Bruk av avansert instrumentering i moderne tråling

Transkript

1 Bruk av avansert instrumentering i moderne tråling Teknologi = Brukernytte Scanmar AS, PO Box 44, N-3167 Åsgårdstrand, Norway. Tel scanmar@scanmar.no.

2 1 GENERELT SCANMARS NYE FANGSTSYSTEM - EN NY VERDEN? ER DET BEHOV FOR ET MODERNE FANGSTSYSTEM? UTFORDRINGER - INGEN ENKEL SAK Å HANSKES MED PERSPEKTIV TEKNOLOGI OG BRUKERNYTTE TEKNOLOGI ØKONOMI PRODUKTER GENERELT BROSYSTEMER SENSORER TRÅLSENSORER (PINGERE) SUPERCATCH MENGDESENSOREN MARKEDET HAR VENTET PÅ TWIST SENSOR DØRSENSORER NY GENERASJON MED MANGE FORDELER NYE AVSTANDSSENSORER LANG BRUKSTID, ENKEL LADNING DØRVINKELSENSOR DEN VIKTIGSTE SENSOREN? BUNNKONTAKTSENSOR - GIR ØKT FANGST FLOWSENSORER TRÅLØYE ET AVANSERT EKKOLODD PLASSERT PÅ TRÅLEN HYDROFONER SCANSAFE NYTT MONTERINGSSETT FOR HURTIGMONTERING AV SENSORER FANGSTTEKNIKK FANGSTSYSTEMER - ØKT EFFEKTIVITET MED MODERNE TRÅLINSTRUMENTERING BUNNTRÅL BESKRIVELSE AV SENSORFUNKSJONER OG NYTTEVERDI PELAGISK TRÅL BESKRIVELSE AV SENSORFUNKSJONER OG NYTTEVERDI BUNNTRÅLING NOEN TIPS FOR Å FÅ STØRST MULIG NYTTE AV DITT SCANMAR SYSTEM PELAGISK TRÅLING MYE Å HENTE MED ENKLE MIDLER BUNNTRÅLING ENKLE GREP FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN TIPS FOR MINDRE FARTØYET TRÅLHASTIGHET/SYMMETRI OG DØRVINKEL SENSORER ALFA OG OMEGA ii

3 1 Generelt 1.1 Scanmars nye Fangstsystem - en ny verden? En ny verden. Dag og Natt. Utrolig. Det er hva mange fiskere forteller oss. Scanmar har mange trofaste kunder, og har hatt regelmessig kontakt med flere av dem siden selskapet ble etablert for 30 år siden. Reaksjonen til de som har hatt anledning til å bruke, eller prøve, noen av de siste nyhetene er ganske fornøyelig, i alle fall for oss i Scanmar. Det dreier seg ikke bare om nye enda mer robuste sensorer med brukstid som er mange ganger lenger det noen kunne drømt om, og ladning som er 5 ganger raskere enn det som er vanlig: Det som kanskje gjør størst inntrykk er hvordan man i det grafiske bildet enkelt ser hvordan trål og gir påvirkes av fartøyets bevegelser, undervannsstrømmer, tauehastighet etc. og hvordan justeringer av en parameter, for eksempel tauehastighet, har innvirkning på andre; eksempelvis døravstand, dørvinkler og vannstrøm i trålen. Vi vet selvfølgelig nøyaktig hva de nye sensorene, ny batteriteknologi og lett forståelige presentasjoner på skjermen innebærer, men det er åpenbart at det langt har overgått hva fiskerne hadde forventet. Det er mange reaksjoner vi kunne nevnt, og det skal vi komme tilbake til, men det er en liten historie vi bare må fortelle; En skipper som nylig hadde anskaffet en av de nye SS4 Mengdesensorene (vi har hatt dem i 4 år) ga oss følgende tilbakemelding: Vi har vært trofast Scanmar kunde i mange år, og da vi ble gjort oppmerksom på at en konkurrent opplyste at de hadde sensorer som varte timer mellom hver ladning, med en ladetid på 8-12 timer, ringte vi Scanmar og spurte når de ville komme med noe tilsvarende. Vi ble jo litt overrasket da vi ble fortalt att SS4 sensor med lang brukstid hadde vært på markedet siden høsten 2007, så vi bestilte en for å prøve. Etter at vi hadde brukt den et par uker, satte vi den til ladning, slik vi gjør med de gamle Scanmar sensorene. Den nye laderen viser gjenværende brukstid, og vi hadde tro det eller ei bare brukt 5 % av batterikapasiteten. Imponerende, men det som gjorde mest inntrykk var at batteriet igjen var fulladet i løpet av 6-7 minutter! I praksis betyr det at vi kan glemme ladning i fremtiden, og vi vil være spart en masse arbeid med å ta av, lade og montere sensorene. Ikke minst gjelder det Dørsensorene, som vi skjønner det er mulig å lade uten å ta dem ut av holderne. Vi er imponert av ladetiden; med timer ladetid ville vi måtte fiske uten sensorer, og den sjansen tar vi bare ikke. Vi kunne også bruke to sett og alternere med, men da ville kostnaden bli den dobbelte. Takk, Scanmar! Vi vil legge til for egen regning: Det er kanskje ikke så rart at fiskerne er litt skeptiske til hva leverandørene oppgir av brukstider, rekkevidde, pålitelighet osv; det er alt for mange produkter i bransjen som ikke møter spesifikasjonene, og det er synd, både fordi lang brukstid reduserer arbeidet med å montere sensorene på og av hele tiden, men enda mer 1.1-1

4 fordi feil som forårsaker service og reparasjoner, samt lang ladetid, fører til at man å unnvære sensorene i mange hal, og det kan bli kostbart. Vi kunne ha fortalt vår trofaste kunde, men det gjorde vi ikke fordi han bare var så fornøyd, at det er lysdioder på sensoren som viser hvor mye kapasitet det er igjen. I løpet av de senere årene har Scanmar kommet med en rekke banebrytende nyheter. For oss har teknologiutviklingen funnet sted innenfor alle områder; for fiskeren betyr det nye sensorer med lang brukstid og kort ladetid, sensorer med flere funksjoner, brosystemer som kan håndtere 25 sensorer, sammenstilling av trålbilder, logging og beslutningsstøtte. Siden det i praksis blir nesten umulig å ha full oversikt, ønsker vi med denne utgaven av Scanmar Info å gi en beskrivelse av systemene og sensorene, og ikke minst hvordan den enkelte fisker kan dra nytte av den informasjonen han får. Overgangen fra de gamle Fangstkontrollsystemene; 4000, 600, RX400 og CGM, alle utviklet på 1980 tallet, til de nye Fangstsystemene; ScanBas, ScanScreen og ScanMate er stor, og det på mer enn en måte: Fangstsystemer Da vi etablerte Scanmar valgte vi å bruke betegnelsen Fangstkontrollsystemer som felles betegnelse på våre systemer for redskapsovervåkning; som det ligger i ordet, det var enkle kontrollsystemer. For et par, tre år siden fant vi ut at tiden endelig var moden til å ta i bruk Fangstsystemer som betegnelse på våre nye systemer (det har ligget i kortene lenge). Årsaken til at vi gjør det nå, er at vi, etter egen mening, har alle de sensorer som trengs for å ha full kontroll med alle deler av en trål, kan vise grafisk hvordan de virker sammen, og enkelt vise alle konsekvensene når noe skjer. Batteri- og ladeteknologi Vi har også utviklet en batteri- og ladeteknologi som i praksis betyr at de nye sensorene alltid er ladet, eller kan lades i løpet av få minutter, slik at de alltid er klare til bruk. Den nye batteriteknologien medfører også at det er mulig å aktivere flere funksjoner i sensorene uten at det får noen praktisk betydning for brukstiden

5 Full oversikt De nye brosystemene registrerer alle data, og de presentres på flere måter; i sensorbokser, som grafiske bilder og som loggede data, som man kan studere mens man fisker, eller i ro og mak senere. Nå kan man også scrolle tilbake i Tråløyebildet slik at tidligere deler av halet kan studeres i detalj i full størrelse. Det som kanskje er mest interessant, er at man nå kan sette sammen grafiske bilder av informasjon fra enkelte sensorer man er spesielt interessert i å overvåke: For eksempel kan det lages et felles grafisk bilde for DørAvstand, DørVinkel og Trålhastighet; tre sensorer som har nær sammenheng, og endringer i den ene parameteren fører alltid til endring i en av de andre, eller begge. De grafiske bildene viser også utviklingen i løpet av de siste minuttene, slik at man tidlig blir gjort oppmerksom på når det oppstår situasjoner som krever at noe må gjøres omgående, samtidig som historikken antyder hva som må gjøres. Er situasjonen f. eks. den at døravstanden reduseres, og man ønsker å øke denne igjen, kan man gjøre dette enten ved å øke varplengdene, øke tauehastigheten, eller en kombinasjon. Men så enkelt er det ikke i praksis; begge deler vil automatisk føre til endringer i DørVinklene, hvilket igjen kan føre til at dørene legger seg, mister bunnkontakten eller får endret spredeevne, slik at man ikke får ønsket døravstand. Økt tauehastighet vil også føre til økt bruk av drivstoff og ofte uønsket bøtteeffekt i trålen Ved å se på det grafiske bildet, og studere detaljene, kan man prøve seg frem og finne den løsning man er best tjent med. Nøyaktige måledata Nøyaktig montering & Temperaturkorreksjon for lydhastighet i vann Nøyaktige måledata, sammen med en pålitelig overføring av dataene, er en absolutt forutsetning for å lage bilder som har noen mening. Det er ille nok om man ikke kan stole på de enkelte data man mottar, eller at man mister data, men skjer dette med data som inngår i et helhetlig bilde man har vendt seg til og er avhengig av, kan det fort bli en katastrofe. Scanmar har alltid vært meget kritisk ved valg og test av komponenter, og har valgt komponenter som gir en nøyaktighet som er 100 % pålitelig og innenfor det området det er behov for, og oppgitt dette i spesifikasjonene. Det er to områder, men de er til gjengjeld kritiske, hvor man skal være spesielt oppmerksom på nøyaktigheten; - det ene er innfesting av DørVinkelsensorer på tråldørene, 1.1-3

6 - og det andre er at dybde- og avstandsmålinger blir feil fordi den lydhastighet som er programmert i ekkoloddet/fangstkontrollsystemet, ikke er tilsvarende den virkelige temperaturen i sjøen, som jo kan forandre seg en god del gjennom året. Det er 100 % påkrevet at DørVinkelsensorer monteres horisontalt og parallelt med dørens lengderetning, for at man skal få korrekte data. Med Scanmars nye DørVinkelsensorer og måleinstrument, er installasjonen uhyre enkel, og alltid korrekt. Lydhastigheten i vann varierer med temperaturen, og et ekkolodd virker på den måten at tiden fra en puls sendes fra ekkolodd svingeren til den treffer bunnen (eller en fisk) og mottas igjen, måles. Dette omregnes til favner/meter. Forskjellen på lydens hastighet i vann mellom 0 C og 20 C utgjør ca 6 %, så det kan bli ganske store avvik, sommer/vinter og på større dyp. Når det fiskes i kant, eller på bunn med fjell og daler har det meget stor betydning; man aner ikke hvor trålen er. Scanmar har innført automatisk temperatur korreksjon i sine systemer; temperaturen logges, sammen med Dybdesensoren, under skyting, og temperaturprofilen ned igjennom sjøen brukes til en nøyaktig korreksjon av ekkoloddbildet på Scanmar skjermen. Det samme problemet gjelder også for DørAvstandsmålinger. Der er problemet kanskje ikke alltid like stort, men av og til avgjørende; det er enorm forskjell på å være 100 % sikker på de data man bruker, og å være usikker på om de kan være 3-4 % feil den ene eller andre veien. Nøyaktige måledata er viktig. Posisjonering av trål Posisjonering av trålen har lenge stått på manges ønskeliste. Enkelte produsenter har forsøkt, men det har ikke falt heldig ut. Scanmar arbeider med å utvikle et system som vi tror vil ha tilfredsstillende nøyaktighet, og som sammen med styrbare tråldører vil tilfredsstille behovet fullt ut. Integrert styring av trål I dag kan man kun styre og påvirke trålen ved å endre kurs, hastighet eller varplengder. Det elementet som har manglet, er å kunne styre tråldørene. Nå er alle elementene på plass; den teknologi som skal til for å styre dørene, en pålitelig akustisk overføringslink til sensorene på dørene, alle de sensorer som skal til for å overvåke hva som skjer med trålen, samt nøyaktige måledata. Nå gjelder det å utvikle de praktiske løsningene. Scanmar har lenge vært opptatt av styrbare tråldører; midt på 80-tallet gjorde vi en del utvikling og forsøk med hydraulisk styring av varpinnfestningen, og på begynnelsen av 90-tallet deltok vi i et omfattende samarbeidsprosjektprosjekt 1.1-4

7 med et stort russisk forskningsinstitutt, hvor åpning og lukking av luker i tråldørene førte til endring i angrepsvinkler og helningsvinkler. Begge prosjektene var svært vellykte, men tiden var ennå ikke moden for kommersiell bruk. På begynnelsen av dette årtusenet igangsatte vi et omfattende prosjekt med SINTEF. Teknisk ble det skissert mange interessante løsninger, men til tross for de millionene vi hadde nedlagt, fant vi at de skisserte løsninger ikke var godt nok egnet i praktisk fiske. Erfaringer vi har høstet, spesielt ved bruk av DørVinkelsensorer, har ledet oss til en spesiell og enkel løsning, som nå vil bli gjenstand for omfattende utprøving. Da begynner vi å nærme oss et komplett Fangstsystem. Det skal bli spennende å se når tråldørprodusentene begynner å tenke i disse baner; vi er sikre på at det kommer til å komme mange, både overraskende og kostnadsbesparende løsninger

8

9 1.2 Er det behov for et moderne Fangstsystem? -Hva er et Fangstsystem, eller et Fangstkontrollsystem, for den saks skyld? Mange husker de første Fangstkontrollsystemene som noe helt ekstraordinært da de kom på markedet for snart 30 år siden. Først var det enkle Pingere som viste Dybde (nyttig for pelagisk tåling og fiske med not), Temperatur (nyttig for å finne ut hvor fisken sto) og Mengde (nyttig for å følge fylling av sekken og posisjon hvor det var fiskeinngang). Høyde på trålåpningen og DørAvstand var det neste, og plutselig hadde man kontroll med geometrien på trålåpningen. Det forenklet riggingen, og viste umiddelbart om noe gikk galt under skyting og tauing, og, kanskje det viktigste, ga de fleste fiskere mer innsikt og forståelse om det de arbeider med. Det sier seg selv at disse første enkle systemene ble godt mottatt av fiskerne; nå fikk de informasjon de så de trengte, men aldri hadde hatt før, og resultatet var en betydelig effektivitetsforbedring og reduserte kostnader til drivstoff og reparasjoner. Man kunne kanskje sette strek her, men med tusenvis av fiskere som bruker Scanmar, ble det etter hvert klart at det var en rekke andre faktorer som bidrar til at fisket ikke er så effektivt som det kan og bør være, og som hvis de ble løst, ville bidra til en betydelig bedre inntjening. Det dreier seg i første rekke om undervannsstrømmer, tråldørenes effektivitet og vanngjennomstrømming i trål og trålpose. La oss ta en rask gjennomgang av de vanligste problemene en trålfisker opplever (vi bringer videre tilbakemeldinger vi har fått fra fiskere). Vi kan først se på problemer som oppstår med redskapen og som fører til bortkastet tid og bunkers hvis de ikke oppdages umiddelbart: Rigging av redskapen. Det er nesten ikke mulig å fastslå om tråldører, sveip, trål og gir er rigget slik at de fisker mest mulig effektivt uten at man har et overvåkningssystem i bruk. Kun ved observasjoner over tid, og en del eksperimentering, kan man være noenlunde trygg på at riggingen er tilnærmet optimal. Enkelte fiskere er meget gode på dette, og vi har eksempler på at fangsten kan være større hos en fisker med en relativt liten trål, enn hos en annen som har større fartøy og trål. I de fleste tilfelle endrer forholdene seg hele tiden på grunn av dyp, taueretning, bunnforhold, undervannsstrømmer, vind, bølger osv., noe som gjør at skipperen stadig er nødt til å foreta små justeringer og endringer. Det kreves kunnskap, forståelse og fortløpende informasjon fra trålen for raskt å ta de riktige avgjørelsene. I skytefasen kan det ofte oppstå problemer; det er gjerne dørene som ikke har riktig vinkel eller masker som henger seg opp på forskjellig måte. Diss problemene er det viktig å oppdage tidlig, slik at omfattende skader ikke oppstår

10 Skader på dører, innfesting, trål og gir oppstår på mange måter, og avsløres raskt, kanskje spesielt av de forskjellige Vinkelsensorene, men også andre sensorer er nyttige i denne sammenheng. Det de fleste kanskje ikke er klar over, er at fangsttekniske problemer fører til større økonomiske tap enn de som følger av tekniske problemer med redskapen. De aller fleste vil ha registrert at mengden av fisk de ser på ekkoloddet, eller på Tråløyet i åpningen, ikke samsvarer med det de ser når sekken tas om bord. Vi vil gi en enkel beskrivelse av de mest forekommende problemene: Feil rullevinkel på dørene fører til at dørene ikke er effektive og medfører at trålen ikke fisker effektivt. Pelagiske dører kan gå på forskjellig dyp, og bunndører kan lett miste bunnkontakten. Feil tauehastighet, ofte på grunn av undervannsstrømmer, fører til at fisk unnslipper hvis tauehastigheten er for lav, eller det danner seg bøtteeffekter som medfører at fisk unnslipper gjennom trålpanelene, når tauehastigheten er for høy. Skjevdragning av trålen på grunn av undervannsstrømmer eller når det fiskes i kant. Usymmetri i forhold til vannstrøm fører umiddelbart til tap av fangst. Bøtteffekt og Twist i trål og sekk fører til betydelig tap av fangst så vel i pelagisk fiske som ved bunntråling. Spesielt i pelagisk fiske er dette et stort problem, men også ved bunntråling kan det i enkelte tilfelle føre til store tap. Bøtteeffekt og Twist i trålen dannes enten av fiskekonsentrasjoner i trålen, eller ved at vannstrømmen får et unormalt forløp av forskjellige grunner. Stikkere er et typisk eksempel på en slik situasjon hvor fisk prøver å unnslippe i områder hvor det er relativt små masker; lengre fremme, hvor maskene er større, kan vi bare gjette hva som skjer. Mange er nok ikke klar over hvor mye fisk som tapes og penger som kastes bort på ikke å fange, eller miste fangst som er i trålen pga. feil taueretning og tauehastighet i forhold til vind, strøm og bunnforhold

11 1.3 Utfordringer - Ingen enkel sak å hanskes med Utfordring er et ord som sikkert kan bringe en rekke assosiasjoner, men lever og ånder man i et kreativt miljø som Scanmar, så er ordet ensbetydende med en ny mulighet, og man kan også se det den andre veien; en ny mulighet byr gjerne på en rekke utfordringer. Vi velger derfor å fastslå, i et hvert fall i denne sammenheng: Utfordringer = Muligheter Det er ikke noen hemmelighet at mennesker foretrekker det kjente og trygge; det vi har gjort hundrevis av ganger og som vi vet fungerer. Må vi ikke gjøre forandringer, så skal ting få være som de er. Vi beundrer mennesker som bestiger de høyeste fjell og tar livsfarlige utfordringer på strak arm, og sier de får et kick av det; vi andre orker knapt å se det på TV. Men så er det de daglige utfordringene; de vi ikke kan unngå. Det kan være en ny mobiltelefon, PC osv.; vi var fornøyd med den gamle, og den nye har så mye nytt som det tar tid å sette seg inn i, og som jeg sikkert ikke har bruk for likevel. Da kan jeg likegodt bruke den gamle litt til, til den er helt utslitt, eller jeg holder meg til de kjente funksjonene på den nye, selv om jeg har betalt for en masse ting jeg ikke bruker. Hvorfor er vi litt engstelig for alt som er nytt? Det er et veldig interessant spørsmål; barn og unge er det sjelden. Det må være noe med den erfaring vi skaffer oss i ungdomsårene og senere: Vi mister selvtilliten og pågangsmotet; det er for vanskelig, for mye å sette seg inn i, det er fint som det er osv. Egentlig er problemet at vi vet for lite om hva utfordringen innebærer; hva krever det av meg, hva har jeg igjen for det etc. I Scanmar er vi godt kjent med disse problemstillingene; det var en stor utfordring å starte selskapet, og kanskje en enda større utfordring å satse på en helt ny teknologi og produkter som var fullstendig nye og ukjente for brukerne. Og her lå vel den virkelig store utfordringen; fiskere over hele verden, som fisker på forskjellige arter og under forskjellige forhold, måtte læres å bruke produktene, men for å kunne bruke et produkt riktig, må den enkelte fiskers problem forstås for at han skal kunne løse det på en best mulig måte; dvs effektivt og lønnsomt. En skikkelig utfordring. Vi hadde ikke vært lenge på markedet før vi så en rekke muligheter vi ikke hadde tenkt på da vi startet. Det var så interessant at vi hadde regnet med at andre produsenter ville kaste seg inn i markedet og utnytte de mulighetene som fantes. Men slik gikk det ikke; i stedet for å ta utfordringene og utnytte mulighetene, nøyde de seg med å kopiere Scanmars enkleste produkter, og de produkter som tilbys, har kanskje noen nyheter i forhold til de produkter Scanmar hadde for år siden, men mangler fortsatt tilsvarende funksjonalitet, robusthet og pålitelighet. Og det er synd. For fiskerne. De utgjør et stort potensial for nye produkter som kan gjøre fisket mer effektivt og til en lavere kostnad. Utfordring

12 I denne artikkelen er det ikke Scanmars utfordringer og muligheter vi har i tankene, men fiskerenes; erfaringene vi har gjort gjennom de siste 5-10 år, når det gjelder bruken av nye Brosystemer, Vinkelsensorer på tråldører, trål og sekk, Trålhastighets- og Symmetrisensorer, Batteri- og Ladeteknologi osv, viser at her er det mange muligheter for de fleste. Men så er det dette med utfordringen da; hvordan har det seg at noen griper den med en gang, mens andre synes aldri å komme i gang? Generelt er det vanskelig å svare, men 30 års erfaring med Fangstkontroll- og Fangstsystemer gjør i alle fall at vi tror at vi vet noe av svaret. Siden fisket foregår under vann, er det svært lite man egentlig vet om det som foregår; man har kanskje enkelte, ikke særlig relevante, videoopptak i forskningssammenheng, og redskapsdemonstrasjon av trålmodeller under ideelle forhold i en flume tank. Ingen av delene er av særlig nytte i praktisk fiske. At en del fiskere ikke ser de mulighetene de får ved å ta i bruk nytt utstyr for å effektivisere fangsten, selv om andre har oppnådd utrolige resultater, ser vi som et resultat av følgende: Fiskerne er opptatt av sin egen situasjon og egne erfaringer, hvilket vi er helt enige i, og ikke så mye av hva de fleste andre gjør. Fiskerne vet for lite om de problemene som oppstår under fisket, det være seg undervannsstrømmer, bunnterreng osv. Fiskerne vet for lite om hvordan dette påvirker redskapen og fangsteffektiviteten. Fiskerne vet ikke hvordan sensorene fungerer, hvilken informasjon de gir og hvilken nytte de har av informasjonen; hvordan den kan benyttes. For å formidle dette budskapet har vi viet hele denne utgaven av Scanmar Info nettopp til å beskrive dette, basert på de erfaringer vi har gjort, sammen med fiskere og forskere. Fordi temaet er stort, har vi måtte dele det opp i forskjellige sekvenser, men vi tror det vi formidler vil gjøre de fleste i stand til å identifisere områder av interesse, og kanskje fristets til å prøve noe nytt. I alle fall håper vi enkelte kan få øynene opp for ett og annet de ikke hadde tenkt på tidligere. Men vi har gjort noe mer: For år siden da vi startet utviklingen av den nye generasjon Fangstsystemer, besluttet vi å utvikle Multifunksjonelle sensorer. Det innebærer sensorer som er ferdig produsert med flere forskjellige funksjoner. Etter at vi lanserte det, har vi sett, ikke uventet, at andre også har begynt å markedsføre det. Men det virker som om det er en stor forskjell; det blir markedsført som en rekke forskjellige sensorer som har hver sin basisfunksjon, + noen tilleggsfunksjoner. Normalt, bortsett fra på tråldørene og et par andre steder, er det nok med en funksjon. Spesielt Vinkelsensorer er en sensor som kan brukes for forskjellige formålsom ren Vinkelsensor; Fylling, Twist, Bøtteffekt, DørVinkel osv

13 Scanmars ide med Multifunksjonelle sensorer var en helt annen; Det viktigste var servicegraden overfor kundene; ved å ha beredskapssensorer, som alle er produsert med flere funksjoner, er det enkelt å ha sensorer uten aktiverte funksjoner liggende i strategiske havner og om bord på fartøy, slik at om en sensor skulle mistes, eller det er et umiddelbart behov for en ny sensor, kan en beredskapssensor enkelt aktiveres via lisens, og man unngår å vente på forsendelse. Det andre er at mens man tidligere, hvis man ønsket å prøve en ny funksjon, måtte få tilsendt en ny sensor for utprøving, kan man nå laste ned en prøvelisens gratis, og dermed enkelt få prøvd om denne funksjonen er en funksjon man har nytte av. For det tredje, med sensorer med samme kropp og funksjon, kan sensorene festes flere steder på trålen og sekken, og eventuelt brukes på forskjellig sted, under forskjellige forhold og forskjellig fiske, eller bare brukes til å sjekke ut at alt fungerer som det skal, hvor som helst hvis man frykter at en skade har oppstått. Vinkelsensorer har vist seg å være utmerket for dette formålet. At det også er utmerket å kombinere flere målinger, for eksempel Avstand, Vinkel og Dybde, på tråldørene, er selvsagt, både fordi man trenger kun en holder, men også fordi man unngår vanskelig arbeide når sensorene skal lades. Nå ser det ut som om det problemet er løst uansett; Scanmar har lansert en løsning hvor sensorene kan lades mens de sitter i holderne på tråldørene. Vel, studer det vi har skrevet om våre erfaringer med problemer som kan oppstå, og ikke minst hvordan de kan løses, raskt og enkelt

14

15 1.4 Perspektiv - Nyskapning basert på erfaring og gjennomprøvd teknologi Når begrepet erfaring brukes, betyr det som regel at det refereres til noen som er dyktigere enn andre; har et forsprang, nettopp takket være sin erfaring, en erfaring andre ikke har, eller bare har i begrenset grad. Hvorfor har erfaring ofte avgjørende betydning? Hva betyr det for en elektronikkbedrift som Scanmar? Erfaring bygges opp over lang tid, og i denne prosessen står man overfor mange teknologiske utfordringer, gjør mange valg, lærer av feil, nye utfordringer, og gradvis blir produktene bedre og bedre, og erfaringen gjør at man øker forspranget til konkurrentene. 350 millioner kroner nedlagt i utvikling av nye produkter gjennom 30 år, er erfaring, det er også 4500 fartøyer som alle har vunnet praktiske erfaringer gjennom mange år. Det er ingen snarveier sensorer i bruk har også hatt mange historier å fortelle, ikke bare om all den julingen de har fått, men også om hvordan de har blitt brukt på andre måter enn de egentlig var ment for, fordi behovet var der! Men erfaring kan også være noe som kanskje kan være enda viktigere: Evnen til å tenke nytt; bruke og bygge videre på sin kunnskap og erfaring for å finne nye og helt andre løsninger. Ofte, spesielt på områder hvor teknologi spiller en viktig rolle, blir resultatet at erfaringen fører til begge deler. Det er nærmest umulig å tenke seg at man i dag kan utvikle et avansert produkt uten at en høyt utviklet og vel gjennomprøvd teknologi ligger i bunnen. Man skal heller ikke glemme den betydning erfaring har for neste generasjons produkter. Erfaring og utprøvd teknologi danner basis for videre utvikling. Erfaringer som er gjort, fjerner mye av usikkerheten i nye produkter som skal utvikles; historien gjentar seg: All energi kan konsentreres om ytterligere forbedringer og nytenkning fordi alle problemer rundt pålitelighet, robusthet, driftssikkerhet etc. har vært utprøvd gjennom mange år. Det gir trygghet. Også for brukerne. Det har nå gått 30 år siden Scanmar ble etablert, og man kan trygt si at det ikke har vært mangel på utfordringer. For yngre fiskere er det vanskelig å forstå at det gikk an å tråle uten å ha Scanmar; det vil si uten å ha sensorer som ga informasjon om døravstand, fiskeinngang, fylling osv

16 Det var langt fra enkelt i starten: Siden ingen av de store elektronikkprodusentene hadde lyktes med å utvikle et pålitelig kabelfritt system for overføring av data som kunne brukes i fiske; hva var sjansen for at vi skulle klare det? Siden de fleste fiskere i første omgang ikke så nytten av å bruke sensorer på trål og tråldører (bortsett fra Trålsonde med kabel på pelagisk fiske); hva var da muligheten for at de ville begynne å bruke det? Og spesielt siden det var fra en ny og ukjent leverandør. Svaret er enkelt; Vi som startet Scanmar hadde lang erfaring i å arbeide med fiskere, og vi kunne hydroakustikk. I praksis betyr det at vi, når vi var ombord, så udekkede behov som vi mente å kunne dekke dersom vi klarte å utvikle robuste sensorer og en pålitelig kabelfri overføringsteknologi. Resten er historie, og det skal vi ikke bruke tid på å gjenta her; vi skal heller fokusere på de erfaringer vi og fiskerne har høstet gjennom disse 30 årene, hvordan disse er innarbeidet i siste generasjon brosystemer og sensorer, og hvordan nytenkning har ført til nye sensorer og løsninger. Dette er produkter fiskerne mener dekker behovene på en langt mer effektiv og praktisk måte enn tidligere. Mange vil kanskje si at Scanmar har skapt et behov, men det er vel strengt tatt ikke helt riktig: Behovet har alltid vært der; det Scanmar har gjort, er å dekke behovet på en måte som gjør at fiskeren sitter igjen med effektive og kostnadsbesparende løsninger. At fiskerne har blitt så avhengig av Scanmar, har ikke bare medført at vi er stolte over de produktene vi har laget; det har også lagt et betydelig press på oss til en ytterligere satsning på utvikling av nye produkter som vi tror fiskerne vil få enda mer glede av: Nye utfordringer Siden fisket har blitt stadig mer krevende, har det vært en stor utfordring å lage sensorene stadig bedre og mer pålitelige, enklere å bruke, og ikke minst; utvikle nye sensorer så fiskeren får dekket alle behov og ønsker. Dette har i sin tur ført til behovet for å utvikle ny teknologi på en rekke områder, ikke minst batteri- og ladeteknologi, forbedret overføringsteknologi, mer robuste sensorer, og ikke minst, nye presentasjonsformer som gir et enkelt overblikk over totalsituasjonen, slik at skipperen kan ta hurtige og riktige beslutninger basert på et kjapt blikk på bro instrumentet. Når vi nå har full oversikt over alle forhold som påvirker trålen, og samtidig kan påvirke trålens fangsteffektivitet, begynner tiden også å bli moden for å tenke på posisjonsbestemmelse av trålen, og ikke minst fjernstyring av tråldørene. Teknologien er klar; nå gjelder det å få testet ut egnede dører, en oppgave for dørprodusenter og fiskere

17 1. Behov for mer teknologisk avanserte sensorer som samtidig er enklere å bruke Multifunksjonelle og Universelle sensorer - Som en følge av at de fleste trenger stadig mer informasjon, og derfor flere sensorer, er det skapt et behov for sensorer som kan registrere flere forskjellige parametere og/eller brukes forskjellige steder på redskapen. Dette gir brukeren en økonomisk gevinst ved investering i nye sensorer, og ikke minst betydelig spart tid og forenkling av arbeidsoperasjonene om bord. Rekkevidde - Det eneste vi visste da vi startet Scanmar var at ingen hadde lyktes med akustisk overføring av signaler fra trål til fartøy. Siden behovet er størst der forholdene er vanskeligst, valgte vi å satse på å utvikle et system som ville imøtekomme de strengeste krav, i stedet for enkle løsninger som kanskje er tilfredsstillende for noen, men som ikke holder mål når det virkelig gjelder. - Resultatet ble en kombinasjon av stor utgangseffekt på sensorene, høy sensitivitet i mottakeren, og avansert teknologi for å fjerne uønsket støy. At løsningen ble god, godt signalmottak over lange avstander og under vanskelige forhold, ser man ved å sammenlikne med andre produsenter. - Siden har både sensorer og mottakere blitt ytterligere forbedret, ikke minst takket være støyopptak på mer enn 1000 fartøyer under varierende forhold i forskjellig typer fiskeri. Det er disse unike opptakene som danner grunnlaget for Scanmar s pålitelige overføringsteknologi. Lang brukstid kort ladetid - Lang brukstid mellom hver ladning og kort oppladningstid er noe alle ønsker seg. Scanmars etablering falt sammen med den batterirevolusjon som fant sted da mobiltelefoner begynte å bli allment utbredt. Uten disse små, og den gang kraftfulle batteriene, hadde det ikke vært mulig å produsere sensorer for praktisk bruk. - De erfaringer Scanmar har gjort, er at mange, faktisk de fleste, og spesielt dem med Scanmars nyeste brosystemer, kan klare seg med lavere sendestyrke på sensorene enn tidligere, og derved oppnå betydelig lengre brukstid mellom hver ladning. - Batterileverandørene har kappes om å utvikle nye produkter, og i dag finnes det batterier med 10 ganger så stor kapasitet som tidligere, med tilsvarende lengre brukstid for sensorene

18 - Problemet med de nye batteriene med stor kapasitet, er at med vanlig ladning, tar det lang tid å lade en sensor; opp til timer, hvilket er uakseptabelt for en fisker som er avhengig av å bruke sensoren på hvert eneste hal. Scanmar har derfor utviklet ScanPower Smartbatteri, som reduserer ladetiden med 80 %. I tillegg kan sensorene i løpet av få minutter ta ladning nok for et hal. Driftssikkerhet pålitelighet - Sensorer er utsatt for påkjenninger det er nærmest umulig å forestilles seg: Tenk deg det trykket som er på 2500 meters dyp (Scanmar sensorer har vært brukt på 3500 meters dyp), eller hva elektronikken i en dørsensor er utsatt for når den er montert på en dør som hopper eller dras på bunnen, eller smeller i skutesida, hal etter hal, år etter år. Ufattelig. - Hvordan beskytte sensorelektronikken var derfor en av de største utfordringene. Montering i trykksikkert stålrør, som selvsagt er den enkleste løsningen, viser seg ikke å holde, uansett hvordan sylinderen beskyttes med plast eller gummi; komponentene ristes løs etter kort tids bruk, og sensorene må sendes for reparasjon; igjen og igjen. - Innstøping i plast som også forhindrer at elektronikkomponentene rister løs og kortslutter, viste seg å være eneste farbar vei. Det krevde riktignok at det ble lagt ned store ressurser i forskning, og utvikling av egnet plastmateriale, spesiell konstruksjonsdesign og en egen innstøpingsprosess. - I takt med at fisket blir stadig mer krevende, med økende krav til sensorenes pålitelighet og driftssikkerhet, har videreutvikling av sensorkonstruksjon og innstøpningsteknologi funnet sted. I den nyeste versjonen av SS4 sensorene har vi utviklet en konstruksjon, et plastmateriale og en produksjonsmetode som gjør sensorene enda mer robuste enn vi kunne drømt om. I forbindelse med forberedelsene til NorFishing 2010, testet vi sensorenes robusthet ved å gjentagne ganger å slå på dem med en slegge, både med den butte og den skarpe siden. De eneste vi kunne se av skader, var minimale merker etter den skarpe eggen. 2. Nye oppdagelser som har stor betydning for fangsteffektiviteten Trålgeometri - Trålgeometri er et begrep som ble innført av Scanmar for mange år siden. Til å begynne med dreide det seg om trålens åpning (høyde og bredde) samt posisjon i sjøen, spesielt sammen med trålens hastighet gjennom 1.4-4

19 sjøen (Trålhastighet), i motsetning til GPS hastighet, og retningen på vannstrømmen inn i trålåpningen (Symmetri). For høy trålhastighet fører til unødig bruk av drivstoff, og fører også til at det dannes bøtteeffekt i trålen, som medfører tap av fangst. For lav trålhastighet medfører at fisk i front av trålen unnslipper. Symmetri, dvs. at trålen er symmetrisk om vannstrømmen som kommer inn i trålåpningen, er avgjørende for at trålen skal fiske effektivt. Skjevstilling gjør at fisk svømmer direkte ut gjennom de vidåpne maskene i sidepanelet. - Observasjoner Scanmar har foretatt i egen regi, og ikke minst i samarbeid med fiskere og forskere, har resultert i at begrepet Trålgeometri er blitt ytterligere utvidet: Tråldørene - At avstanden mellom tråldørene er viktig for trålens spredning, vet de fleste; i alle fall de tusenvis av fiskere som har anskaffet Scanmar Avstandssensorer opp gjennom årene. Det mange kanskje ikke tenker over, er at noen få meters avvik i døravstanden ikke bare fører til endringer i trålåpningens høyde og bredde, men også at bunngiret heller ikke fungerer slik det skal, og mye fisk forvinner under fiskelina. Spesielt på dårlig bunn, når bunnen er kupert, i kant, og i dårlig vær, er dette et problem. - Tråldørenes vinkler, da spesielt helningsvinkel, er kanskje den faktor som betyr mest for effektiv tråling, og samtidig er lite påaktet av mange fiskere. Det viser seg at både helnings- og stampevinkler betyr enormt mye for dørenes spredningsevne, stabilitet for pelagiske tråler, og bunnkontakt for bunntrål. Fiskere som har brukt dørvinkelsensorer, finner dem helt uunnværlig, og mange mener at det er den viktigste sensoren Scanmar har utviklet. - En rekke faktorer, slik som bunnforhold, undervannsstrømmer, vind og bølger påvirker dørenes stabilitet, og gir ofte meget store utslag. Mange fiskere er overbevist om at denne ustabiliteten har mye å si for fangsteffektiviteten, ikke bare ved at dørene er ustabile, men også fordi ustabiliteten påvirker sveipene og trålen på en negativ måte. - For en riktig rigget trål, med god balanse mellom tråldørene og trålens størrelse, vil døravstanden reduseres og trålens fangstevne avta når sekken fylles og tauemotstanden øker. Man kan naturligvis øke varplengdene og forsøke med endringer i tauehastigheten, men dette vil sjelden gjøre de store utslagene, samtidig som det kan ha stor betydning for dørenes stabilitet. Det beste er derfor å rigge tråldørene slik at de har 1.4-5

20 riktig avstand og vinkler i den mellomste delen av halet, selv om det betyr noe overspredning i begynnelsen av halet, og litt liten avstand mot slutten. Sveipene - Mange tenker kanskje ikke så mye over hva sveipevinklene betyr for fangstevnen. En vanlig antagelse er at 50 % av den fisk som står i området mellom trålen og tråldørene blir sveipet inn i trålen. Dette varierer helt sikkert mye, både fra art til art, og også avhengig av lysforholdene, men det er klart at liten sveipevinkel gjør at man tråler et mindre areal enn det man kunne. For stor sveipevinkel fører til at fisk som kunne vært ledet inn i trålen, forsvinner forbi sveipene. Flere observasjoner viser at sveipenes lengde, og ikke minst vinkelen, kan ha stor betydning for fangsteffektiviteten på enkelte arter. Head lina - Vi ser, mye oftere enn man kunne forvente, at head lina beveger seg mye. Dette kan naturligvis skyldes ustabile dører, ujevn bunn eller en head line som ikke er korrekt rigget, men kanskje også at trålens konstruksjon ikke er 100 % eller at den er noe deformert pga av skader/bøting. Hva nå enn årsaken kan være, viser det seg å ha betydning for fiskeinngangen. Ved å bruke Vinkelsensorer, gjerne kombinert med Dybde, på head lina/tråltaket, har vi ikke bare observert dette, men også at de fleste tråler har en skjevhet som gjør at trålhøyden er lavere på den ene siden (oftest styrbord) enn den andre. Hva det betyr i praksis, bortsett fra en skremmeeffekt på fisken, er ikke lett å si, men det forplanter seg ofte bakover i trålen og medfører en vridning av trålen og gjør at vannstrømmen får et galt forløp i trålen, noe som igjen fører til at fisk forsvinner ut gjennom de åpne maskene. Bunngiret - Svært mange har liten oversikt over hvor effektivt bunngiret fungerer. Dersom man ikke har full kontroll med dørene, og kanskje heller ikke Trålhastighets/Symmetri sensor på head lina, så man kan tilpasse seg varierende strømforhold, er det uunngåelig at bunngiret mister bunnkontakten og fisk forsvinner. Man kan heller ikke unngå at giret fra tid til annen går for hardt i bunnen og sørger for unødig stor tauemotstand og derav for stort drivstofforbruk

21 Trålnettet - Omfattende testing av Vinkelsensorer montert på trålen, og da spesielt hvor trålen felles av, nær overgangen til sekken, har vist to ting; a) trålen har en tendens til å vri seg (spesielt før sekken fylles opp), og b) vannstrømmen bremses opp i trålen, og det dannes bøtteeffekt som gjerne øker når trålsekken fylles (pelagisk trål). Bøtteeffekten øker dramatisk når fisk blir stående i tunnelen, eller når store stimer beveger seg akterover i trålen, og etter hvert som trålposen fylles. Dette er også bekreftet av observasjoner gjort av forskere. Begge disse forholdene fører til at fisken forsviner gjennom de oppspente maskene. Man ser det helt tydelig ved at trålen kles der hvor maskene er litt for små til at fisken kommer gjennom, mens man bare kan ane hva som skjer forut for dette, i områder hvor maskene er større. - På pelagisk tråling har vi sett, når vi sammenligner inngangen på Tråløyet med det som registreres på Tråløye montert i tunnelen, og det som ender i sekken, at så mye som 90 % av det som går inn i trålåpningen, har gått tapt gjennom panelene i trålen. Også dette er observert av forskere, og ikke minst; det er en erfaring mange fiskere har. Dette er et svært alvorlig problem; ikke bare fordi mye tid og penger kastes bort i forhold til om man klarte å få fisken bak i sekken, men det er også slik at mye av den fisken som unnslipper, dør enten som følge av skader på skinnet, eller av stress. Trålposen - Også når det gjelder trålposer, både for pelagiske, bunn- og reketråler, er det helt klart at det mulig å forbedre fangstteknikken. På samme måte som for trålnettet har trålposen en tendens til å vri seg, og det dannes bøtteeffekt når posen fylles. Begge deler kan føre til tap av fangst. Overfylling og sprengning av sekken er også et betydelig problem i mange sammenhenger. Vanntemperaturens betydning for riktige måledata - At lydhastigheten i vann endres med temperaturen er noe de fleste vet, men kanskje ikke tenker så mye over betydningen av. På forskningstokt foretas daglig måling av vanntemperaturen på forskjellig dyp og ekkoloddene justeres etter temperaturprofilen (temperaturen på alle sjikt ned gjennom sjøen)så de skal vise mest mulig korrekte målinger av dybder. Også på fiskefartøy finnes det mulighet for å sette antatt gjennomsnittelig lydhastighet på ekkoloddet, men det hjelper lite så lenge man ikke kjenner temperaturprofilen i sjøen

22 - Hvis det fiskes i kant, eller på bunn med store dybdevariasjoner, er nøyaktigheten i ekkoloddet meget viktig, ikke bare for dybdemålingen, men også når det gjelder å vite hvor trål og tråldører befinner seg. Eksempelvis kan nevnes at på 1000 meters dyp vil en temperaturforskjell på 10 C mellom sommer og vinter utgjøre en forskjell på ca 30 meter. - I pelagisk fiske har det også betydning når trålen skal posisjoneres på det dypet fisken er registrert på ekkolodd og sonar. - Også for avstandsmålinger på tråldørene, spesielt når disse skal inngå i totalløsninger, er det viktig at målingene er riktige; på grunn av forskjellig temperaturer kan målingene vise opp til 5-7 % forskjell. - Korreksjon av ekkoloddbilder og avstandsmålinger vil derfor få stadig større betydning for et effektivt fiske når fiskere flest blir klar over betydningen. 3. Videre utvikling Vi kunne skrive mye om videre utvikling, men vil nøye oss med å påpeke noen av de viktigste områdene det arbeides med: Sporbarhet Følge fisken fra fangsted til middagsbordet Styrbare tråldører Posisjonering av trålen Avstand og peiling Selektivt fiske Automatisk kontroll og samhandling mellom fartøyets fart og kurs sammenholdt med trålens fart, vaierlengder og dørvinkler. Det er nok av utfordringer å ta av, men samtidig øker erfaringen og teknologigrunnlaget. Enkelte av utfordringene ligger derfor kanskje nærmere en løsning enn en skulle tro

23 1.5 Teknologi og brukernytte - to sider av same sak For de fleste er teknologi et uklart og diffust begrep; det er ikke så merkelig fordi det finnes så mange former for teknologi. Hovedsakelig tenker vel mange på avansert teknologi, som må til for eksempel på romferger, for at vi skal kunne få folk ut i verdensrommet. Det andre ytterpunktet er kanskje alle de små forbedringer som vi alle bruker hver dag, og som gjør produktet enklere å bruke, og livet lettere. I dagens samfunn utgjør teknologi en avgjørende del i nær sagt alle de produkter vi omgir oss med. Det gjelder materialer, biler og, for ikke å snakke om, elektronikk. Tenk for eksempel på de nye digitale fotoapparatene, nærmest stappet med elektronikk som gjør dem helautomatiske og enkle å bruke, sammenliknet med de som var for år siden, hvor innstillingen alene tok så lang tid at fotoobjektene var lei lenge før fotografen var klar til å ta bildet. Og filmen; nå er den bare en liten brikke med plass til hundrevis av bilder. Takket være teknologi har fotografering blitt så mye enklere, og ekstremt mye billigere hvis man liker å ta mange bilder. Teknologi (av gresk tekhne = dyktighet), vil vel kanskje de fleste beskrive på to forskjellige måter: Et avansert produkt bygd på moderne teknologi og fremtidsrettede løsninger Et produkt som er enkelt å bruke for å oppnå de resultater du ønsker Scanmar har alltid satt brukernytten i høysetet. Hva betyr det i praksis? At produktene enkelt og rimelig kan oppgraderes med nye sensorer og løsninger når behovet melder seg ikke mulig uten en avansert teknologi som er utviklet og implementert i alle produkter, ferdig til bruk når fiskeren trenger det. At de er pålitelige og virker under alle forhold ikke mulig uten en avansert hydroakustisk overføringslink basert på erfaringer om støynivå og erfaring fra tusenvis av fartøyer. At sensorene er robuste og tåler å bli utsatt for røff behandling ikke mulig uten en avansert innstøpningsteknologi, utviklet og videreutviklet gjennom 30 år. At sensorene er driftssikre og at behovet for service og reparasjoner er minimalt ikke mulig med tradisjonell teknologi; pga trykk, slag og støt må komponentene beskyttes individuelt. For å få til dette har vi måttet utvikle mye ny teknologi, og det har vært både vanskelig og kostbart, både fordi helt ny og ukjent teknologi måte utvikles, og også fordi mye testing og utprøving må foregå under realistiske forhold ombord på fiskefartøyer på feltet. Dette er produkter som krever mye kunnskap og erfaring, og ikke noe man enkelt 1.5-1

24 setter sammen på en enkel elektronikk lab. Det har vi sett mange eksempler på. Og dette blir bare enda viktigere i fremtiden. Uten den teknologiutviklingen som er gjort, ville man ikke hatt produkter som alltid virket, nøyaktige og pålitelige, og med ytterst lite behov for service og reparasjoner. Det er derfor Scanmar har den helt unike markedsposisjonen de har. Vi kan nevne en ting helt spesielt; For de nye sensorene har Scanmar brukt mange millioner norske kroner på å utvikle en helt ny ladeteknologi. Med den nye ladeteknologien Scanmar har utviklet, kan Scanmars nye sensorer fullades på 2,5 timer. Med vanlig ladning, som brukes av andre leverandører ville ladetiden vært timer, hvilket vil bety hal uten sensorer, eller et ekstra sett med sensorer. I denne spesialutgaven av Scanmar Info vil vi fokusere på nytteverdien av de nye og avanserte sensorer og løsninger vi er i ferd med å introdusere. Samtidig vil vi bruke anledningen til å fortelle noe om den teknologiutviklingen som ligger bak, og gjør dette mulig: Vi tror de fleste lesere vil se at det ene er ikke mulig uten det andre. Målet er at ny teknologi skal være med på å bidra til at fiskerne bedrer effektiviteten og får økt inntjening

25 1.6 Teknologi - forskjellen på det som virker og det som ikke virker Rekkeviddeberegning: Scanmar har støyopptak fra mer enn 1000 fartøyer, og har foretatt beregninger av rekkevidde for et normalfartøy - Rekkevidden er avhengig av flere forhold, men spesielt gjelder sendefrekvens og sendeeffekt. Scanmars sensorer har tidligere alltid ligget i området 190 db. Illustrasjonen viser et mye brukt frekvensområde i Scanmars nye SS4 sensorer (39 khz). Kurvene viser rekkevidden ved sendeeffekter fra db (desibel) og tilsvarende rekkevidder. Strømforbruket halveres ved hver reduksjon i sendeeffekt med hver 3 db, og med 8 trinns variasjoner, som er vist her. Egenutladning over tid vil redusere brukstiden mellom hver ladning. Det som er referert her gjelder Scanmars sensorer, hydrofoner og mottakere, og det er langt fra gitt at dette gjelder for andre leverandører. For at produkter som skal brukes under svært krevende forhold skal fungere, stilles det store krav til teknologien. Scanmar har, helt siden starten for 30 år siden, hatt en høyt kvalifisert stab av utviklingsingeniører som bare har arbeidet med å utvikle Fangstsystemer. For at teknologien skal virke som ønsket i praktisk bruk, kreves det også svært avansert produksjonsutstyr og høyt kvalifiserte operatører. Til sammen betyr det meget store investeringer, og Scanmar har investert mange titalls millioner amerikanske dollar. Dette er årsaken til at Scanmar har den enestående markedsposisjonen de har. Fra enkelte som ikke er kjent med Scanmar, får vi av og til spørsmål om hva teknologi egentlig betyr i praksis, og hvordan Scanmars produkter skiller seg fra andre produkter. Kort oppsummert, kan vi si det slik: 1.6-1

26 Virker under alle forhold, og på store dyp og lange avstander Robuste og driftssikre sensorer Lite service og reparasjoner Lang driftstid og kort ladetid Enkelt å håndtere; lite arbeidskrevende Stort tilbud av sensorer og bro løsninger; tilpassede totalløsninger for ethvert behov Det har tatt 30 år for Scanmar å skaffe seg den erfaring og utvikle produkter som gjør at vi er der vi er, og i praksis er det dette som ligger til grunn for at Scanmar foretrekkes fremfor andre med enklere og billigere løsninger. Landing av trål på stort dyp Forutsetningen for at et produkt kan bli betraktet som et godt produkt er at det tilfredsstiller brukerens krav til ytelse og pålitelighet. Med de krav samfunnet i dag stiller betyr det at produktene ofte må være basert på avansert og moderne teknologi. Spesielt gjelder dette hvis avhengigheten av produktene er stor, og de brukes under vanskelige forhold. For Scanmar har kravet alltid vært at teknologien skal være best mulig ut fra de oppgaver den skal løse. At produktene skal brukes på store dyp og under vanskelige forhold, stiller derfor ekstra store krav til teknologien, og medfører omfattende testing og utprøving på forskjellige typer fartøy over hele verden

27 Mange har kanskje ikke begrep om hvor omfattende og kostbart det er å utvikle ny, avansert teknologi, så vi skal ta for oss noen av de viktigste elementene. Men vi kan fortelle at vi har lagt ned mer enn 350 millioner norske kroner så langt, og utviklingen fortsetter. Hydroakustisk signaloverføring Opptakene er eksempel på hvordan ScanLink overføringsteknologi er forbedret i ny generasjons mottakere i ScanScreen, ScanBas og ScanMate. I et avansert kabelfritt system for Fangst- og Redskapskontroll er en pålitelig overføringslink, som kan overføre relativt store datamengder (eks. Tråløyebilde) over lange avstander og under vanskelige forhold, en avgjørende forutsetning. Ingen som var i Scanmar den gang selskapet ble etablert, og leverte sine første enkle systemer, vil glemme hvordan noen av de store produsentene av ekkolodd og sonar sto frem og hevdet at kabelfri signaloverføring ikke var mulig for bruk i fiske, fordi dette hadde de arbeidet med i flere år, og det var en absolutt umulig oppgave. Vi som var entusiaster, og fast bestemt på å få det til, visste ikke helt om de virkelig mente det, eller om det var for å få oss til å miste motet, men ofte er det slik at når du blir fortalt at dette får du ikke til, legger du deg ekstra i selen for nettopp å lykkes