Årsrapport Praksiskonsulentordningen STHF 2013 Praksiskoordinator Gisle Roksund

Transkript

1 Årsrapport Praksiskonsulentordningen STHF 2013 Praksiskoordinator Gisle Roksund Praksiskonsulentkorpset Sjur Ohren, Rjukan Sykehus Visti Hedegard, Notodden sykehus, overtok etter Irene Ljosland februar 2013 Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Øystein Line, medisinsk klinikk Marit Gjølme, barneavdelingen Edvard Løchen, BUP Sissel Gundersen, kirurgisk klinikk Vakant: Kragerø, BUP Gisle Roksund, praksiskoordinator Praksiskoordinators arbeid Praksiskoordinator har hyppig og løpende kontakt med fagdirektør Halfrid Waage ved STHF. Arbeidet er i det vesentlige Overordnet lege-lege samarbeid mellom fastleger og sykehus i Telemark, spesielt fokus på elektronisk samhandling, henvisninger, epikriser, legemiddelsamstemning og overgang til DIPS på sykehuset. Kontakt med praksiskonsulentene og koordinering av deres arbeid Utsendelse av Fastlegenytt (tidligere PKO nytt) til alle fastleger i Telemark Deltakelse i arbeid med samstemming av legemidler i bruk/pasientsikkerhetskampanjen Deltakelse i arbeid med delavtaler STHF/kommunene spesielt hva gjelder innleggelse i og utskrivning fra sykehus Arbeidsgruppe for samhandling i Grenland Kontakt med kommuneoverleger i Telemark Kontakt med Prosedyregruppa og deres arbeid med prosedyrer og samhandlingskurs Kontakt med kommunikasjonsavdelingen om STHFs nettside relatert til PKO og Prosedyregruppa Høsten 2013 har jeg brukt en del tid på å bistå prosjektleder i arbeidet med Utviklingsplan for STHF ved å arrangere dialogmøter med fastleger i Grenland samt fastleger i nedslagsfeltene til Kragerø, Notodden og Rjukan sykehus. Praksiskonsulentenes arbeid Praksiskonsulentene er engasjert i en rekke samhandlingsprosjekter mellom fastleger og STHF, knyttet til de enkelte avdelinger og klinikker. Det dreier seg om samstemming av legemidler i bruk, prosedyrer for samhandling mellom fastlegene og sykehusene, arbeid med behandlingslinjer, forbedring av kvalitet på henvisninger og epikriser, poliklinikkprosjekter med sikte på å redusere antall kontroller for å bedre tilgjengelighet for nyhenviste pasienter, ulike samarbeidsmøter mellom avdelingsledelse og fastleger, samhandlingskurs mellom fastleger og de ulike avdelingene i samarbeid med prosedyregruppa, studie av karakteristika for pasienter med hyppige innleggelser og deltakelse i inntaksteam ved psykiatrisk klinikk, deltakelse i konsultasjonsteam i Skien kommune,

2 opplæring av turnuskandidater ved Rjukan sykehus, deltakelse i et prosjekt om kartlegging av alkoholmisbruk ved Notodden sykehus, mm. Det vises til de enkelte praksiskonsulenters årsrapporter Samstemming av legemidler i bruk Arbeidet med å sikre samstemming av legemidler i bruk er videreført i tråd med Pasientsikkerhetskampanjen. Dette arbeidet er viktig fordi riktig legemiddelbruk er spesielt viktig for den enkelte pasient, og god kommunikasjon mellom fastlege/sykehus og hjemmesykepleie avgjørende for at den enkelte skal kunne bruke legemidlene på en riktig måte. Allmennlegene har i løpet av 2013 fått et bedre elektronisk samhandlingsverktøy, og sykehuslegene synes å være mer bevisst på å beskrive medikamentendringer i epikrisene. Dette er et kvalitetsforbedrende arbeid som må ha kontinuerlig oppmerksomhet. Poliklinikkprosjektene PKO STHF har i lengre tid samarbeidet med ulike poliklinikker for å redusere ventetid på nyhenviste pasienter. For å få det til, må kontrollvirksomheten ved poliklinikkene reduseres, og aktuelle pasienter tilbakeføres til kontroller og oppfølgning hos fastlegene. Dette er et møysommelig arbeid, og man støter an mot årelange behandlingstradisjoner hvor den enkelte pasient med kronisk sykdom ofte føler seg trygg ved å gå til kontroller hos de ulike sykehusspesialistene. Undersøkelser vi har gjort, viser at andelen kontroller ved de forskjellige poliklinikker er nokså konstant over tid, men med en fallende tendens noen steder. Nivået ligger på mellom 60 og 70 % av det totale antall konsultasjoner. Imidlertid er det intet som tyder på at disse pasientene skiller seg vesentlig fra pasientene som går til kontroller hos fastlegene. Praksiskonsulentenes kontakt med den enkelte avdeling og poliklinikk. Vi har erfaring for at praksiskonsulentenes kontakt med avdelinger og poliklinikker over tid er viktig for å komme med innspill til bedret lege-lege samarbeid. Praktisk samarbeid handler om forståelse, kjennskap og trygghet. Dette er et langsiktig arbeid. Skien/STHF Gisle Roksund Praksiskoordinator

3 Årsrapport fra praksiskonsulent Edvard Løchen 2013 Praksiskonsulent: Edvard Løchen Avdeling BUPS Kontaktperson: Anlaug Kaasin Kontakt med hvilke kommuner: Skien Målsetting for prosjekter og oppgaver a) Samhandling med radiologisk avdeling Sykehuset Telemark b) Samarbeid mellom BUPS og fastleger i.f.m. henvisning av pasienter. Målet er å sikre bedre samhandling mellom BUPS og fastleger og øke kompetansen til fastleger innen barne- og ungdomspsykiatri. c) Deltagelse som fastlege i konsultasjonsteam i Skien kommune. Bedre samhandling innad i Skien kommune i.f.t. barn og ungdom med psykiske lidelser og bedre samhandling med 2 linjetjenesten. Tiltak som er satt inn for å nå målsettingen: a)deltatt i møte med radiologisk avdeling ST. Oppfordret til kurs for fastleger med nyttig informasjon om radiologisk tilbud. Første kurs (MSK) med bl.a deltagelse fra radiologisk avd.st. Nov. -13 deltatt i møte med radiologisk avd. ST, Curato, praksiskoordinator G.Roksund i.f.m. innfasing av ny maskin på på radiologisk avd. ST. b) Møter med leder BUPS Anlaug Kaasin c) Møter med Anlaug Kaasin leder BUPS, psykolog Ingebjørg Hestetun BUP Skien og lege Latinka Zamfirova BUP Porsgrunn i.f.m prosedyrekurs for fastleger innenfor felte barne- og ungdomspsykiatri. Kurset vektla samhandling, henvisnings- og epikrisekrav, behandlingstilbud ved BUP og eksempler på gode kommunale tilbud. Se vedlagt program. d) Regelmessig møter i konsultasjonsteam Skien kommune hver 3 uke Framtiden til konsultasjonsteamet er som tidligere noe usikker. Skien kommune har inntil videre bestemt seg for å beholde konsultasjonsteamet. Jeg har deltatt på informasjonsmøte i oppvekst og kultur for rektorer i Skiensskolene og ledere for kommunale barnehager. Jeg har deltatt i møte hos Grete Jelten, leder oppvekst og

4 kultur sammen med BUPS representant ved Anlaug Kaasin. e) Deltatt i møte med kommuneoverlegene i Skien, Porsgrunn, Kragerø og Notodden. Tema: Økt antall henvisninger til BUP. Informasjonsarbeidet: Relevant informasjon blir spredd til alle fastleger i fylket ved behov med fastlegenytt. Jeg har positive erfaringer i arbeidet: Hindringer/spesielle vansker i arbeidet: Som tidligere vanskelig å nå flest mulig med informasjon om kons. teamet i Skien kommune. Sakene som bringes til teamet er ofte kompliserte og alvorlige og skulle tilsi et klart behov for et forum å drøfte tverrfaglig vanskelige enkeltsaker. Mål for 2014: Besøke de fleste større fastlegekontorer i Skien og Porsgrunn. Det er et problem, sett fra BUP sin side, at antall henvisninger fortsetter å øke utover dere kapasitet.ca. 25 % av alle henvisninger avvises pga mangelfulle opplysninger som tilsier behov for spesialisthelsetjeneste. Med på disse møtene bli 1-2 representanter for BUP. Jobbe med samhandlingsprosedyrer mellom fastleger og BUPS. Kontinuere arbeidet i konsultasjonsteamet Skien kommune. Møter med radiologisk avdeling Sykehuset Telemark ved behov vedr. bedre samhandling.

5 Mal for kort årsrapport fra praksiskonsulent 2013 Sjur Ohren Praksiskonsulent: Avdeling/klinikk: Kontaktperson: Sjur Ohren Kontakt med hvilke kommuner: Vinje, Tokke, Tinn Rjukan sykehus Ivar Dahl Målsetting for prosjekter/aktiviteter: a)bedre samarbeid og forståelse mellom leger i primær og spesialisthelsetjenesten i nedslagsområdet for sykehuset. b)sikker kommunikasjon med særlig fokus på faste legemidler mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Tiltak som er satt inn for å nå målsettingen: a)fast opplæring av nye turnusleger ved sykehuset som del av opplæringen ved tjenestens start, dvs 2 ganger årlig. Fokus er opplæring om hvordan kommunehelsetjenesten fungerer og hvordan primærlegene jobber med særlig fokus på kommunikasjon rundt faste legemidler. b)møte med alle fastlegene i kommunene for informasjon rundt samhandling samt identifisere problemområder og områder som fungerer godt. c)faglig samling med alle leger fra sykehuset og alle fastleger for å bedre forståelse for hverandres arbeid og muligheter, lære å kjenne hverandre, faglig input og diskusjon rundt viktige pasientgrupper. Det ble avholdt et slikt felles kveldsmøte på Rauland Høyfjellshotell. Resultater (diagrammer i vedlegg): Tilbakemeldinger at det er nyttig med møter mellom fastleger og leger i helseforetaket. Dette er ikke objektivt kartlagt. Positive erfaringer i arbeidet:

6 Mange positive tilbakemeldinger at møter som arrangeres er nyttige og ønske om at dette fortsettes som en fast ordning. Hindringer/spesielle vansker i arbeidet: Personlig begrenset tid. Planer for arbeidet i 2013 Fortsette iverksatte tiltak med fast opplæring av turnusleger og møter mellom leger i primær og spesialisthelsetjenesten som fast ordning.

7 Rapportering i PKO ved helseforetak i Helse Sør-Øst 2013 Kort årsrapport fra praksiskonsulent 2013 Praksiskonsulent: Astrid Emhjellen Kontakt med hvilke kommuner: Avdeling/klinikk: Psykiatrisk avdeling Hovedkontaktpersoner dette året: Fagleder Arne Johannesen/Lars Ødegård Skien, Porsgrunn hovedsakelig samt Siljan, Nome, Bamble Målsetting for prosjekter/aktiviteter: a)avslutte arbeidet med mulige forbedringsområder ved akutt sengepostene. b) Undervisning:a) Planlegging av Telemark allmennlegeforenings kurs på Gaustablikk om psykiatri med ett foredrag om samhandling. B)Undervisning for Liss leger på sykehuset c)deltagelse arbeidsgruppe Døgn til dag Intern rapport i psykiatrisk klinikk mhp endringer av arbeidsmåte/prioriteringer ved nedlegging av 1 sengepost mm. d) Fokus på Cluster-tankegangen: hva er mulig å få til hos oss og i hvilke former? e) All pol DPS Skien- samarbeidsmøter/former med allmennlegene inkludert hospitering ved DPS Skien? f) Kvalitetsundersøkelse Prosjekt hyppige innleggelser : intervjue pasienter og deres behandlere: Hvordan ivareta pasientene best mulig i deres hjemmemiljø etter Leon/Beon prinsippet og hvordan må da psykiatrisk klinikk jobbe i fremtiden for å få til dette? Tiltak som er satt inn for å nå målsettingen: a) Diverse møter på våren for punktene a) til e) med forberedelser inkludert besøk med fagleder ved psykiatrisk klinikk til DPS Nordre Vestfold for å se på deres alternativ til Cluster samarbeid i form av felles møtepunkt etter arbeidstid for fastleger,psykologer og DPS med kort undervisning om tema, kauistikker og diskusjoner. Foredrag Gaustablikk og to timer undervisning for Liss leger. DPS Skien ved all pol har etter eget initiativ og etter noen møter med undertegnede startet møter ved noen legekontor for å se om dette er en nyttig samarbeidsform med fokus på kasuistikker/ konkrete

8 pasientsaker og veiledning på disse. Vil dette påvirke henvisningsmengde og eller bedre samarbeidet? Møter med Jan Arne Hunnestad om a)hospiteringsordning DPS Skien b)videre fokus på henvisningskvalitet og et samarbeid om dette? Ikke hatt mer tid til dette i 2013 b) Hovedfokus i år har vært høstens arbeid punkt f) med utrekk av pasient data mhp antall innleggelser årene 2010,2011 og 2012 og utvelgelse av pasienter med hyppige innleggelser. Siden intervjuer med disse pasientene og deres behandlere samt rapporteringen på dette arbeidet. Resultater (diagrammer i vedlegg): a) Akutten. b) Arbeidsgruppe døgn til dag: se denne rapporten. For omfattende å beskrive her c) Prosjekt hyppige innleggelser Se egen rapport. For omfattende å beskrive her. Informasjonsarbeidet: Mot fastlege har det vært lite tid til dette med unntak av Gaustablikk- kurset i februar. Men ved intervjuer med 32 fastleger i Prosjekt hyppige innleggelser blir samhandlingsfokuset opprettholdt og det samme forsøkes ved møteplasser som kurs og lignende. Ok med undervisning mot Liss leger. Positive erfaringer i arbeidet: Jeg opplever at det allmennmedisinske/kommunale perspektivet som jeg kan bidra med er viktig for psykiatrisk klinikk og at jeg blir hørt. Jamfør spesielt arbeidet med akutt sengepostene høst/vinter 12/13 og med prosjekt hyppige innleggelser høst/vinter 13/14. Opplever også at ledelsen etterspør mitt engasjement. Hindringer/spesielle vansker i arbeidet: Det er innimellom veldig krevende å dra store prosjekter i hovedsak alene spesielt fordi en del av dette må i perioder skje på fritiden hvis det skal gå opp med drift av egen praksis. Som før er det veldig viktig å ha en sparringspartner eller flere i klinikken. Dette er helt essensielt i det å få gjort noe og for å orke å fortsette. Dette sikrer også at man jobber med det som er hensiktsmessig for klinikken. Samtidig er det også viktig at jeg finner en balanse i arbeidet med et fokus som gjør at jeg verken blir sykehusets eller fastlege/kommunens ensidige talerør,men noe midt i mellom. Arbeidet mitt skal gavne alle og først og fremst pasientene? Det er stadig et ønske om å ha mer kontakt med fastlegene og et håp om å anspore dem til engasjement og kvalitet i arbeidet med de svakeste stilte pasientene sine. Det blir ofte ikke tid til dette.

9 Planer for arbeidet i 2014: a)deltagelse i nytt felles inntaksteam og se om det er grunnlag for videre arbeid med henvisningskvalitet samtidig, men ikke hovedsakelig at dette eventuelt kan føre til en artikkel om det som er gjort? b) Videre arbeid med og nødvendige møter med fokus på Prosjekt hyppige innleggelser Tanker om noe av dette over kan bli et forskningsprosjekt/artikkel? Undertegnede vil være bortreist august til oktober og vil da ikke være i praktisk arbeid,men kan jobbe med relevant papirarbeid om ønskelig.

10 Årsrapport fra praksiskonsulent Visti Hedegart 2013 Praksiskonsulent: Visti Hedegart Avdeling/klinikk: Klinikk Notodden-Rjukan Notodden Sykehus, somatikk Kontaktperson: Ivar Dahl Kontakt med hvilke kommuner: Notodden, Hjartdal, Sauherad, Bø, Seljord, Kviteseid Prosjekter og oppgaver (Startet i stillingen april 2013) a) ASK Alkoholkartleggingsprosjekt ved somatisk avd. Notodden sykehus. Deltatt i prosjektgruppe b) Utviklingsplan STHF. Deltatt i Arbeidsgruppe 5 (planlagt somatisk behandling) c) Helhetlig pasientforløp, læringsnettverk i regi av Pasientsikkerhetskampanjen. Deltar som sykehusrepresentant sammen med Notodden Kommune d) Legemiddelsamstemming, deltatt i prosjektgruppe, gjennomfører scoring av epikriser e) Kursvirksomhet ved Notodden Sykehus, deltatt i planlegging og arrangering. f) Løpende virksomhet for bedre samarbeid mellom fastleger og sykehusleger og med andre viktige samarbeidspartnere. Beskrivelse av arbeidet: a) Notodden Sykehus mottok i 2013 prosjektmidler til utprøvende kartlegging av alkoholmisbruk på somatisk sykehus. Som medlem i prosjektgruppen deltatt i planlegging av prosjektet, implementering, informasjon til førstelinjetjenesten og innad på sykehuset, fokus mot og kompetanseheving for aktuelle aktører. Fungert som kontaktpunkt for interne og eksterne aktører. b) Deltatt i 5-10 arbeidsgruppemøter. Noe forberedende arbeid. Forsøkt å bidra med faglige og praktiske innspill og spørsmål i arbeidsprosessen. Kontaktpunkt og budbringer for førstelinjetjenesten. c) Pasientsikkerhetskampanjen arrangerer nasjonalt læringsnettverk med et 10-talls deltagende kommuner, deriblant Notodden. Fokus på helhetlig pasientforløp unngå uhensiktsmessige/unødvendige innleggelser. Forberedende arbeid med datainnsamling/erfaringer frem til jul -13. Gjennomgang av kasuistikker, forberede poster, med mer. Økt fokus på dette utover i d) Overtatt etter forrige praksiskonsulent. Har hatt enkelte møter i prosjektgruppa. Foretatt en ny telling/scoring av legemiddellister høsten -13. Har så lang hatt lite fokus på dette ut over det. e) Emnekurs Indremedisin, Notodden Sykehus, høsten -13. Deltatt i praktisk og faglig planlegging av kurset samt ledelse og presentasjon/innlegg på kurset. Planlegging emnekurs i Motiverende Intervju (høsten -13) Planlegging ortopedikurs Notodden Sykehus (våren -14) f) Deltatt på ulike møter med sykehusleger, oppsøkt poliklinikkene. Informert på møter med fastleger i Notodden. Har også deltatt på møter i ulike fora ved sykehuset for å komme med innspill fra fastlegesynspunkt, bl.a. klinikkledermøte. Åpen dør og uformell dialog med sykehuslegene, især medisinerne. Resultater:

11 a) Prosjektet ASK startet 1/2/14. Hadde fagdag/kick-off januar -14 (se vedlegg). Høsten -13 arrangert emnekurs i Motiverende Intervju for å oppnå kompetansehevelse innen dette området (spesielt rettet mot førstelinjetjenesten) b) (Anbefalt scenario nå ute til høring) c) Forberedelser til 2-dagers samling på Gardermoen jan. -14 d) Ny scoring høsten -13 (se vedlegg). Vesentlig for bevisstgjøring av sykehuslegene. e) Gode, relevante kurs med fokus rundt skjæringspunkter mellom 1. og 2.linjetjenesten. Dette skaper også en møtearena mellom fastlegene og sykehuslegene. f) Det er lite målbare resultater fra mange av de mindre samarbeidsmøtene, men jeg opplever dette nyttig og har fått tilbakemeldinger om at det også oppleves nyttig for sykehuset. Mange små spørsmål avklares raskt fordi en har lett tilgjengelig kontakt. Informasjonsarbeidet: Har benyttet e-post, legemøter, andre møter og. Deltatt fast i lunsj med legene på sykehuset. PKO-nytt er også viktig. Kommunikasjonen inn på sykehuset er god. Vanskelig å nå ut til distriktets fastleger. Har til en viss grad kunnet nå korpset i Notodden/Hjartdal gjennom Alu-møter. Ikke hatt noen møtearena med omkringliggende kommuner og dette burde opprettes. Erfaringer i arbeidet: Opplever meg godt ivaretatt og positivt møtt av sykehusledelse og kolleger. Har stor sett kontinuerlig god og konstruktiv dialog. Mye av arbeidet vanskelig å måle i konkrete resultater. For egen del har det vært svært lærerikt å delta i forskjellig prosjektarbeid og administrasjon. Hindringer/spesielle vansker: Det er fortsatt vanskelig å få sykehusleger til å sette av tid til samarbeid i en travel hverdag. Savner kontaktflate ut til fastlegene. Planer for arbeidet i 2014: a) Fortløpende evaluering og oppfølging av ASK-prosjektet b) Intensivere arbeidet rundt Helhetlig pasientforløp, aktivisere sykehuset i denne sammenheng c) Blåse nytt liv i arbeidet med gode legemiddellister d) Løpende dialog og møtevirksomhet ved relevante arenaer Vedlegg: Invitasjon/poster til fagdag ASK Legemiddelscoringer Notodden Sykehus t.o.m høsten -13 DVT-flytdiagram distribuert til fastleger (eksempel på mindre fortløpende arbeid)

12 Årsrapport 2013 fra praksiskonsulent Marit Gjølme Avdeling(er)/klinikk(er): Barneavdelingen Sykehuset Telemark Kontaktperson(er) ved avdelingen(e): Torhild Rødseth Haugen, Kristin Hodnekvam, Peder Bjerkeseth og sykepleier på allergipol Torill Hobbesland Målsetting for prosjekter/aktiviteter: a) Hovedfokus: Poliklinikkprosjektet: redusere ventetiden for nyhenviste på astma/allergipoliklinikken, redusere kontroller tilbakeføre pasienter til fastlege og øke andelen nyhenviste. b) Øke kvaliteten på henvisninger til barnepoliklinikken. c) Øke kvaliteten på epikriser tilbake til fastlegene. d) Samarbeid med førstelinjetjenesten. Gjennomført et prosedyrekurs for fastleger sammen med Prosedyregruppa. Gjennomført et samarbeidsmøte med leger, jordmødre og helsesøster i 1.linjetjenesten. Tiltak som er satt inn for å nå målsettingen: a) Poliklinikkprosjektet: med fokus på allergipoliklinikken i 2013: a. Regelmessige, faste fellesmøter hvor alle involverte deltar. Sykepleier Torill Hobbesland på allergipol er med i arbeidet, og hun har loggført all aktivitet på astma/allergipol i perioden (resultater, se under) b. Fortsatt fokus på forbedring av kvalitet på henvisninger/epikriser Brukt tidligere utarbeidet henvisnings- og epikrisemal for astma/allergi c. I 2013 har vi hatt 2 runder med skåring av henvisninger/epikriser d. Hatt fellesmøter med alle barnelegene. Diskusjon rundt hvorvidt det er nødvendig å sette barnet opp til kontroll eller om fastlegen kan gjennomføre kontrollene. Hensikt med møtene var å bevisstgjøre barnelegene på praksisen med at mange settes opp til kontroll og se på om flere pasienter kan overføres til fastlegen på et tidligere tidspunkt. b) Direkte tilbakemeldinger til fastleger på en spesifikk henvisning ved å sende skåringskjema med kommentar til fastlegen. c) Utarbeidelse/oppdatering av prosedyrer/retningslinjer. Dette skal være tips til hva henvisninger bør innehold med lokal tilpasning. Det er nå tilrettelagt slik at disse kan bli lagt ut på de nye nettsidene. Ved gjennomgang av våre lokale retningslinjer oppdaget vi at disse trenger

13 oppdatering. Barneleger og praksiskonsulent vil starte dette arbeidet i januar 2014 og håper å få disse ut snarest mulig. Det er utarbeidet nye behandlingsskjemaer for astma og eksem. Disse er ferdige og vil etter hvert bli lagt ut på sthf s nye nettsider. Inntil videre legger barnelegene skjemaene inn i epikrisene. Resultater (eventuelt med diagrammer): Fra sykehuspartner: Det er blitt tatt ut månedlige oppdateringen av ventetid og andel kontroller på astma/allergipol. Tallene er fra sept 2008 til april Ventetid har variert med snitt på 43 dager. Total andel kontroller har sunket og ligger på 62 %. Kommentarer til utviklingen: pr mars 2013: prosent kontroller er nede i 60 % mot over 75 % tidligere. Fra barnepol (se vedlagt): Alle aktivitet har blitt loggført. Sykepleier Torill Hobbesland på allergipol har ført opp all aktivitet på astma/allergipol i 2011, 2012 og 2013, uke for uke. Denne oversikten viser: 35,5 % nyhenviste (2012: 28,6 %) 64,5 % kontroller 61,8 % polikliniske kontroller, 2,7 % avdelingskontroller (2012: 71,4% totalt, 69% polikliniske kontroller, 2,4% avdelingskontroller). Av tallene kommer det frem at det er flere avsluttede enn det er nye også i 2013 (332 avsluttede, 274 nye tatt inn). 64,2 % av de nyhenviste avsluttes ved 1.kons, 31,8 % av de avsluttede er kontrollpasienter. Det at så mange avsluttes ved 1.kons viser at mange får en avklaring og deretter går tilbake til fastlegen. Kommentar: Utifra målinger fra barnepol kan vi se at det andelen kontroll går ned, andelen nyhenviste går opp. Det er flere avsluttede enn det er nye. Over 64 % av de nyhenviste avsluttes ved første kontroll, dvs. at mange får en avklaring og går tilbake til fastlegen.

14 Skåring av henvisningskvalitet: Tidligere skår henvisningskvalitet astma/allergi. Av totalt 20 poeng; Nov 2007: gj.sn.12,84, sept 2008; gj.sn 13,93, nov 2009; 15,28, okt 2012: 14,4. Des 2013: gj.sn 14,88. Skåring av epikrisekvalitet: Vi har lagt inn kopi til foreldre/helsestasjon som en skåringsparameter, derfor økte maksimalskår til 18 poeng fra høsten Høst 2011 var totalskår 12,48 av : Januar: 15,08. Oktober: 15,24. Det vil si en betydelig bedring i epikrisekvalitet. Forbedring er først og frem bedring i tilbakemelding til fastlegen og plan for oppfølging videre. I des 2013 viste målingen gj sn på 11,7. Ved gjennomgang av tallene ser man at disse epikrisene stort sett bare var kontroller og derfor ikke tatt med noe på fam/sos. Dette betyr at mange poeng (opptil 4) faller bort her, og dette forklarer poengfallet. Når det gjelder oversikt over medisiner er dette blitt betraktelig bedre. Når det gjelder tilbakemelding til fastlegene kan dette fortsatt bli bedre. Tidligere tall (totalskår 16 poeng): Nov 2007: gj.sn. 12,38. Sept 2008: gj.sn 13,75 Nov 2009: gj.sn 12,9 Overføring av metoden til andre pasientgrupper: Vi har tidligere diskutert muligheten for å overføre metoden til andre pasientgrupper som cøliaki og epilepsi. I 2012 gikk Peder Bjerkeseth og Kristin Hodnekvam gjennom alle cøliakipasientene for å se om flere av disse kan avsluttes og overføres til fastlege. Det ble utarbeidet et forslag til retningslinje for samarbeidet rundt disse pasientene i mai Denne er blitt gjort kjent for barnelegene høsten Vinter 2014 vil denne bli lagt ut i Fastlegenytt for å se om det kommer innspill fra fastlegene. Informasjonsarbeidet: Jeg deltok som foreleser med temaene «Samhandling Pko- hva foregår?» og «Astma/allergi fra fastlegens ståsted» ved Prosedyrekurs i Pediatri i april Dessuten deltok jeg i forberedelse av samarbeidsmøte mellom 1. og 2. linjetjenesten med tema: «Ernæring av barn fra liten til stor» i september 2013.

15 Positive erfaringer i arbeidet: Lærerikt for både fastlege/praksiskonsulent og sykehusavdeling å ha jevnlig kontakt. Lettere å ta opp problemer i kommunikasjonen mellom 1. og 2.linjetjenesten når det er faste personer å forholde seg til. Hindringer/spesielle vansker i arbeidet: Ingen. God dialog. Har regelmessige møter med barnelegene Kristin Hodnekvam og Peder Bjerkeseth. Fellesmøter med alle barnelegene. Deltar av og til på morgenmøter/i avdelingens aktiviteter for å holde kontakten. Planer for arbeidet i 2014: Fortsette med å følge utviklingen på astma/allergipol. Jobbe videre sammen med barnelegene for å øke tilgjengeligheten i poliklinikken. Målet er å ha kortere ventetid på time på poliklinikken for nyhenviste. Unngå unødvendige kontroller og heller tilbakeføre pasientene til fastlegen. Fortsette å ha fokus på å øke kvaliteten for henvisninger og epikriser. Informasjonsarbeid: Prøve å gi mer informasjon fra barn i Fastlegenytt. Har fortsatt tanker om å reise ut til legekontorene sammen med barnelege/uroterapeut for å snakke om arbeidet vårt, resultater, oppfølging av disse pasientene som er en stor gruppe. Etter hvert bruke erfaringene av arbeidet på astma/allergipol på andre pasientgrupper, bl a cøliakipasienter, epilepsi osv. Andre prosjekter: Jeg har vært med på en kartlegging i et prosjekt om legemiddelsamstemning. I samarbeid med praksiskonsulent Øystein Line har jeg gjort en liten kartlegging av om fastleger gir ut medisinliste på sitt kontor.

16 Marit Gjølme

17 Årsrapport fra praksiskonsulent 2013 Øystein Line Praksiskonsulent: Øystein Line Avdeling/klinikk: Med. Klinikk. STHF Skien Kontaktperson: Per Urdal/Halfrid Waage Kontakt med hvilke kommuner: Porsgrunn Prosjekter og oppgaver a. Gastro poliklinikken. I samarbeid med overlege Gert Huppertz-Hauss har vi samlet nok data på henvisningskvalitet til å se om intervensjon i form av tilbakemeldingsbrev til de enkelte fastleger på mangelfulle eller dårlige henvisninger kan ha effekt på kvalitdten. Dette er en videreføring av tidligere års arbeid. b. Nevrologisk avdeling,ambulant team på slagenheten. Vi igangsatte i 2011 et prosjekt i prosjektet hvor alle slagpasienter som ble utskrevet til hjemmet, skulle til fastlegen innen 14 dager for å justere behandling og følge opp pasientens sykdommer, risikofaktorer og generelle medisinering. Ambulant team skulle sørge for at pasienten fikk time. Evt skulle pasienten følges av sykepleier fra enten hjemmetjenesten eller ambulant team. (Hovedregel. Følges av pårørende eller klare seg selv). Dette opplegget fra 2011 synes nå å være en del av rutinen for oppfølging av slagpasienter og omfanget sett med førstelinjens øyne er høyst overkommelig. Jeg har hatt møter med nevrologene med tanke på prosedyrer for å bedre henvisningskvalitet, kriterier for MRrekvirering før konsultasjoner på poliklinikken. Det har vært arranger Prosedyrekurs i nevrologi for fastlegne høsten c. Lungepoliklinikken. Del av poliklinikkprosjektet. Andelen av kontroller har vært og har stabilisert seg på over 70% pr utgangen av april Ventetiden og ventelisten er svært akseptable. (Se ellers vedleggene) Etter 1. Mai har statistikkene vært usikre, så det er ikke produsert rapporter i siste halvdel av d. Behandlingslinjene i Akutt Kols, Tumor pulm og Coloncancer er ferdig utarbeidet. Jeg har vært med i gruppene som har utarbeidet disse. e. Hematologisk poliklinikk. Det er laget et forslag til prosedyre for kontroll av kronisk lymfatisk leukemi i allmennpraksis, som fortsatt ikke er iverksatt. f. Diabetespoliklinikken. Det er gitt råd om tilbakemeldingsbrev vedrørende dårlige henvisninger fra fastlegene. Dette har delvis blitt tatt i bruk. g. Medisinlister, en del av pasientsikkerhetskampanjen. Samarbeidspartnere: Steinar Frydenlund, Lone Nielsen og Marit Gjølme. Vi har analysert data på Lunge og Geriatri (tall FØR evt ny kampanje for å øke frekvensen av pasienter som har medisinlister i lommeboka) se vedlagte pesentasjoner. Vi har også fått tall fra akkuttmottaket som viser at i gjennomsnitt 65% av pasientene medbringer medisinlister (Variasjon fra uke til uke) og Geriatrisk avdeling (variasjon fra uke til uke) Resultater (delvis nevnt ovenfor.

18 a) På gastroavdelingen foreligger nok data på henvisningskvalitetb) Behandlingslinjene kommer på hjemmesiden til ST og på Intranettet. De må være klikkbare på det faglige innhold også utenfor ST s brannmur. Foreløpig er de bar tilgjengelige på intranettet. c) Samarbeidsmøtene har vært nyttige i forbindelse med både prosessene og praktiske tiltak d) Poliklinikkprosjektet på lunge har etter 5 år gitt solid tallgrunnlag for hva som foregår av kontroller, tilbakehenvisninger til fastlegene. Jeg forsøker å påvirke disse prosessene. e) Gastroprosjektet: Vi har et solid tallmateriale når det gjelder henvisningskvalitet. Det gjenstår å påvirke fastlegenes henvisningsvaner med individuelle tilbakemeldinger. f) Arbeidet med behandlingslinjer: Allmennlegen er her viktig deltaker i arbeidet. Pasientens forløp er kontinuerlig hos fastlegen og sykehusbehandlingen er bare innskutte sekvenser i dette forløpet. Derfor må allmennlegens rolle ved innleggelse og utskrivelse (samt mellom evt sykehusinnleggelser) være best mulig koordinert med sykehusbehandlingen. Møtene har også vært arena for samhandligsideer mellom Pleie- og omsorg og fastlegene på 1. linjenivå. Det er viktig at behandlingslinjene i hele Helse Sør-Øst blir noenlunde like i sin utforming. Lokale varianter kan så tilpasses de generelle behandlingslinjene. Flere behandlingslinjer kan vel forventes. g) Legemiddellister: Det er ganske mange pasienter som medbringer medisinlister når de møter i mottaket. (se vedlegg) Informasjonsarbeidet: Stort sett tre mulige veier: 1. Fra meg som praksiskonsulent til andre-linje ansatte: Verdifull kontakt hvor jeg har kommet med mange innspill i dialog eller på møter på avdelingen; både til leger, sykepleiere og ledelse. Mange spørsmål har blitt avklart direkte, mange små misforståelser avklart der og da. 2. Via PRAKSISNYTT (tidligere PKO-nytt, elektronisk avis ) fra praksiskonsulentene til fastlegene. Informasjonen leses i økende grad og representerer en viktig linje. 3. Formell kontakt mellom praksiskonsulent og fora av allmennleger. Dette er ikke skikkelig organisert enda. Kontakten blir mer ad hoc til kollegene på kontoret og på kurser som vi arrangerer. Her ligger et stort forbedringspotensiale. 4. Via prosedyrekursene som holdes 4 ganger pr år. Disse 7- timers kursene tar for seg samarbeidsprosedyrer innenfor ett og ett fagområde. Fremmøte har ligget mellom 25 og 35 allmennleger. 5. Gaustablikkurset i februar samler over 40 fastleger. Kliniske emner behandles på bred basis. Det er i stor grad lokale foredragsholdere, og det legges stor vekt på samhandling mellom 1. og 2. linjetjensten Positive erfaringer i arbeidet: (Som i 2011) 1. Den svært viktige kommunikasjonen i det daglige arbeidet som praksiskonsulent. Jeg opplever at man ofte tar kontakt for å avklare saker, be om råd, lufte forslag etc. Jeg er blitt medlem av flere komiteer som utreder diverse problemstillinger ved avdelingen. Blant annet behandlingslinje-problematikken. 2. Allmennlegene er blitt synlige i 2.-linjetjenesten. Dette vil etter hvert bli av økende viktighet for å avklare problemer i kommunikasjonen. 3. Gjensidig oppsett av kravspesifikasjoner når det gjelder henvisninger og epikriser. Maler og formuleringer som

19 man etter hvert vil benytte; spesielt når data-kommunikasjonen blir bedre. 4. Samhandlingsreformen har satt fokus på fastlegenes rolle, og man er blitt mer opptatt av å dra praksiskonsulenten inn i arbeidet i avdelingens utadrettede funksjon. Hindringer/spesielle vansker i arbeidet: Ingen spesielle problemer internt på sykehuset. Det er fortsatt problem når det gjelder kommunikasjonen med fastlegene, hvor det ikke finnes formelle kontaktpunkter. Praksisnytt er et viktig forum. Jeg har også brukt prosedyrekursene og møter med legene for å gi korte innsmett om arbeidet som gjøres. Planer for arbeidet i 2014: 1. På Gastro planlegges både intervensjon for å forsøke å heve kvaliteten på henvisninger og en revurdering av Drop In poliklinikk. 2. Fortsette arbeidet med poliklinikkprosjekt på Lungepoliklinikken (målet er å redusere ventetid for nyhenviste og bedre henvisningskvaliteten + påvirke frekvensen av tilbakehenvisning til fastlegene/ avsluttede kontroller). 3. Øke informasjonen til allmennlegene i mitt ansvarsområde, som er Porsgrunn kommune. Fra Vestfold kommer ideen om å få innpass i fastlegenes etterutdanningsgrupper for å informere. 4. Fortsette arbeidet med å få lagt henvisningsprosedyrer avdelingsvis på hjemmesiden for å erstatte (supplere) Prosedyrepermen i Telemark. 6. Fortsette arbeidet med Medisinlister og pasientsikkerhet (sammen med Marit Gjølme) 7. Delta i ekstern elektronisk samhandling, nå med vekt på kompatibilitet mellom DIPS og legeprogrammene i førstelinjen, samt de kommunale programmene. Elektroniske vedlegg: SPC kurver fra Poliklinikkprosjektet tom april 3013 (Lunge, Barn (Astma og allergi) og ØNH) Legemiddellister i mottaket Notodden, Irene Ljostveit : Legemiddellister Fra mottaket på ST: Legemiddellister Geriatrisk avd.