Fullstendig utmattet. Nevrolog i Narvik. svindler med parkeringskort. slår alarm om Åsgård

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fullstendig utmattet. Nevrolog i Narvik. svindler med parkeringskort. slår alarm om Åsgård"

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr november 2008 Nevrolog i Narvik overlege Hallvard Lilleng er blant nevrologene som ambulerer til UNN Narvik. SIDE 4 Fullstendig utmattet For et år siden hadde den ivrige polarforskeren Fredrik Broms som hobby å bestige fjelltopper. Nå sliter 27-åringen med å gå over gulvet. Han har trolig den mystiske sykdommen Me kronisk utmattelsessyndrom. side svindler med parkeringskort stadig flere ansatte ved UNN Tromsø gjør seg skyldig i dokumentfalsk. SIDE slår alarm om Åsgård sykepleier og tillitsvalgt Morten Leivseth kritiserer UNN Tromsøs bruk av ufaglærte i ansvarsvakter på akuttmottaket. SIDE 8-9

2 LEDER LEDER en ekteskapelig allianse Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vært to nødvendige parter i utdanning av medisinere siden kong olav foretok den offisielle åpningen av UiT i Den ekteskapelige alliansen består i et gjensidig avhengighetsforhold som stadig må pleies, og som har vært utfordret av et økende antall medisinerstudenter som er innom UNN i praksisperioder. Universitetet leverer kritisk kompetanse til sykehuset gjennom uteksaminering av et hundretalls legestudenter hvert år, mens UNN er praksisarena for studenter og kilde for forskning som gir ny kunnskap og utvikling. som i andre ekteskap er forholdet, etter et langt samliv, preget av noe knoppskyting, men også av særinteresser, kommunikasjonsutfordringer og et snev av konkurranse. Første januar 2009 trer fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø i kraft. etablering av et helsevitenskapelig fakultet fører til at leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, radiografer, bioingeniører, tannleger, psykologer, farmasøyter og tannpleiere utdannes under «samme tak». Det åpner for revitalisering av ekteskapet. Gnisten kan tennes gjennom en harmonisering av omstillingsprosessene og dermed tettere og mer tverrfaglig samarbeid mellom UiT og UNN. Dersom institutter og avdelinger i det helsevitenskapelige fakultet så langt som mulig, samordnes med den nye klinikkstruktur og avdelingsstruktur i UNN, åpnes det for nytenking omkring praktisk samhandling i utdanningsløp og i yrkespraksis i UNN. Tilfeldigheter har gitt UNN et forsprang i omstillingsprosessen, men det må ikke bli et hinder for harmonisering. Mange ansatte i UNN har undervisnings- og forskningsstillinger ved universitetet. For å opprettholde status som universitetssykehus i fremtiden, må forsknings- og utdanningsaspektet forsterkes i UNN. Det betyr at flere medarbeidere i hele organisasjonen vil jobbe med forsknings- og utviklingsarbeid i nær tilknytning til pasientrettet arbeid i klinikkene. UNN ble styrket med sykehusene i Harstad og Narvik i Fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø, med mulighet for integrering av høyskolene i Harstad og Narvik, kan sees som en parallell prosess. UNN og UiT kan samle helseforetak, universitet og høgskoler for utdanning av helsepersonell til et rike. Det styrker ekteskapsbåndet og gir anledning til å skape gode forhold for helseforskning, utdanning og innovasjon. gamle Hellas hersket familiedynastier som brukte ekteskapet som en måte I å formidle makt og kontakter på. en fornyet ekteskapelig allianse mellom UiT og UNN som også tar innover seg et nordområdeperspektiv, vil kunne påvirke prosesser på nasjonalt nivå og få større gjennomslagskraft overfor eiere og sentrale myndigheter. Det er på tide at evert kommer seg på vingene sammen med Hugin og Munin :) hilde Pettersen Kommunikasjonssjef Kastet pillene fikk et nytt liv Bodil Chruickshank Sørensen innså at hun var pillemisbruker. Nå har hun kuttet ut all medisinen, og er blitt et nytt menneske. Det må gis bedre informasjon til pasientene om hva medisinene inneholder, er den klare beskjeden fra henne. Jula 2007 ble et vannskille i Bodil Chruickshank Sørensens liv. Da forbannet hun seg på å komme ut av pilleavhengigheten. TeksT: sverre bottenvann FoTo: rune stoltz bertinussen Jeg var pillenarkoman, det var bare å innse det. Etter å ha kommet meg gjennom jula 2007 i en tåketilstand, med store problemer med å snakke og ikke kunne huske helt hva som skjedde rundt julegaveåpninga, innså jeg at dette bare ikke kunne fortsette. Ikke snakk om, så da gikk de fleste pillene i søpla 2. januar, sier en velopplagt eks-pillemisbruker. Pingvinen møter henne på Smerteklinikken UNN Tromsø, et sted som Bodil slettes ikke bare har gode minner fra. Uvitende Bodil var involvert i en bilulykke i 1994, en ulykke hun fornektet i hele ni år. Først i 2004 var hun i røntgen for å utrede hva bilulykken hadde ført til. Da hadde hun allerede i flere år gått på sterke smertestillende medisiner. Paralgin forte, somadril, aporex og mange av de medisinene jeg gikk på, inneholdt det narkotiske stoffet morfin. Og dette var noe jeg ikke visste før det var gått mange år! Nå er jeg ikke her for å klage på enkeltpersoner eller fastlegen, men det må gis bedre informasjon til pasientene om hva medisinene egentlig inneholder, og det i et språk som vanlige folk kan forstå. «Nå skriver jeg ut sånn og sånn, det er en medisin som inneholder et narkotisk stoff, som er vanedannende». Slik bør man få presentert medisinene, i stedet for at man må tolke det som står på latin bakpå pilleeskene, er den klare oppfordringen fra henne. Pingvinen beklager I forrige utgave av Pingvinen ble det brukt feil bilde i saken som omhandlet lærings- og mestringskurset for ungdom. Bildet som ble brukt var ikke av kursansvarlig Toril Kjelstrup, noe redaksjonen i Pingvinen beklager på det sterkeste. Fortsatt smerter Seksjonsoverlege ved Smerteklinikken, Just Thoner, har hatt mye med Bodil å gjøre, og er naturligvis imponert over det hun har fått til. Det krever en jernvilje å gjøre det du har gjort. Det er sjelden pasienter med så mye smerte greier å legge fra seg medisinene. Du har vært feilmedisinert, og fått akuttmedisin mot kroniske smerter. Noen leger skriver ut medisiner rett og slett fordi det er enkelt. De ser at pasienten har det vondt, og vil være snill. Og det har vært jævlig, tro meg. Den første måneden etter jeg sluttet var abstinensene forferdelige. Beina og armene mine fløy hit og dit, jeg følte at jeg hadde knust glass i hele kroppen, og det skummet rundt munnen min. Det krevde enormt mye, men jeg har en jernvilje når jeg først bestemmer meg. Jeg er veldig stolt av meg selv, jeg har klart noe helt fantastisk, smiler hun. Nå er hun pleiemedhjelper ved DMS på Finnsnes, og blir smertene for ille så legger hun varme og kalde omslag på de utsatte stedene på kroppen. Jeg har masse smerter fortsatt, hver dag. Dette er ikke en oppfordring til andre om å kaste medisinene på dagen, men en oppfordring til alle i helsevesenet og de som lager medisiner om å gi pasientene bedre informasjon om hva de putter i seg. Det er ingen som har klart å overtale meg til å kutte ut medisinene, det er noe man må bestemme seg for selv, poengterer Bodil Chruickshank Sørensen. Toril Kjelstrup LIVING Candleholders GEORG JENSEN Kirkegata 14 - Tromsø - Tlf EGET VERKSTED - GRAVERING Sykehusapotek med utvidet kompetanse og sortiment innen sykepleieartikler Stomiutstyr Sårbehandlingsprodukter Inkontinensutstyr og kateter Støtte- og kompresjonsstrømper Vi gir råd og veiledning på apoteket eller på sykehusavdelingen ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 TELEFON: Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett 2 leder Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 nyheter 3

3 Nevrologer til Narvik Overlege Hallvard Lilleng er en av nevrologene som Narvik-pasienter vil treffe. For første gang har pasienter i Ofoten fått time hos nevrolog ved sykehuset i Narvik. TeksT og FoTo: CAmillA solheim UNN Narvik har i utgangspunktet ikke tilbud om nevrologiske undersøkelser, men siden september har nevrologer fra UNN Tromsø reist til malmbyen for å møte pasienter. Det sparer pasientene for mye reising. I stedet for at 30 pasienter må reise til Tromsø, så kan èn person reise til Narvik. De fleste er glad for å slippe en strabasiøs reise, sier overlege Hallvard Lilleng ved Nevrologisk avdeling. Han ser for seg at nevrologene reiser tre-fire turer i halvåret for å møte pasientene nærmere hjemmet. Fyller opp Vi ønsker å gi et tilbud der behovet er størst. Når vi har fått inn tilstrekkelig mange søknader, så setter vi opp en tur, sier Lilleng. Det er i første rekke generelle nevrologiske undersøkelser som tas, i forhold til pasienter med hjerneslag, Parkinson sykdom, epilepsi, MS, rygglidelser og hodepine. I Narvik kan vi ta den første utredningen eller vurderingen og spesialistkontroll, men hvis pasienten trenger en mer spesifisert utredning, så må de komme til Tromsø likevel, sier Lilleng. De aller fleste pasientene trenger ikke grundigere utredning, men et fåtall kan ha behov for MR-, EMG eller EEG-undersøkelser. Lange dager Lilleng forteller at nevrologen er i Narvik to til tre dager for å ta imot alle pasientene, og at arbeidsdagen er ekstra lang. Vi tar imot pasienten innen ordinær arbeidsdag og så tar vi papirarbeidet utover ettermiddagen og kvelden, sier Lilleng. Det er konstituert avdelingsoverlege Arne Fossli ved UNN Narvik som har kjempet for å få nevrolog hit. Nå slipper pasienten å reise den lange veien. Nevrologen har tatt i mot nesten 20 pasienter hver gang. Det blir mange sparte reiseutgifter. Tur/retur Tromsø er omtrent 50 mil, og hvis man ganger det med 20, så er det mange mil spart. Tjenesten innebærer et bredere tilbud i lokalsykehuset og det handler om å gjøre noe nyttig for samfunnet, sier Fossli. Han håper på sikt å få i stand samarbeid med også andre avdelinger, for eksempel gastro og kardiologi. Det kan være veldig nyttig, og er noe for ledelsen i Tromsø å ta tak i, sier Fossli. TURNE I TROMS OG FINNMARK NOVEMBER SPILLEPERIODE I TROMSØ DESEMBER TELEFON , (11-21) 4 nyheter Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 Annonse 5

4 Foran en fullsatt Festsal ved Åsgård fortalte Jartrud Sofie Frafjord og Lene Landsverk om psykiske problemer, mishandling og skam. Et liv med skam to dager med mot FAKTA FAKTA Skammen er en av de største hindrene blant psykisk syke. Familieproblemer skal gjemmes unna og ties i hjel. Under Psykiatridagene 2008 la ungdommen skammen til side for å hjelpe hverandre. TeksT og FoTo: espen AndreAssen Lene knakk sammen for alvor da hun fant moren i dusjen med et belte rundt halsen. To dager senere fant hun henne på sofaen etter en overdose. Hun var da 11 år. Lene Landsverk har slitt mer enn de aller fleste. Hun vokste opp med en mor som var psykisk syk, og en voldelig stefar. Hun forsøkte å ta sitt eget liv da hun var 15. Heldigvis lyktes hun ikke. Både hun og moren har kommet seg gjennom det, og hun er først nå i stand til å fortelle om det. Moren hennes har fått mye hjelp gjennom sitt engasjement i Mental Helse, mens Lene er ungdomskontakt i prosjektet venn1.no. Det har for oss begge vært en stor bidragsyter til at vi i dag har en trygghet og selvtillit. Det gjør at vi gjennom vår åpenhet har fått snudd traumatiske hendelser til noe positivt med å vise at det alltid er håp. Jeg har aldri opplevd å ha et så godt forhold til mamma som det jeg har nå, forteller hun. «Kæm du trur du e?» Under Psykiatridagene 2008 ved Åsgård, 9. og 10. oktober, var det ungdommens tur til å fortelle om å vokse opp med psykisk sykdom i familien. Foran en fullsatt sal fortalte de om hvordan det er å leve med skam og skamfølelse. I tillegg var tidligere TIL-spiller Thomas Hafstad blant foredragsholderne på vegne av organisasjonen MOT, samt psykologer og rådgivere. Arrangementet fikk navnet «Kæm du trur du e? Æ blir som du ser mæ!» Det var Jartrud Sofie Frafjord og Lene Landsverk som ga den mest direkte og brutale innsikten i hvordan det er for barn og ungdom i en vanskelig familiesituasjon. Hvor mange i salen er det som på et eller annet tidspunkt har vært syk med for eksempel forkjølelse eller influensa? Rekk opp handa, spør Jartrud Sofie Frafjord. Samtlige personer i salen rekker opp handa. Det er ikke noe de er redde for å gjøre seg bekjente med. Når det gjelder psykisk sykdom ville resultatet vært helt annerledes. Det skal det helst ikke snakkes om. Håp Jartrud Sofie nevner gode venner, nettverk og profesjonell hjelp som noen faktorer som kan spille positivt inn, og hun har oppfordringer til venner av de som lider under psykiske problemer. Ikke trekk deg unna! Tør å spørre og vær åpen for å prate og lytte. Vær til å stole på, men vær for all del ikke terapeut selv, sier hun. Det er skammen som er en av de største hindringene på veien. Åpenhet rundt egne problemer er viktig mener både Jartrud Sofie og Lene. Hadde ikke skammen vært så overveldende ville det vært enklere å Mellom og ungdommer i Norge sliter med psykiske problemer akkurat nå. over unge har foreldre med psykiske lidelser. Ca vokser opp med rusavhengige foreldre. Ca. én av ti opplever vold i hjemmet. Ca. 66 prosent av de ovennevnte barna får etter hvert selv psykiske lidelser. spørre om hjelp. Grunnen til at dette blir pratet om her under Psykiatridagene er at folk skal se at det er håp, at man skal tørre å snakke om det slik at man kan få hjelp, sier Jartrud Sofie. For Lene tok det lang tid før hun greide å åpne opp etter flere harde barneog ungdomsår. Jeg reiste til USA et år fordi jeg ville få alt på avstand og finne ut hvem jeg ville være som person. Da jeg kom tilbake til Norge kunne jeg endelig prate om det jeg hadde opplevd og åpne meg opp, sier Lene. Du kan rett og slett ikke komme deg videre uten å prate om det. Det går rett og slett ikke. Da møter du veggen, sier Jartrud Sofie. Arrangører av Psykiatridagene 2008 var Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling ved UNN og Utekontakten i Tromsø. 6 nyheter Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 Annonse 7

5 Krever helsefaglig bakgrunn Sykepleier Morten Leivseth kritiserer bruk av ansatte uten helsefaglig bakgrunn som ansvarsvakt på akuttmottaket til Åsgård. TeksT: thomas schanche FoTo: rune stoltz bertinussen Morten Leivseth, som også er tillitsvalgt, mener disponeringen av personalet på Åsgård langt fra er optimal. I følge ham blir det satt opp ansvarsvakter uten helsefaglig bakgrunn, selv om det er nok tilgjengelige sykepleiere på vakt. Videre påpeker han at dette ikke er enkelttilfeller men snarere en uttalt politikk fra ledelsens side. Uforsvarlig Leivseth viser til at pasienter i psykiatrien også sliter med større somatiske lidelser enn resten av befolkningen. Det er avgjørende at folk som kommer inn på akuttmottaket blir utredet for somatiske lidelser, påpeker Leivseth. Det er ikke sikkert at miljøterapeuter uten helsefaglig bakgrunn kan identifisere symptomer på hjerteinfarkt eller andre alvorlige tilstander, legger han til. Leivseth viser til at psykiatriske pasienter også er utsatt for høyere risiko etter innleggelse. For eksempel har det vært tilfeller med blodpropp hos pasienter som er beltelagt, fordi de ikke har mulighet til å bevege seg. I tillegg bør man ha et skarpt øye for å kunne identifisere selvmordsrisiko, legger han til. Kommunikasjon Leivseth påpeker at han ikke er ute etter noen profesjonskamp. Men han sammenlikner mottakelsen på akuttmottaket ved Åsgård, med mottakelsen pasienter får på akuttmottaket i Breivika etter for eksempel en bilulykke. Mitt spørsmål er: Blir psykiatriske pasienter sett på som B-pasienter? Man kan jo ikke forestille seg at man blir tatt i mot av ansatte uten helsefaglig bakgrunn på somatiske sykehus! Leivseth viser også til at det lett kan oppstå misforståelser dersom ansvarsvakten ikke har helsefaglig bakgrunn. Leger og AMK sentralen som er i kontakt med ansvarsvakten bruker ofte medisinske faguttrykk som ansvarsvakten kanskje ikke forstår, eller misforstår. Leivseth har rapportert det han oppfatter som avvik til ledelsen, uten at han føler seg hørt. Jeg håper samtidig å få en debatt rundt dette temaet, legger Leivseth til. Morten Leivseth mener disponeringen av personalet på Åsgårds akuttmottak er medisinsk uansvarlig. skyter over mål Avdelingsleder for Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, oversykepleier Brit Fosse, mener kritikken fra Morten Leivseth ikke holder mål. Fosse viser til at det ikke er tilfeldige folk fra gata som blir satt som ansvarsvakt på akuttmottaket. Miljøterapeutene på ansvarsvakt har års erfaring fra psykiatrien. De har en unik realkompetanse som er viktig ressurs hos oss. Dette er ansatte som over lang tid har bevist at de er ansvaret verdig. Dessuten har de gjennomgått omfattende veiledning og opplæring slik at de er kompetente til å håndtere jobben, legger hun til. Ansvar Fosse viser til at ansvarsvakten ikke har det medisinske ansvaret for avdelingen. Sykepleierne og legene har det sykepleierfaglige og det medisinske ansvaret på avdelingen. Pasientene blir alltid utredet av medisinsk personell. Det at en miljøterapeut har ansvarsvakt, fratar ikke sykepleierne for ansvar, påpeker Fosse. Ansvarsvakten har et koordineringsansvar, ikke et medisinsk ansvar, legger hun til. Ingen episoder Fosse kjenner ingen episoder der påstått Brit Fosse mener erfarne og skolerte miljøterapeuter er godt skikket til å ta ansvarsvakter på akuttmottaket. manglende kunnskap eller erfaring hos ansvarsvakter har ført til komplikasjoner hos pasienter. Vi er opptatt av å skape et tverrfaglig miljø. Og miljøterapeutene er en viktig del av dette miljøet, forklarer Fosse. gull til sparr Sigurd Sparr mottok i oktober Kongens fortjenstmedalje i gull. Sparr er overlege ved Medisinsk klinikk, og mottok den høythengende utmerkelsen blant annet for sin innsats i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Han er medlem av styret i UNN kjøper færre legetimer I en situasjon hvor helseforetaket i dag har for høyt aktivitetesnivå i forhold til begrensede økonomiske midler, har UNNledelsen besluttet å kjøpe færre timer utvidet arbeidstid fra legene i helseforetaket med virkning fra januar Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har de senere år hatt høyere vekst i antall legeårsverk enn andre universitetssykehus i landet uten at produktiviteten har økt tilsvarende. Dette fremkommer i en rapport fra Sintef Helse i Andre personalressurser ved UNN er redusert gjennom tidligere omstillingsprosesser i 2004 og Jeg anser en høy aktivitet på legesiden kombinert med reduserte ressurser for flere andre personellgrupper som et bidrag til at mange opplever et misforhold mellom oppgaver og ressurser i UNN nå. Det gjelder både blant leger og andre faggrupper, sier administrerende direktør Tor Ingebrigtsen. UNN forventer at beslutningen om å kjøpe mindre utvidet arbeidstid fra legene med gjennomsnittlig 1,5 timer pr uke, vil påvirke pasienttilbudet i form av redusert aktivitet. Direktøren mener på den annen side at det er rom for å kompensere noe gjennom det pågående omstillings- og utviklingsarbeid i UNN. Det er et overordnet mål at UNN som universitetssykehus skal sikre at nødvendig høyspesialisert fagkompetanse er tilgjengelig når pasientene har bruk for slik kompetanse. Men vi må tilpasse oss et aktivitets- og kostnadsnivå som er i tråd med de rammer samfunnet gir oss. Alzheimer Europe og har vært sentral i arbeidet med å bygge opp fagfeltet geriatri i Nord-Norge. Prisen ble delt ut av fylkesmann Svein Ludvigsen på vegne av H.M. Kong Harald V. FoTo: marius FisKum Det er riktig, mulig og forsvarlig å gjøre dette. Tiltakene skal gjennomføres på en måte som i minst mulig grad reduserer foretakets inntekter, sier han. Beslutningen om å iverksette tiltak for å redusere legeressursene i UNN er estimert til å gi en innsparing på 31,8 millioner kroner årlig. Dette gjennomføres med generell reduksjon i kjøp av utvidet arbeidstid fra legene samt noen andre tiltak som endret bakvaktordning ved medisinske avdelinger og avvikling av spesifikke stimuleringstillegg. FAKTA FAKTA styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF har ved gjentatte anledninger gjort vedtak om å redusere legeressursene, sist i budsjettplanlegging for Der ble det vedtatt en reduksjon på 20 millioner kroner i 2008 med helårseffekt på 30 millioner kroner i Prosessen for å redusere legeressurser i UNN ble innledet med drøftinger med representanter for Den Norske Lægeforening 30. oktober etter en intern prosess planlegges implementering av tiltakene fra og med 5. januar Vil du være del av et spennende fagmiljø? - Der ditt engasjement er ønsket! OVERLEGER (2) LEGER I SPESIALISERING (2) Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, UNN Tromsø Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ønsker deg velkommen til en arbeidsplass med et inspirerende, bredt sammensatt og trivelig tverrfaglig miljø. Avdelingen har et godt faglig nivå, er i stadig utvikling og skal nå utvides med ytterligere 4 legestillinger som ledd i det nasjonale løft for å styrke arbeidsmedisinen bli med på oppturen! Avdelingen yter arbeids- og miljømedisinske tjenester til helseregion Nord og er aktiv i internasjonalt nordområdesamarbeid. 2 faste overlegestillinger. 2 stillinger for leger i spesialisering (6 års varighet). Tiltredelse: Etter avtale. Søknadsfrist: Arbeidet består av varierte oppgaver innen både arbeids- og miljømedisin: Vi kan tilby: 8 nyheter Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 nyheter 9

6 Lang prosess mot et nytt liv Eli Haugstvedt er psykologspesialist og ansatt ved UNN gjennom 20 år. I 2005 ble livet hennes radikalt endret. Tekst: Espen Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Eli Haugstvedt fikk hjerneblødning. Resultatet av det er at hun nå er lam i hele venstre side og avhengig av rullestol. Eli har gått med sin sykdom fra A til Å i systemet, fra spesialisthelsetjenesten til det kommunale, og er fortsatt inne i en rehabiliteringsprosess. På rehabiliteringsdagene delte hun sin erfaring fra hjelpeapparatet. Mye kunne vært enklere Hun har blitt behandlet av et stort apparat med blant annet fysioterapeut, logoped, ergoterapeut og kirurg. Da hun kom ut ble arbeidet fortsatt gjennom Seminaret rehabiliterings- og omsorgssenter før hun til slutt kunne flytte hjem til familien sin. Hun betrakter seg som svært heldig med det systemet hun har møtt i Tromsø. Hun er nå i stand til å jobbe hjemmefra i et arbeidsfellesskap ved det regionale voldog traumesenteret to ganger i uka. Jeg forstår først nå rekkevidden av hva som feiler meg og hvor jeg skal få den hjelpen og støtten jeg trenger for å leve et godt liv. Det har tatt tid, og det viser hvor viktig det er å få rammene på plass. Men det er flere ting som godt kunne vært enklere. Det gjelder for eksempel parkeringstillatelse og boligendringene jeg trenger, sier hun. Kan bli bedre Samhandlingssjef ved UNN, Anne Helen Hansen, mener samhandling i rehabilitering må foregå på tvers av alle grenser, også de byråkratiske, for å gjøre tilværelsen til pasientene enklest mulig. Rehabilitering er samhandling i praksis, både mellom ulike helsepersonellgrupper, ulike fagområder, mellom kommunehelsetjeneste og sykehus, og mellom helsetjenesten og andre sektorer i samfunnet. Pasienter under rehabilitering utfordrer helsetjenestene sterkt for å holde dette fokuset på plass, forteller hun. Hansen mener denne prosessen er kommet ganske langt i Tromsø, med et godt samarbeid mellom de ulike instansene. Men, når man føler at man er god ligger det godt til rette for at man skal bli enda bedre. Vi må alltid sikte mot det, sier hun. Samhandlingsenheten ved UNN jobber Eli Haugstvedt fortalte sin historie om hvordan hun oppfattet systemet hun gikk gjennom. blant annet med å lage rammer og retningslinjer som gjør det lettere for folk å finne frem i systemet. De driver blant annet informasjonstelefon og nettjeneste for hele bredden av rehabiliteringstilbud. Både pårørende, pasienter og fagfolk kan bruke disse tjenestene. Det er gratis å ringe. Nummeret er Rehabiliteringsrådgiver Audhild Høyem. Samhandlingssjef Anne Helen Hansen. ØKONOMIEN DIN: Er du i etableringsfasen? Når du er i etableringsfasen står du overfor valg som vil påvirke livet i flere år framover. Sørg derfor for å være så forberedt som mulig til å ta de viktige beslutningene du nå skal i gang med. Før boligjakten starter Allerede før du begynner å gå på visninger bør du ta kontakt med banken for å få vite hvor mye du kan låne. Du kan da legge inn bud uten forbehold om finansiering den dagen drømmeboligen dukker opp. Husk at du i tillegg til prisen på boligen også må ta høyde for dokumentavgiften ved selveierbolig på 2,5 prosent av boligens kjøpesum. Dokumentavgiften betales når skjøte tinglyses. Før du går på visning kan det være lurt å orientere deg best mulig om den aktuelle boligen. Gå nøye gjennom prospektet fra megler. Les vedlagte takst eller tilstandsrapport godt. På visning Dersom du seriøst vurderer å legge inn bud på en bolig er det viktig å ta deg god tid på visningen. Spør megler eller selger dersom det er ting du lurer på. Husk at du som kjøper har undersøkelsesplikt i henhold til loven. Det er derfor viktig at du undersøker alle rom i boligen, da du etter et eventuelt kjøp vanskelig kan klage på mangler du burde ha oppdaget da du var på visning. Rehabilitering som lykkes Vi ønsker å se på suksessfaktorene for å prøve å finne fellestrekk og lære av det, sier initiativtaker til ReHabiliteringsuka 2008, Audhild Høyem. Kunderådgiver Bjørnar Kjeldsen SpareBank 1 Nord-Norge Førstehjemslån Sjekk ulike typer lån og hva som passer for deg. Dersom du skal inn på boligmarkedet for første gang er førstehjemslån sannsynligvis det mest gunstige. Her kan du få inntil 100 prosent finansiering ved lån til din første bolig, forutsatt at du har god betalingsevne, og at boligen ligger i et område hvor omsetteligheten på boliger er god. Kommunalt startlån Du kan også få fullfinansiert din første bolig gjennom et samarbeid mellom din kommune og banken. Kommunalt startlån er en svært rimelig toppfinansiering for unge i etableringsfasen og andre med etableringsproblemer i boligmarkedet. Flere gode råd finner du på Årets utgave av den nasjonale ReHabiliteringsuka var i høy grad en nordnorsk affære. Hele 27 av de 60 arrangementene i landet ble lagt til Nord-Norge. Da var det naturlig at den nordnorske ReHabiliteringsuka ble åpnet i Tromsø mandag 6. oktober. Tema i år var «Mestring av dagliglivet gjennom aktivitet og kultur», hvor fokuset var på gode brukerhistorier som skal vise at rehabilitering nytter ute i kommunene. På denne konferansen presenterer vi rehabilitering der vi har lyktes. Vi ønsker å se på suksessfaktorene for å prøve å se om det er noe felles på tvers av fagområder og institusjonsgrenser og om vi kan lære noe av hverandre, påpeker Høyem. Alle som trenger rehabilitering har sine behov, utgangspunktet kan være rusproblemer, psykiatriske lidelser, kroppslig sykdom eller skade eller kombinasjoner av flere. Ingen skjebner er like og behovene vil variere sterkt. Det samme kan de individuelle erfaringene gjøre. Noen ganger fungerer samarbeidet mellom kommune og helsetjenesten bra, andre ganger ikke så bra. Noen ganger fungerer det bra fordi kommunen eller sykehuset har prioritert rehabilitering, mens andre ganger er det rett og slett fordi man treffer på ildsjeler i systemet, sier Maren Beate Hansen fra Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved UNN. Man kan med andre ord risikere at tilfeldighetene bestemmer hvor godt møtet med det offentlige blir. Det er noe som det jobbes med for å endre. Har du spørsmål om økonomi? Send oss dine spørsmål og få svar i denne spalten. E-post: ANNONSE 10 nyheter Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 nyheter 11

7 FORSKNING FORSKNING NY DOKTORGRADSSTUDIE: Nettprat gir bedre diagnoser Det er en gammel myte at alt helsearbeid bør skje ansikt-tilansikt. Derimot kan diskusjoner på internettforum gi bedre kommunikasjon og bedre diagnoser. Det viser ny forskning fra Nasjonalt senter for telemedisin. TeksT og FoTo: JAn FredriK FrAntzen, nasjonalt senter For telemedisin Det har vært en etablert «sannhet» at konsultasjoner og helsetjenester må gis ansikttil-ansikt for at de skal ha god effekt. Av den grunn er også mange bekymret for at «kald teknologi» skal erstatte «de varme hendene» i helsevesenet. Denne frykten kan godt være overdrevet. Det er i alle fall implikasjonene av doktorgradsarbeidet til psykolog Jan-Are Kolset Johnsen, som disputerte fredag 5. september ved Universitetet i Tromsø. Mer åpen Bakgrunnen for forskninga er undersøkelser fra Australia som viser at 40 prosent av de som sliter med psykiske lidelser ikke får hjelp. Grunnene til det kan være store avstander, for høye kostnader, og at det er forbundet med skamfølelse og stigmatisering å søke om hjelp for psykiske lidelser. Men Internett er gratis og opphever avstandene, og det gjør at flere oppsøker tilbud på nettet. FAKTA Internett hjelper pasientene med å overvinne slike barrierer mot å søke hjelp. Men en annen og veldig viktig effekt er at de faktisk også åpner seg mer opp når de skal beskrive sine symptomer gjennom tekster på Internett, forteller Johnsen. Bedre diagnoser For mange er det ikke lett å forteller hva som plager en når man sitter rett overfor legen. Og hvis man holder igjen informasjon er sjansen også stor for at diagnosen blir feil. Det kan igjen bety feil behandling og feil medisinering. Med forskningen til Johnsen i ryggen kan helsevesenet dermed bygge nye og mer effektive kommunikasjonsformer basert på tekst. Det innebærer et bedre beslutningsgrunnlag for legene. Og bedre beslutningsgrunnlag betyr igjen bedre diagnoser og bedre behandling. Doktorgraden har tittelen «Electronically Mediated Health Communication: Uses of Text-Based Media». Johnsen har gjort arbeidet ved Nasjonalt senter for telemedisin og hatt veiledning fra Universitetet i Tromsø. Studien er finansiert av Norges forskningsråd. Får 2,2 millioner mer i forskningsmidler TeksT: Astri edvardsen Helse Nords andel av medisinsk og helsefaglig forskning i Norge har økt. Følgelig får det regionale helseforetaket en større del av forskningsmidlene i neste års statsbudsjett. I følge en pressemelding fra Helse Nord RHF opplyses det at det er 445 mill. kroner øremerket til forskning i statsbudsjettet for 2009, hvorav den nordligste helseregionen får 55,4 millioner. Det er en reell økning på 2,2 millioner fra inneværende år, og et resultat av økt forskningsaktivitet i form av flere publiserte artikler og avlagte doktorgrader i helseregionen. I tidsrommet steg eksempelvis antall avlagte doktorgrader ganske markant fra 12 til 21. Det regionale helseforetaket har 7,4 prosent av publikasjonspoengene for alle fire helseregioner i perioden 2005 til 2007, og har gått fram på de siste målingene. I pressemeldingen kommenteres dette som svært gledelig, og framgangen begrunnes med en målbevisst satsing på forskning i helseforetakene siden Helse Nord RHF vil legge til rette for økningen i publisering kan bli enda større i årene framover. De økte midlene skal gå til flere nye forskningsprosjekter, ph.d.-stipender og post.doc.-er. Det ble sendt 211 søknader til Helse Nords forskningsmidler for 2009, og søkesummen er på 138 millioner. Tildelingen av midlene vil skje på Universitetssamarbeidets møte 28. november i år. Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg AKTIV ORTOPEDI AS TELEMEDISIN NÆRHET PÅ AVSTAND Telemedisin er bruk av IkT til helseformål. Det handler om å forflytte eller utveksle pasientinformasjon istedenfor pasienten. Telemedisin kan også gi pasienter mulighet for å ha direkte kontakt med helsepersonell fra eget hjem via datamaskin, mobiltelefon eller TV. Nasjonalt senter for telemedisin (NsT) er tilknyttet Universitetssykehuset Nord-Norge HF. NsT er et nasjonalt kompetansesenter og en kunnskapsorganisasjon med 100 ansatte. Hovedkontoret er i Tromsø. Pasientene er åpnere om sine symptomer når de formidler dem gjennom tekster på Internett, forteller psykolog Jan-Are Kolset Johnsen fra Nasjonalt senter for telemedisin. FAKTA 12 nyheter Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 nyheter 13

8 FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: REPORTASJE REPORTASJE Audi A km, diesel, ,- Honda Civic km, diesel, , km, diesel, , km, bensin, , km, bensin, ,- FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: km, bensin, , km, bensin, , km, bensin, , km, bensin, , km, bensin, ,- FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: km, bensin, ,-, km, bensin , km, bensin, , km, bensin, , km, bensin, ,- FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: FINN-KODE: , km, bensin, ,- Traasdahl AS garanterer et sikkert bruktbilkjøp! Ring oss: Torbjørn på Rune på Mitsubishi Pajero Sport km, diesel, ,- KNALLTILBUD Toyota Rav km, bensin, ,- *) VED KJØP AV BRUKTBIL Bilen må være registrert, i kjørbar stand og EU-godkjent ÅPNINGSTIDER Hverdager: Torsdag: Lørdag: Volkswagen Touran km, diesel, ,- Toyota Rav km, bensin, , ,- i vrakpant for gammelbilen!* Traasdahl A/S Skattøraveien 62, 9018 Tromsø Tlf.: Før sprang Fredrik Broms (30) først opp på alle fjell. I dag klarer den aktive forskeren og friluftsmannen knapt å hente posten. HeLT UTMATTeT Pingvinen 7. november 2008 reportasje 15

9 Overlege Claus Albretsen i samtale med Fredrik Broms. Det kan gå uker hvor Fredrik Broms ikke forlater hjemmet. Camilla Solheim TEKST Rune Stoltz Bertinussen FOTO På internseminaret ved Nevrologisk avdeling fortalte Fredrik Broms sin sykehistorie. FOTO Marius Fiskum Fredrik Broms merket en dramatisk forandring i kroppens energinivå tidligere i år. På veggen henger kart over arktiske strøk, i bokhylla troner litteratur om polarhistorie, fugler, og natur og stuevinduet gir panoramautsikt mot fjellene på fastlandet. I stolen sitter Fredrik Broms, han lukker øynene og konsentrerer seg. Det kan gå uker hvor jeg ikke forlater hjemmet. Det er ikke mulig å gjøre noe av det som tidligere var viktig for meg, sier 30-åringen. Broms har bodd i Tromsø i snart tre år, han er opprinnelig fra Sverige. Etter mange år i polare strøk ønsket han å bo i nord, han fi kk seg en stipendiatstilling på Norsk Polarinstitutt og dro til Svalbard på feltarbeid. Jeg har hatt kroniske smerter siden jeg var år, og jeg har lært meg en balanse mellom smerte og jobb, forteller Fredrik. På Svalbard bygde han et marint laboratorium, men mye gikk galt rent teknisk. Fredrik jobbet fra morgen til kveld, sju dager i uka, i et halvt år. Da jeg kom hjem i september i fjor så var smertene mye verre, i tillegg var jeg også ganske utbrent, forteller han. På grunn av smertene kom han på Smerteklinikken ved UNN og fi kk behandling av lege, fysioterapeut og psykolog. Følelse av maraton I vår begynte han å bli bedre og kom tilbake i jobb. I løpet av noen uker i april-mai skjedde det en dramatisk forverring. Det var nye symptomer og det lignet ikke noe av det jeg hadde opplevd tidligere. Livet ble med ett mye mer uforutsigbart, forteller han. I løpet av denne tida var han i perioder så dårlig at selv korte turer utviklet seg til følelsen av maraton. Jeg var 300 meter fra døra og vurderte å måtte ta drosje hjem. Det var mange ganger jeg ikke kom meg hjem. Etter en god natts søvn kan jeg våkne opp og det kan kjennes som om jeg ikke har sovet på to-tre dager, sier han. Broms har hele sitt voksne liv lest og skrevet vitenskapelige artikler. Nå er det vanskelig å lese en vanlig bok. Dette har skjedd på så utrolig kort tid, og selvfølgelig spør man seg om hva det er som skjer i kroppen. Det er vanskelig å akseptere at jeg bare klarer prosent i forhold til for ett år siden, sier Broms. Personellet ved Smerteklinikken så også at symptomene denne gang var noe helt annet enn tidligere. Selv om Broms selv aldri hadde hørt om ME før personellet antydet det, så har han etter hvert lest mye av forskningen rundt sykdommen. Det ser ut som at det er en internasjonal enighet om at den utløsende faktor er et virus. Jeg hadde selv Jeg har jo fremdeles samme lyst til å dra ut, til å være aktiv, mens nå har jeg ikke noe valg. Nå er det som oftest snakk om jeg klarer å hente posten eller ikke. Det blir som et fengsel. Fredrik Broms en virusinfeksjon for fl ere år siden, og har i ettertid gått med en følelse av sår hals og feber. Jeg har trodd det var halsbetennelse, men hver gang det ble undersøkt, så fi kk jeg beskjed om at det skyldes en virusinfeksjon. Nå skal sykehuset undersøke om det fortsatt fi nnes der, sier Broms. Finne fakta Som forsker er Fredrik Broms opptatt av at det fortsatt gjenstår mye forskning omkring sykdommen. ME har mange fellestrekk med andre sykdommer og i fl ere land er det strid om hvem som skal sette diagnosen. Jeg har forsøkt å fi nne fakta, og for meg tyder alt på at det er en nevrologisk sykdom. Men hva som skjer i kroppen når sykdommen utløses, det vet man ikke så mye om. Blant annet ser det ut til at fysisk aktivitet ikke er bra den første ting, da kan selv små aktiviteter virke som at man bestiger et fjell med infl uensa. For andre sykdommer er aktivitet bra, men hvis man har ME så blir man verre, sier Broms. Han har i hele sommer vært inne i en dårlig periode. Jeg gikk fra å være på vei tilbake til jobb til at jeg ikke har vært utenfor Tromsø eller hjemmet. Jeg har stort sett sagt nei til alt, jeg har ikke hatt noe valg, sier Broms. Uroen for framtida knytter seg også til det økonomiske. Broms mangler fortsatt den formelle diagnosen og det er ennå ikke søkt om rehabiliteringspenger. Kjenner lysten Selv om han har levd med smerter nesten halve livet og lært seg å leve med dem, så er det langt fra å akseptere de begrensningene smertene gav ham og til hva den totale utmattelsen fører med seg. Nå må han støtte seg til noe hvis han skal gå i leiligheten. Hvis han går ut tar han alltid sykkelen med seg for å ha noe å støtte seg til. Jeg har jo fremdeles samme lyst til å dra ut, til å være aktiv, mens nå har jeg ikke noe valg. Nå er det som oftest snakk om jeg klarer å hente posten eller ikke. Det blir som et fengsel. Jeg elsker jobben og har studert hele livet. Det er som et slag i ansiktet og jeg føler en uro for framtiden, forteller Fredrik. Underveis i samtalen leter han av og til etter ord. Hukommelses- og konsentrasjonssvikt kjennetegner også sykdommen. Jeg har aldri hatt bruk for kalender tidligere. Nå er det fl ere dager jeg ikke husker noe fra. Det er skremmende. Av og til husker jeg ikke hvordan det var før, og jeg er redd for at jeg en dag ikke skal huske hvordan det er å være Fredrik lenger, sier han. Av og til husker jeg ikke hvordan det var før, og jeg er redd for at jeg en dag ikke skal huske hvordan det er å være Fredrik lenger. Fredrik Broms 16 reportasje Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 reportasje 17

10 syk UTeN DIAGNose Wenche olsen (28) var nettopp ferdig utdannet sykepleier da hun ble syk. selv vet hun inderlig godt hva som feiler henne. Nå venter hun på at legene skal gi henne en diagnose. Jeg hadde den ene infeksjonen etter den andre, og til slutt fi kk jeg en kraftig mageinfeksjon. Da var det gjort. Jeg klarte ikke å komme meg igjen. Jeg var sliten hele tida og ble 100 prosent sykemeldt. Etter en stund prøvde jeg å begynne å jobbe igjen, men det gikk knapt ei uke før jeg fi kk ny sykemelding. Jeg ville jo jobbe. Jeg ble steike tullete av å bare ligge hjemme. Til slutt klarte jeg å jobbe en dag i uka i noen måneder, men så var det slutt, sier Wenche Olsen. Hun var ferdig utdannet sykepleier i desember Etter endt utdanning jobbet hun først på Ortopedisk avdeling, deretter på gynekologisk ved UNN. Mens hun var sykemeldt gikk vikariatet ut. Det ble ikke forlenget. Det skjønner jeg godt. Da innså jeg at slaget var tapt og jeg måtte begynne å tenke på helsa, sier Olsen. Kasteball Defi ner morgen, svarer Wenche på spørsmål om hvordan hun føler seg om morgenen når hun våkner. Når du våkner da? Noen ganger kjennes armene og bena ut som bly. Alt er bare tungt. Da vet jeg at det blir en «sånn» dag. Jeg står likevel opp, men går rett på sofaen og ligger hele dagen. Jeg kan være fryktelig trøtt selv om jeg har sovet i timer. Da er jeg kanskje våken en time før jeg sover to-tre timer. Noen dager ligger jeg også hele ettermiddagen og kvelden og kvikner ikke til før i tida om kvelden, sier Wenche. Hun er opptatt av at senga bare skal brukes om nettene, det er bedre å bruke sofaen til sovested på dagen. De dagene formen er bedre svømmer eller går hun en tur. Hvis hun er i form, drar hun gjerne på besøk til vennene sine. Vet du hva som utløste sykdommen? På det verste hadde jeg nok med å konsentrere meg om å puste. Wenche Olsen Når jeg begynner å tenke tilbake, så har jeg hatt tendensen til dette i mange år. Jeg har blitt sliten, slappet av og så har det gitt seg. Jeg tenkte aldri på det på denne måten. I 2004 fi kk jeg en kraftig mageinfeksjon da jeg var på ferie i Tyrkia, jeg ble til slutt lagt inn på sykehus, forteller Wenche. Etter at hun ble syk har hun gjennom en rekke medisinske undersøkelser. Blodprøver, nevrologiske tester og infeksjonsprøver. Jeg har tatt prøver av alt jeg eier og har av kroppsvæsker. Jeg har vært igjennom et tonn med undersøkelser for å utelukke alt mulig. Det er som å være kasteball blant legene, de krangler om hvem som skal ta ansvar, sier Wenche. Selv om legene ikke har satt diagnosen, så er Wenche ikke i tvil. Jeg vet hva som feiler meg, jeg har gått igjennom den strengeste defi nisjonen av ME-sykdommen og jeg slår inn på absolutt alle punkter. Jeg må bare få en lege til å skrive det på papiret, sier hun. «skjerp deg» Familie og venner hadde i starten vanskelig for å forstå sykdommen. I starten var det enkelte venner som sa «men herregud, du må komme deg ut, begynn å trene, gjør ditt, gjør datt». Jeg har latt skeptikerne komme hjem til meg de dagene jeg har det som verst, så kan de se selv. Jeg har ikke mista noen venner, alle stiller opp. Mange tror at ME bare er psykisk, og jeg har gått noen runder med meg selv om det kanskje er det. Men på de dårlige dagene så vet jeg at dette overhodet ikke er psykisk. Jeg har lyst til Jeg skal bli frisk, men det tar bare litt tid. Jeg tar en dag om gangen og en dag er jeg frisk. Wenche Olsen å gjøre mye, men kroppen vil ikke. Det jeg savner mest er å kunne jobbe, sier Olsen. På stuebordet ligger den bærbare datamaskinen. Den er min beste venn. I tillegg til den totale utmattelsen har Wenche problemer med hukommelsen, med å fi nne ord, skjelvinger i kroppen, søvnforstyrrelser og temperaturforstyrrelser. Jeg kan gå fra å være kokvarm til å fryse på kort tid. På mine dårlige dager har jeg skikkelig feberfølelse, sier hun. Det tok et halvt år fra de første symptomene dukket opp, til hun ba legen om en grundig utredning. Først trodde jeg at jeg hadde en depresjon, men så skjønte jeg at dette må være noe mer. På det verste hadde jeg nok med å konsentrere meg om å puste. Jeg fi kk så vidt i meg mat, sier Wenche. ut på tur Nå er det lengre mellom de dårlige periodene, og de gode periodene er mer stabile. For to dager siden bestemte Wenche Olsen og faren at de skulle reise til New York før jul. Nå er Wenche på politistasjonen for å ordne seg nytt pass. Foran skranken fl ammer kinnene til Wenche og hun stryker svetten av panna. Kvinnen bak skranken har selv vært i storbyen og deler gjerne noen tips. Jeg har drømt om å dra til New York så lenge jeg kan huske. Vi skal besøke slekt. Jeg får mye straff av å gjøre sånt, men den velger jeg å ta. Jeg må ha noe å tenke på, noen minner, de dagene jeg bare ligger der. Det er også fi nt å ha noe å se fram til, forteller Wenche. Tror du at du blir frisk? Jeg tror ikke, jeg vet. Jeg skal bli frisk, men det tar bare litt tid. Jeg tar en dag om gangen og en dag er jeg frisk. I sommer begynte Wenche Olsen endelig å akseptere sykdommen. Nå tar hun signalene og drar hjem når kroppen sier ifra. 18 reportasje Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 reportasje 19

11 samler krefter om Me I dag finnes det ikke noe organisert tilbud til ME-pasienter i Nord-Norge verken utredning, behandling eller rehabilitering. Nå ønsker spesialistene ved UNN å samle kreftene. ME står for myalgisk encefalopati og som på «godt norsk» kalles kronisk utmattelsessyndrom. Det sterkeste symptomet på sykdommen er en opplevelse av utmattelse. Andre symptomer kan være hodepine, svimmelhet, balanseproblemer, overømfi ntlighet for sanseinntrykk, svekket hukommelse og konsentrasjon, søvnforstyr- relser, muskelsmerter, leddsmerter, ubehag i oppreist stilling, hjertebank, blekhet, magesmerter, løs avføring, kvalme, ømme lymfeknuter, sår hals og nattsvette. Alt uklart Til tross for alle disse plagene er det få objektive funn ved en alminnelig legeundersøkelse. Sykdommen kjennetegnes ved at alle andre lidelser blir ekskludert. Man kan ikke påvise ME. Problemet er hvem som skal stille diagnosen når det er uklart om hvorfor sykdommen oppstår, hvordan man stiller en diagnose, hvilken behandling og hvilken rehabilitering som nytter, sier førsteamanuensis og spesialpsykolog Catharina E. Wang. Hittil har det ikke vært noe tilbud til mennesker med ME i Nord-Norge, det ønsker Nevrologisk avdeling i UNN nå å ta tak i. Der har man startet arbeidet med å bygge opp et tilbud om utredning og diagnose. Vi begynner i det små. Det er så mye usikkerhet og uklarhet knyttet til ME. Alt er Prosjektleder Barbara Baumgarten fra Ullevåls ME-senter var invitert av Catharina E. Wang og Claus Albretsen til nevrologisk avdeling for å fortelle om diagnosekriterier, forskning og behandling av ME. samler Me-pasientene i eget senter enten, spesialisthelsetjenesten, fastlegen, NAV eller de pårørende, sier Wang. I første omgang har Nevrologisk avdeling invitert til et seminar som tar for seg blant annet diagnosekriterier og forskning. Situasjonen er slik at i dag fi nnes det ikke noe tilbud i det hele tatt. Nå tar vi den oppgaven og starter opp. Vi får vi se hvordan vi organiserer arbeidet etter hvert, sier overlege Claus Albretsen ved Nevrologisk avdeling. Bakgrunnen for seminaret er et ønske om å øke kompetansen på utredning og diagnostisering. Det viktigste er at disse pasientene i Nord-Norge får en diagnose. Det er tydelig at det absolutt er et helseproblem. Senest i dag fi kk jeg en søknad. Av 20 søknader så er det kanskje én med ME, og det er før vi har gått ut og sagt at vi er i gang med arbeidet, sier Albretsen. opp til Ifølge Helsedirektoratet fi nnes det ingen populasjonsstuder som angir hvor mange som er rammet av sykdommen i Norge, men utenlandske prevalensstudier anslår at mellom 9000 og mennesker i Norge er rammet. Direktoratet anslår at sykdommen rammer voksne mellom 20 og 45 år, men også barn kan få ME. Om lag 70 prosent er kvinner. Cirka 460 personer i Norge er alvorlig syke og sengeliggende, det vil si cirka 10 prosent av de som er rammet. Inntrykket så langt er at dette gjerne er folk som er aktive, engasjerte og har mange baller i lufta, sier overlege Claus Albretsen ved Nevrologisk avdeling. uklart. Det er ikke enkelt, verken for pasi- Fikk kroner til Me UNN fi kk tidligere i høst mange spesialister kroner fra Helsedirektoratet til fi re Hittil har ME-pasientene i Nord-Norge falt delprosjekter knyttet til ME. Pengene skal brukes til å kartlegge hva mellom alle stoler. Ingen har tatt ansvaret for å sette diagnosen. fastlegene i Nord-Norge vet om I henhold til det nåværende reglement er det slik at fastlegen ikke kan stille lidelsen og om hvor mange pasienter de har, etablere tverrfaglig fagnettverk for ME-interesserte i Nord- diagnosen. Nå ønsker vi å få et samarbeid i spesialisthelsetjenesten mellom nevrologer, avdeling for infeksjon i tillegg til en Norge, forberede en tiltakskjede i forhold til utredning, behandling psykologisk utredning. Etter en god utredning, gjenstår spørsmålet om tverrfaglig og rehabilitering og bygge opp en møteplass og et likemannstilbud behandling og rehabilitering, sier Wang. for pasienter med ME. Albretsen mener at sykdommen også fordrer en politisk løsning. Vi fi kk alle de pengene vi søkte om, og det er et godt signal til Under Brustad som helseminister ble å søke videre til neste år. Helsedirektoratet opplyste at de vet at denne pasientgruppen prioritert. Norsk nevrologisk forening følger opp og arbeider Nord-Norge ikke er kommet så også med retningslinjer for diagnostisering av ME, sier Albretsen. Samtidig er de langt når det gjelder ME. Det er utvilsomt en sammensatt lidelse begge opptatt av at ME-pasientene ikke hvor det er behov for tverrfaglighet. Vi ønsker blant annet å bruke fortrenger pasienter med andre nevrologiske lidelser. noen av midlene slik at tverrfaglige Vi trenger dermed fl ere ressurser, sier grupper kan hospitere på Ullevål, Albretsen. sier prosjektkoordinator og rådgiver Audhild Høyem i Samhandlingsenheten. Vi fører hjelpemidler for Vi COLO fører ILEO hjelpemidler UROSTOMI for COLO Vi fører ILEO hjelpemidler UROSTOMI for Vi COLO fører for Fagpersonell ILEO ulike som hjelpemidler UROSTOMI hjelper deg COLO for deg ILEO med urinlekkasje UROSTOMI Fagpersonell som hjelper deg Fagpersonell Samtalerom på som apoteket hjelper deg Fagpersonell Samtalerom på som apoteket hjelper deg Samtalerom Besøk på sykehusavdelingen på apoteket Samtalerom Besøk på sykehusavdelingen Hjemmebesøk på apoteket Besøk på sykehusavdelingen sykepleier Besøk Hjemmebesøk Hjemkjøring på sykehusavdelingen av sykepleier Hjemmebesøketter av sykepleier avtale Hjemmebesøk Hjemkjøring etter Levering pr post av sykepleier avtale Hjemkjøring etter avtale Hjemkjøring Levering pr post etter avtale Levering pr post Levering pr post ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 ÅPENT TELEFON: MANDAG FREDAG TELEFON: ÅPENT MANDAG FREDAG ÅPENT TELEFON: MANDAG FREDAG TELEFON: Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett KOMPETANSESENTER I TROMSØ Medi Nor har over 20 års erfaring med hjelpemidler til stomiopererte, kateterbrukere og brystopererte. I eget samtalerom får du produktnøytral veiledning og råd om hva som passer best for deg. Du er velkommen til å ta kontakt med våre sykepleiere som er faglig oppdatert og har god kunnskap om produktene. Vi fører utstyr fra alle ledende leverandører i Norge og har avtale med Rikstrygdeverket (NAV). Varene bringer vi gratis hjem til deg. Hjemmebesøk etter ønske. Tillit,trygghet og diskresjon er en selvfølge for oss. Velkommen innom! Stomisykepleier Bodil Johansen Sykepleier Gerd Heidi Johannessen Ullevål universitetssykehus åpnet nylig et eget ME/CFS-Senter. Her skal en tverrfaglig stab ta imot pasienter for utredning og begynnende behandling. I tillegg tilbyr de veiledning for helsetjenesten i kommunen. Staben består av en infeksjonsmedisiner, en nevrolog, allmennlege og psykolog/ psykiater. Blant støttefunksjonene fi nner vi en psykiatrisk sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og ernæringsfysiolog, sier prosjektleder Barbara Baumgarten ved ME/CFS-Senteret. Hun var nylig på internseminaret om ME som nevrologisk avdeling arrangerte. Senteret har organisert seg slik at pasienten kommer til den spesialisten som er mest relevant i forhold til tyngdepunktet av pasientens symptomer. I dag krever NAV som regel en spesialisterklæring for at en ME-pasient skal få uføretrygd eller rehabiliteringspenger. Erklæringen må være gitt av en indremedisiner eller nevrolog, og i tillegg skal pasienten være vurdert av en klinisk psykolog eller psykiater for å utelukke psykisk sykdom. ME er den eneste sykdommen som krever uttalelse fra to spesialister, sier Baumgarten. Hun forteller at senteret tilbyr pasientene et mestringskurs som kan bedre livskvalitet og gi en forståelse av sykdommen. Dersom pasientene lærer mestring tidlig, så kan de unngå å bli skikkelig dårlig. Det er viktig å fange dem opp tidlig. Vi lærer dem blant annet aktive metoder for avspenning og hvile, slik at de får hvilt på en bedre måte. Vi underviser også i energiøkonomisering slik at de kan utføre dagligdagse aktiviteter med mindre energibruk. ME-pasienter skal ikke bruke mer enn 70 prosent av den energien de føler de har til rådighet, sier Baumgarten. Skippergata 16 - Tromsø - Tlf E-post: Vår kompetanse er din trygghet for bedre livskvalitet. 20 reportasje Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 reportasje 21

12 MUNN TIL MUNN TIL MUNN MUNN Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Hilde Pettersen Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: krysspress Magasin As Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen TIPS OSS! Avtale med Hurtigruten Pasienter får nå egne avtalepriser når de bruker Hurtigruten til pasienttransport. Hurtigruten AsA og alle helseregionene i Norge har inngått avtale om pasienttransport på hurtigruteskipene. om vinteren (15. september 14. april) får pasienter 60 prosent rabatt på reisebilletten på ordinær vinterpris. Lugar koster 295 kr pr. person i dobbel uspesifisert lugar. om sommeren (15. april 14. september) får pasienter 30 prosent rabatt på reisebilletten på ordinær sommerpris. Lugar koster 295 kr pr. person i dobbel uspesifisert lugar. Innkallingsbrev fra sykehus etc. vises fram ved kjøp av billetten for å oppnå avtalepris. Pasienter får refundert sine utlegg hos NAV, med fratrekk av eventuell egenandel. Rekvisisjon for pasienttransport på strekningen kan også benyttes for å få avtalepris. I unntakstilfeller kan rekvisisjonen benyttes som betalingsmiddel på båten. I disse tilfellene skal egenandelen innkreves om bord dersom pasienten ikke kan framvise frikort. Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss svindlere i hvitt stadig flere blir tatt på fersk gjerning med falske parkeringskort. det er ikke bare juks der er dokumentforfalskning! TeksT: thomas schanche FoTo: rune stoltz bertinussen Seksjonsleder for Vakt og sikkerhet, Jonny Svendsen og hans kolleger, har i det siste tatt fl ere personer på fersk gjerning med falske parkeringskort. Noen har til og med tatt seg bryet med å kopiere kortene fra andre, for så å laminere dem. Svendsen tror mange sammenlikner dette med uskyldige disputter med parkeringsbøter. Sannheten er at dette blir sett på som ren svindel. Politisak Drifts- og eiendomssjef ved UNN HF, Leif Tore Hanssen, påpeker at inntektene fra parkeringsavgifter er øremerket drift og vedlikehold av parkeringsarealene rundt sykehuset. I år har det blant annet kommet 60 nye parkeringsplasser, samt nye holdeplasser for distriktsdrosjene. Dokumentforfalskning av parkeringskort er en politisak, slår Hanssen fast. Men det er også svindel mot egen arbeidsgiver. Hanssen tror ikke slik oppførsel er spesielt gunstig i en karrieremessig sammenheng. Dersom slik svindel gjentar seg, kan det føre til alvorlige sanksjoner, som oppsigelse. Uansett vil de som bli tatt bli krevd for erstatning og bot. billig parkering For ansatte på UNN HF koster et parkeringskort 2750 kr i året. Dette er omtrent halve prisen sammenliknet med hva folk som jobber i sentrum må ut med. Jonny Svendsen er overrasket når han ser hvem det er som blir tatt i svindel. Det er ofte folk med svært gode stillinger, kommenterer Svendsen uten å peke på en bestemt yrkesgruppe. Ansatte ved UNN HF er ikke en homogen gruppe, legger Svendsen til. Vi er et tverrsnitt av befolkningen, og her som i resten av befolkningen er de fl este ærlige. Svendsen har fått henvendelser fra den overveldende ærlige majoriteten av ansatte ved UNN HF. Mange er sinte fordi noen overlater parkeringskostnadene til de ærlige betalerne. Vi blir ofte bedt om å gjennomføre fl ere kontroller, legger han til. intensivering Kontrollene vil bli intensivert i tiden fremover uten at Hanssen og Svendsen vil gå nærmere inn på metodene. Samtidig vil de oppfordre folk til å levere inn parkeringskortene dersom man går ut av ordningen. Det samme gjelder når man fi nner igjen kort som har blitt rapportert mistet, fortsetter Svendsen. Ellers kan kortene bli misbrukt i svindel, forklarer Hanssen. Dokumentforfalskning av parkeringskort er en politisak. Leif Tore Hanssen Seksjonsleder for Vakt og sikkerhet, Jonny Svendsen og drifts- og eiendomssjef Leif Tore Hanssen slår fast at falske parkeringskort er en politisak. De ærlige betalerne er sinte over at noen jukser og håper på fl ere kontroller. Ledige stillinger ved UNN SPESIALHJELPEPLEIER/HJELPEPLEIER, Klinikk for allmennpsykiatri og DPS, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Vikariat v/døgnenheten Tromsø. Kontakt: Brit Fosse, tlf SPESIALSYKEPLEIER/SYKEPLEIER, Klinikk for allmennpsykiatri og DPS, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Vikariat v/døgnenheten Tromsø. Kontakt: Brit Fosse, tlf SYKEPLEIER, Nevro- og ortopediklinikken. Vikariat v/nevrologisk avdeling. Kontakt: Hanne Sætermo, tlf SYKEPLEIERE, Vikarbyrået Xtra. Faste stillinger. Kontakt: Kirsti Altmann, tlf , Elin Sæther/Birgit H. Hansen, tlf FYSIOTERAPEUTER, Rehabiliteringsklinikken. 1-2 prosjektstillinger ved Nakke-ryggpoliklinikken. Kontakt: Sissi Karlstrøm, tlf FAGKONSULENT, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat ved Lærings- og mestringssenteret. Kontakt: Tone Nøren, tlf REGIONAL HYGIENESYKEPLEIER, Kompetansesenter i smittevern Helse Nord. Fast stilling. Kontakt: Kirsten Gravningen, tlf , Guri Albrigtsen, tlf MILJØTERAPEUT, Rehabiliteringstjenesten i Honningsvåg i Nordkapp Kommune. Prosjektstilling v/allmennpsykiatrisk klinikk. Kontakt: Bengt Walnum, tlf , Karin Brynlund, tlf SYKEPLEIER, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast 50% natt v/senter for psykisk helse Midt-Troms, døgnenheten. Kontakt: Tove Olsen, tlf HJELPEPLEIER, Klinikk for Allmennpsykiatri og DPS, Senter for psykisk helse Nord-Troms. Vikariat i 80% stilling v/døgnenheten, Storslett. Kontakt: Line Kristiansen, tlf AMBULANSEARBEIDER, Akutt- og prehospital klinikk. Fast stilling ved ambulansestasjon Lenvik. Kontakt: Thomas Hansen, tlf OVERLEGE, Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse. 2 års vikariat ved Kvinneklinikken. Kontakt: Pål Øian, tlf / Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister, flere ledige stillinger, m.m. finner du på UNNs INTRAnettsider eller på evt. 22 munn til munn Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 munn til munn 23

13 Å tale sammen med en arbeider HVORDAN SAMTALE MED en arbeidstaker? Leder-kokebøkene er fulle av svar på hvordan man skal gjennomføre den viktige medarbeidersamtalen, og de fleste organisasjoner med respekt for seg selv har tatt oppskriftene i bruk. I alle fall i følge interne virksomhetsplaner, HMS-retningslinjer og personalhåndbøker. Praksisen er det noen steder verre med, og følgende kommentar er ikke uvanlig; «jo, det va nu meininga at vi sku ha samtale et par gang i året, men det en nu en evighet sia æ hatt no sånt». Noen som kjenner seg igjen? Hvis ikke, henger det naturligvis sammen med at noen ledere tar dette på alvor. Ære være dem for det. HVORFOR KAN SÅ slike samtaler være viktige? Ett av svarene er å finne i arbeidsmiljøforskningen. I en rapport fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA), kan vi finne følgende formuleringer; «Nærmere to av fem sysselsatte opplever at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra nærmeste leder på hvordan de utfører arbeidet.» og «ca norske arbeidstakere opplever at de for det meste ikke eller aldri opplever støtte fra nærmeste leder.» Nå forteller heldigvis disse resultatene at flertallet av arbeidstakerne opplever å få både tilbakemelding og støtte. På samme tid er det et altfor høyt antall av arbeidstakere som ikke er opplever dette. Det vil si at de ikke blir møtt på noen elementære grunnbehov som det å bli sett og hørt. HVORFOR DET ER slik, kan vi spekulere langt og lenge over. Ett problem kan være at noen ledere tenker om det å samtale med ansatte som noe absolutt; «Enten gjennomfører jeg gjentakende to- timers planlagte og systematiske medarbeidersamtaler med alle i staben, eller så blir det ikke noe». Et slikt resonnement utelukker de gode, naturlige, regelmessige, nærværende, kortvarige og betydningsfulle samtaler med ansatte som ikke oppfyller kokebok-kriteriene til medarbeider-samtaler. Vi kan kalle dem hverdagslige samtaler. Det er de verdifulle 5, 10 eller 15 minutter hvor lederen spør; «hvordan går det?» og tar seg bryet med å høre svaret. For mange kan slike samtaler utgjøre den store forskjellen på det å bli sett, og ikke sett. Jeg skal illustrere dette med ett eksempel fra en kvinnelig arbeidstaker jeg møtte for noen år siden. Hun sa; «det er ikke særlig motiverende å jobbe nå. Da var det annerledes med gammelsjefen. Han kom inn på kontoret en gang i året og sa; jeg er virkelig fornøyd med den jobben du gjør for etaten. Stå på!» Så avslutter hun fortellingen med følgende hjertesukk; «Nå hører jeg ingenting». SKAL VI DA konkludere som arbeidslivsforsker Asbjørn Grimsmo (AFI) med at «Hvis det er god kommunikasjon i bedriften, skulle ikke behovet for medarbeidersamtaler være til stede» (Fagbladet Tekno), eller som forsker Bård Kufaas (BI) med at «Medarbeidersamtalen er helt bortkastet, fordi den ikke følges opp i handling»? (Ukeavisen Ledelse, 2007). Nei, ikke nødvendigvis. Men, vi skal være våken på at medarbeidersamtalen er en oppskrift med klare begrensninger, at løpende «oppskriftsuavhengige» samtaler er avgjørende viktige og at fungerende, gode og åpne arenaer for naturlig og reell dialog mellom leder og medarbeidere (som team-møter, HMS-møter, avdelingsmøter, morgenmøter o.l) er av stor betydning. Vi skal heller ikke glemme at kommunikasjons-forventningene ikke bare peker mot leder. En omtenksom kollega gjør en stor forskjell. En vegring hos denne for å bry seg kan skyldes at man både er redd for å spørre, redd for svaret man kan få eller rett og slett som lederne er fanget av tidspress. Men, vi bør likevel våge å engasjere oss i kollegaer, også uten å ha en oppskrift å gjemme oss bak. Å bry seg trenger ikke ha et navn eller være en metode. Vi trenger ikke engang coaching for å være et vanlig med-menneske. AV samfunnsviter THoR eirik eriksen inviterer til innholdsrik julemesse Julemessa på Åsgård har en lang og stolt tradisjon. i år prøver arrangørene en ny vri for at flere skal få mulighet til å komme. TeksT: sverre bottenvann FoTo: marius FisKum Etter påtrykk fra besøkende legges julemessa på Åsgård i år til ei helg, nærmere bestemt til helga 15. og 16. november. Med det håper vi at fl ere får anledning til å komme, sier Knut Schreuder ved kulturavdelinga på Åsgård, som arrangerer julemessa. Fra ost til foto Julemessa er den største i Nord-Norge, og har i hovedsak vært dominert av nordnorsk brukskunst. Tendensen de siste årene er likevel at utstillerne tilbyr et bredere spekter av produkter. I år kommer det rundt 90 forskjellige utstillere, som har stands i Fyrhuset, gymsalen, festsalen og i resepsjonen i hovedinngangen. De fl este utstillerne har nordnorsk forankring, mens noen kommer reisende sørfra. Julemessa har jo alltid vært preget av brukskunst, men dette har blitt kraftig utvannet de siste Søk på Arbeidsmiljøprisen 2008! Nå er det klart for å søke på Arbeidsmiljøprisen Arbeidsmiljøprisen skal være en motivator i arbeidsmiljøarbeidet. Prisen går til en enhet, HMS-gruppe eller enkeltperson. Mottakeren av prisen har utmerket seg spesielt i arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet innen sin avdeling, seksjon, post eller på sykehuset som helhet. Foretakets Arbeidsmiljøutvalg har utarbeidet kriteriene for prisen og premien er til sammen kr ,-. Søknadsfrist er 20 November, og søknaden sendes til AMU v/ sekretær Walter Andersen helst elektronisk på mail: eller AMU, postboks 100, 9038 Tromsø. årene. Utvalget er bredere, og man får kjøpt nærmest alt mellom himmel og jord. Lefser, urter, honning, smykker, oster og fotografi er er bare noe av det som tilbys. Det er veldig sosialt og en fl ott stemning på messene, og så er det jo mange som benytter anledningen til å handle julegaver her. Det bruker i hvert fall jeg å gjøre, smiler Schreuder. Fantastisk stemning At julemessa er populær er det liten tvil om, og besøkstallene er konkurransedyktig med selv de mest populære festivalene i byen. De foregående årene har det vært mellom mennesker innom her, noe som er formidabelt siden messene har vært lagt til vanlige ukedager. I år gjør vi en ny vri, og holder messa i ei helg. Og da må jeg bare få oppfordre de som vil komme om å kjøre buss, både av plass- og miljøhensyn. Samtidig minner jeg om at vi bare tar i mot kontant betaling, og at det i år koster 20 kroner i inngangspenger. Husk også at der er julemesse i Breivika, onsdag 12. november. Her er det rundt 50 utstillere totalt, og både ansatte og pasienter ved UNN viser frem produktene sine. Og om man ikke kjøper noe, så oppfordrer jeg likevel alle til å komme. Det er alltid fantastisk stemning på disse messene og det blir naturligvis underholdning, lover Knut Schreuder. Julemessa på Åsgård er altså lørdag 15. og søndag 16. november, mellom klokken begge dager, mens julemessa i Breivika er 12. november mellom klokka Møt opp! Julemessa på Åsgård har i hovedsak vært dominert av nordnorsk brukskunst, men tendensen de siste årene er at det tilbys et bredt spekter av produkter. Det er en egen atmosfære på julemessene på Åsgård og i Breivika, som man bør unne seg uansett om man kjøper noe eller ikke. Med det inviterer Knut Schreuder ved kulturavdelinga til julemessa 12. november i Breivika, og 15. og 16. november på Åsgård. I bakgrunnen lurer Stig Johansen, instruktør på snekkerverkstedet. 429,- Sykepleierens ernæringsbok tilbyr den basiskunnskap sykepleieren trenger for å ivareta ernæringsbehovet hos gamle og unge, syke og friske mennesker. Det er en jordnær og praktisk rettet bruksbok som er aktuell både for sykepleierstudenter og sykepleiere i alle deler av helsetjenesten MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: web: 24 munn til munn Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 munn til munn 25

14 5 i KORRIDOREN Hva synes du om UNNs julemessetradisjon? Karl Mathisen, ingeniør på Maskinverkstedet Jeg synes det er hyggelig, men jeg har aldri vært der selv. Lars Halvard Helmobakk, handverker ved Bygningsseksjonen Det er et godt tiltak, men jeg benytter meg ikke av det selv egentlig. Jeg har vært og sett, og det er alltid masse folk der. Gunn Britt Mortensen, arbeidsleder ved Renholdsavdelingen Jo den er veldig bra! Den gir jo litt forandring i hverdagen. Svein Gamst, seksjonsleder ved Drift og vedlikehold Den er viktig for den gir pasientene en hjemlig stemning. Jeg har kjøpt litt gaver der tidligere år, men nå har barna mine blitt så store at jeg har sluttet med det. Grete Jensen, barnepleier ved Barsel sengepost Det er en fl ott tradisjon, og jeg har handlet en del julegaver der. UNNFANGET skrittstafetten Julenissen kom tidlig i år tingenes tilstand DET FØDES TRE barn i verden hvert eneste sekund, 180 i minuttet, per time, i døgnet, 7,8 millioner i måneden og over 90 millioner per år. Bare på fødeavdelingen ved UNN i Tromsø er det et snitt på tre barn som fødes hver eneste dag, og noen dager er det langt mer. Det er med andre ord ganske så vanlig å få barn. Hva er da grunnen til at jeg føler meg så spesiell? Det er vanskelig å beskrive følelsen av å skulle bli pappa uten å bruke store ord. Jeg føler meg som om jeg kunne knust stein med bare nevene, fylt ut selvangivelsen på egen hånd og få levert hver eneste artikkel til deadline. MEN SÅ KOMMER realitetsorienteringen. Eller regningen, som den også kalles. Det er ganske så gratis å produsere et barn, noe jeg har oppdaget til min store entusiasme. Det er noe helt annet å skulle ha et barn. På vår budsjettoversikt er det en egen post som heter «baby». Det er forøvrig den eneste posten på budsjettet. Derunder kan vi sortere barnevogn, tørketrommel, babyklær i eskalerende størrelser, tåtefl aske og barneseng. De selvfølgelige tingene man forbinder med å få barn. «Da var det gjort», tenkte vi da vi hadde anskaffet disse tingene. Så feil kan man ta. DET DE SMÅ tingene som er verst. De som ikke nødvendigvis koster så mye men som til syvende og sist sørger for prematur fødselsdepresjon og ammetåke. De litt sære små tingene man kanskje ikke tenker på når man først leverer bestilling på et barn. Det er ergonomisk og anatomisk korrekt ammepute, amme-bh i tre farger, ammeinnlegg i ull og bomull, brystpumpe for travle dager, tåtefl asker, uvirkelige mengder Q-tips, egen luktlukkende søppelbøtte for bleier, vognpose, ammeklut, sutteklut, vaskeklut, vaskebalje, badebalje, badeolje, rumpeolje, rumpesalve, rumpetermometer, fl ere hyllemeter babybøker, ammebøker, fødselsbøker, Kama Sutra dersom vi skulle bli fristet til å lage en til, babycall, ny babygarderobe i ull, ullunderlag, stelleunderlag, stellebord, barnesikring for skap, skuffer og el, albueskjell, badeleker, gulvleker, gulvpledd, helsepledd, helseforsikring, livsforsikring, innboforsikring, husforsikring, en stk hustelefon med hurtigtast til barselavdelinga og Åsgård, femten pakker Aspirin og to dusin smokker. VI DRUKNER I TING og barnet har ennå ikke kommet. Jeg åpner kjøkkenskapet (etter at jeg har navigert meg forbi den allerede monterte barnesikringen) og får en tom brystmelkbeholder i hodet. Jeg prøver å bevege meg til et annet rom og holder å tryne i leker vi allerede har fått fra i overkant ivrige tanter. Badet er så stappfullt av hud-, hår- og rumpeprodukter at Jan Thomas ville blitt sjalu. Vi er fanget i vårt eget hus grunnet plassmangel. Derfor ble det også nødvendig med ny leilighet. Jeg skjønner nå hvorfor fi nansbobler skjer. Netto utgifter siden vi så det lyseblå plusstegnet: mer enn kroner. Den pressede situasjonen i verdensmarkedene er angivelig vår feil. Beklager Island! DU LILLE KOMMER snart, men må bare vente litt til for pappa skal bygge rede. Det skal jeg klare, for jeg kan knuse stein med bare nevene. Vi ses snart. Espen Andreassen Kommende pappa UNNFANGET I en serie i Pingvinen forsøker vi å utfordre ulike yrkesgrupper på UNN HF i en forholdsvis uformell konkurranse. Tre deltakere fra en yrkesgruppe skal ha på seg en skritteller i tre dager, utelukkende mens de er på jobb. Ved avslutningen vil en yrkesgruppe vinne heder og ære for utrettelig innsats i sykehuskorridorene, og den personen som i snitt har gått lengst skal selvfølgelig premieres. Andre yrkesgruppe ut er hjelpepleiere. Ulf Skardahl Miljøarbeider/hjelpepleier ved post for rehabilitering, Åsgård. Dag 1: skritt Dag 2: skritt Dag 3: skritt Snitt: skritt Det kan være hektisk på jobb! Samtidig går vi ofte på tur sammen med beboerne, som gjør at man totalt går mange skritt på en dag, sier Skardahl. Han er overlegen vinner av denne runden, og bedyrer at han har rundet av antall skritt nedover for å få så runde og jevne tall. Randi Steinli Pedersen Barne/hjelpepleier på føde/gyn. avd UNN Harstad. Dag 1: skritt Dag 2: skritt Dag 3: skritt Snitt: ,66 skritt. To av vaktene var det veldig mye å gjøre, men det er slik det er. Man kan ikke bestille en fødsel per vakt, ler Steinli Pedersen. Ellen Johannesen Hjelpepleier på medisinsk avdeling UNN Narvik Dag 1: skritt Dag 2: skritt Dag 3: skritt Snitt: ,33 skritt. Johannesen klarer ikke å forsvare seieren til UNN Narvik i forrige runde av Skrittstafetten, selv om snittet er bra. Julen er ennå to måneder unna, men det hindret ikke julenissen å komme på besøk til Kreftforskningsfondet. I sekken hadde han en sjekk på kroner. TeksT og FoTo: espen AndreAssen Vi fikk inn en melding for et par dager siden med beskjed om at vi skulle få kroner i gave fra Corporate Express. Da ble det jubel, forteller avdelingsleder for Kreftavdelingen Tone Nordøy. Hun og professor og overlege Roy M. Bremnes mottok sjekken på vegne av Kreftforskningsfondet. Corporate Express har gjort det til en tradisjon å gi gaver til veldedige formål hver jul. I år var det UNN og Haukeland sykehus i Bergen som fikk kroner hver. Vi gir ikke konfekt, rødvin eller konjakk bort til våre kunder og ansatte, 60 år men har i stedet bestemt oss for å gjøre dette. Jeg oppfordrer andre bedrifter til å følge opp og gjøre det samme, forteller Jan Magnor Henriksen i Corporate Express Norge. Vi bestemte oss tidlig for å gi gaven til Kreftforskningsfondet for den fantastiske jobben de gjør, legger Henriksen til. Selskapet er et av verdens største når det gjelder salg av kontor-, data-, renholdsutstyr og mye mer. Til UNN Tromsø leverer de flere paller i uken med alt fra papir til medisinbeger og bekken. Selskapet er mer kjent for de fleste under navnet Tybring- Gjedde, men skiftet navn etter oppkjøp og sammenslåing med Andvord. RUNNE ÅR ÅR 50 UNNE år 7. november: Frithjof Wibe, BUP, Narvik 13. november: Didrik Kilvær, 15. november: Anne Marie Liljebakk, Allmenpsyk. Sør 1, Tromsø RUNN E ÅR Intensiv, Narvik 14. november: Grete Auglend, 17. november: Sigrid Schultz- Sterilsentralen, Tromsø Johansen, Fødeavd., Harstad 16. november: Linda Tuwnes Dahl, 18. november: Turid Schjølberg, Med. genetikk, Tromsø Gastromed. avd, Tromsø 17. november: Martha Hentemann, Marie Irene Jensen, Seksjon for IVF, Tromsø personalservice, Harstad Hans Lander, Senter for forebygging 23. november: Margrethe Østerberg, av selvmord, Tromsø Kirurgisk sengepost, Narvik 19. november: Yvonne Mevåg, 25. november: Tore Stokland, Poliklinikk medisin, Narvik Barneavdelingen, Tromsø Torill Iversen, FysMed&Rehab, Tromsø 27. november: Karin Tillnes, 22. november: Tove Karin Norheim, Kreftavdelingen, Tromsø Medisinsk sykepost A, Harstad 28. november: Paal Bentsen, 24. november: Ruth Edel Nyborg, Poliklinikk ØNH, Narvik Døgnavdeling, Silsand 30. november: Kai Krogh, 26. november: Kirsten Jørgensen, Volds- og traumesenteret, Tromsø Fødeavdeling, Harstad 29. november: Carina Ryssdal, Spes. psyk.avd, Tromsø 30. november: Fred-Tore Larssen, Dialyseavd., Narvik Professor og overlege Roy M. Bremnes og avdelingsleder ved Kreftavdelingen Tone Nordøy mottok sjekken på fra Jan Magnor Henriksen i Corporate Express. NIFS INVITERER TIL SEMINAR OM: «INFEKSJONER I SÅR» TID: 5. og 6. februar 2009 STED: Radisson SAS Hotel, Bodø Seminaret er rettet så vel mot primærhelsetjenesten som mot 2. og 3. linjetjenesten fordi infiserte sår er et betydelig problem i så vel allmennpraksis som i sykehus og pleiehjem. Seminaret vil dekke grunnleggende kunnskaper om hvordan problemene oppstår, forebygging og diagnostikk så vel som behandling. Info: Målgruppe: Leger i allmennpraksis og på institusjoner og annet helsepersonell som arbeider med infiserte sår. Skriftlig påmelding til: Nærmere opplysning: eller Påmeldingsfrist: 1. desember 2008 (bindende). Medlemmer i NIFS har fortrinnsrett til deltagelse. 26 munn til munn Pingvinen 7. november 2008 Pingvinen 7. november 2008 munn til munn 27

15 Returadresse: Krysspress Magasin AS Postboks TROMSØ FUNN FRA ARKIVET FRA ARKIVET FUNN Neste utgave av Pingvinen kommer 5. desember. Ta kontakt med Marie på telefon for bestilling av annonser. Skattøraveien 62, 9018 Tromsø Telefon Mandag-fredag Torsdag I juni 2006 dokumenterte Pingvinens fotograf Rune Stoltz Bertinussen arbeidet som Tromsø Mineskadesenter gjør i Kambodsja. Denne unge mannen, Ev Bo, mistet foten to uker tidligere da han gikk på en mine i risåkeren sin. Her tar han de første skrittene med en ny protese, laget og tilpasset av TMS ute i jungelområdene nord i Kambodsja. E-post: MUNNTERHET MUNN Karin Nilsen fra teknisk avdeling utfordret oversykepleier Bente-Liss Roaldsen (bildet) på Kreftavdelingen til å begå en munterhet. Roaldsen tar utfordringen på strak arm. I forbindelse med at jeg skulle vikariere som avdelingsleder på Kreftavdelingen fi kk jeg tilsendt denne historien fra en god kollega. Jeg synes den passer godt i en tid med store og nye utfordringer og krav til strategisk kompetanse. lille Jens og gud om strategi og tro Lille Jens kommer inn i kjøkkenet hvor moren holder på å lage middag. Han har bursdag om ikke lenge og tenker på at det kanskje er riktig tidspunkt å fortelle moren hva han ønsker seg. Mamma, jeg vil ha en sykkel til bursdagen min! Jens er litt av en kranglefant og han hadde hatt problemer både på skolen og hjemme i løpet av året. Moren til Jens spurte ham om han syntes han fortjente en sykkel til bursdagen sin. Jens syntes at det var en selvfølge. Jens mor, som var en god kristen, ville at sønnen skulle refl ektere over sin oppførsel i løpet av året som var gått. Gå på rommet ditt og tenk over hvordan du har vært i år. Skriv et brev til Gud og fortell ham hvorfor du fortjener en sykkel på bursdagen din. Brev nr 1 :«Kjære Gud, jeg har vært snill gutt dette året og vil gjerne ha en sykkel på bursdagen min. Den må være rød. Din kompis, Jens.» Jens vet at det ikke er sant. Han har ikke vært snill dette året. Han river brevet i stykker og begynner på nytt. Brev nr 2: «Kjære Gud, dette er din kompis Jens. Jeg har vært en ganske snill gutt dette året og ønsker meg en rød sykkel til bursdagen min. Takk. Din kompis, Jens.» Jens vet at heller ikke dette er riktig. Han river brevet i stykker og begynner på nytt. Brev nr 3: «Kjære Gud, jeg har vært OK i år. Jeg skulle gjerne ønske meg en rød sykkel til bursdagen min. Jens.» Jens visste at dette brevet heller ikke var helt sant. Han skriver derfor enda et nytt brev. Brev nr 4: «Kjære Gud, jeg vet at jeg ikke har vært snill i år. Jeg er lei meg for det. Jeg lover å være snill dersom jeg får en rød sykkel til bursdagen min. Takk. Jens.» Jens visste at selv om dette var sant, ville han ikke få noen sykkel. Dermed hadde ikke Jens fl ere argumenter og han gikk til moren og sa at han ville gå en tur i kirken. Moren tenkte at planen hennes hadde lyktes og at gutten nå angret på hva han har gjort. Vær hjemme til middag, sa moren blidt til ham. Jens gikk nedover gaten til kirken. Han gikk inn i kirken og så seg rundt for å sjekke at det ikke er noen der. Deretter rappet han til seg statuetten av Jomfru Maria som sto på alteret. Han stakk den innenfor genseren løp hjem og opp på rommet sitt. Han lukket døren og satte seg ned med et stykke papir og begynte å skrive: Brev nr 5: «JESUS! Æ HAR MOR DI! SEND MÆ EN RØD SYKKEL OM DU ØNSKE Å SE HO IGJEN!!» Bente-Liss Roaldsen utfordrer uten blygsel, oversykepleier Ann Harriet Konradsen, fra Avdeling for urologisk og endokrin kirurgi, UNN Tromsø, til neste munterhet her i Pingvinen. Din nærmeste bokhandel MH-bygget: Pasientombudet skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Vi gir råd og veiledning til pasienter, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasientombudene i Helse Nord Pasientombudet i Finnmark: Pasientombudet i Nordland: Pasientombudet i Troms:

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner

Vanlige krisereaksjoner Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer