Kristine Nergaard og Arne Pape. Tillitsvalgtopplæring i statlig sektor En undersøkelse av skoleringsvirksomheten innen LO Stats område

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristine Nergaard og Arne Pape. Tillitsvalgtopplæring i statlig sektor En undersøkelse av skoleringsvirksomheten innen LO Stats område"

Transkript

1 Kristine Nergaard og Arne Pape Tillitsvalgtopplæring i statlig sektor En undersøkelse av skoleringsvirksomheten innen LO Stats område

2

3 Kristine Nergaard og Arne Pape Tillitsvalgtopplæring i statlig sektor En undersøkelse av skoleringsvirksomheten innen LO Stats område Fafo-rapport 343 1

4 Forskningsstiftelsen Fafo 2000 ISBN ISSN Omslag: Jon S. Lahlum Trykk: Centraltrykkeriet AS 2

5 Innhold Forord Innledning Opplærings- og utdanningsaktivitet i fagorganisasjoner Målgruppa for skoleringsaktiviteten tillitsvalgte Sammenfatning: Opplæring av tillitsvalgte organisasjonsarbeid og personlig utvikling..11 Del I Opplysningsvirksomheten i LO Stat Organisering og innhold Kurs og opplæringstiltak Kursarrangørerer Undervisningsform Emner Oppsummering Økonomi Opplysnings- og utviklingsfondene (OU-fondene) Bruk av OU-midlene AOFs andel av LOs OU-fond...32 Del II Spørreundersøkelse blant tillitsvalgte i LO Stats medlemsforbund Kapittel 4 Om undersøkelsen Konstruksjon av utvalg Hvem deltok i undersøkelsen Hvem er de tillitsvalgte i LO Stats forbund? Kjønn, alder, utdanning og sivil status De tillitsvalgte i statlig sektor: Profesjonelle tillitsvalgte eller dugnadsdeltakere? Opplæringspraksis Opplæringspraksis i organisasjonsleddene Deltakelse i kurs siste tre år Det systematiske opplæringssystemet: Faglig grunnkurs-serien, LO-skolen og FA-skolen Deltakere og ikke-deltakere i skoleringsaktiviteten

6 7 Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Kilder til kunnskap Vurdering av dagens system for opplæring Tilfredshet med kurs Hindringer for deltakelse på opplæringstiltak Hvordan ønsker de tillitsvalgte at opplæringen skal legges opp? Hvordan bør kursene organiseres? Hvilke kursarrangører skal ha ansvar for ulike tema? Gjennomtrekk, rekrutteringsbehov og opplæringsbehov Del III Avslutning Avslutning De tillitsvalgte Opplæring og kursvirksomhet Organisering av tillitsvalgtopplæring Økonomi Referanser Vedlegg 1 Spørreskjema til forbund om kursaktiviteten Vedlegg 2 Spørreskjema - intervjuundersøkelsen blant tillitsvalgte Vedlegg 3 Datadokumentasjon - intervjuundersøkelsen blant tillitsvalgte

7 Forord Opplæring og skolering av medlemmer og tillitsvalgte er en viktig aktivitet for frivillige organisasjoner med et omfattende apparat av tillitsvalgte. De fleste arbeidstakerorganisasjoner bruker betydelige økonomiske og menneskelige ressurser på skoleringsvirksomhet. Bare gjennom dyktige, godt skolerte og oppdaterte tillitsvalgte på alle nivåer kan en arbeidstakerorganisasjon ivareta sine medlemmers interesser og bidra til gode og godt organiserte arbeidsplasser i et arbeidsliv i endring. Denne rapporten omhandler skoleringsvirksomheten innen LO Stats område. Oppdragsgiver er LO Stat. Rapporten består av to hoveddeler. Del I går igjennom organisering, omfang og økonomi. Datagrunnlaget er kursarrangørenes oversikter over kurs og deltakere samt regnskaper og annet skriftlig materiale. I rapportens del II analyseres en spørreundersøkelse blant lokalt tillitsvalgte innen LO Stats område. Her rettes oppmerksomheten mot erfaringer og synspunkter på opplysningsvirksomheten hos dem som denne virksomheten er rettet mot. Undersøkelsen kunne ikke vært gjennomført uten hjelp fra de som arbeider med opplæringsspørsmål innen og for fagbevegelsen. Vi vil takke ansatte og tillitsvalgte i LO Stats forbund og i LO Stat som velvillig har stilt opp og framskaffet de opplysninger og oversikter vi har trengt for å gjennomføre prosjektet. Opplysningssekretærene i LO Stat har kommentert spørreskjemaet og kommet med råd og synspunkter når det gjelder gjennomføringen av prosjektet. I LO Stat vil vi takke Terje Moe Gustavsen, Aase Marit Johansen, Randi Stangeland og Morten Øye som har kommet med innspill og kommentarer til undersøkelsen og til ulike rapportutkast. Videre vil vi takke AOF for hjelp og informasjon om AOFs virksomhet, og adgang til datamateriale fra undersøkelsen På rett spor. Eventuelle feil og mangler er naturligvis forfatternes ansvar. Fafo, oktober 2000 Kristine Nergaard Arne Pape 5

8 1 Innledning Omtrent 55 prosent av arbeidstakerne i Norge er medlem av en fag- eller yrkesorganisasjon, og omfattes dermed av de tradisjoner, lover og regler som gjelder for fagorganisasjoner i Norge. Fagorganisasjonene har som formål å fremme medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser overfor arbeidsgivere og politiske myndigheter. Fagorganisasjoner har gjerne organisasjonsledd på ulike nivåer og arbeider på flere måter, men ett karakteristisk trekk er at enkeltmedlemmene lar seg representere kollektivt gjennom valgte representanter tillitsvalgte. Fagorganisasjoner organiserer seg alt vesentlig ved å velge tillitsvalgte på ulike nivåer for å løse de oppgavene som ligger i vedtatte eller avtalte retningslinjer, eller som medlemmene ønsker løst. Undersøkelser av fagorganisasjoner har anlagt ulike perspektiver på analyse av hvordan slike organisasjoner påvirker økonomi og samfunnsutvikling. I studier av sosial og økonomisk utviklingen blir ofte fagorganisasjoner sett på som institusjoner som bidrar til demokratisering og integrasjon av lønnsarbeiderklassen i moderne industrisamfunn. I studier av samfunnsøkonomi og utvikling av lønns- og arbeidsforhold blir fagorganisasjoner studert som kollektive aktører som påvirker forhold gjennom forhandlinger og politisk påvirkning. Og studier av arbeidstakernes tilslutning til fag- og yrkesorganisasjoner vil kunne betrakte slike organisasjoner som virkemiddel for individuelle arbeidstakere til å oppnå ulike fordeler. Ingen av disse perspektivene er godt egnet til å kaste lys over interne forhold i fagorganisasjoner. Tradisjonell organisasjonsteori er også av begrenset verdi. Organisasjonsteori har gjerne utgangspunkt i studier av byråkratier eller produksjonsorganisasjoner, og viktige særpreg ved fagorganisasjoner faller utenfor rammene for slike teorier. På nasjonalt nivå vil riktignok fagforbund gjerne ha en fulltids valgt ledelse og en ansatt administrasjon, men selv om en slik administrasjon i hovedsak er bygget opp som et tradisjonelt byråkrati, utgjør den stort sett bare toppen av det totale organisasjonsapparatet til forbundene. Mellom medlemmene og den sentrale administrasjonen er fagforbund organisert som et nettverk, eller apparat, av ulike typer tillitsvalgte i fagforeninger og på arbeidsplasser. Flere av de viktigste oppgavene er lagt til dette apparatet. Forhandlinger om tariffavtaler, og utforming av politiske tiltak finner sted på nasjonalt nivå og er lagt til forbundsledelsen, men forvaltning av avtaleverket og gjennomføring av avtalte bestemmelser, støtte til enkeltmedlemmer og rekruttering og organisering av lokal foreningsaktivitet ligger til tillitsvalgtapparatet. Videre er forbundets beslutningsorganer landsmøte, landsstyre og forbundsstyre rekruttert fra dette apparatet. Tillitsvalgtapparatet har en betydelig del både av oppgavene og makta i et fagforbund. Det er to typer formelle regelverk som definerer posisjonene til de tillitsvalgte. For det første har vi organisasjonenes egne regler og vedtekter. Vedtektene definerer hvilket ansvar og myndighet ulike organisasjonsledd har, og hvilke verv som skal fylles på ulike nivåer. Det andre regelverket er avtaler inngått med arbeidsgiver. Avtaleverket innehol- 6

9 der bestemmelser om ulike former for kontakt og samarbeid på bedrifts- eller virksomhetsnivå, og som et ledd i disse bestemmelsene defineres ulike posisjoner som partene skal forholde seg til. Videre inneholder avtaleverket bestemmelser som gir de tillitsvalgte som organisasjonene velger til å representere seg overfor arbeidsgiver, rett til å utføre sitt arbeid i arbeidstida. I tillegg til disse to typene verv, kommer verv eller posisjoner som defineres gjennom lovverket. Arbeidsmiljøloven bestemmer hvordan miljøarbeidet skal organiseres og hvordan arbeidstakerne skal representeres i dette arbeidet, og lov om aksjeselskaper gir ansatte rett til representasjon i bedriftenes styrende organer. Man omtaler gjerne de to typene verv som tillitsvalgte valgt etter vedtektene og tillitsvalgte som er valgt etter avtaleverket. Enkelte større fagforbund prøver å bygge opp tillitsvalgtapparater der det skilles mellom de to typene. Begrunnelsen for dette er gjerne at man vil unngå at oppgavene i forhold til arbeidsgiver legger beslag på så stor del av tida til de tillitsvalgte at det går ut over de organisasjonsoppgavene som er lagt til tillitsvalgte etter vedtektene. Det vanligste er imidlertid at de to typene verv kombineres, og det meste av tida som går med til ulike oppgaver som tillitsvalgt i norsk arbeidsliv skjer i arbeidstida på grunnlag av bestemmelser i avtaleverket. Et karakteristisk trekk ved norske fagorganisasjoner er at det er et svært høyt antall verv og posisjoner som skal fylles. I underkant av en femtedel, 17 prosent, av medlemmene i LO-forbundene oppgir at de er tillitsvalgt. Totalt er det altså om lag tillitsvalgte i LO 1. I tillegg oppgir nesten like mange at de ikke er tillitsvalgte nå, men at de har vært tillitsvalgte i løpet av de siste 5 åra. I løpet av en femårsperiode har altså nesten en tredjedel av LO-medlemmene personer - hatt en eller annen form for verv i sin organisasjon (AOF 1998). Utskiftingen er stor, og ganske mange trekker seg etter kort tid. Samtidig vil vi finne en gruppe som har lang fartstid og omfattende erfaring som tillitsvalgte. I mange forbund er det vanlig at saksbehandlerene i administrasjonen rekrutteres fra tillitsvalgtapparatet. Det er altså glidende overganger både mellom tillitsvalgtapparatet og forbundenes administrasjon og mellom medlemsmassen og tillitsvalgtapparatet. Da LO i 1993 foretok en gjennomgang av sin og medlemsforbundenes totale organisasjon, omfattet forbundskontorene, Statstjenestemannskartellet inkludert, 20 personer. I tillegg hadde forbundene et distriktsapparat på 282 personer som var lønnet av forbundenes egne økonomiske midler 2. Sammenlikner vi disse tallene med antallet tillitsvalgte og omtrentlig antall medlemmer, får vi et inntrykk av hvilke plass tillitsvalgtapparatet har i forbundenes totale organisasjon. 1 Tallene samsvarer godt med en spørreundersøkelse fra 1993 (Arbeidsmiljøundersøkelsen 1993 gjennomført av SSB). Her oppgir om lag 19 prosent av LO-medlemmene at de har et tillitsverv. 2 LO sentralt og LOs distriktsorganisasjon er ikke medregnet. 7

10 Forbundskontorene 620 Distriktskontorene 280 Aktive tillitsvalgte Aktive tillitsvalgte de siste 5 åra Totalt antall yrkesaktive medlemmer Opplærings- og utdanningsaktivitet i fagorganisasjoner Utvikling og vedlikehold av tillitsvalgtapparatet består i hovedsak av to aktiviteter. Tillitsvalgte skal rekrutteres, og de skal skoleres slik at de blir i stand til å ivareta sine oppgaver på en god måte. Rekrutteringen skjer som et ledd i det ordinære organisasjonsarbeidet. Systematikk utover det å velge de som er interesserte, som har medlemmenes tillit og som gjennom praksis viser seg dyktige, vil lett likne på «fraksjonsvirksomhet», og minne om tidligere tiders politiske kamper innad i fagbevegelsen. Skoleringsvirksomheten er derimot organisert. Samlet legger denne aktiviteten beslag på store ressurser, og er en svært viktig del av virksomhetene til fagorganisasjoner. I forbindelse med LOs gjennomgang av sin og medlemsforbundenes totale organisasjon i 1993, viste det seg at LO og forbundene totalt brukte 210 millioner kroner til opplæring av tillitsvalgte i 1992, og at antallet deltakere på kurs og konferanser var nesten Til sammenligning var LO-forbundens totale kontingentinngang lokale kontingenter medregnet på en drøy milliard. Deltakelsen var altså på nesten 10 prosent av den totale medlemsmassen, og kostnadene lå i størrelsesorden 20 prosent av totalinntektene. Aktiviteten er fordelt på mange ulike former for kurs, konferanser og informasjonstiltak. På den ene siden har vi ulike opplegg for strukturert tillitsvalgtopplæring, ofte omtalt som faglige grunnkursserier. Grunnkursene er inndelt i ulike trinn som strekker seg fra innføringskurs om egen organisasjon til samfunnsteoretiske emner. I noen tilfeller er de ulike trinnene oppdelt i forskjellige moduler. På den andre siden har vi ulike former for kunnskaps- og informasjonsformidling ofte gjennom konferanser om ulike aktuelle emner. En god del av det som omfattes av betegnelsen faglige kurs og konferanser har mer karakter av opplysningsvirksomhet knyttet til aktuelle temaer, enn av det vi kan kalle opplæring eller skolering i streng forstand. Gjennomgangen av studievirksomheten i 1992 viste at en stor andel av studiemidlene nesten 80 prosent gikk til ulike former for kortkurs og konferanser, og grunnleggende innføringskurser i faglig skolering. Skoleringsaktiviteten blir organisert på ulike måter. De fleste forbund arrangerer egne kurs. Lokale organisasjonsledd arrangerer kurs, gjerne med støtte fra forbundet. Videre arrangerer LO Stat kurs. I tillegg utvikler AOF kurs for tillitsvalgte, både gjennom AOFs tillitsvalgtopplæring FA-skolen og gjennom ulike spesialkurs. Gjennomgangen i 1992 konkluderte med at forbundene sentralt brukte 50 årsverk på arbeid i forbindelse med skoleringsaktiviteten. 8

11 Skoleringsaktiviteten er delvis finansiert med midler fra OU-fond som har sin basis i tariffavtalene. Gjennom OU-fondene avsettes en sum per ansatt som omfattes av avtalen til skoleringsaktiviteter, for å sikre at det finnes et tillitsvalgtapparat som kan forvalte de bestemmelsen man kommer fram til gjennom forhandlingene. Det finnes ulike OUfond for ulike tariffområder. Forbundene avsetter deler av sine kontingentmidler til skoleringsaktivitet, og det er ikke uvanlig at lokale organisasjonsledd bidrar med egne kontingentmidler. Egenandeler fra enkeltmedlemmer er sjeldnere, men finnes. I statistikken inngår slike midler som en del av ressursbruken til lokale organisasjonsledd. Offentlige tilskudd er i hovedsak begrenset til støtte til generell voksenopplæringsaktivitet, som støtte til brevringer og liknende tiltak. Gjennomgangen fra 1992 viste følgende fordeling av midlene til skoleringsaktivitet i LO- forbundene i millioner kroner. OU-fondene Forbundene Lokale organisasjonsledd Statstilskudd Samlet 107 millioner kr 73 millioner kr 16 millioner kr 14 millioner kr 210 millioner kr 1.2 Målgruppa for skoleringsaktiviteten tillitsvalgte Skoleringsaktiviteten er rettet mot tillitsvalgtapparatet. Denne målgruppa består av folk med ulike holdninger og innstilling til oppgavene som tillitsvalgte. Dette er knyttet til ulike idealer for rollen som tillitsvalgt. På den ene siden er høy aktivitet og stor deltakelse fra medlemmene et ideal. De fleste av LO-forbundene har vedtekter som pålegger medlemmene å påta seg verv. Selv om slike bestemmelser nok blir håndhevet på en forsiktig måte, gir de klart utrykk for høy deltakelse fra medlemmenes side som et mål. Flest mulig skal delta aktivt i organisasjonen, og for å sørge for at organisasjonen løser sine oppgaver har medlemmene plikt til å påta seg verv. Medlemmene deltar i organisasjonens liv omtrent på samme måte som folk deltar i borettslag og idrettslag. For at organisasjonen skal fungere må man sørge for å ha folk som kan løse ulike oppgaver, og folk tar på seg oppgavene når det er «deres tur». På spørsmål om hvorfor de stilte opp til valg svarer de gjerne at «ingen andre stilte opp» eller at «det var min tur». Deltakelse i kurs og konferanser ses som middel til å skaffe seg informasjon og kunnskaper som setter dem i stand til å løse de oppgaver de har tatt på seg. Grunnlaget for et apparat av tillitsvalgte som er bygget opp på denne måten er en form for dugnadsprinsipp som har en sterk stilling i fagbevegelsen. Det andre idealet for deltakelse i faglige organisasjoner bygger på det vi kan kalle et kaderprinsipp. Å ha dyktige, «profesjonelle» tillitsvalgte på alle nivåer ikke minst på den enkelte arbeidsplass er et ideal for fagbevegelsen. Lokale tillitsvalgte utgjør en form for 9

12 førstelinjetjeneste for medlemmene, og godt skolerte og effektive lokale tillitsvalgte er en viktig del av fagorganisasjonenes medlemstilbud. Dyktige tillitsvalgte må ha ressurser i form av tid, kunnskaper, erfaring og organisatoriske kontakter. Slike ressurser vil som regel måtte utvikles over tid, og folk som utvikler slike ressurser utgjør en form for «profesjonell» eller fast kjerne i apparatet av tillitsvalgte. Dette er gjerne folk som vier en stor del av sitt yrkesliv til fagforeningsarbeid. Folk som deltar i organisasjonens virksomhet på dette grunnlaget vil se på faglig arbeid om ikke som et ledd i en karriere så i hvert fall som en viktig livsoppgave. På spørsmål om hvorfor de stilte til valg svarer de gjerne «interesse for faglig arbeid». De vil både søke gjenvalg og stille til valg til stadig mer sentrale posisjoner. Tillitsvalgte som tar sikte på ulike former for politisk karriere vil gjerne være av denne typen. I forhold til dette prinsippet er utvikling som tillitsvalgte avgjørende, og deltakelse i kurs og opplæringstiltak blir sett på som virkemidler til personlig, faglig og politisk utvikling. I praksis vil det være vanskelig å trekke noe klart skille mellom de to typene tillitsvalgte. De fleste som utvikler seg til profesjonelle tillitsvalgte vil starte som dugnadsdeltakere. Overgangen skjer gradvis ved at fagforeningsarbeidet legger beslag på stadig mer tid og oppmerksomhet. Noen går ganske langt i denne retningen før de trekker seg fra verv som tillitsvalgt. Vi vil også finne mange tillitsvalgte som har verv lokalt over lang tid uten at de stiller opp som tillitsvalgte i mer sentrale posisjoner. Hvis det finnes noe klart skille mellom de to formene for tillitsvalgtroller er det antakeligvis når man har drevet med fagforeningsarbeid så lenge at det er vanskelig å gå tilbake til den jobben man hadde før. Det er heller ikke slik at den ene typen er viktigere enn den andre. For å drive et så omfattende nettverk av organisasjonsledd og posisjoner som et fagforbund består av, vil en blanding av dugnadsdeltakere og trofaste ildsjeler antakeligvis utgjøre en optimal måte å trekke ut arbeidskraft, kompetanse og interesse for fagforeningsarbeid fra medlemsstokken. Uten dugnadsdeltakere ville det vært umulig å ha et så finmasket organisasjonsnett som det vi har i norsk fagbevegelse. Og uten erfarne og godt skolerte tillitsvalgte ville det vært vanskelig å rekruttere folk til sentrale verv, og å utvikle den kompetansen som er nødvendig for å drive lokale organisasjonsledd slik vedtekter og avtaleverket forutsetter. Den viktigste grunnen til å trekke fram disse to formene for roller i denne sammenheng er at vi vil anta at de vil stille forskjellig krav til opplæring og skolering. Den typiske dugnadsdeltakeren vil trolig være opptatt av å skaffe seg praktisk kunnskap og informasjon om hvordan man skal håndtere ulike oppgaver som man blir valgt til å løse. Kunnskap om forbundets vedtekter og innføring i de viktigste delene av lov- og avtaleverket og kunnskap om hvordan man skal kunne skaffe seg hjelp i vanskelige saker er viktig. Spesielt vil det være viktig å få kjennskap til, og oversikt over, hvem i forbundet man kan henvende seg til for å få hjelp. Opplæringstiltakene vil gjerne ha karakter av kunnskapsmessig «førstehjelp» for uerfarne tillitsvalgte, og de vil i stor grad dreie seg om forhold som er spesielle for egen organisasjon. De som ser på fagforeningsarbeid som en viktig livsoppgave vil trolig være mer opptatt av personlig utvikling og utvikling av ulike former for ferdigheter som for eksempel tale- og forhandlingsteknikk og forskjellige former for generell samfunnskunn- 10

13 skap. Opplæringstilbud for denne gruppa vil i stor grad være organisasjonsuavhengig og rettet mot utvikling av personlig innsikt, holdninger og ferdigheter. I tillegg til å være skolering for erfarne tillitsvalgte i fagbevegelsen vil denne formen for skolering også kunne tjene som skolering av folk som ønsker å ta på seg ulike former for partipolitiske verv. 1.3 Sammenfatning: Opplæring av tillitsvalgte organisasjonsarbeid og personlig utvikling Skolering av tillitsvalgte spenner over et vidt register av opplærings- og utviklingsaktiviteter; fra praktisk kunnskap om egen organisasjon til personlige utviklingstiltak med vekt på verdier og arbeidsstil. På den ene siden har vi aktiviteter som har til formål å sette organisasjonen i stand til å fungere mest mulig effektivt. Andre aktiviteter er klart rettet mot utviklingen av personer som tillitsvalgte både i fagbevegelsen og i andre organisasjoner. Flere opplæringstiltak er basert på et klart individorientert perspektiv. Andre tiltak må forstås ut fra et organisasjonsperspektiv. Selv om det ikke er vanlig å omtale skolering av tillitsvalgte som organisasjonsutvikling finnes det en rekke tiltak som klart har som primær målsetting å utvikle organisasjonen gjennom organisasjonsorientert opplæringsaktivitet. I denne rapporten vil vi legge et slikt organisasjonsutviklingsperspektiv til grunn for vurderingen av opplæringen. Dette har to konsekvenser. For det første vil det bety at skolering av tillitsvalgte omfatter alle de formene for kunnskapsoverføring og informasjon til tillitsvalgte som har til hensikt å øke organisasjonens effektivitet og funksjonsdyktighet. For det andre vil et slikt perspektiv bety at grunnlaget for vurderingen av ulike tiltak er hvorvidt og i hvilke grad de bidrar til å styrke organisasjonen, og ikke i første rekke hvordan de bidrar til utvikling av enkeltpersoner. Rapporten har to hoveddeler. Første del gjennomgår opplysningsvirksomheten i LO Stat. Spørsmål som behandles er hvilke emner som tas opp i kurs for tillitsvalgte, hvilke kurstyper som benyttes og hvordan virksomheten er plassert i organisasjonen. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil vi diskutere hvilke organisatoriske behov og hensyn opplysningsvirksomheten ivaretar, og hvordan dette samsvarer med innretningen på de tilbudene som gis. Videre vil vi gjennomgå hvordan LO Stats og forbundenes økonomiske midler brukes, og diskutere hvordan dette samsvarer med faktisk opplysningsvirksomhet og de organisatoriske behov og hensyn denne virksomheten skal ivareta. Del to er en gjennomgang av en spørreundersøkelse blant tillitsvalgte i LO Stats medlemsforbund. Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge erfaringer med og synspunkter på opplysningsvirksomheten blant dem denne virksomheten er rettet mot. 11

14 Del I Opplysningsvirksomheten i LO Stat 12

15 2 Organisering og innhold Forbundene i LO Stat driver en omfattende kurs- og opplysningsvirksomhet. I gjennomgangen i 1992 ble det anslått at antall kursdeltakere per år utgjorde 13 prosent av antall yrkesaktive medlemmer, mens tilsvarende tall for LO totalt var 8,5 prosent. Til tross for at medlemmene i statssektoren ikke har utgifter i forbindelse med permisjoner og tapt arbeidsfortjeneste, var kostnadene til kursvirksomheten per yrkesaktive medlem høyere i staten enn i resten av LO. 2.1 Kurs og opplæringstiltak Kurstilbudet Kurstilbudet til tillitsvalgte varierer fra forbund til forbund og fra sektor til sektor. Grunnstrukturen i dette tilbudet er imidlertid stort sett det samme. Kursene blir inndelt i den faglige grunnkursserien og temakursene. Grunnkursserien er betegnelsen på en kursserie som har utgjort den systematiske tillitsvalgtskoleringen. Grunnkursserien er bygget opp med ulike emner som vanligvis tas i en bestemt rekkefølge. Kursene skal dekke de områdene som tillitsvalgte normalt er engasjert i på arbeidsplassen eller i lokale organisasjonsledd. Avlagt grunnkursserie blir vanligvis sett på som en forutsetning for opptak på LO-skolen på Sørmarka. Trinnene i grunnkursserien er: Trinn 1 - Basisopplæring kjennskap til egen organisasjon. Trinn 2 Organisasjonskunnskap Trinn 3 Lover og avtaler Trinn 4 Forhandlingskunnskap Trinn 5 Fagbevegelsen og samfunnet Kursene beveger seg fra forhold som er spesifikke for det enkelte forbund til forhold som er felles for hele fagbevegelsen, og fra det praktiske til spørsmål som har med politikk og verdier å gjøre. Trinn 1 (Basisopplæring), blir gjerne arrangert av forbundene eller lokale organisasjonsledd, ofte i form av kortkurs eller studieringer. De øvrige trinnene blir gjerne organisert som ukeskurs på internat. Temakursene kan i prinsippet ta opp en lang rekke ulike temaer. Grovt sett kan vi dele dem opp etter tema: 13

16 1. Kurs rettet mot spesielle tillitsverv Denne kategorien vil omfatte kurs for kasserere, kurs for sekretærer, kurs for verneombud, kurs for datatillitsvalgte og andre kurs rettet mot folk som har spesielle verv eller posisjoner. 2. Kurs i spesielle ferdigheter og kunnskaper I denne kategorien kan vi plassere kurs i møteledelse, taleteknikk og konfliktløsing. Flere av disse emnene vil bli tatt opp i grunnkursserien, men i praksis viser det seg at det er interesse for kurstilbud som retter seg spesielt mot temaene. 3. Kurs i forbindelse med nye oppgaver og problemstillinger for tillitsvalgte Ved omlegging av avtaler og innføring av nye rettigheter og ordninger, vil det kunne være behov for kurs og skolering i nye og aktuelle oppgaver. Innen statsforvaltningen vil vi finne at omleggingen av lønnssystemet har skapt behov for kurs i gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger. Kurs om oppgaver for tillitsvalgte i forbindelse med omorganiseringer er et annet eksempel. 4. Kurs med tilknytning til ulike politiske spørsmål I denne kategorien kan vi plassere kurs med tilknytning til ulike politiske spørsmål som tillitsvalgte er engasjert i, som internasjonalt solidaritetsarbeid og likestillingsspørsmål, eller spesielt aktuelle saker som EU i Organiseringen av kursene Skoleringen skjer gjennom ulike typer kurs. Ukekurs 3 med internatopphold er vanlig i forbindelse med grunnkursserien. Temakursene bli gjerne avhold som kortkurs med eller uten overnatting. Ellers brukes helgekurs, dagskoler og studieringer med eller uten veileder. Brevkurs blir fremdeles benyttet, men har ikke spesielt stor utbredelse. I de siste åra er det startet utvikling av skoleringstilbud basert på Internett. Data over kursaktivitet For å få oversikt over kurs og skoleringsaktiviteten sendte vi ut et kort skjema til forbundene i statssektoren hvor vi spurte om antall kursdeltakere fordelt på type kurs, emne og hvem som arrangerte kurset (vedlegg 1). Vi fikk inn svar fra følgende forbund: Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) Norges Offisersforbund (NOF) Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) Norsk Jernbaneforbund (NJF) Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) 3 Kurs som strekker seg ut over en uke er sjeldne. LO-skolen på Sørmarka er et eksempel på kurs med lengre varighet. 14

17 Den norske Postorganisasjon (DnP) Norsk Postforbund (NPF) Norsk Tjenestemannslag (NTL) Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) Skolenes Landsforbund (SL) Til sammen har disse forbundene yrkesaktive medlemmer innen Staten og NA- VO. Dette utgjør 85,8 prosent av LO-medlemmene innen Staten og NAVO-området. Kvaliteten på de innleverte opplysningene varierte. I ett tilfelle fikk vi bare en omtrentlig oversikt over totalt antall kurs fordelt på emner. Fra et annet forbund fikk vi oversendt forbundets egen kursstatistikk som komplettert med opplysninger fra beretninger og regnskap gir et detaljert utrykk for det forbundet faktisk vet om skoleringsaktiviteten. Kryssjekking av opplysningene fra forbundene mot andre informasjonskilder, som LO Stats beretninger og AOFs kursstatistikker, viser imidlertid at forbundenes oversikt over denne aktiviteten er mangelfull når det gjelder lokal skoleringsaktivitet. Forbundene har ikke oversikt, eller har i hvert fall ikke oppgitt, lokal skolering i regi av LO Stat. Opplysningene om deltakelse i AOFs ukeskurs er også varierende og begrenset. Når det gjelder aktivitet som er innrapportert til AOF som studie- og brevringer ser det ut som om dette stort sett ikke er tatt med i svarene fra forbundene. Og når det gjelder såkalte «blandede studieringer», det vil si studieringer med deltakelse fra flere forbund/organisasjoner, er det klart at disse ikke er tatt med. Det ser heller ikke ut til at kortkurs arrangert av AOF/Samorganisasjonene/DNA er tatt med. Sammenfatning av svarene fra forbundene vil derfor ha klare mangler. Derfor vil vi videre dels komplettere disse opplysningene med opplysninger fra andre kilder, og presisere hvilke opplysninger de ulike statistikkene baserer seg på. 2.2 Kursarrangørerer Kursaktiviteten rettet mot tillitsvalgte i LO Stats områder er organisert av arbeiderbevegelsens egne organisasjoner, det vil si forbundene inklusive lokale organisasjonsledd eller fagforeninger, LO Stat og AOF. Toppskoleringen LO-skolen er lagt til Sørmarka. I denne rapporten vil vi se bort fra LO-skolen. Forbundene Det er forbundene og lokale organisasjonsledd som står for det meste av skoleringen. De fleste større forbund opererer med en systematisk skolering i form faglige grunnkurs. Temaene som tas opp i de ulike grunnkursseriene er gjerne: Innføring i egen organisasjon Organisasjonskunnskap Avtaleverket og forhandlinger 15

18 I flere av forbundene opererer man med to trinn på disse emnene, og forutsetter at videre skolering skjer gjennom tilbudet fra LO Stat eller AOF. I noen forbund (NTL, NAF) står forbundets sentrale nivå for denne opplæringen, men i de fleste forbundene (DnP, NPF, NJF, NLF, SL) står lokale organisasjonsledd for gjennomføringen av de faglige grunnkursene. I noen av disse (DnP, SL) har serien mer preg av en anbefalt temainndeling enn et fastlagt kursopplegg. Enkelte av de mindre forbundene (NOF, NFF 4 ) hadde ikke noen grunnkursserie i I tillegg til den generelle tillitsvalgtopplæringen arrangerer både forbundene sentralt og lokale organisasjonsledd kurs om ulike emner og temaer. Tabell 2.1 Antall deltakere på kurs i forbundenes regi, sentralt og lokalt. Sentralt Lokalt Totalt NAF NOF NFF NJF* NLF DnP NPF NTL FO SL Totalt * NJF har ikke oppgitt fordeling på ulike kursarrangører Tabell 2.1 viser antallet deltakere på kurs arrangert av forbundene. Nesten 80 prosent av de som deltar, deltar på lokale kurs. I enkelte forbund arrangeres ukeskursene sentralt, mens kortkurs eller dagskoler skjer lokalt. I andre forbund som NLF og NPF er hele eller deler av forbundets systematiske skolering lagt til lokale organisasjonsledd. LO Stat LO Stat arrangerer kurs både sentralt og lokalt. I ble det arrangert 10 faglige grunnkurs med til sammen 218 deltakere. Kursene og deltakerne fordelte seg på følgende kurs: Organisasjonskunnskap Lover og avtaler i Staten Forhandlingskunnskap Fagbevegelsen og samfunnet 3 kurs 3 kurs 2 kurs 2 kurs 4 NFF har fra 1999 innført en egen forbundsskole. 5 LO Stats representantskapsmøte er lagt til høsten hvert fjerde år Beretninger går fra 2andre halvår til og med første halvår året etter. 16

19 I følge beretningen var det 218 deltakere på disse kursene. Videre ble det arrangert ukeskurs etter behov innmeldt av forbundene: Tilrettelegging av arbeidet og menneskelige hensyn 2 kurs Arbeidsmiljø og vernetjenesten Tariffkrav- forhandlinger- konfliktberedskap 1 kurs 1 kurs Totalt var det 86 deltakere på disse kursene. De sentrale kursene til LO Stat registreres i AOFs sentrale kursstatistikk. For 1998 fordelte deltakerne seg på forbundene som vist i tabell 2.2. Tabell 2.2 Antall deltakere på LO Stats sentrale kurs AOFs statistikk Oppgitt av forbundet NAF 6 20 NOF TD 4 NFF NJF 8 NLF 3 4 NOPEF 2 DNP NPF 20 7 NTL FLT 2 FO 4 SL Totalt Kilde: AOFs statistikk og oppgaver fra forbundene Om forskjellene skyldes statistikkføringen, at noen av forbundene har tatt med lokale tiltak eller misforståelser, vet vi ikke. Ellers peker tabellen i retning av at det er de små forbundene, NOF, NFF og SL som benytter disse tiltakene i størst grad. Kurs- og skolering utgjør en stor del av arbeidet til distriktssekretærene. Det er etablert 28 Samarbeids- og studieråd. Rådene har et arbeidsutvalg som står for den praktiske gjennomføringen av studietiltak i samarbeid med distriktssekretærene. Disse kursene er dels rettet mot spesielle organisasjonsledd, dels mot alle forbundene innen LO Stat. I 1998 ble det avholdt 95 tiltak av denne typen med til sammen 2022 deltakere. Vi har ikke data som fordeler denne aktiviteten på forbund. Det er åpenbart at forbundene ikke har tatt med denne aktiviteten i sine rapporter. AOF Arbeidet med denne gjennomgangen har vist at organiseringen av skoleringsaktiviteten, og spesielt finansieringen av denne aktiviteten, er såpass komplisert at flere av de vi har vært i kontakt med ikke har hatt spesielt god oversikt over hvordan systemet faktisk er. I flere tilfeller har vi støtt på opplagte misforståelser. Selv om hovedtrekkene i AOFs or- 17

20 ganisasjon og økonomi skulle være godt kjent for de fleste av målgruppa for denne rapporten, har vi derfor valgt å gi en kort gjennomgang av AOFs organisasjon og økonomi før vi presenterer en oversikt over AOFs aktiviteter i forbindelse med skolering av tillitsvalgte innen LO Stats område. Vi vil imidlertid understreke at dette ikke er en systematisk gjennomgang av AOFs virksomhet og økonomi. Vi har bare hatt som formål å belyse den rollen AOF spiller i forhold til skoleringen av tillitsvalgte innen områdene til LO Stat. Organisasjon Arbeideres Opplysningsforbund i Norge, AOF, er arbeiderbevegelsens organisasjon for folkeopplysning, tillitsvalgtskolering, voksenutdanning og kultur. AOF er basert på kollektivt medlemskap av organisasjoner med individuelle medlemmer. Medlemmene er faglige, politiske sosiale og kulturelle organisasjoner innen norsk arbeiderbevegelse og samfunnsliv. De viktigste er LO og forbundene i LO, Det norske Arbeiderparti, Arbeidernes ungdomsfylking, Framfylkingen, Arbeidernes Edruskapsforbund, Norsk Folkehjelp, Human-Etisk Forbund og Norges Handikapforbund. AOF er organisert med en hovedadministrasjon i Oslo, atten fylkeskontorer og ni regnskapskontorer. Lokalt kan medlemsorganisasjonene danne egne AOF-foreninger. Disse er selvstendige juridiske og økonomiske enheter styrt av de lokale leddene til de sentrale medlemsorganisasjonene, blant annet forbundene i LO og DNA. AOFforeningene gis rett til å formidle offentlige midler ved at AOF godkjenner foreningens vedtekter og at foreningene godkjenner AOFs formålsparagraf. Gjennom vedtektene gis AOF rett til kontroll og innsyn i foreningens bruk av offentlige stønader og fondsmidler. Det var ved utgangen av lokale AOF-foreninger. Aktiviteter Hovedaktiviteten til AOF er å utvikle og arrangere kurs, dagskoler og konferanser, samt å registrere og formidle økonomisk støtte til voksenopplæringsaktiviteter. Arbeid med tilknytning til skolering av tillitsvalgte i medlemsorganisasjonene spesielt fagforbundene utgjør en stor del av AOFs virksomhet, og er atskilt fra AOFs øvrige virksomhet som et eget regnskapsområde. AOFs bidrag til skolering av tillitsvalgte finansieres i hovedsak med midler fra LOs OU-fond (se avsnitt 3.3). AOF utvikler og arrangerer ulike kurstilbud til tillitsvalgte, administrerer og står for praktisk gjennomføring av kursvirksomheten til flere av medlemsorganisasjonene og formidler ulike former for økonomisk støtte til medlemsorganisasjonenes skoleringsvirksomhet. Kurstilbudet til AOF dekker en rekke emner. I 1993 ble AOFs faglige grunnkursserie erstattet av Fagbevegelsens arbeidslivsskole FA-skolen. FA-skolen er en videregående tillitsvalgtopplæring som både forutsetter at deltakerne har solid erfaring som tillitsvalgte og grunnopplæring fra eget forbund eller fra annet hold. Kurset legger større vekt på personlig utvikling enn på faktabasert kunnskap og er delt i tre moduler knyttet til ulike aspekter ved rollen som tillitsvalgt 6. 6 Eriksen 1997 inneholder en gjennomgang av bakgrunnen for FA-skolen og en evaluering av kurset. 18

21 Videre har AOF sentralt en rekke ukeskurs for tillitsvalgte innen temaene arbeidsmiljø, egenutvikling, kompetanseutvikling i bedriften, bedriftsdemokrati og pedagogikk. Lokalt arrangerer AOF ulike former for kortkurs for medlemsorganisasjonene. AOF registrerer studievirksomhet arrangert som brev- og studieringer. Denne studievirksomheten omfatter alle former for voksenopplæring. Tillitsvalgtskolering utgjør en stor del av denne aktiviteten. Statistikk over antall kurs AOF sentralt produserer bare statistikk for to av disse kurstypene etter retningslinjer fra Staten. Den ene typen statistikk er oversikt over ukeskurs og lange kurs, den andre statistikken er en oversikt over brev- og studieringer som faller inn under voksenopplæringslovens bestemmelser om stønadsberettiget virksomhet. For de korte kursene blir regnskapene ført i fylkene, som så får utgiftene refundert fra AOF sentralt. AOF sentralt har derfor ikke oversikter over deltakelse brutt ned på forbund når det gjelder disse kursene. Statistikken over ukeskurs og lange kurs omfatter de kursene der deltakerne er registrert sentralt. Statistikken omfatter ikke alle kurs som arrangeres regionalt eller lokalt. Når det gjelder FA-skolen omfatter statistikken bare de aktivitetene som er organisert som landskurs. Siden FA-skolen spiller en sentral rolle i AOFs tillitsvalgtskolering har vi fått kjørt ut egen statistikk for deltakere på FA-skolen fordelt på forbund. Videre omfatter ukeskursstatistikken kurs som er registrert sentralt og hvor AOF har stått for administrasjon av kurset, mens kurset har vært en del av skoleringstilbudet til spesielle forbund eller karteller. Både Fellesforbundets og LO Stats kurstilbud ser ut til å være registrert i statistikken. På grunnlag av kurskatalogen for AOF i 1998 og i samråd med AOFs kursavdeling har vi skilt ut de kursene som ikke er AOF-kurs. FA-skolen statistikk Statistikken omfatter 136 deltakere i regionale kurs i modulen «Den tillitsvalgte som organisasjonsleder», 144 deltakere på modulen «Den tillitsvalgte som konfliktløser» og 52 deltakere i modulen «Den tillitsvalgte som pådriver». Videre omfatter statistikken 40 deltakere på to landskurs i modulen «konfliktløsere» og 22 deltakere i landskurset i «organisasjonsleder». I disse statistikkene kan én og samme person ha deltatt i flere samlinger, og gjennomført flere moduler. Statistikkene er altså en oversikt over aktiviteten snarere enn antall personer. Samlet var det 393 deltakere på de ulike FA-skolemodulene, 35 av disse kom fra LO Stat-området (se tabell 2.3). Andre ukeskurs statistikk Etter at vi hadde fjernet alle kurs med tilknytning til FA-skolen og alle kurs som ikke var AOF-kurs, omfattet oversikten over ukeskurs 683 deltakere fra ulike fagforbund. Det vi da har regnet som AOF-kurs er kurs som er oppført i AOFs kurskatalog for 1998, både det som i AOFs regnskaper omtales som ukeskurs i AOFs regi og pedagogiske kurs, inklusive utviklingsseminar for kursledere. Videre har vi tatt med kurs som står oppført i den sentrale statistikken, men som ikke er omtalt i kurskatalogen, blant annet kurs som har utspring i lokale tiltak som er blitt registrert sentralt. 19

22 Vi har tatt med forskjellige former for opplæring av veiledere, spesielt i arbeidsmiljøspørsmål, ulike former for EDB-opplæring, kurs og samlinger av typen «historielagene» og «kulturkurs» og lederkonferanser for AOF-foreningene. Videre har vi tatt med kurs i regi av andre medlemsorganisasjoner enn fagforbundene. Eksempel på dette er kurs omkring russpørsmål i regi av AEF (Arbeidernes Edruskapsforbund). Vi har også tatt med to forbundsrettete kurs som har fått fondsstøtte og blitt arrangert i samarbeid med AOF. Dette gjelder «Tillitsvalgte i forandring» arrangert i samarbeid med Fellesforbundet og TBL og kurset BU-2000, Tromsømodulen for NNN. Tabell 2.3 Deltakelse fra LO Stat på FA-skolen og andre ukeskurs AOFs kursstatistikk. Antall deltakere 1998 FA-skolen Andre ukekurs NAF 7 10 NOF 1 TD 1 1 NFF 6 NJF 6 11 NLF 2 DNP 2 12 NPF 6 20 NTL 2 14 FO SL Total Tabell 2.3 viser at 89 av deltakerne i kategorien andre ukeskurs kom fra statssektoren. Dette er noe høyere enn det forbundene har oppgitt. Årsaken er trolig at vi har tatt med kurs og samlinger som ikke blir betraktet som vanlige AOF-kurs. Vi er likevel ikke sikre på at alle ukeskurs i AOFs regi lokalt er registret i statistikken. Brev- og studieringer statistikk Totalt har AOF registrert deltakere i ulike brev og studieringer. Til sammen utgjorde dette om lag studietimer av disse timene var tilskuddsberettiget etter Lov om voksenopplæring. Dette omfatter alle former for studievirksomhet fra treskjæring og porselensmaling til psykologi og statsvitenskap. Kurs i tillitsvalgtkunnskap, det vil si studievirksomhet som får støtte fra OU-midler, utgjør bare en del av denne virksomheten. Brev og studieringer som ikke er tillitsvalgtopplæring mottar ikke støtte fra OU-midlene. Prinsipielt skal OU-midlene gå til skoleringsvirksomhet som setter tillitsvalgte i stand til å utføre sine verv på en dyktig og kompetent måte. Man kan naturligvis på et prinsipielt grunnlag diskutere hvilke former for skoleringsvirksomhet dette skulle omfatte. Med økende grad av involvering i virksomheten innen bedrifter, foretak og konserner vil kompetansekravene til tillitsvalgte øke, både når det gjelder emner og når det gjelder grundighet. Eksempler på kurs som man tradisjonelt ikke har sett på som tillitsvalgtskolering er språkkurs og kurs i forståelse og bruk av IT/data. I ukeskurssammenheng er det utviklet egne kurs i Engelsk for tillits- 20

23 valgte, og AOF arrangerer ulike typer ukeskurs i forståelse for og bruk av IT i arbeidet som tillitsvalgt. I oversikten over emner som inngår i statistikken over studieringer som inngår i tillitsvalgtskoleringen finner vi eksempler slike kurs, men ikke i et større omfang enn det man må tro skulle være nødvendig for aktive tillitsvalgte i moderne norske bedrifter. Språkopplæring er et eksempel på dette. Vi finner få tilfeller av skolering i andre språk enn engelsk oppført som forbundsrettete kurs. Til sammen var det 56 deltakere på forbundsrettete studieringer innen fransk, tysk, spansk, italiensk, russisk og samisk. I den totale oversikten (som også inkluderer andre AOF-kurs enn de som er rettet mot tillitsvalgte) var det 1902 deltakere på slike kurs. AOFs språkkurs inklusive engelsk og norsk som annetspråk 7 er dermed alt vesentlig studievirksomhet som ikke omfattes av reglene for tillitsvalgtopplæring. Uten at vi har foretatt noen systematisk opptelling ser det ut som om det alt vesentlige av den studieringsvirksomheten som er rettet mot forbundene, faller inn under emner for tradisjonell tillitsvalgtopplæring. I statistikken kan vi kjøre ut kurs for tillitsvalgte, altså studieringer som støttes fra OU-fondet. En del av disse studieringene er tiltak som har skjedd i enkeltforbundenes regi. Denne statistikken omfatter 2764 studieringer med deltakere fra LOforbundene. I tillegg har vi fått oppgitt at det til sammen var deltakere på såkalte «blandede studieringer», det vil si studieringer for skolering av tillitsvalgte med deltakere fra flere av medlemsorganisasjonene i AOF. Samlet utgjør altså tillitsvalgtskoleringen nesten 40 prosent av AOFs totalt registrerte deltakere innen området «Brevringer og studieringer». Tillitsvalgtskoleringen er dermed en ikke ubetydelig del av den totale voksenopplæringsvirksomheten som registreres i form av studie- og brevringer. Tabell 2.4 Antall deltakere i registrerte brev og studieringer fra forbundene i LO Stat. Brev-og studieringer NAF 207 NOF 84 NFF 31 NJF 948 NLF 68 DnP 224 NPF 368 NTL 452 TD 11 LO Stat 41 SL 61 Totalt 2495 Tabell 2.4 viser antall deltakere fra LO Stats forbund i gruppa «brev- og studieringer arrangert av enkeltforbund». Hvor stor andel LO Stat-området har av «blandede» kurs vet vi ikke, men ut fra en forholdsbetraktning skulle det være omtrent like mange. 7 Til sammen har AOF registret 6726 deltakere i studie og brevringer innen disse emnene. Hovedtyngden er engelsk, spansk og norsk som andrespråk. 21

24 Sammenfatning av deltakelse i skoleringsvirksomhet Tabell 2.5 sammenfatter gjennomgangen av kursvirksomheten i LO stat fordelt på kurstype og arrangør. Det er grunn til å påpeke at dataene har klare mangler, og at man derfor skal være forsiktig med å trekke for vidtgående konklusjoner av dem. Tabell 2.5 Antall deltakere fra LO Stats medlemsforbund i skoleringsvirksomhet etter arrangør og kurstype Ukeskurs Korte kurs Brev/studieringer Arrangør: Forbundene LO Stat AOF Undervisningsform Figur 2.1 viser kursdeltakere fordelt på kurstype. De fleste kursdeltakerne har deltatt i kurs av typen kortkurs. Flere av forbundene rapporterer imidlertid at dette også omfatter kurs som går over to, noen ganger tre dager med overnatting. Kostnadene ved slike kurs er antakeligvis ikke så mye lavere per deltaker enn kostnadene per deltaker på ukeskurs. Kurstype ser ellers ut til å henge sammen med hvem som arrangerer kursene. Ukeskurs skjer gjerne i regi av forbundene sentralt, LO Stat eller AOF, mens lokale organisasjonsledd foreninger, avdelinger eller klubber i hovedsak arrangerer dagkurs eller kortkurs med overnatting. Helgekurs, kveldsskole, brevkurs og studieringer er mindre brukt. To forbund Norsk Lokomotivmannsforbund og Norges Offisersforbund oppgir at de har hatt deltakere på Internettbaserte kurs. 8 Etter innsendte oppgaver fra forbundene. NJF har ikke oppgitt fordeling på kurstype, og omfattes ikke av tabellen. 22

25 Figur 2.1 Kursdeltakere etter kurstype. Prosent. Oppgaver fra forbundene. Omfatter 9681 kursdeltakere Ukeskurs 11,4 Kortkurs 86,7 Helgekurs, kveldskole 1,7 Brevskole 0,0 Studiesirkel 0,1 Internett 0,1 2.4 Emner Figur 2.2 viser fordelingen av kursdeltakere på ulike emner. 56 prosent har deltatt på kurs om «egen organisasjon», «organisasjonskunnskap» og «avtaler og forhandlinger». Emner av mer politisk karakter som «Fagbevegelsen og samfunnet» har liten deltakelse. Ellers ser vi at antallet som er oppgitt som spesielle emner er stort. 23

26 Figur 2.2 Kursdeltakere etter emne. Prosent. Omfatter kursdeltakere Egen organisasjon 19,6 Organisasjonskunnskap 15,1 Avtaler og forhandlinger 21,9 Fagbevegelsen og samfunnet 2,4 Videregående tv-opplæring 5,9 Spesielle emner 35,0 NTL sendte inn detaljert statistikk over alle lokale og sentrale kurs med opplysninger om kurstype, emne, antall deltakere og kostnader. Samlet hadde forbundet 252 lokale kurs i 1998 med til sammen 4331 deltakeren. En gjennomgang av de lokale kursene viser at 35 prosent av denne aktiviteten faller i kategorien spesielle emner. Den største gruppa innen dette området var kurs om ulike spørsmål med tilknytning til omstilling i virksomhetene. 21 prosent av kursene og 29 prosent av deltakerne faller i denne kategorien. Tabell 2.6 viser at denne kategorien er den største nest etter emner som har å gjøre med avtaler og forhandlinger. Gjennomgangen viste også at kurs om avtaler og forhandlinger ofte dreier seg om spesielle deler av avtaleverket som tilpasningsavtaler til hovedavtalen og tilsettingsreglementer, og om spørsmål i tilknytning til lokale lønnsforhandlinger. Til sammen sto omstillingsspørsmål og avtaler/forhandlinger for 60 prosent av alle kursene og 65 prosent av deltakerne. Begge disse emnene springer for en stor del ut av behov for kunnskap og innsikt i spørsmål som er knyttet til den enkelte virksomhet. 24

27 Tabell 2.6 Deltakere på kortkurs eller dagskole, fordelt på type emne og på kurs med og uten overnatting. NTL. Prosent Emne Antall kurs med overnatting Deltakere Dagskole/kurs Deltakere Antall kurs totalt Deltakere totalt u/o Egen organisasjon 5,4 4,8 2,0 1,0 4,0 3,3 Organisasjonskunnskap 23,5 17,9 12,9 10,0 19,0 14,6 Avtaler og forhandlinger 35,6 33,1 46,5 41,2 39,7 36,5 Omstillingsspørsmål 18,8 26,7 23,8 32,1 20,6 29,0 Avanserte tillitsvalgtkurs 0,7 0,4 2,0 3,7 1,2 1,7 Andre emner 16,1 17,0 12,9 12,0 15,5 15,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N At problemstillinger omkring omstilling og avtaler/forhandlinger tas opp i lokale kurs i NTL, skyldes nok i en viss grad at NTL er et forbund som organiserer medlemmer i en lang rekke forskjellige virksomheter, og at fagforeningsarbeid rettet mot forhold i den enkelte virksomhet ligger til landsforeningene og foreningene. I andre forbund som postforbundene og forbundene innen NSB vil slike spørsmål kunne tas opp på forbundsnivå. Også svarene fra andre forbund, for eksempel DnP gir utrykk for en betydelig kursaktivitet knyttet til omstillingsspørsmål. Omorganiseringer og omstilling ser altså ut til å skape behov for opplysnings og kursvirksomhet, og denne aktiviteten organiseres som ledd i forbundenes skoleringsaktivitet. Det er videre verdt å merke seg at både omstillingsspørsmål og spørsmål med tilknytning til avtaleverket, er spørsmål som angår organisasjonenes forhold til arbeidsgiver. Undersøkelser av lokale tillitsvalgte innen kommunesektoren indikere at slike spørsmål tar en økende del av tida til de tillitsvalgte og at de føler at dette går på bekostning av det lokale organisasjonsarbeidet (NKF-NHS 1999). Undersøkelser fra forbund i statssektoren peker i samme retning (Nergaard og Pape 1996). Desentralisering av personal- og lønnspolitikk og økte krav til omstilling fører til økte oppgaver for lokale organisasjonsledd i forhold til arbeidsgiver. Dette stiller i sin tur økte krav til kunnskap og skolering, noe som gir seg utrykk i de emnene de lokale organisasjonsleddene tar opp i sin kursvirksomhet. 2.5 Oppsummering Stor aktivitet Gjennomgangen av svarene fra forbundene viser at kursaktiviteten i LO Stat er høy. Det er imidlertid store variasjoner mellom forbundene. FO har få medlemmer i statssektoren og dette er nok grunnen til at de har få deltakere på kurs spesielt for denne sektoren. NFF oppgir at de i 1998 la om opplysningsvirksomheten, og at omfanget av kursaktivi- 25

Forbundet for Ledelse og Teknikk. RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER

Forbundet for Ledelse og Teknikk. RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER Forbundet for Ledelse og Teknikk RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER 2015 Forord Forbundet gir økonomisk støtte til avdelinger som ønsker å drive opplæring av medlemmer

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Opplysningsvirksomheten

Opplysningsvirksomheten Norsk Jernbaneforbunds landsmøte 23. 26. oktober 2016 Sak 6.A Opplysningsvirksomheten NORSK JERNBANEFORBUND 2016-2020 FORSLAGET ER UTARBEIDET AV: Audun Sør-Reime Lars Øyvind Sannes Bente Sandaker Anita

Detaljer

KURSKATALOG 2012 NORD - TRØNDELAG

KURSKATALOG 2012 NORD - TRØNDELAG KURSKATALOG 2012 NORD - TRØNDELAG GRUNNKURS ARBEIDSMILJØLOV, HOVEDAVTALE OG FERIELOV. Grunnkurs. Ny Rica Hell, Stjørdal 16. 17. februar 16. januar Avdeling 28 som tillitsvalgt, Hovedavtalen og tariffavtaler

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

Vårt fellesskap - din trygghet

Vårt fellesskap - din trygghet Vårt fellesskap - din trygghet LO Stat er en hoved sammenslutning av LO-forbund som organiserer arbeidstakere i Staten og virksomheter tilknyttet Spekter. LO Stat har til formål å virke for medlemmenes

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

A-RUNDSKRIV NR: 1/2018 INNKALLING TIL NORSK TJENESTEMANNSLAGS 19. LANDSMØTE, NOVEMBER 2018

A-RUNDSKRIV NR: 1/2018 INNKALLING TIL NORSK TJENESTEMANNSLAGS 19. LANDSMØTE, NOVEMBER 2018 A-RUNDSKRIV NR: 1/2018 INNKALLING TIL NORSK TJENESTEMANNSLAGS 19. LANDSMØTE, 5. - 9. NOVEMBER 2018 Til NTLs landsforeninger, foreninger, NTL Ung, avdelinger og fylkesutvalg Sendes også NTLs forbunds- og

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Tillitsvalgt. viktig for deg. Denne brosjyren handler om AFP i privat sektor.

Tillitsvalgt. viktig for deg. Denne brosjyren handler om AFP i privat sektor. Tillitsvalgt er Avtalefestet har du tenkt tankenpensjon på å bli tillitsvalgt? viktig for deg Denne brosjyren handler om AFP i privat sektor. 1 Tillitsvalgt på din arbeidsplass Har du tenkt på å bli tillitsvalgt,

Detaljer

KURSKATALOG 2013 NORD - TRØNDELAG

KURSKATALOG 2013 NORD - TRØNDELAG KURSKATALOG 2013 NORD - TRØNDELAG GRUNNKURS ARBEIDSMILJØLOV, HOVEDAVTALE OG FERIELOV. Grunnkurs. Rica Stiklestad, 11. - 12. februar 21. januar Avdeling 28 Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Ferieloven.

Detaljer

MER KOMPETANSE. i samarbeid. Det lønner seg...

MER KOMPETANSE. i samarbeid. Det lønner seg... MER KOMPETANSE i samarbeid Det lønner seg... KOMPETANSE en trygghet med utløpsdato? Din kompetanse er viktig. Både for deg og bedriften. Det gir utvilsomt styrke for deg enten det skal omorganiseres, eller

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR FAGFORBUNDET, AKERSHUS 2017

OPPLÆRINGSPLAN FOR FAGFORBUNDET, AKERSHUS 2017 OPPLÆRINGSPLAN FOR FAGFORBUNDET, AKERSHUS 2017 Plan for organisatorisk opplæring 2017 I følge Fagforbundets nasjonale strategiplan for 2017 skal det være følgende tema i opplæringen av tillitsvalgte i

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Bli kjent Verv i dag Første møte med forbundet Hva brakte deg inn i verv? Formålsparagrafen 2 Når du blir valgt som tillitsvalgt har medlemmene

Detaljer

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET 2011 ADK Øst Fellesforbundet ADK Øst Adresse: Møllergaten 24 Postnr.: 0179 OSLO Telefon: 915 89 814 E-mail: kristian.kristiansen@fellesforbundet.no Kurskatalog for Fellesforbundet

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig tilbud til ledere, ingeniører

Detaljer

2/3 av avdelingene oppgir å ha prioriteringer i stor grad av samsvar med landsstyrets handlingsplan mens de øvrige oppgir middels grad av samsvar.

2/3 av avdelingene oppgir å ha prioriteringer i stor grad av samsvar med landsstyrets handlingsplan mens de øvrige oppgir middels grad av samsvar. Aktivitetsrapport fra fylkesavdelingene for 2015 - oppsummering Aktivitetsrapporten er levert gjennom Questback. Alle avdelinger, med unntak av Østfold og Aust-Agder, har besvart spørsmålene og levert

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

BLI MED - GJØR NTL BEDRE

BLI MED - GJØR NTL BEDRE BLI MED - GJØR NTL BEDRE ORGANISASJONSGJENNOMGANGEN 2015-2018 DEBATT- HEFTE VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 - det er viktig at de fagorganiserte får kjennskap til hva deres organisasjon, alene eller

Detaljer

Økonomisk støtte til medlemog tillitsvalgtopplæring i NNNs avdelinger og klubber

Økonomisk støtte til medlemog tillitsvalgtopplæring i NNNs avdelinger og klubber Økonomisk støtte til medlemog tillitsvalgtopplæring i NNNs avdelinger og klubber - Retningslinjer for økonomisk støtte - Tilskuddsregler - Tips og råd til kursansvarlig - Kurstilbud Forord Forbundet gir

Detaljer

Til NTLs landsforeninger, foreninger, avdelinger og fylkesutvalg

Til NTLs landsforeninger, foreninger, avdelinger og fylkesutvalg Til NTLs landsforeninger, foreninger, avdelinger og fylkesutvalg Sendes også NTLs forbunds- og landsstyre, A-rundskriv nr. 8 /2017 kontrollnemnd og revisor, LO Stat og distriktskontorene til LO Stat, LO

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM STUDIEFORBUND OG NETTSKOLER. Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser til brev av 7. september 2009 om ovennevnte høring.

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM STUDIEFORBUND OG NETTSKOLER. Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser til brev av 7. september 2009 om ovennevnte høring. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO 200903305 09/01871-013 011019/09 PS Oslo, 18.11.09 670.13 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM STUDIEFORBUND OG NETTSKOLER Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser

Detaljer

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett 2013-2014 Ungdommens dokument 2013-2014 Dokumentet består av handlingsplan for 2013-2014, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, Det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder, oversikt over

Detaljer

Høring- forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler

Høring- forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår ref. Deres ref. Dato r.g.h. 1109/2 200903305 19.11.09 Høring- forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler Norges Handikapforbund (NHF) avgir

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I NTL-112 s ARBEIDSUTVALG 13. FEBRUAR 2007 I BERNKASTEL, TYSKLAND

PROTOKOLL FRA MØTE I NTL-112 s ARBEIDSUTVALG 13. FEBRUAR 2007 I BERNKASTEL, TYSKLAND PROTOKOLL FRA MØTE I NTL-112 s ARBEIDSUTVALG 13. FEBRUAR 2007 I BERNKASTEL, TYSKLAND Til stede: Leder Nestleder Sekretær Kasserer Red/Info.ansv. Web-ansvarlig Stein Vidar Hovstad Mona Enge Tor-Arne Bratteli

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Forbundet for Ledelse og Teknikk Læreplan for «Grunnkurs 2», januar 2017

Forbundet for Ledelse og Teknikk Læreplan for «Grunnkurs 2», januar 2017 Modul Grunnkurs 2 1. Innledning For å sikre våre medlemmers innflytelse i bedriftene er det viktig for FLT å arbeide systematisk og målrettet med oppbygging og overføring av kunnskap, ferdigheter, holdninger

Detaljer

Opplæringsplan for NSF og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for NSF og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for NSF og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt som ivaretar: 1. godt samarbeid

Detaljer

Retningslinjer for regioner i Akademikerforbundet

Retningslinjer for regioner i Akademikerforbundet Retningslinjer for regioner i Akademikerforbundet Retningslinjene er gitt med hjemmel i Akademikerforbundets vedtekter. Retningslinjene er vedtatt av hovedstyret i møte 30. august 2011. Oppdatert i hovedstyret

Detaljer

NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER

NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER 1. Innledning... 3 2. Samordning og standardisering... 4 3. Standardavtaler... 4 3. 1 Obligatorisk for nye instruktører... 5 3.2 Avtalenes oppbygning... 5 3.3 Autorisasjonsperiode...

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2002 nedsatt et eget utvalg som har til ansvar

Detaljer

Teknas Interesseforening ved skoleverket ARBEIDSPLAN 2013. Innhold

Teknas Interesseforening ved skoleverket ARBEIDSPLAN 2013. Innhold Teknas Interesseforening ved skoleverket ARBEIDSPLAN 2013 Innhold FORORD... 2 Dagens situasjon... 3 Generelle løpende oppgaver... 3 1. Medlemmene... 4 1.1 Avtaleforhold i arbeidslivet... 4 1.2 Lønns- og

Detaljer

Møteplassen. Til nyvalgte studieledere: Utfyllende informasjon og avklaringer i studiearbeidet. Støttet med midler fra Extrastiftelsen

Møteplassen. Til nyvalgte studieledere: Utfyllende informasjon og avklaringer i studiearbeidet. Støttet med midler fra Extrastiftelsen Møteplassen Til nyvalgte studieledere: Utfyllende informasjon og avklaringer i studiearbeidet Støttet med midler fra Extrastiftelsen Funkis er et Stiftet 17.september 1994 av 16 organisasjoner studieforbund

Detaljer

Velkommen til gratis kurs

Velkommen til gratis kurs Velkommen til gratis kurs Kunnskap er makt heter det. Dette er et ordtak vi i NTL tror på. Hos NTL får du kunnskapen gratis. Både reise og opphold dekkes av oss. Vi vil at våre medlemmer skal være aktivt

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende.

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende. modig troverdig ansvarsfull engasjert kompetent nyansert Ny som tillitsvalgt nyskapende rettferdig hjelpende omtenksom etisk bindeledd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Velkommen som tillitsvalgt

Detaljer

Notat om den nye tillitsvalgtopplæringa

Notat om den nye tillitsvalgtopplæringa Notat om den nye tillitsvalgtopplæringa Dette er saken: Tilværet som tillitsvalgt endres. Motpartene endres. Strukturen i mediebransjen endres vi har nye typer medier og nye eierstrukturer og dermed ny

Detaljer

Landsmøte Innledning til egen organisasjon.

Landsmøte Innledning til egen organisasjon. Odd Haldgeir Larsen 12.11.2013 Landsmøte 2013. Innledning til egen organisasjon. Dirigenter, Landsmøte. Vi har nå kommet til debatten om vår egen organisasjon. Jeg vil med en gang vise til debatten vi

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211 Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211 Vedtatt på årsmøtet den 25. januar 2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode.

Detaljer

ORGANISASJONSUTVIKLING

ORGANISASJONSUTVIKLING GRUPPE: DISKUSJONSSAK: ORGANISASJONSUTVIKLING Diskusjonsnotat for organisasjonsutvikling Innledning: Parat er i dag en etablert samleorganisasjon med medlemmer i alle sektorer av norsk arbeidsliv. Antall

Detaljer

KAPITTEL 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

KAPITTEL 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 54: Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må styrke regionene og medlemspleie Dette fordi at vi ser at Fylkeskoordinatorene ikke har fått den rollen som vi håpet når NNN opprettet disse stillingene.

Detaljer

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler Nettskolene Studieforbundene Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201005810 06.12.10

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

"ORGANISASJONSAVTALEN"

ORGANISASJONSAVTALEN "ORGANISASJONSAVTALEN" Tariffavtale for ansatte i lokalavdelinger i Fellesforbundet og målekontorer eid av Fellesforbundets avdelinger Mellom som arbeidsgiver og Fellesforbundet

Detaljer

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00

Detaljer

Tillitsvalgte og permisjon

Tillitsvalgte og permisjon Tillitsvalgte og permisjon 1-2 Samarbeid.. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer overfor arbeidsgiver. Arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt

Detaljer

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt

Detaljer

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 7Studieforbund I 2014 holdt studieforbundene 44 000 kurs med i underkant av 510 000 deltakere. Antallet reflekterer ikke unike deltakere fordi én og samme person

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling.

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. 8Nettskoler Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. Interessen for opplæring via Internett er økende,

Detaljer

Ungdommens dokument

Ungdommens dokument Ungdommens dokument 2017-2018 Dokumentet består av: handlingsplan for 2017 2018 retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen retningslinjer for det sentrale ungdomsutvalget retningslinjer for utvalgets

Detaljer

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012 Foto: AltoPress/Maxppp7 7. er ideelle og demokratiske organisasjoner som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner. De fleste tilbyr i hovedsak opplæring som ikke

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Kursoversikt 2013. Rogaland,

Kursoversikt 2013. Rogaland, Kursoversikt 2013 Rogaland, AUST- og VEST-AGDER Ansattes rettigheter i bedriftsstyrer Overenskomster Riksatalen/VOB/Industri/Bil Psykososialt arbeidsmiljø trinn 2 Regnskapsføring/-forståelse VTA bedriftene

Detaljer

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon BFO-SKOLEN Kurskatalog 2013 Befalets Fellesorganisasjon KURS OG KOMPETANSE Utdanning og kompetanseutvikling for tillitsvalgte og medlemmer har alltid vært et viktig satsingsområde for BFO. BFO-skolens

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR AKTIVITETSFONDET

RETNINGSLINJER FOR AKTIVITETSFONDET RETNINGSLINJER FOR AKTIVITETSFONDET - til styrer og kursansvarlige NORSK TJENESTEMANNSLAG 2019 VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 HVA ER NTLS AKTIVITETSFOND? Aktivitetsfondet er opprettet ifølge NTLs vedtekter

Detaljer

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 11. desember 2013

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 11. desember 2013 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 11. desember 2013 1 1 Navn Organisasjonens navn er Unio. 2 Hovedmål Unio er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon med følgende hovedmål: å bedre medlemmenes

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 7. desember 2015

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 7. desember 2015 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 7. desember 2015 1 2 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 7. desember 2015 1 Navn Organisasjonens navn er Unio. 2 Formål Unio skal være den hovedorganisasjonen

Detaljer

Ta ordet! Sluttrapport

Ta ordet! Sluttrapport Ta ordet! Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet For å kunne påvirke må man kunne kommunisere godt. Unge funksjonshemmede søkte om midler til å gjennomføre et kurs om debatteknikk for å gjøre

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

NTL-kurs 2008. Norsk Tjenestemannslag

NTL-kurs 2008. Norsk Tjenestemannslag NTL-kurs 2008 Norsk Tjenestemannslag Velkommen til gratis kurs Kunnskap er makt heter det. Dette er et ordtak vi i NTL tror på. Hos NTL får du kunnskapen gratis. Både reise og opphold dekkes av oss. Vi

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Tillitsvalgt. i Finansforbundet

Tillitsvalgt. i Finansforbundet Tillitsvalgt i Finansforbundet 1 «Finansforbundets tillitsvalgte er en ressurs for medlemmene, forbundet og bedriften» Forankring Avtalestrukturen i finansnæringen består av Hovedavtale, Sentralavtale,

Detaljer

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 Bakside omslag (foran) Velkommen Uke 7 er en felles samling for nye tillitsvalgte fra ulike bedrifter og landsdeler. Gjennom forelesninger,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1 HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2017 side 1 FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER: Strategiske valg og prioriteringer for 2017 Arbeidsliv, tariff og pensjon Offentlige tjenester i egenregi Verve, aktivisere

Detaljer

Vedlegg til Fafo-rapport 2015:42 Verneombud i bygg og anlegg en rolle under press. 1. Jobber du i hovedsak i bygg, i anlegg eller varierer dette?

Vedlegg til Fafo-rapport 2015:42 Verneombud i bygg og anlegg en rolle under press. 1. Jobber du i hovedsak i bygg, i anlegg eller varierer dette? Vedlegg 1 Spørreskjema verneombud 1. Jobber du i hovedsak i bygg, i anlegg eller varierer dette? 1: Hovedsak i bygg 2: Hovedsak i anlegg 3: Det varierer HVIS 2 ELLERE 3 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Jobber du i hovedsak

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle

Detaljer

Studieforbundenes kursaktivitet,

Studieforbundenes kursaktivitet, Notat 8/2012 Studieforbundenes kursaktivitet, 2009 2010 Effekter av ny voksenopplæringslov Studieforbundenes kursaktivitet, 2009 2010 Ørjan Lande Hansen ISBN 978-82-7724-174-6 Vox, 2012 Design: Tove Nilsen

Detaljer

Utdanningsprogram BFO-skolen. Utdanningstilbudet første halvår 2015

Utdanningsprogram BFO-skolen. Utdanningstilbudet første halvår 2015 Utdanningsprogram BFO-skolen Utdanningstilbudet første halvår 2015 BFO-skolen en skole for befal og tillitsvalgte BFO-skolen har ansvaret for BFOs utdanningsprogram. Alle utdanninger er spesielt rettet

Detaljer

NTL-kurs 2009 9. Norsk Tjenestemannslag

NTL-kurs 2009 9. Norsk Tjenestemannslag NTL-kurs 2009 9 Norsk Tjenestemannslag 1. halvår 2009 Ukekurs 19. - 23. januar Organisasjonskunnskap (NTL-skolen trinn I) Søknadsfrist: 5. desember 2008 23. 27. mars Organisasjonskunnskap (NTL-skolen trinn

Detaljer

Grunnkurs for tillitsvalgte

Grunnkurs for tillitsvalgte Grunnkurs for tillitsvalgte 1. Innledning For å sikre våre medlemmers innflytelse i bedriftene er det viktig for FLT å arbeide systematisk og målrettet med oppbygging og overføring av kunnskap, ferdigheter,

Detaljer

Ungdommens dokument

Ungdommens dokument 2015-2016 Dokumentet består av: handlingsplan for 2015-2016 retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen retningslinjer for det sentrale ungdomsutvalget retningslinjer for utvalgets leder retningslinjer

Detaljer

Arne Stenberg Heidi Johnsen Randi Gunsteinsen Petter Brynhildsen

Arne Stenberg Heidi Johnsen Randi Gunsteinsen Petter Brynhildsen Arne Stenberg Heidi Johnsen Randi Gunsteinsen Petter Brynhildsen 1. Innledning. Prosjektoppgaven er en del av fase 3 opplæringen i Fagforbundet. Medlemmene av prosjektet ble sammensatt av kurslederne og

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Organisatorisk handlingsplan Innlandet. Arbeiderparti 2019

Organisatorisk handlingsplan Innlandet. Arbeiderparti 2019 Organisatorisk handlingsplan Innlandet Arbeiderparti 2019 Innledning Handlingsplanen gjelder for perioden fra 1. april 2019 og ut året. Innen utgangen av 2019 skal ny handlingsplan for perioden 1. januar

Detaljer

Norsk Tjenestemannslag, organisasjonsmodell og praktisk fagforeningsarbeid Fafo

Norsk Tjenestemannslag, organisasjonsmodell og praktisk fagforeningsarbeid Fafo Kristine Nergaard og Arne Pape Norsk Tjenestemannslag, organisasjonsmodell og praktisk fagforeningsarbeid Fafo Kristine Nergaard og Arne Pape Norsk Tjenestemannslag, organisasjonsmodell og praktisk fagforeningsarbeid

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1 HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2017 side 1 FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER: Strategiske valg og prioriteringer for 2017 Arbeidsliv, tariff og pensjon Offentlige tjenester i egenregi Verve, aktivisere

Detaljer

Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne forslag

Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne forslag Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne forslag Forslag 1 Overordna forslag til dokumentet: Styret får fullmakt til å språkvaske dokumentet. Forslag 2 Endringsforslag til linje 1-7: Endre avsnittet

Detaljer

Sak 8.2.9 FO-Studentene

Sak 8.2.9 FO-Studentene Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,

Detaljer

Veileder for streikekomiteer

Veileder for streikekomiteer Veileder for streikekomiteer 2019 Forord Denne veilederen er laget for lokale tillitsvalgte i EL og IT Forbundet som har ansvar for planlegging og gjennomføring av en eventuell streik i forbindelse med

Detaljer

Ungdomspolitisk Program

Ungdomspolitisk Program Norsk Jernbaneforbunds landsmøte 23. 26. oktober 2016 Sak 6.B Ungdomspolitisk Program NORSK JERNBANEFORBUND 2016-2020 FORSLAGET ER UTARBEIDET AV: Audun Sør-Reime Lars Øyvind Sannes Bente Sandaker Anita

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

HOVEDAVTALEREVISJONEN

HOVEDAVTALEREVISJONEN VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2010 K S SISTE KRAV/TILBUD I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2010 Ny og/eller endret tekst er merket med kursiv (endringer siden KS krav/tilbud 2 er merket

Detaljer

NOPEF KRAV TIL REVISJON NR HOVEDAVTALEN 2002-2005. Kravene/endringene er merket med rød tekst og følger kronologisk i henhold til gjeldende avtale.

NOPEF KRAV TIL REVISJON NR HOVEDAVTALEN 2002-2005. Kravene/endringene er merket med rød tekst og følger kronologisk i henhold til gjeldende avtale. Stavanger 16. januar 2006 NOPEF KRAV TIL REVISJON NR HOVEDAVTALEN 2002-2005 FORHANDLINGER 19. OG 20. JANUAR 2006 Kravene/endringene er merket med rød tekst og følger kronologisk i henhold til gjeldende

Detaljer