STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen REFERATSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 27/13 Sak 28/13 Sak 29/13 Sak 30/13 Sak 31/13 Sak 32/13 Sak 33/13 Sak 34/13 Sak 35/13 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR HJORT I GAUSDAL FOR PERIODEN SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BRUK AV MOTORBÅT PÅ HORNSJØ I FORBINDELSE MED FISKE MM MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED OPPRYDDING ETTER FLOMMEN DETALJREGULERINGSPLAN FOR BYPARKEN FOLLEBU IVAR KALSTRUP V. GAUSDAL- SØKNAD OM FRADELING FRA G/BNR 7/5 SOM TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT I ULSRUDVEGEN SØKER: IVAR KALSTRUP DELEGERING AV MYNDIGHET TIL LEDEREN I PLANUTVALGET Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/635 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 27/13 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER PLANUTVALGET Vedlegg: Ingen 1. Status drift og anlegg. Teknisk enhet. 2. Ref. Del.vedtak fjerning av elementer på eiendom. Unntatt off. off.l. 13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 34

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/634 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 28/13 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS LAND//CAHO Q33 Peer Gynt vegen v/ Grethe Dalbu, Kampavegen 9, 2652 Svingvoll Søknad innvilget MELDING OM VEDTAK LANDBRUK - SØKNAD OM HEVING AV BOMAVGIFT PÅ PEER GYNT-VEGEN 13/ DS 74/13 TEK//JMHO GNR 132/148 Finna Eiendom, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL BRUKSENDRING TIL 3 LEILIGHETER I 1 ETG. I KORNHAUG GJESTEBYGNING, G/BNR 132/148 TILTAKSHAVER: FINNA EIENDOM 13/ DS 75/13 LAND//CAHO GNR 208/5 Sondre Kleiven, Lishøgdvegen 403, 2652 Svingvoll Søknad innvilget SØKNAD OM KONSESJON G/BNR 208/5 KOLDEN I GAUSDAL KOMMUNE 12/ DS 76/13 TEK//SMBR GNR 148/134 Løype Anleggsdrift AS, ved Even Oshaug Høistad, even@loype.no, Søknad innvilget GODKJENNING AV NY PLASSERING AV ENEBOLIG PÅ G/BNR 148/134 I GRØNLANDSVEGEN 10 VED SEGALSTAD BRU TILTAKSHAVER; IREN ENGJOM. 12/ DS 77/13 TEK//SMBR GNR 107/2 Statskog SF,pb 63 Sentrum, 7801 NAMSOS Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING AV TO SKOGTEIGER FRA G/BNR 107/2 ESPEDALEN SØNDRE STATSGRUNN. 13/ DS 78/13 TEK//JMHO GNR 93/5 Einar Simen Bergslien, Svatsum øverbygd 740, 2657 SVATSUM Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 93/5 OPPFØRING AV REDSKAPSHUS I SVATSUM ØVERBYGD 740 TILTAKSHAVER: EINAR SIMEN BERGSLIEN 13/ DS 79/13 LAND//ANLU V83 Gustav Rokvamslien, Lian, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget Side 3 av 34

4 Sak 28/13 MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG GUSTAV ROKVAMSLIEN GNR/BNR 221/12 GAUSDAL KOMMUNE 13/ DS 80/13 TEK//LAGR GNR 67/10 Asbjørn Midtenget, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING AV JORD OG SKOG FRA EIENDOMMEN MIDTENGET G/BNR 67/10 I OLSTAD. SØKER ASBJØRN MIDTENGET. 13/ DS 81/13 TEK//JMHO GNR 131/206 Petter Aspebakken, Kolbotnvegen 43, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/206 UTVIDELSE AV TAK OVER UTEPLASS I KOLBOTNVEGEN 43, FOLLEBU TILTAKSHAVER PETTER ASPEBAKKEN 13/ DS 82/13 TEK//JMHO GNR 132/193 Geir Morten Skjeldsvold,Preståkervegen 28,2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 132/193 OPPFØRING AV TERRASSE I PRESTÅKERVEGEN 28, FOLLEBU TILTAKSHAVER: GEIR MORTEN SKJELDSVOLD 13/ DS 83/13 TEK//JMHO GNR 174/9 Nils Petter Volden,Rødumsbygdvegen 170,2652 SVINGVOLL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 174/9 OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG OG TAKOVERBYGG OVER TERRASSE I RØDUMSBYGDSVEGEN 170 TILTAKSHAVER: NILS PETTER VOLDEN 13/ DS 84/13 TEK//SMBR GNR 132/155 Gausdal Utvikling,Heimstadjordet 15,2656 FOLLEBU Søknad innvilget FRADELING AV EN PARSELL FRA G/BNR 132/155 TIL BOLIGFORMÅL KORNHAUGPARKEN I FOLLEBU, SØKER: GAUSDAL UTVIKLING 13/ DS 85/13 TEK//BJNY GNR 145/49 Sigvartsen Design, Nordtvedtveien 21, 0953 OSLO Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 145/49 PÅ NERSETRA TILTAKSHAVER: TRINE OG JAN CHRISTIAN FALAO 13/ DS 86/13 TEK//BJNY GNR 131/220 Geir Arne Tøftum,Kolbotnvegen 21,2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPFØRING AV CARPORT PÅ G/BNR 131/220 TILTAKSHAVER GEIR ARNE TØFTUM, I FOLLEBU. 13/ DS 87/13 TEK//SMBR GNR 148/20 Eldbjørg Jordhøy,Stensrudvegen 8,2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget Side 4 av 34

5 Sak 28/13 TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 148/20 OPPFØRING AV TAKOVERBYGG PÅ DEL AV VERANDA, STENSRUDVEGEN 8 VED SEGALSTAD BRU. TILTAKSHAVER: ELDBJØRG JORDHØY. 12/ DS 88/13 TEK//SMBR GNR 193/1/1 Løype Anleggsdrift AS, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 193/1/1 OPPFØRING AV LAGER OG SANITÆRBYGG SAMT UTSLIPPSTILLATELSE TIL TETT TANK VED ØSTRE GAUSDAL SKYTTERBANE. TILTAKSHAVER: ØSTRE GAUSDAL SKYTTERLAG V/ OLE KOLRUD. Del.sak 89/13 er under behandling. 12/ DS 90/13 LAND//GUHA GNRLG 192/1 Jostein Frøyse, Øygardan 182, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget NYDYRKING G/BNR 192/1 I GAUSDAL KOMMUNE Del.sak 91/13 er under behandling. 12/ DS 92/13 TEK//SMBR GNR 131/9 Linda og Daniel Solbakken, Gausdalsvegen 1144, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget REVIDERTE TEGNINGER PÅ TERRASSE VED OPPFØRING AV NY BOLIG, G/BNR 131/9 GAUSDALSVEGEN TILTAKSHAVER: LINDA OG DANIEL SOLBAKKEN 13/ DS 93/13 TEK//SMBR GNR 103/1 Gustav Klaape,Nordbygdsvegen 1,2657 SVATSUM Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 103/1 OPPFØRING AV VINDFANG SOM TILBYGG TIL FØDERÅDSHUSET, NORDBYGDSVEGEN 1 I SVATSUM. TILTAKSHAVER: GUSTAV KLAAPE 11/ DS 94/13 TEK//BJNY GNR 131/15 Flaten Jorun og Gudbrand, Holsmarken 9, 2656 FOLLEBU Annet forslag vedtatt AVVISNING AV KLAGE PÅ KOMMUNENS AVGJØRELSE OM DEKNING AV SAKSOMKOSTNINGER I JORDSKIFTERETTEN VEDR. GRENSETVIST MELLOM G/BNR 131/15 OG 131/42 I FOLLEBU 13/ DS 95/13 TEK//SMBR GNR 192/51 Tinde Bygg as, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 192/51 - OPPFØRING AV HYTTE OG UTHUS, GAMPELYKKJA 43 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: REIDUN FOLKVORD OG TORE RUGSVEEN 13/ DS 96/13 TEK//JMHO GNR 238/1/100 Kristin Landgraff Ekern,Midtekern 23,2837 BIRISTRAND Side 5 av 34

6 Sak 28/13 Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 238/1/100 TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG OG BRUKSENDRING AV UTHUS TIL ANNEKS I HÆRFJELLVEGEN 22 PÅ VÆRSKEI. TILTAKSHAVER: KRISTIN LANDGRAFF EKERN 13/ DS 97/13 TEK//JMHO GNR 126/2 Bolig Partner AS, Storgt 121,2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 126/2 RIVING AV EKSISTERENDE OG OPPFØRING AV NYTT VÅNINGSHUS I FOLLEBUHØGDA 202 TILTAKSHAVER PER ERIK LYKSTAD 13/ DS 98/13 TEK//BJNY GNR 155/32 Gausa AS, Turrsvevegen 16, 2656 Follebu Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILBYGG/PÅBYGG PÅ HYTTE PÅ STYLEN 12 PÅ SKEI G/BNR 155/32 TILTAKSHAVER: SVEIN JARLE JOHANNESSEN 13/ DS 99/13 TEK//JMHO GNR 145/54 Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 145/54 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I KAMFOSSVEGEN 13 PÅ SKEI TILTAKSHAVER: TRYGVE OG MARITTA BLOMSTER 13/ DS 100/13 TEK//SMBR GNR 225/15 Amund Nustad, Hjelmstadvegen 11, 2652 Svingvoll Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 225/15 OPPFØRING AV TILBYGG TIL HYTTE, BJØRGESETERVEGEN 5 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR FJERDUM SETER M.M. PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: ODD JØRAN MYHRE 13/ DS 101/13 TEK//GUKV GNR 33/9 Martin Hesthagen, Forsetseterlia 217, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER G/BNR 33/9 13/ DS 102/13 TEK//BOMI GNR 82/17 Rikard Smelien, Bennlibygda 24, 2657 Svatsum Søknad innvilget SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER G/BNR 82/17 13/ DS 103/13 TEK//BJNY GNR 225/228/229 RAM Arkitektur AS, Elvegata 19, 2609 Lillehammer Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILBYGG TIL GARTNERI G/BNR 225/228 OG 229. TILTAKSHAVER ODDVAR HAGEN GARTNERI OG BLOMSTER AS. 13/ DS 104/13 LAND//GHVE GNRLG 132/2 Rune Heggen, Heggevegen 4, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 132/2 I GAUSDAL. SØKNAD OM OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL TIL PARKERINGSPLASS 13/ DS 105/13 TEK//JMHO GNR 238/1/635 Side 6 av 34

7 Sak 28/13 Gunnar Arlid, Ingierkollveien 62, 1410 Kolbotn Søknad innvilget UTSLIPPSTILLATELSE FRA JETS-TOALETT TIL TETT TANK PÅ G/B/FNR 238/1/635 I VÆRSKEIGREINA 39 TILTAKSHAVER ELLEN ARLID 13/ DS 106/13 TEK//BJNY GNR 224/188 Stian Elvestrand,Steinshågån 37,2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE PÅ G/BNR 224/188 I FJERDRUMSENGA TILTAKSHAVER STIAN ELVESTRAND : Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 7 av 34

8 Gausdal kommune 8 Ark.: K46 Arkivsaksnr.: 13/637 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 29/13 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal kommune Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt skal kommunene utarbeide kommunale planer og vedta kommunale målsetninger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr, jf 3. I Gausdal skal detvidere godkjennes nye bestandsplaner for elg og hjort for ny planperiode Det er et krav i forskriften om forvaltning av hjortevilt at målene i bestandsplanene skal være i samsvar med de kommunale målsetningene. De kommunale målsettingene er utarbeidet i tett dialog med rettighetshaverne og Rådmannen mener at målsettingene man har kommet frem til ivaretar hensynene til andre samfunnsinteresser og foreslår at Planutvalget vedtar planen - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune SAKSOPPLYSNINGER: I 2012 kom det en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Denne trekker opp rammene for den fremtidige forvaltningen av hjorteviltet. Etter den nye forskriften skal kommunene utarbeide kommunale planer og vedta kommunale målsetninger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr, jf 3. 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av bestandene av elg hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlaget, skader på skog og omfanget av viltulykker på veg og bane. I Gausdal skal det godkjennes nye bestandsplaner for elg og hjort for ny planperiode Det er et krav i forskriften om forvaltning av hjortevilt at målene i bestandsplanene skal være i samsvar med de kommunale målsettingene. 19 Bestandsplan for elg og hjort Side 8 av 34

9 Sak 29/13 Kommunen kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetning for bestandsutvikling og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetning skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent. I forbindelse med arbeidet med de nye bestandsplanene og arbeidet med de kommunale målsettingene har det vært tett dialog mellom rettighetshaverne og kommunen. Man har også hatt møte med nabokommuner og Oppland Fylkeskommune i løpet av prosessen. I tillegg til dette har det vært arrangert fagmøter hvor rettighetshavere, jeger og fiskeforening, nabokommuner, Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune har vært invitert. Det er ikke noe krav om at de kommunale målsettingene skal legges ut til offentlig ettersyn, men det står i forskriften at de bør utarbeides i tett dialog med berørte interesser. For kommunen Lillehammer, Gausdal og Øyer skal det utarbeides Kommunedelplan for Landbruket i Lillehammerregionen, hvor utmark og forvaltning av hjortevilt er tema - planlagt behandlet 1. halvdel Dette var litt om bakgrunn og ramme for arbeidet. Når det gjelder planen - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune vises det til vedlegg. VURDERING: Det er viktig for forvaltningen av hjorteviltet at man får vedtatt kommunale målsettinger og at målene i bestandsplanene skal være i samsvar med de kommunale målsettingene. For forvaltningen av hjorteviltet har det frem til nå vært fokusert mye på målsettinger knyttet til fordelingen på alder og kjønn i avskytingen. Forvaltningsmessig er det mere interessant hvordan bestanden ser ut etter jakt, både i forhold til bestandsstørrelse og sammensetning. I forhold til de hensynsområdene (beitegrunnlaget, skogskader, trafikkulykker) og målsettingene som er satt er det også mye viktigere å ha fokus på bestandsstørrelse, bestandsutvikling og bestandssammensetning. Det er videre viktig at målene knyttet til disse bestandsparametrene er målbare og etterprøvbare og i den forbindelse er bruk av hjorteviltregisteret og bestandsindeksene som man får derfra viktig. For å nå målene som er satt for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal, og spesielt i forhold til elg, så er det viktig at man får en enhetlig forvaltning innen årsleveområdene. For å lykkes med dette er man avhengig av å samarbeide om forvaltningen innen større områder - over vald og kommunegrenser dette gjelder både samarbeid mellom kommunal hjorteviltforvaltning og samarbeid på rettighetshaversida. Et viktig aspekt i arbeidet med en de kommunale målsettingene er «prosessen. Gjennom et slikt arbeid får man satt fokus på og diskutert ulike utfordringer og belyst ulike fagområder. De kommunale målsettingene er utarbeidet i tett dialog med rettighetshaverne og Rådmannen mener at målsettingene man har kommet frem til ivaretar hensynene til andre samfunnsinteresser og foreslår at Planutvalget vedtar planen - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune Side 9 av 34

10 Sak 29/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget i Gausdal vedtar planen Målsettinger for forvaltning ar hjortevilt i Gausdal kommune Side 10 av 34

11 Gausdal kommune 11 Ark.: K46 Arkivsaksnr.: 13/630 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 30/13 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR HJORT I GAUSDAL FOR PERIODEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Planområde for hjort Bestandsplan for hjort SAMMENDRAG: Det skal godkjennes ny bestandsplan for hjort i Gausdal for ny planperiode I Gausdal forvaltes hjorten av et eget forvaltningsområde for hjort Planområdet for hjort. Planområdet omfatter hele Gausdal kommune og administreres i fellesskap av Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal, Follebu Jakt- og Okseholdsforening, Vestre Gausdal utmarksråd og Gausdal Fjellstyre. Leder av Vestre Gausdal Utmarksråd er leder for planområdet. Det er satt som mål at hjortebestanden som oppholder seg i planområdet under jakt skal være på dagens nivå.. I driftsplanperioden tas de sikte på å ta ut 25 % hind (1 1/2 år og eldre) 35 % eldre bukk (2 1/2 år og eldre) 40 % kalv og spissbukk (spissbukk er 1 1/2-år gamle hanndyr) Det søkes om en kvote på 125 dyr. Rådmannen i Gausdal mener at det er viktig at man får kontroll på bestandsutviklingen på hjort og at bestanden stabiliseres på dagens nivå. Rådmannen mener at økte kvoter og en rettet avskyting vil ivareta målsettingene i Bestandsplanen for hjort og de kommunale målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune og foreslår at Planutvalget godkjenner bestandsplanen for hjort for SAKSOPPLYSNINGER: Det skal godkjennes ny bestandsplan for hjort i Gausdal for ny planperiode I Gausdal forvaltes hjorten av et eget forvaltningsområde for hjort Planområdet for hjort. Planområdet omfatter hele Gausdal kommune og administreres i fellesskap av Samarbeidsorganet for utmarksnæring i Gausdal, Follebu Jakt- og Okseholdsforening, Vestre Gausdal utmarksråd og Gausdal Fjellstyre. Leder av Vestre Gausdal Utmarksråd er leder for planområdet. Kommunen kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetning for bestandsutvikling og Side 11 av 34

12 Sak 30/13 plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetning skal være i samsvar med kommunens målsettinger for forvaltning av hjortevilt for å bli godkjent. Det er lagt frem forslag om målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal kommune som vil bli behandlet i Planutvalget i Gausdal Nedenfor følger en oversikt over målsettingene i planen: Overordna mål for forvaltningen av hjort. Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares for framtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for næring og friluftsliv. Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Å sikre en balansert forvaltning av stammen innefor årsleveområdet. Finne et riktig nivå på vinterstammen for å forebygge/minimalisere beiteskader på skogen, og antall dyr som blir skadet/drept på vei og jernbane Fordelingspolitiske mål. Rettighetshavere og grunneiere skal drive jakt, fiske- og arealforvaltningen på en bærekraftig måte. Og brukere av naturen/jegere skal sikres god tilgang til naturgodene med tanke på naturopplevelse, fellesskap og helse. Drive aktiv brukermedvirkning mot/samarbeide med jegere, rettighetshavere og off. viltforvaltning. Næringspolitiske mål. I og med at hjorten er vanskelig å jakte på og at stammen foreløpig er ujevnt fordelt i kommunen, vil en, fortsatt tilstrebe en moderat pris på fellingstillatelse og felte dyr. Med samme opplegg som siste planperiode med lik pris på felte dyr innen planområdet. Hovedmålsetting Optimal produksjon og avkastning av stammen som oppholder seg i Gausdal under jakta. I planperioden tas det sikte på å opprettholde produksjonskrafta i stammen, samtidig som det tas sikte på at stammen ikke blir for stor. Mål for bestandsstørrelse, sammensetning og avskyting Stammen som oppholder seg i planområdet under jakt skal være på dagens nivå.. I driftsplanperioden tas de sikte på å ta ut 25 % hind (1 1/2 år og eldre) 35 % eldre bukk (2 1/2 år og eldre) 40 % kalv og spissbukk (spissbukk er 1 1/2-år gamle hanndyr) Det er ingen begrensninger i uttaket av spissbukk/kalv, og dermed ingen begrensninger i det prosentvise uttaket av disse to aldersgruppene. Spissbukk og kalv kan felles i stedet for eldre dyr. Side 12 av 34

13 Sak 30/13 Uttak i planperioden er 125 dyr. Gjennomføring av planen 1. Før og etter elgjakta Det blir inngått skriftlig kontrakt med jeger og jaktlag. I kontrakten inngår avtale om føring og innlevering av Sett Hjort skjema. Rettighetshaver kan regulere kvote/stoppe jakta fra dag til dag dersom fellingsresultatet tilsier det. 2. Under elgjakta. Jaktlaga kan jakte innenfor sine respektive elgjaktfelt hvor rettighetshavere/oppsyn kan regulere kvote/stoppe jakta fra dag til dag - dersom fellingsresultata tilsier at en må gjøre det for å oppnå riktig fellingsresultat. Hjortejakt er forbehold elgjegere i tiden Styret for driftsplanområdet skal under hele jaktperioden sørge for å ha oppsyn og varslingsrutiner/system som tilsier at følgende fordeling av felte dyr blir tilnærmet som målet Det har vært hjort i Gausdal i over 50 år. Den første hjorten ble felt under krigen Hjortebestandens nivå og utvikling kan best beskrives med den årlige fellingsstatistikken Felt hjort i Gausdal i perioden I perioden 1991 til 2002 ser vi at hjortebestanden i Gausdal har vært begrenset. Fra 2002 og frem til i dag har bestanden vært økende. Økningen i bestanden skyldes at det har vært liten tradisjon for å jakte hjort og det har blitt skutt lite hjort i forhold til tilveksten, samtidig som det sikkert har vært innvandring av hjort fra andre områder hvor hjorten har etablert seg. Dette er en kjent bestandsutvikling for hjort i fra områder hvor hjorten nylig har etablert seg. Enkelte dyr som holder til i kjøl- og fjellområdene sommer og høst trekker ned i lavere dalstrøk, til brattlendte lier med mindre snø/tett skog og står der om vinteren. I 2012 kom det en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Denne trekker opp rammene for den fremtidige forvaltningen av hjorteviltet. Side 13 av 34

14 Sak 30/13 Etter den nye forskriften skal kommunene utarbeide kommunale planer og vedta kommunale målsetninger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr, jf 3. 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av bestandene av elg hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlaget, skader på skog og omfanget av viltulykker på veg og bane. I de kommunale målsettingen for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune er det for hjort satt følgende målsetting for bestandsnivå og utvikling: Det er et mål at bestanden av hjort stabiliseres på dagens nivå og at avskytingen kommer opp på nivå med tilveksten og skjer gjennom rettet avskyting. VURDERING: Hjorteviltbestanden har økt i Gausdal kommune noe som fremgår av den årlige fellingsstatistikken. Dette er en trend som man ser i mange områder hvor hjorten har etablert seg i nye områder Det har ikke vært tradisjon for å jakte hjort og avskytingen har vært mindre enn tilveksten, samtidig som det har vært innvandring av hjort fra andre området. Planområdet for hjort har som mål at hjortebestanden skal stabiliseres på dagens nivå. Man ser imidlertid at interessen for hjortejakta er økende, samtidig som man har fått utvidet jakttid og hjortejakta har blitt mere tilgjengelig. Rådmannen i Gausdal mener at det er viktig at man får kontroll på bestandsutviklingen på hjort og at bestanden stabiliseres på dagens nivå. Det er søkt om økt fellingskvote på hjort - totalt 125 dyr og dette sammen med en rettet avskyting som foreslått i planene, så mener Rådmannen dette vil ivareta målsetningene i Bestandsplnen for hjort og de kommunale måsettingene for forvaltning av hjortevilt i Gausdal kommune. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget godkjenner bestandsplan for hjort for for Planområdet for hjort - Bestandsplan for Hjort Side 14 av 34

15 Gausdal kommune 15 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 12/1329 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 31/13 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BRUK AV MOTORBÅT PÅ HORNSJØ I FORBINDELSE MED FISKE MM Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev av Søknad om dispensasjon for bruk av motorbåt på Hornsjoen i forbindelse med fiske. Brev av Ad søknad om dispensasjon for bruk av motorbåt på Hornsjøen i forbindelse med fiske. Brev av Søknad om løyve til å bruke båt med motor på Hornsjøen Brev av Søknad om: 1) Å ha båt og utstyrskasse liggende i søre enden av Hornsjøen i Gausdal Vestfjell. 2) Å få kjøre båten inn til Hornsjøen på veien mellom sjøen og Reinsåsen. SAMMENDRAG: Ivar Steine og Jon Haugan søker om dispensasjon fra Lokal forskrift for bruk av motorfartøy i Gausdal kommune for bruk av motorbåt i forbindelse med garnfiske på Hornsjøen. Ivar Steine søker videre om tillatelse til å benytte motorbåt for frakt av materiell og utstyr til fiskebua som han leier av Jon Haugan. I tillegg søkes det om tillatelse til å frakte båt og utstyr på veien ned fra Reinsåsen til Hornsjøen. Rådmannen foreslår at Ivar Steine får tillatelse til å benytte motorbåt for frakt av varer, materiell og utstyr til fiskebua på Hornsjøen. Rådmannen foreslår videre at Haugan og Steine får tillatelse til å benytte motorbåt for fiskekultivering med aktivt garnfiske. En forutsetning for dette er at de som rettighetshavere og tiltakshavere rapporterer til Gausdal kommune om gjennomføring og resultater av tiltaket etter endt sesong. Rådmannen foreslår også at Ivar Steine får tillatelse til å frakte båt, materiell og utstyr langs veien fra Reinsåsen til Hornsjøen. SAKSOPPLYSNINGER: Ivar Steine og Jon Haugan søker om dispensasjon fra Lokal forskrift for bruk av motorfartøy i Gausdal kommune for bruk av motorbåt i forbindelse med garnfiske på Hornsjøen. Ivar Steine Side 15 av 34

16 Sak 31/13 søker videre om tillatelse til å benytte motorbåt for frakt av materiell og utstyr til fiskebua som han leier av Jon Haugan. I tillegg søkes det om tillatelse til å frakte båt og utstyr på veien ned fra Reinsåsen til Hornsjøen. Fiskeretten i nordre del av Hornsjøen disponeres av Haugan og Steine. Fiskebestanden på Hornsjøen er tallrik, men det er mye små fisk og mye små røye. Haugan og Steine ønsker som eiere av fiskeretten å forvalte denne ressursen mere aktivt. Det er derfor ønskelig å intensivere fisket med garn slik at man får bedre oversikt over bestanden og får tatt ut større andel av småfikbestanden, slik at man på sikt skal få en bedre fiskebestand. Det er derfor kjøp inn nye garnserier med maskevidde fra 24 mm til 35 mm. I søknaden vises det til NINA rapport 282/2007 hvor det i vann med mye småfisk og behov for mer aktiv fiskekultivering er det anbefalt mer intensivt garnfiske over flere år. Hornsjøen er Gausdals tredje største vann, etter Dokkfløy og Espedalsvannet, og arealet er på 3090 daa og vannet er på 7 km. Hornsjøen ligger i Gausdal Vestfjell og været kan være variabelt, og pga av sjøens beliggenhet, størrelse og lengde så kan det bli store bølger og dette er noe som begrenser muligheten for et aktivt fiske. Iver Steine søker videre om tillatelse til å benytte motorbåt for å frakte materiell og utstyr til fiskebua som han leier av Haugan. Steine fikk for 2012 tillatelse til slik transport. I vurderingen så lå til grunn for den tillatelsen ble det vist til at både setereiere og Haugan kan disponere motorbåt for å frakte varer, materiell og utstyr til setrene og hyttene, samt til at Hornsjøen er stor og at det kan være værhardt. Ivar steine søker også om tillatelse til kunne frakte båt, materiell og utstyr ned til Hornsjøen langs veien fra Reinsåsen. Dette er en opparbeidet bilvei, men den er definert som utmark og skal behandles etter motorferdselloven. Det kan videre opplyses at det gjennom lokal forskrift er åpnet for at det kan brukes båt med motor på Espedalsvannet i forbindelse med garnfiske og at det er gitt dispensasjon for bruk av motorbåt på Dokkfløy i forbindelse med garn og rusefiske. Etter 6 i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag kan kommunen når særlige grunner foreligger gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i denne lov. VURDERING: I Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag står det at intensjonen med loven er å begrense den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen, men at den ikke skal være til hinder for anerkjente nytteformål. Side 16 av 34

17 Sak 31/13 Det er en kjensgjerning at det kan være en stor utfordring å ro en strekning på 6-7 km med motvind og høye bølger. For de som har setrer og hytter på nordsiden av Hornsjøen er det praktisk å benytte motorbåt for å frakte inn varer og utstyr. For andre veiløse hytter og setrer i fjellet blir ofte transport av varer og utstyr foretatt vinterstid med snøsccoter. På Hornsjøen benytter setereierne og Haugan motorbåt for å frakte inn varer og utstyr og Rådmannen mente i fjor at Steine også skulle få tillatelse til å benytte motorbåt for tilsvarende transport og det mener Rådmannen fortsatt, jf sak 27/12. Hornsjøen er Gausdals 3 største vann og etter motorferdselloven så er det tillatt å benytte motorbåt på innsjøer som er større en 2 km 2. Når det gjelder bruk av motorbåt i forbindelse med garnfiske så er det iht lokal forskrift tillatt på Espedalsvannet og det er gitt disp for Dokkvatnet for garn og rusefiske. Dette er begrunnet med størrelsen på vannet og værforhold, samtidig som dette fisket er næringsrelatert og det må være et rasjonelt opplegg for å kunne drive et aktivt garnfiske. Haugan og Steine ønsker også å forvalte fiskeressursen på en aktiv måte for å bedre fiskebestanden og for å kunne greie dette er man nødt til å fiske aktivt med garn og da mener Rådmannen at for å greie dette på en rasjonell måte så er man avhengig av å benytte motorbåt likeledes mener Rådmannen at det å drive aktivt fiskekultivering også har et næringsaspekt i seg på lang sikt - det er viktig å forvalte og utnytte fiskeressursene. Når det gjelder bruk av motorbåt på Hornsjøen enten det gjelder frakt av varer og utstyr eller i forbindelse med garnfiske så må den totale bruken vurderes opp mot påvirkingen dette har for natur og naturmiljø. Videre skal motorferdsel i utmark vurderes etter Naturmangfoldloven Forstyrrelser knyttet til bruk av motorbåt på Hornsjøen i forbindelse med både transport til og fra hytter og setrer og i forbindelse med garnfiske vil være begrenset. Den totale bruken vil være begrenset i tid og rom og vil representere svært liten forstyrrelse for fugl og dyrelivet. Vanligvis så er det tillat og benytte motorbåt på vann innsjøer som er større en 2 km 2 og dette er forbundet med få konflikter. I tillegg må det nevnes at lyden fra en motorbåt er lav. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som godt, jf 7 i Naturmangfoldloven (NML) og føre var prinsippet kommer ikke til anvendelse. 11 kostnadene ved naturforingelse. vurderes som ikke relevant og bruk av motorbåt vil gi mindre belatsning for natur og naturmiljø enn annen motorisert transport. Transport av båt, varer og utstyr langs veien fra Reinsåsen og ned til Hornsjøen vurderes som kurrant. Ut fra en helhetsvurdering foreslår derfor Rådmannen at Iver Steine får tillatelse til å benytte motorbåt for frakt av varer, materiell og utstyr til fiskebua på Hornsjøen. Rådmannen foreslår videre at Haugan og Steine får tillatelse til å benytte motorbåt for fiskekultivering med aktivt garnfiske. En forutsetning for dette er at de som rettighetshavere og tiltakshavere rapporterer til Gausdal kommune om gjennomføring og resultater av tiltaket etter endt sesong.. Rådmannen foreslår også at Ivar Steine får tillatelse til å frakte båt, materiell og utstyr langs veien fra Reinsåsen til Hornsjøen. Side 17 av 34

18 Sak 31/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag får: 1) Ivar Steine tillatelse til å benytte motorbåt for frakt av varer, materiell og utstyr til fiskebua på Hornsjøen. Denne tillatelsen gjelder på følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder 3 sesonger All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og andre. -Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. -Denne tillatelsen skal medbringes og fremvises ved eventuell kontroll. 2) Ivar steine og Jon Haugan tillatelse til å benytte motorbåt for fiskekultivering med aktivt garnfiske. Denne tillatelsen gjelder på følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder inntil 3 sesonger det skal årlig leveres rapport om gjennomføring og resultat av fisket. - All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. -Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. - Denne tillatelsen skal medbringes og vises frem ved kontroll. -Hvis tillatelsen ikke nyttes iht vedtak og vilkårene kan tillatelsen trekkes tilbake. 3) Ivar Steine tillatelse til å frakte båt, utstyr og materiell langs veien fra Reinsåsen til Hornsjøen. Tillatelsen gjelder 3 sesonger og Side 18 av 34

19 Gausdal kommune 19 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 13/639 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 32/13 Planutvalget Saksbehandler: Carl Olav Holen MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED OPPRYDDING ETTER FLOMMEN Vedlegg: Mail fra Gausdal fjellstyre datert Søknad om tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med opprydding etter flommen på arealet utenfor areal vernet etter naturmangfoldloven. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Med hjemmel i 6 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Gausdal Fjellstyre tillatelse til bruk av ATV i forbindelse med opprydding etter flommen. Tillatelsen gjelder innhenting og gjenoppbygging av gangbruer og lignende i områder utenfor areal verna etter naturmangfoldloven i Gausdal vestfjell. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Fjellstyre v/even Røhnebæk har søkt Gausdal kommune om tillatelse til motorferdsel i utmark i Gausdal vestfjell, utenfor areal verna etter naturmangfoldloven. Søknaden gjelder på generelt grunnlag tillatelse til å benytte ATV for å hente inn igjen og få på plass igjen gangbruer og andre tilretteleggingstiltak som flommen den 22. mai har revet bort. Innhenting av gangbruer/tilretteleggingsmaterialer er ikke direkte hjemlet i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, jf 4 bokstav c). Søknaden må således behandles etter nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 6. Den sier at i unntakstilfeller kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 dersom søker påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. VURDERING: Gausdal Fjellstyre gjør gode tilretteleggingstiltak for bruk av Gausdal vestfjell til ulike formål ved å holde oppe gangbruer/klopper over store bekker og elver. Det er positivt at de ønsker å hente inn igjen gangbruer og lignende som har kommet på avveie for å holde arealene ryddige og vedlikeholde tilretteleggingstiltakene. I henhold til 6 i nasjonal forskrift for bruk av Side 19 av 34

20 Sak 32/13 motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, mener rådmannen at det foreligger et særlig behov for transport for å innhente gangbruene og annet tilretteleggingsmateriell for å reparere skader etter flommen den 22. mai, dersom materialet skal brukes denne sesongen. Forutsetning for tillatelsen er likevel at transport følger eksisterende stier/råk så langt som mulig og for øvrig foregår på en slik måte at det ikke settes varige spor i terrenget. Over myr/graskledde områder må det derfor kjøres på en slik måte at torvlaget ikke brytes. Søknaden er fremma på generelt grunnlag, siden Gausdal fjellstyre ikke har oversikt over hvilke gangbruer og materialer som er på avveie ennå. Ut fra måten Gausdal fjellstyre tidligere har opptrådd ved tillatelse til bruk av motorkjøretøyer i utmark, er det tilrådelig at en slik generell tillatelse gis. Kjøringen bør imidlertid planlegges så den blir rasjonell som mulig og begrenses til det strengt nødvendige. Derfor bør det settes som vilkår at fjellstyret fører kjørebok før hver tur og rapporterer kjøringen til Gausdal kommune når arbeidet er fullført. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Gausdal Fjellstyre tillatelse til bruk av ATV i forbindelse med innhenting og gjenoppbygging av gangbruer og tilretteleggingstiltakene som flommen den 22. mai har ført bort i Gausdal statsalmenning på følgende vilkår: Kjøringen begrenses til et minimum og i størst mulig grad følge kjørespor, stier eller løyper i terrenget. Kjøringen skal foregå på en slik måte at det ikke setter varige spor i terrenget. Ved kjøring på myr/graskledde arealer må ikke kjøringen foregå på en slik måte at torvlaget ikke brytes. Det skal føres kjørebok før hver kjøring. Kjøringen rapoporteres til Gausdal kommune når arbeidet er fullført. Kjøring må ikke foregå innenfor arealer verna etter naturmangfoldloven. Tillatelsen gjelder for Side 20 av 34

21 Gausdal kommune 21 Ark.: L Arkivsaksnr.: 11/240 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 33/13 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth DETALJREGULERINGSPLAN FOR BYPARKEN FOLLEBU Vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Plankart M: 1: Illustrasjon 4. Reguleringsbestemmelser SAMMENDRAG: Forslag til detaljreguleringsplan (reguleringsendring) for BYPARKEN i Follebu omfatter eiendommene Muspelheim gnr 131 bnr bnr 15 og Eldstad gnr 131 bnr 42, og er en endring av gjeldende reguleringsplan for Follebu sentrum, godkjent i Formålet med detaljreguleringen er å endre reguleringsformålet for områdene BF7 og BF 14 fra kombinert formål bolig/forretning til rent boligformål. Det foreslås plassert 5 bygg med 2 boenheter i hvert bygg. Planforslaget med bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i 6 uker. NYTT SAMMENDRAG: Fylkesmannen i Oppland har i forbindelse med offentlig ettersyn og høring fremmet innsigelse mot planforslaget. Det har også kommet en god del innvendinger og merknader til adkomstløsningen i forbindelse med offentlig ettersyn og høring. Plan og bestemmelser er bearbeidet og endret for å imøtekomme innsigelsen og innvendingene så langt det synes fornuftig. Detaljreguleringsplan (reguleringsendring) for BYPARKEN i Follebu foreslås godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Forslag til detaljreguleringsplan (reguleringsendring) for BYPARKEN fremmes for 1. gangs behandling i planutvalget. Det vises til vedlagte plandokumenter som består av planbeskrivelse, plankart, illustrasjon, reguleringsbestemmelser, samt en risiko- og sårbarhetsvurdering. Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging.. Side 21 av 34

22 Sak 33/13 Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. 12. Det er opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til 12-4 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken. Overordna plan. Kommunedelplanen for Follebu ble sist revidert den Kommunedelplanen fastlegger rammene for arealbruken og er retningsgivende for reguleringsplanarbeidet. Området som denne detaljreguleringen omfatter er i denne planen avsatt til nåværende byggeområde med formål boliger. Reguleringsplan for Follebu sentrum. Reguleringsområdet inngår i gjeldende reguleringsplan for Follebu sentrum, godkjent i Arealet er i denne planen regulert til byggeområde med kombinert formål bolig/forretning, der grad av utnytting er fastsatt til BYA 35 %. I reguleringsbestemmelsenes pkt. 2.1 er det stilt krav om at det skal foreligge godkjent bebyggelsesplan for området BF7 før det kan deles eller bebygges. Planprosessen. Varsling om oppstart av arbeidet med detaljreguleringen (endringen) er kunngjort i lokalavisen GD Samtidig ble offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken varslet. Planbeskrivelse Formålet med detaljreguleringen er å endre reguleringsformålet fra kombinert bolig/forretning til rent boligformål, der grad av utnytting reduseres fra BYA 35 % til BYA 25 % inklusive P- plasser. Omriss av ny bebyggelse er vist på reguleringsplanen. Det foreslås plassert 5 bygg med 2 boenheter i hvert bygg. Planforslaget gir ikke åpning for utvidelse av de enkelte bygg i ettertid. Det forutsettes at bebyggelsen skal ha saltak. Reguleringsbestemmelser Det vises til vedlagte forslag til reguleringsbestemmelser. Innspill I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet er det kommet inn noen innspill og kommentarer. Utdrag av innspillene gjengis nedenfor. Oppland Fylkeskommune, Regional- og kulturarvenheten, e-post datert , jnr. 11/ Vi forutsetter at de bestemmelser og føringer som ligger i reguleringsplanen for Follebu sentrum følges opp i planarbeidet. Vi ber planlegger ha oppmerksomhet mot spørsmålet om universell utforming og legge uteområdet og flest mulig av boligene til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Område BF7 er regulert til kombinert formål bolig, forretning og kontor og første etasje/sokkeletasje ut mot veg skal fortrinnsvis benyttes til forretningsformål, står det i sentrumsplanen. I planskissen som er vedlagt er det tenkt kun boliger. Vi oppfatter reguleringsplanen slik at det ikke er et krav om en blanding av formålene. Vi mener at sentrumsplanen legger opp til at sentrum i Follebu skal utvikles i hovedsak ved krysset fv Side 22 av 34

23 Sak 33/13 255/Holsbakken/Kveinnvegen, altså noe lenger øst. Vi ser det ikke som naturlig at område BF7 får næringsvirksomhet, også pga. høydeforskjellene i terrenget. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , jnr. 11/ Fylkesmannen forutsetter at det tas hensyn til barn og unges interesser ved bygging av boliger i planområdet. Dette gjelder både krav til medvirkning i planprosessen og krav til fysisk utforming av arealer, jfr.pbl. 5-1 og Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Det må legges vekt på å sikre gode utearealer for lek og opphold. Det er av stor betydning at temaet universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet, jfr. Pbl Et bærende prinsipp er at strategien universell utforming legges til grunn når funksjons- og kvalitetskrav skal utformes, jfr. pbl 12-7 pkt. 4. Universell utforming så særlig vektlegges med tanke på bygninger og når det gjelder utforming av uteareal, trygge ferdselsveier og adkomster. Vi minner også om Forskrift om miljørettet helsevern (2003) og understreker også i denne sammenhengen om betydningen av å vektlegge utforming av bomiljø, sosiale møteplasser, grøntarealer og tilrettelegging for myke trafikanter. Advokatfirmaet Thallaug ANS, på vegne av Vidar Aune, brev datert , jnr. 11/240-6 Det fremmes krav om at eiendommen Eldstad gnr 131 bnr 42 blir tatt ut av planen og at det foretas oppmåling av grensene for hans eiendom mot eiendommen Muspelheim gnr 131 bnr 15. VURDERING: Administrasjonen har gått igjennom foreliggende forslag til detaljregulering og ser det som positivt at det legges til rette for sentrumsnære boenheter i Follebu. Behovet for nytt areal til forretningsformål er svært begrensa og vi har derfor ingen innvendinger mot at reguleringsformålet endres fra kombinert bolig/forretning til rent boligformål. Administrasjonen er enig i forslagsstillerens vurdering med hensyn til sentrumsutviklingen og disponeringen av eiendommen Eldstad gnr 131 bnr 42. Det vil ikke være naturlig å opprettholde kombinert formål bolig/forretning på denne ene eiendommen, når alle de omkringliggende eiendommer enten er eller blir regulert til boligformål. Regionalenheten bemerker også at det ikke er naturlig at område BF7 opprettholdes for næringsvirksomhet. Administrasjonen følger derfor forslagsstillers anbefaling om at planavgrensingen beholdes uendret. Videre viser administrasjonen til innspillene fra overordna planmyndigheter vedrørende hensynet til barn og unges interesser og universell utforming. Det er ikke redegjort nærmere for dette i planforslaget. Administrasjonen forutsetter imidlertid at det i forbindelse med utbyggingen avsettes og opparbeides tilstrekkelig med grønt- og lekeområder. Planforslaget er forelagt barne- og ungdomsrepresentanten som ikke har vesentlige innvendinger. Når det gjelder kravet til universell utforming foreslås dette innarbeidet som en planbestemmelse. Det synes også å være behov for noen andre mindre tilpassninger i planbestemmelsene når det blant annet gjelder krav til biloppstillingsplasser, mønehøyde og plassering av bebyggelsen i Side 23 av 34

24 Sak 33/13 terrenget. Dette for at reguleringsbestemmelsene skal bli mest mulig tilpasset dagens planbestemmelser for området. Administrasjonen vil foreslå følgende justeringer/tillegg: Det skal opparbeides 1,5 biloppstillingsplass pr. boenhet. Mønehøyden skal ikke overstige 9 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå I forbindelse med byggemeldingen skal det vedlegges terrengprofiler som viser bebyggelsens plassering i høyde, både i forhold til opprinnelig og ferdig planert terreng Alle bygninger, anlegg og utearealer innenfor planområdet (utomhusarealer, trafikkområder mm.) skal utformes etter prinsippet om universell utforming, slik at de i så stor utstrekning som mulig kan benyttes av alle mennesker på en likestilt måte, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Administrasjonen vurderer det slik at grensene mellom de berørte eiendommene Eldstad gnr 131 bnr 42 og Muspelheim gnr 131 bnr bnr 15 kan være uklare og at det er behov for en grenseoppgang. På denne bakgrunn har kommunen med hjemmel i Lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven), innkalt hjemmelshaverne til oppmålingsforretning for å få avklart og fastlagt eiendomsgrensene endelig. Dette kan skje uavhengig av framdriften i reguleringsprosessen. For øvrig har ikke administrasjonen kommentarer av prinsipiell betydning for forslaget til detaljregulering. Det anbefales at reguleringsforslaget blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt berørte instanser på høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til detaljreguleringsplan (endring) for BYPARKEN i Follebu ut til offentlig ettersyn i 6 uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. Det gjøres følgende justeringer/tillegg i planbestemmelsene: Det skal opparbeides 1,5 biloppstillingsplass pr. boenhet. Mønehøyden skal ikke overstige 9 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå I forbindelse med byggemeldingen skal det vedlegges terrengprofiler som viser bebyggelsens plassering i høyde, både i forhold til opprinnelig og ferdig planert terreng Alle bygninger, anlegg og utearealer innenfor planområdet (utomhusarealer, Side 24 av 34

25 Sak 33/13 trafikkområder mm.) skal utformes etter prinsippet om universell utforming, slik at de i så stor utstrekning som mulig kan benyttes av alle mennesker på en likestilt måte, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Planutvalget behandlet saken den sak 73/11 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til detaljreguleringsplan (endring) for BYPARKEN i Follebu ut til offentlig ettersyn i 6 uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. Det gjøres følgende justeringer/tillegg i planbestemmelsene: Det skal opparbeides 1,5 biloppstillingsplass pr. boenhet. Mønehøyden skal ikke overstige 9 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå I forbindelse med byggemeldingen skal det vedlegges terrengprofiler som viser bebyggelsens plassering i høyde, både i forhold til opprinnelig og ferdig planert terreng Alle bygninger, anlegg og utearealer innenfor planområdet (utomhusarealer, trafikkområder mm.) skal utformes etter prinsippet om universell utforming, slik at de i så stor utstrekning som mulig kan benyttes av alle mennesker på en likestilt måte, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Nedenfor følger utdrag av foreliggende høringsuttalelser. Merknad Statens vegvesen, journalpost 11/240-17, datert Vegvesenet skriver at de ikke har merknad til den foreslåtte planendringen. Adkomsten til området går ikke fram av planen. Videre er ikke byggegrensen langs fylkesveg 255 målsatt. I gjeldende plan er det 2 atkomster til området. Eiendommen 131/15 har atkomst fra fellesavkjørsel FA11og eiendommen 131/42, som består av en boligeiendom, har egen avkjørsel fra fylkesvegen. Byggegrensen er satt til 15 meter langs fylkesvegen. Vegvesenet forutsetter at dette tas inn ved sluttbehandling av reguleringsplanen i kommunen, for å unngå uklarhet om planen på disse punktene. GLØR iks, journalpost 11/240-18, datert Vi ser det som viktig å påpeke at det må legges vekt på å finne en Administrativ vurdering av merknaden Det foreslås at Vegvesenets merknader etterkommes, slik at byggegrensen defineres i tegnforlaringen og målsettes til 15 meter på plankartet.. Merknadene foreslås tatt til følge Det foreslås tatt inn i bestemmelsene at det skal Side 25 av 34

26 Sak 33/13 renovasjonsløsning som tilfredsstiller beboernes behov, og at GLØR`s krav til tilgjengelighet og sikkerhet samtidig ivaretas. Spesielt nevner vi at vegsystemet må etableres slik at rygging inne i boligområder, i størst mulig grad kan unngås. Vegutformingen må tilfredsstille kravene for kjøring med lastebil, kjøretøytype L. Det synes som det i dette tilfellet kan være aktuelt å vurdere en løsning med et felles oppsamlingspunkt der det er enkel tilgang for renovasjonsbil. Vi ber om at dette blir tatt med videre i planprosessen, og deltar gjerne i vurdering av alternative løsninger om det skulle være ønskelig. anlegges et felles oppsamlingspunkt for avfall for alle boligenhetene i planområdet, som skal være lettest mulig tilgjengelig for renovasjonsbil. Snuplass for større kjøretøy, som for eksempel renovasjonsbil, er allerede opparbeidet i enden av vegen. Det forutsettes at renovasjonsordningen skal være etablert før brukstillatelse for boligene kan gis. Elin Østensen m/ flere, journalpost, 11/240-19, datert Vegen som er planlagt brukt for adkomst til eventuelle nye boliger, er av en så dårlig standard at nåværende brukere av denne veien anser dert som uforsvarlig å belaste den med en så stor økning av trafikk, som realiseringen av prosjektet på byggeområdene BF7 og BF14 vil medføre. Vegen som er privat og tinglyst, er både smal og av så dårlig standard at nåværende brukere mener en så stor økning av trafikk som realisering av prosjektet medfører, vil øke faren for trafikkfarlige situasjoner der de mange barna som pr. nå bor langs vegen, og bruker denne til skoleveg, vil kunne bli involvert. Nåværende brukere ser også problemer i forhold til fremkommelighet for, spesielt utrykningskjøretøy, men også andre tjenester der store kjøretøy benyttes, som for eksempel søppeltømming. Merknadene foreslås tatt til følge Se egen vurdering nedenfor. Det har også de siste årene vært en økning av trafikk på vegen i forbindelse med at tre nye husstander har blitt tilknyttet, som følge av at annen adkomstveg i nærheten ble stengt da riksveg 255 gjennom Follebu sentrum ble utbedret. Dette tilsvarte en økning fra seks til ni husstander, en økning på 50 %, og den ekstra trafikken det medførte ga en tydelig forverring av vegstandarden. Det nå foreslåtte boligprosjektet vil øke antall husstander som får vegen som adkomstveg fra de nåværende ni til 19, altså mer enn en 100 % økning, og en tilsvarende økning av trafikk. Nåværende brukere av vegen mener at den på ingen måte er egnet for en så stor trafikkøkning, og at den med en slik økning, og den ekstra slitasjen det vil medføre, vil bli uforsvarlig å benytte med tanke på trafikksikkerhet, da spesielt med tanke på barn som ferdes langs vegen. Det vises også til Fylkesmannens innspill til planarbeidet der det blant annet står følgende: «Det er av stor betydning at temaet universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet, jfr. Pbl Et bærende prinsipp er at strategien universell utforming legges til grunn når funksjons- og kvalitetskrav skal utformes, jfr. pbl 12-7 pkt. 4. Universell utforming så særlig vektlegges med tanke på bygninger og når det gjelder utforming av uteareal, trygge ferdselsveier og adkomster. Vi minner også om Forskrift om miljørettet helsevern (2003) og understreker også i denne sammenhengen om betydningen av å vektlegge utforming av bomiljø, sosiale møteplasser, grøntarealer og tilrettelegging for myke trafikanter. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 11/240-20, datert NVE skal fremme en samfunnsmessig forsvarlig utnytting av vassdragene og grunnvannet. Videre skal vi ivareta miljøkvalitetene i og langs vassdragene, og formidle kunnskap om vann, vassdrag, snø, is og breer. NVE har også et Merknadene tas til etterretning. Side 26 av 34