Sluttrapport SLF Veiledningsprosjekt: Økologisk produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder ,2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport SLF Veiledningsprosjekt: Økologisk produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder 2010-2011,2013"

Transkript

1 Sluttrapport SLF Veiledningsprosjekt: Økologisk produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder ,2013 Silje Stenstad Nilsen NLR Veksthus 2014

2 Prosjektperiode: , 2013 Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Veksthus Prosjektansvarlig: Norsk Landbruksrådgiving Veksthus Prosjektleder: Silje Stenstad Nilsen, NLR Veksthus Nettside: Finansiering: SLF ( , 2013) og egeninnsats fra Norsk Landbruksrådgiving veksthus og deltakende gartnere i prosjektet Sammendrag Staten har satt et mål om at innen 2020 skal 15 % av norsk matvareproduksjon være økologisk. Dette gjelder også for norsk veksthusproduksjon, som per i dag ligger langt unna målet. Et grovt overslag viser at vi dag ligger på ca 3,6 % økologisk veksthusproduksjon i Norge. Norske forbrukerere er kresne og velger varer etter pris og kvalitet. De er også blitt mer bevisste på hvor og hvordan maten de kjøper blir produsert. Trenden med å kjøpe økologisk er stigende. I følge SLF sin halvårsrapport 2013, har det økologiske salget økt med 15 %. Grønnsaker har hatt stor fremgang og grønnsaker i veksthus er da nevnt spesielt. Formålet med dette prosjektet har vært å utvikle en økonomisk,agronomisk fornuftig og konkurransedyktig produksjon av veksthusgrønnsaker og krydder. Prosjektet har gjennom prosjektperioden veiledet produsenter som er interessert i å starte økologisk produksjon, driver parallell produksjon eller allerede har en økologisk veksthusproduksjon. Med regelmessig oppfølging i gartneriene, dyrkningsforsøk, tett dialog med driftsmiddel leverandører, arrangering av fagtur og seminarer/møter har vi lykkes med å få et nettverk som jobber sammen for å veilede produsenter på henholdsvis agurk,krydder og tomat.på agurk og krydder foreligger det nå generelle dyrkningsveildedninger. Det ble også gjennomført praktiske dyrkningsforsøk hos konvensjonelle produsenter av salat og krydder, men pga manglende markedsinteresse ble ikke forsøkene tatt videre ut i produksjon. I løpet av prosjektperioden har vi støtt på ulike utfordringer direkte knyttet til regelverket og flere flaskehalser har vist seg å være veldig sentrale. Prosjektet har i tillegg til veiledning innen praktisk dyrking også jobbet en del med å løse utfordringer knyttet til regelverket. Prosjektet har hatt et tett og avgjørende samarbeid med Thomas Holz, prosjektleder Foregangsfylke økologisk grønsaker produksjon i Vestfold. Han har bistått prosjektet med arbeidet rundt regelverk, parallelldyrking,kontakten med Mattilsynet og Debio samt utenlandske driftsmiddel leverandører og ikke minst en viktig rolle i selve veiledningen ute hos produsentene. Sentrale utfordringer/flaskehalser i prosjektet Økologisk veksthusproduksjone er en ung og liten produksjon i Norge og vi har i dag få driftsmidler som er laget her i landet.produsentene er helt avhengig av å importere driftsmidler fra andre land, eks Tyskland som har en lang fartstid på økologisk og dermed har flere driftsmilder til økologisk å velge mellom. Økologisk veksthus produksjon følger EU sitt regelverk, som Norge er lovpålagt og følge ette EØS avtalen. Dette har gjort det enklere for produsentene å kunne velge mellom organisk gjødsel, torv og andre driftsmidler som

3 optimaliserer den spesialiserte produksjonen. Dagens EU regelverk EU-889 ble opprinnelig laget for friland og følger grunnprinsippene til økologisk produksjon. EU har i 2013 laget en ekspert rapport som vil være grunnlaget for et nytt EU regelverk på veksthus. Dette vil også gjelde for Norge. Rapporten er svært omdikutert i de Skandinaviske landene. Utfallet av framtidlig nytt EU-veksthus regelverk er avgjørende for videre utvikling av økologisk veksthusproduskjonen i Norge. Arbeidet med parallellproduksjon har også vært et sentralt tema i prosjektet. I framtiden vil det bli et krav om at sorter som dyrkes parallelt må være lett å skille fra hverandre. Inntil nå har det vært et krav om å dyrke ulike sorter. Utfordringene blir framover: hva er lett å skille? Selve produktet? I oppalsproduksjonen? Manglende avklaring på dette punktet har foreløpig også satt en stopper for omlegging til økologisk veksthusproduksjon. I EU er parallellproduksjon allerede en praksis, og produksjonene foregår i separate økologiske foretak. Dette er ikke mulig i Norge på grunn av særnorske regulerings og tilskudd forskrifter. I starten av prosjektet var de sentrale utfordringene markedssituasjonen. Produsentene hadde god kvalitet og holdbarhet, på lik linje med konvensjonelle produkter, men hadde problemer med å få solgt varene. Ofte ble de økologiske varene solgt som konvensjonelle. Kalde vintre og dyr strøm gjorde at produksjonskostnadene ble høye, og i tillegg til dårlig salg, var dette en veldig stor utfordring for produsentene. Markedssituasjonen har bedret seg de siste årene og flere av produsentene har nå avtaler om fastpris på varene, samtidig får også veksthusprodusentene solgt varene sine som økologiske. Dette fører til mer forutsigbarhet, mulighet for å planlegge produksjonsseongen, økonomisk grunnlag til å fortsette den økologiske produksjonen, og kanskje aller viktigst viljen til å fortsette utvikling i gartneriet.markedssituasjonen er langt fra tilfreddstillende slik den er i dag. Prisene er for lave til å dekke produksjonskostnadene og markedsaktørene spiller ikke alltid på lag. I tillegg er markedet så uforutsigbart og komplisert bygd opp. Som produsent er man bundet på hender og føtter til sin varemottaket. Har man for mye varer en dag kan man ikke levere til en annen grossist enn den man har avtale med, som da kanskje har for lite. Resultatet er at grossistene heller importerer økologiske varer enn å ta fra en annen norsk øko produsent. Å drive økologisk veksthusproduksjon er ikke bare en stor utfordring markedsmessig/økonomisk, men også en stor utfordring agronomisk. Her må produsenten følge tettere opp i den daglige driften siden det jobbes med biologisk og «levende»driftsmidler. I økologisk veksthusproduksjon er det offentlige tilskuddet minimalt slik at oppgjørsprisen er i bunn og grunn inntekten produsentene får. Den usikre markedssiuasjonen og usikkerheten med det framtidige nye veksthusregelverket i EU har ført til at det ikke har blitt flere veksthusprodusenter som ønsker å legge om til økologisk. Skal vi nå målet staten har satt om 15% økologisk produksjon innen 2020 må det være lønnsomt og forutsigbart å drive økologisk veksthusproduksjon i Norge!

4 Dyrkningsveiledning økologisk agurk Dyrking av agurk Cucumis sativus L. med nedfiringsmetoden har foregått siden begynnelsen av 90 tallet. I økologisk produksjon startet man med nedfiringsmetoden i Norge i 2007, i Nederland og Tyskland allerede i I dag dyrkes økologisk agurk i Norge på to ulike måter; nedfiringsmetoden (med tilleggs lys) og paraply metoden (uten lys). For å oppnå god økonomi er det en forutsetning å ta ut en avling som står i forhold til innsatsfaktorene. De største innsatsfaktorene er arbeid og energi. For å ta ut en høy avling krever dette at kulturen styres klimatisk optimalt gjennom hele året og at kulturen er mest mulig fri for sykdommer og skadedyr. Ingen store uhell må forekomme, det må tilføres CO2 i tilstrekkelige mengder, og lysnivået må holdes oppe fra år til år. Avlingen ligger i gjennomsnitt på 50 kg/m 2 per år. Tekniske forutsetninger Tilleggsbelysning Belysningsstyrke: Lysstyrken bør minst være på lux (ca. 100 W/m 2 installert effekt). Belysningstid: Agurk skal ha 20 timer dag og 4 timer natt. Vedlikehold av lysanlegg: Pærer må byttes minst annet hvert år eller etter ca timer. Reflektorer må rengjøres minst en gang i året og trolig byttes/relokeres hvert 2-4 år. Plassering av lysanlegg: Avstand fra lamper til toppen av planten bør være minimum 50 cm. Ved bruk av lamper med effekt over 600W per enhet bør avstanden være større på grunn av lysfordeling og varmestråling. Lampene kan med fordel plasseres over planteraden, eller jevnt spredt i taket. CO2 Det anbefales å tilføre CO2. Dette vil øke produksjonen betydelig. Co2 kan tilføres på to måter; enten ved brenning av propan for varme og Co2, eller ved bruk av flytende Co2.

5 Oppbinding Nedfiring av plantene krever minimum 3,5 m fra gulvet til vaieren. Haspel eller hel- / halvautomatisk nedfirings (finsk system) kan benyttes. Rad- og planteavstander I nedfiringsmetoden benyttes 2-3 planter per m 2. Dette må tilpasses hvert enkelt gartneri utefra veksthus areal, dyrkingsmedium og vanningssystem. Produksjonen Oppal, småplanteproduksjon Enten man produserer småplanter selv eller kjøper fra en småplanteleverandør er kvaliteten på planten avgjørende for et godt resultat. Småplanter bør være så store som praktisk mulig ved utplanting. For unge småplanter tar lenger å få i bæring og betyr tapt produksjonstid. Små/unge planter er raske å plante, men kommer seint i bæring, noe som betyr ekstra fyringskostnader/tapt produksjonstid. Store og eldre planter kommer raskt i bæring, men er lettere å skade og har kortere tid på å rote seg før de starter å bære frukter. Småplanter av agurk

6 På vinteren skal det ikke gå mer enn 28 dager før plantene kommer i bæring, på sommeren ca. 21 dager. Plantene bør minst være 3 uker gamle ved planting, og ha minst 4-5 blader. Sterke røtter er alfa omega for en god oppstart og videre vekst i planten. Sterke røtter Nyplanting Dyrkingsmedier Den vanligste metoden i økologisk agurkproduksjon utenfor Norden er å dyrke i bakken. Det finnes en del produsenter i Nederland med intensiv agurkdyrking i bakken. Det vil si en kultur med 2-3 hold og dyrkingspause om vinteren på 6-8 uker. Dyrkingen baserer seg mest på et 3- åring vekstskifte med tomat og paprika. I andre EU land dyrkes agurk mest i bakken i kortkultur mellom mai og oktober. Dyrkingen skjer ofte i enkle veksthus, med lite oppvarming og med salat som forkultur og feltsalat som etter kultur om vinteren. Utfordringen med agurkdyrking i bakken er lav jordtemperatur i oppstartsfasen. Dette er hovedgrunnen for at denne produksjonen er lite utbredt i Skandinavia. Klimastyring og regulering av luftfuktigheten kan ofte være en utfordring, for å løse dette blir det brukt svart plast som dekker hele bakken. Gjødsling skjer ofte med grunngjødsling basert på husdyrgjødsel og pelletert handelsgjødsel. Dette er i midlertidig ikke nok til å dekke plantenes behov i starten og det er derfor vanlig med delgjødsling og overgjødsling med flytende organisk gjødsel gjennom dryppvanning. Det finnes både paraply og nedfiringssystem. Til lange kulturer brukes det mest nedfiring. Paraply blir brukt i lave hus med begrenset høyde, og hvor det ikke er mulig å bruke arbeidsplattformer i høyden. Ved dyrking i bakken ligger avlingen på ca kg agurk/m 2, men dette varierer mye etter hvilket dyrkingssystem som blir brukt og lengden på holdet. Generelt ligger avlingen lavere sammenliknet med dyrking i avgrenset bed eller sekker. Fordelen med dyrking i bakken er stort jord volum som virker som en buffer for næring og vann. Utfordringen kan ofte være trege omsetningsprosesser i jorden som ikke kan dekke plantens næringsbehov. Det er også periodevis lav mineralisering av gjødselen, særlig om våren når det er vanskelig å få jordtemperaturen opp. God planlegging og tynning av plantene etter veksttilstand er veldig viktig. Ofte er det ikke mulig å høste de første 3-5 agurkene. De blir tynnet ut, fordi de kan være en stor belastning for plantene som er i vegetativ oppbygging.

7 Dyrking i bakken med dryppvanning Dyrking i torvsekker Bruken av nyttedyr er lik som i andre dyrkingssystemer. Lys brukes sjelden, fordi det oftere er kort dyrkningsperiode og den faller midt i årets lyriskeste tid. CO2 blir lite brukt. Ved flere års dyrking i bakken er det viktig å ha fokus på utviklingen av saltkonsentrasjon i jorden. Organisk gjødsel inneholder til dels mye salt og det kan etterhvert oppstå utfordringer med saltskade

8 på plantene. Sykdommer i jorden kan også oppstå, typisk er Sclerotinia pga. begrenset mulighet for vekstskifte ved dyrking i bakken i veksthus. En annen metode er å dyrke i avgrenset bed med kompost. Kompost er en ferskvare og det er viktig at denne blir lagret riktig. Utgangsmaterialet er svært viktig. Komposten bør inneholde lite salt og være moden, slik at ombyggingsprosessen er avsluttet. Det anbefales derfor å ta en karse test. Småplanter av agurk tåler ikke det aggressive omsettingsmilljøet som ofte er i umoden kompost. Utfordringen med gjødsling som baserer seg hovedsakelig på kompost, er at næringen er bunnet og slippes langsomt fri. Høye gjødselmengder kun med kompost er veldig vanskelig å få uten at det oppstår negative effekter som kan skade plantene. Kompost inneholder ofte mye salt og bør derfor brukes med forsiktighet i oppals dyrkingen. I Norge blir det også dyrket i torvsekker. Det er veldig viktig å prøve ut forskjellig type medier før en setter i gang med storskalaproduksjon. Det anbefales å ta en mottakskontroll av sekkene før de taes i bruk. Sjekk strukturen i sekkene at den ikke er for fin, ta en lukte test (skal lukte godt, frisk jord). Stort volum gir større buffer ved uforutsett vanningsstopp, men dette vil også øke kostandene. Dyrkingsmediet bør byttes dersom det blir problemer med rotsykdommer. Damping er også en mulighet. I avgrenset bed og renner er det relativ enkelt å få til. Damping i bakken derimot er vanskelig å få til med god nok effekt. Det er i realiteten sjeldent mulig å få høye nok temperaturer i jord, dypt nok, kun med damping under plast. Effekten er ofte ikke tilstrekkelig nok og har kort virkning. Året etter dampingen må man ofte begynne med samme utgangspunkt igjen. Damping er lite utbredt i økologisk dyrking, unntaket er damping av kompost og jord til oppal. Sorter Sjekk med din frøleverandør om hvilke sorter som er økologiske på markedet. Erfaringer viser at det lønner seg å kjøre en melduggtolerant sort i nedfiring med tilleggslys. Temperaturer Agurk er en varmeelskende plante og bør ha 20 C i produksjonen. Plantene er svært sensitive for lave temperaturer og bør ikke gå under 8 C grader. Luftfuktighet: Optimal luftfuktighet bør være på % RF. CO2 CO2 bør tilføres gjennom hele året, i alle fall vinter, vår og høst for å få god økonomi i produksjonen. Oppretthold minimum 800 ppm ved stengte luker, maks 1200 ppm. Gjødsling Sammenliknet med konvensjonell gjødsel kan man ikke styre næringstilførsel kun hva ph og ledetall. I økologisk produksjon styres næringstilførselen etter en konsentrasjon, et blandingsforhold. Når man har gitt den anbefalte doseringen, kan man for å få en

9 indikasjon/tommelfingerregel måle ph og ledetall. Det enda viktigere å lese plantene, lukte på jorden og sjekke røttene. Det anbefales å sende inn jordprøver regelmessig. Husk at både jord og gjødsel oppfører seg ganske annerledes i økologisk produksjon. Det finnes flere metoder å tilføre gjødsel på. Dette må tilpasse etter hvert dyrkingsmedium. En metode er å gi flytende gjødsel gjennom dryppvanningssystem, en annen måte er å tilføre kompost i mediet/bakken før planting og i tillegg tilføre flytende næring gjennom siveslanger. Ved dokumentert næringsmangel er det tillat å tilføre mineralsk mikrogjødsel. Ph brist som har ført til næringsmangel Vanning Det er viktig å fordele vannet jevnt slik at alle plantene til enhver tid får nok vann. De vanligste måtene å tilføre vann på er ved å bruke dryppvanningssystem eller dysevanning. Unngå store svingninger i dyrkingsmediets vanninnhold. Drener mediet helt ned til bunnen. Start og stopp, og tid mellom hver vanning tilpasses type dyrkingsmedium, mediets volum og ønsket vanninnhold i mediet. Ved bruk av små dyrkingsvolumer kan det være behov for nattvanning. Plantenes fordampning er avhengig av innstråling, luftfuktighet, årstid og belysningsstyrke. Plantestell og arbeidsforbruk Totalt arbeidsforbruk i helårsproduksjon med nedfiring er ca 1 time per plante per år (her er det variasjoner 0,8-1,2 timer/plante). Arbeidsfordeling: Surring, senking og pinsering 40-30%, høsting 25%, bladskjæring 20%, annet arbeid 10 %. Pakking er ikke inkludert.

10 Surring og pinsering: Hver 2-3 dag. Høsting: 7 dager/ uke Bladskjæring: ca hver 3 dag Tynning: 1 gang per uke. Fjern alle frukter som blir av dårlig kvalitet, fjernes så tidlig som mulig. Topping: dager før utrivning. Plantevern Rengjøring En grundig rengjøring foretas en gang per år. Mangelfullt renhold straffer seg! En bør ha minst 2 uker i året med opphold og reingjøring av alle avdelinger. Dersom en lager egne planter kan første innplanting skje 4-5 uker etter utriving. Såing/planting før alle avdelinger er rengjort fører til at spesielt meldugg og andre sykdommer kommer raskere tilbake. Sopp God plantehelse kombinert med riktig klimastyring er avgjørende for en optimal produksjon uten store angrep av sopp. Sterke røtter er alfa omega for en god start. Svartprikk / gråskimmel: Unngås med renhold, riktig klimastyring, vanning/gjødsling. Angrep av hærmygglarver etterfulgt av pythium gir slappe planter. Angrep av svartprikk i rothalsen Meldugg: Holdes nede med melduggtolerante sorter, godt renhold, friske småplanter, god balanse i plantene og god klimastyring.

11 Pythium: Godt renhold og friske småplanter er første bud. Deretter må det være friskt dyrkingsmedium og mattetemperatur bør holdes under kontroll. Insekter Biologisk bekjemping med nyttedyr fra første uke av er avgjørende ettersom det høstes hver dag. Ved store angrep av skadedyr er det tillat å sprøyte med såpe. Stort angrep av spinnmidd og meldugg Ved bruk av økologisk torv og gjødsel er det naturlig at det kommer hærmygg i produksjonen. Det er selve hærmygglarven som kan gjøre skade på røttene og som sekundært kan føre med seg soppangrep. Lag en plan for utsett av nyttedyr. Heng/sett ut gule limfeller/limbelter for registering og fangst av skadedyr. Gule limfeller og limbelter for fanging av voksen hærmygg

12 For mer info om aktuelle skadedyr, utsett av skadedyr, plan og oppfølging ta kontakt med Silje Stenstad Nilsen eller Annichen Smith Eriksen i NLR Veksthus. For informasjon om tillate driftsmidler og etiketter se: Dyrkningsveiledning Økologisk krydder Helårsproduksjon i veksthus av økologisk krydder i potter er en ung produksjon i Norge som startet i Per i dag har vi kun to profesjonelle aktører på markedet som leverer økologisk krydder i potter. I denne veiledningen fokuseres det på krydderproduksjon i potter på flo og fjære bord med tilleggslys. For å oppnå god økonomi er det en forutsetning å produsere nok krydderpotter som står i forhold til innsatsfaktorene. De store innsatsfaktorene er arbeid og energi. Dette krever at kulturen styres klimatisk optimalt gjennom hele året og at kulturen er mest mulig fri for skadedyr og sykdommer. Oppal Det vanligste er så rett i potta, men det er også mulig å så enkelte arter i pluggbrett og potte inn senere. Frøformering Det må brukes økologiske frø, men hvis det ikke finnes til ønskede sorter, er det tillat med ubeiset konvensjonelt frø. Pass på å få en jevn fordeling av frøene. Hvor mange frø bør tilpasse hver kryddertype. Blir det sådd for tett blir det raskt angrep av gråskimmel.

13 Sådd for tett og angrep av gråskimmel i sitronmelisse, ujevn spiring og angrep sopp i basilikum Frøet kan med fordel dekkes med vermiculitt/perlitt og pottene dekkes med plast etterpå. Pass på å fjerne plasten straks frøene har spirt ellers strekker spirene seg. De fleste arter spirer raskest ved høy temperatur, men enkelte arter (se enkelte veiledning) spirer dårlig ved høy temperatur (problem på sommeren). Har en mye lys og høy temperatur i ferdigvareproduksjonen kan en la plante spire i samme avdeling som denne, men ved lite lys bør nok plantene spires i eget rom med høyere temperatur for å få god og jevn spiring. Stiklingsformering Peppermynte, fransk estragon, stevia og rosmarin anbefales å stiklingsformeres. Peppermynte er svært lett å formere, mens fransk estragon er svært vanskelig da den roter seg seint. Det er også mulig og kjøpe ferdige økologiske stiklinger fra småplanteleverandører. Stiklingsformering av peppermynte Dyrkingsmedium I 9 eller 12 cm potter med økologisk torv. Her er det flere leverandører på markedet. Det anbefales å ta en mottakskontroll av torven før den taes i bruk. Sjekk strukturen og ta en lukte test (skal lukte godt, frisk jord). Røttene er alfa omga (konvensjonell t.v. økologisk t.h.) Gode røtter gjenspeiler god vekst

14 Vanning Kontinuerlig vanning på flo og fjære bord. Dyrking av basilikum og gressløk på flo og fjærebord Gjødsling Gjødsling skjer med flytende næring på flo og fjære bord. Her finnes det flere typer på markedet. Sammenliknet med konvensjonell gjødsel kan man ikke kun styre næringstilførsel ved hjelp av ph og ledetall. I økologisk produksjon styres næringstilførselen etter en konsentrasjon, et blandingsforhold. Når man har gitt den anbefalte doseringen, kan man for å få en tommelfingerregel måle ph og ledetall. Det enda viktigere å lese plantene, lukte på jorden og sjekke røttene. Det anbefales å sende inn jordprøver regelmessig. Analysene gir en pekepinn, men er ikke en fasit. Husk at både jord og gjødsel oppfører seg ganske annerledes i økologisk produksjon. Ved dokumentert næringsmangel er det tillat å tilføre mineralsk mikrogjødsel. Næringsmangel i basilikum og sitronverbena

15 Gjødsling med flytende næring på flo og fjære bord. Jevn Basilikum med flott kvalitet Klima Temperatur: De fleste krydderurter kommer fra sydligere strøk og trives generelt bra med mye lys og relativ høy temperatur. Likevel, det er enkelte ettårige arter (koriander og dill) som går i blomst hvis temperaturen blir for høy. Mange arter blir også slengete i veksten ved høy temperatur og lite lys (se lenger ned). Temperatur må derfor tilpasses etter minste felles multiplum avhengig av antall avdelinger som er tilgjengelig, arter/sorter, lysnivå, CO2, gjødsling og vanningsmuligheter. Sopp God plantehelse kombinert med riktig klimastyring er avgjørende for en optimal produksjon uten store angrep av sopp. Sterke røtter er alfa omega for en god start. Svartprikk / gråskimmel: Unngås med renhold, riktig klimastyring, vanning/gjødsling. Meldugg: Meldugg kan være et problem i de lange kulturene som rosmarin og fransk estragon. Meldugg holdes nede med riktig klimastyring, godt renhold og god balanse i plantene. Hvis smittepresset blir for stort kan en sprøyte med såpe. Skadedyr Mange av krydderurtene er utsatt for angrep av trips og ulike bladlus arter. Spinnmidd og mellus (kvit fly) er vanligvis ikke noe problem i krydderurter. Ved bruk av økologisk torv og gjødsel er det naturlig at det kommer hærmygg i produksjonen. Det er selve hærmygglarven som kan gjøre skade på røttene og som sekundært kan føre med seg soppangrep. Ved jevnlig utvanning av nematoder bør ikke hærmygglarver være et problem.

16 Kraftig med tripsangrep på sitrontimian og peppermynte Viktig med regelmessige utsett av nyttedyr Mange av krydderurtene har kort produksjons og når plantene selges følger mange av nyttedyrene med ut av veksthuset. Det er vanskelig å få etablert en fast bestand av nyttedyr i veksthuset og nyttedyrene må derfor settes ut regelmessig. Det anbefales å sette ut limfeller, gjerne på blomsterpinner som stikkes i pottene. Disse bør sjekkes jevnlig får lettere å ha kontroll på når det kommer skadedyr og omfanget av angrepet. Utsett av nyttedyr Alle Foto: Silje Stenstad Nilsen Skadedyr som sitter fast i klisteret får ikke lagt egg eller gjort skade på plantene. Bruk fangstfeller med lim på begge sider, sett ut minst 5 feller per bord og la de stå til de er fulle av skadedyr. Det anbefales å lage en plan for utsett av nyttedyr. For mer info om aktuelle skadedyr, utsett av skadedyr, plan og oppfølging ta kontakt med Silje Stenstad Nilsen eller Annichen Smith Eriksen i NLR Veksthus. For informasjon om tillate driftsmidler og etiketter se:

17 Konklusjon Den økologisk veksthusproduksjonen i Norge er i dag liten og sårbar. -Men desto mer bærekraftig og framtidsrettet sammenliknet med andre land. I 2007 startet den økologiske veksthusproduksjonen opp og siden den gang har rådgivingen, praktiske forsøk, prøving og feiling med ulike driftsmidler vært i hovedsak basert på prosjektjobbing i tett samarbeid med pilotgartneriene. Sammen har pilotgartneriene og rådgiverne bygget opp produksjoner som er byggesteinen for videre utvikling. Det er viktig å presisere at samarbeidet har vært helt avgjørende for at vi har kommet dit vi er i dag. Vi har gjennom prosjektsamarbeidet opparbeidet oss kunnskap om agronomi, driftsmidler og markedet i økologisk veksthusproduksjon. Det etablerte og gode samarbeidet med prosjektet Foregangsfylke økologiske grønnsaker i Vestfold har ført til at rådgiving og utvikling av økologisk veksthusproduksjon blir videreført i regi av Foregangsfylke prosjektet i Vestfold med nasjonalt ansvar fra Regelmessig veiledning med kontinuitet og forutsigbarhet er avgjørende for å få en utvikling. Dette prosjektet, med forprosjektet på et år har pågått i en fire års periode. Prosjekter som spenner seg over flere år, gjerne over en femårs periode er svært ønskelig fra gartneriene og rådgiverne for å få forutsigbarhet i utviklingen, og for å få flere til å satse på økologisk produksjon Gjennom prosjektet har flere konvensjonelle produsenter fått øynene opp for økologisk veksthusproduksjon. Vi har hatt flere forsøk hos produsenter, men som ikke har lagt om på grunn av manglende interesse i markedet og usikkerheten om hva det nye regelverket fører med seg. Det er helt klart muligheter for å øke norsk økologisk veksthusproduksjon men da må markedet spille på lag, samtidig må framtidens nye regelverket til økologisk veksthusdyrking være slik at det er mulig å drive en agronomisk fornuftig, effektiv, økonomisk og konkurransedyktig produksjon i Norge! En stor takk til pilotgartneriene og Thomas Holz for et rikt og inspirerende samarbeid! Dette er bare begynnelsen!

Dyrkningveiledning krydder i veksthus

Dyrkningveiledning krydder i veksthus Dyrkningveiledning krydder i veksthus Helårsproduksjon i veksthus av økologisk krydder i potter er en ung produksjon i Norge. Per i dag er det 17 mål med økologisk krydderproduksjon i Norge. Produksjon

Detaljer

Dyrkningsveiledning økologisk agurk i veksthus

Dyrkningsveiledning økologisk agurk i veksthus Dyrkningsveiledning økologisk agurk i veksthus Dyrking av agurk Cucumis sativus L. med nedfiringsmetoden har foregått siden begynnelsen av 90 tallet. I økologisk produksjon startet man med nedfiringsmetoden

Detaljer

Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder. Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker

Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder. Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker Oversikt ü Historie ü Tekniske forutsetninger ü Dyrkingsmedium/jord ü Gjødsel ü Oppal

Detaljer

Økologisk dyrking av tomat

Økologisk dyrking av tomat Økologisk dyrking av tomat Økologisk dyrking av tomat (Solanum lycopercium)foregår i Norge per i dag enten i bakken eller i sekker uten noen form for tilleggslys. I dag er arealet på økologisk tomat; både

Detaljer

Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Omsetning og markedet Målet med å dyrke økologisk Økonomiske forskjeller øko konvensjonell Faktorer som

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter.

Detaljer

Økologisk veksthusproduksjon i Norge

Økologisk veksthusproduksjon i Norge Økologisk veksthusproduksjon i Norge Dagens øko status i Norge Trenden går mer enn noen gang mot økologisk, lokalprodusert, usprøyta, produkter med en historie Flere forbrukere lager maten fra bunnen av,

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon.  1 Suksesser med IPV i veksthuskulturer Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Workshop om IPM, 1. november, 2011 Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon www.veksthusringen.no

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland

Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering

Detaljer

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Økologisk Planteoppal Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal Gode oppal planter er forutsetningen til gode avlinger med god kvalitet! Dårlige småplanter = aldri bra resultat på felt

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Gode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon

Gode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon Fagseminar 2/9, 2015 om Økologisk Veksthusproduksjon Gode hjelpere i økologisk veksthusproduksjon Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus 2015 1 Biologisk bekjempelse mot skadedyr i Økologisk produksjon 100

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer. Christian Sørum, LOG

Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer. Christian Sørum, LOG Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer Christian Sørum, LOG 2 Hva brukes torv til i Norge? Årlig forbruk av torv i Norge, 1000 M3 Grove anslag 600-700 500-600 60-80 8-10 12-16 2-4

Detaljer

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016 Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016 Det å dyrke egne grønnsaker er trendy som aldri før. Med det overbygde høybedet GrowCamp vil du få en større avling og unngå at brunsneglene spiser opp grønnsakene.

Detaljer

i forkant av vekstsesongen

i forkant av vekstsesongen Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Dyrkingsmedie GRODAN. Dyrkningsblokker. www.grodan.dk. Formeringsblokk

Dyrkingsmedie GRODAN. Dyrkningsblokker. www.grodan.dk. Formeringsblokk Dyrkingsmedie GRODAN Dyrkningsblokker www.grodan.dk Formeringsblokk Multiblokk Multiblokkplaten har standarddimensjon 250x500x40 mm og består av et varierende antall enkeltblokker avhengig av dimensjon

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Integrert plantevern mot skadedyr i krydderurter Annichen Smith Eriksen, NLR Viken De fleste krydderurter er utsatt for angrep av trips og bladlus. Med gode rutiner for utsett av nyttedyr har vi erfart

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk

Detaljer

1 liter. Propamokarb Løselig konsentrat. Front cover NO A. Bayer CropScience DK PMR: NO A

1 liter. Propamokarb Løselig konsentrat. Front cover NO A. Bayer CropScience DK PMR: NO A Front cover ADVARSEL Skadelig for vannlevende organismer. Oppbevares innelåst og utilgjengelig for barn. Inneholder 3 dimetylaminopropylamin. Kan gi en allergisk reaksjon. Uskadeliggjør tomemballasjen

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Integrert plantevern mot skadedyr i julestjerne Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Julestjerne er utsatt for angrep av hærmygg, mellus (kvitfly) og amerikansk blomstertrips trips. Med gode rutiner for forebyggende

Detaljer

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Omsetning og markedet Målet med å dyrke økologisk Kostnadsforskjell øko konvensjonell Hovedfaktorer

Detaljer

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide

Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober

Detaljer

Status for korn og gras med hensyn til parallellproduksjon

Status for korn og gras med hensyn til parallellproduksjon Status for korn og gras med hensyn til parallellproduksjon Kontaktmøte for Sør-Norge 21.10.13 Øygunn Østhagen Mattilsynet, hovedkontoret, tilsynsavdelingen Ettårige vekster (korn og eng) Nåværende praksis:

Detaljer

Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus 1 Informasjon fra Plantevernprosjektet Rådgivning innen integrert plantevern i veksthus, 24/9, 2012 Plantevern i julestjerne 2012 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Julestjerne er utsatt for angrep av

Detaljer

Plukk & Spis Konsept for produksjon av spiselige vekster for videresalg til hagesentre, eget utsalg og lignende.

Plukk & Spis Konsept for produksjon av spiselige vekster for videresalg til hagesentre, eget utsalg og lignende. Plukk & Spis Konsept for produksjon av spiselige vekster for videresalg til hagesentre, eget utsalg og lignende. Bli Plukk&Spis-produsent? Kontakt din lokale LOG-selger eller vårt salgskontor på 815 20

Detaljer

BYGG DIN EGEN DYRKEKASSE

BYGG DIN EGEN DYRKEKASSE DYRK SELV I BYEN MENNESKER OG MAT Dyrking av mat foregår tradisjonelt i rurale områder hvor store landområder anvendes til å dyrke nok mat til å fø menneskene i samfunnet. Gjennom moderne tiders urbanisering

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

GrowCamp. den perfekte kjøkkenhage. Grow your own

GrowCamp. den perfekte kjøkkenhage. Grow your own GrowCamp den perfekte kjøkkenhage Grow your own virkelyst kjøkkenhage ingen snegler grønt for uerfarne egne råvarer grønne godsaker Grow your own! Flere og flere dyrker sine egne grønnsaker. Gleden ved

Detaljer

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett

Detaljer

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus

Integrert plantevern mot skadedyr i tomat, per 18/3, 2014 Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Informasjon fra Plantevernprosjektet: «Rådgivning innen *integrert plantevern i veksthus» per 18/3, 2014 *Integrert plantevern = bekjempelse av skadegjører med alle tilgjengelige metoder (biologiske -

Detaljer

Grossistenes utfordring med økt etterspørsel etter økologisk mat. Espen Gultvedt, Bama

Grossistenes utfordring med økt etterspørsel etter økologisk mat. Espen Gultvedt, Bama Grossistenes utfordring med økt etterspørsel etter økologisk mat Espen Gultvedt, Bama Utvikling Utvikling i salget de siste 3 år Litt historie Tilgang på varer Hvem selger Hvor selger Sette ting i system.

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical

Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

TEMA Nr. 23 - Desember 2011

TEMA Nr. 23 - Desember 2011 TEMA Nr. 23 - Desember 2011 Dyrking av økologiske tomater Susanne Friis Pedersen, Bioforsk Økologisk. E-post: susanne.friis.pedersen@bioforsk.no Tomat (Lycopersicon esculentum) tilhører søtvierfamilien,

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

1 KG L NORW/12P PPE

1 KG L NORW/12P PPE L162791 NORW/12P PPE 356994 Pirimikarb - vannløselig granulat Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Nettoinnhold: 1 KG L NORW/03T PPE

Nettoinnhold: 1 KG L NORW/03T PPE (contains pirimicarb 50%) L1008314 NORW/03T PPE 4049987 Pirimikarb - vannløselig granulat Mot bladlus i tomat, agurk, paprika, salat, krydderurter, prydplanter og jordbær i veksthus. Les alltid etiketten

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Forventninger til NLR Gartneri og hagebruk «grøntproduksjon»

Forventninger til NLR Gartneri og hagebruk «grøntproduksjon» Forventninger til NLR Gartneri og hagebruk «grøntproduksjon» Gardermoen, 12. November 2014 Katrine Røed Meberg Generalsekretær Hva skal jeg snakke om? - Litt om NGF - Utfordringer i norsk grøntproduksjon

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO TRIPS I JORDBÆR NOEN SPØRSMÅL Lite gjort i Norge på dette kan vi hente info fra utlandet? Tripsskade dukket opp på 90-tallet => Endring

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

5 Grønnsaker, frukt, bær, blomster, planteskole og veksthus

5 Grønnsaker, frukt, bær, blomster, planteskole og veksthus KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 5 Grønnsaker, frukt, bær, blomster, planteskole og veksthus KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon.

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Nytt fra forskning om bekjempelse av insekter

Nytt fra forskning om bekjempelse av insekter Nytt fra forskning om bekjempelse av insekter P i økologisk grønnsaksdyrking i Sveits Thomas Holz Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Påstand (fra

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

75 WG. Batchnr./ Produksjonsdato: Se emballasjen. Holdbarhet: Minimum 2 år. = Reg. varemerke for BASF 81093747 NO 1054

75 WG. Batchnr./ Produksjonsdato: Se emballasjen. Holdbarhet: Minimum 2 år. = Reg. varemerke for BASF 81093747 NO 1054 Rovral Iprodion - Vanndispergerbart granulat 75 WG Sammensetning: Iprodion... 750 g/kg Fyllstoff... 250 g/kg ADVARSEL Gir alvorlig øyeirritasjon. Mistenkes for å kunne forårsake kreft. Mistenkes for å

Detaljer

2. Parkanlegg med mange elementer

2. Parkanlegg med mange elementer Tromsø 2016 Gravplassen er et 2-delt anlegg: 1. Plass for gravlegging Et sted for bearbeidelse av sorg Et sted for ro og ettertanke 2. Parkanlegg med mange elementer Grøntanlegg med plen, busket, trær

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bruk av rovmidd mot skademidd i jordbær og bringebær Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Hvorfor bruke rovmidd i bær? 1 o Skademidd er stort problem i praktisk dyrking: Redusert salgsavling,

Detaljer

Iprodion - Vanndispergerbart granulat

Iprodion - Vanndispergerbart granulat Iprodion - Vanndispergerbart granulat Mot soppsykdommer i Jordbær på friland og i veksthus. Bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, kinakål, kepaløk, sjalottløk, gulrot,

Detaljer

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet

Detaljer

Nitrat i salat og spinat

Nitrat i salat og spinat Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Referat fra kompetanseoverføringsdag

Referat fra kompetanseoverføringsdag Referat fra kompetanseoverføringsdag 24.08.2010 Fagkoordinator arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske til konvensjonelle rådgivere 24.08.2010. Dagen ble støttet med midler fra Økologisk

Detaljer

UltraShield TM Rengjøringsmanual

UltraShield TM Rengjøringsmanual VIKTIG: FØR DU BEGYNNER Man kan bruke en høytrykkspyler, med en bred vifte dyse, men kun med trykk under 100 bar og med en avstand på 30 cm i fra terrassebordene. Utvis ekstrem forsiktig ved bruk av en

Detaljer

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen www.norsok.no Oppal av småplanter til skolehagen NORSØK FAGINFO NR 4 2017 Norsk senter for økologisk landbruk Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster

Detaljer