Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSRBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2014 FOR STAVANGER KOMMUNE

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMHE-15/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / Stavanger bystyre / ÅRSRBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2014 FOR STAVANGER KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Årsregnskap 2014 for Stavanger kommune (bykassen) godkjennes med et regnskapsmessig resultat på kr 0 i både drifts- og investeringsregnskapet. 2. Årsregnskap 2014 for Stavanger parkeringsselskap KF godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 21,35 mill. som avsettes til foretakets disposisjonsfond. 3. Årsregnskap 2014 for Sølvberget KF godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 0,144 mill. som avsettes til foretakets disposisjonsfond. 4. Årsregnskap 2014 for Stavanger byggdrift KF godkjennes med et regnskapsmessig resultat på kr Årsregnskap 2014 for Stavanger Natur- og idrettsservice KF godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 4,48 mill. som avsettes til foretakets disposisjonsfond. 6. Årsrapport 2014 for Stavanger kommune godkjennes. 7. Årsrapport Likviditets- og låneforvaltning tas til orientering. 8. Årsrapport Skatteoppkreveren i Stavanger kommune og Kontrollrapport fra Skatteetaten tas til orientering. Sammendrag Rådmannen legger med dette fram årsregnskap og årsberetning 2014 for bykassen og de kommunale foretakene. Årsregnskap 2014 avlegges med et samlet mindreforbruk på kr 25,9 mill., herav et regnskapsmessig resultat for bykassen på kr 0 og et samlet mindreforbruk for de kommunale foretakene på kr 25,9 mill. Foretakenes mindreforbruk foreslås avsatt til deres respektive disposisjonsfond. Investeringsregnskapet for bykassen er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0. 1

2 ÅRSRBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2014 Bakgrunn for saken Kommuneloven i med tilhørende forskrifter ii regulerer innholdet i og behandlingen av kommunens årsregnskap og årsberetning. Det skal for hvert kalenderår utarbeides årsregnskap og årsberetning som avlegges innen henholdsvis 15. februar og 31. mars. Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av bystyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Bystyrets vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet/foretakenes styre. Vedtaket skal angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Årsregnskap-/beretningen og revisjonsberetningen skal oversendes departementet og SSB senest én måned etter bystyrets vedtak. Rådmannen legger med dette fram årsregnskap og årsberetning 2014 for bykassen og de kommunale foretakene. Som et ledd i arbeidet med å implementere nye digitale løsninger legges dokumentene fram kun i digitalt format. Årsrapport 2014 som omfatter både årsregnskap og årsberetning presenteres gjennom en egen nettside: Følgende dokumenter følger saken som vedlegg (pdf): 1. Årsrapport 2014 (Årsberetning og årsregnskap 2014) for bykassen og kommunale foretak 2. Oversikt over overført merforbruk per virksomhetsområde 3. Årsoppgjørsnotat 2014 fra Rogaland Revisjon IKS 4. Årsrapport 2014 Likviditets- og låneforvaltning 5. Årsrapport 2014 Skatteoppkreveren i Stavanger kommune og Kontrollrapport fra Skatteetaten 6. Oppfølging av tekstvedtak og tilleggsvedtak Saksfremlegg/-protokoll fra kontrollutvalgets behandling av Årsrapport 2014 (ettersendes) I denne saken presenteres nøkkeltall, økonomiske resultater og andre sentrale forhold i Årsrapport For en nærmere vurderinger av de økonomiske resultatene, herunder avvik mellom regnskap og budsjett, vises det til kap. 3 Økonomisk resultat, kap. 7 Kommunale foretak og kap. 9 Årsregnskap og noter. I saken gis det videre en redegjørelse for sentrale forhold i de øvrige vedleggene. 1. ÅRSRAPPORT 2014 Stavanger kommune leverte også i 2014 et godt og tilfredsstillende tjenestetilbud. Tidlig innsats, forebygging og folkehelse har vært sentrale felles satsingsområder innen Oppvekst og levekår. Sentrale prosjekter for Bymiljø og utbygging var bl.a. svømmehall på Hundvåg og i Kvernevik samt ferdigstillelse av nye Kristianslyst skole. Arbeidet med ny vedlikeholdsstrategi for kommunale bygg og uteområder ble igangsatt. Klima- og miljøarbeidet har blitt fulgt opp gjennom ulike prosjekter. Sykkelsatsningen og 52 hverdagsturer har også vært viktige innsatsområder. Kultur og byutvikling har i 2014 arbeidet med større planoppgaver, områdereguleringer og en rekke private planer for boligbygging. Det ble tatt stilling til en ny bypakke for Nord-Jæren, som skal finansiere viktige transportløsninger for byområdet. Det er etablert et tett og godt samarbeid med vegvesenet, fylkeskommunen og andre parter for å realisere bussvei 2020, ny sykkelstamvei og transportkorridor vest. Stavanger kommune har også vært er en viktig medspiller for byens kulturliv gjennom samarbeid, støtteordninger og avtaler. En målrettet og handlekraftig organisasjon er en forutsetning for gode løsninger. Kompetente ansatte er kommunes viktigste ressurs i møte med framtidige utfordringer. Det er arbeidet systematisk og langsiktig med kompetanseutvikling og tiltak for å sikre rekruttering. Utvikling av digitale tjenester har høy prioritert. Det er videre arbeidet aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. i Kommunelovens kapittel 8 - Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering. ii Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 2

3 Stavanger kommune har i flere år hatt en aktivitetsvekst som har vært høyere enn inntektsveksten. I 2014 fikk kommunen i tillegg en betydelig lavere skatteinngang enn forutsatt. Redusert økonomisk handlingsrom medførte et behov for omfattende omstillingstiltak innenfor samtlige tjenesteområder. En betydelige reduksjonen i samlede disposisjonsfond har videre bidratt til å svekke kommunens soliditet i Nivået på fondene er for lave til å utgjøre en reell økonomisk handlekraft, og en styrking av fondene bør av den grunn tilstrebes. Basert på de endrede rammebetingelsene i 2014 og prognoser for 2015 vurderer rådmannen den økonomiske situasjonen som svært utfordrende. Det vil være nødvendig å arbeide aktivt og langsiktig med omstilling i kommende år. I den finansielle strategien for bykassen er det fastsatt langsiktige mål om et netto driftsresultat på minimum 3 %, egenfinansiering av investeringene på minst 50 % og gjeldsgrad (ekskl. startlån) under 60 %. Måltallene i den finansielle strategien ble ikke oppnådd i Finansielle målsettinger Mål (langsiktig) Resultat 2014 Resultat 2013 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3 % -1,2 % 1,9 % Egenfinansieringsgrad i % av investeringene > 50 % 47 % 42 % Gjeldsgrad i % av driftsinntektene < 60 % 60 % 56 % Tabell 1 - Finansielle nøkkeltall 1.1. Driftsregnskapet Årsregnskapet består av drifts-, investerings- og balanseregnskap, samt økonomiske oversikter og noteopplysninger. I de følgende avsnittene gis det en oversikt over sentrale resultater innenfor drifts-, investerings- og balanseregnskapet for bykassen og de kommunale foretakene. Årsregnskap 2014 (konsern) avlegges med et samlet mindreforbruk på kr 25,9 mill., herav et regnskapsmessig resultat for bykassen på kr 0 og et samlet mindreforbruk for foretakene på kr 25,9 mill. Tabell 2 og 3 gir en oversikt over driftsresultatet for henholdsvis bykassen og foretakene. Bykassen hadde i 2014 en vekst i driftskostnadene som var 2,8 % høyere enn veksten i driftsinntektene. Dette ledet til et brutto driftsresultat på kr -316 mill. Netto driftsresultat er på kr -106,6 mill., noe som utgjør -1,2 % av driftsinntektene. Regnskapsmessig resultat for bykassen er på kr 0 etter strykninger i henhold til regnskapsforskriften iii med til sammen kr 51,4 mill. Hovedoversikt drift Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Regnskap 2013 (Tall i hele tusen) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger, fond Overført til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Tabell 2 - Hovedoversikt drift for bykassen Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Regnskap 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 (Tall i hele tusen) Stavanger Parkeringsselskap KF Sølvberget KF Stavanger byggdrift KF Stavanger Natur- og idrettsservice KF SUM Tabell 3 - Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk for kommunale foretak (KF) iv iii Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) iv Innholdet i og behandlingen av årsregnskap-/beretning reguleres av Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Stavanger Parkeringsselskap KF fører regnskap etter bedriftsøkonomiske prinsipper (regnskapsloven). 3

4 Samlede driftsinntekter for bykassen (ekskl. finansinntekter) ble i 2014 på kr 8,8 mrd. Dette er en økning på kr 164 mill. fra 2013 (1,9 %). Driftsinntektene i 2014 er betydelig lavere enn opprinnelig budsjett primært som følge av at veksten i skatteinngangen endte på kun 0,5 %. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble i 2014 på kr 6,4 mrd., noe som er kr 17,5 mill. lavere enn justert budsjett og kr 187 mill. lavere enn opprinnelig budsjett. Samlede driftsutgifter for bykassen (ekskl. finansutgifter og avskrivninger) ble på kr 8,7 mrd. i Dette er en økning på kr 374 mill. (4,5 %) fra Resultatene for tjenesteområdene viser at det samlet sett har vært god økonomistyring, men likevel fremkommer det avvik på flere virksomhetsområder. Av et budsjett på kr 5,98 mrd. viser resultatet et merforbruk på kr 69,96 mill., noe som utgjør 1,2 %. Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester er fortsatt stor, behovet for økonomisk sosialhjelp har økt, fosterhjemsutgiftene er høye og det er flere barn i ikke-kommunale barnehager enn forutsatt. Vedlikeholdsutgiftene til kommunale boliger ble høyere enn planlagt. Tjenesteområder Regnskap 2014 Justert budsjett Avvik i kr Regnskap i % av budsjett Regnskap 2013 Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner , Sum Oppvekst og levekår , Sum Bymiljø og utbygging , Sum Kultur og byutvikling , Sum Tjenesteområder ,2 Tabell 4 - Hovedtall per tjenesteområde. Alle tall i 1000 kr Av punkt i Budsjettreglement 2014 (vedtatt av bystyret ) framgår det at «Inntil 3 % mindreforbruk av samlet nettobudsjett kan overføres til neste år, og inntil 3 % merforbruk er lån på neste års budsjett og skal dekkes inn i løpet av neste år». I henhold til denne bestemmelsen vil det frie disposisjonsfondet økes med kr 42 mill. i 2015 som konsekvens av at virksomhetene skal dekke inn merforbruk fra 2014 året etter. Bystyret vedtok følgende i forbindelse med behandlingen av rapporten for 2. tertial den 27. oktober 2014 (sak 153/14): «Bystyret vedtar å ikke gjennomføre overføring av mindreforbruk på virksomhetene fra 2014 til 2015». I vedlegg 2 inngår en oversikt over hvilke virksomheter som har merforbruk, samt virksomheter som i regnskapet er foreslått unntatt denne bestemmelsen Investeringsregnskapet Brutto investeringsutgifter for bykassen ble kr 1 mrd. i 2014, noe som er kr 174 mill. lavere enn justert budsjett. Budsjett- og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger i fremdrift av prosjektene. Som det framgår av tabell 5 ble investeringsregnskapet gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0. Investeringsregnskap Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Avvik Regnskap 2013 Bykassen Sum investeringsinntekter Brutto investeringsutgifter Finanstransaksjoner Finansieringsbehov Udekket Tabell 5 - Investeringsregnskapet Tabell 6 gir en oversikt over brutto investeringsutgifter fordelt på ulike formål. 4

5 Investeringsutgifter per tjenesteområde (alle tall i hele mill. kr.) Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Avvik 2014 Forumområdet Sykehjem/bofellesskap Skoler Diverse investeringer Idrettsbygg Barnehage Kjøp/rehabilitering boliger Kirkelige formål Vei/Park/Idrett Kjøp/opparbarbeidelse av areal og diversen eiend VAR sektor Inventar/utstyr/diverse Sum investeringer Tabell 6 - Brutto investeringsutgifter pr formål 174 De kommunale foretakene har samlet hatt et lavt investeringsnivå i Det vises til foretakenes respektive investeringsregnskap for en nærmere redegjørelse Balanseregnskapet I det følgende gis det en redegjørelse for enkelte forhold i balanseregnskapet for bykassen og de kommunale foretakene. Tabell 7 gir en oversikt over hovedpostene i balanseregnskapet for bykassen i 2014, herunder endringer fra Balanseregnskapet (beløp i hele mill. kr.) Regnskap 2014 Andel 2014 Regnskap 2013 Andel 2013 Endring Anleggsmidler ,9 % ,1 % Omløpsmidler ,1 % ,9 % 191 Sum eiendeler ,0 % ,0 % Egenkapital ,0 % ,4 % 459 Langsiktig gjeld ,7 % ,2 % Kortsiktig gjeld ,2 % ,4 % 71 Sum egenkapital og gjeld ,0 % ,0 % Arbeidskapital Tabell 7 - Balanseregnskapet Endring i arbeidskapital Differansen mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader betegnes som premieavvik. Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene gjennomgående vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist positive beløp (premieavviket hadde en netto resultateffekt på kr 120,7 mill. i 2014). Premieavviket er omtalt i avsnitt i Årsrapport Arbeidskapitalen (differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld) i balanseregnskapet gir uttrykk for kommunens likvide situasjon. Arbeidskapitalen er styrket med kr 120 mill. fra 2013 til Arbeidskapitalen er imidlertid svekket med kr 0,65 mill. til kr -62,5 mill. dersom den korrigeres for det akkumulerte premieavviket på kr 528,3 mill. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet vist for gunstige tall de senere år. Arbeidskapitalen er nærmere omtalt i avsnitt i Årsrapport Pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelsene er større enn pensjonsmidlene for både bykassen og foretakene. Tabell 8 viser denne negative differansen for bykassen og foretakene per (inkludert arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser). 5

6 Pensjonsforpliktelse (alle tall i mill.) Bykassen ,7 Stavanger Parkeringsselskap KF -1,30 Sølvberget KF -15,0 Stavanger byggdrift KF -74,4 Stavanger Natur- og idrettsservice KF -38,7 SUM ,1 Tabell 8 - Pensjonsforpliktelse Egenkapital Tabell 9 viser egenkapitalsituasjonen for bykassen og de kommunale foretakene per Som det framgår av tabellen så har to av foretakene negativ egenkapital. Utvikling i egenkapital Egenkapital Egenkapital Endring (alle tall i mill.) Bykassen 7 733, ,37 459,49 Stavanger Parkeringsselskap KF 167,93 150,60 17,33 Sølvberget KF 10,23 4,30 5,93 Stavanger byggdrift KF -1,86 6,15-8,01 Stavanger Natur- og idrettsservice KF -0,92 0,94-1,86 SUM 7 909, ,36 Tabell 9 - Utvikling i egenkapital 472,88 Den negative egenkapitalen for foretakene er hovedsakelig knyttet til pensjon. Reglene om regnskapsføring av pensjon i forskrift om årsregnskap og årsberetning ( 13) ble endret i Fra og med 2011 har kommuner regnskapsført estimatavviket (differansen mellom estimert og ny beregnet forpliktelse/midler) i sin helhet direkte i balanseregnskapet det året estimatavviket oppstår/beregnes, herunder tidligere års estimatavvik som fram til 2011 hadde vært amortisert over 15 år. Denne forskriftsendringen påvirket i stor grad egenkapitalsituasjonen for foretakene i Samtlige foretak utenom Stavanger Parkeringsselskap KF fikk en betydelig negativ egenkapital. Bystyret vedtok av den grunn å styrke egenkapitalen til foretakene med til sammen kr 39 mill. i forbindelse med behandlingen av årsregnskap Estimatavviket medfører at enkelte av foretakene igjen har en negativ egenkapital per Egenkapitalen vil kunne styrkes gjennom framtidige positive driftsresultat for foretakene. Det vil imidlertid trolig være nødvendig for bykassen å styrke egenkapitalen til foretakene. Foretakene er en del av kommunen som rettssubjekt, og kommunen er følgelig ansvarlig for foretakenes forpliktelser og bør legge til rette for tilfredsstillende rammevilkår. Negativ egenkapital vil bl.a. kunne medføre at foretakene ikke tilfredsstiller økonomiske krav ved deltakelse i anbudskonkurranser. Rådmannen anser det som hensiktsmessig å foreta en nærmere vurdering av foretakenes egenkapitalbehov og mulig utvikling i estimatavviket. Dette som grunnlag for å foreslå nivå på en eventuell styrking av egenkapitalen. En styrking av egenkapitalen bør ses i et lengre tidsperspektiv for å unngå behov for årlige justeringer. Rådmannen vil av den grunn komme tilbake med forslag om eventuell styrking av foretakenes egenkapital senest i forbindelse med rapporten for 2. tertial Disposisjonsfond Tabell 10 viser saldo på disposisjonsfond for bykassen. Samlet saldo på disposisjonsfond for bykassen er på kr 45 mill., noe som utgjør kun 0,51 % av driftsinntektene. Disposisjonsfond - Bykassen Endring Kulturbyfond Kursreguleringsfond Disposisjonsfond - fritt Sum disposisjonsfond Tabell 10 - Saldo disposisjonsfond for bykassen (tall i hele tusen)

7 Det frie disposisjonsfondet ble i 2014 redusert betydelig gjennom bruk av overførte bevilgninger fra 2013 og bystyrets disponering gjennom tertialrapporteringene. Tilførte midler er strøket i forbindelse med årsoppgjøret og saldo på fondet er derfor kr 0. Kursreguleringsfondet har blitt tilført realiserte kursgevinster i løpet av året slik at det isolert sett var tilstrekkelig stort til å dekke et potensielt tap på kr 61,7 mill., som framgår av stresstesten v som er utført på hele finansporteføljen per Kursreguleringsfondet har imidlertid bidratt med kr 16,6 mill. til strykninger i regnskapsoppgjøret. Kursreguleringsfondet er av den grunn lavere enn anbefalt nivå, med henblikk på den finansielle risikoen som synliggjøres gjennom stresstesten. Det frie disposisjonsfondet økes med kr 42 mill. i 2015 som konsekvens av at virksomhetene skal dekke inn merforbruk fra 2014 året etter. Samlede disposisjonsfond vil da ha en saldo på kr 87,2 mill. og vil dermed igjen kunne dekke et potensielt tap som framgår av stresstesten. Stresstesten viser er potensielt tap på kr 53,7 mill. per mars 2015, noe som utgjør en reduksjon på kr 8 mill. fra nivået per Det potensielle tapet er redusert bl.a. som følge av at andelen gjeld med fast rente er økt i Kursreguleringsfondet er imidlertid fortsatt lavere enn anbefalt nivå i stresstesten, og bør av den grunn styrkes. Den videre utviklingen i resultatene av stresstesten vil kontinuerlig vurderes opp mot saldoen på kursreguleringsfondet, jf. revisors merknad i revisjonsberetningen. En anvendelse av tidligere oppsparte midler til å finansiere driften og samtidig ikke få satt av nye midler til framtidig bruk er en lite ønskelig situasjon. Dette fordrer aktiv prioritering framover for å skape økt økonomisk handlekraft. Saldoen på samlede disposisjonsfond er svært lav, og bør styrkes ytterligere fremover blant annet for å ta høyde for framtidige kostnadsføringer av premieavvik. Tabell 10 viser saldoen på disposisjonsfond for de kommunale foretakene. Disposisjonsfond - Foretak Endring Stavanger Parkeringsselskap KF 89,49 74,39 15,10 Sølvberget KF 2,94 1,24 1,70 Stavanger byggdrift KF 21,39 19,91 1,48 Stavanger Natur- og idrettsservice KF 5,00 6,48 Tabell 11 - Saldo på disposisjonsfond for foretak (tall i mill. kr.) -1, Forslag til disponering av årsresultat 2014 Bystyret skal ved behandlingen av årsregnskapet vedta hvordan eventuelle overskudd i bykassens og foretakenes driftsregnskap skal disponeres. Regnskapsmessig resultat for bykassen i 2014 er kr 0. Samlet overskudd for de kommunale foretakene var på kr 25,9 mill. i Når et foretak har et regnskapsmessig overskudd, kan det være aktuelt å tilbakeføre en andel av overskuddet til bykassen. Stavanger kommune skal samtidig sikre at foretakene gis tilfredsstillende rammevilkår. En eventuell overføring av midler til bykassen bør derfor vurderes opp mot foretakenes soliditet. Stavanger byggdrift KF og Stavanger Natur- og idrettsservice KF har hver utdelt kr 1 mill. i utbytte til bykassen i Stavanger parkeringsselskap KF har utdelt et utbytte til bykassen på kr 4 mill. i Stavanger parkeringsselskap KF har videre utdelt et engangsutbytte til bykassen på kr 75 mill. i Dette har bidratt til å svekke foretakenes soliditet. Foretakenes soliditet er ytterligere svekket i 2014 som følge av estimatavviket, jf. omtalen av egenkapitalsituasjonen i avsnitt 1.3. På bakgrunn av det forannevnte har rådmannen sluttet seg til den overskuddsdisponeringen som foretakenes styrer har foreslått, jf. forslag til vedtak pkt. 2, 3, 4 og 5 i denne sak. v Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på kursreguleringsfondet. Stresstesten og kursreguleringsfondet er nærmere omtalt i årsrapport for finansforvaltningen, kap. 3 i Årsrapport 2014 og avsnitt 3.1. i saken. 7

8 2. ÅRSOPPGJØRSNOTAT FRA REVISOR Rådmannen viser til de forhold som er omtalt i revisjonsberetningene og revisors årsoppgjørsnotat til bystyret. I årsoppgjørsnotatet til bystyret fra Rogaland Revisjon IKS framgår det bl.a. at «regnskap og årsberetning er i hovedsak avlagt i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk». Revisor anfører videre enkelte forhold som rådmannen og berørte virksomhetsområder allerede arbeider med og vil følge opp i I årsoppgjørsnotatet inngår bl.a. merknader knyttet til avgiftssituasjonen for Stavanger konserthus IKS. Selskapet mottok varsel fra Skatt vest i brev av om at skattekontoret vurderer å kreve tilbakebetalt momskompensasjon på kr 256,9 mill. Varselet er basert på en vurdering av hvorvidt virksomheten rammes av unntaket i kompensasjonsloven knyttet til økonomisk aktivitet i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Skatt vest anser konserthusets aktivitet knyttet til orgel-/klassiske konserter, ballett-/danseforestillinger, arrangementer med pop/ rock/vise mv. for å utgjøre økonomisk aktivitet i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Med en slik tolkning vil konserthuset ikke ha rett på momskompensasjon. Skatt vest vil trolig fatte vedtak i saken høsten Den foreløpige konklusjonen til Skatt vest om at alle kulturarrangementer i konserthuset rammes av unntaksbestemmelsen samsvarer dårlig med signaler mottatt tidligere fra bl.a. Finansdepartementet. Dersom den foreløpige konklusjonen til Skatt vest skulle bli stående vil dette kunne gi betydelige økonomiske implikasjoner for Stavanger konserthus IKS og Stavanger kommune som eier. Selskapet vil innen oversende tilsvar i samråd med eksterne konsulenter, der det argumenteres mot skattekontorets vurdering. Et slikt vedtak vil imidlertid også kunne medføre tilsvarende tilbakebetalingskrav for et stort antall konsert- og kulturhus som er oppført i (fylkes)kommunal regi i Norge siden Det er således grunnlag for å stille spørsmålstegn ved om skattekontorets foreløpige konklusjon er i tråd med lovgivers intensjon. Det er av den grunn hensiktsmessig for berørte eiere/kommuner å innlede en dialog med regjeringen, herunder politisk ledelse i både kultur- og finansdepartementet, for å muliggjøre at lovgivers intensjon tydeliggjøres før skattekontoret fatter vedtak i saken. Vedtaket kan påklages til Skattedirektoratet, og det vil være søksmålsadgang for de ordinære domstolene. I Handlings- og økonomiplan er det avsatt tilskudd til Stavanger konserthus IKS som kan dekke kapitalkostnader på et lån på kr 39 mill. knyttet til begrensninger i kompensasjonsretten. Rådmannen vil vurdere nærmere hvilke økonomiske konsekvenser dette potensielt vil kunne gi for Stavanger kommune, herunder vurdere hvilke konsekvenser dette kan gi for annen kulturvirksomhet i regi av Stavanger kommune. Rådmannen vil redegjøre for det forannevnte samt status i dialogen med sentrale myndigheter i en egen sak våren ÅRSRAPPORT 2014 LIKVIDITETS- OG LÅNEFORVALTNING Stavanger bystyre vedtok revidert finansreglement for Stavanger kommune den 29. oktober Rådmannen skal i henhold til kommunelovens 52 nr. 3 forvalte kommunens midler med tilfredsstillende avkastning og uten vesentlig finansiell risiko. I følge finansreglementet skal rådmannen videre legge fram en rapport for bystyret etter årets utgang, som viser utviklingen gjennom året og status per knyttet til aktivaforvaltning (overskuddslikviditet), gjeldsforvaltning og likviditet. Årsrapporten for finansforvaltningen følger saken som vedlegg 4. Langsiktige finansielle aktiva Netto urealisert tap for Stavanger kommune i 2014 var på kr -11,2 mill., mens netto realiserte gevinster var på kr 13,9 mill. Den direkte avkastningen, renter og utbytte av plasseringene, var på kr 20,5 mill. som samlet førte til en verdiskapning på kr 23,3 mill. Avkastning på kommunens finansplasseringer ble på totalt 4,72 %. Dette er 1,05 % over referanseindeksen. vi vi Stavanger kommunes referanseindeks består av Oslo Børs statsobligasjonsindeks(er), Oslo Børs Hovedindeks samt Morgan Stanleys World Index, i henhold til vekting satt i finansreglementet. 8

9 Låneporteføljen Låneporteføljen var per på kr 6,86 mrd. brutto, mot kr 6,18 mrd. per Den vektede gjennomsnittsrenten for lånene i 2014 var på 2,76 %, mens årsgjennomsnitt på 3 mnd. Nibor rente var på 1,7 %. Det er til sammen sikret 48 % av all bruttogjeld i fastrente. Gjennomsnittlig rentebindingstid ligger på 2,60 år. Likviditet og stresstest Likviditeten har gjennom 2014 var lavere enn i 2013 og Gjennomsnittlig likviditet for 2014 er lavere målt mot foregående år bl.a. som følge av at inntektsfallet i skatteinngangen kom raskere enn tilpasningen i aktivitetsnivå. Det vises til årsrapporten for en nærmere omtale av likviditeten. Det skal i henhold til finansreglementet gjennomføres stresstest for å beregne porteføljens mulige tapsrisiko og størrelsen på kursreguleringsfondet. Stresstesten viste et potensielt tap på kr 61,7 mill. per Stresstesten og kursreguleringsfondet er nærmere omtalt i årsrapport for finansforvaltningen, kap. 3 i Årsrapport 2014 og avsnitt 3.1. i saken. 4. ÅRSRAPPORT 2014 SKATTEOPPKREVEREN I STAVANGER KOMMUNE Stavanger kommune har ansvar for skatteinnkreving og føring av skatteregnskap (skatteoppkreverfunksjonen), mens Staten v/ Riksrevisjonen har ansvar for revidering av skatteregnskapet. Stavanger kommune hadde i 2014 en samlet skatteinngang på 32,2 mrd. kr. Det er en økning på 11,3 % sammenlignet med fjoråret. Av dette utgjør kommunens andel av skatteinngangen kr 4,8 mrd., som er en økning på 0,47 %. Kontrollutvalget behandlet den 10. mars 2015 sak 10/15 «Skatteregnskapet for 2014 med kontrollrapport fra Skatteetaten». Kontrollutvalget fattet slikt enstemmig vedtak i saken: «Kontrollutvalget i Stavanger tar skatteregnskapet for 2014 med kontrollrapport fra Skatteetaten til orientering. Saken videresendes bystyret til orientering». Rådmannen legger med dette Årsrapport 2014 Skatteoppkreveren i Stavanger kommune og Kontrollrapport fra Skatteetaten fram for bystyret (vedlegg 5). 5. RÅDMANNENS VURDERING Stavanger kommune har i flere år hatt en aktivitetsvekst som har vært høyere enn inntektsveksten. I 2014 fikk Stavanger kommune i tillegg en betydelig lavere skatteinngang enn forutsatt i opprinnelig budsjett. Det reduserte økonomiske handlingsrommet medførte et behov for omfattende omstillingstiltak innenfor samtlige tjenesteområder. De økonomiske resultatene for tjenesteområdene viser at det samlet sett har vært god økonomistyring. Likevel framkommer det avvik på flere virksomhetsområder. Den lave skatteveksten og et høyt aktivitetsnivå innenfor tjenestene bidro til et negativt netto driftsresultat og et regnskapsmessig resultat på kr 0 etter strykninger. Investeringsregnskapet har også et regnskapsmessig resultat på kr 0. Et netto driftsresultat på -1,2 %, egenfinansiering av investeringene på 47 % og en gjeldsgrad (ekskl. startlån) på 60 % i 2014 er ikke i tråd med måltallene i kommunens finansielle strategi. Den betydelige reduksjonen i samlede disposisjonsfond i 2014 har bidratt til å svekke kommunens soliditet. Ved utgangen av året var nivået på fondene for lave til å utgjøre en reell økonomisk handlekraft på kort og lengre sikt. Fondene bør styrkes fremover bl.a. for å ta høyde for framtidige kostnadsføringer av premieavvik. Med bakgrunn i de endrede rammebetingelsene i 2014 og prognoser for 2015 vurderer rådmannen den økonomiske situasjonen som utfordrende. Det vil således være nødvendig å arbeide aktivt og langsiktig med omstilling både i 2015 og økonomiplanperioden , for å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling. Dersom aktivitetsnivået ikke tilpasses inntektene kan bykassen få et betydelig negativt netto driftsresultat også i Et negativt netto driftsresultat skal reduseres i henhold til styrkningsbestemmelsene i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, herunder strykning av budsjetterte over- 9

10 føringer til investeringsregnskapet og avsetninger til fond. Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan bykassen få et negativt regnskapsmessig resultat. Saldo på disposisjonsfond for bykassen gjør det krevende å håndtere betydelige underskudd. Et underskudd må dekkes inn i løpet av to år, for å unngå at kommunen føres opp i ROBEK-registeret. Inger Østensjø rådmann Kristine C. Hernes direktør økonomi Bjørn Morten Hermansen saksbehandler Vedlegg: Vedlegg 1: Årsrapport 2014 (Årsberetning og årsregnskap 2014) for bykassen og kommunale foretak Vedlegg 2: Oversikt over overført merforbruk per virksomhetsområde Vedlegg 3: Årsoppgjørsnotat 2014 fra Rogaland Revisjon IKS Vedlegg 4: Årsrapport 2014 Likviditets- og låneforvaltning Vedlegg 5: Årsrapport 2014 Skatteoppkreveren i Stavanger kommune og Kontrollrapport fra Skatteetaten Vedlegg 6: Oppfølging av tekstvedtak og tilleggsvedtak Vedlegg 7: Saksfremlegg/-protokoll fra kontrollutvalgets behandling av Årsrapport 2014 Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 10