SLUTTRAPPORT INFRASTRUKTUR OG UTSEENDE PÅ LILLEHAMMER CAMPUS

Transkript

1 SLUTTRAPPORT INFRASTRUKTUR OG UTSEENDE PÅ LILLEHAMMER CAMPUS Formål og bakgrunn Delprosjekt 1 : Infrastruktur og utseende på Lillehammer Campus Delprosjektet har til formål å utrede hvordan Lillehammer Campus arkitektonisk og innholdsmessig kan framstå, ut i fra at man ønsker: tilrettelegging for integrering innenfor området, herunder hyggelige møteplasser for hele området hyggelig uteområder bedre servicetilbud for studentene på kveldstid bedret tilgjengelighet for befolkningen i regionen infrastrukturen på og til/fra Lillehammer Campus samordnes på en bedre måte enn i dag grønn identitet Delprosjektet vil hensynta at den arkitektoniske fremtoningen og innholdet på campusen skal ta utgangspunkt i at området skal framstå profilert med en identitet. Plasseringen i landskapet og utgangspunktet slik det ligger i dag, innbyr til å knytte seg til bevegelseslinjer i landskapet og skape en grønn identitet, en sterk og frodig grønn struktur som binder det hele sammen. I dette ønsker man plasser og møterom som har en mer urban karakter, og bygningsmessig kan området være tett. Utkomme av delprosjektet: Sluttrapport med skisser fra arkitektbyrå og forslag til innhold for bygninger med mer i fremtiden. Prosjektgruppens arbeid skal omfatte: 1. Hvordan styrke grønn struktur og eksisterende park. 2. Utforming av møtesteder, plasser og rom, knyttet til funksjon og infrastruktur. 3. Utforming og plassering av evt. nye bygninger ved framtidig behov for utvidelser. 4. Mulig innhold i nye bygninger i fremtiden 5. Utrede behov og muligheter for transport/fremkommelighet til/fra Storhove med tog, buss, taxi og bilparkering (mini-skysstasjon). 6. Utrede servicebygg med fellesfunksjoner og mini-skysstasjon i området sør/vest, for å avklare funksjoner det kan være hensiktsmessig å legge i et felles bygg mtp effektiv drift og bedre servicetilbudet for studenter på kveldstid. 7. Forflytning mellom Storhove og Jørstadmoen 8. Forflytning internt på Storhove 9. Tilkomst til Storhove fra E6, og konsekvenser av eventuelt bomprosjekt på E6 10. Omfang og plassering av parkering, parkanlegg, skilting til området. 11. Kartlegge arealplaner som foreligger for bruk av områdene rundt Storhove og Jørstadmoen, herunder anskaffe tilstrekkelig kartgrunnlag for detaljoversikt over området. 1

2 Prosjektgruppens sammensetning og arbeidsform Jan Aasen (Høgskolen i Lillehammer / delprosjektleder) Lars Engelien (Lillehammer kommune) Johan Solli (Studentsamskipnaden i Oppland) Terje Bjørnstadjordet (Fakkelgården) Torild Skard Weikle (NRK) Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter hvor de ulike temaene har vært diskutert, som grunnlag for at den enkelte deltaker har skrevet forslag til rapporten. I de tilfellene som det var behov for avklaringer hos oppdragsgiveren er dette innhentet. Alle forslagene i rapporten støttes av medlemmene i prosjektgruppen. Av ulike grunner har ikke Jørstadmoen, Statsbygg og Østlandsforskning deltatt i prosjektmøtene, og disse virksomhetene vil derfor bli invitert til å tilkjennegi sitt syn på prosjektgruppens anbefalinger. Visjon for Lillehammer campus Fra hovedprosjektplanen Hovedprosjektet har til formål å videreutvikle flere identifiserte tiltak som vil bidra til at Lillehammer Campus skal fremstå som et konkurransedyktig og profilert område for høyere utdanning, forskning, utvikling, kultur, innovasjonsaktiviteter og næringsliv. Gjennom dette arbeidet vil Lillehammer Campus kunne utvikle seg til å være grunnpilar i et fremtidig innlandsuniversitet. Rammebetingelser for gruppens arbeid Reguleringsplan Sykkelplan Null-visjon-prosjektet Lillehammer-Campus-hovedprosjektet Kommunedelplanarbeidet Byutvikling mot nord Virksomhetenes strategiske planer og satsinger Campus i Innlandsuniversitetet Næringsetablering på indrefiléen Kommunedelplanen foreslår å avsette 50 mål til framtidig utvidelse av Campusområdet mot sør Kommunedelplanen foreslår byutvikling mot nord gjennom framtidig boligbygging jf Storhove-alternativet eller Skikstad/Fagstad-alternativet (høring) Gruppas visjon og premisser for forslag til løsninger Grønn profil med fokus på miljøvennlige løsninger God tilgjengelighet både med fysisk tilrettelegging og åpningstider Nærhet og tilrettelegge for møteplasser Løsningene skal være framtidsrettet og bidra til å styrke næringsutviklingen og kompetanseheving i regionen Prosjektgruppa har tolket mandatet slik at det skal utvikles et campus innenfor de føringer som ligger i prosjektet Lillehammer campus. Samtidig har gruppen tolket mandatet slik at forslagene skulle være innenfor de øvrige rammebetingelser som er kjent for Storhove- og 2

3 Jørstad-området, samtidig som gruppen skulle legge inn egne visjoner for utviklingen av Lillehammer campus. Forslagene til løsninger har ikke vært vurdert ut i fra økonomiske hensyn eller andre begrensninger som kan finnes i forhold til å kunne gjennomføres. PROSJEKTGRUPPENS FORSLAG: NYE VIRKSOMHETER OG BYGNINGSMASSE Dagens virksomheter Storhoveområdet, (heretter Lillehammer Campus) er viktig for verdiskapning i Lillehammerregionen gjennom høgre utdanning, forskning og næringsvirksomhet. Lillehammer Campus sysselsetter i 2003 ca personer, har nærmere 2000 studenter og har en brutto omsetning på nærmere 500 millioner kroner. (eksklusiv Jørstadmoen Garnison). De økonomiske ringvirkninger av de nærmere 2500 hel- og deltidsstudentene er anslått til 200 millioner kroner. Det har vært en svært positiv utvikling på Lillehammer Campus de siste tre årene. Aktørene på området er av den oppfatning at Lillehammer Campus har et uutnyttet potensiale for utdanning, forskning og næringsvirksomhet. Man ønsker å videreutvikle Lillehammer Campus. Virksomheter på området Høgskolen i Lillehammer Studentsamskipnaden i Oppland Fakkelgården 1 NRK Oppland og Hedmark Østlandsforskning Jørstadmoen Dagens bygninger på området Høgskolens hovedbygg inklusiv NRK Gamlebygget Internatet Bibliotekbrakka Montenegro Østlandsforskning Fakkelgård 1 Jørstadmoens bygningsmasse Studentboliger Totalt antall kvadratmeter bygningsmasse Høgskolen inkludert studentsamskipnaden NRK Fakkelgården Østlandsforskning Totalt antall kvadratmeter på Storhove Kvadratmeter Ca kvm Ca kvm Ca kvm Ca 500 kvm Ca kvm 3

4 Nye virksomheter og behov for nye arealer Utfordring begrunnelse for tiltak Det er meget viktig for regionen, kommunen og området at det finnes arealer ledig til næringsutvikling og nyskapning, derfor en Fakkelgård 2 Hvis det ikke er reist et nytt Fakkelgård 2 innen Fakkelgård 1 er fult utleid vil dette kunne føre til at en del talenter, prosjekter og nyskapende virksomheter går tapt for regionen og området. En fullverdig campus som skal underbygge sin attraktivitet - trenger et sterkt og profilert miljø for nyskaping og entreprenørskap, som stimulerer studenter, fagpersoner og næringsaktører til styrket engasjement i kommersialiseringer Visjon Fakkelgårdene skal over tid i takt med realiseringen av Innlandsuniversitetet utvikles til å bli en Forskningspark Faglig profil Forskningsparken bør ha en profil på tv/film digital innholdsproduksjon kulturbasert næringsutvikling Forskning innen regional utvikling, naturfag og kulturbasert næringsutvikling Digital forvalting, her under sikkerhet, arkiv, e-læring, arkivutdannelse ( HiL?) Virksomheter Fakkelgård 2 kan benyttes til å etablere ny virksomhet på området. Det gjelder både videreutvikling av dagens virksomhet i Fakkelgård 1 og etablering av virksomheter avledet av FOU-miljøenes, NRK s og Jørstadmoens virksomhet. Ut fra den kunnskapen vi har om muligheter i dag kan Fakkelgården 2 inneholde Østlandsforskning NRK Utdanningsvirksomheten fra Jørstadmoen Fylkeskommunen - eller enkelte avdelinger av denne Videreutvikling av allerede eksisterende bedrifter (Fakkelgården og kunnskapsparken/inkubatoren) Idrettshøgskole Black boks mulig i eksisterende Fakkelgård jfr. behov innen Film/TV-satsing og forutsetning for etablering av et evt. Teater 3 For høgskolen kan økt aktivitet på Den norske Filmskolen resultere i økt behov for studiokapasitet. Det bør også vurderes om NRK skal legge mer av sin virksomhet i tilknytning til sin avdeling på Storhove, som kan gi et interessant samspill mellom høgskolens fjernsynsutdanning og fjernsynsmiljøet i NRK. Dette vil også være i tråd med myndighetenes politikk om å overføre statlig virksomhet til distriktene. Flytting av utdanningsvirksomheten fra Jørstadmoen til Storhove, delvis bruk av dagens lokaler og nye lokaler i Servicebygg og Fakkelgård 2. Det kan også åpne seg muligheter for helt nye satsingsområder (idrett, helse?)i det tidsspennet vi her snakker om Eiere Fakkelgården 2 bør ha samme eiere som i dag men Oppland Fylkeskommune bør sitte i førersetet for videreutviklingen av et nytt Fakkelgården 2 i samarbeid med administrasjonen i Fakkelgården AS, regionen og Lillehammer Kunnskapspark 4

5 Beliggenhet - Volum Fakkelgården 2 bør være i samme størrelse som Fakkelgården 1 altså ca kvm. Denne bygningen må ligge sør for dagens Fakkelgård, avstanden mellom bygningene bør ikke være altfor stor da bygningene må knyttes sammen. Fakkelgården 2 bør også være den av disse to bygningene som innehar den sørvendte publikumsinngangen ( Ny Hovedinngang ). Fakkelgården 2 må ha en god bygningsmessig tilrettelegning slik at utnyttelsesgraden av bygningen blir så god som mulig. STUDENTBOLIGER 70 % av Studentsamskipnadens boligmasse er konsentrert i området rundt Smestad Lundebekken, mens bare 20 % (156 hybler) er lagt til Lillehammer Campus. Det er ønskelig at det bygges flere studentboliger i tilknytning til campusområdet ut fra ønske om større aktivitet og tilstedeværelse utenom normal undervisningstid. Videre vil dette igjen kunne skape bedre grunnlag for servicefunksjoner/butikker samt muligheter for overnatting i forbindelse med bl.a. sommerskole. Ved en utbygging av studentboliger ved/på Lillehammer Campus har det vært lansert 3 mulige utbyggingsalternativer, disse er: 1. På østsiden av campusområdet som en forlengelse nordover av nåværende Storhove Studenthjem. Dette er en mulig utvidelse sett fra Studentsamskipnadens side. Men det er ikke ønskelig sett fra reguleringsmyndighetenes side som heller ser nordsiden av campusområdet som et aktuelt utbyggingsområde for studentboliger. Dette er ikke ønskelig sett fra samskipnadens side. Erfaring tilsier at studentene i dag velger Lillehammer sentrum fremfor Lillehammer Campus. 2. På sørsiden av campusområdet som en del av et nytt boligfelt ved Bæla. Dette området vil nærme seg samskipnadens utbyggingsområde ved tidligere Smestadmoen leir. Fra samskipnadens side anses det allerede etablerte området ved Smestadmoen som et bedre alternativ. 3. Som en del av et nytt servicebygg. Gruppen anbefaler at man ser på mulighetene for utbygging av studentboliger i forbindelse med et nytt servicebygg, idrettsbygg og/eller parkeringshus. Her ser man for seg at de øverste etasjer i et slikt bygg kan være studentboliger. Som rombehov kan sies at 1 hybel krever ca m2 inkl. fellesrom og bod. 150 hybler krever ca 4000 m2. 5

6 IDRETTSBYGG/SERVICEBYGG I forbindelse med ny bygningsmasse ved Lillehammer Campus er det tre hovedområder hvor man ønsker en utvidelse/nyvinning. Det er 1. Et nytt servicebygg i forbindelse med ønske om at innkjøringen til Campus Lillehammer skal skje fra sør og ikke fra øst som i dag. 2. Et idrettsbygg/flerbruksbygg, dette ut fra høgskolens satsing på studenter som driver på toppidrettsnivå samt ønske fra nåværende studenter om bedre treningsmuligheter. 3. Parkeringshus. Servicebygget er tenkt å inneholde bl.a. disse funksjonene. o Ekspedisjon/sentralbordfunksjon 100 m2 o Kontorer for administrative enheter 1500 m2 o Kopisentral 150 m2 o IT-tjenesten/serverrom 500 m2 o Nye lokaler for Østlandsforskning 1000 m2 o Torg med forretninger inkl. bokhandel 1250 m2 o Studentsamskipnadens administrasjon 500 m2 o Kontorer lag/foreninger 200 m2 o Grupperom/møterom 300 m2 Idrettsbygg/flerbruksbygg o Trenings-/idrettshall m/garderober o Studentboliger Parkeringshus 2500 m m m2 Disse funksjonene inkludert parkeringshus har et estimert rombehov på ca m2, som innebærer en kostnadsramme ca kr mill. kroner. Gruppen har ikke tatt stilling til om arealene skal fordeles på et eller flere bygg, men overlater det til den arkitektoniske og arealmessige utformingen. Den nye bygningsmassen må ha en god forbindelse inn mot eksisterende inngang med kantine, bibliotek og auditorium, d.v.s. en forbindelse på plan 2 eller 3 i eksisterende bygning. Bygningene kan om mulig ses under ett eller oppdelt. INFRASTRUKTUR a) Grønn struktur Lillehammer campus skal preges av en grønn profil og fokus på miljøvennlige løsninger. Området er omgitt av et stort parkområde som skal videreføres og styrkes, og som skal binde bygninger og virksomhet sammen. Innendørs skal det også etableres grønne soner, gjerne i kombinasjon med møteplassene. Den grønne profilen skal støttes opp med miljøvennlige løsninger på valg av materialer, infrastrukturen på området, og til området. Prinsippet for løsningene er at på Lillehammer campus skal det være bilfritt inne på området, og det skal legges til rette for gang- og 6

7 sykkelstier på området. Ved forflytning mellom Storhove og Jørstadmoen skal miljøvennlige transportformer velges. Dagens oppvarming er basert på strøm eller olje i alle byggene. Det bør utredes mulighetene for å etablere driftsgrunnlag for miljøvennlige energiformer som for eksempel fjernvarme. Hvis det blir ytterligere utbygging av boliger og næringsbygg i området rundt Lillehammer campus, burde det bli økonomisk grunnlag for å etablere et fjernvarmeanlegg eller andre miljøvennlige energiformer. b) Møteplasser utendørs og innendørs Lillehammer campus skal være en møteplass mellom de som har sitt daglige virke på området, og mellom campus og regionens befolkning. Det skal legges til rette for aktiviteter på området sommer og vinter, som gjør det attraktivt å være på området. Kantinen er en viktig møteplass, og det legges opp til flere kantine på området som har sine særpreg. Alle kantinene skal ha en felles profil. I kantinen skal du kunne jobbe i grupper, bruke PC, lese, eller at den er en sosial møteplass i hyggelige omgivelser. Alle områdene skal ha en grønn profil. Det skal også etableres servering i vinterhage som på sommerstid er servering utendørs. For å støtte opp om virksomheten på området, så skal det i alle hovedbygninger etableres møteplasser for læring tenketanker. Disse møteplassene skal kunne være i kantinen, i fellesarealene, i åpne landskap i korridorer mv. Tenketankene skal ha en felles profil, og være fleksible tilrettelagt med møbler, teknisk utstyr mv. Parkanlegget skal brukes aktivt for å fremme læring og skape møteplasser på området. Dagens parkanlegg bør styrkes og videreutvikles med beplantning, vannfontener/ dammer, og med tilgang til toaletter selv om byggene på området ikke er åpne. Det bør etableres overbygde møteplasser i parken og etableres uteservering i kombinasjon med vinterhage. Servicebygget vil bli et viktig knutepunkt på området, både ved ankomst til området og for å få utført servicefunksjoner. For å legge til rette for et bredere servicetilbud etableres et idrettsbygg som kan brukes både av studenter og ansatte og befolkningen i regionen. Disse to byggene vil utgjøre viktige møteplasser for Lillehammer campus. Bibliotekfunksjonene på området skal utvides og styrkes til helhetlige læringssenter. Utvidelsen vil omfatte både arealer, utstyr, og selve utlånsfunksjonen. Læringssenteret skal være en naturlig møteplass for læring, forsking og næringsliv. Det bør også utredes om læringssenteret skal være sentralisert i tilknytning til servicebygget eller i kombinasjon med flere mindre læringssenter i de ulike byggene på området. c) Vegsystem til området (tog, buss, taxi, sykkel) Felles innkjøring til campus etableres mot sør og med gode parkeringsmuligheter. Hovedinngang og ankomst til området flyttes til sørsiden, for å knytte ankomst til området med parkering og hovedinngangen til området og bygget. Tilkomst til campus med bil Gode og trafikksikre veger Avkjøring fra E6 til campus Ingen kjøring på campus, slik at parkeringsplasser legges i ytterkant av området (på sørsiden eller ned mot jernbanen) Parkeringshus plasseres diskre i terrenget Skyss-stasjon for buss og taxi knyttet til hovedinngang. 7

8 Togstasjon på Storhove Gode og trafikksikre gang- og sykkelveger som sikrer god tilgang fra nord og sør, og til Jørstadmoen Sykkelparkering ved hovedinngang og øvrige innganger. Sykkelparkeringen skal hovedsakelig etableres inntil bygningsmassen, for å tilrettelegge for bruk av sykkel til og på området. Det legges opp til egen veitrase på nedsiden av området med tilkomst til Fakkelgården. Parkering skjer på dagens plasser og høgskolens parkering i dag på nord- og vestsiden av høgskolebygget. d) Kommunikasjon på området Bil veger, parkering o Ingen bruk av bil på campus, kun for varetransport og funksjonshemmede. o Trafikken inn til området avgrenses med bommer i yttersonen. o Det gis anledning til varetransport inn til og på deler av området. Gang- og sykkelveier o Oppgradering av eksisterende gang og sykkelveger mellom Storhove og Jørstadmoen. o Gang- og sykkelveger internt på campus o Utlånsordning av sykler for bruk på området Infrastruktur mellom Storhove og Jørstadmoen Det legges til rette for gode og jevnlige bussforbindelser mellom Storhove og Jørstadmoen. For sykkel, buss, bil benyttes ordinære fartsårer, og ny E6-avkjøring gir god ankomst mellom Storhove og Jørstadmoen. e) Parkering Nåsituasjon: HIL har 450 parkeringsplasser som overflateparkering og Fakkelgården har 300 parkeringsplasser som overflateparkering. Inkludert alle virksomhetene på området er det i dag om lag 800 parkeringsplasser på området. For dagens situasjon er parkeringsdekningen god med noe ledig kapasitet ved HIL (ca 100 plasser) for en normal dag. Likeså er det god parkeringsdekning for Fakkelgården. Fremtidig behov: Ved en økning av studenttallet med ca 500 til 2500 studenter og utbygging av Fakkelgården 2, vil det være behov for ca 200 nye parkeringsplasser ved HIL og ca 100 nye parkeringsplasser ved Fakkelgården. Det fremtidig behov vil da være 650 parkeringsplasser ved HIL for 2500 studenter og ansatte (ca 25 % dekning), og 400 parkeringsplasser ved Fakkelgården for ca m2 ( ca 1 plass pr 60 m2). Det er ønskelig å anordne ca 200 parkeringsplasser innendørs ved HIL. Med 25 m2 pr. parkeringsplass vil dette betinge m2 som areal for parkeringshus. Dette kan ses i sammenheng med nytt servicebygg/idrettsbygg/studentboliger. 8

9 Utendørs parkering bør/må etableres med en parkmessig utforming hvor områdets miljøvennlige profil blir ivaretatt. Parkeringsarealene bør ligge i tilknytning til adkomstarealet for å unngå unødig kjøring på selve campusområdet. PROSJEKTREGNSKAP I prosjektet har det ikke vært brukt penger til drift utover arkitekt og til å visualisere arkitekttegningene tredimensjonalt. Kostnader utover dette har vært arbeidstid som prosjektdeltakerne har benyttet i prosjektet, både til møtedeltakelse og forberedelse og etterarbeid. Timeregnskap: Aktivitet Møtedeltakelse inkludert forberedelse og etterarbeid: 4 deltagere i 6 møter av 5 timer (inkl for- og etterarbeid) Prosjektleder Utarbeidelse av del- og sluttrapporter Fellesmøter LC-prosjektet Koordinering arbeid med arkitekt Totalt antall timer benyttet i prosjektet Antall timer 120 timer 30 timer 10 timer 15 timer 20 timer 195 timer Øvrige kostnader: Arkitekt Inntil ,- Arkitekttegninger i tredimensjonalt format Inntil ,- Diverse Inntil ,- Sum diverse kostnader Inntil ,- For prosjektgruppen: Lillehammer, den 7. juli 2004 Jan Aasen Prosjektleder 9