Den kulturelle skolesekken i Snåsa. Den kulturelle skolesekken i Snåsa kommune

Transkript

1 Den kulturelle skolesekken i Snåsa Dïhte kultuvrelle skuvlevoesse Snåasesne Den kulturelle skolesekken i Snåsa kommune Bakgrunn, mål og innhold

2 Forord 1. Bakgrunn 1.2. Samisk læringsplakat 2. Mål for Den Kulturelle Skolesekken 2.1. Mål for lokal DKS 2.2 Estetisk kompetanse 3. Innholdet i lokal DKS Barnetrinnet Ungdomstrinnet 4. Kulturuke 5. Konklusjon / evaluering

3 Forord Plan for Den kulturelle skolesekken, DKS i Snåsa kommune, ble utarbeidet våren 2009 av en arbeidsgruppe oppnevnt av politisk Utvalg for Barn og unge i sak 15/07 av Gruppa har bestått av : Vigdis Moe Susann Lyngman Torstein E. Bruvoll Liv Synnøve Gåsmo Kristin Østgård, sekretær Lokal DKS skal romme et bredt spekter av lokal, regional, nasjonal og internasjonal kunst og kulturopplevelse som skal stimulere til kreativitet og nytenking gjennom kunnskap om tradisjoner, historie og mangfold. Vi håper at lokal DKS skal danne et grunnlag for økt fokus på kunst og kultur i skolene i Snåsa. Handlingsplanen trer i kraft fra skoleåret 2009/2010 og tas opp til revisjon skoleåret 2011/2012. den glade vandrer kalles jeg! Lokal DKS er det mangfoldet av kunst- og kulturkunnskap alle som vokser opp på Snåsa skal ha med seg etter endt grunnskole

4 1.Bakgrunn Den kulturelle skolesekken (DKS) ble introdusert som et nasjonalt tiltak i 2001, og skal legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal ha tilgang til og gjøre seg kjent med kunst og kulturuttrykk av alle slag, slik at de får et positivt forhold til alle former for kunst og kultur. Kunnskap om kunst og kultur fremmer kreativitet og bedrer læreevnen for andre fag, - Ann Bamford, University of Arts in London, i rapporten The WOW-factor. DKS er et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet og Udannings- og forskningsdepartementet.. Fra statlig hold er DKS ment å omfatte barn og unge i grunnskolen. Utformingen av DKS skal skje lokalt i hver enkelt kommune. Lokale forutsetninger og det regionale arbeidet som tilrettelegges på fylkesnivå skal legges til grunn. I den forbindelse oppfordres kommunene til å utforme lokale planer med sine egne visjoner for arbeidet. Her skal egne rammebetingelser vurderes. Hva har vi, og hva kan utvikles innenfor ulike prioriteringer i et samarbeid mellom skole og kultur. Lokal DKS er en kommunal handlingsplan for skolene i Snåsa En handlingsplan for kunst- og kulturopplæring i Snåsa vil gi kulturen bedre rotfeste i opplæringa. Mange av tiltakene og aktivitetene i handlingsplanen er opplegg som allerede er godt innarbeidet i skolen. Vårt ønske er at lokal DKS skal bidra til økt bevissthet om hvor viktig kunst- og kulturopplæringa er.

5 1.1 Samisk læringsplakat Den samiske skolen og lærebedriften skal: legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

6 2. Mål for Den kulturelle skolesekken (DKS) skal være: å medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud å legge til rette for at elever i skolen lettare skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medvirke til å utvikle ei helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringa av skolen sine læringsmål. Den kulturelle skolesekken skal utformes og kontinuerlig vurderes ut frå et sett med prinsipp for ordninga: Varig ordning: Den kulturelle skolesekken skal være ei varig ordning for elever i skolen. For alle elever: Den kulturelle skolesekken skal favne om alle elever i grunnskolen og den videregående opplæringa, uavhengig av hvilken skole de går på og hva slags økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn de har. Realisere mål i læreplanverket: Innholdet i kunst- og kulturtilbudet i Den kulturelle skolesekken skal medverke til å realisere skolen sine mål slik de kommer til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket og i de ulike læreplanene. Høg kvalitet: Elevene skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbud med høg kunstnerisk kvalitet. Kulturelt mangfold: Den kulturelle skolesekken skal omfatte ulike kunst- og kulturuttrykk med røtter i et mangfold av kulturer og frå ulike tidsperioder. Breidde: Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal være representerte i Den kulturelle skolesekken. Det skal være variasjon i formidlingsmåtene. Regularitet: Elevene skal sikres et regelmessig tilbud på alle klassetrinn. Samarbeid kulturskole: Arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal skje i et godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivå. Det skal sikrest god forankring og tid til planlegging i skolen. Rollefordeling kulturskole: Opplæringssektoren har ansvaret for å legge for- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevene, mens kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet i Den kulturelle skolesekken og for å informere om innholdet i god tid. Lokal forankring og eierskap: Den kulturelle skolesekken må forankres lokalt, i den enkelte skole, kommune og fylke. Dette sikrer lokal entusiasme og gir rom for mange lokale varianter, slik at alle skal kunne kjenne eierskap til Den kulturelle skolesekken. Mål og prinsipp for satsinga er nedfelt i: Stortingsmeldingen "Kulturell skulesekk for framtida" (Stortingsmelding nr. 8 ( ))

7 2.1 Mål for lokal DKS - Lokal kunst- og kulturopplæring - Alle lærere er kulturformidlere, og kunst og kultur kan formidles i alle fag! - Lokal DKS skal gi kunnskap og erfaringer om lokal historie og tradisjoner, natur, kunst og kultur. Kunst- og kulturopplæring er identitetsskapende, og må ta utgangspunkt i det som er kjent for eleven. - En av de mest etterspurte egenskapene i samfunnet i dag er kreativitet, og samfunnet trenger det for å løse framtidas utfordringer. Kunst- og kulturopplæringa må derfor være en aktiv pådriver for å fremme kreative uttrykk, arbeidsmåter og tankegang. - Hver skole oppretter en kulturkontakt som har til oppgave å være et bindeledd og en kontaktperson mellom skolen og DKS, UKM, og andre kulturaktører. ( vedlegg : Håndbok for kulturkontaktene i Snåsa) - Lokal DKS er et bidrag til kunst- og kulturopplæringa som skal sikre alle barn den samme muligheten til å erfare, tilegne seg og delta i kunst og kultur på sitt eget nivå og ut fra egne forutsetninger. læring skal være morsomt, og folk som har det morsomt er friskere og har bedre livskvalitet!

8 2.2 Estetisk kompetanse, - en del av skolens sentrale verdigrunnlag Det estetiske er det eneste området som kan forene våre tre erkjennelsesformer : følelse opplevelse erkjennelse Danning handler om å gjøre mennesket menneskelig, om livskvalitet. Det estetiske bidrar til å bygge bro mellom tanke og følelse, teori og praksis, mellom det logiske og det ikke logiske. Den kulturelle skolesekken (DKS) kan bidra til dette dersom den benyttes til å utvikle kreativitet og estetisk kompetanse i skolen. Estetisk basiskompetanse består av fire kompetanseområder : å skape å utøve å oppleve å vurdere Estetiske erfaringer er en forutsetning, og kan sees som en forutsetning for estetisk kompetanse da erfaring betinger læring. Dewey (1916) med learning by doing, hevder at erfaringens natur er dobbeltsidig, at den har et aktivt og et passivt element. Det aktive element: består av handling, å utforske. Det passive element : består av refleksjon, å bli utsatt for. Aktivitet alene skaper ingen erfaring, for å skape læring må vi åpne for refleksjon. Læring er en rekonstruksjon av erfaring. Vi lærer hvordan verden henger sammen. En må altså forstå forbindelsen og sammenhengen som erfaringen fører til. Kunnskapen skal kunne anvendes og konverteres til menneskets virkelighet og ikke bare være døde og tørre fakta. Vi må altså ha med oss hele bredden i den estetiske kompetansen for å få en fullverdig erfaring og læring. Vi trenger en utvikling av DKS til å omfatte flere sider ved estetisk erfaring. Både skape, utøve, oppleve og vurdere. Prosjektene må i større grad imøtekomme elevenes behov. (Utdrag : Heidi M. Haraldsen Bedre skole )

9 3. Innholdet i lokal DKS Skape, oppleve, utøve og vurdere er nøkkelord for lokal DKS. Snåsa er ei bygd omgitt av skog, vatn og fjell. Vi har naturen tett på oss, og tar den ofte for gitt. Elevene skal få kjennskap til lokal utnyttelse av naturressursene. Gjennom bruk av naturen som klasserom, vil vi at barn og ungdom på Snåsa skal bli kjent med lokale forhold, lære seg å bruke naturen uten å forbruke den, få opplevelser og se mulighetene i naturen som kilde til inspirasjon, rekreasjon og næringsvirksomhet. Snåsa er ei bygd med rike tradisjoner i samisk- og norsk kulturhistorie. Vår tospråklige kultur gir mange muligheter og utfordringer. Alle elever i Snåsa skal kjenne til både samisk- og norsk kulturbakgrunn, slik at skolen kan være et ressurs-, krafts- og kultursenter for lokalsamfunnet. Hver enkelt skole og lærebedrift lager detaljert innhold for lokal DKS, med utgangspunkt i læreplanverket og denne planen. Kunst- og kulturopplæringa i Snåsa skal ha rotfeste i lokalt kulturliv, og med dette som utgangspunkt, utvide horisonten til regional, nasjonal og internasjonal kunst- og kultur. Rammene for lokal DKS er en veileder som er lagt i stikkorsform. Dette er en samling av aktiviteter som allerede er godt innarbeidet i skolene BARNETRINNET 1-7. klasse A. Biblioteket : Etter 3.årstrinn skal alle elever i Snåsa ha et lånekort og ha besøkt biblioteket flere ganger. B. Naturområder: Skogen i skolens nærmiljø Gården som pedagogisk ressurs Skileikanlegget på Agle Reindrift Megard 17.maisteinen - Lysthusberget Heia Roaldsteinen Bergsåsen eller Finsåsmarka Gressåmoen + Gamstuhaugan Snåsavatnet (Sandnes) Ismenningen eller Leirsjøen (fiske) Navlusmarka

10 Jørstadelva og/eller Granaelva Kystleirskole Ekskursjoner med overnatting Grønnøra og/eller Sjems-øran Helleristninger og bergkunst C. Kulturinstitusjoner i bygda : Snåsa Bibliotek Bygdemuseet Snåsa Kirke sørsamisk prest Krogsgården Saemien Sijte Sandmoen Bredesmoen Bygdekinoen Snåsa sjuke- og aldersheim besøk/konserter D. Kulturinstitusjoner utenfor bygda : Bløareinen - hellerisninger Stiklestad Nasjonale Kultursenter SNKS Nils Aas Kunstverksted Egge Museum Nasjonalparksenteret Nordli Teater, Nord-Trøndelag teater, Riksteateret, Åarjel Saemien teatre EMINA-messa E. Kulturformidling : Deltakelse i musikk/drama-oppsetning produksjon Samarbeid med kulturskola Duedtie og Samisk kultur-formidling Snåsningen lokalavis Husflidslaget strikkekurs m.m Danseopplæring, -tradisjonell og moderne Historielaget og Snåsa bygdemuseum Besøk i reingjerde Konserter Teaterbesøk Film/kino Kunsthåndtverk doudtjie Billedkunst Markering av samenes nasjonaldag 6.februar Entrepenørskap Vårt lokalsamfunn eller Smart Nasjonal og internasjonal kunstformidling Kulturtilbud fra NTFK - Den kulturelle skolesekken DKS

11 3.2. UNGDOMSTRINNET KLASSE A. Biblioteket : Etter 8. trinn skal alle elever være aktive brukere av biblioteket både når det gjelder skjønnlitteratur, aviser, tidsskrifter, faglitteratur og digitale kilder, og besøke biblioteket jevnlig i skoletida. B. Naturområder Bergsåsen flora/fauna og Finn-Pål plassen Malenahaugen Vinterleirskole m.overnattinger Besøk i reingjerde Bølareinen eller Bardalfeltet Roaldsteinen Navlhusmarka m.bauta og Mosbru-området Skogen som ressurs og inspirasjon Lokalkunnskap gjennom aktiv bruk av fjellet, Sør-fjellet, Grønningen/Ismenningen Nord-fjella m.m - kunnskap, rekreasjon og inspirasjon Snåsavatnet naturressurs og rekreasjon Fjellgårdene besøk på minst en fjellgård C.Kulturinstitusjoner i bygda : Snåsa Bibliotek Snåsa Kirke Megard gamle kirkested Bygdemuseet Bygdekinoen Krogsgården Sandmoen Bredesmoen Saemien Sijte Seterdrift besøk på ei seter Steinhvelv-bruene i Lurudalen ( Rallar-katedralene) 17.mai-steinen( utvidet perspektiv ) Snåsa sjuke- og aldersheim, besøk/konserter Besøke ressurspersoner i bygda D. Kulturinstitusjoner utenfor bygda. Domkirka i Trondheim Vitenskapsmuseet i Trondheim Vitensenteret i Trondheim Teaterturer Museumsbesøk E. Kulturformidling Deltakelse i musikk/drama/teater- oppsetning Samarbeid med kulturskola Arkitektur og kulturminnevern lokalt/nasjonalt

12 Markering av samenes nasjonaldag 6.februar Aktivitetsdager - uteskole Huskonserter musikkfaget Forfatterbesøk Teaterbesøk Kunstnerbesøk Nasjonal og internasjonal kunstformidling Danskurs, tradisjonell og moderne Utstillinger lokale og eksterne Film/kino Filmproduksjon Reinslakting Kulturtilbud fra NTFK - Den kulturelle skolesekken DKS Bidra til/motivere for UKM 4. Kultur- uke For mellomtrinnet og ungdomstrinnet bør det hvert år arrangeres en kulturuke, for eksempel i oktober. Uka kan inneholde work-shops innen både norsk og samisk musikk, drama, dans, revy, sirkus, kunst, film, foto osv. Den kulturelle skolesekken tilbyr mange aktiviteter som passer inn her. Kulturskola er allerede en viktig kulturaktør, og derfor en naturlig samarbeidspartner. Lag og foreninger og ressurspersoner i bygda kan også trekkes inn i dette arbeidet. 5. Konklusjon / evaluering For å utvikle elevenes sosiale kompetanse, skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i å utvikle former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av og tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til utvikling av kulturell og sosial tilhørighet og til mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden. ( oppl.l. 1-2, kap 6 og læreplanverkets generelle del ) Samarbeide mellom skolen, kulturskolen, lokale lag og foreninger og andre i lokalsamfunnet gir barn og unge muligheter til å videreutvikle sine evner og talenter gjennom aktiv deltakelse i et mangfold av sosiale og kulturelle aktiviteter. (Prinsipper for opplæringen i kunnskapsløftet samisk)

13 Ann Bamford, University of Arts in London, har i rapporten The Wow-factor, forsket på relasjonene mellom kunst- og kulturopplæring og andre fagområder, og materialet er hentet fra barne- og ungdomsskoler over hele verden. Hun konkluderer blant annet med dette : Barn som får god kunst- og kulturopplæring er også flinke i andre fag. Dårlig kunst og kultur- opplæring er verre enn ingenting, fordi den tar lærelysten fra elevene. Gjennom lokal DKS, ønsker vi å styrke mulighetene for kunst- og kultur opplæringa lokalt i vår kommune. Lokal DKS bør evalueres/rulleres i mars Da kan ny skolestruktur, og erfaringene så langt, gi et bedre grunnlag, og mer detaljerte planer for elevenes kunst- og kulturopplæring. Vedlegg : Håndbok for Kulturkontaktene på Snåsa Vigdis Moe Susann Lyngman Torstein E. Bruvoll Liv Synnøve Gåsmo Kristin Østgård, sekretær

14 håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det arbeidet som kulturkontaktene( KK ) forventes å gjøre i Snåsa kommune.

15 GENERELL BAKGRUNN * Mål for Den kulturelle skolesekken (DKS) skal være: å medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud å legge til rette for at elever i skolen lettare skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medvirke til å utvikle ei helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringa av skolen sine læringsmål. Den kulturelle skolesekken skal utformes og kontinuerlig vurderes ut frå et sett med prinsipp for ordninga: Varig ordning: Den kulturelle skolesekken skal være ei varig ordning for elever i skolen. For alle elever: Den kulturelle skolesekken skal favne om alle elever i grunnskolen og den videregående opplæringa, uavhengig av hvilken skole de går på og hva slags økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn de har. Realisere mål i læreplanverket: Innholdet i kunst- og kulturtilbudet i Den kulturelle skolesekken skal medverke til å realisere skolen sine mål slik de kommer til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket og i de ulike læreplanene. Høg kvalitet: Elevene skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbud med høg kunstnerisk kvalitet. Kulturelt mangfold: Den kulturelle skolesekken skal omfatte ulike kunst- og kulturuttrykk med røtter i et mangfold av kulturer og frå ulike tidsperioder. Breidde: Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal være representerte i Den kulturelle skolesekken. Det skal være variasjon i formidlingsmåtene. Regularitet: Elevene skal sikres et regelmessig tilbud på alle klassetrinn. Samarbeid kulturskole: Arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal skje i et godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivå. Det skal sikrest god forankring og tid til planlegging i skolen. Rollefordeling kulturskole: Opplæringssektoren har ansvaret for å legge for- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevene, mens kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet i Den kulturelle skolesekken og for å informere om innholdet i god tid. Lokal forankring og eierskap: Den kulturelle skolesekken må forankres lokalt, i den enkelte skole, kommune og fylke. Dette sikrer lokal entusiasme og gir rom for mange lokale varianter, slik at alle skal kunne kjenne eierskap til Den kulturelle skolesekken. Mål og prinsipp for satsinga er nedfelt i: Stortingsmeldingen "Kulturell skulesekk for framtida" (Stortingsmelding nr. 8 ( ))

16 * Mål for lokal DKS, - lokal kunst- og kulturopplæring - Alle lærere er kulturformidlere, og kunst og kultur kan formidles i alle fag! - Lokal DKS skal gi kunnskap og erfaringer om lokal historie og tradisjoner, natur, kunst og kultur. Kunst- og kulturopplæring er identitetsskapende, og må ta utgangspunkt i det som er kjent for eleven. - En av de mest etterspurte egenskapene i samfunnet i dag er kreativitet, og samfunnet trenger det for å løse framtidas utfordringer. Kunst- og kulturopplæringa må derfor være en aktiv pådriver for å fremme kreative uttrykk, arbeidsmåter og tankegang. - Hver skole oppretter en kulturkontakt som har til oppgave å være et bindeledd og en kontaktperson mellom skolen og DKS, UKM, og andre kulturaktører. - Lokal DKS er et bidrag til kunst- og kulturopplæringa som skal sikre alle barn den samme muligheten til å erfare, tilegne seg og delta i kunst og kultur på sitt eget nivå og ut fra egne forutsetninger. læring skal være morsomt, og folk som har det morsomt er friskere og har bedre livskvalitet! * Kulturkontaktordningen HVA ER EN KULTURKONTAKT På hver enkelt skole er det rektor som er ansvarlig kulturkontakt (KK), men arbeidet kan delegeres til andre. KK er en eller to personer ved hver skole som er ressursperson, kontaktperson og bindeledd mellom kulturkonsulenten og skolen. KK møtes jevnlig til informasjon, oppdatering, kompetanseheving og erfaringsutveksling. KK utgjør referansegruppen for DKS i arbeidet med stadig å forbedre tilbudet og videreutvikle prosjektet. KULTURKONTAKTENS OPPGAVER Kulturkontakten skal tilrettelegge for tilbudene i Den kulturelle skolesekken på sin skole. Jobben som gjøres er utrolig viktig! Den kan være avgjørende for om et arrangement blir suksess eller fiasko! Den kulturelle skolesekken trenger styrke i alle ledd for å lykkes! KULTURVERTER Det er en liten gruppe elever på hver skole som hjelper KK å forberede og ta imot utøvere til skolen.

17 * Den enkelte skole ORGANISERING - Dersom en annen enn rektor er KK, anbefales det at kulturkontaktene og ledelsen har jevnlige møter. - KK bør jevnlig informere sine kolleger på personalmøter, pr. mail, hjemmeside, internmeldinger, kulturoppslagstavle osv. Hver skole finner sin form. - Organisering av KK`s tid avtales på den enkelte skole. Det anbefales å dokumentere arbeidsoppgavene slik at det samsvarer med tidsbruk/arbeidsmengde og avsatt tid. - Programmet i Den kulturelle skolesekken innlemmes i alle skolens planer og blir en naturlig del av skolens hverdag. INFORMASJON Kulturkontaktene skal: Holde sine kolleger oppdatert på hva som kommer av tilbud til enhver tid. Overbringe informasjon fra de ulike aktører. Ta imot post, sette den i system og la den bli tilgjengelig for aktuelle brukere og skolens ledelse. Være talerør for skolens meninger og evalueringer. * Skolen som arrangør ELEVAKTIVITET Elevene bør aktiviseres som arrangører. Skolen finner sin form. F.eks : Danne en arrangørgruppe blant elevene. Opprette stillinger som de søker på for ett år av gangen. La elevråd eller klassetrinn få oppdraget. Elever og lærere utarbeider sammen en instruks for hvordan en arrangørgruppe skal jobbe, hvilke oppgaver bør de ha. KULTURKONTAKTEN KK bør trekke i trådene både før, under, og etter arrangement. Det kan være en fordel at KK er frigjort når det er store arrangement på skolen. Mye kan overlates til arrangørgruppen, men KK må ha ansvaret og overoppsynet. Oppgavene kan være mange for eksempel sørge for at spesielle ønsker, beskjeder og tilretteleggingsoppgaver fra/for utøverne blir utført. Det kan være behov for ekstra strøm, blending av vinduer, slå av eventuell skoleklokke, stoppe støyende vifter, skilting om at arrangement pågår, måke snø/strø før innbæring av utstyr. Det er vesentlig at KK delegerer oppgavene. Det vil være arbeidsbesparende for skolene å etablere egne arrangørrutiner som blir innarbeidet blant alle ansatte.

18 DEN ENKELTE LÆRER Det er viktig at også den enkelte involverte lærer ansvarliggjøres og forpliktes til å være forberedt og følge opp. Det er ikke meningen at KK skal ordne for alle. Noen arrangement kan foregå klassevis. * Før arrangement ( elever/kk ) Informere, motivere og inspirere medelever/kolleger ( kun fantasien setter grenser for hvordan dette kan gjøres) * Når kunstnere kommer til skolen ( elever/kk ) Være forberedt på arrangementet Ta imot gjestene, hjelpe til Vise dem strategiske steder på skolen Koke kaffe/ordne drikke Ønske velkommen/introdusere før arrangementet begynner, takke etterpå Bespisning? Skolen etablerer egne rutiner Presentere gjestene for andre ansatte SKOLEN SOM KULTURARENA Skoleledelsen i samarbeid med kulturkontakten bør legge til rette for at skolen skal fungere best mulig som en kulturarena. Det kan gjøres ved å prioritere oppgaver som er nevnt tidligere, men også ved å bevist organisere/planlegge/prioritere skolens estetiske hverdag ved enkle midler. Det anbefales å ha en langsiktig plan for opprusting av de fysiske forhold og investering i teknisk utstyr som f.eks lyd/lys. KULTURKOMPETANSE Skolene vil forhåpentligvis, gjennom de mange møtene med tilbudene i Den kulturelle skolesekken, opparbeide en økende grad av kulturkompetanse og kulturforståelse. Men det er også vesentlig at skolene prioriterer å hente faglig påfyll for enda bedre å kunne utnytte de mange mulighetene som ligger i Den kulturelle skolesekken i Snåsa.