MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/18 18/620 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I TEKNIKK-, MILJØ- OG LANDBRUKSUTVALGET DEN /18 18/807 ÅRSBERETNING RAKKESTAD KOMMUNE 8/18 18/1230 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK TEKNIKK-, MILJØ OG LANDBRUKSUTVALGET - STATUS 9/18 18/1116 REDUKSJON I RENOVASJONSAVGIFT - NY RENOVASJONSLØSNING /18 18/1150 FJERNING OG UTBEDRING AV KOMMUNALE GATELYS LANGS PRIVATE OG FYLKESKOMMUNALE VEIER 11/18 17/1371 SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVN I RAKKESTAD, RAKKESTAD KOMMUNE SIN UTTALELSE I FORBINDELSE MED KLAGEBEHANDLING Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 15. mai 2018 Jan Lie (s) Leder

2 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I TEKNIKK-, MILJØ- OG LANDBRUKSUTVALGET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 18/620 Saksnr. Utvalg Møtedato 6/18 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den Side 2 av 15

3 ÅRSBERETNING RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 210 Arkivsaksnr. 18/807 Saksnr. Utvalg Møtedato 3/18 Integreringsrådet /18 Eldrerådet /18 Rådet for funksjonshemmede /18 Ungdomsrådet /18 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Kultur- og oppvekstutvalget / Helse- og omsorgsutvalget / Arbeidsmiljøutvalget / Administrasjonsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Ungdomsrådet den sak 4/18 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Rådet for funksjonshemmede den sak 5/18 Behandling Rådet for funksjonshemmede gikk igjennom Årsberetningen. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Eldrerådet den sak 4/18 Behandling Side 3 av 15

4 Sak 7/18 Eldrerådet påpeker hendelser som kunne vært håndtert bedre f. eks informasjon og kommunikasjon når det gjelder søppelhenting. Mange eldre opplever at de ikke blir tatt på alvor i forhold til problemene ny søppelavhenting medfører. Eldrerådet ser positivt på at folkehelse prioriteres da bedre helse fører til at flere eldre greier seg lengre i egen bolig før de har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. For øvrig tas årsberetning 2017 til etterretning. Eldrerådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Integreringsrådet den sak 3/18 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Integreringsrådets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Vedlegg 1. Rakkestad kommune, Årsberetning 2017 avlagt av rådmannen Bakgrunn Rådmannen viser i denne saken til sitt forslag til «Rakkestad kommune, Årsberetning 2017». Saken sendes råd og utvalg for uttalelse. Sluttbehandles i Formannskapet 30. mai og Kommunestyret 14. juni Side 4 av 15

5 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK TEKNIKK-, MILJØ OG LANDBRUKSUTVALGET - STATUS Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 033 Arkivsaksnr. 18/1230 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/18 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Teknikk-, miljø og landbruksutvalget tar status i politiske saker vedtatt i utvalget i perioden til orientering. Vedlegg 1. Statusrapport Oppfølging av politiske vedtak behandlet i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Bakgrunn Med bakgrunn i forvaltningsrevisjonsrapport «Oppfølging av politiske vedtak generelt, og spesielt innen teknisk», fattet kommunestyret følgende vedtak i sak 73/15 pkt. 2 a). Kommunen skal utarbeide en rutine/eventuelt ta i bruk alternativet i saksbehandlingsprogrammet, som omhandler oppfølging. Dette for å sikre politiske utvalg tilbakemelding fra administrative enheter når det gjelder status i saker/vedtak. Herunder også hvordan tilbakemelding skal gis om et vedtak ikke lar seg gjennomføre. Kommunestyret får forelagt en oversikt henholdsvis før 1. mars og før 1. oktober på hvilken status vedtatte politiske saker har. Sakene ønskes kategorisert i 3 kategorier: - Saker som ikke er påbegynt. - Saker som er under arbeid. - Saker som er fullført. Vedtaket inneholder flere punkter, men status i disse er til oppfølging av revisjon og blir lagt frem som egen sak. Kommunestyret vedtok i sak 42/17 at denne rapporteringen også skal gjøres til formannskap og de tre hovedutvalgene. Andre faktaopplysninger Løsning i kommunens sak- og arkivsystem benyttes for å ta ut rapport over saker behandlet i politisk organer. Her påføres status både automatisk og manuelt. Side 5 av 15

6 Sak 8/18 Administrasjonens vurdering Rapport for Teknikk-, miljø og landbruksutvalget som viser saker som har vært behandlet følger vedlagt. Det kan tas ut rapport for hvert enkelt politisk organ - utvalg, formannskap, kommunestyre. Det rapporteres status bare på de saker hvor organet selv fatter endelig vedtak. Side 6 av 15

7 REDUKSJON I RENOVASJONSAVGIFT - NY RENOVASJONSLØSNING 2018 Saksbehandler Martin Winsvold Andersen Arkiv M50 Arkivsaksnr. 18/1116 Saksnr. Utvalg Møtedato 9/18 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1) Samarbeidsavtaler mellom to og to skal gi 20% reduksjon i renovasjonsgebyret 2) Samarbeidsavtaler mellom tre og tre skal gi 15% reduksjon i renovasjonsgebyret Vedlegg Ingen. Bakgrunn Rakkestad kommune har lenge gitt innbyggere muligheten til å samarbeide om avfallssekker. Dette samarbeidet innebærer at to abonnenter går sammen om å dele på en avfallssekk og tilgodesees i dag med 20% reduksjon av renovasjonsgebyret. Ved innføringen av den nye renovasjonsløsningen i Rakkestad har innbyggerne fått økt mulighet for samarbeid. I tillegg til det tradisjonelle samarbeidet mellom to og to tilbyr nå Rakkestad kommune muligheten til å samarbeide mellom tre og tre. Ved dette samarbeidet går tre abonnenter sammen om å dele på færre, men større søppeldunker. Denne løsningen fører til en reduksjon fra seks til to avfallsdunker for deltagerne i samarbeidet, men gir fortsatt hver abonnent et forholdsvis stort avfallsvolum. Oversikt over antall avfallsdunker og mengde avfallsvolum ved de ulike abonnentstypene er gitt i tabellen under: Type abonnent Volum (L) restavfall pr abonnent Volum (L) papp- og papiravfall pr abonnent Vanlig abonnent Samarbeid to og to Samarbeid tre og tre ,66 Antall avfallsdunker pr abonnent Hjemmel Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyr, Rakkestad kommune, Østfold, 17. Reduksjon av renovasjonsgebyret. Andre faktaopplysninger Rakkestad kommune tilbyr og reduksjon av renovasjonsgebyret for innbyggere som har godkjent avtale med kommunen om hjemmekompostering. Denne reduksjonen er på 20% av renovasjonsgebyret. Side 7 av 15

8 Sak 9/18 Helse- og miljøkonsekvenser Mulighetene for samarbeid om oppsamlingsenheter bidrar til at innbyggerne i Rakkestad kommune blir mer bevisst på sitt eget avfall, noe som medfører økt grad av kildesortering og reduserte avfallsmengder. Økonomi Tiltaket vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser for Rakkestad kommune, ettersom reduksjonen i renovasjonsavgiften gjenspeiler kommunens besparelser av kostnader knyttet til henting av avfallet. Administrasjonens vurdering I Forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyr, Rakkestad kommune, Østfold står det at «Gebyrreduksjonens størrelse skal gjenspeile kommunens faktiske reduksjoner i avfallshåndteringen og fastsettes årlig av kommunen.» Administrasjonens beregninger viser at reduksjonen i renovasjonsgebyrene gjenspeiler renovatørens kostnader ved tømming av avfallsdunkene i de ulike samarbeidene, samt abonnentenes tilgjengelige avfallsvolum ved de ulike samarbeidsavtalene. Samarbeid om avfallsdunker er et positivt tiltak som bidrar til mer oversiktlige hentesituasjoner av husholdningsavfall hos abonnentene. Administrasjonen mener at kommunen skal belønne innbyggere som ønsker å ha en økt bevissthet om avfallsvolum, og at denne belønningen skal være av en størrelsesorden som gjenspeiler kommunens besparelser og motiverer til å tegne samarbeid. Side 8 av 15

9 FJERNING OG UTBEDRING AV KOMMUNALE GATELYS LANGS PRIVATE OG FYLKESKOMMUNALE VEIER Saksbehandler Anita Isebakke Arkiv Q10 Arkivsaksnr. 18/1150 Saksnr. Utvalg Møtedato 10/18 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak - Rakkestad kommune skal ikke eie og drifte gatelys langs private og fylkeskommunale veier. Gatelys som er driftet langs private og fylkeskommunale veier overføres til private eller fylkeskommunen. Unntak er gatelys langs fylkesveier som har stor allmenn interesse. - Før overføring til private oppgraderes lysarmaturene. Gatelyspunkt plassering endres ikke. Kostnadene dekkes av driftsbudsjett «Gatelys» - ansvar Rakkestad kommune fortsetter arbeidet med å se på muligheter for at gatelys som Rakkestad kommune drifter i dag langs fylkeskommunale veier, overføres til veieier fylkeskommunen. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Statens vegvesen startet i 2017 opp et arbeid med å rydde opp i gatelysanlegg langs fylkeskommunale veier blant annet for å imøtekomme krav om at alt gatelysanlegg skal være målt innen Samtidig innledet Statens vegvesen, Rakkestad Energi AS og Rakkestad kommune et samarbeid for å skille «sammenkoblede» gatelysanlegg slik at veieier er gatelyseier, og samtidig se på mulig løsninger for å kunne tilfredsstille kommende krav bla om målte anlegg. Rakkestad kommune drifter i dag flere gatelys langs private og fylkeskommunale veier. Det er også flere steder at gatelys langs kommunale og fylkeskommunale veier er koblet sammen i samme el-forsyning og styringssystem. Nedenfor vises en grov oversikt på antall gatelyspunkter som driftes av Rakkestad kommune pr Etter dette har det kommet noen flere punkter, da kommunen har overtatt gatelys i nye utbyggingsområder. Etter nedklassifisering av riksveger i 2010 er også en del av gatelyspunktene langs riksveg som vist i tabellen overført til fylkesvegnettet. Rakkestad kommune Riksveg Fylkesveg Kom.vei Park Gang/sykkel Privat vei/plass Totalt Side 9 av 15

10 Sak 10/18 I forbindelse med gjennomgang av gatelys sammen med fylkeskommunen og Rakkestad Energi AS, er gatelys som ikke har hatt tilfredsstillende standard fjernet. Dette har ført til noen henvendelser til kommunen, der det har vært stor misnøye med at gatelysene er fjernet. Hjemmel Det er ingen lovpålagt oppgave å ha gatelys langs vei. Det er imidlertid strenge krav til selve gatelysanlegget. Det er blant annet nye krav til gatelysanlegg og armaturer, som vil gi gatelyseier kostnader for utbedringer og oppgraderinger: - I 2015 kom forbud mot kvikksølvlamper og de spesielle høytrykks-natriumlampene som en følge av EUs økodesignkrav til lyskilders energieffektivitet og miljøpåvirkning - Krav om at alt veilys skal være målt innen Det er en sterk anbefaling fra sentrale veimyndigheter om at det er veieier som bør eie gatelyset. Andre faktaopplysninger Administrasjonen har startet opp arbeidet med en hovedplan for gatelys. Arbeidet startet så smått i 2007 for å få en totaloversikt over gatelys Rakkestad kommune eier og drifter, samt utfordringer som dukker opp i forbindelse med nye krav til gatelysanlegg. Nå er det behov for å sluttføre planen da det er kommet flere nye krav. I 2015 kom det krav om utfasing av lyskilder HQL og høytrykksnatriumlamper, forbud mot en-faseanlegg og krav om målte anlegg innen Helse- og miljøkonsekvenser Oppgradering av gatelys gir en ny standard som sikrer de som drifter gatelysanlegg (HMS) og miljømessig bedre belysning med mindre energiforbruk. Økonomi Administrasjonen mener at det rom innenfor driftsbudsjett å gjennome oppgradering/ utbedringer av gatelys for de 5 enkeltpunktene hvor gatelys er fjernet. Det anbefales da at det stilles krav om at eieransvar og driftsansvar overdras til private. Større oppgraderinger på gatelys langs fylkesvei, før overføring til fylkeskommunen, vil bli tatt med inn i arbeidet med hovedplan for gatelys. Denne vil bli lagt frem for politisk behandling. Administrasjonens vurdering Administrasjonen ønsker å rydde opp i forhold der kommunen drifter gatelys langs private og fylkeskommunale veier. Dette er i tråd med sentrale veimyndigheters anbefaling, om at det er veieier som bør eie gatelyset. Fylkeskommuner og kommuner i Norge er i god gang med dette arbeidet, og Østfold fylkeskommune er interessert i å overta gatelysanlegg, men gatelysanlegget må da ha en god standard. Fylkeskommunen er imidlertid ikke interessert i å overta enkeltpunkter eller få gatelys i spredt bebyggelse som ikke har allmenn interesse. Side 10 av 15

11 Sak 10/18 Administrasjon mener at gatelys langs private og fylkeskommunale veier som ikke er av allmenn interesse må overføres til veieier eller private/veilag. Det er i samarbeid med Statens vegvesen og Rakkestad Energi AS kartlagt og fjernet gatelys i spredt bebyggelse. Årsak til at gatelyspunktene er fjernet er blant annet råte i stolper (sikkerhet), strømforsyning med en-fasanlegg (lovpålagt å fjerne) og armatur med lyskilder som er gått ut av produksjon (krav til fjerning av HQL og høytrykksnatriumlamper). Det er frem til nå fjernet gatelys 5 steder, totalt 16 lyspunkter. Gatelys er fjernet følgende steder: Sandbekkveien 4 pkt Sandbekk 1 pkt Smedshaug 4 pkt Strømfossveien 4 pkt (ved Tjernes) Revelsby 3 pkt Administrasjonen mener at dersom nytt gatelys skal monteres på disse stedene, må gatelysene overtas av Fylkeskommunen eller den private veieier. Statens vegvesen som drifter gatelys langs fylkeskommunale veier, har uttalt at det ikke er aktuelt å overta driften av gatelys på disse 5 stedene. I henvendelser fra de private etter fjerning av gamle gatelys, har det blitt opplyst om at det er gamle avtaler som er inngått for oppføring av lyspunktene. Rakkestad kommune eller Rakkestad Energi AS har ikke kjennskap til disse avtalene. Administrasjonen foreslår at man prøver å finne en løsning som kan tilfredsstille både kommunen og oppsittere/de private. Der det finnes avtaler mellom private og kommunen på oppføring av gatelys/lyspunkter, kan kommunen sette opp nye gatelyspunkter på samme sted, men det blir da et krav om at gatelysene overtas av private og i fremtiden driftes og vedlikeholdes av private oppsittere eller lag/foreninger. Rakkestad kommune vil da montere led-armatur som har lang levetid, trenger lite vedlikehold og som har meget lavt energiforbruk. Det vil da skrives nye avtaler om overføring av gatelys til private. Dette arbeidet vil Rakkestad kommune gjennomføre i samarbeid med Rakkestad Energi AS, slik at gatelysene tilfredsstiller de kravene som stilles til gatelys. Dersom private ikke er interessert i å overta gatelys til sitt eie og drifte disse, vil nytt gatelys ikke bli montert opp. I samarbeidet med Statens vegvesen, Rakkestad Energi AS og Rakkestad kommune, har kommunen til nå fått overført 56 gatelyspunkter til veieier Fylkeskommunen. Dette har da vært gatelys som har hatt en tilfredsstillende god standard. Administrasjonene vil fortsette samarbeidet med Statens vegvesen og Rakkestad Energi AS for å «rydde opp» i gatelys med felles styringssystemer. De stedene som gjenstår er i hovedsak gatelys i sentrum og sentrumsnære områder. Det er ønske om å fortsette arbeidet med en gatelysplan der det sees på nødvendige oppgraderinger for å tilfredsstille fremtidige krav til gatelys. Planen vil til slutt gi en tiltaksplan med kostnadsberegninger på gjennomføring. Side 11 av 15

12 SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVN I RAKKESTAD, RAKKESTAD KOMMUNE SIN UTTALELSE I FORBINDELSE MED KLAGEBEHANDLING Saksbehandler Arne Gjerberg Arkiv 610 Arkivsaksnr. 17/1371 Sak 11/18 Saksnr. Utvalg Møtedato 11/18 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret viser til den vedlagte listen med oversikt over skrivemåten av stedsnavn. Kommunestyret vedtar som sin innstilling til «klagenemda» at skrivemåten av stedsnavn skal være slik den framkommer i listen under kolonnen «rådmannens forslag til vedtak». Vedlegg 1. Brev fra Kartverket datert den der de varsler oppstart av klagesak 2. Høringsuttalelse fra Rakkestad Lokalsamling og Rakkestad Historielag Bakgrunn Rakkestad kommune har mottatt brev datert fra Kartverket der de varsler oppstart av klagesak i forbindelse med uenighet om skrivemåten av en rekke stedsnavn i kommunen. Bakgrunnen for denne saken starter så langt tilbake i tid som til begynnelsen av 1970-årene. Rakkestad kommune skulle den gangen lage sin første generalplan for kommunen. Generalplan er forløperen for dagens kommuneplan. Den gangen som nå skal bruken av areal til forskjellige formål tegnes inn på kart. Det kartgrunnlaget som den gangen var aktuelt å bruke var et kart i målestokk 1/50000 utgitt av NGO (Norges geografiske oppmåling) som nå heter Kartverket. På dette kartet oppdaget kommunen at svært mange av stedsnavnene på kartet hadde en annen skrivemåte enn det som oppfattes som normalt i Rakkestad. Stedsnavnene er i all hovedsak navn på gårdsbruk. Årsaken til at stedsnavnene var skrevet på en annen måte enn det som er vanlig oppfatning i Rakkestad er usikker. Samtidig er ikke dette et særfenomen for Rakkestad. Rakkestad kommune satte ned et utvalg som bl.a. ble ledet av Gudrun Myrås for å gjennomgå kartet og komme med forslag til en skrivemåte som ble oppfattet som korrekt her i Rakkestad. Imidlertid ville ikke NGO og senere Kartverket gjøre noe med saken da. Både fordi det ikke var aktuelt å gjøre noen endringer på skrivemåten av stedsnavnene før det aktuelle kartet Side 12 av 15

13 Sak 11/18 skulle trykkes i nytt opplag, og fordi det var under forberedelse en ny lov om stadnamn som skulle legge føringer for saksbehandling og regler for skrivemåten av stedsnavn. Denne loven trådte i kraft fra Rakkestad kommune gjennomførte i slutten av 1990-årene en omfattende høring hos alle grunneiere i kommunen med stedsnavn hvor det var manglende samsvar mellom den skrivemåten av stedsnavnet på kartet og det som ble oppfattet som den vanlige skrivemåten her i kommunen. Formannskapet avga deretter sin uttalelse i sitt møte den Denne uttalelsen ble deretter oversendt til Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene som avga sin uttalelse. Kartverket gjorde deretter sitt vedtak om skrivemåten i henhold til lov om stadnamn den Kartverket gav kommunen og grunneierne medhold i en rekke navn, men for 59 stedsnavn ble vedtaket slik som Stedsnavntjenesten hadde anbefalt og som ikke var i samsvar med kommunens uttalelse. Rakkestad kommune påklagde dette vedtaket for de 49 stedsnavnene hvor vedtaket ikke var i samsvar med kommunens vedtak. Samtidig ba kommunen om at klagesaken ikke skulle bli realitetsbehandles ennå. Bakgrunnen for det sistnevnte var at det hadde blitt kjent at noen stortingsrepresentanter hadde fremmet forslag i Stortinget om å gi grunneiere en større rett til selv å bestemme skrivemåten av sitt eget gårdsnavn. Etter hvert ble det satt i gang et arbeid i departementet for å komme med forslag til Stortinget om endringer i lov om stadnamn. Dette arbeidet har tatt tid og en omarbeidet lov om stadnamn trådte først i kraft pr Deretter ble det utarbeidet nye forskrifter til loven og de trådte i kraft Kartverket har på bakgrunn av at både loven med tilhørende forskrifter nå endelig har trådt i kraft, sendt saken til kommunen for uttalelse. Kommunen har sendt saken til uttalelse til samtlige grunneiere som er berørt med svarfrist den 01. mars. I alt 152 brev til grunneiere. Kommunen har mottatt svar fra 51 grunneiere. 1/3-part av grunneierne har altså svart. Helt gjennomgående for alle svarene er at det er fullstendig samsvar mellom det som formannskapet hadde som sin uttalelse i 1999 og det som grunneierne har svart nå. Altså ingen endring i synspunktene. I tillegg har kommunen sendt saken på høring til alle grunneierlagene i kommunen, i alt 13 stk. Ingen av dem har svart. Til slutt har kommunen sendt saken til uttalelse til Rakkestad historielag og Rakkestad lokalsamling. Fra dem har kommunen mottatt en svært grundig og omfattende felles uttalelse. Denne uttalelsen følger saken som vedlegg. Som vedlegg til denne saken er det utarbeidet en liste med alle stedsnavnene. Der det har innkommet uttalelser fra grunneiere, er det skrevet inn den enkelte grunneiers ønske om skrivemåte på den samme linjen som grunneierens eiendom. Nederst i denne kolonnen under hvert navn, er Rakkestad lokalsamling/rakkestad historielag sin uttalelse skrevet inn. Side 13 av 15

14 Sak 11/18 Etter at kommunestyret har fattet sitt vedtak, vil saken bli sendt over til Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene som vil gi sin uttalelse. Deretter oversender de saken til Kartverket for tilråding. Endelig vedtak fattes av en klagenemd utnevnt av departementet. Hjemmel Saken behandles i henhold til reglene i lov om stadnamn med forskrifter. Helse- og miljøkonsekvenser Ikke vurdert Økonomi Ingen budsjettmessige konsekvenser for Rakkestad kommune Administrasjonens vurdering Rådmannen viser til ovennevnte saksframstilling. Rådmannen er videre tilfreds med at det nå ser ut til at denne saken endelig kan få sin avslutning. Hjemmel for saksbehandlingen i denne saken er lov om stadnamn. Noen paragrafer i loven og forskriftene er nødvendig å gjengi her for å kunne gi en forståelse av på hvilke områder loven gjelder for og hvilke regler som gjelder for kommunen og den enkelte grunneier. 1 Formål og verkeområde, tredje ledd. «Lova gjeld når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsetje stadnamn eller skrivemåten av dei, eller bruke dei i tenesta.» Det sistnevnte innebærer at kommunen er forpliktet til å bruke den vedtatte skrivemåten av stednavn i all sin saksbehandling. Dessuten skal den samme skrivemåten bli brukt i alle offentlig korrespondanse, herunder på alle offenlige karttjenester. For den enkelte privatperson står det imidlertid fritt å bruke den skrivemåten som hun eller han selv ønsker. 4 Reglar om skrivemåten, første ledd. «Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk» 6 Nærmare om saksbehandlinga, andre ledd. «I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetja skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentlig bruk som bruksnamn.» Dette innebærer at eieren har rett til å få fastsatt den skrivemåten han ønsker for sitt bruksnavn dersom han kan dokumentere at denne skrivemåten har vært i offentlig bruk. Når kommunen sendte ut sine brev til de berørte grunneierne ba vi spesielt om at grunneierne la ved dokumentasjon på at skrivemåten de ønsket var i bruk i offentlige dokumenter. Dessverre har kun et fåtall grunneiere lagt ved en slik dokumentasjon. En god Side 14 av 15

15 dokumentasjon vil slik rådmannen ser det, bli helt avgjørende for om grunneierne vil få oppfylt sine ønsker. Sak 11/18 Videre til forskriftene 3. Særleg om norske stadnamn, andre ledd. «For namn på bruk skal det leggjast særleg vekt på kva slags skrivemåte eigaren ønskjer. Det gjeld òg i saker der vilkåra for at eigaren kan fastsetja skrivemåten, ikkje er oppfylte.» Slik rådmannen tolker dette går denne paragrafen i forskriftene på en måte lenger enn loven i å gi grunneieren rett til selv å bestemme skrivemåten av sitt eget stedsnavn, og dette gjelder ikke bare de som har dokumentert den ønskede skrivemåten. Rådmannen håper at ordlyden i denne paragrafen i forskriftene vil gjøre at flest mulig grunneiere får oppfylt sine ønsker om skrivemåten av bruksnavn når saken skal avgjøres i klagenemda. Rådmannen vil videre påpeke den vanlige sammenhengen mellom skrivemåten til familieetternavn og bruksnavn som finnes her i Rakkestad. Svært mange personer her i kommunen har sitt familieetternavn knyttet til navn på gårdsbruk. Enten ved at de selv bor på det samme gårdsbruket, eller at de eller deres forfedre har kommet fra et gårdsbruk. Så vidt rådmannen kjenner til, finnes det knapt noen familieetternavn som ikke har den samme skrivemåten som den som er vanlig skrivemåte til gårdsbrukene. For framtidig historisk sammenheng, vil det være uheldig å ha forskjellige skrivemåter av navn som har det samme opphavet. Side 15 av 15