvalg, eller hvordan engasjere ungdom i diskusjoner om kjønnstypiske utdanningsvalg. Illustrasjonsbilde fra Hudpleierutdanning

11 YRKE oktober Arbeidet for et mindre kjønnssegregert arbeidsliv går seint er det grunn til å gi opp? Norge har fortsatt et arbeidsmarked som er en av de mest kjønnssegregerte i verden, til tross for sterk satsing på å få unge til å velge utradisjonelt når de skal velge utdanning. Det finnes imidlertid lys i tunellen. I høyere utdanning er det på enkelte fagfelt flere kvinner enn menn. Mennene trår imidlertid i mindre grad inn på de områder som tradisjonelt har vært kvinnenes arena. Satsinga framover bør derfor være å få unge gutter til å utvide sitt repertoar av valgmuligheter. Vi vet at det vil være et stort behov for flere innen utdanning, helse og omsorg, likevel ser ikke nok menn «sitt snitt» til å skaffe seg kompetanse som gir stor mulighet for jobb etter utdanning. En kan jo spørre seg hvorfor. Det mest nærliggende svaret for de fleste av oss vil være stikkord som lønn, deltid og status. En større verdsetting av arbeid i velferdssektoren, vist gjennom økt lønn og trygghet for fulle stillinger, er svært viktig for å få flere inn i sektoren og kanskje spesielt viktig for å bli en attraktiv karrierevei for menn. Jeg er imidlertid ikke trygg på at menn nødvendigvis søker seg til omsorgsyrker sjøl om lønna blir konkurransedyktig. forbunds kommentaren Evy Ann Eriksen er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Marianne Løken undersøker gjennom sitt forskningsprosjekt «Skriv ditt valg jenter som kan, vil og får det til» kjennetegn ved de jentene som velger motstrøms i sitt utdanningsvalg. Foreløpige funn er at hovedproblemet ikke er jentenes holdninger til det aktuelle faget, men normer og verdier knytta til stereotypier om jenter og realfag som det ikke stilles spørsmål til. Det er nærliggende tolkning at disse jentene har brutt gjennom normen for hva en jente er, og omverdenens forventninger til dem som jenter. Sett i et slikt lys er det et stort skritt å ta utradisjonelle valg både for gutter og jenter. Satsinga på jenter og realfag har vært viktig, og det er flere jenter innafor Foto: tom egil jensen realfag i dag. En del av den kunnskapen vi har fått gjennom dette arbeidet bør kunne være overførbart til arbeidet med å få flere gutter til å velge tradisjonelle jentefag. I sin doktoravhandling»dubito ergo sum? Ni jenter møter naturfaglig kunnskap.» peker Gudrùn Jònsdòttir (UIB) på at det er et rekrutteringsproblem at både læreplanene i skolen, og rekrutteringsstrategien for å få jenter til å velge naturfag har en form som ikke appellerer til jenters verdier. La oss bruke denne kunnskapen med omvendt fortegn i arbeidet med å gi unge mennesker større lyst og mot til å velge utdanning uavhengig av forventninger til dem basert på kjønn. Et mindre kjønnssegregert arbeidsmarked står og faller på at vi får flere gutter til å velge mer utradisjonelt. En målretta satsing der vi fokuserer på unge gutters valg er derfor avgjørende. Et viktig aspekt ved denne satsinga vil være lønns og arbeidsvilkår, men like viktig vil det være å jobbe mot de gjenstridige stereotypiene som dominerer sjøl i det likestilte Norge. Det er langt fram, men vi kan jo begynne i det små; Hvilke signaler sender vi dattera som ønsker å velge helse og oppvekstfag, og hvilke signaler sender vi sønnen som ønsker det samme?

12 12 YRKE OKTOBER 2013 banemontør et spennende yrke Tekst og Foto: harald vingelsgaard Jernbaneverket gir lærlingene mest mulig varierte arbeidsoppgaver, slik at de får banemontørfaget inn i fingrene så raskt som mulig. DOVRE - Hos oss i Jernbaneverket må lærlingene prøve og gjøre de forskjellige arbeidsoppgavene selv med en gang de begynner. Det er bedre at jeg maser litt enn at lærlingene bare blir stående og se på at jobben blir gjort, sier Kjetil Nyvoll. Han er Marius Gynnilds veileder og anleggsleder i Jernbaneverket produksjon, avdeling Oppdal. Pålitelig - Den som skal bli banemontør må være pålitelig, arbeidsvillig og komme på jobb til riktig tid om morgenen. Som banemontør må man ikke være redd for fysisk arbeid. Vi jobber mye med fjellsikring, tau, boring, legging av sviller og skinner. Mange tunge løft kan være fysisk krevende. Marius Gynnild har vært lærling i rundt ett år. - Han var på Jernbaneskolen i fire uker, hvor han lærte om traseer og sporets oppbygging. Han har vært med på en ukes fjellsikring, en uke med kontroll av sporets oppbygging, han har bygd spor og arbeidet med sveising, sier Nyvoll for å nevne noe. Våren 2014 reiser Marius Gynnild til Jernbaneskolen på Grorud i Oslo som eksamenskandidat. Etterpå får han fagbrev som banemontør hvis alt går etter planen. en stopp i utdanning til dette faget, sier Kjetil Nyvoll. I hans avdeling arbeider det ni personer, inkludert ham selv. Det er en formann, en anleggsleder og sju banemontører. De har strekningen mellom Dombås i sør og Ulsberg i nord til sammen 11 mil. - En spennende strekning å arbeide på, understreker han. I dette området, spesielt Dovrefjell, er det mye ekstremvær. Om vinteren er Dovrebanen stengt flere ganger som følge av snødrev, snøras eller for eksempel is. I den varmere delen av året kan det være både flom og jordras som ødelegger jernbanen. Mange ville dyr skaper problemer, ikke bare moskus, men også elg og rådyr. Dyr blir alt for ofte påkjørt av toget. Det er med andre ord nok å gjøre for banemontørene mellom Dombås og Ulsberg hvor Marius Gynnild har sin læretid. - Banemontør er et spennende og variert yrke for de som liker å være ute og ta i et tak gjøre fysisk arbeid - sier Kjetil Nyvoll. Ungdommene overtar Jernbaneverket er glad for at unge folk vil bli banemontør. - I Jernbaneverket har vi mange eldre arbeidere, gjennomsnittlig alder er over 50 år. Mange nærmer seg pensjonsalderen på 62 år. Derfor er det nødvendig å utdanne mange nye banemontørlærlinger, etter at det i mange år har vært

13 YRKE oktober Fjellsikring fra robelen

14 14 YRKE OKTOBER 2013 marius møter moskus på dovrefjell Marius Gynnild står i en lift høyt over skinnegangen og arbeider på Dovrebanen, mens moskusene vandrer langs jernbanen kun noen meter lengre sør. Han skal bli banemontør. Et spennende yrke. Jeg slipper å sitte på kontor hele dagen, sier han. Vi møter Marius Gynnild på Kongsvoll stasjon på Dovrefjell. Han er lærling i banemontørfaget og skal være med erfarne banemontører ut på jobb. I dag er det tid for sikring av fjell, slik at store steiner eller deler av fjellet - ikke skal rase ned på skinnene. Ras over skinnene kan være livsfarlig når togene kommer i høy hastighet. Marius tar plass i robelen. En robel er en skinnegående maskin med førerhus foran, på denne er det en lift bak. Marius finner sin plass ved det store bordet i førerhuset, med topp utsikt langs skinnegangen. To erfarne banemontører sitter sammen med ham ved bordet, en annen fører robelen, nærmest som en lokomotivfører. Grønt lys. Vi kjører noen kilometer i sakte tempo på Dovrefjell i retning Hjerkinn. - Se der! Utbryter Marius. Plutselig kommer tre kjempestore moskuser gående i bjørkekrattet på høyre side av skinnene, men på trygg avstand, kanskje 100 meter unna. - Nå må du ut og jage moskus, fleiper en av de eldre banemontørene. - Ikke noe problem, fleiper Marius tilbake bak solbrillene på andre siden av bordet. - Jeg bokser dem vekk! Moskusen ser ut som et kosedyr, loddent og gomodig. Men Moskusen kan komme i mot oss i 60 kilometer i timen og angripe! Moskus er livsfarlig for folk, mens togene er livsfarlig for moskusen. Mange moskuser er blitt påkjørt av togene på Dovrefjell og avlivet på stedet. - Jeg skjøt ett av dyrene som ble påkjørt i en tunell en gang. Og kjøttet lagde jeg moskussuppe av. Kjempegodt, sier banemontør Øyvind Veskje som er med Sikkerhet er viktigst Banemontørfaget skal medvirke til utbygging av jernbanenettet og sikker trafikk med personer og gods. Faget skal også medvirke til vedlikehold og kontroll av sporanlegg. Jernbanesektoren tar hele tiden i bruk nye maskiner, nytt utstyr og nye arbeidsmetoder. Nye kvalitetskrav og nye arbeidsoppgaver krever solid faglig fundament. Opplæringa skal medvirke til å utvikle evnene til å planlegge, gjennomføre og vurdere egne arbeidsoppgaver i tråd med krav fra brukerne, prioriteringer i samfunnet og gjeldende regelverk. Videre skal opplæringa fremme kreativitet og gode arbeidsvaner i samspill med kolleger og andre yrkesutøvere. Bygging av jernbaneanlegg medfører inngrep i naturen og miljøet. Opplæringa skal derfor fremme kunnskap og holdninger til ressursspørsmål og helse, miljø og trygghet. Den første jernbanelinja i Norge ble bygget mellom Oslo og Eidsvoll og stod ferdig i Bergensbanen ble også bygget på 1900-tallet. Dovrebanens første strekning mellom Dombås og Støren ble åpnet i Ut over 1900-tallet kom også Nordlandsbanen. Banemontøren het den gang rallaren på folkemunne, og var en svært viktig for bygging av jernbanelinjene i Norge. En banemontør arbeider på både offentlige og private jernbaner, T-baner og trikkelinjer. Fakta Jernbaneverket har ansvar for skinnegangen til nesten alle togene i Norge, også på Dovrebanen mellom Oslo og Trondheim. Dovrebanen går fra Oslo via Hamar, Lillehammer, Dombås, over Dovrefjell til Oppdal og Støren før den stopper i Trondheim. (Kilder: Utdanningsdirektoratet og på denne jobben. Historien er ingen skrøne, men sann. Han snakker om nødavlivning av dyr til dyrets beste, slik at det ikke skal ligge og lide etter å ha blitt påkjørt av toget. Noen ganger gis kjøttet til en fjellstue på Dovrefjell, hvor de lokker med moskus til middag Ras i Gudbrandsdalen I dag er Dovrebanen stengt i Gudbrandsdalen noen mil lengre sør, fordi ras og flom har ført til at det ikke går an å passere med tog på en lang rekke steder

15 YRKE oktober Her sitter mannskapet i den spesielle skinnegående maskinen de bruker en robel. Fra venstre: banemontør Øyvind K. Veskje, banemontør Kjell Fløttum og Aage Solberg som er sportekniker og fører av vogna, nærmere bestemt en «Revisjonsvogn Levahn 128» der. Alle godstog er innstilt. Men persontogene går fra Dombås til Trondheim. Når det er få tog som kjører over Dovrefjell, blir det bedre tid til å gjøre jobben langs skinnegangen. Derfor har vi tid til å kjøre litt sakte noen minutter og studere moskusdyrene. De store dyrene forsvinner i bjørkekrattet, mens vi får øye på et mindre dyr som vandrer tett inntil skinnegangen på venstre side. Alle reiser seg og ser ut gjennom vinduet for å studere dyret. Flott. Nydelig pels, men ville øyne og småskumle horn. Noen minutter senere er vi på trygg avstand fra nærmeste moskus. En banemontør går ut fra robelen og ned til ei bjørk hvor han henter litt moskusull. Ulla er revet av dyret, mens det har gått forbi bjørka. Ulla er lett som fjær og utrolig varm. Moskusen på Dovrefjell må tåle lange og iskalde vintre, så den trenger varm ull. Moskus er et eksotisk dyr, men ikke for banemontørene på Dovrefjell som ser dyret hver dag, i hvert fall i de periodene av året når dyret er nede ved skinnegangen for å beite slik de er i dag. Arbeid Vi kjører tilbake i retning Kongsvoll stasjon, med de store viddene på Dovrefjell på hver side, før vi kommer inn i en skjæring med fjell på begge sider. Der stopper vi. Tid for jobbing. Føreren av robelen, Aage Solberg, tar kontakt med toglederen i Trondheim med sin GSMR internkommunikasjons radio for å gi beskjed om hvor vi arbeider. Banemontør Kjell Fløttum går ut i forveien med en lang stokk med en lang ledning og hekter den fast i høyspentledningen over skinnegangen hvor det er volt spenning.

16 16 YRKE OKTOBER 2013 Og så kobler han ledningen til skinnegangen. Dermed er strømmen jordet. Arbeidet med fjellsikring kan komme i gang. Sikkerhet er viktigst av alt Føreren av robelen forteller at han tok ekstra lokomotivførerkurs før han kunne kjøre denne maskinen. Marius tar plass i liften bak på robelen sammen med Solberg. De heiser seg opp til fjellveggen og finner fram til et rødt merke. Fjellet ble merket dagen i forveien da de var ute på samme område for å finne ut hvor det måtte sikres. Ved det røde merket borer de først et hull. Deretter fyller de på med litt lim, før de fester en bolt med et stort deksel på utsiden, slik at fjellet sitter ekstra godt fast. Marius tar maskina og skrus fast bolten. Og slik fortsetter de langs fjellskjæringen på både høyre og venstre side. Mens de kjører fra den ene skjæringen til den andre, forteller Marius hvordan han fikk ideen om banemontørfaget. Han holdt foredrag om banemontørfag da han gikk på videregående skole! - Alle elevene skulle holde foredrag om et yrke da jeg gikk bygg- og anleggsteknikk VG1 på Gauldal videregående skole. Jeg valgte banemontørfaget. Og så fortalte jeg om hva du gjør i dette faget: Jeg snakket om vedlikehold av jernbanesporet, om bygging av jernbane med sviller og skinner, vedlikehold av bruer, skogrydding langs linja og mye mer, husker Marius. Da han snakket om dette visste han ennå ikke hvilket yrke han skulle velge. Men da han gikk anleggsteknikk VG2 var han utplassert i Boreal i Trondheim, der jobbet han med Gråkallbanen som er Trondheims eneste trikkelinje. Marius var utplassert i Boreal i fire uker. Da fikk han innblikk i banemontørfaget. - Der var det trivelig, syntes han. - Jeg skal bli banemontør, bestemte han seg for. Men etter anleggsteknikk VG2 kunne han velge blant mange yrker. - Jeg valgte banemontør, fordi jeg får mye variert arbeid. Jeg slipper å sitte på et kontor hele dagen. Og jeg kunne heller ikke tenkt meg å sitte inne i en anleggsmaskin dag etter dag. Som banemontør får man brukt kroppen litt når man jobber, og det synes jeg er viktig. I august i fjor begynte han som lærling i banemontørfaget hos Jernbaneverket, nærmere bestemt på Oppdal i Sør-Trøndelag, noen mil lengre nord enn der vi befinner oss i fjellskjæringene på Dovrefjell.

17 YRKE oktober Marius Gynnild sikrer fjell ved å skru fast store bolter inn i fjellsiden - Jeg skrev under på en lærlingekontrakt den 18. august. Der står det hva jeg skal gjøre og hvor mye jeg tjener. Møter på Oppdal Marius møter opp på jobb på Oppdal hver dag. Det betyr at han må kjøre bil i tre kvarter fra Soknedal hvor han bor. Hver morgen. Tidlig. - Jeg står opp klokka halv seks hver dag, men det er ikke noe problem. - Hvordan er det å arbeide, sammenlignet med å gå på skolen? - Mye bedre. Her tjener jeg penger. Og jeg lærer veldig mye hver dag. - Fagutdanning er viktig. Det er fint å kunne bli fagarbeider. - Hvordan opplever du jobben du gjør som lærling? - Artig. Jeg har gode kolleger, det er noe av det viktigste. De er mye eldre enn meg, men de kan veldig mye. Når jeg spør, får jeg svar. De det aller meste. - Hva er det viktigste for en banemontør? - Nøyaktighet. Det er tross alt tunge tog fulle av folk som skal kjøre over skinnene, og de kommer fort, opptil 130 kilometer i timen over Dovrefjell. Ikke stresse... - Rolig. Man bør være rolig når man jobber, ikke stresse, sier Marius. Han snakker om at de jobber mellom to tog, det vil si at de arbeider på skinnene i tiden fra et tog er passert til det neste skal komme. Man kan bli stresset av slikt. Når tog kommer må robelen være på en stasjon, hvor det er flere jernbanespor, slik at den kan stå trygt mens toget passerer. Vi kjører tilbake til Kongsvoll stasjon. Der sitter vi noen minutter og venter på nordgående persontog som kommer fra Dombås og som skal videre til Trondheim. - Banemontørfaget er et fremtidsrettet yrke. Tog er klimavennlig. Og det bygges stort rundt byene for tiden, sier Marius. Han nevner også alt vedlikehold som må gjøres på jernbanen i Norge. Det er mye arbeid til mange banemontører. Marius ser ut vinduet. Der kommer et rødt, stort tog mot oss i sporet ved siden av robelen. Toget suser forbi. Dette var toget fra Dombås til Trondheim. Grønt lys. Banemontørene ruller sørover på skinnene igjen for å sikre mer fjell, slik at det skal bli trygt å kjøre på jernbanen både for persontog og for godstog. Moskusdyrene er smartest hvis de går vekk fra jernbanen og høyere til fjells hvor det ikke finnes skinner. Bygging, vedlikehold og bransjelære Bygging, vedlikehold og bransjelære er hovedmålene i læreplanen for banemontørfaget. Bygging og vedlikehold: Hovedområdet handler om bygging og vedlikehold av jernbanespor, sporvekslere, plattformer, planoverganger og dreneringsanlegg. Videre omfatter det kontroll av sporanlegg. Bruk av maskiner, utstyr og digitale verktøy hører også med. Tegninger, planlegging, dokumentasjon og kvalitetssikring inngår i hovedområdet. Det gjør også kildesortering. Helse, miljø og sikkerhet er sentralt. Bransjelære: Hovedområdet handler om materialer, produkter og produksjonsutstyr. Videre omfatter det ulike faktorer i forbindelse med sporanlegg. Ulike typer utregninger inngår også, i tillegg til faghistorie og fagets plass i samfunnet. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av dem. I banemontørfaget forstår en grunnleggende ferdigheter slik: Muntlig: Å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig i banemontørfaget innebærer å kommunisere med kunder og samarbeidspartnere. Det innebær også å kunne dokumentere arbeidsprosessene fram til det ferdige produktet. I tillegg vil det si å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Lese: Å kunne lese i banemontørfaget innebærer å finne fram i relevant faglitteratur, regelverk og standarder. Det innbærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, monteringsveiledninger, tegninger, produktomtaler og arbeidsforklaringer. Regne: Å kunne regne i baneomontørfaget innebærer å gjøre overslag over tid og pris og å regne ut vekt, volum og mengder. Det innebærer også å bruke målestokk og regne ut vinkler, høyder og fallknyttet til sporkonstruksjoner. Digitalt: Å kunne bruke digitale verktøy i banemontørfaget innebærer å bruke digitale verktøy i planlegging, produksjon, dokumentasjon og kommunikasjon. Det vil også si å bruke slike verktøy til utregninger, tegning, bildehåndering og føring av sjekklister i forbindelse med kvalitetssikring.

18 18 YRKE OKTOBER 2013 Marius Gynnild stortrives som lærling i banemontørfaget. Han skal lære å legge sviller og skinner som her i skinnegangen på Dovrefjell Kompetansemål for faget Mål for opplæringa i banemontørfaget er at lærlingen skal kunne: Planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidet. Utføre arbeid etter rettledninger og tegninger. Gjøre rede for valg skinner og bruke ulike metoder for utlegging. Bygge og holde ved like sporanlegg og sprveksler med bruk av relevant utstyr. Kontrollere sporanlegg og sporvekslar. Bygge og holde vedlike planoverganger. Gjøre rede for valg av svillre og bruke ulike metoder for utlegging. Bruke ulike metoder ved legging av sporveksler. Kontrollere hul- og skinneslitasje og vedlikeholde ulike typer skinnefester. Vedlikeholde helsveiset spor. Vedlikeholde grøfter, stikkrenner og støttemurer. Kontrollere for vindskjevhet og bygge overhøyderamper i sporet. Måle sporvidde og rette feil i sporet i samsvar med data fra målevognprogram. Kontrollere sporgeometrien i forhold til vertikal- og horisontalkurver. Justere spor og sporveksler ved hjelp av ulike maskiner. vurdere behovet for ballastrensing. Vedlikeholde plattformer, lastepramper og ulike typer bruer. Utføre kjildesortering og håndtere avfall etter gjeldende regelverk Sikre og sperre av byggeplassar og anleggsområder. Følgje gjeldende regelverk for helse, miljø og trygghet. Arbeide i tråd med ergonomiske prinsipper. Bruke digitale verktøy i arbeidet. Bransjelære Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne: Gjøre rede for den historiske utviklingen i faget og drøfte hvor viktig det er for samfunnet. Gjøre rede for krefter som virker i sporet, og krav til heilsveiset spor. Utføre enkle sporgeometriske utregninger. Gjøre rede for ulike typer brukonstruksjoner. Gjøre rede for oppbygging og tilpassing av hjul og skinner. Gjøre rede for hvordan overhøyder blir benyttet i sporet, og for forholdet mellom overhøyde og fart. Gjøre rede for forholdet mellom sporvidde og krav til overbygningsklasser. Vurdere vedlikeholdsstrategi med utgangspunkt i ulike kvalitetsklasser. Gjøre rede for krav som blir stilt til ballast og ballastprofilering i sporet. Gjøre rede for minste tverrsnitt som ledd i å holde sporet fritt for hindringer. Gjøre rede for ulike metoder for vegetasjonskontroll langs spor og ved stasjonsområdet. Gjøre rede for oppbygging av det elektrotekniske anlegget i sporet. Drøfte hvor viktig det er med samhandling på arbeidsplassen. (Hentet fra «Kompetansemål» i læreplanen på Utdanningsdirektoratets nettside Alle lærlingene skal opp til fagprøve, som normalt gjennomføres i løpet av fire dager. Hovedområdene er bygging, vedlikehold og bransjelære. kuben Tekst og Foto: petter opperud Kuben yrkesarena har fokus på livslang læring og tilbyr et helhetlig og fleksibelt opplæringstilbud fra videregående skole og opp til fagskolenivå, samt kortere og lengre kurs for ansatte i arbeidslivet. For å møte arbeidslivets behov for fremtidig arbeidskraft og kompetanse er det satset på utvikling av store og brede kompetansemiljø og tett samarbeid med både privat og offentlig næringsliv. En hovedmålsetning for Kuben yrkesarena er å skape en faglig møteplass der skole og arbeidslivet innenfor de ulike bransjene samarbeider

19 YRKE oktober yrkesarena Kuben yrkesarena inneholder Kuben videregående skole, Lærlingsenteret for byggfag og Fagskolen i Oslo, Kuben Kurs og teknologisenter, samt noen opplæringskontorer. Det nye moderne bygget er dimensjonert for ca 2000 elever og studenter og åpnet offisielt 19. august Remi Pettersen er direktør for Kuben Yrkesarena. Her på den grønne og luftige takterrassen tett om fagutvikling og innholdet i utdanningene som tilbys. Med god tilgang på større og mindre auditorier i tillegg til verkstedsarealer og andre opplæringsarealer, vil Kuben også fungere som en arena for kurs- og etterutdanning for arbeidslivet innenfor de fleste fagområder. Blant annet utvikles Teknologisenter på 600 m2 i tett samarbeid med bransjene. Yrkesarenaen vil ha både elever, studenter og ansatte i arbeidslivet som brukere, og vil bli en faglig møteplass for skole-arbeidsliv. Remi Pettersen sammen med hovedverneombud Kjell Tomter og hovedtillitsvalgt Anne Ingvill Jacobsen Kuben videregående skole OSLO er en kombinert videregående skole beliggende i Økern næringspark i Bydel Bjerke. Skolen vil få drøyt elever til den planlagte åpningen høsten Grunnet store endringer i Osloskolen som følge av mer behov for grunnskoler flytter Berg og Fagerborg Vgs inn på gamle Sogn fra 2014 deler av virksomheten på Sogn er derfor flyttet til Kuben. Skolen etableres som del av Kuben yrkes-

20 20 YRKE OKTOBER 2013 arena i Kabelgaten 10-12, og samlokaliseres med Fagskolen med sine nær 500 studenter. Målsettinger: Bidra til at flere elever foretar riktig karrierevalg, fullfører og består utdanningen Møte næringslivets behov for fremtidig arbeidskraft og kompetanse Øke rekrutteringen til yrkesfag i Oslo Skolens programtilbud omfatter Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon, elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Design og håndverk og Vg2 IKT servicefag og Vg2 Transport og logistikk. I tillegg vil skolen ha to tilbud innen Studiespesialisering, et rettet mot Entreprenørskap og et mot teknologi og innovasjon. Skolen vil også tilby Vg3 påbygging til Generell studiekompetanse og forberedende Vg1 for minoritetselever, samt tilbud for oppfølgingstjenesten. Som første skole i Oslo vil Kuben tilby det fireårige kombinerte løpet som fører til både yrkes- og studiekompetanse, Yrkes- og studiekompetanse (YSK), tidligere (TAF), innen utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag. Rundt 300 elever vil være plassert på Kubens avdeling Ullevål, i lokalene til tidligere Sogn videregående skole. Blant disse er forberedende skoleår for minoritetselever, samt allmennpraktisk linje for elever med ulike funksjonshemninger og Vg2-tilbud innen helse- og oppvekstfag som i 2014 og 2015 skal flyttes til Hersleb videregående skole og Ullern videregående skole. livslang læring Kuben yrkesarena har 260 ansatte og er dimensjonert for 2000 elever og studenter. Kuben inneholder Kuben videregående skole, Fagskolen i Oslo, Lærlingsenteret for byggfag, samt Kuben kurs- og teknologisenter. Areal: m 2 Helhetlig og fleksibelt opplæringstilbud fra videregående skole og opp til fagskolenivå. Korte og lengre kurs og etterutdanning for ansatte i arbeidslivet innenfor alle fagområdene. Faglig møteplass hvor skole og arbeidsliv samarbeider tett om utvikling. For å møte arbeidslivets behov for fremtidig arbeidskraft og kompetanse er det satset på utvikling av store og brede kompetansemiljø og tett samarbeid med både privat og offentlig næringsliv. Kuben videregående skole Ca elever og 200 lærere høsten 2013 Tilbyr bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, helse- og oppvekstfag, design og håndverk og Vg2 IKT servicefag og Vg2 tran-sport og logistikk. I tillegg vil skolen ha to tilbud innen studiespesialisering, et rettet mot entreprenørskap og et mot teknologi og innovasjon. Skolen vil også tilby Vg3 påbygging til generell studiekompetanse og forberedende Vg1 for minoritetselever, samt tilbud for oppfølgingstjenesten. Kuben har en imponerende fasade Starter tre nye utdanningsløp i Oslo, utarbeidet i tett samarbeid med bransjer og næringsliv Vekslingsløp, fra vg1 Bygg- og anleggsteknikk og vg2 Lette kjøretøy

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

AGENDA OM KUBEN LEDERGRUPPEN VISJON og MÅL TILBUD STANDARDER og OPPFØLGING

AGENDA OM KUBEN LEDERGRUPPEN VISJON og MÅL TILBUD STANDARDER og OPPFØLGING VELKOMMEN TIL AGENDA OM KUBEN LEDERGRUPPEN VISJON og MÅL TILBUD STANDARDER og OPPFØLGING Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Bakgrunn Risløkka Kompetansesenter er Oslo kommunes storsatsing på yrkesfaglig opplæring. Målsetningen med etableringen er å styrke og fornye yrkesfagopplæringen i Oslo. Kompetansesenteret skal etableres

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

SAKSDOKUMENTER. Fylkestinget

SAKSDOKUMENTER. Fylkestinget SAKSDOKUMENTER Fylkestinget Dato: 24.04.2013 og 25.04.2013 Sted: Fylkestigssalen Arkivsak: 201300133 Saksliste 44/13 Interpellasjon fra representanten Randi Reese (SV) vedrørende utprøving av likestillingsstipend

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Fagprøve i Fjell og bergverksfaget

Fagprøve i Fjell og bergverksfaget Fagprøve i Fjell og bergverksfaget 1. Planleggingsdel. 2. Gjennomføringsdel. Boring, sprenging og sikring av fjell. Knuseproduksjon sikting innstillinger og vedlikehold av knuseutstyr. Kvalitetsvurdering

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1 UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG SAMMENDRAG Dette er en kort beskrivelse av hvordan jeg som yrkesfaglærer på Kragerø videregående skole har jobbet med Ungdomsbedrift på VG1 Bygg- og anleggsteknikk. Jeg bruker

Detaljer

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER!

FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! FREMTIDEN ER PÅ SKINNER! JERNBANEN KAN DU TRYGT SATSE PÅ Som ferdig utdannet vil du ha en spesialkompetanse det er stor etterspørsel etter nå og i framtiden. Du kan bli lærling i fagene signalmontør, energimontør,

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA

Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA FORDELER FOR BEDRIFTEN Du kan velge lokal lærling og være med på å forme holdninger og utvikle ferdigheter og kompetanse for dine

Detaljer

Sammendrag Innledning Om helsearbeiderfaget

Sammendrag Innledning Om helsearbeiderfaget Sammendrag Innledning Tema for denne rapporten er rekruttering av lærlinger til helsefagarbeideryrket. Hovedformålet har vært å undersøke hvorfor så mange elever i helsefagarbeiderutdanningen velger å

Detaljer

INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -

INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar. 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL VEG- OG ANLEGGSFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL VEG- OG ANLEGGSFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL VEG- OG ANLEGGSFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Veg- og anleggsfaget har vegarbeid, grunnarbeid og arbeid med kommunaltekniske anlegg som sentrale arbeidsområde.

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Vurdering i betongfaget

Vurdering i betongfaget Vurdering i betongfaget Hovedområde Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging Planleggingen er godt gjennomarbeidet og strukturert. Forhold til HMS er nøye vurdert, og kanditaten skal kunne drøfte

Detaljer

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

27/8 Kuben i Oslo Kl 08:30-11:00 Korleis det vert jobba, tanken bak Kuben, dei ulike aktørane; Vidaregåande opplæring, Lærlingesenteret, Fagskulen og

27/8 Kuben i Oslo Kl 08:30-11:00 Korleis det vert jobba, tanken bak Kuben, dei ulike aktørane; Vidaregåande opplæring, Lærlingesenteret, Fagskulen og 1 27/8 Kuben i Oslo Kl 08:30-11:00 Korleis det vert jobba, tanken bak Kuben, dei ulike aktørane; Vidaregåande opplæring, Lærlingesenteret, Fagskulen og Kuben kurs og teknologisenter. Samarbeid med næringslivet

Detaljer

Læreplan i ventilasjons- og blikkenslagerfaget

Læreplan i ventilasjons- og blikkenslagerfaget Læreplan i ventilasjons- og blikkenslagerfaget Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Yrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene?

Yrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene? Yrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene? Anita Østro, Norsk Industri og faglig råd TIP Gunnar Bjørntvedt, Norges bilbransjeforbund og faglig råd TIP Yrkesretting

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Yrkesfagkonferansen 2011, Utdanningsforbundet. Kompetansedirektør Are Turmo, NHO, 17. oktober 2011

Yrkesfagkonferansen 2011, Utdanningsforbundet. Kompetansedirektør Are Turmo, NHO, 17. oktober 2011 Yrkesfagkonferansen 2011, Utdanningsforbundet Kompetansedirektør Are Turmo, NHO, 17. oktober 2011 Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 20 000 medlemsbedrifter med 500 000 årsverk photo:

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole VESTFOLD Ny skole i 2014 sentralt i Tønsberg http://ferdervgs.vfk.no/ Studieforberedende utdanningsprogram Studieforberedende Formgiving Påbygg 3 (etter 2 år yrkesfag) Påbygg 4 (etter fagbrev) TAF (Studieforberedende

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer