Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF

Transkript

1 Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF Til: Styremedlemmer Herlof Nilssen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Anita Schumacher, Torbjørg Vanvik, Mads Einar Berg, Hilde Rolandsen, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Toril Østvold (varamedlem) Observatører Christine Bergland (Hdir), Håkon rimstad (NHN), Øistein Winje (Brukerutvalget) Sted: Radisson Blu, ardermoen Tid: 11. september 2015 kl Agenda Saksnr. Sak Presenteres av Tid Underlag ÅPNE SAKER 54/15 B odkjenning av innkalling Herlof Nilssen 08:30-08:35 Vedlagt 55/15 B Protokoll fra styremøtet i Nasjonal IKT HF 17. juni 2015 Herlof Nilssen 08:35-08:40 Vedlagt 56/15 O Orientering fra adm. dir. isle Fauskanger 08:40-08:50 Vedlagt 57/15 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF Jan Eirik Olsen 08:50-09:05 Vedlagt 58/15 O «Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten» 59/15 O Status utredning av "Én innbygger - én journal" Are Muri/ Christine Bergland isle Fauskanger 09:05-09:20 Vedlagt 09:20-10:00 Vedlagt 60/15 O Status EPJ Helse Midt Torbjørg Vanvik 10:00-10:20 Vedlagt

2 61/15 O Regnskap per og prognose for 2015 Fredrik C. Birkenfeldt 10:20-10:25 Vedlagt 62/15 O Budsjett 2016 Fredrik C. Birkenfeldt/ Jan Eirik Olsen 10:25-10:55 Vedlagt 63/15 B Fullmaktsmatrise isle Fauskanger 10:55-11:00 Vedlagt 64/15 B Prosjektforslag - Felles forprosjekt for systemstøtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene Jan Eirik Olsen 11:00-11:10 Vedlagt 65/15 O odkjenning av revidert mandat «Henvisning mellom HF» Nina Bjørlykke 11:10-11:20 Vedlagt 66/15 B Beslutningspunkt - Planleggingsfase for å realisere statistisk logganalyse Jan Eirik Olsen 11:20-11:30 Vedlagt 67/15 O Prosjektstyremøte (styringsgruppemøte) DIS - statusrapportering Øyvind Nottveit/ 11:30-11:45 Vedlagt Nina Ulstein 68/15 O Tentativ agenda til Styremøtet 30. oktober 2015 isle Fauskanger 11:45- Vedlagt Eventuelt Evaluering av møtet -11:45 Lunsj :

3 Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Tid: kl Møtested: Radisson Blu, ardermoen Deltakere fra styret Herlof Nilssen Thomas Bagley Anita Schumacher Torbjørg Vanvik Mads Einar Berg Bjørn Nilsen Erik M. Hansen Lasse Sølvberg Styreleder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Forfall fra styret Hilde Rolandsen, Helse Nord, og Lise K. Strømme, tillitsvalgtrepresentant, hadde meldt forfall til møtet. Deltakere fra administrasjonen isle Fauskanger, adm. dir. Fredrik C. Birkenfeldt Jan Eirik Olsen Observatører Christine Bergland, Helsedirektoratets observatør. Håkon rimstad, Norsk Helsenett SF sin observatør, og Øistein Winje, representant for brukerutvalgene hadde meldt forfall til møtet. 1

4 Sakliste ÅPNE SAKER 35/15 B odkjenning av innkalling 36/15 B 37/15 O 38/15 O odkjenning av protokoll fra styremøte 10. april 2015 Protokoll fra foretaksmøtet i Nasjonal IKT HF 27. april 2015 Nye retningslinjer for ledende ansatte 39/15 O Orientering fra administrerende direktør 40/15 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF 41/15 O EPJ- anskaffelse Helse Midt 42/15 O «Infrastrukturprosjektet» i Helse Sør- Øst 43/15 O/B Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKT- strategi for spesialisthelsetjenesten 44/15 B Mandat for program for overgang til strukturert journal 46/15 O Utredning av «Én innbygger, én journal» - status 47/15 O 48/15 O 49/15 B 51/15 B 52/15 B 53/15 B Regnskap mai 2015 og prognose 2015 Preliminært budsjett 2016 DIS Igangsetting av program for felles infrastruktur (FIA) og program for kodeverk og terminologi Status og budsjettutvidelse for tiltak 45.1 Statistisk logganalyse Tentativ agenda til styremøtet 11. september

5 Eventuelt Evaluering av møtet 45/15 B LUKKET SAK Nasjonal avtale for talegjenkjenning Sak 35/15 B odkjenning av innkalling Det ble meldt en sak til eventuelt: Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av avvik knyttet til styring og kontroll av tilgang til helseopplysninger i elektroniske pasientjournaler Vedtak: 1. Det var ikke øvrige merknader til innkalling og dagsorden. Sak 36/15 B odkjenning av protokoll fra styremøte 10. april 2015 Oppsummering Styret ba om en mindre endring på sak 27/15 O - Status IKT-anskaffelse Helse Midt. Vedtak: 1. Styret godkjente, med endringen som angitt over, protokollen fra styremøtet 10. april Sak 37/15 O Protokoll fra foretaksmøtet i Nasjonal IKT HF 27. april 2015 Vedtak: 1. Styret tok saken til etterretning. Sak 38/15 O Nye retningslinjer for lønn til ledende ansatte Vedtak: 1. Styret i tok saken til etterretning. Sak 39/15 O Orientering fra administrerende direktør Oppsummering: Adm. dir. orienterte om følgende saker; (1) Status rekruttering, (2) Status lokaler, (3) Utredning «IKTdrift i den medisinske nødmeldetjenesten». Vedrørende punkt (3) ble det orientert om at Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har startet en informasjonsinnhentingsprosess for å vurdere sektorovergripende samordning av nødmeldetjenestene. Styret presiserte at oppdraget vedrørende anskaffelse av ny teknologi til AMKsentraler står. En eventuell endring av dette må skje gjennom styringslinjene. 3

6 Vedtak: 1. Styret tok sakene til orientering. Sak 40/15 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF Oppsummering: Jan Eirik Olsen, administrasjonen, orienterte. Styret diskuterte beslutningspunkter for prosjektene, og i hvilke faser prosjektene kommer til styrebehandling. I utgangspunktet er dette ved prosjekters start og slutt. Prosjekt- og porteføljeoppfølging, herunder rapportering, ressurstilgang, programstyring og beslutningspunkter, vil imidlertid adresseres i den pågående strategiprosessen. Det ble også påpekt at det er viktig at regionene prioriterer aktivitetene som igangsettes av Nasjonal IKT. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 41/15 B EPJ- anskaffelse Helse Midt Oppsummering: Torbjørg Vanvik, Helse Midt-Norge, orienterte om status i anskaffelsesprosessen. Det ble presisert at Helse Midt-Norge har et tydelig oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om anskaffelse, og at dette oppdaget har vært drøftet med HOD ved flere anledninger, herunder også deltagelse fra aktuelle kommuner i regionen. Christine Bergland, Helsedirektoratets observatør i styret, orienterte om Helsedirektoratets vurderinger knyttet til saken. Det ble spesielt pekt på risiko ved at det nå skal gjøres konseptvalg på nasjonalt nivå. Det ble vist til Helsedirektoratets utkast til notat som var vedlagt denne styresaken. Styret diskuterte saken, og understreket viktigheten av å forholde seg til etablert styringsstruktur; eventuelle endringer i oppdrag må skje gjennom de riktige styringslinjene. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering Sak 42/15 O Infrastrukturprosjektet i Helse Sør-Øst Oppsummering: Andreas Brunvoll, Helse Sør- Øst, orienterte. Det ble uttrykt forståelse for utfordringene Helse Sør-Øst har på dette området. Helse Sør-Øst har ikke hatt tilstrekkelig fokus på infrastruktur tidligere, og vil med grepene som nå tas søke å komme på nivå med de øvrige regionene. De tre øvrige regionene kan hente betydelig læring fra dette prosjektet dersom det blir en suksess. Dette vil også kunne tilrettelegge for fremtidige felles anskaffelser for regionene samlet. 4

7 Det ble også spilt inn at Helse Sør-Øst bør ha tydelig kommunikasjon rundt hvorfor dette nå bare skjer i en region. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 43/15 O/B Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKT- strategi for spesialisthelsetjenesten Oppsummering: Adm. dir. isle Fauskanger og Willy Eidissen, EY, orienterte. Styret kommenterte at det har vært en god prosess frem til nå, og at det presenterte utkastet er en god start. Det kom i tillegg følgende innspill som prosjektgruppen ble bedt om å ta med seg i det videre arbeidet: Kvalitetsdata bør omtales. Helheten i sektoren bør avspeiles på en bedre måte og forslagene til prosjekter bør også omfatte nasjonale tiltak. Det bør innledningsvis reflekteres over hvordan styringsmodellen i Helse- Norge rigges og hva som er forventningene fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Ha bevissthet rundt begrepsbruk og formuleringer slik at den konstruktive dialogen ikke sporer av. Prosjektforslagene bør deles opp etter nasjonale og fellesregionale prosjekter. Vedtak: 1. Styret tar gjennomgangen av status for prosjektet til orientering, med de innspill som ble gitt i møtet. 2. Styret godkjenner en økning av budsjettrammen for prosjektet på 0,7 MNOK (inkl. mva.). Sak 44/15 B Mandat for program for overgang til strukturert journal Oppsummering: Adm. dir. isle Fauskanger og Nina Bjørlykke, administrasjonen, orienterte. Styret uttrykte at den fremlagte saken er i tråd med styrets tidligere bestillinger. Det ble kommentert at Nasjonal IKT HFs samarbeidsforum for DIPS Arena bør konsulteres. Videre bør register- og kvalitetsdata i større grad reflekteres i effektmålene. Vedtak: 1. Styret godkjenner vedlagt programmandat for overgang til strukturert journal, slik at fase 1 kan igangsettes. 2. Styret ber alle regioner bidra og allokere ressurser til arbeidet med å gjennomføre fase Styret ber om at saken legges frem for styret til ny behandling når fase 1 er avsluttet. Sak 45/15 B Nasjonal avtale for talegjenkjenning (unntatt offentlighet jf Offentlighetsloven 23) Oppsummering: Unntatt offentlighet 5

8 Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Sak 46/15 O Utredning av «Én innbygger, én journal» - status Oppsummering: Are Muri, Helsedirektoratet, orienterte. Presentasjonen er vedlagt protokollutkastet. Det ble kommentert at kostnadsbildet er krevende, og at det er viktig hvordan dette kommuniseres. Retorikken i problemstillingen er meget viktig da det er betydelige utfordringer som ligger utenfor «Én innbygger, én journal» som skal løses. Man må ha de politiske målsetningene i bakhodet, og søke å balansere disse hensynene på best mulig måte. Det ble også kommentert at store prosjekter i det offentlige ofte har vært underfinansierte, og det er spenning knyttet til hvordan dialogen med det politiske nivået håndteres. Christine Bergland, Helsedirektoratets observatør, repliserte at det ikke vil iverksettes noe som ikke har full forankring i Regjeringen og Stortinget. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 47/15 O Regnskap mai 2015 og prognose 2015 Vedtak: 1. Styret tar regnskapet per til orientering. 2. Styret tar prognosen for 2015 til orientering Sak 48/15 O Preliminært budsjett 2016 Oppsummering: Det ble kommentert at budsjettet for Nasjonal IKT er krevende; utviklingen i ambisjonsnivå og finansiering holder ikke samme takt. Sett i lys av dette er det viktig at aktivitetene Nasjonal IKT gjennomfører henger sammen med regionenes prioriteringer og at regionene tar konsekvensene av prioriteringene gjort i Nasjonal IKT. Styret hadde i tillegg følgende innspill: Inflasjonen i statsbudsjettet kan legges på toppen av rammen for Det bør foretas en kritisk gjennomgang til innleie av konsulenter for prosjektgjennomføring. Ressursforespørsler bør gå til regionene før det eventuelt etterspørres i markedet. 6

9 Det bør utarbeides en samlet oversikt over ressursbruk og kostnader for prosjektene, som også inkluderer estimat for helseforetakenes innsats. Restdisponeringen for 2015 må ses i sammenheng med Vedtak: 1. Styret ba administrerende direktør ta med seg innspillene, og legge frem nytt budsjettforslag i neste styremøte. Sak 49/15 B DIS 2016 Oppsummering: Nina Ulstein og Torunn Brandt, Helsedirektoratet, og Øyvind Nottveit, administrasjonen, orienterte. Presentasjonen er vedlagt protokollutkastet. Styret ga uttrykk for at dette er en milepæl som setter spesialisthelsetjenesten i stand til å kommunisere med brukerne sine på samme måte som andre virksomheter. Det oppstår imidlertid en ulikhet mellom regionene på hva som tilbys. Dette må adresseres, og på sikt må man få mer uniforme løsninger som gjøres tilgjengelig for alle. Det bør vurderes om man på dette feltet skal gå i retning av en programstruktur, for å binde dette bedre sammen under en helhetlig styringsmodell. Fremover må det jobbes med å få bedre kontroll på forvaltning, samt få oversikt over de langsiktige driftskostnadene. Det er vesentlig at spesialisthelsetjenesten holder retningen på utviklingen man er inne på nå. Kostnadene er ikke høye, gitt potensialet som ligger på dette området. Vedtak: 1. Styringsgruppen tar prosjektets statusrapport til orientering. 2. Styringsgruppen vedtar økt finansiering til prosjektet fra Nasjonal IKT på inntil 5 millioner kroner. Sak 50/15 B Prosjektdirektiv for planleggingsfase av SAFEST Oppsummering: Jan Eirik Olsen, administrasjonen, orienterte. Styret hadde ikke kommentarer til saken. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar gjennomføring av planleggingsfase for realisering av SAFEST med i 2015 og i Sak 51/15 B Igangsetting av Program for felles infrastruktur (FIA) og Program kodeverk og terminologi (PKT) Oppsummering: Styret påpekte at denne saken også gir føringer for budsjettet for 2016, og at programmene må finne sin plass i Nasjonal IKTs prosjektportefølje. Den tidligere inndelingen mellom egne tiltak og NUIT- tiltak står seg. Dersom det kommer andre strategisk viktige prosjekter kan det tenkes at Nasjonal IKTs ramme kan økes. 7

10 Det ble foreslått følgende tillegg i programforslaget for kodeverk og terminologi: Effektmål: «Helsevirksomheter har økt tilgang til kvalitetsdata til bruk i kvalitetsforbedringsarbeid i egen virksomhet». Under hovedrisiko mot overordnet mål: «Motivasjon for riktig og fullstendig registrering av kodet informasjon i fagsystem er avhengig av at det enkelte helsepersonell og den enkelte behandlingsenhet ser nytteverdien av korrekt koding. En avgjørende faktor her vil være enkel tilgang på egne data til bruk i lokalt forbedringsarbeid.» Vedtak: 1. Styret innvilger inntil 20 MNOK til FIA i henhold til planer som framgår av vedlagte programmandat. 2. Styret innvilger inntil 7 MNOK til PKT i henhold til planer som framgår av vedlagte programforslag. 3. Styret ber om at innmeldte tilbakemelding på direktiv / programforslag tas til følge. Sak 52/15 B Tiltak 45.1 Statistisk logganalyse Oppsummering: Styret understreket viktigheten av at prosjektet leverer og løsningen settes i produksjon. Det ble kommentert at tjenesten bør settes opp hos Norsk Helsenett. Thomas Bagley, Helse Sør-Øst, forsikret at Helse Sør-Øst vil prioritere prosjektet. Vedtak: 1. Styret vedtar budsjettutvidelse av tiltak 45 statistisk logganalyse med kr (inkl. MVA). 2. Styret forventer at prosjektet blir prioritert og levert i henhold til revidert plan. Sak 53/15 B Tentativ agenda, styremøte 11. september 2015 Oppsummering: Det var ikke innspill til den tentative agendaen til styremøtet 11. september Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Eventuelt 1. Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av avvik knyttet til styring og kontroll av tilgang til helseopplysninger i elektroniske pasientjournaler Thomas Bagley, Helse Sør-Øst, redegjorde. Ved Riksrevisjonens gjennomgang av fire universitetssykehus er det gjort fire hovedfunn: Egne regelverk er ikke implementerte. Ansatte har tilganger utover behov. Det er ikke systematisk kontroll for å følge opp tilganger. Det er mangelfull internkontroll. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har bedt om rapport om lukking. Spesialisthelsetjenesten har jobbet systematisk og alle regionene har gjort et godt stykke arbeid. Tilbakemeldingene fra HOD er imidlertid at helseforetakene har mangelfull kontroll. Riksrevisjonen vil komme med en rapport knyttet til dette temaet mot slutten av året. 8

11 Nasjonal IKTs EPJ systemeierforum har jobbet med delelementer av denne problemstillingen. Det er også andre grupperinger som arbeider med tiltak. Styret uttrykte at dette området krever en sterkere felles innsats, slik at spesialisthelsetjenesten jobber samlet med å følge opp disse tiltakene, og foreslo at EPJ systemeierforum får en koordinerende rolle. Det ble likevel presisert at hoveddelen av dette arbeidet må utføres i helseforetakene og klinikkene; mye av dette handler om opplæring. Det er videre viktig at linjeansvaret ikke løftes vekk. Evaluering av møtet Tidsplanen var noe stram. 9

12 Ref. Fredrik C. Birkenfeldt Herlof Nilssen Styreleder Thomas Bagley Nestleder Erik M. Hansen Medlem Anita Schumacher Medlem Torbjørg Vanvik Medlem Mads Einar Berg Medlem Hilde Rolandsen (sett) Medlem Bjørn Nilsen Medlem Lise K. Strømme (sett) Medlem Lasse B. Sølvberg Medlem 10

13 Vedlegg 56 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 56 /15 O Orientering fra administrerende direktør 1. Informasjon til styrene i de felleseide selskapene De fire regionale helseforetakene har pr mai 2015 etablert seks felleseide selskap. Selskapene følger i hovedsak samme rutiner knyttet til f eks oppdragsdokument og årlig melding. I løpet av 2014/15 har RHF-ene satt større søkelys på driften og oppfølgingen av de felleseide selskapene. Nytt er også initiativ fra eierstyringsgruppen som har invitert til separatmøter med styreleder og administrerende direktør i de felleseide selskapene. De administrerende direktørene i de nasjonale selskapene har sett nytte av å etablere et nettverk for å styrke samarbeidet, utveksle erfaringer og bidra til bedre leveranser. 2. Status lokaler Formell overtakelse av nye lokaler i Møllendalsveien i Bergen er satt til 7. september Status rekruttering Foretaket vil ha 13 ansatte (i 13 årsverk) per 1. november Det pågår i tillegg prosesser mot noen ytterligere kandidater. Foretaket planlegger med å ha inntil 18 ansatte ved utløpet av 2016, og vil følgelig redusere rekrutteringsaktivitetene dersom pågående prosesser er vellykket. 4. Status talegjenkjenning Administrerende direktør vil gi en muntlig orientering. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar sakene til orientering 1

14 jennomgang av prosjektportefølje Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 1

15 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 37.1 Implementering FDV- system for MTU / BHM Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk.: Y Y Felles integrasjoner (autentisering, brreg, folkeregisteret, mm) Verifisering av krav Installasjonsdag (Midt i produksjon) Opprettelse av sekretariat BHM-funksjonalitet i produksjon Systemet ble satt i produksjon for UNN 24.mars og Midt 12.mai. Helgeland og Vestfold har avholdt sine oppstartsmøter og OUS har laget ferdig sin plan for innføring. I Vest ble det avholdt regionalt kickoffmøte 25.juni. Verifisering av kontraktsleveransen pågår fortsatt, det er ingen avvik som stopper ibruktaking. Prosessen med å få etablert nasjonalt sekretariat fortsetter. Saksinnlegg for AD-møtet ble sendt til augustmøtet, men saken ble flyttet til septembermøtet. Viktig at sekretariatet kommer i funksjon før prosjektleder fases ut. Prosjektleder fortsetter å følge opp alle HF i forhold til implementering. Prosjektet ble presentert på Medisinsk Teknisk Forenings Landsmøte mai Erfaringsmøte avholdt hos St Olav 16. juni med 20+ deltakere fra alle regioner 45.1 Nasjonal standard for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk.: M-7 Når erfaringer og resultater fra utprøving er oppsummert og overlevert som grunnlag for M8 M-8.1 Når prosedyrer og rutiner for oppfølging er klar for godkjenning M-8.1 Når nasjonalt scenariobibliotek er klar for godkjenning M-11 Når resultater er forankret og godkjent i styringsgruppe Prosjektet har fulgt den reviderte prosjektplanen. Leveranser som ikke er avhengig av DIPS-testing er levert iht. den opprinnelige planen, Leveranser avhengig av DIPS-testing leveres iht. revidert plan

16 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 47 Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk.: Y Y Y Utarbeide fremdriftsplan basert på bekreftede leveranseplaner fra de ulike aktører Forankring av prosess for ferdigstillelse av avtaler Utarbeide avtaleutkast (revidert oppgjørsavtale RHF - apotek, oppdragsavtale RHF HELFO inkludert låneavtaler og databehandleravtaler) TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 53 Ny teknologi AMK Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Y Y M4: Overordnet beskrivelse av kjerneprosesser og oppgaver M5: Beslutning om anskaffelsesprosedyre Innhold: Utkast til overordnet løsningsbeskrivelse for helhetlig løsning er utarbeidet og omforent med alle parter. Ny forskrift vedtatt og trått i kraft 1.juli. Ressurssituasjonen: Må forankre deltakelse/prioritering tydeligere hos de relevante aktører for forankring av løsning og leveranser. Egen prosjektgruppe må etableres for testing/pilot/innføring. Fremdrift: Fremdriftsplan må utarbeides etter avklaring av leveransemuligheter. Noe usikkerhet rundt planer. Indikert mulighet for alle leveranser ferdigstilt våren 2016 som er senere enn ønsket. Avhengigheter: Avhengig av systemutvikling i HPR, FEST, eresept, apoteksystem og HELFO. Økonomi: Avsatt ramme i budsjett som antas tilstrekkelig. Noe usikkerhet rundt finansieringsansvar og finansieringsbehov for deler av systemutviklingen siden løsningen ikke er estimert og bekreftet fra alle aktører enda. Etter ferien skal det gjøres en vurdering i forhold til prehospital EPJ. Det arbeides med å få inn en ressurs som ass. prosjektleder i 50% ut 2015 og 100% hele Budsjett 2015 ser ut til å gå i balanse. Det arbeides med sak om budsjettøkning for 2016 til styringsgruppen og til styret i NIKT. Øk.: Y

17 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 53 Ny teknologi AMK Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Y Y M4: Overordnet beskrivelse av kjerneprosesser og oppgaver M5: Beslutning om anskaffelsesprosedyre Etter ferien skal det gjøres en vurdering i forhold til prehospital EPJ. Det arbeides med å få inn en ressurs som ass. prosjektleder i 50% ut 2015 og 100% hele Budsjett 2015 ser ut til å gå i balanse. Det arbeides med sak om budsjettøkning for 2016 til styringsgruppen og til styret i NIKT. Øk.: Y TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR DIS 2015 Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Milepæler plan: MP4 Når nye felleskomponenter produksjonsettes MP5 Når analyser og konseptbeskrivelser for prioriterte tjenester foreligger MP6 Når løsningsbeskrivelser for prioriterte komponenter foreligger MP7 Når prosess for videreutvikling og endringsstyring foreligger MP8 Når felles mal for avtaler foreligger (prosjekt, drift/forvaltning, databehandling) Fremdrift: od framdrift på utvikling av ny plattformfunksjonalitet (Felleskomponenter for ny brukerflate for innloggede tjenester på hn.no og håndtering av personvern verson 1 ( fullmakter, samtykker og reservasjoner) er i test planlagt release i september forutsatt at tjenestene fungerer som forutsatt) Arbeid med konseptbeskrivelser for nye digitale tjenester er noe forsinket grunnet kapasitetsutfordringer Økonomi: Økt prosjektramme muliggjør videreføring av utviklingsteam og realisering av ytterligere ny funksjonalitet på personvernkomponenten og brukerflaten.

18 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR Henvisning mellom HF Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y Y Y M8 Revidert meldingsstandard for henvisning klar for test i DIPS 2014 og 2016 M9 Henvisning mellom HF pilotert ved utvalgte HF i HSØ 2016 M10 utgår (jf. revidert direktiv) Testmiljø i VVHF er etablert. Første versjon av viderehenvisningsløsningen i DIPS Arena og henvisningsmelding 2.0 i XML-format ble levert i slutten av mai og testklient tilgjengelig for utvalgte brukere i VVHF. Test så vidt påbegynt. Den iterative prosessen med DIPS ASA fortsetter utover høsten, med tilhørende utrulling av ny funksjonalitet for utprøving. DIPS ASA er i prosess med revidering av tidsplan for videre utvikling av løsningen. jennom prosjektperioden har scopet for prosjektet blitt utvidet som følge av nye krav til standarden for henvisning. Pilotering basert på bruk av revidert henvisningsmeldingsstandard slik den nå foreligger, vil dermed sannsynligvis ikke starte før i Prosjektet foreslås derfor forlenget ut Revidert direktiv fremlegges for behandling i NIKT Prosjektforum 27.8 for endelig godkjenning i NIKT styre 11.9.

19 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR EKHO Avg.: Ress.: Frem.: Y Eks.av.: Ny forenklet styringsgruppe etablert Kravspesifikasjon ferdigstilt for både sykmelding og dialogmelding Løsningen er tilstrekkelig spesifisert for å fremskaffe grove estimater fra leverandør Estimatene er utarbeidet og inngår i NIKTs budsjetteringsprosess iht. plan, noe som øker sannsynlighet for ferdigstilling og nødvendig måloppnåelse. Øk: 1005 Automatisk melding om fødsel Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y Y M3: Det er opprettet avtale mellom NHN og Helse på nasjonalt nivå. ( Se kommentarer) M4: Nasjonal løsning er detaljert, beskrevet og spesifisert. M5: Pilot er opprettet. (Se kommentarer). M6: Løsning er ferdig til nasjonal utbredelse. M7: Nasjonal utrullingsplan er ferdigstilt. M8: Sluttdokumenter er levert. Innhold: Direktivet for Automatisk fødselsnummer er revidert, i henhold til ny løsning og revidert plan. Det opprettes en web-løsning i Norsk Helsenett som gir mulighet til å sende fødselsmelding og motta fødselsnummer nasjonalt. Det er to varianter av løsningen, en manuell og en automatisk. Begge løsninger gir fødselsnummer to ganger om dagen. Den manuelle løsningen krever dobbeltregistrering fra jordmor. Det er en forutsetning at den manuelle løsningen er på plass før den automatiske kan tas i bruk. Fremdrift: Fremdriften i Norsk Helsenett går i henhold til plan. Testing av manuell løsning starter den og det planlegges med pilot den Det vil piloteres på manuell løsning da automatisk løsning er forsinket. Forsinkelsen kommer av manglende kontrakt med CSAM.. Dette eskaleres videre opp i HSØ RHF. I tillegg har pilotsykehuset ( Rikshospitalet ) ikke mulighet til å få på plass nødvendig integrasjon mellom PAS/EPJ og fødesystem i løpet av Økonomi: Forbruk hittil i 2015 er innenfor budsjett. Det vil være nødvendig med noe ressurser i 2016 for å ferdigstille automatisk løsning. Dette meldes inn i budsjettprosessene hos NIKT og HSØ. Avhengigheter: Det er avhengigheter knyttet til oppgradering av Partus 4.2 ved Rikshospitalet. Det er avhengigheter knyttet til SKD sine ressurser, som kun er tilgjengelige frem til Testing og pilotering av integrasjonen mellom NHN og Skatt må derfor ferdigstilles innen den 01,12.15, Fremdrift er i henhold til plan., da test og pilotering av integrasjonen mellom NHN og SKD kan gjøres på manuell løsning.

20 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR Dialogmelding Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Y Ferdigstille pilot Evaluere erfaringer Oppdatere løsningsbeskrivelse Piloten har kjørt pilot mellom to enheter i Helse Bergen og alle avdelinger på Haraldsplass og en del legekontor i området rundt. Prosjektet er i ferd med å avsluttes og vil levere en sluttrapport som beskriver teknisk implementering av løsningen, brukerveiledninger og erfaringer fra piloten. Øk: Vedlegg Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y R Pilotere vedlegg til kliniske henvisninger Oktober 2015 Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske henvisninger i prosjekt I(Interaktiv Henvisning og rekvisisjon (IHR) i Helse Vest Prosjekt IHR i Helse Vest har dessverre har flere forsinkelser grunnet manglende leveringsevne fra leverandører. DIPS har implementert forbedret håndtering av vedlegg, mens vi venter på at legekontorløsningen som inngår i pilotering av klinisk henvisning med henvisningsråd får på plass funksjonalitet for å håndtere vedlegg til henvisning. Det er planlagt å få dette implementert høsten 2015.

21 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI STATUS RISIKO 37.1 Implementering FDVsystem for MTU/BHM 1.Innhold - Kliniske informasjonsprosesser FORRIE Y Y NÅ Y Y PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Børge odhavn Faveo Prosjektledelse KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Systemet ble satt i produksjon for UNN 24.mars og Midt 12.mai. Helgeland og Vestfold har avholdt sine oppstartsmøter og OUS har laget ferdig sin plan for innføring. I Vest ble det avholdt regionalt kickoffmøte 25.juni. Verifisering av kontraktsleveransen pågår fortsatt, det er ingen avvik som stopper ibruktaking. Prosessen med å få etablert nasjonalt sekretariat fortsetter. Saksinnlegg for AD-møtet ble sendt til augustmøtet, men saken ble flyttet til septembermøtet. Viktig at sekretariatet kommer i funksjon før prosjektleder fases ut. Prosjektleder fortsetter å følge opp alle HF i forhold til implementering. Prosjektet ble presentert på Medisinsk Teknisk Forenings Landsmøte mai Erfaringsmøte avholdt hos St Olav 16. juni med 20+ deltakere fra alle regioner FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Lite tilgjengelige IT-ressurser Forankring Integrasjoner Konvertering RISIKOREDUSERENDE REP Bred deltakelse Prosjektleder i direkte dialog med hvert enkelt HF Erfaringsmøter mellom pilotene og øvrige HF UNN i produksjon (MTU) Midt i produksjon (MTU) Rydding i nomenklatur ferdig Felles integrasjoner (brreg, folkeregisteret, Posten, mm) Verifisering av krav Installasjonsdag (BHM i produksjon, gjenstår) Opprettelse av sekretariat

22 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK 45.1 Nasjonal standard for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE PROSJEKTLEDER Trond Ericson, Devoteam STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER Y Prosjektet har fulgt den reviderte prosjektplanen. Leveranser som ikke er avhengig av DIPS-testing er levert iht. den opprinnelige planen, Leveranser avhengig av DIPS-testing leveres iht. revidert plan ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP M3 - Prosjekt bemannet, kick-off M4 - Utkast til opplegg foreligger M5 Løsning klar for utprøving M6-1 - Doculive-data testet M6-2 - DIPS utprøving er klar M-6.3 DIPS-data testet M-9 Underlag for spesifikasjon klar M-10 Anbefaling for realisering M-7 Når erfaringer og resultater fra utprøving er oppsummert og overlevert som grunnlag for M8 M-8.1 Når prosedyrer og rutiner for oppfølging er klar for godkjenning M-8.1 Når nasjonalt scenariobibliotek er klar for godkjenning M-11 Når resultater er forankret og godkjent i styringsgruppe

23 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK 45.1 Statistisk analyse av logger i behandlingsrettede helseregistre PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE PROSJEKTLEDER Trond Ericson, Devoteam ANDRE KOMMENTARER - Følgende dokumenter ble oversendt styringsgruppen for godkjenning: 1. Forvaltning av nasjonal metode og rammeverk for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre 2. Felles, nasjonalt underlag for IKT-løsninger for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre 3. Anbefaling av modell for etablering av metode for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre - Dokumentene vil behandles i styringsgruppemøte Leveranser som er avhengig av testingen mot DIPS-logg leveres iht. planen

24 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK 47 Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Sykehusapotekene SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Ole-Morten Holmøy, PwC STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y Y Y Y NÅ Y Y Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Innhold: Utkast til overordnet løsningsbeskrivelse for helhetlig løsning er utarbeidet og omforent med alle parter. Ny forskrift vedtatt og trått i kraft 1.juli. Ressurssituasjonen: Må forankre deltakelse/prioritering tydeligere hos de relevante aktører for forankring av løsning og leveranser. Egen prosjektgruppe må etableres for testing/pilot/innføring. Fremdrift: Fremdriftsplan må utarbeides etter avklaring av leveransemuligheter. Noe usikkerhet rundt planer. Indikert mulighet for alle leveranser ferdigstilt våren 2016 som er senere enn ønsket. Avhengigheter: Avhengig av systemutvikling i HPR, FEST, eresept, apoteksystem og HELFO. Økonomi: Avsatt ramme i budsjett som antas tilstrekkelig. Noe usikkerhet rundt finansieringsansvar og finansieringsbehov for deler av systemutviklingen siden løsningen ikke er estimert og bekreftet fra alle aktører enda. FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Fokus på bekreftelse av leveranseplaner fra de ulike aktører for ferdigstillelse av test- og innføringsplaner Arbeider med utkast til relevante avtaler mellom aktører RISIKOREDUSERENDE REP Tett oppfølging og samarbeid med alle parter for avklaring av gjennomgående forhold knyttet til funksjonalitet og test/innføring Forankring og avklaringer mot RHFene og NIKT for ulike forhold Omforent løsningsbeskrivelse (noen mindre endelige avklaringer gjenstår) Med mål o Utarbeide fremdriftsplan basert på bekreftede leveranseplaner fra de ulike aktører Forankring av prosess for ferdigstillelse av avtaler Utarbeide avtaleutkast (revidert oppgjørsavtale RHF - apotek, oppdragsavtale RHF HELFO inkludert låneavtaler og databehandleravtaler)

25 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK 53 Ny teknologi AMK PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE STATUS PROSJEKTLEDER Oddmund Aase, prosjektleder KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FORRIE Y Y NÅ Y Y Etter ferien skal det gjøres en vurdering i forhold til prehospital EPJ. Det arbeides med å få inn en ressurs som ass. prosjektleder i 50% ut 2015 og 100% hele Budsjett 2015 ser ut til å gå i balanse. Det arbeides med sak om budsjettøkning for 2016 til styringsgruppen og til styret i NIKT. FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI Y Y RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Det forberedes sak for gjennomgang av risikoelementer i styringsgruppemøte i august RISIKOREDUSERENDE REP M1: Prosjekt etablert M2: Direktiv godkjent M3: Markedsvurderinger gjennomført M4: Overordnet beskrivelse av kjerne-prosesser og oppgaver M5: Beslutning om anskaffelsesprosedyre

26 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK DIS 2015 (Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten) PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Nina Ulstein, Helsedirektoratet / Avd Digitale innbyggertjenester STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI FORRIE Y Y NÅ Y Fremdrift: od framdrift på utvikling av ny plattformfunksjonalitet (Felleskomponenter for ny brukerflate for innloggede tjenester på hn.no og håndtering av personvern verson 1 ( fullmakter, samtykker og reservasjoner) er i test planlagt release i september forutsatt at tjenestene fungerer som forutsatt) Arbeid med konseptbeskrivelser for nye digitale tjenester er forsinket grunnet noe kapasitetsutfordringer Økonomi: Økt prosjektramme muliggjør videreføring av utviklingsteam og realisering av ytterligere ny funksjonalitet på personvernkomponenten og brukerflaten. RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. At man får en god forankring og samarbeidsprosess for videreutvikling av målbilde og veikart 2. At man klarer å realisere nye komponenter ihht planlagt tid og kostnad RISIKOREDUSERENDE REP Aktivt bruke referansegruppen til prosjektet for videre forankring internt i hvert RHF. Planlegging, scoping og styring av utviklingsløp Milepæler iht plan : MP1 Når prosjektdirektivet er godkjent MP2 Når referansegruppen er etablert MP3 Når løsningsbeskrivelser for komponenter/tjenester som skal produksjonsettes i september foreligger Milepæler plan: MP4 Når nye felleskomponenter produksjonsettes MP5 Når analyser og konseptbeskrivelser for prioriterte tjenester foreligger MP6 Når løsningsbeskrivelser for prioriterte komponenter foreligger MP7 Når prosess for videreutvikling og endringsstyring foreligger MP8 Når felles mal for avtaler foreligger (prosjekt, drift/forvaltning, databehandling)

27 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK Henvisning mellom HF PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Helse Sør-Øst RHF SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Mona Syversen, Sykehuspartner STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y Y NÅ Y Y Y Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Testmiljø i VVHF er etablert. Første versjon av viderehenvisningsløsningen i DIPS Arena og henvisningsmelding 2.0 i XML-format ble levert i slutten av mai og testklient tilgjengelig for utvalgte brukere i VVHF. Test så vidt påbegynt. Den iterative prosessen med DIPS ASA fortsetter utover høsten, med tilhørende utrulling av ny funksjonalitet for utprøving. DIPS ASA er i prosess med revidering av tidsplan for videre utvikling av løsningen. jennom prosjektperioden har scopet for prosjektet blitt utvidet som følge av nye krav til standarden for henvisning. Pilotering basert på bruk av revidert henvisningsmeldingsstandard slik den nå foreligger, vil dermed sannsynligvis ikke starte før i Prosjektet foreslås derfor forlenget ut Revidert direktiv fremlegges for behandling i NIKT Prosjektforum 27.8 for endelig godkjenning i NIKT styre FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Manglende avklaringer fra Hdir på gjenstående elementer og manglende forpliktelse fra DIPS på videre utvikling i takt med Hdirs endringer kan medføre ytterligere forsinket pilotering RISIKOREDUSERENDE REP Klar avgrensing av scope knyttet til gjenstående elementer mhp. hvilke som anses som nødvendige å hensynta i piloteringen med fokus på utprøving av selve meldingsstandarden M1 Prosjektet klart for oppstart M2 Prosjektgruppe etablert M4 Revidert meldingsstandard for henvisning mellom HF definert og godkjent for implementering M3, M5, M6 og M7 utgår (jf. Revidert direktiv) M8 Revidert meldingsstandard for henvisning klar for test i DIPS 2014 og 2016 M9 Henvisning mellom HF pilotert ved utvalgte HF i HSØ 2016 M10 utgår (jf. revidert direktiv)

28 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK EKHO PROSJEKTEIER NAV Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Yngve H. Olsen, NAV STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Løsniningen er tilstrekkelig spesifisert for å fremskaffe grove estimater fra leverandør Estimatene er utarbeidet og inngår i NIKTs budsjetteringsprosess iht. plan, noe som øker sannsynlighet for ferdigstilling og nødvendig måloppnåelse. RESSURSER FREMDRIFT R Y EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Prioritering som aktivitet i RHF 2016 Liten lokal gevinst i HF RISIKOREDUSERENDE REP Tett dialog med NIKT og følge normal budsjetteringsprosess. Utarbeide kostnadsoverslag Støtte pilotering av ny sykmelding i OUS (Legevakt) Kostnadsestimat for implementasjon og realisering utarbeidet Ny forenklet styringsgruppe etablert Kravspesifikasjon ferdigstilt for både sykmelding og dialogmelding

29 To help protect your privacy, PowerPoint has blocked automatic download of this picture. To help protect your privacy, PowerPoint has blocked automatic download of this picture. Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI BESKRIVELSE Det er risiko knyttet til; Avtale med CSAM. STATUS RISIKO 1005 Automatisk melding om fødsel Mål 3 Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak FORRIE Y NÅ RISIKOREDUSERENDE REP Eskalering til HSØ RHF Y Y PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Anne- Britt H. Thuestad, Sykehuspartner KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Innhold: Direktivet for Automatisk fødselsnummer er revidert, i henhold til ny løsning og revidert plan. Det opprettes en web-løsning i Norsk Helsenett som gir mulighet til å sende fødselsmelding og motta fødselsnummer nasjonalt. Det er to varianter av løsningen, en manuell og en automatisk. Begge løsninger gir fødselsnummer to ganger om dagen. Den manuelle løsningen krever dobbeltregistrering fra jordmor. Det er en forutsetning at den manuelle løsningen er på plass før den automatiske kan tas i bruk. Fremdrift: Fremdriften i Norsk Helsenett går i henhold til plan. Testing av manuell løsning starter den og det planlegges med pilot den Det vil piloteres på manuell løsning da automatisk løsning er forsinket. Forsinkelsen kommer av manglende kontrakt med CSAM.. Dette eskaleres videre opp i HSØ RHF. I tillegg har pilotsykehuset ( Rikshospitalet ) ikke mulighet til å få på plass nødvendig integrasjon mellom PAS/EPJ og fødesystem i løpet av Økonomi: Forbruk hittil i 2015 er innenfor budsjett. Det vil være nødvendig med noe ressurser i 2016 for å ferdigstille automatisk løsning. Dette meldes inn i budsjettprosessene hos NIKT og HSØ. Avhengigheter: Det er avhengigheter knyttet til oppgradering av Partus 4.2 ved Rikshospitalet. Det er avhengigheter knyttet til SKD sine ressurser, som kun er tilgjengelige frem til Testing og pilotering av integrasjonen mellom NHN og Skatt må derfor ferdigstilles innen den 01,12.15, Fremdrift er i henhold til plan., da test og pilotering av integrasjonen mellom NHN og SKD kan gjøres på manuell løsning. FERDISTILTE MILEPÆLER M1: Prosjektet klart for oppstart M2: Behovsdokument er opprettet for alle RHF. NESTE MILEPÆLER M3: Det er opprettet avtale mellom NHN og Helse på nasjonalt nivå. ( Se kommentarer) M4: Nasjonal løsning er detaljert, beskrevet og spesifisert. M5: Pilot er opprettet. (Se kommentarer). M6: Løsning er ferdig til nasjonal utbredelse. M7: Nasjonal utrullingsplan er ferdigstilt. M8: Sluttdokumenter er levert.

30 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK Automatisk melding om fødsel PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Mål 3 Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak PROSJEKTLEDER Anne Britt Thuestad, Sykehuspartner ANDRE KOMMENTARER Kommentarer til fremdrift M3: Det er opprettet avtale mellom Helse og SKD på nasjonalt nivå. Intensjonsavtalen er undertegnet av HSØ og SKD. Avtalen avgrenses til pilot og derfor blir HSØ og SKD partene i avtalen. Videre er planen at det skal opprettes en databehandlingsavtale og en driftsavtale mellom NHN og den enkelte helseregion i løpet av Planen er videre at det opprettes en avtale mellom NHN og Skattedirektoratet (SKD). Arbeidet har startet opp. M4: Prosjektet benytter iterativ metodikk i utviklingen av nasjonal løsning. Det har således skjedd en gradvis spesifisering av løsning. Løsning i NHN skal ferdigstilles i løpet av uke 34, slik at test kan starte Etter at løsningen er ferdig utviklet og testet vil det settes sammen en helhetlig dokumentasjon av løsningen. M5: Piloter er opprettet Rikshospitalet er valgt som pilot. Pilotering vil skje på manuell løsning, da utvikling av integrasjoner (automatisk løsning) er forsinket. Dette skyldes hovedsakelig en manglende avtale med CSAM.

31 Program for Regional klinisk løsning Status fremdrift Faktisk fremdrift pr (Plan for utforming, og test, pilot og utrulling vil bli revidert når vi ser tilbudt løsning) Planlagt fremdrift pr H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 B B Forprosjekt Anskaf felser Utforming og test B Pilotering av løsning B6 B Nasjonal utrullingsplan Utrulling i regionene ( utenfor omfang)

32 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK dialogmeldinger PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER STATUS Dialogmeldinger mellom fastleger og sykehus FORRIE NÅ PROSJEKTLEDER Anne Bjørlykke Programleder KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Piloten har kjørt pilot mellom to enheter i Helse Bergen og alle avdelinger på Haraldsplass og en del legekontor i området rundt. Prosjektet er i ferd med å avsluttes og vil levere en sluttrapport som beskriver teknisk implementering av løsningen, brukerveiledninger og erfaringer fra piloten. FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER Y Y Y ØKONOMI BESKRIVELSE Piloten er i ferd med å avsluttes og jobber med å utarbeide sluttrapport. RISIKO RISIKOREDUSERENDE REP Tett oppfølgning av leverandør od info til pilotprosjektdeltakere FERDISTILTE MILEPÆLER Prosjektet klart for oppstart (direktiv sendt til godkj. av NIKT HF og programstyret i Støtte til samhandling) Prosjektgruppe etablert Tjenestebasert adressering for frittstående dialogmeldinger til foretak definert Arbeidsflyt knyttet til frittstående dialogmeldinger etablert i DIPS Frittstående dialogmeldinger mellom foretak og fastlege pilotert STARTET opp. NESTE MILEPÆLER Ferdigstille pilot Evaluere erfaringer Oppdatere løsningsbeskrivelse

33 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 57 STATUSRAPPORT TILTAK Vedlegg til meldinger PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE STATUS PROSJEKTLEDER Anne Bjørlykke, programleder KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y Y Y R R BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske henvisninger i prosjekt Interaktiv Henvisning og rekvisisjon (IHR) i Helse Vest Prosjekt IHR i Helse Vest har dessverre har flere forsinkelser grunnet manglende leveringsevne fra leverandører. DIPS har implementert forbedret håndtering av vedlegg, mens vi venter på at legekontorløsningen som inngår i pilotering av klinisk henvisning med henvisningsråd får på plass funksjonalitet for å håndtere vedlegg til henvisning. Det er planlagt å få dette implementert høsten FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER Pilotere vedlegg til kliniske henvisninger i oktober 2015 Flere leveranser er forsinket fra leverandører Manglende forutsigbarhet på leveranser gjør det vanskelig å planlegge for innføring Vurdere forsinkede leveranser opp mot kontrakt Eskalere bekymring for leverandørens forsinkelser nasjonalt

34 Vedlegg 58 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 58 /15 O «Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten» Status i prosjektet Fremdriften er i henhold til prosjektplan og utkast til felles strategi (versjon 0.80) er vedlagt. Prosjektet ønsker styrets tilbakemelding på denne. Kommunikasjonsplan er utarbeidet, og tilhørende kommunikasjonspakke er under arbeid. Vedr. kapittel 3.1 «Felles tjenester og løsninger Økt samordning» Prinsipper knyttet til drift, forvaltning og forvaltning av felles anskaffede tjenester og løsninger (ref. kapittel 3.1 «Felles tjenester og løsninger Økt samordning») har vært diskutert i arbeidsutvalget ved flere anledninger. Det er ulike syn på prinsippene og premissene som skal ligge til grunn for dette. Det ble i arbeidsutvalgsmøte 18. august derfor besluttet å adressere denne saken i eget notat. Saken vil bli behandlet på nytt i kommende møte i arbeidsutvalget 18. sep. Administrerende direktørs vurdering Administrerende direktør vurderer fortsatt fremdriften som god. Det kan imidlertid synes krevende å etablere konsensus vedrørende overnevnte kapittel. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering. Vedlegg: NIKT HF Sak 58_15 O Vedl.1 Vedlegg strategidokument 1

35 Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKTs strategiplan for perioden fra 2016 til og med 2019 UTKAST UNDER ARBEID Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 1 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

36 INNHOLDSFORTENELSE 1. INNLEDNIN UTANSPUNKTET FOR STRATEIEN IKT-UTFORDRINER I HELSE- O OMSORSSEKTOREN IKT-UTFORDRINER I SPESIALISTHELSETJENESTEN BAKRUNN O HENSIKT MED NASJONAL IKT FREMTIDSBILDET FOR IKT INNEN SPESIALIST-HELSETJENESTEN MÅL O STRATEI FELLES TJENESTER O LØSNINER ØKT SAMORDNIN PORTEFØLJESTYRIN - KOORDINERTE IKT-PORTEFØLJER ANSKAFFELSER FLERE FELLES ANSKAFFELSER IKT-ARKITEKTUR ØKT SAMORDNIN O STANDARDISERIN NASJONAL IKT HF O HELSEREIONENE ØKT LÆRIN O KOMPETANSEDELIN IKT-STYRINSPRINSIPPER HELHETLI PRIORITERIN, STYRIN O JENNOMFØRIN FINANSIERINSPRINSIPPER FLERE FELLES PROSJEKTER/TILTAK FORUTSETNINER FOR REALISERIN AV STRATEIEN ORANISERIN, RESSURSER O ARBEIDSFORM ORANISERIN NASJONAL IKT HF RESSURSER I NASJONAL IKT HF ARBEIDSFORM OPPFØLIN AV STRATEIEN Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 2 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

37 1. INNLEDNIN Denne IKT-strategien er en felles strategi for samhandling og standardisering på tvers av de fire regionale helseforetakene i Norge med underliggende selskaper. Strategien bygger på allerede vedtatte felles strategier og initiativer for spesialisthelsetjenesten, og skal støtte opp under det langsiktige målbildet for IKT for helse- og omsorgssektoren som utarbeides av prosjektet «Én innbygger én journal». Den skal understøtte et målbilde der IKT gir positive effekter for pasienter, pårørende og helsepersonell, og bidra til bedre ledelse og styring. De siste 10 årene har spesialisthelsetjenesten fokusert på å rydde regionalt gjennom konsolidering av infrastruktur, applikasjoner og innføring av felles drift, forvaltning og utvikling innen IKT. Denne fireårige strategien er en felles IKT-strategi for hvordan helseregionene sammen skal starte arbeidet med å rydde samt bygge IKT nasjonalt gjennom økt samordning og standardisering på tvers av regionene. Strategien definerer tiltak for økt samordning og standardisering frem mot 2019 med utgangspunkt i nasjonale mål og utfordringer for IKT i spesialisthelsetjenesten, og IKT-styringsprinsipper for felles styring og støtte til realisering av strategien. Strategiarbeidet har vært organisert som et prosjekt bestående av en styringsgruppe (styret for Nasjonal IKT HF), et arbeidsutvalg bestående av utvalgte styremedlemmer og en prosjektgruppe. Strategien skal ikke erstatte eksisterende IKT-strategier i de fire helseregionene. Helseregionene har ulike forutsetninger for å delta i felles initiativer og tiltak og vil parallelt gjennomføre tiltak basert på regionenes egne strategier Utgangspunktet for strategien Samfunnet har store forventninger til utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Denne forventningen kommer også tydelig frem gjennom politiske styringssignaler for sektoren hvor det legges stor vekt på å ivareta pasientenes behov og preferanser. Pasienter skal trekkes aktivt inn i utviklingen av egen behandling, og deres erfaringer skal vektlegges i utformingen av tjenestetilbudet. De langsiktige nasjonale målsettinger mot 2025 for utviklingen av helse- og omsorgssektoren kan oppsummeres som 1, 2 : Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud. Økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring. Bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. ode og effektive pasientforløp med redusert ventetid, færre pasientskader og økt valgfrihet. od tilgang til kvalifisert personell og høy kompetanse. Bedre utnyttelse av de samlede personellressursene og mer systematisk kompetanseutvikling. Økt omfang og implementering av kliniske pasientrettet forskning, helseforskning, global helseforskning og innovasjon. Riktig teknologistøtte er et viktig virkemiddel for å realisere sektorens langsiktige målsetninger. For å sikre dette er langsiktige nasjonale mål for IKT-området formulert i utredningen «Én innbygger én journal» 3 : Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. 1 Meld. St. 10 ( ), od kvalitet trygge tjenester: Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, Helse- og omsorgsdepartement 2 Oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartement til helseregionene (2015) 3 Meld. St. 9 ( ), Én innbygger én journal: Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren, Helse- og omsorgsdepartement Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 3 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

38 1.2. IKT-utfordringer i helse- og omsorgssektoren Helsedirektoratet har i utredningen «En innbygger én journal: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren» identifisert 10 hovedutfordringer 4 innen IKT: 1. Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlig pasientforløp. 2. Elektroniske pasientjournaler er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. 3. Personvern og informasjonssikkerhet er ikke tilstrekkelig ivaretatt. 4. Det mangler en styringsmodell med høy gjennomføringsevne og som sikrer koordinert IKT-utvikling. 5. IKT-systemer mangler funksjonalitet for beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring. 6. Det finnes få og begrensede digitale innbyggertjenester. 7. Informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data. 8. Organiseringen av IKT-funksjonene utnytter i liten grad potensialet i stordrift og muligheter for synergier. 9. Samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur er ikke tilrettelagt for økt deling av informasjon. 10. Ingen av dagens norske og nordiske leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt. Denne strategien skal ikke svare ut det samlede utfordringsbildet som er identifisert for hele helse- og omsorgssektoren, men vil adressere utfordringene som er relevante for spesialisthelsetjenesten. For å sikre høyere gjennomføringsevne og koordinert IKT-utvikling på tvers av helse- og omsorgssektoren har HoD igangsatt arbeid med å vurdere og foreslå; Nye modeller for finansiering av IKT-utviklingen på tvers av aktørene i sektoren, herunder både forslag til nye statlige bevilgninger og delfinansiering fra kommuner og RHF. Felles beslutningsprosesser for IKT-utvikling som omfatter hele sektoren, inkludert samarbeidsavtaler og samarbeidsorganer. Helsedirektoratet har videre fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å utrede hvordan målene i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» kan realiseres. Helsedirektoratet skal høsten 2015 levere en forstudierapport med anbefalt konseptalternativ til Helse- og omsorgsdepartementet. Det er også vedtatt å etablere et direktorat for e-helse. Direktoratet baseres på divisjon e-helse i Helsedirektoratet og vil overta oppgaver som i dag hører til Divisjon for E-helse og IT i Helsedirektoratet. Hovedmålet er å sørge for sterkere nasjonal styring av e-helsefeltet. Det nye direktoratet skal ha ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. I dette ligger også ansvar for forvaltning og utvikling av lover, forskrifter og IKT-standarder. Der formål og funksjonelle behov er overlappende og det er av samfunnsøkonomisk interesse, bør regionale og lokale IKT behov søkes løst nasjonalt. Comment [A1]: Tekst vil bli oppdatert i tråd med status når rapport er ferdigstilt. Ny felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten vil understøtte realiseringen av målbildet for helse- og omsorgssektoren og initiativene nevnt over IKT-utfordringer i spesialisthelsetjenesten Ved etableringen av helseregionene og foretaksstrukturen i 2002 var det en forventning at de regionale helseforetakene ville ta en samordnet «konsernrolle», bl.a. for standardisering av IKT-systemer, og at sektorens nasjonale IKT-mål lettere skulle kunne realiseres med staten som eneeier og tilrettelegger. jennom eierstyringen kom det føringer om økt IKT-samarbeid på tvers av de regionale helseforetakene, men manglende realisering av felles IKT-løsninger på tvers av regionene er fortsatt en sentral problemstilling for IKT i helse- og omsorgssektoren 5. 4 Utredning av «en innbygger én journal»: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren, september 2014, Helsedirektoratet 5 Utredning av «en innbygger én journal»: Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, september 2014, Helsedirektoratet Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 4 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

39 Videre er det grunnlag for særlig å trekke frem fem av utfordringene identifisert i utredningen «En innbygger én journal», jfr avsnitt 1.2 ovenfor: Utfordring «En innbygger én journal» 1. Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlig pasientforløp. 2. Elektroniske pasientjournaler er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert 5. IKT-systemer mangler funksjonalitet for beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring. 6. Det finnes få og begrensede digitale innbyggertjenester. 9. Samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur er ikke tilrettelagt for økt deling av informasjon. Situasjon i spesialisthelsetjenesten Dagens systemportefølje og informasjonsstruktur er ikke gode nok til å understøtte utvikling av komplette og helhetlige standardiserte pasientforløp. Dagens IKT-systemer mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring Systemene er i liten grad integrert for å understøtte effektiv arbeidsflyt og effektiv informasjonsdeling. Dagens systemportefølje mangler tilstrekkelig funksjonalitet for beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring, og funksjonaliteten som eksisterer er lite anvendt. Spesialisthelsetjenesten tilbyr få og begrensede digitale innbyggertjenester. Det er iverksatt prosjekter/initiativer blant annet gjennom prosjektet «Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten» og gjennom samarbeid mellom Helsedirektoratet og helseregionene. Det arbeides med å få de nye løsningene tatt i bruk. Helseregionene har arbeidet med samhandling og kommunikasjonsinfrastruktur regionalt, men det er gjort lite på tvers av regionene. Det har vært krevende få på plass samhandling mot fastleger, kommuner og regionale aktører samt å konsolidere regionale. Det pågår et nasjonalt arbeid med samhandlingsarkitektur som skal legge grunnlag for bedre elektronisk kommunikasjon. 10. Ingen av dagens norske og nordiske leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt. Tabell 1 Særlig relevante utfordringer for spesialisthelsetjenesten Lokale leverandører av kliniske systemer, som i stor grad benyttes, tilbyr ikke funksjonalitet på linje med internasjonale ledende aktører. De identifiserte utfordringene bygger opp under behovet for en felles retning for IKT-utvikling i de fire regionale helseforetakene, og dette ligger til grunn for denne strategien Bakgrunn og hensikt med Nasjonal IKT Nasjonal IKT ble etablert som et nasjonalt samarbeid av de regionale helseforetakene etter initiativ fra Helsedepartementet i Bakgrunnen for initiativet var at Nasjonal IKT skulle være en arena for strategisk koordinering, prioritering og forankring av en felles tilnærming til viktige IKT-spørsmål. Nasjonal IKT skulle bidra til større grad av samordning, arbeidsdeling og erfaringsdeling på tvers av helseregionene ble Nasjonal IKT stiftet som et helseforetak. Formålet med helseforetaket Nasjonal IKT HF er å gi retning for IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennom felles strategi (vedtatt av styrene i de regionale helseforetakene), samarbeid og samordning. I tillegg skal Nasjonal IKT HF bidra til spesialisthelsetjenestens gjennomføring av nasjonale prosjekter og til dialog og samarbeid med relevante interessenter. Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 5 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

40 2. FREMTIDSBILDET FOR IKT INNEN SPESIALIST- HELSETJENESTEN De fire helseregionene stiller seg bak det langsiktige målbildet for IKT i helse- og omsorgssektoren som beskrevet i kapittel 1.1. Som en del av strategiarbeidet har helseregionene og Nasjonal IKT HF definert et felles fremtidsbilde for IKT innen spesialisthelsetjenesten. Fremtidsbildet beskriver hvordan helseregionene og Nasjonal IKT HF skal bidra til at det langsiktige målbildet realiseres. Det definerte fremtidsbildet er: 1. ode digitale løsninger for pasienten 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp 4. Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker Dette presiseres nærmere i tabellen nedenfor. # Fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten 1 Digitale løsningene er tilpasset pasientens behov. Pasientene har enkel digital tilgang til informasjonen de har behov for. Pasienten har kontroll over egen digital tilgang til informasjon. Pasientene kan påvirke sitt pasientforløp digitalt. 2 IKT-løsningene oppleves som brukervennlige og intuitive. Helseregionene har tilnærmet lik applikasjonsportefølje, samme IKT-arkitektur og tilsvarende tjenester og løsninger. 3 IKT-løsninger er tilrettelagt for helhetlige standardiserte pasientforløp uavhengig av omsorgsnivå. 4 Det er etablert felles løsninger for prosess- og beslutningsstøtte. Tabell 2 - Fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten Dette innebærer at Helseregionene har i felleskap etablert digitale løsninger som gjør pasienten i stand til å være en informert og deltagende part i eget pasientforløp. Helseregionene har felles standardiserte IKTløsninger og tjenester som fremstår enhetlig, fremmer kvalitet og bidrar til effektivitet for pasienter, ansatte og samarbeidspartnere. Helseregionenes IKT-løsninger understøtter arbeidet med helhetlige standardiserte pasientforløp. Helseregionene har etablert felles løsninger som sikrer tilgjengelig og rett informasjon, til rett tid og til rett mottaker, og ivaretar konfidensialitet og krav til kvalitetsdata. Helseregionene har allerede gjennomført og igangsatt en rekke prosjektet/initiativ, hver for seg og i felleskap (eks. Digital innbyggertjenester). Dette arbeidet vil bidra til realisering av det langsiktige målbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 6 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

41 3. MÅL O STRATEI For å i større grad og raskere kunne realisere fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten, som er beskrevet i kapittel 2 ovenfor, er det nødvendig med bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT mellom de fire helseregionene. Dette er strategiens overordnede målsetning. Strategiene for å nå den overordnede målsetningen er: 1. Tilrettelegge for økt samordning av felles tjenester og løsninger i fremtiden. 2. Koordinere IKT-porteføljer på tvers av regionene. 3. Tilrettelegge for flere felles IKT-anskaffelser. 4. Tilrettelegge for økt samordning og standardisering innen IKT arkitektur. 5. Tilrettelegge for økt kompetansedeling og læring innen IKT mellom Nasjonal IKT HF og helseregionene. 6. Etablere IKT-styringsprinsipper for helhetlig prioritering, styring og gjennomføring. 7. Etablere finansieringsprinsipper som bidrar til flere felles prosjekter/tiltak. Strategiene presenteres i delkapittel 3.1 til Felles tjenester og løsninger Økt samordning For å nå den overordnede målsetningen om bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT i spesialisthelsetjenesten, vil de fire helseregionene arbeide for å sikre større grad av felles tjenester og løsninger for innbyggere og helsepersonell. Dette støttes av oppdragsdokumentene som er sendt til helseregionene fra Helse- og omsorgsdepartementet 6. Drift, forvaltning og videreutvikling av felles anskaffede tjenester og løsninger og fellesregionale innbyggertjenester skal samordnes på nøytral grunn. Nøytral grunn defineres som juridiske enheter der ingen eller alle helseregionene har eierandeler. Et premiss for dette er at dersom det eksisterer sterke fagmiljøer i helseregionene, skal felles drift, forvaltning og/eller videreutvikling gjøre bruk av kompetansen i disse miljøene. Dette vil innebære at kompetansen samordnes og flyttes til nøytral grunn. Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak: Kartlegge muligheter for stordriftsfordeler på utvalgte regionale tjenester. Tabell 3- Overordnede tiltak for å tilrettelegge for økt samordning av tjeneste og løsninger strategiperioden Comment [A2]: Formulering av dette avsnitt/prinsipper følger egen prosess inntil videre. Prinsippet om nøytral grunn vurderes i et eget notat som skal ligge til grunn for den anbefalingen som til slutt kommer inn i dette dokumentet. Tiltakene beskrevet i avsnitt 3.2 til og med 3.7 representerer ytterligere virkemidler som det legges opp til i strategiperioden for i større grad å oppnå flere felles tjenester og løsninger mellom helseregionene Porteføljestyring - Koordinerte IKT-porteføljer Helseregionene har hver for seg etablert styringsprinsipper, prosesser og teknologi/verktøy for å sikre god og aktiv porteføljestyring. Porteføljestyringsarbeidet er i stor grad koordinert med prosesser og aktiviteter knyttet til den økonomiske langtidsplanlegging i hver region. Nasjonal IKT HF skal holde oversikt over spesialisthelsetjenestens samlede IKT portefølje herunder pågående prosjekter/initiativer og nye prosjektidèer/kandidater under planlegging/vurdering, samt ivareta og følge opp spesialisthelsetjenestens felles grensesnitt mot andre aktører som eksempelvis kommunal sektor og Helsedirektoratet. På denne måten vil det kunne identifiseres flere relevante felles initiativer, og oppnås høyere grad av samordning av programmer/prosjekter. 6 Oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartement til helseregionene (2015) Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 7 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

42 Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak: Nasjonal IKT HF skal bruke eksisterende porteføljekontor i regionene for å samle informasjon og følge med på prosjektporteføljene. Nasjonal IKT HF skal etablere en samarbeidsarena for å sikre innsyn og skaffe en helhetlig oversikt over pågående og planlagte prosjekter/programmer, herunder nye prosjektideer/kandidater. Nasjonal IKT HF skal regelmessig gjøre overordnede analyser og helhetsvurderinger av den felles IKT-porteføljen og på selvstendig grunnlag ta initiativ til samordning av prosesser og standardisering av tjenester og løsninger. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal løpende identifisere/vurdere om planlagte prosjekt/initiativ bør gjøres i fellesskap og løfte dette inn for vurdering og beslutning iht. gjeldende styringsprinsipper. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal samordne metodikk for porteføljestyring. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal etablere en masterplan med prioriterte initiativer for realisering av det overordnede langsiktige målbildet. Nasjonal IKT HF er ansvarlig for å initiere og fasilitere arbeidet. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal etablere prosesser og rutiner for koordinering mot prosjekter/tiltak i regi av andre aktører der dette er relevant. Tabell 4 - Tiltak knyttet til porteføljestyring i strategiperioden 3.3. Anskaffelser Flere felles anskaffelser Anskaffelser omfatter inngåelse av nye kontrakter for IKT-utstyr, tjenester og/eller applikasjoner, samt fornyelse av eksisterende kontrakter. I dag er Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS) de regionale helseforetakenes felles innkjøpsselskap med ansvar for å koordinere nasjonale innkjøpsavtaler. HINAS har vært ansvarlig for anskaffelser av IKT-utstyr og infrastruktur, men er i liten grad benyttet til anskaffelser av tjenester og løsninger. Den årlige omsetningen innenfor disse avtalene er mellom 300 og 500 mill. kr. Her har HINAS hatt ansvar for den innkjøpsfaglige delen, mens de regionale IKT-enhetene har hatt ansvaret for den IKT-faglige delen. Det har vært positive erfaringer med disse fellesregionale rammeavtalene og arbeidsdelingen mellom HINAS, helseregionene og Nasjonal IKT HF. For å nå målsetningen om felles tjenester og løsninger er det behov for bedre koordinering av anskaffelser av tjenester og løsninger på tvers av helseregionene. Bedre samordning vil kunne gi regionene bedre vilkår for leveransene, mer kostnadseffektive anskaffelsesprosesser samt bedre og mer like løsninger for innbyggere, pasienter og ansatte. Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak Helseregionene skal benytte felles rammeavtaler for IKT-utstyr og likeartede tjenester, med mindre avvik er tilstrekkelig begrunnet (ref. IKT-styringsprinsipp 6) (*). Aktuelle anskaffelser gjennomføres i regi av det felles innkjøpsselskapet med kategoriansvarlig(**) fra helseregionenes IKT-funksjoner eller Nasjonal IKT HF. Nasjonal IKT HF skal utarbeide en felles oversikt over eksisterende applikasjonskontrakter i alle fire helseregionene, inkludert estimert tidspunkt for utskiftning og opsjonsmuligheter. Nasjonal IKT HF skal etablere en oversikt over planlagte applikasjonsanskaffelser for alle fire helseregionene. Denne oversikten vedlikeholdes og oppdateres løpende som en del av den felles porteføljestyringen. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal utarbeide en langsiktig plan for fremtidige felles anskaffelser som helseregionene kan legge til grunn for egen planlegging fremover. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal utarbeide en strategi for håndtering av leverandører som er felles og en strategi som skal bidra til å forenkle leverandørbildet i helseregionene. Tabell 5 - Tiltak knyttet til anskaffelser i strategiperioden * runnet iverksatte regionale anskaffelsesprosesser vil det kunne være aktuelt å avvike fra tiltaket. Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 8 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

43 ** Kategoriansvarlig defineres som en ekspert innen sin kategori. Innehar oppdatert kunnskap om markedet og utviklingen av dette, kjenne brukernes behov og holde tritt med utviklingen av tjenester og løsninger. Som prinsipper legges det opp til at ved anskaffelser av nye applikasjoner (applikasjoner som gir en funksjonalitet som ingen har i dag) skal disse anskaffes i en samordnet nasjonal prosess, men innføring kan gjennomføres regionalt. Ved utskifting/fornying av applikasjoner i en eller flere regioner skal øvrige regioner informeres og vurderes invitert til å delta i anskaffelsen. Det funksjonelle og IKT-faglige ansvaret ved anskaffelser av felles tjenester og løsninger skal også i fremtiden ligge hos helseregionene og Nasjonal IKT HF. Anskaffelser er et juridisk kompleks område. Nasjonal IKT HF vil sikre at juridiske avklaringer deles, og koordinere innspill fra regionene ved behov for lov- og forskriftsendringer IKT-arkitektur Økt samordning og standardisering Ved inngangen til strategiperioden er det gjennomført flere initiativer for å øke grad av samordning av arkitekturpraksisen i spesialisthelsetjenesten. jennom et prosjekt i regi av Nasjonal IKT HF har helseregionene utarbeidet en visjon og målbilder for arkitekturpraksisen 7 i spesialisthelsetjenesten, samt forslag til tiltak for å nå målbildene i rapporten «Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT» 8. For i større grad å muliggjøre felles tjenester og løsninger mellom helseregionene er det nødvendig med høyere grad av samordning og standardisering innen foretaksarkitektur, informasjonsarkitektur, teknologiarkitektur og applikasjonsarkitektur (se figur 1) på tvers av helseregionene. Foretaksarkitektur: En beskrivelse av struktur og samspill mellom strategi, eksterne og interne krav, organisering, tjenester og funksjoner, prosesser og informasjonsbehov. Informasjonsarkitektur: En beskrivelse av struktur og sammenhenger i virksomhetens sentrale informasjonselementer, med fokus på informasjonstyper, kilder, logiske og fysiske dataelementer og håndteringen av informasjonen. Applikasjonsarkitektur: En beskrivelse av struktur og samspill i applikasjonsporteføljen, med fokus på hvordan disse tilbyr funksjonalitet for foretaksarkitekturen og håndterer informasjon og informasjonsflyt. Teknologiarkitektur: En beskrivelse av struktur og samspill i plattformog infrastrukturtjenestene, inkl. beskrivelse av logiske og fysiske komponenter. Figur 1 Elementene som utgjør IKT-arkitektur Felles arkitekturprinsipper vil understøtte arbeidet med å realisere målsetningene i «En innbygger én journal» gjennom å muliggjøre etablering av felles løsningsvalg på tvers i sektoren der dette er mest hensiktsmessig. En effektiv styringsmodell for arkitekturavklaring bidrar til å avdekke arkitekturutfordringer tidlig i prosjektfasene. Arbeidet med standardisering av IKT-arkitektur skal gjennomføres gradvis gjennom evolusjon. Arkitekturforum skal brukes aktivt i aktuelle prosjekter/tiltak for å gi råd og samle god arkitekturpraksis. 7 Arkitekturpraksis er definert som en kombinasjon av organisatoriske funksjoner, menneskelige ressurser, kompetanse, prosesser og teknologi. 8 Tiltak 42.2 Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT. Visjon, målbilder og forslag til tiltak, Nasjonal IKT, 2014 Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 9 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

44 Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak Helseregionene skal gjennomføre tiltakene detaljert i «Tiltak 42.2: Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT»(*) i henhold til den skisserte tidsplanen frem til De viktigste tiltakene i «Tiltak 42.2: Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT» er: Detaljere hvilke tjenester og oppgaver innen virksomhetsarkitektur Nasjonal IKT HF skal levere. Konkretisere krav til kompetanse for arkitekturfunksjonen i Nasjonal IKT. Konkretisere samarbeidsmodell mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt med øvrige aktører i sektoren og offentlig forvaltning. Konkretisere samspill med strategiutforming og konsolidert porteføljestyring (samtlige regioner). Nasjonal IKT HF og helseregionene utarbeider en felles applikasjonsmodell (domenemodell) som benyttes for standardisering av applikasjonsportefølje og andre relevante arkitekturelementer. Aktuelle prosjekter/tiltak legges frem og drøftes i Nasjonal IKT HF sitt fagforum for arkitektur. Tabell 6 - Tiltak knyttet til IKT-arkitektur i strategiperioden 3.5. Nasjonal IKT HF og helseregionene Økt læring og kompetansedeling Samarbeidet mellom IKT-enhetene i helseregionene og Nasjonal IKT HF skal videreføres og styrkes som en arena for læring og kompetansedeling på tvers av helseregionene. Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak Helseregionene skal i strategiperioden samle, strukturere og tilgjengeliggjøre informasjon om god praksis (inkludert metodikk og verktøy) for: Porteføljestyring Anskaffelser IKT-arkitektur Nasjonal IKT HF skal sikre at informasjonen forvaltes i et felles bibliotek. Nasjonal IKT HF skal bidra til læring og kompetansedeling ved aktiv deltakelse i gjeldende samarbeidsarenaer og fora. Tabell 7 - Tiltak for økt læring og kompetansedeling i strategiperioden 3.6. IKT-styringsprinsipper Helhetlig prioritering, styring og gjennomføring Formålet med IKT-styringsprinsipper er felles styring og realisering av den felles IKT-strategien og felles prosjekter/initiativer. Dette skjer gjennom tydeliggjøring av roller, ansvar og beslutningslinjer innenfor rammene av foretaksmodellen. IKT-styringsprinsippene tar utgangspunkt i at de fire helseregionene er selvstendige virksomheter. De formelle styringslinjene mellom Helseregionene og Nasjonal IKT HF er illustrert i Figur 1 under. NIKT kan påta seg en utvidet rolle, men det formelle samarbeidet går gjennom styringslinjene. Nasjonal IKT HF er underlagt eierstyring gjennom oppdragsdokumentet, og skal i tillegg til å levere bistand til felles IKT-prosjekter løpende vurdere nye aktuelle felles prosjekter/tiltak. De utvalgte IKT-prosjektene organiseres med følgende struktur for beslutningsmyndighet; prosjekteier, prosjektstyre, prosjektleder og øvrige prosjektroller. Det vil gå bestillinger til Nasjonal IKT HF om å ivareta ulike roller/oppgaver i eksisterende eller planlagte felles prosjektoppdrag. Nasjonal IKT HF vil sikre leveranser iht. bestilling. Prosjektforum vil vurdere aktuelle fellesprosjekter og hvordan disse skal gjennomføres. Prosjekter/tiltak som besluttes gjennomført vil koordineres og følges opp gjennom Prosjekt- og porteføljekontoret. Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 10 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

45 Figur 2 - De formelle styringslinjene mellom helseregionene og Nasjonal IKT HF For å oppnå samordning og standardisering innen IKT-området skal helseregionene legge til grunn følgende IKTstyringsprinsipper: 1. Beslutninger skal være transparente, forutsigbare, dokumenterte og baseres på kost/nytte-analyser. 2. Kostnader som følge av beslutninger om felles prosjekter og initiativer skal helhetlig samfinansieres basert på forhåndsavtalte fordelingsprinsipper. 3. Beslutninger skal bidra til standardisering, samordning og utnyttelse av stordriftsfordeler innen drift, forvaltning og utvikling, samt kompetansedeling. 4. For alle anskaffelser skal det etterstrebes skalerbarhet i funksjonalitet og variabilitet i kostnader. 5. Kjøp av standardløsninger skal foretrekkes fremfor skreddersøm. 6. Beslutninger skal være i henhold til gjeldende føringer, strategier og prinsipper. Avvik skal begrunnes og godkjennes i henhold til gjeldende IKT-styringsprinsipper. 7. Helseregionene skal søke å samordne sine innspill knyttet til IKT mot direktorat, departement og eksterne aktører Finansieringsprinsipper Flere felles prosjekter/tiltak Det er definert et sett felles grunnleggende finansieringsprinsipper med hensikt å legge til rette for flere felles prosjekter/tiltak på tvers av helseregionene. De grunnleggende prinsippene er: Felles prosjekter/tiltak skal helhetlig samfinansieres fra start, og som hovedregel skal finansieringen deles mellom helseregionene etter basisrammen. I tilfeller der basisrammen ikke er en god indikasjon på fordeling av bruk mellom regionene skal finansieringen deles etter antall brukere per region. Samme prinsipp gjelder felles drift og forvaltning. Kostnadsfordeling for felles prosjekter/tiltak skal beregnes i henhold til hvor mange regioner som deltar og i henhold til størrelsesforholdet mellom disse. Den enkelte region bidrar med og dekker kostnader for egne ressurser som arbeider med felles prosjekter/tiltak. Felles prosjekter/tiltak skal følges opp i et felles prosjektregnskap der det skilles mellom investering og drift. Nasjonal IKT HF skal ikke bygge opp en balanse for aktivering av prosjekter. Eierskap og balanseføring skal enten være i de regionale helseforetakene eller i selskaper for felles drift og forvaltning. Kostnader i Nasjonal IKT HF utover prosjekter/tiltak dekkes av helseregionene i henhold til eierbrøk. Finansieringen av Nasjonal IKT HF skal sikre tilstrekkelig kapasitet til at helseforetaket kan være involvert i alle felles prosjekter/tiltak med hensikt å sikre bruk av vedtatte prinsipper, felles metoder etc. Finansieringen skal også sikre at Nasjonal IKT HF kan bidra til erfaringsutveksling og læring på tvers av prosjekter/tiltak og helseregioner. Administrative kostnader for Nasjonal IKT HF skal holdes på et nødvendig minimum. Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 11 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

46 Følgende tiltak er definert for strategiperioden: Tiltak Nasjonal IKT HF og helseregionene skal implementere en enhetlig metodikk for kost/nytteberegninger for prosjekter/tiltak. Nasjonal IKT HF og helseregionene skal implementere en enhetlig metodikk for evaluering av prosjekter/tiltak, måloppnåelse og gevinstrealisering. Tabell 8 - Tiltak knyttet til finansiering i strategiperioden 4. FORUTSETNINER FOR REALISERIN AV STRATEIEN Realiseringen av strategien, som beskrevet i kapittel 3, bygger på et sett av forutsetninger. For å oppnå bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT er det en forutsetning at arbeidsprosesser som er avhengig av felles IKT-støtte samordnes og standardiseres på tvers av helseforetak. Dette omfatter administrative- og kliniske prosesser i form av pasientforløp.. Helseregionene må bidra med ressurser. Den enkelte region må prioritere å bidra med, og dekke kostnader for, egne ressurser som arbeider med felles prosjekter/tiltak. Helseregionene må være aktive i forankring av strategien hos beslutningstakere og fageksperter i den enkelte region og bidra til at disse involveres i felles prosjekter/tiltak. 5. ORANISERIN, RESSURSER O ARBEIDSFORM Samarbeidet mellom helseregionene og Nasjonal IKT HF skal videreutvikles og bli en sentral drivkraft for oppnåelse av felles prioriterte mål og gjennomføring av felles tiltak. For å understøtte det strategiske samarbeidet er Nasjonal IKT HF etablert. Nedenfor beskrives kort organisering, ressurser og arbeidsform i Nasjonal IKT HF Organisering Nasjonal IKT HF Nasjonal IKT HF skal være en liten strategisk enhet som skal bidra til samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, e-helsedirektoratet og Norsk Helsenett 9. Nasjonal IKT HF vil koordinere behov for avklaringer med eksterne aktører etter helseregionenes behov. I tillegg til foretakets ansatte spiller Nasjonal IKT HF sine fagfora en viktig rolle. Forumene er sammensatt av representanter fra helseregionene og Nasjonal IKT HF Ressurser i Nasjonal IKT HF Nasjonal IKT HF består foreløpig av personell med tung breddekompetanse innen strategisk IKT, klinisk IKT virksomhetsarkitektur og prosjekt- og porteføljestyring. Den videre rekrutteringen vil vektlegge de samme kompetanseområdene. 9 Stiftelsesprotokoll for Nasjonal IKT Helseforetak, 2013 Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 12 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

47 5.3. Arbeidsform De ansatte i Nasjonal IKT HF vil hovedsakelig arbeide innen følgende områder: Utarbeide og følge opp nasjonale strategier, prinsipper og føringer innen IKT-området i samarbeid med helseregionene Styre og koordinere fellesregionale prosjekter/tiltak. Lede og videreutvikle Nasjonal IKT HF sine fagfora. Bidra aktivt i relevante nasjonale fora for å utvikle IKT. 6. OPPFØLIN AV STRATEIEN Denne felles IKT-strategien gjelder for perioden og skal revideres årlig. Utviklingen mot måloppnåelse skal følges opp og løpende rapporteres til styret i Nasjonal IKT HF, og bidra som underlagsmateriale for rapportering til de regionale styrene. evinstene for helseregionene, ansatte og pasienter skal vurderes. Eventuelle avvik fra tiltakene i strategien må begrunnes og fremmes for styret i Nasjonal IKT HF og RHF AD-møtet ved behov. Nasjonal IKT HF må overvåke og sørge for koordinering mot relevante prosjekter i regi av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet direktoratet for ehelse og andre nasjonale instanser. Spesielt viktig er Helsedirektoratets prosjekt «Én innbygger én journal» 10 som dennes strategien skal understøtte. Nasjonal IKT HF vil utforme en kommunikasjonsplan og en handlingsplan som konkretiserer ansvarsfordeling og tidsplan for gjennomføring av tiltak. AD i Nasjonal IKT HF har ansvar for å gjennomføre, følge opp og regelmessig rapportere på tiltakene som er vedtatt. Det etableres et oppfølgingsregime og måleindikatorer som viser løpende utvikling og måloppnåelse. 10 Meld. St. 9 ( ), Én innbygger én journal: Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren, Helse- og omsorgsdepartement Nasjonal IKT Versjon nr. Dato: Side 13 av 13 UTKAST UNDER ARBEID

48 Vedlegg 59 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Dato: Saksnr: 59 /15 O Utredning av «én innbygger én journal» Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i Meld. St 9 ( ) kan realiseres. Arbeidet utføres i tett samarbeid med sektor og endelig innstilling skal leveres høsten Problemstilling I styringsgruppemøte september 2015 la utredningen frem sin foreløpige vurdering at Konseptalternativ 8, en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten, er best egnet til å realisere målet om «én innbygger én journal» og spesielt behovene til helsepersonell og innbyggere. En realisering av K8 stiller høye krav til strategiske rammebetingelser. Dette er særlig knyttet til finansiering, sterk styring samt høy deltakelse og forpliktelse fra aktørene i helsesektoren. Disse betingelsene er ikke tilstede i dag og vi er usikre på om de kan komme på plass slik at K8 kan realiseres med de kostnadene, den tidshorisonten og de effektene som er beregnet. Utredningen vil orientere Nasjonal IKT HF om styringsgruppens vurdering og videre prosess for innstilling av konseptalternativ. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering og utredningen tar med innspill i det videre arbeid. Vedlegg: NIKT HF Sak 59_15 O Vedl.1 Utvalgte lysbilder fra styringsgruppens underlag (merk at styringsgruppens innspill ikke er innarbeidet) 1

49 Utredning «Én innbygger én journal» Nasjonal IKT 11. september 2015

50 Følgende lysbilder er et utvalg fra saksunderlag til utredningens styringsgruppemøte september Styringsgruppens innspill er ikke innarbeidet og lysbildene må oppfattes som «foreløpige».

51 S-møte 1. juni bekreftet at følgende fem konsepter skal beskrives i detalj (inklusive kost/nytte-vurdering) Virksomhetssentriske konsepter Nullplussalternativet 0+ Nullpluss-alternativet beskrevet i denne analysen omfatter de investeringer som er planlagt og delvis besluttet frem mot , samt løft til 3. generasjons EPJ/PAS. Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter sentrert rundt innbygger Konsepter som er en evolusjon fra dagens situasjon Konsepter som innebærer et skifte av overordnede løsningsstrategi Konsepter som innebærer at aktører regionalt får ansvar for å konsolidere IKT-løsninger og systemer for å realisere kravene til Én innbygger - én journal regionalt. Eksisterende investeringer i flere systemer som integreres blir i størst mulig grad gjenbrukt Tiltakene beskrevet i nullpluss-alternativet videreføres for å dekke det funksjonell behovet for flere aktører (regionalt) Nasjonale felleskomponenter og samhandlingsløsninger kompenser for samhandling mellom aktører som ikke deler felles løsninger 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Konsepter der det etableres nasjonale løsninger for å realisere kravene til Én innbygger - én journal Funksjonalitet realiseres ved anskaffelse av nye ferdigintegrerte og ferdigutviklede løsninger for å redusere kompleksitet Nye nasjonale felleskomponenter og samhandlingsløsninger kompenser for samhandling mellom aktører som ikke deler felles løsninger 9 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten 8 K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten Styringsgruppemøte 5/

52 For å analysere og utarbeide løsninger for de ulike konseptene har vi utarbeidet en modell som representerer ulike systemområder Innbyggere Helsepersonells arbeidsverktøy Innovasjonsevne Kjernesystem Klinisk dokumentasjon og prosess Pasient- /brukeradministrasjon Analyselager/datavarehus Virksomhetsstyring/ økonomistyring Logistikk & ressursstyring Kjernesystem (inkludert kjernesystemets integrasjonskapabilitet) Systemer som er sentrale for å yte helsehjelp. Omfatter systemer for Klinisk dokumentasjon og prosesstøtte samt systemer for Pasient/brukeradministrasjon (se neste foil for nærmere beskrivelse) Spesialistsystem for medisinsk service Systemer som brukes for å understøtte arbeidsprosesser og diagnostikk innen laboratorie og radiologi. Disse er alltid tilknyttet ulike typer av utstyr (røntgenutstyr, laboratorieutstyr). Spesialistsystem for øvrige spesialistområder Systemer som brukes av ulike spesialiteter der kjernesystemene ikke dekker behovet. Ofte integrert med medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og inneholder funksjonalitet for analyse av resultater fra disse. Analyse og styring Systemer som er knyttet til virksomhetenes styring av ressurser, økonomi, og analyse- og rapporteringsverktøy. Laboratorie Radiologi Innbyggertjenester Systemer som brukes for å gi innbygger tilgang til digitale innbyggertjenester. Styringsgruppemøte 5/

53 De systemområder som er definert som kjernesystem er de sentrale for realisering av kravene for Én innbygger - én journal Systemområde Klinisk dokumentasjon og prosess Representerer i denne sammenhengen basisverktøyet for helsepersonell flest. Inneholder systemer for: (a) (b) (c) (d) (e) (f) Å kunne dokumentere utførelsen av helsehjelp (Hoved EPJ/PAS) Å vise og dokumentere som funksjon av tid (KURVE) Å definere og følge opp behandlingsplaner (Hoved EPJ/PAS) Å definere og administrere konkrete arbeidsoppgaver for helsepersonell (Hoved EPJ/PAS) All håndtering og dokumentasjon av legemidler (KURVE, Hoved EPJ/PAS) Å kunne nyttiggjøre seg av kunnskapsstøtte og/eller beslutningsstøtte i arbeidet. jennom diskusjoner med IKT-ledelsen i sektoren har vi valgt å inkludere Fødejournal og Digitalt Mediearkiv som en del av dette systemområdet Systemområde Pasient/brukeradministrasjon Området inneholder systemer for: (a) (b) (c) Håndtering av pasient/brukerrettigheter (håndtering av henvisninger og søknader inkl. saksbehandling knyttet til tjenester i kommunal helse- og omsorgstjeneste, innbyggerlister hos fastleger, personverntjenester som f.eks. skjerming, sletting, etc) Styring av tjenester og ressurser, herunder administrasjon av pasientens avtaler, timebooking og operativ styring av ressurser som skal yte de Prosesstøtte for å understøtte utførelse av tjenestene Pasientadministrasjonssystemer (PAS) har tradisjonelt vært egne systemer for administrasjon av pasientens avtaler, men er i mer moderne systemer en integrert del av løsningen og direkte knyttet til pasientens journal. Styringsgruppemøte 5/

54 Området for analyse og styring er tett integrert med systemområdene innen kjernesystemene og det må avgjøres om disse også er innenfor tiltakets kjerne Klinisk dokumentasjon og prosess Kunnskaps- og beslutningsstøtte Analyse og styring Analyse Tradisjonelt har det vært separate systemer som innhenter nødvendige kliniske og administrative data fra kjernesystemer, fra spesialistsystemer og fra systemer for styring. Systemene inneholder funksjonalitet for å kunne lage analyser og rapporter for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten. Dette er systemområder som oftest er en integrert del av kjernesystemene (artner generasjon 3). Pasient- og brukeradministrasjon Tjenester og ressurser Analyse og styring Virksomhetsstyring og økonomi Logistikk og ressursstyring Enkelte av disse systemene inneholder informasjon og funksjonalitet som er kritisk for å kunne etablere felles tjenestekatalog og tjenestekalendere. Dette omfatter primært systemer for turnusplanlegging, vaktlister, romadministrasjon, etc. I alle konseptene unntatt nullpluss-alternativet må det avklares om valg av denne type systemer fortsatt skal være et virksomhetsanliggende eller om det skal foretas en standardisering. Styringsgruppemøte 5/

55 Null-pluss. Regional konsolidering i spesialisthelsetjenesten, virksomhetssentriske løsninger for øvrige, felleskomponenter sikrer samhandling og informasjonsdeling Overordnet løsningsstrategi Regional konsolidering for spesialisthelsetjenesten Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøtte for å kunne håndtere tett integrasjon Evolusjonær utvikling og strukturering av datamodeller for å kunne understøtte prosesstøtte Utbredelse av eksisterende og innføring av enkelte nye standarder for elektronisk samhandling Forbedring av adresseringstjenester, kvitteringsmekanismer og bedre sentral overvåkning av meldingstrafikken Kjernejournal videreutvikles med nye tjenester og utbres i hele sektoren Spesialisthelsetjenesten Ca avtalespesialister og institusjoner HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste fastlege 191 legevakter 428 kommuner sykehjem Fastleger Legevakt Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Samhandling og felleskomponenter Helsenett 4 regionale helseforetak Hjemmetjenester Meldingsutveksling Kjernejournal E-resept Helsenorge.no Øvrige aktører Apotek Helseregister Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. Styringsgruppemøte 5/

56 Kjernesystem for de regionale helseforetakene i Nullpluss-alternativet Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Dokumentasjon Tjenester og ressurser Pasient og Plan og brukeroppgaver rettigheter Kjernesystem Kurve og Nytt system? Prosesstøtte MTU integrasjon Legemidler Kunnskaps- og Beslutningsstøtte Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Styringsgruppemøte 5/

57 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Overordnet løsningsstrategi De regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten videreutvikles og utbredes for å kunne integrere Fastleger Legevakt Avtalespesialister Ny nasjonal felleskomponent for å håndtere legemidler Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser) resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser forløpskomponenten for å holde styr på hvor pasienten er i pasientforløpet Fire regionale løsninger med hver sin felles kjerne Avtalespesialister Midt- Norge Nord- Norge Sør-Øst- Norge Vest- Norge HF/ sykehus HF/ sykehus HF/ sykehus HF/ sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste 428 kommuner sykehjem AMK/ Ambulanse AMK/ Ambulanse AMK/ Ambulanse AMK/ Ambulanse Meldingsutveksling Avtalespesialister Avtalespesialister Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem 4 Sykehus med avtale Sykehus med avtale Sykehus med avtale Sykehus med avtale Legevakt Legevakt Legevakt Legevakt Fastleger Fastleger Fastleger Fastleger Samhandling og felleskomponenter Helsenett Hjemmetjenester Videreutvikling av Kjernejournal Ny felleskomponent for legemidler E-resept Helsenorge.no Øvrige aktører Apotek Helseregister Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. Styringsgruppemøte 5/

58 K2. Ulike strategier for å utvide kjernen for å dekke funksjonalitet for fastleger, avtalespesialister og legevakt Region Midt-Norge Region Nord Region Sør-Øst Region Vest Dokumentasjon Tjenester og ressurser Pasient og Plan og brukeroppgaver rettigheter Kjernesystem Kurve og Nytt system? Prosesstøtte MTU integrasjon Legemidler Kunnskaps- og Beslutningsstøtte Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Allmennlege Allmennlege Allmennlege Strategi 1: System som anskaffes har funksjonalitet som kan benyttes Strategi 2: Eksisterende system videreutvikles Strategi 3: Det anskaffes en spesialisert modul som integreres inn i kjernen for å dekke fastleger og avtalespesialister Styringsgruppemøte 5/

59 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren Overordnet løsningsstrategi De regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten videreutvikles og utbredes for å kunne integrere Fastleger Legevakt Avtalespesialister Kommunale helse- og omsorgstjenester Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser) resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser forløpskomponenten for å holde styr på hvor pasienten er i pasientforløpet Fire regionale løsninger med hver sin felles kjerne Midt- Norge Nord- Norge Sør-Øst- Norge Vest- Norge Private/ ideelle sykehus 4 Sykehus med avtale HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Helsestasjon/ Hjemmetjenester Sykehjem skolehelse HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Hjemmetjenester HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Helsestasjon/ Hjemmetjenester Sykehjem skolehelse HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Helsestasjon/ Hjemmetjenester Sykehjem skolehelse Legevakt Legevakt Legevakt Legevakt Fastleger Fastleger Fastleger Fastleger Samhandling og felleskomponenter Helsenett Meldingsutveksling Videreutvikling av Kjernejournal Ny felleskomponent for legemidler E-resept Helsenorge.no Øvrige aktører Apotek Helseregister Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. Styringsgruppemøte 5/

60 K4. Ulike strategier for å utvide kjernen for å dekke funksjonalitet for kommunale helse- og omsorgstjenester Region Midt-Norge Region Nord Region Sør-Øst Region Vest Dokumentasjon Tjenester og ressurser Pasient og Plan og brukeroppgaver rettigheter Kjernesystem Kurve og Nytt system? Prosesstøtte MTU integrasjon Legemidler Kunnskaps- og Beslutningsstøtte Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Allmennlege Allmennlege Allmennlege Strategi 1: System som anskaffes har funksjonalitet som kan benyttes Strategi 2: Eksisterende system videreutvikles Strategi 3: Det anskaffes en spesialisert modul som integreres inn i kjernen for å dekke kommunale helse- og omsorgstjenester Styringsgruppemøte 5/

61 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og fire regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Overordnet løsningsstrategi Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester basert på systemer som oppfyller artner generasjon 4-kriteria Videreutvikling av de regionale løsningene for spesialisthelsetjenesten mot generasjon 3, målet er generasjon 4 etter hvert Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser), resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser. pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig felles tverrfaglig forløpskomponent for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Legevakt Fastleger 4 Nytt system Etablering av én felles nasjonal løsning Videreutvikling av samhandlingsløsning og felleskomponenter Samhandling og felleskomponenter Meldingsutveksling Samhandlingsløsning (HIE) Helsenorge.no Helsenett E-resept Ny felleskomponent for legemidler Spesialisthelsetjenester 4 HF/ sykehus Sykehus med avtale HF/ sykehus Sykehus med avtale HF/ sykehus Sykehus med avtale HF/ sykehus Sykehus med avtale Hjemmetjenester AMK/ Ambulanse Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Nasjonal styring for å sikre funksjonelt løft og felles krav til integrasjon med samhandlingsløsning og felleskomponenter Apotek Nytt system? Private/ideelle sykehus Private lab./ rad. Øvrige aktører Styringsgruppemøte 5/

62 K9. Vi kan se for oss ulike scenarier som målbilde for spesialisthelsetjenesten Scenario 1: Fire separate løsninger Scenario 2: To løsninger Scenario 3: En løsning (K10) Nytt system? HF/ sykehus Sykehus med avtale HF/ sykehus Sykehus med avtale HF/ sykehus Sykehus med avtale HF/ sykehus Sykehus med avtale Nytt system? Hoved-EPJ/PAS Felles føde Felles digitalarkiv Felles kurve Sykehus med avtale Nytt system? AMK/ Ambulanse Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Avtalespesialister HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Nullpluss-alternativet videreføres med begrenset konsolidering på tvers av RHF Helse Midt-Norge gjennomfører sin anskaffelse De tre øvrige RHF konsoliderer kjernen De fire regionene gjennomfører en felles anskaffelse av systemstøtte for kjernesystemene Styringsgruppemøte 5/

63 K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten Overordnet løsningsstrategi Nasjonal løsning Samhandling og felleskomponenter Øvrige aktører Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter hele helse- og omsorgstjenesten Systemmessig paradigmeskift mot færre systemer som oppfyller artner generasjon 4 kriteria Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser) resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser legemidler pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) HF/sykehus Hjemmetjenester Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus med avtale AMK/ ambulanse Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Meldingsutveksling Legevakt Fastleger 4 Videreutvikling av kjernejournal Helsenett Helsenorge.no E-resept 4 Apotek Private/ ideelle sykehus uten avtale Forsvarets sanitet Private lab./ rad Tannhelse Fysioterapi/ kiropraktorer Andre private aktører Øvrige aktører får tilgang til samhandlings- og delingsløsninger for å lese informasjon Etablering av én felles nasjonal løsning Videreutvikling av samhandlingsløsning og felleskomponenter Styringsgruppemøte 5/

64 Vurdering av konseptene opp mot absolutte krav # 0+ K2 K4 K8 K9 1 Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. 2 3 Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKT-løsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Liten måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse Endret fra utsendt materiale Styringsgruppemøte 5/

65 Vurdering av konseptene opp mot normative krav og IKT krav # Normative krav knyttet til personvern* 0+ K2 K4 K8 K9 7 Tiltaket skal ivareta innbyggeres personvern, herunder rettigheter knyttet til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger, samt samtykke og reservasjon. 8 Tiltaket skal ivareta krav til informasjonssikkerhet og beskytte helseopplysningene på en tilfredsstillende måte med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det skal etableres løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll. # IKT-krav 0+ K2 K4 K8 K9 9 Tiltakets IKT-løsninger skal være robuste med hensyn til tilgjengelighet, skalerbarhet, kapasitet, ytelse/responstid og sikkerhet. 10 Tiltakets IKT-løsninger skal være brukervennlige og kunne tilpasses ulike brukergruppers behov Liten måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse Endret fra utsendt materiale * Merk: Forslag til endring i forhold til mål og krav besluttet i mars. Opprinnelig krav 7 kunne leses som at vi begrenset personvernaspektet til å ivareta innbyggers personvernrettighetene. Informasjonssikkerhet og løsninger knyttet til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet tilsvarende viktig. Styringsgruppemøte 5/

66 Vurdering av konseptene opp mot øvrige krav # 0+ K2 K4 K8 K Tiltaket skal gi innbyggere tilgang til å gjøre egenregistreringer, selvvalg og samvalg, understøttet av kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte. Tiltaket skal gi innbyggere støtte til enkel og effektiv kommunikasjon med helse- og omsorgstjenesten. Tiltaket skal legge til rette for at innbyggere kan dele egne opplysninger og involvere andre når innbygger selv ønsker det. Tiltaket skal legge til rette for standardisert dokumentasjonspraksis basert på internasjonale og nasjonale kodeverk og terminologier. Tiltakets IKT-løsninger skal kunne utveksle relevante data med medisinsk-teknisk utstyr og annet teknisk utstyr som brukes ved ytelse av helsehjelp Tiltaket skal legge til rette for tverrsektoriell samhandling. Tiltaket skal bruke nasjonale felleskomponenter der det er hensiktsmessig Liten måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse Endret fra utsendt materiale Styringsgruppemøte 5/

67 Samlet vurdering av funksjonalitet for helsepersonell Begrenset realisering Utvalgt funksjonalitet realisert Komplett realisering av funksjonalitet All kjerneinformasjon er tilgjengelig for lesing All pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig Én felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) Lukket legemiddelssløyfe er tilgjengelig i alle institusjoner og i hjemmesykepleien All informasjon er tilgjengelig ved tjenstlig behov gjennom ett brukergrensesnitt (sømløst og rolletilpasset) Funksjonalitet for spesialistområder er tett integrert med helsepersonells arbeidsverktøy Analyse for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten Avansert beslutningsstøtte er integrert i helsepersonells arbeidsverktøy og kan benytte all informasjon I hvilken grad er funksjonalitet tilgjengelig for helsepersonell..i 0+ i K2 i K4...i K8...i K9 Samlet vurdering K8 er det konseptalternativet som best muliggjør koordinerte pasientforløp med mulighet for samhandling og deling av relevant informasjon mellom ulike virksomheter og behandlende helsepersonell. K2 gir lavest funksjonell måloppfyllelse for helsepersonell. Av de to konseptene mellom disse vil K4 kunne realisere mange av de funksjonelle behovene for helsepersonell som realiseres i K8. Størst avvik er knyttet til i hvilken grad løsningene i K4 vil kunne fremstå som et integrert og sømløst arbeidsverktøy for helsepersonell og i hvilken grad det vil være mulig å realisere beslutningsstøtte med en kjerne som består av flere systemer. Endret fra utsendt materiale Styringsgruppemøte 5/

68 Samlet vurdering av funksjonalitet for innbygger Begrenset realisering Utvalgt funksjonalitet realisert Komplett realisering av funksjonalitet Innbygger har tilgang til enkle administrative tjenester Innbyggere har samlet tilgang til egne helseopplysninger. Innbygger kan, etter eget ønske, involvere andre i sin helsesituasjon, og kan styre disse personenes rettigheter Innbygger har tilgang til kunnskapsstøtte og mulighet for egenregistrering. Innbygger har tilgang til l digital dialog, e-kontakt og e- konsultasjon med helsepersonell. Innbygger har tilgang til beslutningsstøtte i å kunne ta informerte valg, alene (selvvalg) eller sammen med helsepersonell (samvalg) Utvalgte pasientgrupper eller innbyggere i spesielle situasjoner har tilgang til aktiv prosesstøtte Alle innbyggere har tilgang til aktiv prosesstøtte og helhetlige tjenesteløp for helsehjelp I hvilken grad er funksjonalitet tilgjengelig for helsepersonell..i 0+ i K2 i K4...i K8...i K9 Samlet vurdering K8 er det konseptalternativet som best legger grunnlaget for enhetlig og effektiv utvikling og forvaltning av digitale innbyggertjenester som gir pasienten mulighet for aktiv deltakelse i behandlingsforløpet. K9 har tilnærmelsesvis de samme mulighetene som i K8, med den forutsetningen at de fem løsningene hver for seg vil inneholde de samme mulighetene som i K8. Det vil imidlertid kreves noe mer samordning enn i K8 for å få til de samme tjenestene. K2 gir lavest funksjonell måloppfyllelse for innbyggere. Styringsgruppemøte 5/

69 Samlet vurdering av realopsjoner Opsjonen om å vente og se før det investeres Opsjonen om å gjennomføre oppfølgingsinvesteringer Opsjonen på å variere produksjonen eller produksjonsmetodene Opsjonen å kunne avslutte tiltaket TOTALT Nullplussalternativet Konsept K2 Konsept K4 Konsept K8 Konsept K9 Middels Lav Middels Middels Middels Lav Lav Middels Høy Middels Lav Middels Middels Høy Middels Lav Høy Høy Middels Middels Lav Middels Middels Middels Høy Middels Samlet vurdering K8 er det konseptalternativet som best legger rette for å realisere realopsjoner. Det er fremfor alt knyttet høy realopsjonsverdi til muligheten til å gjennomføre oppfølgningsinvesteringer etter at tiltaket er gjennomført, og muligheten til å kunne variere produksjonen eller produksjonsmetodene i helse- og omsorgssektoren. K2 er det konseptet med lavest realopsjonsverdi. Styringsgruppemøte 5/

70 Innledende betraktninger til risiko Foreløpig risikoanalyse er begrenset til å vurdere gjennomføringsrisiko I påvente av styringsgruppens vurderinger er styrings- og finansieringsrisiko ikke analysert Det er primært to risikopunkter knyttet til styring og finansiering: Risiko Konsept Sannsynlighet Konsekvens Tiltaket blir ikke finansiert Nullpluss Usannsynlig Stor K2 Mulig Stor K4 Mulig Stor K8 Svært høy Alvorlig K9 Trolig Alvorlig Sentrale beslutningstakere stiller seg ikke bak tiltaket Nullpluss Trolig Middels K2 Svært høy Alvorlig K4 Trolig Alvorlig K8 Svært høy Alvorlig K9 Mulig Alvorlig Styringsgruppemøte 5/

71 Definisjoner brukt i risikovurderingen Risikokategori Forankring Helsefaglig involvering Løsningsvalg IKT-faglig modenhet Innføring Beskrivelse Denne kategorien inneholder risikoen av manglende forankring i ulike deler i sektoren som kan medføre at konseptet ikke realiseres. Internasjonal erfaring viser at de som har hatt suksess med å etablere en e- helseløsning som favner alle aktører har tatt utgangspunkt i det helsefaglige og hvordan helse- og omsorgstjenesten skal fungere og være organisert. Denne kategorien adresserer de områder der helsefaglig forankring er nødvendig for å realisere konseptet. Uavhengig av valgt konsept vil dette tiltaket være omfattende og representere et stort funksjonelt løft. Denne kategorien adresserer de risikopunkter som relaterer seg til de løsningsvalg som omfattes av konseptet. IKT organisasjonens modenhet vil være avgjørende for gjennomføring (etablering av løsning og teknisk implementering) Historien har vist at mange av de nasjonale tiltakene har brukt lang tid på realisering. Det kan skyldes mangelfull forankring, men også at implementering og innføring er blitt overlatt til hver enkelt aktør og er lite koordinert. De samme erfaringene ses i internasjonale referanser. Det har manglet nødvendig støtte for å sikre at løsninger blir tatt i bruk av helsepersonell i en travel hverdag. Definisjon av Sannsynlighet Usannsynlig Denne risikoen er mulig men det har ikke oppstått før i sektoren, eller det har vært engangstilfeller der (0 % - 24 %) Mulig (25 % - 49 %) Trolig (50 % - 74 %) Svært høy (75 % %) Definisjon av Konsekvens Lav Middels Stor Alvorlig denne risikoen har oppstått Denne risikoen har oppstått noen få ganger med ujevne mellomrom før Denne risikoen har oppstått flere ganger før Denne risikoen oppstår som regel i denne type prosjekter i sektoren, eller har oppstått som regel i prosjekter vi har gjennomført før, eller er en helt ny risiko som er overhengende for prosjektet Risikoen har ingen betydning for Konseptets kostnad, fremdrift eller leveransekvalitet. Konsept holder fremdrift for måloppnåelse, men kostnadsbudsjett kan sprekke Konseptet blir vesentlig forsinket og kostnadsbudsjett sprekker Konseptet realiserer ikke det funksjonelle målbilde for Meld. St. 9, blir vesentlig forsinket og kostnadsbudsjett sprekker vesentlig Styringsgruppemøte 5/

72 KONSEKVENS Risiko for Nullpluss-alternativet Alvorlig Stor Middels Lav Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIHET 7 13 Risikokategori Forankring Helsefaglig involvering Løsning IKT-faglig modenhet Innføring # Risiko 1 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å ta i bruk kjernejournal 2 Mangelfull forankring i kommunal helse- og omsorgstjenesten for å ta i bruk kjernejournal 3 Mangelfull forankring i spesialisthelsetjenesten for å ta i bruk kjernejournal 4 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern 5 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet 6 Liten interesse fra helsepersonell i å involvere seg i utvikling av ny informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten forsinker arbeidet med å få til strukturerte data i moderniserte kjernesystemer 7 Komplisert å integrere kjernesystemer (kurve, EPJ/PAS, føde, medikamentell kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten slik at disse fremstår som et sømløst arbeidsverktøy for helsepersonell og realiserer funksjonalitet som svarer til generasjon 3 i artners generasjonsmodell. 9 DIPS Arena blir forsinket med hensyn til å realisere funksjonalitet som tilsvarer generasjon 3 i artners generasjonsmodell 10 Konsolidering av kjernesystemene til en regional løsning i Helse Sør-Øst blir forsinket 11 Modernisering av infrastruktur og overgang til eksterne tjenesteleveranser på infrastrukturtjenester i Helse Sør-Øst blir forsinket 12 Modernisering av infrastruktur i Helse Nord-Norge blir forsinket 13 Økt motstand blant helsepersonell i innføring av moderniserte kjernesystemer i spesialisthelsetjenesten så lenge ikke disse fremstår som et moderne, integrert og sømløst arbeidsverktøy NB! Risikopunkt 8 er ikke relevant for nullpluss-alternativet, da nasjonale felleskomponenter ikke er tatt med i kostnadsestimeringen Styringsgruppemøte 5/

73 KONSEKVENS Risiko for Konsept K2 Alvorlig Stor Middels Lav Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIHET Risikokategori Forankring Helsefaglig involvering Løsning IKT-faglig modenhet Innføring # Risiko 14 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og knytte seg tett til regionale løsninger 15 Parallelle initiativer i kommunal helse- og omsorgstjeneste blir igangsatt parallelt og påvirker realiseringen av de nasjonale samhandlingsløsningene og felleskomponentene 4 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern 5 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet 6 Liten interesse fra helsepersonell i å involvere seg i utvikling av ny informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten/avtalespesialister forsinker arbeidet med å få til strukturerte data i moderniserte kjernesystemer 7 Komplisert å integrere kjernesystemer (kurve, EPJ/PAS, føde, medikamentell kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten slik at disse fremstår som et sømløst arbeidsverktøy for helsepersonell og realiserer funksjonalitet som svarer til generasjon 3 i artners generasjonsmodell. 16 Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonelt for allmennlegetjenesten/avtalespesialister 8 Kompleksiteten ved å utvikle nasjonale felleskomponenter, f.eks felles legemiddelliste, forløpskomponent og klinisk dokumentdeling i Kjernejournal er kraftig undervurdert. 9 DIPS Arena blir forsinket med hensyn til å realisere funksjonalitet som tilsvarer generasjon 3 i artners generasjonsmodell 10 Konsolidering av kjernesystemene til en regional løsning i Helse Sør-Øst blir forsinket 11 Modernisering av infrastruktur og overgang til eksterne tjenesteleveranser på infrastrukturtjenester i Helse Sør-Øst blir forsinket 12 Modernisering av infrastruktur i Helse Nord-Norge blir forsinket 13 Økt motstand blant helsepersonell i innføring av moderniserte kjernesystemer i spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten/avtalespesialister så lenge ikke disse fremstår som et moderne, integrert og sømløst arbeidsverktøy Styringsgruppemøte 5/

74 KONSEKVENS Risiko for Konsept K4 Alvorlig Stor Middels Lav Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIHET Risikokategori Forankring Helsefaglig involvering Løsning IKT-faglig modenhet Innføring # Risiko 14 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og knytte seg til tett til regionale løsninger 17 Mangelfull forankring i kommunal helse- og omsorgstjenesten for å skifte system og knytte seg til tett til regionale løsninger 4 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern 5 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet 6 Liten interesse fra helsepersonell i å involvere seg i utvikling av ny informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten/avtalespesialister forsinker arbeidet med å få til strukturerte data i moderniserte kjernesystemer 7 Komplisert å integrere kjernesystemer (kurve, EPJ/PAS, føde, medikamentell kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten slik at disse fremstår som et sømløst arbeidsverktøy for helsepersonell og realiserer funksjonalitet som svarer til generasjon 3 i artners generasjonsmodell. 16 Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonelt for allmennlegetjenesten/avtalespesialister 18 Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonelt for kommunal helse- og omsorgstjeneste (gjelder spesielt saksbehandlingsfunksjonalitet) 9 DIPS Arena blir forsinket med hensyn til å realisere funksjonalitet som tilsvarer generasjon 3 i artners generasjonsmodell 10 Konsolidering av kjernesystemene til en regional løsning i Helse Sør-Øst blir forsinket 11 Modernisering av infrastruktur og overgang til eksterne tjenesteleveranser på infrastrukturtjenester i Helse Sør-Øst blir forsinket 12 Modernisering av infrastruktur i Helse Nord-Norge blir forsinket 13 Økt motstand blant helsepersonell i innføring av moderniserte kjernesystemer i spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten/avtalespesialister så lenge ikke disse fremstår som et moderne, integrert og sømløst arbeidsverktøy Styringsgruppemøte 5/

75 KONSEKVENS Risiko for Konsept K8 Alvorlig Stor Middels Lav Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIHET Risikokategori Forankring Helsefaglig involvering Løsning IKT-faglig modenhet # Risiko 14 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og knytte seg tett til nasjonale løsninger 17 Mangelfull forankring i kommunal helse- og omsorgstjenesten for å skifte system og knytte seg tett til nasjonale løsninger 19 Mangelfull forankring i spesialisthelsetjenesten til å gjennomføre nødvendig standardisering av prosesser, terminologier, kodeverk, tjenestekatalog og tjenestekalender 4 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern 5 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet 20 Klarer ikke å mobilisere nødvendig helsepersonell til å delta i anskaffelse, løsningsarbeid (standardisering og konfigurasjon) og implementering 21 Komplisert å integrere kjernesystemer med systemer for styring slik at autonomien i den enkelte virksomhet når det gjelder styring av virksomhet, økonomi og ressurser kan opprettholdes. 22 Komplisert å integrere kjernesystem med nasjonale komponenter for autoriseringskilder slik at nødvendig informasjonssikkerhet kan implementeres 23 Komplisert å opprettholde differensierte løsninger for spesialistsystemer for medisinsk service (f.eks. radiologi- og laboratoriesystemer fra ulike leverandører for de ulike regionene) 24 Komplisert å opprettholde differensierte løsninger for øvrige spesialistsystemer (f.eks. kardiologisystem fra ulike leverandører for de ulike regionene) 25 Klarer ikke å implementere dagens krav til rapportering i ny løsning 26 Komplisert å få dekket behov for funksjonalitet for hele helse- og omsorgssektoren i én felles kjerne 11 Modernisering av infrastruktur og overgang til eksterne tjenesteleveranser på infrastrukturtjenester i Helse Sør-Øst blir forsinket 12 Modernisering av infrastruktur i Helse Nord-Norge blir forsinket 27 Kommer ikke til enighet hvordan overgang fra regionale/lokale driftsorganisasjoner skal samspille når nasjonal løsning etableres Innføring 13 Motstand blant helsepersonell i innføring av moderniserte kjernesystemer Styringsgruppemøte 5/

76 KONSEKVENS Risiko for Konsept K9 Alvorlig Stor Middels Lav Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIHET Risikokategori Forankring Helsefaglig involvering Løsning IKT-faglig modenhet Innføring # Risiko 28 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og fortsatt ha en løs knytning til spesialisthelsetjenesten 29 Mangelfull forankring i kommunal helse- og omsorgstjenesten for å skifte system og fortsatt ha en løs knytning til spesialisthelsetjenesten 30 Mangelfull deltakelse fra spesialisthelsetjenesten i anskaffelse, utvikling og implementering av nasjonale komponenter 4 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern 5 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet 6 Liten interesse fra helsepersonell i å involvere seg i utvikling av ny informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten 20 Klarer ikke å mobilisere nødvendig helsepersonell til å delta i anskaffelse, løsningsarbeid (standardisering og konfigurasjon) og implementering av nasjonale løsninger 7 Komplisert å integrere kjernesystemer (kurve, EPJ/PAS, føde, medikamentell kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten slik at disse fremstår som et sømløst arbeidsverktøy for helsepersonell og realiserer funksjonalitet som svarer til generasjon 3 i artners generasjonsmodell. 18 Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonelt for kommunal helse- og omsorgstjeneste (gjelder spesielt saksbehandlingsfunksjonalitet) 9 DIPS Arena blir forsinket med hensyn til å realisere funksjonalitet som tilsvarer generasjon 3 i artners generasjonsmodell 10 Konsolidering av kjernesystemene til en regional løsning i Helse Sør-Øst blir forsinket 11 Modernisering av infrastruktur og overgang til eksterne tjenesteleveranser på infrastrukturtjenester i Helse Sør-Øst blir forsinket 12 Modernisering av infrastruktur i Helse Nord-Norge blir forsinket 13 Økt motstand blant helsepersonell i innføring av moderniserte kjernesystemer i spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten/avtalespesialister så lenge ikke disse fremstår som et moderne, integrert og sømløst arbeidsverktøy Styringsgruppemøte 5/

77 Samlet vurdering av de største risikopunktene Kategori Risiko 0+ K2 K4 K8 K9 Forankring Helsefaglig involvering Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og knytte seg til tett til regionale/nasjonale løsninger Mangelfull forankring i kommunal helse- og omsorgstjenesten for å skifte system og knytte seg til tett til regionale løsninger Mangelfull deltakelse fra spesialisthelsetjenesten i anskaffelse, utvikling og implementering av nasjonale komponenter Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og fortsatt ha en løs knytning til spesialisthelsetjenesten Mangelfull forankring i kommunal helse- og omsorgstjenesten for å skifte system og fortsatt ha en løs knytning til spesialisthelsetjenesten Klarer ikke å mobilisere nødvendig helsepersonell til å delta i anskaffelse, løsningsarbeid (standardisering og konfigurasjon) og implementering Liten interesse fra helsepersonell i å involvere seg i utvikling av ny informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten forsinker arbeidet med å få til strukturerte data i moderniserte kjernesystemer Komplisert å integrere kjernesystemer (kurve, EPJ/PAS, føde, medikamentell kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten slik at disse fremstår som et sømløst arbeidsverktøy for helsepersonell og realiserer funksjonalitet som svarer til generasjon 3 i artners generasjonsmodell. Løsning Innføring Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonelt for allmennlegetjenesten/avtalespesialister Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonelt for kommunal helse- og omsorgstjeneste (gjelder spesielt saksbehandlingsfunksjonalitet) Kompleksiteten ved å utvikle nasjonale felleskomponenter, f.eks felles legemiddelliste, forløpskomponent og klinisk dokumentdeling i Kjernejournal er kraftig undervurdert. DIPS Arena blir forsinket med hensyn til å realisere funksjonalitet som tilsvarer generasjon 3 i artners generasjonsmodell Komplisert å integrere kjernesystemer med systemer for analyse og styring slik at autonomien i den enkelte virksomhet når det gjelder styring av virksomhet, økonomi og ressurser kan opprettholdes. Komplisert å få dekket behov for funksjonalitet for hele helse- og omsorgssektoren i én felles kjerne Økt motstand blant helsepersonell i innføring av moderniserte kjernesystemer i spesialisthelsetjenesten så lenge ikke disse fremstår som et moderne, integrert og sømløst arbeidsverktøy Styringsgruppemøte 5/

78 Risikopunktene kan grupperes i fire risikoprofiler Konseptuavhengige risikopunkter Dette er risikopunkter som er identifisert som felles for alle konseptene. Dette er risikoen for mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern og risikoen for mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og knytte seg tett til regionale/nasjonale løsninger. Risikopunkter som er unike for Konsept 9 Risikopunkter felles for nullpluss, K2, K4 og K9 Dette er risikopunkter som er identifisert som kun gjelder Konsept 9. Dette er risikoen for mangelfull forankring i allmennlegetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste for å skifte system og fortsatt ha en løsere knytning til spesialisthelsetjenesten. I tillegg kommer risikoen for at det blir mangelfull deltakelse fra spesialisthelsetjenesten i anskaffelse, utvikling og implementering av nasjonale komponenter. Dette er risikopunkter som er identifisert som er felles for nullpluss, K2, K4 og K9 men som ikke er relevante for K8. Dette er risikoen for at dagens løsningsstrategi ikke møter de mål og krav som angitt for tiltaket. Risikopunkter som er unike for Konsept 8 Dette er risikopunkter som er identifisert som er kun gjelder K8. Dette er risikoen for at dagens styringsmodell og faglige deltakelse ikke er tilstrekkelig for å ivareta nødvendig standardisering på tvers av aktører. Styringsgruppemøte 5/

79 Ulike risikoprofiler for henholdsvis nullpluss/k2/k4/k9 og K8 Kategori Nullpluss/K2/K4/K9 K8 Styring Helsefaglig involvering Løsning Liten interesse fra helsepersonell i å involvere seg i utvikling av ny informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten forsinker arbeidet med å få til strukturerte data i moderniserte kjernesystemer Komplisert å integrere kjernesystemer (kurve, EPJ/PAS, føde, medikamentell kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten DIPS Arena blir forsinket med hensyn til å realisere funksjonalitet som tilsvarer generasjon 3 i artners generasjonsmodell Kompleksiteten ved å utvikle nasjonale felleskomponenter Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonalitet for allmennlegetjenesten/avtalespesialister og for kommunal helse- og omsorgstjeneste (gjelder spesielt saksbehandlingsfunksjonalitet) Ny styringsmodell er ikke operativ Klarer ikke å mobilisere nødvendig helsepersonell til å delta i anskaffelse, løsningsarbeid (standardisering og konfigurasjon) og implementering (også relevant for K9) Komplisert å integrere kjernesystemer med systemer for analyse og styring slik at autonomien i den enkelte virksomhet når det gjelder styring av virksomhet, økonomi og ressurser kan opprettholdes. Komplisert å få dekket behov for funksjonalitet for hele helse- og omsorgssektoren i én felles kjerne Ulik risikoprofil Risikoen i nullpluss-alternativet/ K2/K4 og K9 er knyttet til at oppgradering til enerasjon 3 basert på oppgradering av hoved-epj/pas og anskaffelse og integrasjon av flere systemer -> Produkt- og løsningsrisiko Risikoen i K8 er knyttet til ny styringsmodell som ikke fullt ut er operativ, samt stort behov for mobilisering av fagressurser i standardisering og endringsarbeid - > Styrings- og organisasjonsutviklingsrisiko Styringsgruppemøte 5/

80 Utredning av «én innbygger én journal»: overordnet tidslinje og styringsgruppens møter Strategi, mål og krav -behandle foreløpig innstilling Mulighetsstudie -behandle foreløpige konseptalternativer Alternativanalyse -behandle foreløpig vurdering Alternativanalyse -behandle innstilling Behovsanalyse Strategi og Mulighetsstudie Alternativanalyse (tent.) Oppdrag «styrket gjennomføringsevne» og avtalt oppfølging fra S-møte Behovsanalyse -tilslutning Mål og krav -tilslutning Mulighetsstudie -tilslutning til nedvalg av konseptalternativer Alternativanalyse -behandle foreløpig innstilling Styringsgruppemøte 5/

81 Vedlegg 60 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 60 /15 O EPJ-anskaffelse i Helse Midt Oppsummering Torbjørg Vanvik vil gi en muntlig orientering om status for EPJ-anskaffelsen i Helse Midt. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering. 1

82 Vedlegg 61 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 61 /15 O Regnskap per og prognose for 2015 Periodisert regnskap per 31. juli 2015, samt oppdatert prognose for 2015, følger på side 2 i denne saken. Prognosen ble sist revidert 1. september Endringer og usikkerhet i prognosen er primært knyttet til: Program for felles infrastruktur (FIA). Helsedirektoratet har indikert et ønske om å skyve 15 MNOK av de allokerte midlene til Det er etterslep i faktureringen fra leverandører i sektoren knyttet til frikjøp av ressurser. Estimerte lønnskostnader er nedjustert i samsvar med rekrutteringstakten. Nåværende prognose indikerer et overskudd på 19,25 MNOK, hvorav 15 MNOK er knyttet til overnevnte endring forespurt fra Helsedirektoratet. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar regnskapet per til orientering. 2. Styret i Nasjonal IKT HF tar prognosen for 2015 til orientering. 1

83 Vedlegg 61 Inntekter Inntekter Regnskap per 31. juli 2015 Budsjett 2016 (hele året) Prognose 2015 (per august) Finansiering fra RHF Sum inntekter Kommentarer Faste kostnader DRIFTSUTIFTER Personalkostnader, inkludert rekruttering Nedjustert til 15 ansatte Frikjøp og eksterne tjenester Lisenskostnader Infrastrukturkostnader, reiser, Andre driftskostnader husleie ol Finansposter SUM Drift Interne prosjekter Nye lokaler Hoveddel av kost kommer H15 Samhandlingsløsning Hoveddel av kost kommer H15 Innføring administrative system SUM Interne prosjekter Fora SUM Fora Etterslep på fakturering av frikjøp EPJ Systemeierforum: forvaltningsgrupper Etterslep på fakturering av Sum forvaltningsgrupper frikjøp Sum drift, fora og interne prosjekter Tiltak Tiltaksportefølje System for forvaltning, drift og vedlikehold for medisinsk- teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler Milepæler faktureres sen høst Rammeavtale TK Automatisk melding om fødsel Dialogmelding EKHO Teknologianskaffelse AMK- sentraler Økt med ass. PL Elektronisk oppgjørsordning for H- resepter Strategi Mønstergjenkjenning / statistisk logganalyse Realisere statistisk analyse av logger SAFEST -Planlegging av gjennomføring Sum overheng Nye tiltak Ufordelt ramme til mål ihht strategi NUIT- initierte tiltak Sum nye tiltak Tiltak i regi av Hdir Kommentarer DIS DIS 2015 ink personvernkomponent og helsehistorikk Medisinsk oppslagsverk og medisinskfaglig redaksjon Program for kodeverk og terminologi Kompenserende tiltak for meldingsutveksling (integrasjon) Strakstiltak Adresseregisteret Program for felles infrastruktur (FIA) Helsedirektoratet ønsker å skyve 15 MNOK av de 20 MNOK som ble bevilget, til 2016 Sum tiltak i regi av Hdir Totalsum tiltak Totalsum (faste kostnader + tiltak) Resultat Hvorav 15 MNOK er knyttet til FIA 2

84 Vedlegg 62 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 62 /15 O Budsjett 2016 Denne saken er todelt. Første del omhandler Nasjonal IKT HFs foretaksbudsjett på overordnet og samlet nivå. Andre del beskriver masterplan og prosjektporteføljens budsjett for runnen til denne inndelingen er prosjektporteføljens størrelse av Nasjonal IKT HFs totale budsjett. Foretaksbudsjett Nasjonal IKT HF 2016 Inntekter Styret har lagt til grunn at Nasjonal IKT HFs rammer skal være de samme i 2016 som i 2015, justert for inflasjon. Administrasjonen har lagt inflasjonsmålet på 2,5 % til grunn og samlet inntektsramme for 2016 er dermed beregnet til 115,5 MNOK. I den foreløpige strategien er følgende finansieringsprinsipper utarbeidet: Basert på disse prinsippene er kostnadene fordelt på følgende måte: Kostnader knyttet til prosjektporteføljen fordeles etter basisrammen. Øvrige kostnader fordeles etter eierbrøk. Finansiering blir dermed som følger: RHF Finansiering prosjektportefølje Finansiering øvrige kostnader Samlet finansiering Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Samlet finansiering

85 Vedlegg 62 Kostnader administrasjon, fora og forvaltningsgrupper Foretakets kostnader, eksklusiv prosjektportefølje fordeler seg som slik: Budsjett 2015 Prognose 2015 Budsjett 2016 (5) Lønnskostnad (6) Annen driftskostnad, av- og nedskrivning (7) Annen driftskostnad av-og nedskrivning, forsettel Sum kostnader* * eks prosjektportefølje Lønnsbudsjettet forutsetter at foretaket har 18 ansatte ultimo Som skissert i styresak 48/14 O Preliminært budsjett 2016 vil lønnskostnader allokeres til prosjekter og fagfora der dette er naturlig. Dette er primært basert på et ønske om å synliggjøre hva som er foretakets kostnadsdrivere. Følgende allokering er lagt til grunn (allokering er bare utført for dem som er ansatte i foretaket per 1. november 2015): Område Fulltidsekvivalenter Fagforum arkitektur 1,2 Fagforum medisinske kvalitetsregistre 0,5 Fagforum klinisk IKT 0,3 EPJ systemeierforum 0,6 DIS ,7 Anskaffelse AMK 0,5 Porteføljestyring 3,2 Arketypeforvaltning 0,8 Program for samordning av neste generasjons journal 0,3 Samlet 8,0 Reduksjon i annen driftskostnad (6) fra både budsjett 2015 og prognose 2015 skyldes i all hovedsak en betydelig forventet nedgang i konsulentkjøp. Økning i annen driftskostnad (7) fra både budsjett 2015 skyldes i all hovedsak at lisens for nynorsk talegjenkjenning ikke var budsjettert med for 2015, samt at Nasjonal IKT HF nå også må betale lisenser for egen drift. Totale kostnader brutt ned på koststed (inkludert prosjektportefølje): Budsjett 2015 Prognose 2015 Budsjett 2016 (100T) Administrasjon (150T) Styret (160T) Prosjektforum (200T) Fagfora* (210T) Medisinske kvalitetsregistre* (230T) Klinisk IKT* (240T) Arkitektur* (250T) EPJ Systemeierforum* (251T) Arktypeforvaltning (252T) Samordningsforum DIPS arena (253T) Journalstruktur og tilgangsstyring (254T) Systemsvikt (255T) Rapporteringskodeverk (300T) PPS og prosjektportefølje (301T) Porteføljestyring Totalsum * Fagfora var budsjettert og prognostisert samlet i 2015 Beregnet resultat: Budsjett 2015 Prognose 2015 Budsjett 2016 Inntekter Kostnader Totalsum Årsresultatet er dermed estimert til kr

86 Vedlegg 62 Masterplan og budsjett 2016 for prosjektporteføljen Orientering om status Arbeidet med IKT-prioriteringer for masterplan og budsjettprosessen 2016 for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT har pågått etter følgende fremdriftsplan: FREMDRIFTSPLAN (KORT SIKT) Innsamling av temaer og områder for mulige felles prosjekter (ferdigstilt) Første konkretisering og utarbeidelse av prosjektkandidater sammen med helseregionenes porteføljefunksjoner og arkitekter (ferdigstilt) 11. August Behandle med helseregionenes porteføljefunksjoner og arkitekter (ferdigstilt) 27. August Behandle i Prosjektforum (ferdigstilt) 2. September Behandle i Fagforum Arkitektur (ferdigstilt) Sommerferie august Frist for innsamling av informasjon fra pågående prosjekter og for nye prosjektkandidater (ferdigstilt) 19. august Innspill i Klinisk IKT (ferdigstilt) 11. september Styret i Nasjonal IKT behandler budsjett for 2016 og masterplan med prioriterte felles prosjekter Innmeldte kandidater er prioritert og behandlet og nettolisten med nye innmeldte tiltakskandidater består nå av 16 prosjektkandidater. I tillegg vil 10 allerede vedtatte prosjekter videreføres i Prosjektkandidater vil videreutvikles med prosjektbegrunnelser. Alle prosjekter som ønskes gjennomført fremlegges enkeltvis for behandling i styret før iverksettelse. Totalt innmeldt behov utgjør 108,2 MNOK som treffer Nasjonal IKT HF sitt prosjektbudsjett, hvorav andel på 68 MNOK er leveranser fra Ehelsedirektoratet. Nasjonal IKT HF finansierer i prinsippet kostnader til prosjektleder. Prosjektressurser som egeninnsats fra helseregionene er anslått til 28 årsverk fordelt på mange enkeltressurser fra hver helseregion. For leveranser fra Helsedirektoratet (Ehelsedirektoratet) finansierer Nasjonal IKT HF i større grad også prosjektkostnader. Prosjektportefølje Budsjett 2015 Prognose 2015 Innmeldt behov 2016 Nasjonal IKT prosjektportefølje kr kr kr Hvorav på NUIT prioriteringsliste kr kr * kr Herunder Ehelsedirektorat leveranser kr kr * kr * Herav 5 MNOK i tilleggsbevilgning for DIS Parallelt med dette arbeidet har prosjektkandidater til Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) blitt behandlet og prioritert. Av 12 prosjektkandidater på NUIT sin liste er det etter en initiell prioritering foreslått 9 prosjekter med innmeldt behov på totalt 76,35 MNOK. Administrasjonens innstilling er å bevilge 56,7 MNOK fordelt på seks prosjektkandidater, hvorav 51,2 MNOK er rammen til fire prosjektkandidater som vil gjennomføres av det kommende «Ehelsedirektoratet». Rammen på 51,2 MNOK er tilsvarende ramme som for

87 Administrasjonens innstilling er primært å gjennomføre flest mulig innmeldte prosjektkandidater. Administrasjonen har innstilt en initiell prioritering til masterplan på en skala fra 1-5, og innstilt en finansiell tildeling til den enkelte prosjektkandidat. Prioriteringen er basert på allerede vedtatt prosjekter og antatt viktighet av prosjektkandidater. Prioritet 1 er satt for allerede vedtatte prosjekter som løper inn i Tabellen viser nye prosjektkandidater og allerede vedtatte prosjekter. «Portefølje» viser hvilke som er innstilt inn på NUIT sin liste. «ehelsedir» viser hvilke som leveres av det kommende Ehelsedirektoratet. «Prioritet» viser administrasjonens innstilling til prioritet. «Nasjonal IKT» viser foreløpig antatt andel av prosjektkostnadene som ønskes dekket av Nasjonal IKT HF. «Adm innstilling» viser administrasjonens innstilling til tildeling til den enkelte prosjektkandidat. Vedlegg 62 Prosjektkandidat Kategori Portefølje ehelsedir Prioritet Nasjonal IKT Adm instilling Automatisk tildeling av fødselsnummer Videreført NUIT liste 1 kr kr Henvisning mellom HF Videreført NUIT liste 1 kr - kr - Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter Videreført NUIT liste 1 kr kr Ny teknologi AMK Videreført Spesialisthelsetjenesten 1 kr kr Planleggingsfase for realisering av SAFEST Videreført Spesialisthelsetjenesten 1 kr kr PLO 2.0 Videreført NUIT liste 1 kr - kr - Program for Felles Infrastruktur (FIA) Videreført NUIT liste ehelsedir 1 kr kr Program for Kodeverk og Terminologi (PKT) Videreført NUIT liste ehelsedir 1 kr kr Program for samordning av neste generasjons EPJ Videreført Spesialisthelsetjenesten 1 kr kr Vedlegg til meldinger Videreført NUIT liste 1 kr - kr - Digitale innbyggertjenester (DIS 2016) Kandidat NUIT liste ehelsedir 2 kr kr Felles forprosjekt for systemstøtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene Kandidat Spesialisthelsetjenesten 2 kr kr - Prehospitale tjenester Kandidat NUIT liste 2 kr kr Realisere statistisk analyse av logger Kandidat Spesialisthelsetjenesten 2 kr kr Digital patologi Kandidat Spesialisthelsetjenesten 3 kr kr Henvisningsforløp Kandidat NUIT liste ehelsedir 3 kr kr - Realisere SAFEST Kandidat Spesialisthelsetjenesten 3 kr kr Bedre IKT-støtte til forskning Kandidat Spesialisthelsetjenesten 4 kr kr Digitalt mediaarkiv Kandidat Spesialisthelsetjenesten 4 kr kr Kontekststyrt kommunikasjonsløsning Kandidat Spesialisthelsetjenesten 4 kr kr Legemiddelrelatert beslutningsstøtte Kandidat Spesialisthelsetjenesten 4 kr kr Pasienten som partner i virtuelle team Kandidat NUIT liste 4 kr kr Sikkerhetsarkitektur for autentisering og single sign-on Kandidat Spesialisthelsetjenesten 4 kr kr Utfase utvalgte KITH og innfase HL7 internt og eksternt Kandidat Spesialisthelsetjenesten 4 kr kr Konseptutredning for felles medisinske kvalitetsregistre Kandidat Spesialisthelsetjenesten 5 kr kr - Videreutvikling av sykemelding til NAV(EKHO) Kandidat NUIT liste 5 kr kr - Samlet innstilling for prioritet 1 3 prosjektkandidater utgjør 75,37 MNOK. Omprioritering kombinert med eventuell bruk av egenkapital vil kunne benyttes til å gjennomføre prioritet 4 prosjektkandidater / nye prosjektkandidater. 4

88 Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar det foreløpige foretaksbudsjettet for Nasjonal IKT HF til orientering. 2. Styret i Nasjonal IKT HF tar masterplan og innstilling til prosjektbudsjett for 2016 til orientering. 3. Styret i Nasjonal IKT HF ber om at endelig budsjett legges frem for styrebehandling 30. oktober. Vedlegg 62 Vedlegg - NIKT HF Sak 62_15 O Vedl.1 - Samlet oversikt over nye prosjektkandidater 5

89 Samlet oversikt over nye prosjektkandidater Oppdatert

90 Prosjektnavn: Bedre IKT-støtte til forskning Tidspunkt: [2015,2016,2017, 2018] Prosjekttype: UNDER UTARBEIDELSE Forprosjekt Målsetninger Resultatmål: Utarbeide forslag som gir nytte å gjennomføre felles innenfor: IKT som samhandlingsarena for å drive forskningsprosjekter på tvers av helseregioner, med høyskoler og andre aktører. Tjenester for lagring og funksjonalitet for prosessering av store datamengder i forskningsprosjekter Støtte til administrativ styring og oppfølging av forskningsprosjekter og forskningsaktiviteter (her er det allerede initiativer i gang) Estimerte innsatsfaktorer: Prosjektbudsjett:. Omfang i årsverk 4 måneder med 100 % årsverk Egeninnsats fra helseregionene Effektmål: Lavere kost og ressurbruk i utvikling av løsninger i den enkelte helseregion siden en gjør dette felles. Bedre IKT-tjenester til forskningsområdet. Begrunnelse for at det skal etableres et felles prosjekt:. Kritiske forutsetninger og avhengigheter. 2

91 Tiltaksnavn : Digital patologi Beskrivelse : Konkretisere konsept og plan for en felles nasjonale løsninger for digital patologi Driver Felles strategi Strategisk forankring Felles løsninger Målgruppe Avdelinger for patologi og leger som sender inn prøver Prosjektfase Konseptfase Prosjektperiode 2016 Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Regionene har like behov, det vil være hensiktsmessig og ressursbesparende å beskrive og implementere felles arbeidsprosesser og vurdere felles anskaffelse av utstyr (skannere, skjermer,..). Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 3,0 3,0 MNOK Årsverk 1,05 1,2 0,4 0,4 3,05 ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 3,0 3,0 MNOK Årsverk 1,05 1,2 0,4 0,4 3,05 ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Resultatmål: Utredning av bruksmønster/ beskrivelse av framtidige arbeidsprosesser og organisasjonsmessige endringsbehov i et nasjonalt/regionalt perspektiv inkludert samarbeid på tvers av sykehus: Mottak og behandling av rekvisisjoner (remisser); enerering og lagring av bilder; ranskning av bilder og registrering av resultat (inkl. tverrfaglige team); Rekvirering av patologi og tilgang til svar - for øvrige klinikere som behandler pasienten. Vurdere om samme prosess kan benyttes for alle subspesialiseringsfelt. Velge ut subspesialiseringsfelt for pilot i senere faser, f.eks. leverdiagnostikk og nyrebiopsidiagnostikk. Kartlegge diagnostikkvirksomheten. Dvs. hvordan ulike fagområder bruker digital patologi. Beskrive overordnet løsningsdesign, inkludert utredning av generering og lagring av bilder. Planlegge og forberede anskaffelse av utstyr (scannere, skjermer,..), pilotering og implementering. Her har regionene ulik ståsted og systemportefølje, noen har allerede scannere. Effektmål: Økt pasientsikkerhet Tilgjengelighet av digitaliserte snitt nasjonalt sikrer at kompetanse brukes til best mulig diagnostikk. Færre forvekslinger: det mikroskopiske bildet på skjermen er knyttet opp mot prøvenummer i patologijournalen. Objektive og reproduserbare resultat. Økt effektivitet Raskere tilgjengelighet av digitaliserte snitt vil gi raskere behandlingstid innenfor avdelingen. Sortering, bæring, arkivering og leting etter snitt faller etter hvert bort. Åpner for fleksible løsninger som for eksempel diagnostikk hjemmefra, diagnostikk på reise og fleksibel rekruttering av eksterne patologer. Kortere svartider ved komplisert diagnostikk (der det er nødvendig med «second opinion») fordi digitaliserte snitt kan utveksles raskere og enklere. Hurtigere svar på spesialundersøkelser gjennom bruk av automatisk bildeanalyse. Riktig preparat til riktig patolog med tilsvarende spesialkunnskap: Bedre diagnose i kortest mulig tid Andre effekter Bedre ergonomi og færre belastningsskader for patologer. Tilgjengelighet og pasientnærhet: En behandlende lege kan vise og forklare et mikroskopisk snitt til pasienten. Undervisning av leger i spesialisering og studenter kan effektiviseres på tvers av de lokale helseforetakene. evinster og nyttebetraktninger: Se underpunktene under Effektmål ovenfor Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Helse Vest: Prosjektkandidat «Forprosjekt - Effisiente digitale patologitjenester i Helse-Vest». Helse Midt-Norge: Pågående «Forprosjekt Anskaffelse av digital patologi». Erfaringer fra helseregionene med bruk av digitale scannere for patologi. 3

92 Tiltaksnavn : DIS-2016 Beskrivelse : Utvikling og implementering av felleskomponenter for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten på helsenorge.no, videreutvikling av målbildet og oppsummering og synliggjøring av gevinster. Driver Felles strategi Strategisk forankring Felles løsninger, innbyggertjenester Målgruppe Innbyggere, helseforetakene Prosjektfase jennomføring Prosjektperiode 2016 Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Prosjektet skal bidra til realisering av spesialisthelsetjenstens felles målbilde med enkle og sikre digitale innbyggertjenester. Budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 30 MNOK Årsverk 0,5 0,5 0,5 0,5 ÅV Total innsats i hele prosjektperioden 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 30 MNOK Årsverk 0,5 0,5 0,5 0,5 ÅV Resultatmål: Oppdatert funksjonelt og teknisk målbilde/målarkitektur for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Digitale skjema: Anskaffelse og implementert «Proof of Concept» for enkle digitale skjema Hjelpesenter: Videreutvikle hjelp til navigasjon og bruk av digitale tjenester på helsenorge.no Støtte for ekonsultasjoner (pilotering) Personvern del 3: Utvide funksjonalitet til å støtte oppslag fra helsetjenestene Etablere dialogprofil og mer detaljert varselprofil for SMS/epost-varsler Forberede nye digitale tjenester: Analyser, konsept og løsningsbeskrivelser for et sett tjenester som kan implementeres i (ekonsultasjon, videreutvikling av personverntjenester mv) API støtte for integrasjon med eksterne løsninger - arkitekturmålbilde og valg av autentiseringsløsning Effektmål: Forenkle kontakten med helse- og omsorgstjenesten, og bidra til at innbyggerne opplever tjenestene som tilgjengelige og helhetlige i brukere økt mestring av egen helsehverdag i bedre behandlingskvalitet i tids- og kostnadsmessige gevinster for helseforetak evinster og nyttebetraktninger: Effektivitetsgevinst ved bruk av digitale skjema (helsetjenestene og innbyggere) Effektivitetsgevinst ved bruk av digital personvernkomponent for administrasjon av fullmakter og samtykker (helsetjenetsene og innbygger) Økt tilgjengelighet og effektivitetsgevinst ved ekonsultasjoner Økt opplevd kvalitet i digitale tjenester gjennom integrerte hjelpetjenester, oppslagsverk, dialogprofil og mer detaljert varselprofil for de digitale tjenestene Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Risiko er at helseregionene har ulike målsetninger og ambisjoner for utviklingen av felles nasjonale innbyggertjenester. Økonomisk risiko knyttet til anskaffelseskostnad for støtte til digitale skjema Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. 4

93 Tiltaksnavn : Digitalt mediaarkiv Beskrivelse : Konseptfasen skal beskrive målarkitekturbeskrivelse, nå-situasjon, gap-analyse, muligheter, sceneariervurdering, anbefalte tiltak og veikart. Driver Felles strategi Strategisk forankring Felles løsninger Målgruppe Helsepersonell som behandler pasienter Prosjektfase Konseptfase Prosjektperiode 2016 Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Lagring av bilder, film og ultralyd fra undersøkelser foretatt utenfor radiologi systemet omtales ofte som multimedial lagring. Tilfanget er økende og materialet utgjør en viktig del av den informasjon som finnes om pasientens helsetilstand. Behovet for multimedialagring er stort og det pågår prosesser i flere regioner knyttet til vurdering av hvordan behovet skal dekkes. Det er derfor formålstjenelig å gjøre disse vurderingene i en nasjonal kontaktst. En nasjonal løsning vil sikre tilgang til informasjon uavhengig av hvor pasienten befinner seg. Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 1,5 1,5 MNOK Årsverk 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 1,5 1,5 MNOK Årsverk 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 ÅV Merknader: Budsjett for 2016 er satt opp med forutsetning av at Nasjonal IKT HF dekker alle kostnader, inkludert bidrag fra regionene.. Resultatmål: En utredning av alternative løsninger vil gjennomføres i 2016, og danne grunnlag for en eventuell beslutning om å starte en forprosjekt mot slutten av 2016, eller i starten av Effektmål: Bedre tilgangen til multimedial pasientinformasjon for å understøtte kvalitet og samhandling i pasientbehandlingen. Store besparelser ved felles anskaffelse og drift/forvaltning av multimedialøsningen. Effektene er både kvalitative og kvantitative og er knyttet til påstanden: En konseptfase for multimedia området vil kunne svare ut hvordan rett informasjon om rett pasient skal tilgjengeliggjøres for rett behandler til rett tid med rett kvalitet. evinster og nyttebetraktninger: Utføre i fellesskap medfører lavere kost pr helseregion enn om utført hver for seg. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Etablering av standarder og tilgjengeliggjøring av informasjon fra MTU, som er en viktig kilde til multimediainformasjon. Implementering av øvrige regionale og nasjonale kliniske løsninger Det er risiko for at nasjonalt arbeid vil medføre forsinkelser i å dekke regionenes behov for tilsvarende løsning. Etablering av nasjonale løsninger vil medføre stort behov for datakraft og linjekapasitet for å tilgjengliggjøre pasientinformasjonen. 5

94 Tiltaksnavn : Felles forprosjekt for systemstøtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene Beskrivelse : Utarbeide målbilde, beskrive overordnet arkitekturer med fokus på grensesnitt, vurdere konsepter for sykehusapotekene opp mot ny løsning (DIFA) som utvikles av apotekbransjen. Driver Modernisering Strategisk forankring Felles løsninger Målgruppe Sykehusapotekene Prosjektfase Konsept Prosjektperiode Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Selv om det benyttes forskjellige logistikk løsninger i regionene vil det være fordelaktig å se på en felles løsning for å minimisere behovet for at hver region utvikler samme løsning. Resultatmål: Utarbeide målbilde for sykehusapotekene opp mot ny løsning (DIFA) som utvikles av apotekbransjen. Forprosjekt skal gjennomføre en analyse for å dekke AP mellom DIFA og behov fra sykehusapotekene. Vurdere og beskrive ulike konsepter for løsning (alternative omfang av og alternativer for prosjektgjennomføring). Beskrive framtidig overordnet arkitektur med fokus på grensesnitt, basert på arbeidsprosesser og målbildet for sykehusapotekene. Beskrivelse av forslag til samarbeid om løsninger for systemstøtte: Hva bør løses regionalt, og hva må løses nasjonalt. Prosjektbegrunnelse og Prosjektplan for hovedprosjekt, evt. forslag til tiltak/tiltaksplan. Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 1,0 1,0 MNOK Årsverk 0,4 0,5 0,25 0,6 1,75 ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 1,5 1,5 MNOK Årsverk 0,65 0,85 0,4 0,9 2,8 ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Effektmål: od IKT-støtte til Sykehusapotekene i henhold til deres behov. odt beslutningsgrunnlag for Prosjektstyrets beslutning om prosjekt for erstatning av FarmaPro. Velfungerende informasjonsflyt mellom ny bransjeløsning (DIFA) og øvrig systemportefølje i regionene. runnlag for avgrensninger og spesifikasjoner for hvordan Sykehusapotekenes omforente behov skal ivaretas i DIFA og regionale prosjekter. runnlag for strategiske investeringer og videreutvikling av dagens datasystemer. Tilrettelegger for å gjennomføre «Quick Wins» og å oppnå synergier. evinster og nyttebetraktninger: Sørge for sikker, effektiv og korrekt ordinering, bestilling, produksjon (tilvirkning) og forsyning av legemidler til sykehusene i regionene. Sørge for sikker, effektiv og korrekt istandgjøring og utlevering av legemidler på publikumsapotekene for pasienter som skal starte eller videreføre behandling initiert eller videreført av sykehuslege. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Tilgang til ressurser i prosjektet. Samarbeid med DIFA prosjektet i Apotekbransjen. Samarbeid med regionale prosjekter innenfor ERP, ekurve, EPJ, SAFEST, med mer. 6

95 Tiltaksnavn : Henvisningsforløp Beskrivelse : Driver Strategisk satsningsområde Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt:... Resultatmål: Effektmål: evinster og nyttebetraktninger: Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Målgruppe Prosjektfase Prosjektperiode 20## - 20## MNOK Årsverk UNDER UTARBEIDELSE Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden 20##-20## NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK MNOK Årsverk ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. 7

96 Tiltaksnavn : Konseptutredning Felles medisinske kvalitetsregistre Beskrivelse : Felles løsning for medisinske kvalitetsregistre som kan tilbys som tjeneste fra felles nasjonal leverandørfunksjon. Driver HOD ønsker styring/fhi bruk av kvalitetsdata på helsenorge.no Strategisk satsningsområde HOD/FHI strategi Målgruppe Registeransvarlige, helsepersonell som behandler, økonomiansvarlige Prosjektfase Konsept Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Det finnes tre løsninger i dag som er driftet på forskjellige plattformer. Det er behov for integrasjon mot DIS og strukturert journal gir krav om nye standarder. HOD har kommunisert behov for bedre styring og FHI ser på bedre bruk av kvalitetsregistre i DIS. Overgang til strukturert journal gir behov for standardisering. Resultatmål: Konsept for å samle alle kvalitetsregistrene et sted på en plattform Prosjektperiode 2016 Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 1 1 MNOK Årsverk ½ ¼ ¼ ¼ ¼ 1 ½ ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 1 1 MNOK Årsverk ½ ¼ ¼ ¼ ¼ 1½ ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Effektmål: Bedre bruk av kvalitetsdata fra FHI og DIS. Tilpasning til strukturert journal. jenbruk av kvalitetsdata i behandlings- og kvalitetssystemer. evinster og nyttebetraktninger: Lavere driftskostnader. Lavere implementasjonskostnader ved nytt register. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Pågående arbeid med arketyper. Fordrer overordnet styring av kvalitetsregister som omfatter standardiserte teknisk løsning, informasjonsmodeller og kliniske variabler (kodeverk). Avhengighet mot HDIR sitt program for kodeverk og terminologi. Avhengighet mot HOD og FHI sine initiativ for standardisering og bruk av registerdata. 8

97 Tiltaksnavn : Kontekststyrt kommunikasjonsløsning Beskrivelse : Pilotteste kommunikasjonsløsning fra Nasjonale Senter for Telemedisin og samhandling for å demonstrere og kvalifisere løsningen på tvers av landets helseregioner. Driver NUIT/Modernisering? Strategisk forankring Felles løsninger/rett informasjon? Målgruppe Klinikere og IKT-personell Prosjektfase jennomføre Prosjektperiode Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Pilotteste ny kommunikasjonsløsning som et felles prosjekt i to helseregioner (Helse Vest og Helse Nord) slik at denne kan vurderes som en standardisert kommunikasjonsløsning på tvers av alle helseregioner. Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 2 2 MNOK Årsverk ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 2 MNOK 2 Årsverk 2 2 ÅV 4 Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Resultatmål: Teste og verifisere løsning i praktisk bruk i klinisk operativt miljø. Vurdere kvalitet på systemintegrasjon med andre kommunikasjons og alarmsystemer. Risikovurdering med tanke på stabilitet og sikkerhet. Raffinere løsning i forhold til brukeropplevelse og tilbakemeldinger fra klinikere og IKT. Evaluere driftsfordeler som resultat av mer effektiv og målrettet kommunikasjon. Effektmål: Økt pasientsikkerhet og bedre sykehusøkonomi. Enklere hverdag for klinikere som følge av færre avbrytelser og lettere tilgang til informasjon. Mindre bortkastet tid brukt til å lete etter personell og utstyr. Sømløs kommunikasjon på tvers av sykehus og helseregioner. evinster og nyttebetraktninger: Å kvalifisere den første smarttelefonbaserte kommunikasjonsløsningen med nivå 4 sikkerhet som kan integreres med alle sykehusets øvrige infrastruktur. Etablere kontekstbasert kommunikasjon som en ny standard for sykehuskommunikasjon i Norge, som også muliggjør sømløs kommunikasjon på tvers av sykehus og helseregioner. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Innføring av ny kommunikasjonsløsning avhenger pt av lokale godkjenninger fra helseregioner og deres IKT-supportører. Tilgang til eksisterende alarm og kommunikasjonsinfrastruktur for sømløs integrasjon. 9

98 Tiltaksnavn : Legemiddelrelatert beslutningsstøtte Beskrivelse : Konkretisere konsept og plan for tilrettelegging og forvaltning av et utvalg områder med legemiddelrelatert beslutningsstøtteinformasjon. Driver Felles strategi Strategisk forankring Rett informasjon Målgruppe Helsepersonell i rollen som beslutningstaker i pasientbehandling Prosjektfase Planleggingsfase Prosjektperiode Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Tilrettelegge felles nasjonale løsninger for legemiddelrelatert beslutningsstøtteinformasjon som i dag lages og tilrettelegges lokalt på hvert enkelt helseforetak. Videreføre resultater fra tidligere forprosjekter og utredninger. Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 1,0 1,0 MNOK Årsverk 0,05 0,05 0,05 0,05 0,2 ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 3,0 4,0 MNOK Årsverk 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Resultatmål: Konkretisere konsept og plan for tilrettelegging og forvaltning av et utvalg områder med legemiddelrelatert beslutningsstøtteinformasjon. Underlag for å beslutte prosjektfase gjennomføring. Effektmål: Lavere kostnader og økt kvalitet ved å organisere deling av beslutningsstøtteinformasjon. Økt pasientsikkerhet og bedre sykehusøkonomi. evinster og nyttebetraktninger: Tilrettelegging i felles løsninger vil være mer effektivt, sikre felles løsninger, gi økt kvalitet og økt pasientsikkerhet. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Besluttet og tilrettelagt løsningsarkitektur for legemiddelregisterdata og legemiddelrelatert beslutningstøtteinformasjon. Pågående arbeid med å tilrettelegge legemiddelregisterdata for bruk i elektronisk kurve (SAFEST). Etablering av en delingskultur for legemiddelrelatert beslutningstøtteinformasjon. Fordrer fagfora som tar ansvar for ulike typer legemiddelrelatert beslutningstøtteinformasjon. Fordrer finansiering av forvaltning av legemiddelrelatert beslutningsstøtteinformasjon. 10

99 Tiltaksnavn : Pasienten som partner i virtuelle team Beskrivelse : Prosjektet skal utrede et konsept og prøve ut en elektronisk samhandlingsløsning som understøtter tverrfaglig samarbeid i team mellom ansatte på sykehus, primærleger og ansatte i kommunehelsetjenesten, hvor pasient (og evt pårørende) kan være en (aktiv) og likeverdig partner i teamet. Løsningen må inneholde generiske funksjoner som er etterspurt i alle team og pasientforløp uavhengig av diagnoser eller fagområder. Driver Felles strategi Strategisk satsningsområde Helhetlige pasientforløp, men har forankring i alle kategoriene Målgruppe Pasienter og helsepersonell i alle deler av helse- og omsorgstjenesten Prosjektfase Konseptfase Prosjektperiode Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Forprosjektet og beslutningsgrunnlag til Helse Nord viser at samhandlingsløsning for virtuelle team må være integrert mot nasjonale tjenester og må kunne gjenbruke felleskomponenter, samt fungere i en nasjonal infrastruktur. Fremtidig løsning må inneholde generiske funksjoner som er etterspurt i alle team og pasientforløp uavhengig av diagnoser eller fagområder. Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK MNOK Årsverk ÅV 2 mill Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord N/A MNOK MNOK Årsverk ÅV N/A Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Resultatmål: Bedre helsehjelp for kronikere og multisyke handler om å sikre en pasientsentrert tilnærming og utvikling av tjenester som støtter opp om den aktive og informerte pasient og det forberedte proaktive helsetjenesteteam i tråd med «The Chronic Care Model» (CCM). Konseptbeskrivelse, proof of concept og regional pilot som evalueres med kvalitative metoder for å sikre godt erfaringsgrunnlag og anbefalinger for eventuell videre utvikling av nasjonal løsning Å utvikle og validere en ny generisk, skalerbar, helhetlig løsning for teamarbeid rundt pasienten samt optimale forløp som skaper samfunnsmessig verdi og som er nyttig for brukerne og som blir tatt i bruk og nyttiggjort i helsetjenesten. Effektmål: Trippelmålet: 1) Helse og funksjon 2) Pasientopplevelsen 3) Reduserte kostnader Bedre helse og funksjon, bedre pasientopplevelse og reduserte kostnader gjennom å understøtte reelt teamarbeid rundt pasienten og som tar utgangspunkt i 1) felles målbilde, felles planlegging av behandlingsprosess og felles evaluering av prosess og måloppnåelse på tvers av nivåer og virksomheter. 2) Helhetlige pasientforløp med bedre koordinering, bedre pasientsikkerhet 3) Styrkede ferdigheter i team-arbeid, større jobbtilfredshet og mindre «burnout» blant helsearbeidere. 4) Bedre tilgang til helsetjenester, kvalitetssikret helseinformasjon og digitale innbyggertjenester. 5) Sterkere fokus på pasientens personlige mål, behov, verdier og preferanser i forløpet. 6. Reduserte kostnader gjennom proaktiv og planlagt håndtering av forverringer i pasientens helsetilstand fra teamets side. evinster og nyttebetraktninger: Reduserte kostnader og forbruk av kostbare institusjonstjenester i både kommune og annenlinje tjeneste (LEON-prinsippet) Bedre beslutninger, bedre helse og funksjon, økt livskvalitet og trygghet, bedre opplevelse av samarbeid og sammenheng i tjenestetilbudet, større grad av mestring av egen helse, egen egenbehandling. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Prosjektet må følge det utviklingsarbeidet knyttet til personlig helsearkiv, innsyn i egen journal og timebooking og dialogtjeneste, som foregår i regionene og på helsenorge.no og basere seg på de samme arkitekturprinsippene slik de er beskrevet i NIKT og DIS rapporter. Juridiske og ansvarsmessige, samt sikkerhetsmessige vurderinger må gjøres tidlig og 11 fortløpende. En slik samhandlingsløsning kan åpne for diagnosespesifikke plug-ins som ikke nødvendigvis må være nasjonal.

100 Tiltaksnavn : Prehospitale tjenester Beskrivelse : Denne prosjektfasen skal beskrive målbilde og konsept for prehospitale tjenester. Driver Felles strategi Strategisk forankring Felles løsninger Målgruppe Helsepersonell i prehospitale tjenester Prosjektfase Konseptfase Prosjektperiode 2016 Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: En mangler både systemstøtte og et felles standard begrepsapparat for å kunne formidle, dele og lagre informasjon om hendelse og pasient, og med tilstrekkelig kvalitet. Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 3.0 3,0 MNOK Årsverk 1,6 0,8 1,6 0,8 4,8 ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 3.0 3,0 MNOK Årsverk 1,6 0,8 1,6 0,8 4,8 ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Resultatmål: Beskrevet målbilde, inkludert Standardiserte overordnede prosesser for den prehospitale tjenesten. Behov for standardisert informasjon og informasjonsflyt mellom aktørene inkludert grensesnitt mot primærhelsetjenesten, ambulanse, AMK, akuttmottaket og videre inn i sykehuset. Behov for funksjonalitet i IKT-systemene, avhengigheter til eksisterende løsninger og AP-analyse. Utarbeidet forslag til prosjektdirektiv for videreføring, inkludert kostnadsestimat for IKT-løsninger. Effektmål: Forprosjekt: Felles nasjonal forankring og forståelse for målbildet. Bedre pasientsikkerhet i den prehospitale tjenesten (herunder sikre riktig behandling og leveringssted). Oppnå felles situasjonsforståelse ved at aktørene har tilgang til samme informasjon. Tydelig avklarte roller og ansvar i samhandlingen, standardiserte og likeverdige tjenester. evinster og nyttebetraktninger: Sammenhengende prosesser på tvers av alle aktører gir bedre pasientsikkerhet i den prehospitale tjenesten. Tilgang til samme informasjon om pasientens tilstand, triage og leveringssted, som forberedelse for mottak av pasient, gir felles situasjonsforståelse. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Forutsetter tverrfaglig deltakelse av klinisk personell samt IKT-personell (virksomhetsarkitekter). Forutsetter forankring hos ledelsen i den prehospitale tjenesten (AMK, akuttmottak, kommunal legevakt, legevaktsentraler, bil-, båt- og luftambulanse) og andre aktører (brann, politi, pasientreiser). Avhengighet til NIKT-prosjekt «Anskaffelse av ny teknologi for AMK». Avhengighet til regionale og nasjonale aktiviteter (HMN Ny PAS/EPJ, HV MEONA prehospital EPJ, HSØ utvikling/utprøving hos Sykehuset Østfold, Evt. utvikling av nasjonalt IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede i regi av HDIR eller NIKT «Anskaffelse av ny AMK teknologi»). Ferdigstilte regionale arbeider (HSØ rapporter fra prosjekt «Videreutvikling av prehospitale tjenester», inkludert «Felles arbeidsprosesser», «Felles arbeidsprosesser i ambulansetjenesten», «Målarkitektur og kravspesifikasjon IKT», HMN Forprosjekt IKT i akuttmedisin). Avhengighet til Nødnettprosjektet og HDO, og videreutvikling av dette 12

101 Tiltaksnavn : Realisere SAFEST Beskrivelse : Realisere nasjonale løsninger med en kilde til oppdaterte legemiddelregisterdata og strukturert legemiddelrelatert informasjon, samt for relevant logistikkinformasjon. Driver Felles strategi Strategisk forankring Felles tjenester Målgruppe Helsepersonell i rollen som beslutningstaker i pasientbehandling Prosjektfase jennomføre Prosjektperiode Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Tilrettelegge for at spesialisthelsetjenesten benytter nasjonale legemiddelregistre som bidrar til økt kvalitet i medikasjonskjeden, øker pasientsikkerheten og god sykehusøkonomi. Videreføre arbeidet fra forprosjekter og planleggingsfase. Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 3,0 3,0 MNOK Årsverk 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 5,0 5,0 MNOK Årsverk 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Resultatmål: Utvikle FEST slik at en tilfredsstiller spesialisthelsetjenestens behov for legemiddelregisterinformasjon. Etablere informasjonsdeling for å sikre tilgang til aktuelle informasjonselementer hvor datakilden ikke er Legemiddelverket. Definere standard logistikkinformasjon fra sykehusapotekene for bruk i elektronisk kurve. jøre logistikk og avtaleinformasjon tilgjengelig for oppslag fra sykehusapotekene og lagerstyringssystemene på sykehusene. jøre holdbarhetsinformasjon tilgjengelig i logistikksystemene, samt utrede muligheten for å tilgjengeliggjøre beregnede døgndosepriser for legemidler. Sette opp krav til en tjenesteorientert tilnærming til informasjonskilder tilknyttet legemidler, utrede og realisere informasjonsmodeller og innhold i tjenestene. Effektmål: Økt pasientsikkerhet og bedre sykehusøkonomi. Lavere kostnader og økt kvalitet som følge av bruk av en felles kilde til oppdaterte og kvalitetssikrede data. Lavere kostnader og økt kvalitet som følge av standardisering, deling av informasjon, samt tilgjengeliggjøring av mer informasjon. evinster og nyttebetraktninger: Etablering av nasjonale løsninger med en kilde for oppdaterte kvalitetssikrede legemiddelregisterdata og strukturert legemiddelinformasjon, åpner for å bruke denne informasjonen fremfor lokale løsninger, og dermed oppnå økt kvalitet i pasientbehandling. Tilgang til relevant logistikkinformasjon gir grunnlag for bedre beslutninger som vil gi økt pasientsikkerhet og bedre sykehusøkonomi. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Besluttet og tilrettelagt løsningsarkitektur for legemiddelregisterdata og logistikkinformasjon. Tilrettelegging av kurvesystemene og andre beslutningsstøttesystemer i sykehusene for å benytte strukturert legemiddelinformasjon. Sykehus og helsepersonell tar ibruk tilrettelagt legemiddelinformasjon som beslutningsstøtte i pasientbehandlingen. 13

102 Tiltaksnavn : Realisere statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre og innføre prosedyrer for oppfølging av uvanlige oppslag Beskrivelse : Etablere nasjonal tjeneste for å analysere logger fra helseforetakenes pasientjournaler og rapportere oppslag som fremstår som uvanlige. Bistå med å tilrettelegge logger som skal analyseres og sikre nødvendig opplæring av personell som skal gjennomføre manuelle kontroller av uvanlige oppslag. Driver Oppdragsdokument Strategisk forankring Rett informasjon Målgruppe Klinikkledelse, ansvarlige for informasjonssikkerhet og personvern Prosjektfase jennomføre Prosjektperiode Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Felles metode for kontroll og oppfølging av funn, bidrar til lik behandling av ansatte uansett hvor de er ansatt. Kontroll av logger fra behandlingsrettede helseregistre er et lovkrav. Resultatmål: Realisere en nasjonal tjeneste for statistisk analyse av logger fra oppslag i helseforetakenes behandlingsrettede helseregistre. Etablere kontrollteam for manuell analyse av oppfølging av uvanlige oppslag og rapportering og oppfølging av klinikk. Informere helseforetakene om kontrolltiltaket. Bistå til tilrettelegging i det enkelte helseforetak. Bistå ibruktakelsesprosjekter i helseforetakene. Budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 3.0 2,0 2,0 2,0 2,0 11,0 MNOK Årsverk ÅV Total innsats i hele prosjektperioden NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 5,26 2,0 2,0 2,0 2,0 13,26 MNOK Årsverk 1,9 2,7 0,1 0,05 0,01 4,66 ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Effektmål: Styrke informasjonssikkerheten knyttet til uautorisert innsyn i behandlingsrettede helseregistre, og gjennom dette å bidra til at tillit mellom pasient og helsevesen opprettholdes og styrkes. evinster og nyttebetraktninger: Etterlevelse av lovkrav (logging og sporbarhet) og Norm for Informasjonssikkerhet i helsesektoren sikres. Kvalitetsmessig gode og standardiserte prosedyrer for kontrollarbeid og vurderinger. At ansatte er kjent med at alle oppslag blir kontrollert vil bidra til reduserte antall ulovlige oppslag mot behandlingsrettede helseregistre. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Det må etableres en profesjonell tjeneste som ikke krever for store tilrettelegginger av det enkelte HF. Informasjon til tillitsvalgte, ansatte og ledelse. Opplæring av kontrollgruppe. 14

103 Tiltaksnavn : Sikkerhetsarkitektur for autentisering og single sign-on Beskrivelse : Etablere et felles målbilde for autentisering, single sign-on og hvis hensiktsmessig også autorisasjon, som kan implementeres i alle helseregioner på en slik måte at det forenkler samhandling på tvers av helseregioner. Driver Felles strategi Strategisk forankring Helhetlig pasientforløp Målgruppe Sikkerhetsansvarlige, prosjekter Prosjektfase jennomføre Prosjektperiode 2016 Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Mangel på standardisert sikkerhetsarkitektur medfører mange ulike lokale løsninger i helseforetakene som ikke er kompatible med hverandre. Det er vanskelig å oppnå en sømløs arbeidsflyt på tvers av kliniske fagsystemer som dekker kravene i Norm for informasjonssikkerhet i helse og omsorgstjenesten. Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 2,2 2,2 MNOK Årsverk 0,10 0,10 0,10 0,10 0,4 ÅV Antatt total innsats for hele prosjektperioden 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 2,2 2,2 MNOK Årsverk 0,10 0,10 0,10 0,10 0,4 ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Resultatmål: evinst- og risikoanalyse for implementering av målarkitekturen. Beskrivelse av nå-situasjon i regionene vedr. arkitektur for autentisering, single sign-on og autorisasjon. Definert målarkitektur for autentisering og single sign-on. jennomført «Proof of Concept» for definert målarkitektur for autentisering og single sign-on. Definert målarkitektur for autorisasjon. jennomført «Proof of Concept» for definert målarkitektur for autorisasjon. Effektmål: En felles nasjonal forståelse for hvordan (sikkerhets-)arkitekturen må bygges for å understøtte nåværende og fremtidige løsninger for deling av informasjon. Innføring av nye løsninger er enklere og mindre kostnadskrevende enn tidligere. Tilgangskontroll for kliniske opplysninger i helseregionene er forenklet og mer presis. Arkitektur tilrettelagt for deling på tvers av regioner. Arkitektur tilrettelagt for sømløs arbeidsflyt. Helseregionene får kontroll over arkitekturen og kan stille krav til leverandører. evinster og nyttebetraktninger: Prosjektet har som hovedoppgaver å utrede nå-situasjon for sikkerhetsarkitektur for autentisering, single sign-on og autorisasjon og etablere et felles nasjonalt arkitekturmålbilde. I tillegg vil prosjektet levere en gevinstanalyse for implementering av målarkitekturen. Nytteverdien for prosjektet vil hovedsakelig være kvalitativ i den forstand at produktet vil bestå av en målarkitektur. Samordning av arkitektur på tvers av helseregioner vil imidlertid representere en ikke ubetydelig kvantitativ gevinst da prosjektet løfter frem et målbilde til felles nytte for alle helseregioner. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: 15 Det er et suksesskriterium for prosjektet er å skaffe ressurser med riktig kompetanse.

104 Tiltaksnavn : Utfase utvalgte KITH og innfase HL7 internt og eksternt Beskrivelse : UNDER UTARBEIDELSE Driver Strategisk forankring Målgruppe Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Prosjektfase Prosjektperiode 20## - 20## MNOK Årsverk Budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK MNOK Årsverk Resultatmål: ÅV Ca 250 integrasjoner i HSØ som må legges om til HL7, anslagsvis totalt MNOK 37.5 Anslagsvis 40 leverandører må endre 250 grensesnitt, anslagsvis totalt MNOK Etablere felles Masterdata-management (felles kodeverk, informasjonsmodell) for hver meldingstype (40 stk), anslagsvis totalt MNOK 8 MNOK Effektmål: Flere leverandører støtter internasjonal standard Raskere utvikling av standarden (HL7) øker endringsevnen i HSØ til å ta i bruk ny funksjonalitet HL7 tilbyr mer og fremtidig funksjonalitet enn KITH Total innsats i hele prosjektperioden ÅV NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum evinster og nyttebetraktninger: Rimeligere anskaffelse og implementasjon Mer forutsigbare integrasjoner (enklere utvikling/vedlikehold) Økt endringsevne (en standard under kontinuerlig utvikling også hos SW-leverandørene) Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Fagsystemleverandører evner å prioritere og gjennomføre Kompetanseutvikling for gjennomføring av transformasjonen og for den videre drift og forvaltning (organisasjonsløft) Risiko Digital Fornying: økt antall aktører (leverandører og premissgivere (PHT, Kommune etc) Risiko enerelt: nok et nytt tidkrevende teknisk prosjekt ala tidligere Meldsløft-initiativ. Prosjektet bør i større grad forbedre prosesser, styring og ansvar og tenke ny type arkitektur og teknologistøttet meldingsutveksling. Digital fornying er har allerede et komplisert integrasjonslandskap å håndtere i overgangen fra en distribuert systemportefølje til en konsolidert klinisk løsning MNOK Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. 16

105 Tiltaksnavn : Videreutvikling av sykemelding til NAV(EKHO for spesialisthelsetjenesten) Beskrivelse : Innføring av ny elektronisk sykmelding og dialogmeldinger i sykefraværsoppfølging mellom spesialisthelsetjenesten og NAV Driver NUIT og lovmessige krav (forskrift) Strategisk satsningsområde Felles løsninger Målgruppe Sykmeldere på HF Prosjektfase jennomfør Prosjektperiode Begrunnelse og drivere for at det skal etableres et felles prosjekt: Sykmelding fra spesialisthelsetjenesten utgjør 6% av alle sykmeldinger. Ny sykmelding og dialogmeldinger innføres utenfor HF i 2015 Det er en forutsetning for likebehandling og kvalitet i pasientbehandlingen at sykmeldingene og elektroniske dialogmeldinger i sykefraværsoppfølging er lik for alle HFer som for sykmeldt og sykmeldere utenfor HF. Antatt budsjettkonsekvens av innsats i 2016 NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Sum MNOK 0,85 0,14 0,14 1,13 MNOK Årsverk ÅV Foreløpig antagelse for total innsats i hele prosjektperioden NIKT Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Totalsum MNOK 3,28 2,28 0,86 0,77 0,77 7,96 MNOK Årsverk ÅV Merknader: Innsats inkluderer ikke driftskostnader, som først identifiseres i prosjektbegrunnelser. Hele prosjektperioden inkluderer denne og forventede fremtidige prosjektfaser frem til prosjektslutt. Resultatmål: Utviklet og pilotert ny elektronisk sykmelding for PAS/EPJ systemene i RHF (Første delprosjekt med egne utrullingsplaner) Innført ny løsning for ny elektronisk sykmelding i alle RHFene (Kan skje uavhengig mellom RHF ene) Utviklet og pilotert elektroniske dialogmeldinger for sykefraværsoppfølging for PAS/EPJ systemene i RHF (Første delprosjekt) Innført elektroniske dialogmeldinger for sykefraværsoppfølging i alle RHFene (Kan skje uavhengig mellom RHF ene med egne utrullingsplaner) Effektmål: Lik sykmelding og sykefraværsoppfølging for alle sykmeldte Økt kvalitet i sykefraværsoppfølging for sykmeldte ved HF Økt effektivitet i sykefraværsoppfølging for sykmeldere i HF evinster og nyttebetraktninger Ny sykmelding og bruk av elektroniske dialogmeldinger er forskriftstyrt utenfor HF for å sikre en betydelig nytteverdi med både kvalitative og kvantitative gevinster for NAV, sykmeldere og sykmeldt. Kvalitative gevinster er primært for sykmeldt relatert til økt kvalitet på informasjon i sykmelding og sykefraværsoppfølging samt økt fleksibilitet i fremtidige endringer. Kvantitative gevinster oppstår hos NAV og sykmelder og er er relatert til redusert administrativ kost, redusert kost (porto og manuell håndtering) ved overgang til elektroniske dialogmeldinger og økt effektivitet i saksbehandling av sykefravær og sykefraværsoppfølging hos NAV. For sykmelder i HF vil gevinster ligge i økt effektivitet og redusert administrativ kost i sykefraværsoppfølging ved overgang til elektroniske dialogmeldinger. Viktige forutsetninger, avhengigheter og risikoer: Elektronisk innsendelse av sykmelding og dialogmelding krever PKI løsninger på linje med e-resept. Prioritering av tid hos PAS/EPJ leverandører for implementasjon, pilotering og utrulling 17

106 Vedlegg 63 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 63 /15 B Fullmaktsmatrise Nasjonal IKT HF arbeider med å etablere styrende dokumentasjon, herunder fullmaktsmatrise, styreinstruks og instruks for administrerende direktør. Ferdig utarbeidet fullmaktsmatrise er vedlagt denne saken. Fullmaktsmatrisen er basert på mal fra Helse Vest RHF, og justert for de tilpasninger til Nasjonal IKTs vedtekter og Helseforetaksloven som har vært nødvendige. Det tas sikte på å fremlegge styreinstruks, instruks for administrerende direktør, samt annen relevant styrende dokumentasjon i løpet av Administrerende direktørs vurdering Det vurderes som hensiktsmessig at administrerende direktør, innenfor sine fullmakter, utarbeider en detaljert fullmaktsmatrise som omhandler anskaffelser, beløpsgrenser, attestasjon og anvisning, regnskapsroller med mer. Denne vil harmoneres mot sammenlignbare helseforetak Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF godkjenner den fremlagte fullmaktsmatrisen 2. Styret i Nasjonal IKT HF gir administrerende direktør fullmakt til å utarbeide detaljert fullmaktsmatrise innenfor sine fullmakter. 3

107 Vedlegg 63 Fullmaktsmatrise Nasjonal IKT HF Disposisjoner Foretaksmøtet Styret Administrerende direktør runnlaget for fullmakten Økonomi Låneopptak Eventuelle låneopptak skal godkjennes av styrene i de fire regionale helseforetakene. Nasjonal IKT HF kan ikke ta opp lån fra andre enn sine eiere. Driftsbudsjett Nasjonal IKT HF Styret vedtar Administrerende direktør kan omdisponere midlene innenfor budsjettrammen. Helseforetaksloven 33, jf. vedtektene 12. Helseforetaksloven 28. Styret vedtar at administrerende direktør kan omdisponere mellom poster innenfor budsjettramma Prosjektportefølje-budsjett Nasjonal IKT HF Styret vedtar. Helseforetaksloven 28. Årsregnskap, årsberetning og årlig melding Foretaksmøtet godkjenner Helseforetaksloven 43 og vedtektene 6 Revisjon Valg av revisor og fastsettelse av revisors honorar gjøres av foretaksmøtet. Helseforetaksloven 44 Saker av vesentleg eller prinsipiell betydning Treffe vedtak i alle saker som antas å være av vesentlig eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig. Foretaksmøtet i de regionale helseforetakene Andre saker der behandlingsmåten er lov- eller vedtektsbestemt Salg eller pantsettelse av fast eiendom Foretaksmøtet vedtar Etter forslag fra styret Styret i Nasjonal IKT HF kan beslutte salg av fast eiendom som helseforetaket eier når Helseforetaksloven 30 og vedtektene 10 Helseforetaksloven 31, jf. 10 og vedtektene 11 3

108 Vedlegg 63 Disposisjoner Foretaksmøtet Styret Administrerende direktør runnlaget for fullmakten eiendommen er verdsatt til under 10 millioner kroner, med mindre lov, andre bestemmelser eller rettigheter er til hinder for det. Endring av vedtektene Foretaksmøtet. Styret vurderer og tar eventuelt opp endringer i vedtektene dersom dette er nødvendig for å ivareta helseforetakets formål og hovedoppgaver. Valg av styremedlemmer, styreleder og nestleder (gjelder ikke ansatterepresentantene). Helseforetaksloven 12 og vedtektene 15 Foretaksmøtet Helseforetaksloven 21 Avsetting av styremedlemmer odtgjørelse til styremedlemmene Foretaksmøtet Helseforetaksloven 21 Årlig bestilling til Nasjonal IKT HF (oppdragsdokument) Foretaksmøtet Helseforetaksloven 16 Disponering av midlene i foretaket Foretaksmøtet vedtar Styret foreslår Helseforetaksloven 15 (overføring av verdier) Signaturrett (tegne firmaet) Styreleder alene Administrerende direktør alene Helseforetaksloven 39 Personal og organisasjon Overordnet organisasjonsstruktur for foretaket, arbeidsgivarpolitikken og overordnede retningslinjer for utøving av personalpolitikken. Styreinstruks Styret godkjenner Styret fastsetter Helseforetaksloven 28. Etablert praksis innen selskaps- og foretaksretten 3

109 Vedlegg 63 Disposisjoner Foretaksmøtet Styret Administrerende direktør runnlaget for fullmakten Instruks for administrerende direktør Styret fastsetter Helseforetaksloven 29 Ansettelser, oppsigelser og lønnsfastsettelse Andre personalfunksjoner Styret ansetter administrerende direktør. Styret fatter beslutning om oppsigelse, eventuelt avskjed av administrerende direktør. Administrerende direktør ansetter personell i administrasjonen. Avtaler Avtaler av stor betydning eller av uvanlig art Andre avtaler Styret godkjenner Administrerende direktør utøver disse personalfunksjonene. Administrerende direktør Myndighetsfordeling mellom styret og administrerende direktør i øvrige saker / oppgaver Etablering av mål for virksomheten. Strategiske planer knytt til drift og utvikling av virksomheten. Etablering av prosjekt Retningslinjer vedrørende drift innen kjernefunksjoner og støttefunksjoner Styringssystem Endringer i tjenestetilbudet Foretaksmøtet må godkjenne alle endringer som har vesentlig eller prinsipiell interesse Styret utarbeider / godkjenner Styret godkjenner etablering av prosjekt i prosjektporteføljen Styret godkjenner i saker som har stor betydning Styret godkjenner i saker som har stor betydning Styret godkjenner andre endringer i tjenestetilbudet Administrerende direktør godkjenner prosjekter knyttet til egen drift / administrasjon Administrerende direktør beslutter i øvrige saker Helseforetaksloven 36 og 37 og vedtektene 8 Helseforetaksloven 37 Helseforetaksloven 37 Helseforetaksloven 37 Helseforetaksloven 28 Helseforetaksloven 37 Helseforetaksloven 37 Helseforetaksloven 37 Helseforetaksloven 30 og vedtektene 10 Fullmakt for administrerende direktør til å avgjøre saker som normalt hører under styret sitt myndighetsområde Omfatter i prinsippet alle typer saker som hører til styret sitt myndighetsområde Administrerende direktør kan avgjøre slike saker dersom saken ikke kan avvente styrets behandling uten vesentlig ulempe for foretakets drift. Styret må informeres snarest mulig. Helseforetaksloven 37 3

110 Vedlegg 64 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 64 /15 O Prosjektforslag - Felles forprosjekt for systemstøtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene Bakgrunn Apotekenes bransjeforening har startet et arbeid (Digital Fornying i Apotekbransjen - DIFAprosjektet) for å erstatte FarmaPro med ny bransjeløsning. FarmaPro er eid av Norsk Apotekforening og utviklet av datterselskapet Espire, og er bransjeløsningen som i dag håndterer sykehusapotekets hovedfunksjoner: Ordre, lager, fakturering, innkjøp og behandling av resepter. Sykehusapoteket dekker i hovedsak fire funksjonsområder: Publikumsapotek, sykehusekspedisjon, produksjon og rådgiving. Med få unntak driver de private apotekene med hva sykehusapotekene kaller for publikumsapotek. Sykehusapotekenes publikumsapotek er til hovedsak lik de private apotekene, utenom at de har noen utvidede fullmakter. Problemstilling Den nye bransjeløsningen som utvikles av apotekenes bransjeforening vil dekke et mindre funksjonsbehov enn dagens FarmaPro. Dette er fordi private apotek ønsker å kunne benytte egne systemer for alt utenom farmasifunksjoner som for eksempel bransjerapportering og refusjon av helsetjenester. Det finnes per i dag ingen standardsystemer (hyllevare) som kan erstatte FarmaPro. Alle sykehusapotekene i Norge har samme behov, men det er forskjeller i regionale systemporteføljer. Sykehusapotekenes fagsystemer må ses i sammenheng med øvrige fagsystemer innenfor EPJ, ERP og flere. Helse Midt-Norge har besluttet oppstart av et regionalt forprosjekt som omhandler systemstøtte for legemiddelkjeden, og som har sammenfallende omfang som et felles nasjonalt forprosjekt. Forslag til tiltak Forslag til felles forprosjekt er utarbeidet etter ønske fra de fire sykehusapotekene, og skal kartlegge og anbefale systemstøtte som skal erstatte FarmaPro. Effektmål for felles forprosjekt: 1. Omforent forståelse av dagens situasjon og fremtidig målbilde for erstatning av FarmaPro hos Sykehusapotekene, inkludert sykehusapotekenes rolle i legemiddelhåndtering i sykehus. 2. Avklart hva sykehusapotekene trenger systemstøtte til, inkludert sykehusapotekenes rolle i legemiddelhåndtering i sykehus. 3. Beslutningsgrunnlag for felles prosjekt for erstatning av FarmaPro, med utgangspunkt i Sykehusapotekenes behov. 1

111 4. jennomført samhandling som felles talerør for de fire sykehusapotekene ovenfor bransjeforeningens DIFA-prosjekt. 5. Avklarte avgrensninger og spesifikasjoner for hvordan sykehusapotekenes omforente behov skal ivaretas i apotekbransjens DIFA-prosjekt og helseregionale prosjekter, eksempelvis Libra i Helse Vest og ERP i Helse Midt. 6. Omforent grunnlag for strategiske investeringer med tilrettelegging for å realisere kortsiktige gevinster, og videreutvikling av dagens IKT-systemer som benyttes av sykehusapotekene. Vedlegg 64 Milepæler Fase 1: Oppstart Id Navn Beskrivelse dato M1 Felles forprosjekt jennomføring av felles forprosjekt er vedtatt M2 Prosjektdokumenter Prosjektstyre er opprettet, prosjektleder utpekt, deltakere i prosjektgruppe avklart og prosjektplan og prosjektdokumenter er godkjent av Prosjektstyret for prosjektet. Fase 2: Analyse M3 Kick-off Prosjektgruppe er etablert og kick-off gjennomført M4 Arbeidsprosesser Oversikt over dagens arbeidsprosesser i sykehusapotekene M5 Målbilde Oversikt over hovedprosessene og aktører i legemiddelområdet, med fokus på sykehusapotekene. Beskrevet ønsket overordnet funksjonelt målbilde for sykehusapotekene. M6 ap FarmaPro Analysert gap mellom FarmaPro og ny bransjeløsning. Beskrevet hvilken FarmaPro-funksjonalitet som ny bransjeløsning ikke dekker som sykehusapotekene har behov for M7 ap-analyse legemiddelområde Sykehusapotek Analysert gap for legemiddelområdet, med fokus på sykehusapotekenes behov. Analyse av hvor stor del av gapet eksisterende og planlagte løsninger i helseregionene (ERP, PAS/EPJ, kurve) kan og bør løse, og krav til samspillet (integrasjon) mellom disse M8 Konsept Vurdert og beskrevet ulike konsepter for løsning med anbefalt valg av konsept Fase 3: Konsept og anbefalinger M9 Virksomhetsarkitektur Fremtidig virksomhetsarkitektur beskrevet med fokus på applikasjonsarkitektur og integrasjonsarkitektur. M10 Beslutningsunderlag Beslutningsunderlag, herunder prosjektforslag, faseplan for planleggingsfasen, og prosjekt prosjektbegrunnelse er ferdigstilt. Avklart hva som bør gjennomføres regionalt. M11 Sluttleveranse Strategirapport og presentasjonsmateriell M12 Avslutning Når sluttrapport er godkjent og felles forprosjekt kan avsluttes Tabellen nedenfor viser oversikt over budsjett med finansieringsbehov og egeninnsats. Budsjettforslag 2015 Egeninnsats fra helseregionene Kostnadstype Finansieringsbehov HSØ HV HMN HN Sum Prosjektleder timekostnad 334' Direkte kostnader 83' Buffer 83' Sum 500' Årsverk arkitekter 0,1 0,1 0 0,15 0,25 Årsverk apotek/sykehus 0,15 0,15 0,15 0,15 0,6 Årsverk kommunikasjon 0,1 0,1 Sum 0,25 0,35 0,15 0,3 0,95 Totalt budsjettforslag Egeninnsats fra helseregionene Kostnadstype Finansieringsbehov HSØ HV HMN HN Sum Prosjektleder timekostnad 1 000' (MNOK) Direkte kostnader 250' (MNOK) Buffer (MNOK) 250' Sum 1 500' Årsverk arkitekt 0,25 0,25 0 0,5 1,0 Årsverk apotek/sykehus 0,4 0,4 0,4 0,4 1,6 Årsverk kommunikasjon 0,2 0,2 Sum 0,65 0,85 0,4 0,9 2,8 Praksis i Nasjonal IKT-prosjekter er at Nasjonal IKT HF finansierer prosjektkostnader relatert til prosjektleder. Etter innspill fra Prosjektforum har administrasjonen hatt dialog med 2

112 sykehusapotekene om mulig direkte finansiering fra sykehusapotekene. Sykehusapotekene er villig til å diskutere dette og ber om at det fremmes som sak til sykehusapotekenes Direktørforum. Administrerende direktørs vurdering Prosjektet anbefales gjennomført. Det er utarbeidet et forslag til direktiv som legger grunnlag for god gjennomføring og er i henhold til de fire sykehusapotekene sine behov. Rask oppstart anbefales for å sikre god dialog med det pågående bransjeforeningens DIFAprosjekt. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar gjennomføring av felles forprosjekt for systemstøtte for legemiddelkjeden og sykehusapotekene med en ramme på 1,5 MNOK. 2. Styret i Nasjonal IKT HF anmoder sykehusapotekene om å finansiere 1,5 MNOK og ber administrasjonen fortsette dialogen med sykehusapotekene. Vedlegg 64 3

113 Vedlegg 65 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Adm.Dir. Dato: Saksnr: 65 /15 B odkjenning av revidert mandat for NUIT tiltak 1001 «Henvisning mellom HF» Bakgrunn På møte i Nasjonalt Utvalg for IT-prioritering i helse og omsorgssektoren(nuit) den ble det besluttet å prioritere Henvisning mellom helseforetak. Nasjonal IKT (NIKT) ble satt som tiltakskoordinator. På styringsgruppemøte i NIKT den ble det besluttet å tildele HSØ oppgaven med å utføre prosjekt "Henvisning mellom HF" gjennom allerede eksisterende prosjekter. Prosjektdirektivet for «Henvisning mellom HF» som nasjonalt prosjekt ble godkjent av NIKT styre den Situasjon Det nasjonale oppdraget er primært å prøve ut revidert henvisningsmeldingsstandard mellom to HF gjennom pilotering i produksjon. Det omfatter også funksjonalitet knyttet til å produsere, sende og motta henvisningsmeldingen, slik at dagens papirbaserte mellomløsninger kan avvikles. jennom prosjektperioden har scopet for den nasjonale delen av prosjektet (NIKT-tiltak 1001) blitt utvidet som følge av nye krav til standarden for henvisning: Ny henvisningsveileder utarbeides nå i regi av Helsedirektoratet(HDIR) og endelig versjon lanseres i november Håndtering av pakkeforløpskoder i henvisningsmeldingen vurderes av HDIR. DIPS ASA ønsker å avvente videre aktivitet rundt dette til oppdatert arketypebasert løsning for registrering av pakkeforløpskoder er på plass i DIPS Arena og prøvd ut bl.a. ved OUSHF. DIPS ASA besluttet i juni å inkludere alt som er arketypebasert i viderehenvisningsløsningen i den pågående implementeringen. Tidsplanen blir dermed enda strammere med tanke på oppstart pilot inneværende år (bl.a. kreves journalsøkeserver og tilhørende EHR-server, som pr d.d. ikke er i produksjon ved noen HF i HSØ) Helsedirektoratets delprosjekt «Administrasjon av pasientforløp på tvers av behandlingssteder» i Fritt behandlingsvalg og konseptaktiviteten «sammenhengende henvisningsforløp» (innmeldt NUIT for prioritering): o Normerende rapport om administrasjon av pasientforløp skal foreligge pr november 2015 vil danne grunnlag for mulig ny standard som kan bli prioritert etablert i o Helsedirektoratet ser behov for å gjøre en vurdering av hva som finnes av tjenester og grensesnitt i DIPS, og hvor mye innsats som kreves for å innføre en forløps-id og trekke ut data til en forløpskomponent. Helsedirektoratet ønsker i den forbindelse samarbeid med Helse Sør-Øst. 1

114 Vedlegg 65 Problemstilling Planen er å gjennomføre pilot fra uke 7/8 og frem til påske i 2016 basert på bruk av gjeldende meldingsstandard, så snart løsningen i DIPS Arena er ferdig både teknisk og funksjonelt: Løsning for mottak i DIPS Classic leveres i versjon , som OUS går i produksjon med medio november 2015 Videre henvisningsløsning i DIPS Arena utvikles frem mot release medio januar 2016, deretter systemtest før løsningen kan produksjonssettes ved VVHF for pilotering I denne piloten vil vi så langt det lar seg gjøre uten ytterligere implementering, etablere rutiner knyttet til henvisning mellom HF i tråd med endelig versjon av henvisningsveilederen og normerende rapport om administrasjon av pasientforløp, som begge forventes å være klare pr november Så bør en potensiell ny eller forlenget pilot (senere i 2016) basert på videreutviklet meldingsstandard og DIPS-løsning kunne inneholde: Funksjonalitet knyttet til dialog HF-HELFO ved fristbrudd (revidert henvisningsmelding vurderes som en metode for å overføre pasientinformasjon til HELFO). Overføring av pakkeforløpskoder fra HF1 til HF2, under forutsetning av at meldingsstandarden er oppdatert med pakkeforløp-element og tilhørende løsning implementert i DIPS Arena og at HF1, som her er VVHF, har tatt i bruk ny arketypebasert løsning for å registrere pakkeforløpskodene. Funksjonalitet i tråd med normerende rapport om administrasjon av pasientforløp og mulig fremtidig standard knyttet til dette. Funksjonalitet knyttet til henvisningssporing dersom dette er avklart. Det nasjonale prosjektet anbefales forlenget ut 2016 med formål å fullføre revideringsarbeidet og prøve ytterligere oppdatert melding ut mellom HF gjennom pilotering. En forutsetning for å få dette til er tilsvarende forlenget forpliktelse fra DIPS om videre utvikling av løsningen i Arena i takt med arbeidet i Helsedirektoratets regi. Programstyremøte i program for Regional klinisk løsning i HSØ 20. august gav sin godkjenning av revidert direktiv for regionalt prosjekt som omfatter NIKT-tiltak Prosjektkostnader Kostnadselement Påløpt 2014 Prognose 2015 Budsjett 2016 Totalt Prosjektledelse Øvrige ressurser Sum kostnader eks. mva Sum kostnader inkl. mva NIKT-tiltak 1001 har så langt vært fullfinansiert av Helse Sør-Øst. Med utgangspunkt i utvidet scope har prosjektet ved prosjektleder anmodet om at prosjektkostnader for 2016 fordeles likt mellom de 4 regionale helseforetakene. Alternativt foreslås det at kostnader til prosjektledelse for 2016 fordeles likt mellom de 4 regionale helseforetakene. 2

115 Vedlegg 65 Videre saksgang Programstyremøte Regional klinisk løsning i HSØ november med endelig behandling av budsjett Endelig avklaring om mulig medfinansiering fra NIKT / øvrige regionale helseforetak innen februar Administrerende direktørs vurdering Revidert direktiv anbefales godkjent. Det anbefales at prosjektet også finansieres av Helse Sør-Øst i resterende prosjektperiode. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar revidert mandat. 2. Styret i Nasjonal IKT HF innstiller at videre at finansiering skjer i tråd med tidligere vedtak, av Helse Sør-Øst HF. 3

116 Vedlegg 66 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 66 /15 B Tidligere behandling: Tidligere referanse: Sak 6, 5. juni 2013 Vedtak om å etablere prosjektet Etablering av en nasjonal standard for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Prosjektforslag - Planlegg og realiser statistisk logganalyse - Etabler og rull ut løsning for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Bakgrunn Helsetilsynet og Datatilsynet påpekte allerede i 2006 at helseforetak manglet verktøy for å avdekke misbruk av tilgang til den elektroniske pasientjournalen på en systematisk måte. Å avdekke slik misbruk er viktig for å bidra til at tillit mellom pasient og helsevesenet opprettholdes og styrkes. For å kunne utbedre forholdene og sikre bedre etterlevelse av lovkrav, er egnet metode for gjennomgang av logger en forutsetning. Nasjonal IKT sin foranalyse fra 2012 (tiltak 45) etablerte et kunnskapsgrunnlag for gjennomgang av logger for oppslag i behandlingsrettede helseregistre. Foranalysen konkluderte med at mønstergjenkjenning synes å være den beste metode for IKT-basert gjennomgang av logger, forutsatt adekvate løsninger og datagrunnlag. Sluttrapporten fra Oslo Universitetssykehus (OUS) fra 2012 viste svært gode resultater og det ble besluttet å videreføre dette arbeidet basert på gjennomgang av logger med mønstergjenkjenning og statistikk som metode. Oppsummering av tiltak 45.1: Etablering av nasjonal metode og rammeverk for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre I løpet av er det gjennomført et nasjonalt prosjekt i regi av NIKT for å videreutvikle scenariobiblioteket til en nasjonal standard. Prosjektet omfattet også utprøving ved faktisk implementering av metoden som fast kontrolltiltak ved OUS. jennom utprøvingen er et systemuavhengig Nasjonalt scenariobibliotek versjon 2.0 etablert. Erfaringene fra analysearbeidet som er gjort under utprøvingen, er nedfelt i veiledende prosedyrer for innføring av metoden. Det er dokumentert hvordan maskinelle og manuelle analyser i kontrollarbeidet gjennomføres og hvordan funn av uvanlige oppslag skal dokumenteres og overføres til klinikk. Veiledende prosedyrer for hvordan rapporterte funn skal håndteres i klinikk er også utarbeidet. Veiledningene inneholder også den lovmessige begrunnelsen for kontrolltiltaket. Det er utarbeidet et omfattende informasjons- og opplæringsmateriell i tilknytning til veilederen. 1

117 Vedlegg 66 På bakgrunn av erfaringene med den tekniske løsningen som er benyttet under prosjektet, volumet på datagrunnlaget som må håndteres og ikke minst ønsket funksjonalitet i analyseverktøyet, har prosjektet utarbeidet et dokument som kan benyttes som et utgangspunkt for en anskaffelse av en teknisk løsning for et analyseverktøy. Dokumentet setter krav til den tekniske løsningen og til nødvendig og ønsket funksjonalitet i analyseverktøyet. Prosjektet har vurdert ulike modeller for å realisere metoden og anbefaler at den tilbys helseforetakene som en nasjonal tjeneste kontra lokal/regional løsning. En nasjonal tjeneste innebærer at det inngås avtale med en nasjonal tjenesteleverandør som får ansvaret for drift og tilgjengeliggjøring av analyseverktøyet. En nasjonal tjeneste vil styrke den nasjonale utviklingen, og håndteringen av metoden og kostnadsanslag som er gjort antyder at en nasjonal tjeneste vil gi bedre kostnadseffektivitet i nasjonal sammenheng. Den vil gi et felles og enhetlig tilbud til alle helseforetak og gir størst mulighet for å samordne initiativ og sikre at metoden utvikles på et nasjonalt nivå. Videre vil den bidra til så lik kontroll og behandling som mulig for samme forseelse, uavhengig av hvor ansatte er tilknyttet. Alle helseregioner har vært representert i prosjektet, enten i arbeidsgrupper, prosjektgruppen eller i prosjektets referansegruppe. I referansegruppen har i også Datatilsynet, Finanstilsynet, Helsedirektoratet og UDI vært representert i tillegg til tillitsvalgt fra Helse-Vest. Forslag til tiltak Det anbefales å igangsette et prosjekt for å planlegge og å realisere statistisk logganalyse «Etabler og rull ut løsning for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre». Prosjektet baseres på anbefalingene fra metodeprosjektet og følgende føringer legges til grunn for prosjektet: Det søkes etablert avtale med Norsk Helsenett som nasjonal tjenesteleverandør. Den nasjonale løsningen bygger videre på løsningen som er etablert i metodeprosjektet og bruk av de verktøy som er brukt her. Det søkes etablert en avtale om dette basert på videreføring av dagens rammeavtale med SAS Institute. Prosjektets hovedmål er å etablere en nasjonal tjeneste for gjennomgang av logger fra behandlingsrettede helseregistre basert på metode for statistisk analyse og mønstergjenkjenning, og gjøre denne tjenesten tilgjengelig for alle helseforetakene. Prosjektets effektmål og tilhørende resultatmål er: 1. Styrket informasjonssikkerhet knyttet til uautorisert innsyn i behandlingsrettede helseregistre, og gjennom dette å bidra til at tillit mellom pasient og helsevesen opprettholdes og styrkes. o Nasjonal tjeneste for analyse av loggdata er tilgjengelig for helseforetakene. o Nasjonalt scenariobibliotek og veiledende prosedyrer for innføring av metode, for kontrollarbeide og oppfølging av funn er etablert. 2. Lovmessige krav oppfylles. o Nasjonal tjeneste for analyse av loggdata er tilgjengelig og i bruk i helseforetakene. o Erfaringsbasert og kvalitetssikret metode for oppfølging av tvilstilfeller. 2

118 Vedlegg 66 o Det er etablert samarbeid for videreutvikling av Nasjonalt scenariobibliotek, av metode og for kontrollarbeide og oppfølging av funn. 3. Reduserte kostnader knyttet til å forhindre uautorisert innsyn. o Nasjonal tjeneste for analyse av loggdata er tilgjengelig og i bruk i helseforetakene. o Helseforetakene rapporterer løpende i forhold til gevinstrealiseringsplanen. I prosjektplanen legges det til grunn at planleggingsfasen kan starte opp medio september 2015 og vare til november, og den vil blant annet inkludere en avklaring av de avtalemessige forhold knyttet til at Norsk Helsenett blir nasjonal tjenesteleverandør og at løsningen kan baseres på en videreutvikling av pilotløsningen ved OUS. Planleggingsfasen vil vurdere hensiktsmessig gjennomføringsstrategi slik at flest mulig helseforetak kan kunne ibrukta løsningen i løpet av For å kunne ha en nasjonal løsning operativ i løpet av 2016 må arbeidet med å forberede denne starte i parallell med planleggingsarbeidet. Det legges opp til nytt beslutningspunkt om finansiering av realiseringsfasen når planleggingsfasen er gjennomført. Beslutningsunderlaget vil gi plan for utrulling, angi når helseforetak kan ta i bruk og finansieringsbehov. De antatte budsjettmessige konsekvensene av satsningen er oppsummert i tabellen nedenfor: Alle tall i MNOK NIKT 1,3 3,0 0,0 0,0 0,0 53,80 % Sør-Øst 0,6 6,3 9,3 6,5 6,5 19,00 % Vest 0,1 1,5 2,2 1,6 1,6 14,30 % Midt-Norge 0,2 2,2 3,3 2,3 2,3 12,90 % Nord 0,2 1,7 2,5 1,7 1,7 Sum 2,4 14,7 17,3 12,1 12,1 Kostnader for Nasjonal IKT er finansiering av prosjektleder. Antatte kostnader til helseregionene er fordelt etter basisrammen og omhandler etablering, drift og forvaltning av løsningen som kan faktureres fra tjenesteleverandør og helseregionene. Det er usikkerhet til disse tallene på nåværende tidspunkt og planleggingsfasen vil utarbeide mer nøyaktige anslag frem mot neste beslutningspunkt. Endelig plan for utrulling og ibruktakelse vil påvirke fordelingen av kostnadene i 2016 og Tallene fra 2017 og videre er anslåtte drift og forvaltningskostnader. Egeninnsatsen fra RHF-ene er oppsummert i tabellen nedenfor: Egeninnsats i Årsverk ,80 % Sør-Øst 0,5 1,5 2,4 1,4 1,4 19,00 % Vest 0,1 0,4 0,6 0,3 0,3 14,30 % Midt-Norge 0,2 0,5 0,8 0,5 0,5 12,90 % Nord 0,1 0,4 0,6 0,4 0,4 Sum 0,9 2,8 4,5 2,7 2,7 Tallene for 2015 og 2016 er prosjektdeltakelse fra HFene. Det er lagt til grunn at prosjektet bemannes i sin helhet fra HFene med unntak av prosjektleder og innsatsen fra nasjonal 3

119 Vedlegg 66 tjenesteleverandør og løsningsleverandør. Tallene fra 2018 og utover er egeninnsats til bruk av løsningen. Administrerende direktørs vurdering Prosjektet anbefales gjennomført. Det er utarbeidet gode anbefalinger til løsning, metode, scenariobibliotek, innføring og forvaltning av statistisk logganalyse som danner et godt utgangspunkt for gjennomføring. Rask oppstart og gjennomføring er ønskelig for å legge til rette for at helseregionene kan starte innføring av løsningen i løpet av Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar gjennomføring av planleggingsfase for å realisere statistisk logganalyse med et budsjett på 0,8 MNOK og parallell oppstart av gjennomføringsfasen med fokus på midlertidig løsning og ferdigstille krav til den nasjonale løsningen innenfor en ramme på 0,5 MNOK. 2. Styret i Nasjonal IKT HF ber prosjektet om å fremlegge oppdatert beslutningsunderlag når planleggingsfasen er gjennomført. 4

120 Vedlegg 67 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Dato: Saksnr: 67 /15 O Statusrapportering DIS Bakgrunn Prosjektet vil gi en orientering om status på følgende punkter: Status leveranser DIS 2015 Prioriteringsprosess funksjonalitet «DIS 2016» Status avklaring forvaltningsregime DIS Status arkitekturavklaringer Forslag til vedtak 1. Styringsgruppen tar statusrapporteringen til orientering Vedlegg: NIKT HF Sak 67_15 O Vedl.1 Statusrapportering DIS 1

121 Statusrapportering DIS

122 Statusrapport Status leveranser DIS 2015 Prioriteringsprosess funksjonalitet «DIS 2016» Status avklaring forvaltningsregime DIS Status arkitekturavklaringer

123 Styremøte Vedlegg 3 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATU S NESTE MILEPÆL KOMMENTAR DIS 2015 Avg.: Ress.: Y Frem.: Eks.av.: Øk: Milepæler plan: MP4 Når nye felleskomponenter produksjonsettes MP5 Når analyser og konseptbeskrivelser for prioriterte tjenester foreligger MP6 Når løsningsbeskrivelser for prioriterte komponenter foreligger MP7 Når prosess for videreutvikling og endringsstyring foreligger MP8 Når felles mal for avtaler foreligger (prosjekt, drift/forvaltning, databehandling) Fremdrift: od framdrift på utvikling av ny plattformfunksjonalitet (Felleskomponenter for ny brukerflate for innloggede tjenester på hn.no og håndtering av personvern verson 1 ( fullmakter, samtykker og reservasjoner) er i test planlagt release i september forutsatt at tjenestene fungerer som forutsatt) Arbeid med konseptbeskrivelser for nye digitale tjenester er noe forsinket grunnet kapasitetsutfordringer Økonomi: Økt prosjektramme muliggjør videreføring av utviklingsteam og realisering av ytterligere ny funksjonalitet på personvernkomponenten og brukerflaten.

124 Styremøte Vedlegg 3 STATUSRAPPORT TILTAK DIS 2015 (Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten) PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Nina Ulstein, Helsedirektoratet / Avd Digitale innbyggertjenester OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI BESKRIVELSE 1. At man får en god forankring og samarbeidsprosess for videreutvikling av målbilde og veikart 2. At man klarer å realisere nye komponenter ihht planlagt tid og kostnad STATUS FORRIE Y Y NÅ RISIKO RISIKOREDUSERENDE REP Aktivt bruke referansegruppen til prosjektet for videre forankring internt i hvert RHF. Planlegging, scoping og styring av utviklingsløp Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Fremdrift: od framdrift på utvikling av ny plattformfunksjonalitet (Felleskomponenter for ny brukerflate for innloggede tjenester på hn.no og håndtering av personvern verson 1 ( fullmakter, samtykker og reservasjoner) er i test planlagt release i september forutsatt at tjenestene fungerer som forutsatt) Arbeid med konseptbeskrivelser for nye digitale tjenester er forsinket grunnet noe kapasitetsutfordringer Økonomi: Økt prosjektramme muliggjør videreføring av utviklingsteam og realisering av ytterligere ny funksjonalitet på personvernkomponenten og brukerflaten. FERDISTILTE MILEPÆLER Milepæler iht plan : MP1 Når prosjektdirektivet er godkjent MP2 Når referansegruppen er etablert MP3 Når løsningsbeskrivelser for komponenter/tjenester som skal produksjonsettes i september foreligger NESTE MILEPÆLER Milepæler plan: MP4 Når nye felleskomponenter produksjonsettes MP5 Når analyser og konseptbeskrivelser for prioriterte tjenester foreligger MP6 Når løsningsbeskrivelser for prioriterte komponenter foreligger MP7 Når prosess for videreutvikling og endringsstyring foreligger MP8 Når felles mal for avtaler foreligger (prosjekt, drift/forvaltning, databehandling)

125 Ny brukerflate Helsenorge.no/min helse sept 2015 Ny brukerflate helsenorge.no/min helse

126 Sammenslått meny Oppgaveorienterte innganger til behandler Personvelger Fliser som inngangsveier til tjenestene Digitale helsetjenester Endret navigasjon