Vedtakssaker. Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet

Transkript

1 MØTEINNKALLING FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD MØTEINNKALLING Høgskolestyret HBV Dato: kl. 13 :00 Sted: Arkivsak: 15/00247 Arkivkode: 012 Campus Drammen, Papirbredden 2. møterom Mulige forfall meldes snarest til lars.gunnar.sonsteby@hbv.no SAKSKART Side Vedtakssaker 52/15 15/ Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet /15 15/ Bachelor i Lysdesign 4 54/15 15/ Tildeling av ph.d. - grad i mikro - og nanosystemteknologi. Nhut Minh Tran - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl /15 15/ /15 15/ Tilsetting ved kallelse i fast stilling som professor II i Systems Engineeri ng - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første ledd Tilsetting ved kallelse i fast 20 % stilling som førsteamanuensis II innen statistikk ved Institutt for sykepleievitenskap, Campus Drammen - Unntatt etter offentlighetsloven Offl Orienteringssaker Meldingssaker 2/15 15/ Meldingssaker 7 1 av 7

2 FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Kai Mjøsund Høgskoledirektør Møteinnkalling 2 av 7

3 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Lars Gunnar Sønsteby Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Høgskolestyret HBV Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet , og møteprotokoll fra styremøtet Saksopplysning Brødtekst Saksdokumenter: 1. Brødtekst 2. Brødtekst 1 av 1

4 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Merete Ræstad, Kai Mjøsund Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Høgskolestyret HBV Bachelor i Lysdesign Forslag til vedtak: 1. HBV viderefører BA-studiet i lysdesign og inkludere studiet i studieporteføljen for skoleåret 2016 / Styret ber Fakultet for Helsevitenskap ved Institutt for optometri og synsvitenskap ta organisatorisk og faglig ansvar for Bachelorstudiet i Lysdesign med tilhørende fagmiljø studieplasser omdisponeres fra fakultet HS til fakultet HE som en del av finansieringen av studiet. To årsverk overføres fra HS til HE. 4. Styret forutsetter at næringen i en overgangsperiode på 5 år finansierer et gaveprofessorat innenfor fagområdet. 5. Styret ber HBV nedsette et samarbeidsforum/råd med representanter fra HBV og næringen for å sikre utviklingen av studiet og forskningsområdene knyttet til Lysdesign 6. Styret ber HBV utarbeide og inngå en forpliktende avtale med næringen for å sikre videre samarbeid. Bakgrunn Sommeren 2014 ble det ved Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap besluttet at det skulle gjennomføres et nullopptak for Bachelorstudiet i lysdesign høsten Dette ble begrunnet med manglende finansiering. Det ble også vist til at den faglige staben ikke oppfyller «Studietilsynsforskriften Fagmiljø tilknyttet studiet» mhp kravet om 1. kompetanse i faste stillinger innenfor kjerneområdene. Beslutningen om nullopptak ble videreført for studieåret 2015/16. 1 av 8

5 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Rektor nedsatte en arbeidsgruppe (Arb.gr. 1) som skulle se på om det var mulig å videreføre Bachelorstudiet i Lysdesign som del av HBVs studieportefølje. Resultatet fra gruppens arbeid ble framlagt styret 13. februar 2015, og følgende beslutning ble fattet: 1. Styret ber HBV i samarbeid med næringen se på muligheten for videreføring av studiet gjennom avsetting av strategiske midler, ekstern finansiering og allokering av studieplasser til studiet over en 4-års periode. 2. Styret ber om at det arbeides med videre avklaringer angående organisatorisk tilhørighet for studiet. 3. Styret anbefaler at det arbeides videre med å se på et mulig samarbeid med aktuelle fagmiljøer ved Høgskolen i Telemark i lys av en eventuell fusjon. 4. En vurdering av videreføring av studiet legges fram for styret som del av Studieporteføljen for 2016 i studieporteføljesaken i oktober. 5. Ansatte i fagmiljøet involveres i det videre arbeidet. Studiet er i dag organisert til HS-fakultetet og Institutt for kommunikasjon og organisasjon. Etter styremøtet 13. februar og dialogen med næringen der ønsket kompetanseprofil hos lysdesignere ble utdypet, ba rektor om at det i det videre arbeidet med lysdesignstudiet skulle tas utgangspunkt i at studiet i større grad måtte dra veksler på fagmiljøet ved HE-fakultetet/Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS), og eventuelt organiseres ved dette instituttet. Videre ba rektor om at mulighetene for å flytte studiet fra Campus Drammen til Campus Kongsberg for å legge bedre til rette for faglige synergier med dette fagmiljøet samt fagmiljøet ved ingeniørutdanningen på Campus Kongsberg. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt en ny arbeidsgruppe (Arb.gr. 2). Arbeidsgruppe 2 har bestått av følgende medlemmer: Bente Monica Aakre, instituttleder for IFOS, leder av arbeidsgruppen Olaf Hallan Graven, instituttleder for Kongsberg institutt for ingeniørfag (KIFI) Are Røysamb, studiekoordinator for bachelor i lysdesign. Are Røysamb har representert fagmiljøet, ref vedtakspkt 5 i Sak 06/15. Arbeidsgruppens mandat var tredelt og innebar å utarbeide/utrede: 1. Et utkast til fremtidig studieplan, 2. Hvordan Studietilsynsforskriften kan oppfylles (kompetanse) 3. Muligheten for at studiet kan organiseres til IFOS og lokaliseres på Campus Kongsberg. Arbeidsgruppens arbeid og konklusjoner er oppsummert i vedlagte rapport (se vedlegg 1) 2 av 8

6 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Saksopplysninger Behovet for lysdesignere Det utdannes ikke lysdesignere ved andre institusjoner i Norge. Ved enkelte arkitektog designstudier er tema belysning berørt, men det er ingen som uteksaminerer lysdesignere. Når bedrifter skal ansette noen med denne bakgrunnen, må de hente kompetanse fra utlandet. Profesjonen lysdesigner er lite kjent i Norge. Internasjonalt synes lysdesign å være en framvoksende profesjon. Ved en videreføring av studiet er det en forutsetning at næringen bidrar aktivt i arbeidet med å utvikle profesjonen gjennom dialog og bidrag til studiet, fagmiljøet og forskningsaktivitetene. Den må også bidra til å gjøre profesjonen kjent for både framtidige arbeidsgivere og potensielle søkere til studiet. Næringen har skissert et behov for kandidater per år. Se vedlegg 2. Samarbeidet med næringen Samarbeidet med næringen bør formaliserer og utøves i form av en samarbeidsavtale og et eget råd/samarbeidsforum. Følgende bedrifter står bak et opprop om å videreføre/videreutvikle studiet: ECT, Fagerhult, Glamox, Osram, Philips, Zumtobel, AF Consult, EB, Multiconsult, Norconsult, Rambøll, Sweco. Samarbeidet bør også omfatte Lyskultur 1, som er Norges ledende kompetansenettverk innen lys og belysning, og profesjonsforeningen Norske lysdesignere 2. Så sent som i januar 2013 undertegnet HiBu en samarbeidsavtale med ECT, et av Norges største rådgivende ingeniørfirmaer innen elektroteknikk. Her beskriver partene en felles intensjon om videre utvikling av et nordisk ressurssenter for lysdesign. Det legges til grunn at lysdesignstudiet ved HiBu skal være det fremste fagmiljøet i Norden med masterstudium og forskning på internasjonalt nivå. Se vedlegg 3. Denne avtalen ble aldri effektuert. Det er nå ønske om å utvikle en ny samarbeidsavtale mellom HBV og næringen. Samarbeidsavtalen vil blant annet omfatte: etablering av samarbeidsforum, samarbeid om markedsføringstiltak og tiltak for å gjøre profesjonen kjent, bidrag til gaveprofessorat og stipendiatstilling. Arbeidet med å utvikle denne avtalen, og sette den ut i livet, vil bli igangsatt ved et positivt styrevedtak. Organisatorisk tilhørighet Denne styresaken forutsetter at ansvaret for studiet overføres fra Institutt for kommunikasjon og strategi ved Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap av 8

7 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HS), til Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) ved Fakultet for helsevitenskap (HE). Fysisk lokalisering, utstyr og laboratoriefasiliteter Hvis studiet overføres til IFOS, og en skal kunne dra veksler på fagmiljøet der, fagmiljøet ved Kongsberg institutt for ingeniørvitenskap (KIFI), samt laboratoriefasiliteten knyttet til disse fagmiljøene, er det en forutsetning at studiet har tilhold ved Campus Kongsberg. Det betyr at laboratorier og gjennomføring av studiet, samt kontorer for de ansatte knyttet til studiet må være i KRONA på Kongsberg. Kontorplasser: Behovet for kontorer til fagpersoner knyttet til lysdesign vil være en del av den øvrige kontorkabalen i KRONA. HBV vil vurere å benytte en opsjon på å leie arbeidsplasser i 6. etg Krona. Midler til dette ble tildelt Campusavdelingen i revidert budsjett i mars Undervisningsrom: IFOS har noen ikke-timeplanlagte rom som kan allokeres til lysdesign i perioder. Utover dette må de inngå i timeplanleggingen for de øvrige rommene. De utgjør en liten gruppe og vil ikke volde større problemer enn om et annet miljø hadde økt med en klasse. Studentene jobber også mye i prosjekter som gjør at de er ute av huset på oppdrag og ekskursjoner. Laboratorier: Lysdesignmiljøet kan benytte de laboratoriefasiliteten som allerede eksisterer ved IFOS. Man har også funnet en løsning for lagring av det utstyret de i dag har i Drammen og som skal være med over til KRONA. Studieadministrative tjenester: Studieavdelingen og Campusavdelingen ved HBV og ved campus Kongsberg klarer å håndtere lysdesignstudentene innenfor eksiterende ressurser. Det er ikke beregnet en økt studieadministrativ ressurs til instituttet. Bibliotektjenester: Fagbiblioteket i KRONA har plass til de bøkene som skal flyttes fra Drammen. Noen bøker benyttes også av andre fagmiljøer og må suppleres. Forskningsavdelingen tildeles midler til dette. Studieplan Arbeidsgruppe 2 har laget et utkast til ny studieplan som er i tråd med det næringen ønsker at studentene skal kunne. Den baserer seg på bidrag fra ulike miljøer i HBV. Gruppen har hittil ikke involvert noen av fagmiljøene i HiT (ref vedtakspkt 3 i Sak 06/15) i planlegging, men det er utarbeidet en oversikt over aktuelle fagmiljøer for samarbeid i rapporten fra arbeidsgruppen. 4 av 8

8 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Ved et positivt styrevedtak vil arbeidsgruppen arbeide videre med å utvikle en endelig studieplan. I denne prosessen er det naturlig å involvere fagmiljøene ved HiT og næringen. Studie og emneplaner vil innebære vesentlige endringer og må legges fram for vurdering av Utvalg for utdanningskvalitet (UFU). Fagmiljø Lysdesign har per i dag to fast tilsatte medarbeidere i full stilling, med kompetanse tilpasset studiet. Fagmiljøet er i dag lite, det tilfredsstiller ikke Studietilsynsforskriften med hensyn til kompetansenivå, det har begrenset faglig tilhørighet i fagmiljøene ved fakultetet/instituttet det i dag er organisert ved og det er ikke forskningsaktivt. De ansatte har imidlertid relevant kompetanse, engasjement for fagområdet og studiet, og er inne i, eller har ønsker om, kompetansehevingsløp. Staben er engasjert i både nasjonalt og internasjonalt arbeid innenfor lys og lysdesign. Medarbeidere ved de to instituttene IFOS og KIFI vil kunne bidra inn i fagområdet innenfor områdene teknologi og helse, både gjennom forskning og undervisning. Samlet vil dette gi et fagmiljø som tilfredsstiller Studietilsynsforskriftens kompetansekrav. Det vil imidlertid være behov for å styrke kapasiteten og kompetansen innenfor fagområdet design. Her kan det være en mulighet for å dekke noe gjennom samarbeid med design- og byggdesign - miljøene ved HiT. En plan for oppbygging av fagmiljøet vil igangsettes ved et positivt styrevedtak. Finansiering Høgskolen har ikke fått tildelt studieplasser til lysdesign eller nye studieplasser fra En gjennomføring av studieprogrammet i lysdesign innenfor bevilgningen må derfor finansieres ved omprioritering av basismidler fra allerede tildelte studieplasser. Næringen ønsker minst 20 kandidater pr år. Dette er et antall som også er i tråd med KDs føringer om kandidatmåltall. Ved en gjennomføringsgrad på 75 % tilsier det et opptak på minst 26 studenter pr år i snitt over tid. Dette vil innebære en aktivitet som utgjør 78 studieplasser, tilsvarende 4,9 mill kroner pr år 3, når studiet er fullt oppsatt med studenter i alle tre studieår (merk: inntekter fra studiepoengproduksjon utgjør 1,6 mill kroner av dette og har 2 års etterslep i bevilgningen). Lysdesign har tidligere, i perioden , hatt en aktivitet ved fakultet HS tilsvarende studenter og omkring 20 studiepoengsenheter pr studieår (DBH). Når aktiviteten nå flyttes til fakultet HE foreslås det at 25 studieplasser, tilsvarende 1,035 mill kroner i basismidler, omprioriteres fra HS til HE. Samtidig avgir HS 2 årsverk som har vært tilknyttet studiet til HE. Resterende finansiering av overførte årsverk forventes dekkes ved inntekter fra studiepoengproduksjonen. 3 Iht vedtatt interne budsjettfordelingsmodell for av 8

9 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Ovenstående kan oppsummeres i følgende oversikt: I tabellen er det gjort en forenkling mht tidsperioder. Det må tas hensyn til halvårseffekt mht finansieringsbehov i oppstartsåret I tillegg vil det være 2 års etterslep fra studiepoengfinansieringen. Ovenstående 4,8 mill kroner totalt representerer gjennomføring av aktiviteten på fakultetene. I tillegg er det estimert en investeringskostnad på 1 mill kroner i perioden. Samlet behov for finansiering utgjør da 5,8 mill kroner. Flyttekostnader og økt behov for kapasitet lokaler, areal, infrastruktur og administrasjon er ikke medregnet. Arealer til studiet ved studiested Krona er ikke avklart. Behov for tilleggsarealer vil medføre økt finansieringsbehov. Manglende finansiering ved oppstart kan finansieres ved tilskudd av strategiske midler fra fellesstyret ved behandling av budsjettet for 2016 i desember. Behovet for slik tilleggsfinansiering vil være avhengig av eventuelle merkostnader for lokaler og tilskudd fra næringen. Høgskoledirektør er klar over at HS fakultetet har økonomiske utfordringer med satsningene i Drammen som følge av overtakelse og videreføringen av studietilbud etter at BI Drammen la ned sin virksomhet. Direktør og rektor vil derfor tildele HS kr 1,25 mill i 2015 og kr 1.25 mill i 2016 fra strategiske midler. Midlene hentes fra rektor og direktørs handlingsrom og fra midler knyttet til samarbeidsavtalen med Drammen kommune. Formålet er videreutvikling av studiested Drammen og blant annet satsning på masterutdanninger og BOA virksomhet ved HS fakultet i Drammen. 6 av 8

10 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dekanens søknad om benyttelse av virksomhetskapital (14/ Søknad om bruk av tidligere opptjent virksomhetskapital) kvitteres dermed ut ved denne tildelingen. Bidrag fra næringen Et gaveprofessorat i perioden fra oppstart og videre i inntil 5 år, samt bidrag til en stipendiatstilling, vil være et viktig bidrag til den bevilgningsfinansierte aktiviteten i påvente av inntekter fra studiepoengproduksjonen. Et annet viktig bidrag fra næringen er støtte til rekrutteringskampanje og markedsføring, samt investeringskostnader relatert til oppstart og eventuelt bidrag med utstyr. Næringen er positive til å bidra. En detaljert avtale vil bli utarbeidet ved et positivt styrevedtak. Avsluttende vurdering og anbefaling Lysdesignstudiet er unikt i Norge. Som en arbeidslivsrelevant og praksisnær utdanning passer det godt inn i HBVs (og HSNs) hovedprofil. Studiet er tverrfaglig og kan spille på fagkompetanse fra flere fagmiljøer. Gjennom revisjon av studieplan og forankring av studiet ved IFOS i samarbeid med KIFI, plasseres studiet innenfor høgskolens kjernevirksomhet, og kan dra veksler på og bidra til å utvikle høgskolens kompetanse og FoUI-virksomhet. Fagområdet synes å legge kunnskapsgrunnlag for en framvoksende profesjon. Det er i tråd med høgskolens profil og ambisjoner å legge til rette for kunnskaps- og kompetanseutvikling som arbeidslivet etterspør. Videre samarbeid med byggenæringen og rådgivende ingeniørfirmaer blir viktig i denne sammenheng og bør nedfelles i en samarbeidsavtale og et samarbeidsforum. I vurderingen av videreføring av studiet bør HBV også legge vekt på at studiet var en prioritert satsing ved HiBu, noe som kommer til uttrykk gjennom samarbeidsavtalen som ble inngått i januar 2013 med en betydelig aktør innenfor denne næringen. Vedtak om videreføring av studiet er imidlertid avhengig av ekstern finansiering i en periode framover. Det legges derfor inn som en forutsetning i forslag til vedtak om videreføring at næringen bidrar med å finansiere et gaveprofessorat i en periode på minst 5 år. Videre foreslås det at HS-fakultetet avgir studieplasser til HE-fakultetet for å finansiere to stillinger innenfor fagområdet som flyttes fra HS til HE. Utover dette forutsetter det at HE dekker kostnadene ved videreføring over eget budsjett. Tillitsvalgte støttet saken i IDF-møtet og ledergruppen stiller seg bak at Bachelor i Lysdesign, videreføres som studie ved Fakultet for helsevitenskap ved Campus Krona på Kongsberg. Høgskoledirektør fremmer dermed saken i samråd med rektor. På dette grunnlag anbefales at BA-studiet i lysdesign videreføres og meldes inn som del av HBVs studieportefølje for studieåret 2016/ av 8

11 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Saksdokumenter: 1. Styresak 121/14 Studieporteføljen for HBV 2015/ Styresak 06/15 Bachelor i Lysdesign 3. Rapport fra arbeidsgruppe II vedlegg 1(vedlagt) 4. Notat om behov for lysdesignere vedlegg 2 (Vedlagt) 5. Samarbeidsavtale mellom HiBu og ECT AS vedlegg 3 (Vedlagt) Kai Mjøsund Høgskoledirektør Klikk her for å skrive inn tekst. 8 av 8

12 Rapport fra arbeidsgruppe II Lysdesign Bente Monica Aakre instituttleder, Institutt for optometri og synsvite n skap (IFOS) Are Røysamb studiekoordinator, bachelor i lysdesign Olaf Hallan Graven instituttleder, Kongsberg institutt for ingeniørfag (KIFI) Kongsberg, 16. August 2015 For the rest of my life I shall reflect on what light is. - Albert Einstein, 1917

13 Innhold Arbeidsgruppen og dens arbeid... 2 Studieplan Fagmiljø Lokalisering og tilhørighet Rekruttering Strategi Arbeidsgruppen og dens arbeid Mandat Arbeidsgruppens mandat var tredelt og innebar å utrede: 1) en skisse over fremtidig studieplan, 2) hvordan studietilsynsforskriften kan oppfylles og 3) muligheten for at studiet kan lokaliseres på Kongsberg. Sammensetning Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Bente Monica Aakre, instituttleder for IFOS, leder av arbeidsgruppen Olaf Hallan Graven, instituttleder for Kongsberg institutt for ingeniørfag Are Røysamb, studiekoordinator for bachelor i lysdesign Arbeidsform og avholdte møter Arbeidsgruppen har hatt fire halvdagsmøter; ved campus Drammen 21/5 og 22/6 og ved campus Kongsberg (inkludert befaring av lokaler i Krona) 21/4, 19/6 og 13/8. Resten av arbeidet har gått via e-postutveksling og telefonmøter.

14 Studieplan Som en del av arbeidsgruppens mandat er det blitt utarbeidet en studieplanskisse, som indikerer hvordan en framtidig studieplan kan se ut. En mer detaljert studieplan skal først utarbeides i et eventuelt neste steg. Hva er en lysdesigner? Dette spørsmålet har blitt stilt på mange av møtene både i arbeidsgruppe 1, hvor bransjen var tungt inne, og i vår arbeidsgruppe. Det synes klart at en lysdesigner spiller en viktig rolle i industrien som rådgiver og prosjektkoordinator. For å kunne yte en tilfredsstillende jobb må lysdesigneren derfor ha kunnskap om andre profesjoner som skal inn i prosjektene; elektriker, arkitekt, interiørarkitekt, ingeniør. Lysdesign har en helt klar teknisk komponent i tillegg til det rent estetiske. I tillegg må lysdesigneren kunne en hel del om ergonomi og ikke minst visuell ergonomi fordi det er mennesker som skal oppleve, og ofte arbeide i, rommet og flatene som lyssettes. Yrket er med andre ord tredelt: lysdesign, belysningsteknologi, persepsjon og ergonomi (helse). Overordnet dette er kompetanse innen prosjektledelse. Lysdesign er en ung profesjon i Norge. På samme måte som mange optometristudier til å begynne med ble undervist av ingeniører, biologer, fysiologer, leger og øyeleger til å begynne med, må lysdesignstudiet i stor grad undervises av andre fagpersoner enn lysdesignere (ingeniører, optikere, arkitekter) i tillegg til lysdesignere/fagpersoner fra bransjen som ikke nødvendigvis har master- eller doktorgrad. For å sikre fagets utvikling og egenart bør studiet på litt sikt undervises i større grad av lysdesignere som har tilegnet seg forskningskompetanse. Når en studieplan i dag skal lages, kan man tenke seg to måter å gjøre det på. 1) Innsparingsmodellen. Man kan tenke seg at studiet i lysdesign kan settes sammen av emner fra andre studier; at lysdesignstudentene deltar i emner på de andre studiene. Det er ikke optimalt å lage et studie på denne måten. Dels vil undervisningen da primært rette seg mot andre profesjoner, og dels vil undervisningen være for studenter med annen, mer realfaglig bakgrunn enn lysdesignstudentene. En slik modell sikrer i liten grad indre sammenheng i lysdesignstudiet og den vil ikke sikre fagets særegenhet og utvikling. 2) Kvalitetsmodellen. I denne modellen er emnene er utviklet spesielt for å utdanne en lysdesigner. Underviserne bør i stor grad være lysdesignere, men undervisere fra andre studier/fagområder kan og må også delta i utviklingen og undervisningen. Det kan også ligge muligheter for en innsparing her om foreleserne utvikler digitale læringsressurser som kan brukes av flere studier eller om man klarer å samkjøre noe av undervisningen. I det nye forslaget til studieplan, som tar utgangspunkt i modell 2, er det lagt vekt på emner som sikrer lysdesigneren kompetanse innen prosjektering og de tre områdene design, teknologi og helse (Figur 1). Flere emner har i stor grad temaer som allerede undervises ved KIFI og IFOS og utarbeidelse av emnebeskrivelser for disse emnene vil derfor gå raskt, slik at det er mulig å starte på ny studieplan for kullet som da starter opp i Studieplanen er

15 ikke endelig og det bør etableres et programstyre med lokal, regional og nasjonal forankring som blir med i arbeidet med å etablere ny studieplan. Figur 1: Oversikt over nåværende- og forslag til ny studieplan for bachelor i lysdesign. Gule emner dekkes av undervisere ved optometri- og lysdesignprogrammene. Blå, grønne og orange emner vil delvis kunne dekkes av undervisere ved lysdesign- og ingeniørprogrammene, men her er det behov for nytilsetting av lysdesigner(e). Rosa emner dekkes i større grad av eksterne undervisere (for eksempel fra bransjen) / eksterne programmer.

16 Fagmiljø Arbeidsgruppen er bedt om å utarbeide en oversikt over fagmiljøet per i dag og hva som trenges for at man oppfyller Studietilsynsforskriften. Oversikten skal ut fra dagens situasjon også si noe om mulige fagpersoner fra IFOS, TEKMAR og HiT som kan bidra inn i studiet. Fagmiljøet per i dag Tabell 1 viser en oversikt over fagmiljøet ved lysdesign per i dag. Tabell 1: Fagpersoner ved lysdesignstudiet studieårene Fagperson Stilling Tilhørighet Fast/innleid Studiepoeng Are Røysamb Høgskolelektor/ Studiekoordinator Lysdesign Fast, 100 % 27,5 Jan Henrik Wold Høgskolelektor Lysdesign Fast, 100 % 35 Laura Bernadet* Høgskolelektor Lysdesign Midlertidig, 100 %* 27,5 Gjermund Sjøsåsen ECT Innleid ekstern 7,5 Charlotte Wettre Bjørke ECT Innleid ekstern 7,5 Arve Olsen Light Bureau Innleid ekstern 2,25 Gry Frellumstad ÅF Lighting Innleid ekstern 7,5 Erlend Lillelien Lyskultur Innleid ekstern 7,5 Rune Bjerke Førsteamanuensis HF Innleid intern 7,5 Birger Opstad Førsteamanuensis HF Innleid intern 22,5 Osmund Torkildsen Professor II HF Innleid intern 7,5 Thomas Wilhelmsen Høgskolelektor HF Innleid intern 7,5 Tom Jacoby Førsteamanuensis HF Innleid intern 7,5 xx HF Innleid intern 7,5 * t.o.m Studietilsynsforskriften I henhold til studietilsynsforskriften 1 skal: 1. fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. 2. fagmiljøet delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. 3. minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. 4. minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse. Punkt 1 er delvis ivaretatt. Lysdesign har per i dag tre personer i hovedstilling som har kompetanse som er tilpasset studiet. Det er imidlertid ikke 1

17 tilstrekkelig for å ivareta forsknings- og utviklingsarbeid. Miljøet er lite og har begrenset faglig tilhørighet til instituttet det nå ligger under. For å ivareta FoUI-ansvaret bør minst to av de tre personene i hovedstilling ha førstekompetanse, og aller helst bør den faste staben utøkes med en til to personer som erstatter noen av de innleide underviserne og som kan bidra til å utvikle eget forskningsmiljø innen lysdesign. Det eksisterer allerede en mulighet for lysdesignere å gå rett på en mastergrad ved IFOS. Master i synspedagogikk og synsrehabilitering inneholder mange emner hvor kunnskap om lys er essensielt, blant annet er universell utforming er et av de valgfrie fordypningsemnene, og masterprosjektet kan gjøres innen lysdesign. En annen mulighet man kan tenke seg på litt sikt er at mastergradene ved IFOS slås sammen til én mastergrad hvor emnene metoder, statistikk og masterprosjekt er felles, men at det er fire ulike fordypninger hvorav lysdesign er den ene. Ett av emnene som inngår i dagens mastergrad, visuell ergonomi (15 sp), er høyaktuell i en slik fordypning. Etter hvert som man får flere lysdesignere med doktorgrad vil det på sikt gode muligheter for å utvikle flere fordypningsemner i lysdesign. En lysdesigner med mastergrad har mulighet for å gå videre på Fakultet for helsevitenskap sitt PhD-program i personorientert helsearbeid. Lysdesign kan, og bør antageligvis i langt større grad, være personorientert. Kan lysforholdene gjøre hverdagen enklere for en person med en synsnedsettelse? Kan individuelt tilpasset lys gjøre at en person med tunnelsyn likevel klarer å jobbe? Hva gjør individuelt tilpassede lysforhold med trivsel på arbeidsplassen? Ligger det en besparelse i at brukeren selv kan styre lyset? Hva skjer med sykefraværet i en bedrift som bruker slike styringssystemer? Punkt 2, Staben på lysdesign er engasjert i både nasjonalt og internasjonalt arbeid innenfor lys og lysdesign. Jan Henrik Wold (JHW) sitter i Norsk lysteknisk komité og er aktiv deltaker i International Commission on Illumination (CIE). Are Røysamb (AR) har i to perioder sittet i styret for Lyskultur og deltatt i standardiseringsarbeid for Norsk standard. Han har sittet i juryen for lysprisen i to år og er nå juryformann for Lysprisen 2015/16. Staben har også engasjert seg i internasjonalt arbeid gjennom Professional Lighting Design Assosiation (PLDA) og Professional Lighting Design Convention (PLDC) og har tidligere deltatt i Lysnet Norden. Staben publiserer artikler i fagtidskrifter og har fått prosjekter publisert i tidskrifter som Arkitektur N. JHW og AR har god kontakt med fagpersoner på andre høgskoler og har undervist både på HiOA og Kunsthøgskolen i Bergen. AR har også forelest på AHO. Punkt 3, kravet om minst 50% i hovedstillinger er oppfylt. De siste årene har lysdesignstudiet hatt tre 100% stillinger og i tillegg interne og eksterne lærere. Til sammen har 11 personer hatt 20% stillinger, noe som ville tilsvare 2,1 100% stillinger (tabell 1). For studieårene har tre hele stillinger ved lysdesignprogrammet dekket halvparten av undervisningen (Tabell 1). Omkring 20 % av

18 undervisningen har vært dekket av eksterne timelærere fra bransjen. Dette har vært positivt for studentene som har fått mye praksisnær undervisning. Det er imidlertid ikke utelukkende positivt at så mange eksterne har såpass mye ansvar som de har hatt ved lysdesign. Eksterne timelærere har ikke automatisk eierskap til studiet som helhet og har bidratt lite inn studieadministrativt og er slik sett krevende. Det skaper ikke et godt miljø om for mange har hovedtilknytning eksternt. De resterende 30% har vært undervist av ansatte med førstekompetanse ved Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HF). Dette gjør at punkt 4 i tilsynsforskriften er oppfylt, men i og med at disse ikke har kompetanse som er tilpasset studiet, bidrar de ikke til å oppfylle punkt 1. Kravet om at det blant de med hovedstilling skal være personer med førstekompetanse, er derimot ikke oppfylt. Dette kan delvis oppnås ved at høgskolelektor ved lysdesign, Jan Henrik Wold fullfører sin PhD i I tillegg bør det ansettes en person med PhD i hovedstilling (eventuelt to i delt stilling). Denne/disse personen(e) bør kunne erstatte noen av de eksterne lærekreftene som benyttes i dag, og ikke minst være emneansvarlige. 2 Høgskolelektor Are Røysamb kan søke om opprykk til førstelektor. Røysamb vil fullføre sin mastergrad i Urbanisme i 2016 og har arbeider som kan benyttes i en opprykkssøknad til førstelektor. Imidlertid ønsker Røysamb å ta en PhD med oppstart For å finansiere kompetansehevingen må det søkes om eksterne midler. Bransjen har signalisert på tidligere møter at de er interesserte i å støtte prosjekter som gir kompetanseheving av fagmiljøet. Fagpersoner med hovedstilling ved IFOS og KIFI kan bidra inn i både forskning og undervisning, se nedenfor. Dette bidrar til at kravet om at personer i hovedstillinger har førstekompetanse oppfylles for teknologi- og helsedelen av studiet, men ikke design. Punkt 4, kravet om at minst 20% av det samlede fagmiljøet skal ha førstekompetanse, innebærer at 2,6 av fagpersonene som underviser i lysdesignprogrammet må ha førstestillinger. Dersom studiet legges til IFOS med lokalisering Kongsberg og tilknytning til KIFI, vil dette kravet kunne oppfylles fra dag én, se tabell 2. Mulige fagpersoner fra IFOS og KIFI som kan bidra Det er ikke slik at emner ved ingeniør- eller optometriutdanningen på Kongsberg kan brukes direkte inn i lysdesignstudiet. Det er heller ikke noe mål i seg selv, da bachelor i lysdesign er et selvstendig studieprogram som tvert imot bør bestå av emner tilpasset profesjonens identitet. Det er imidlertid mange temaer i noen av emnene som samsvarer med temaer i optometri- og ingeniørutdanningen, men på noe ulikt nivå, både med hensyn til bredde og dybde. For eksempel utgjør temaene øyebevegelser, samsyn og dybdesyn en liten del (anslagsvis 10%) av emnet LYSSYN100 Lys, syn og persepsjon (7,5 ), men som i optometriutdanningen utgjør hele 15 studiepoeng utenom praksis. Dette forhindrer ikke at noe undervisning kan samkjøres. Tvert i mot er slike sammenfallende temaer ideelt for benyttelse av digitale læringsressurser hvor man kan tenke seg at korte forelesninger på de 2 Birgitte Appelong er interessert i en 50% stilling og hun er nå ferdig med sin PhD.

19 grunnleggende temaene kan være felles for både optometri- og lysdesignstudenter, men at påfølgende dybdeforelesninger, diskusjonstimer og laborasjoner nødvendigvis må være forskjellige. Digitale læringsressurser har også den fordelen at undervisningen kan gis til ulik tid. I tabell 2 er det satt opp fagpersoner som kan bidra inn i de ulike emnene i den foreslåtte skissen til studieplan (se Figur 1). Det gjenstår å utarbeide detaljert studieplan, derfor er kun et prosentvis estimat for andelen undervisning gitt. Tabell 2: Fagpersoner ved HBV som kan bidra inn i lysdesignstudiet* Emne (se figur 1) Fagperson(er) Stilling Institutt Lys, syn og persepsjon Ellen Svarverud Førsteamanuensis IFOS Trine Langaas Førsteamanuensis IFOS Helle Falkenberg Førsteamanuensis IFOS Rigmor Baraas Professor IFOS Fotometri Irene Langeggen Førstelektor IFOS Optikk Bonnie Uchermann Førstelektor IFOS EL-lære og tekniske komponenter Dag Samuelsen Førsteamanuensis KIFI Visuell ergonomi og universell utforming Magne Helland Dosent IFOS Irene Langeggen Førstelektor IFOS Innovasjon Mehdi Mousavi Professor KIFI Kommunikasjon og påvirkning Sigmund Gudvangen Førsteamanuensis KIFI Antonio Ramos Førsteamanuensis KIFI DAK med 3D modellering Førsteamanuensis KIFI *Det forutsettes at tidsressursen til disse fagpersonene omdisponeres/ erstattes av timelærere/midlertidig tilsetninger/faste tilsettinger Når det gjelder mulige fagpersoner fra Høgskolen i Telemark (HiT), ser vi at det er flere emner som inneholder elementer av hva som vil inngå i lysdesignprogrammet. De personene som underviser i følgende emner ved HiT vil trolig kunne bidra inn i lysdesignstudiet, men dette er ikke ferdig utredet: EE4312 Elektrisitetslære (AC) og digitalteknikk II Kunsthistorie og formkultur 890FKHI Art in nature - Winter ARTNW 201 AutoCAD Studiekode: 5799, nettstudium Revit Architecture, nettstudium Tverrfaglig prosjektarbeid FB6115 Byggprosjektering BY Byggdesign, A-VEI

20 Lokalisering og tilhørighet Arbeidsgruppa er bedt om å undersøke om det rent fysisk er plass til lysdesignstudiet i KRONA med tanke på kontorer til de ansatte, klasserom, og laboratorier. I tillegg ønskes en oversikt over hvilket utstyr kan flyttes med fra Drammen og hva som må anskaffes, samt kostnader i forbindelse med flytting av laboratorier og eventuelt anskaffelse av nytt utstyr. Laboratorier og klasserom Lysdesign har behov for to laboratorier/klasserom med plass til omkring 20 studenter. Det ene rommet må være uten vinduer. IFOS har to laboratorier som er uten vinduer; de såkalte pre-klinikkene hvor første- og andreårsstudentene ved optometristudiet øver på kliniske ferdigheter på hverandre. Hver av klinikkene har plass til ca studenter. Pre-klinikkene vil også bli noe brukt til undervisning av masterstudenter og kursstudenter, men de er ikke fullbooket og vi mener det vil gå an å tilpasse timeplanen slik at lysdesign benytter rommene. Rommene er store nok til at hyllesystemene som i dag brukes som lager for lysdesign sitt utstyr kan settes i enden av rommet. I demoklasserommene (plass til 20 studenter, stoler m/ klaffebord) er det mulig å montere opp spesiallerretet som lysdesign har i Drammen og som vi forutsetter kan tas med til Krona. Lysdesign har i tillegg behov for lagerplass til utstyr som må kunne låses inn. Vi har ett rom tiltenkt synsundersøkelsesrom hvor nytt utstyr ikke er bestilt som kan benyttes til dette. Lysdesign trenger også et klasserom/lab som har tilgang til dagslys. Da vil ett av klasserommene være mest aktuelt. Disse rommene må bookes for hvert semester, men siden lysdesign og optometrigruppene vil trenge klasserom av samme størrelse, vil det være hensiktsmessig at ett av rommene primært allokeres til IFOS (inklusive lysdesign). Dette bør være mulig å få til. Dette rommet må da få det andre spesiallerretet som lysdesign har i Drammen, og det skal være mulig å innrede den ene veggen med hyller som tas med fra Drammen. Forelesninger og digital undervisning I Drammen har lysdesignstudentene fått all sin undervisning i klasserommet/laboratoriet med dagslys, også forelesninger. Det er ikke nødvendig, og lysdesign må belage seg på å også benytte forelesningssalene og kinoene til det formålet. Ved IFOS benyttes dessuten forelesninger som undervisningsform i mindre grad enn før. I noen emner er opp til 50% forelesningene erstattet av digitale læringsressurser, oftest i form av en video som typisk inneholder powerpoint-presentasjon med tale, bilder, filmsnutter, visning av nettsider. Dette fungerer veldig godt og studentene er fornøyde med undervisningsformen vel og merke dersom den følges opp med gruppeundervisning/veiledning/lab/oppgaver. Vi tenker at lysdesign også vil ha nytte av å benytte digitale læringsressurser i større grad. Da vil behovet for forelesning (og dermed også rom) reduseres. Praktisk undervisning / verksted På Krona er det undervisningsrom med utstyr som også vil være aktuelt for lysdesignstudentene å bruke. På optoteknisk laboratorium, som optometristudentene benytter, er det arbeidsbenker og muligheter for å lage

21 modeller, for eksempel. Ved TEKMAR er det laboratorier som har utstyr for sveising og muligheter for å for eksempel lage reflektorer og lamper. Dette er muligheter som lysdesign til nå ikke har hatt som vil gi en merverdi og forhåpentligvis økt læring for studentene. Kontorer Det er per i dag ingen ledige cellekontorer på Krona. Dette er en utfordring for alle instituttene på Campus Kongsberg. Veksten som ble forutsatt da Krona ble planlagt er allerede funnet sted, så ledelsen ved HBV bør arbeide for å øke leiearealet i Krona eller finne alternativer. Det finnes likevel flere muligheter for at lysdesign skal få kontorplasser. Det er plasser ledig i åpent kontorlandskap og det vil fra neste studieår av være ett ledig cellekontor som vi har meldt til administrasjonssjef på Campus Kongsberg, Gro Årstad Nordli, bør allokeres IFOS/lysdesign. Flyttekostndader I utgangspunktet trengs det ikke nytt utstyr dersom det som finnes i Drammen kan tas med til Kongsberg. Flyttekostnadene estimeres til Lysdesign har en god del laboratorieutstyr samt en del lamper og annet lysteknisk utstyr som må flyttes til Kongsberg. Dersom man lar stålgridet i taket, i begge lyslabene i Drammen, stå er det lite som må demonteres fysisk. Det aller meste av utstyret må pakkes ned og fraktes til Kongsberg. Enkelte av objektene i Drammen er tunge og ikke så lette å håndtere og det trengs kan for å få dem ut av rommene og over i flyttebil. Selve flyttekostnadene estimeres til ,- Lysdesign har to gode prosjektører i sine laber. Disse og de to spesialtilpassede lerretene bør også flyttes til Kongsberg. Rekruttering Rekrutteringen til lysdesignstudiet har vært relativt god. I perioden har det vært tatt opp mellom studenter hvert år. Imidlertid er frafallet stort, spesielt det første semesteret. En studentundersøkelse gjort av studenter i kull11 viser at frafallet i 1. klasse primært har sin grunn i møtet med matematikk. Mange studenter har ikke den matematikk-kunnskapen som kreves for fagene Optikk, Fotometri og Lys, syn og persepsjon. De som gjennomfører første studieår blir i all hovedsak værende ut alle tre årene. Denne utfordringen har også optometristudiet. Løsningen er antageligvis todelt. For det første kan vi hjelpe studentene med matematikken. Ved IFOS tilbys en ukes gratis sommerkurs i matematikk rett før studiestart. De som tar dette kurset gjør det bedre i realfagene enn de som ikke har hatt sommerkurs. Dette kurset kan også tilbys lysdesignstudentene. Ved IFOS har vi også satt inn ekstra ressurser i realfagene og benyttet studentassistener. Til høsten skal vi etablere kollokviegrupper i matematikk og forhåpentligvis styrke studentene slik at de mestrer optikkfagene som følger. Den faglige bakgrunnen til studentene har sannsynligvis mye å si for hvordan de klarer seg i studiene. For optometristudentene har vi sett en tendens til at det ikke nødvendigvis er de som har hatt R-matematikk på videregående som

22 gjør det bra. Det har mer å si hva slags karakterer de har generelt fra videregående. Derfor har vi de siste fire årene hatt økt fokus på rekruttering for å bedre inntakskvaliteten. Optometristudiet er, som lysdesign, det eneste studietilbudet i sitt slag i landet. Derfor er det svært viktig å rekruttere nasjonalt. Her må lysbransjen på banen og se hvordan optometribransjen har støttet opp om deltakelse på alle messer over hele landet, ikke bare Østlandet. Optometribransjen har også mobilisert optikere generelt, og vi bruker studenter i rekrutteringsarbeidet. Det har gitt resultater og vi har hatt en jevn økning i antall førsteprioritetssøkere de siste tre årene på nesten 50% siden I rekrutteringen har vi lagt vekt på å formidle hva en optiker gjør i hverdagen og hvilke egenskaper man bør ha som optiker (like å jobbe med mennesker, være interessert i helse og opptatt av teknologi). Vi tror ikke folk flest vet hva en lysdesigner gjør. Kanskje det ikke er de riktige personene som søker lysdesignstudiet? Det store frafallet kan tyde på det. Hvilke egenskaper bør man ha som lysdesigner? Dette spørsmålet bør fagmiljøet og bransjen svare på og bruke i rekrutteringen og markedsføringen av yrket. Det er aldri blitt gjennomført undersøkelser om lokalitet. Vi vet ikke i hvor stor grad Drammen og Papirbredden - som sted, spiller inn på studentenes valg. Vi vet derfor heller ikke effekten av å flytte studiet til Kongsberg. Generelt kan man forvente at en relokalisering og en ny faglig tilknytning kan resultere i at en økende mengde søkere til lysdesign vil ha interesse for ingeniør- og teknologiske fag. Det vil være positivt å markedsføre det nye høgskolesenteret med nye spesialtilpassede lokaler og samlokalisering med andre (synergiske) studier. Det nye tilbudet må markedsføres som et solid studium med solide aner og stolte lokale fagtradisjoner. I tillegg må det påpekes at studiet inneholder en solid komponent design. Det må markedsføring til - både for å fortelle at studiet fortsetter,- at det flyttes til KRONA,- og for å sikre et måltall på rundt 20 studenter. Eksterne samarbeidspartnere er villige til å hjelpe til i det arbeidet, men HBV må selv sørge for en betydelig innsats - i betydningen mer- og mer målrettet markedsføring enn tidligere. Strategi Profesjonshøgskolen HBV / Høgskolen i Sørøst Norge skal utdanne kandidater til autonome, sterke profesjoner som løser samfunnsoppdraget. Det er behov for lysdesignere i Norge, ifølge lysbransjen selv, så det bør være naturlig at studiet videreføres ved vår høgskole. Lys er en fellesnevner for flere av studiene ved høgskolen og vi mener at lysdesignstudiet bør brukes til å styrke høgskolens faglige profil. Fagpersoner ved IFOS og/eller andre fagmiljøer i HBV kan absolutt også bidra inn i FoUI porteføljen. Her er det mange muligheter. Ved IFOS pågår forskning av lysets påvirkning på synet, barn og lysforhold opp i mot læring, lys og visuell ergonomi samt hvordan lys påvirker eldres synsfunksjon og livskvalitet. Andre områder hvor det er svært aktuelt med FoUI samarbeid er lys og universell utforming samt lys og styring. Vi ser mange muligheter for å

23 søke forskningsmidler gjennom blant annet forskningsprogrammene NFR HELSEVEL og EU Horizon Lys er nødvendig for at det skal være liv på jorda. Lys er av stor betydning for den enkelte persons muligheter og fremtid, og for utvikling av samfunnet. Det er sagt at i vårt århundre vil lys være like viktig for utviklingen som elektrisitet var i det forrige århundre. Uten lys er det mørkt. HBV må satse på å beholde og videreutvikle lysdesign som en del av sin portefølje for å ha hele bredden av utdanninger hvor lys er av direkte eller indirekte betydning.

24 VEDLEGG 1

25 September 2014 Videreføring av studiet i lysdesign Dagens bachelorstudium i lysdesign ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gir etterspurt kunnskap med stor betydning for nærings- og samfunnsuwikling. Manglende statlig studiefinansiering gi6r det nødvendig med felles fremstøt for å sikre studiet og ølc satsing på forskning. Lys og belysning er en betydelig og svært viktig del i alle byggeprosjekter enten det er kontorbygg skoler, sykehus eller veier. Det er behov for lysdesignere som kompetente fagpersoner i byggeprosjektenes fagteam. Lysdesigneren skaper merverdier ved å se nye muligheter for å ivareta behovene til de som skal bruke et rom eller et sted. Lys er viktig for funksjonalitet og for å skape steder det er godt å være. Det studium som må sikres studiefinansiering vil inkorporere ny kunnskap i fremtidige belysningsløsninger. Dette vil bidra til å underbygge tunge nasjonale oppgaver og satsingsområder... o Et godt fysisk lærinesmiliø med vekt på lys styrker elevenes læring ved å lette synsarbeid og bidra til våkenhet og konsentrasjon. Lysdesign kan gi gode læringsopplevelser. o Det er kjente helseeffekter av et lysdesign basert på kunnskap om synsergonomi og bevisst bruk av dagslys og spekter i det kunstige lyset. o Kunnskap om synsanatomi og persepsjon gir grunnlag for universell utforming («lysdesign for alle»). I møte med eldrebølgen vil lysdesign bidra tilå sikre inkluderende løsninger. o Lys som virkemiddel i stedsutvikline gir triveligere og tryggere byer. Lys underbygger opplevde kvaliteter i arkitekturen, gir økt sikkerhet og påvirker livskvalitet og miljø i byene. o Energi- og klimautfordringene. Ved å kjertne de tekniske forutsetningene, har lysdesigneren grunnlag for valg av kostnads- og energieffektive løsninger som er mest tjenlig for prosjektet. I tillegg vil et godt lysdesign ofte medføre mindre og mer bevisst bruk av lys. Finansieringen av studiet gir grunnlag for store samfunnsgevinster «i andre enden». Studiet vil gi mulighet for rekruttering til videre satsing på mastergradsutdanning med valg av spesialiseringer og et norsk forskningsmiljø innenfor et internasjonalt vekstområde hvor Norge har strategiske fortrinn. Lysdesign som fag er i utvikling. Ny kunnskap på dette området bidrar til fremtidsrettede bygg og anlegg. Dette er et viktig konkurransefortrinn for norske bedrifter sett i sammenheng med ny satsing på utdanning i lysdesign hos våre naboland og internasjonalt. Etterspørselen etter lysdesignere har økt mer enn tilbudet de senere årene. Bakgrunn Studiet i lysdesign, lokalisert i Drammen, ble igangsatt etter initiativ fra «lysbransjen» i 2OO5 i nært samarbeid med lokalt næringsliv og lokale/regionale myndigheter. Bransjen deltok i utarbeidelse av studieplan og støttet studiet finansielt første år. Siden den gang har bedriftene deltatt med timeforelesere, gitt støtte til utstyr og samarbeidet om FoU-prosjekter. Studiet vil nå legges ned dersom det ikke fremkommer nødvendig studiefinansiering. FØlgende bedrifter og organisasjoner står bak dette initiativet: ll store bedrifter innenfor lys og belysning Lyskurtur RIF EFo

26 VEDLEGG 2

27 Først i Norden: 3-årig utdanning innen lysdesign I en fersk rapport foreslås ny utdanning tilknyttet Nordens flrste treårig høgskolekandidatstudium for designere innen fagfeltet lys og belysning. Laila K. Lindseth premissgiver for denne utformingen er en mer og mer akseptert tenkemåte, sier Husby. Design betyr helhet Det planlagte studiet vil ikke være et ingenlørstudium. Dette gir tilsig av studenter ut over de som har forberedelse til ingeniørstudier fra videregående skoler. Det vil stilles krav til gode teoretiske og kreative evner. Også prosjektlederen har en klar definisjon på hva design egentlig er: - Design er å skape en integrert helhet samtidig som detaljene må ivaretaes. Designeren blir en "regissør" som organiserer ulike elementer i forhold til hverandre. Ordet design kommer opprinnelig fra det latinske ordet 'designareu, et annet ord for "bestemme", 'indikere" og "å merke ut". På engelsk benyttes begrepet i fo'rbindelse med å planlegge eller skape mønster og orden. Den planlagte utdanningen ønskes tilknyttet lnstitutt for Optimetri ved Høgskolen i Buskerud. Den skal kvalifisere studentene for effektiv ivaretagelse av belysningsoppgaven, med fokus på funksjon, estetikk og teknisk/økonomisk rasjonalitet. En designprosess kan betraktes som en produktutviklingsprosess. Det er med andre ord ikke en ad hoc løsning, eller en tankeløs handling, men rett og slett en søken etter informasjon og metode for å løse et problem. Lysdesigneren skal fylle en integrerende rolle og opiimalisere belysningsfunksjonen sett i forhold til ulike fagområder, bruksområder og rammebetingelser. Behovet for høyere utdanning i Norge innen lys og belysning har vært drøftet i lengere tid, men bransjen har hittil ikke hatt noe samlet utdanningsti lbud på høgskolenivå. - Vi ønsker å etablere et studium med bakgrunn i behovet for økt kvalitet på ivaretagelsen av belysningsoppgaven, men også fordi det i dag er behov for en økt kompetanse i en stor og betydningsfull næringsvirksomhet, forklarer prosjektleder Thor Husby ved InterProsjekt As i Drammen. Branslen stiller krav Prosjektlederen forteller at prosjektarbeidet har blitt utarbeidet i nært samarbeid med en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra Høgskolen i Buskerud, Lyskultur, Norges Optikerforbund, Alcatel og Kaare Skallerud AS. Prosjektgruppen har dokumentert et reelt behov for det planlagte studiet, og har ikke overlatt noe til tilfeldighetene. Det ble foretatt en markedsundersøkelse rettet mot et utvalg på til sammen 59 bedrifter fra ni ulike virksomhetsområder. - Undersøkelsen viste at det er et stort behov for en utdanning som gir en grundig spiss-kompetanse på området lys, samtidig som også andre vesentlige faktorer ligger til grunn. Mer synskrevende arbeid og Økt vekt på helse, kvalitet og effektivitet stiller nye krav til utforming av innemiljøet. Kunnskap om mennesket som Hos prosjektleder Thor Husby i lnterprosjekts As tar planene for en ny høyskole-utdanning for lysdesignere form. 24 Lys ni 1 2OO2

28 /P V Det legges vekt på et samarbeid med NTNU og andre institusjoner som gir utdanning innen lys og belysning iform av moduler innenfor ingeniørstudiet. Videre planlegges en mulig utveksling med Ljushogskolan i Jdnk6ping. Ved utarbeidelsen fokuseres det på at utdanningen ilysdesign skal være utfyllende iforhold til andre eksisterende utdanni nger. - Vi legger også vekt på at dette skal være et målrettet studium, med orientering mot bedrifters og privatpersoners behov for lys og belysning. Målet er at fremtidige lysdesignere skal sikre implementering av effektiv belysning, understreker Husby. Ved å gi studentene fagkunnskap innen belysning, og ved å samarbeide med brukere og andre profesjoner skal lysdesigneren kunne utarbeide brukerspesifikasjon, utforme og implementere helhetlige belysningsløsninger. Det vil være en orienteringen mot arbeidslivets behov, ved at studentene gis forståelse for lysdesignerens rolle i verdiskapningsprosessen og belysningens betydning for utførelse av arbeidsoppgaver, trivsel, helse, sikkerhet, estetikk og økonomi. Nasjonal funksjon Hittil har det ikke vært noe samlet utdanningstilbud på høgskolenivå innenfor fagfeltet lys og belysning i Norge. Studiet vil derfor få en nasjonal funksjon med rekruttering av studenter fra hele landet. I samarbeid med arbeidsgruppen er prosjektet i første omgang avgrenset til å utrede behov for en treårig høgskoleutdanning innen lys og belysning. Prosjektlederen tror dette prosjektet har et godt grunnlag for å bli gjennomført. I tråd med Mjøsutvalgets forslag, vil det på lengre sikt kunne bli mulig å etablere en egen mastergrad innen fagfeltet. a Lys nn I 2OO2 25