STF50 A07027 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater for Agderbyen. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STF50 A07027 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater for Agderbyen. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging"

Transkript

1 STF50 A07027 Åpen RAPPORT RVU 2005 Hovedresultater for Agderbyen Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Mars 2007

2

3

4

5

6 IV

7 V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater for byområdene i Agder, basert på data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i 2005 (NRVU2005). Rapporten er én av i alt fire rapporter som presenterer resultater for byområdene i Region sør: Drammensområdet, Grenlandsområdet, Vestfoldbyen og Agderbyen. De fire rapportene har samme struktur og analysetema, slik at resultatene kan sammenlignes på tvers av byområdene. En femte rapport, som presenterer hovedresultater for Region sør, ser bl.a. på samspillet mellom byområdene. Analyseområdet: I alt inngår ni kommuner i det området som kalles Agderbyen. Området omfatter fem byer; Lillesand, Grimstad, Arendal og Tvedestrand i Aust-Agder, og Kristiansand i Vest-Agder. I tillegg inngår omegnskommunene til Kristiansand; Søgne, Songdalen og Vennesla i Vest-Agder og Birkenes i Aust-Agder. Datagrunnlag: I forbindelse med gjennomføringen av Kommunene i Agderbyen NRVU2005 ble det bestilt forsterket utvalg for enkelte kommuner i Region sør, inkludert kommunene i Agderbyen. I disse kommunene varierer det totale utvalget fra 0,9 % av befolkningen (Songdalen) til 2,0 % (Tvedestrand og Vennesla). Samlet baserer analyseresultatene seg på intervju med personer i Agderbyen. Tilgang til transportmidler: Noen indikatorer på befolkningens tilgang til ulike deler av transportsystemet i Agderbyen: Det store flertall (88 %) av innbyggerne som har fylt 18 år, har førerkort for bil. Elleve prosent av husholdningene i Agderbyen er uten bil. Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er 1,29. Den dagen de deltok i reisevaneundersøkelsen, hadde de fleste (89 %) av deltakerne som hadde førerkort og bil i husholdningen, tilgang til bil til eget bruk hele dagen. Fire prosent ikke hadde mulighet til å bruke bil i det hele tatt på registreringsdagen. En av ti eier eller har tilgang til motorsykkel eller moped. Fire av fem personer i Agderbyen har tilgang til sykkel. I underkant av en firedel at befolkningen sogner til en holdeplass med fire eller flere avganger per time, mens en drøy tredel har én eller færre avganger per time fra sin holdeplass. I snitt har befolkningen i Agderbyen 453 meter å gå til det stoppestedet de vanligvis benytter. En av seks (17 %) har en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport. Klipperkort/flerreisekort er den vanligste korttypen (32 %), tett fulgt av måneds- og halvmånedskort (28 %). Noen hovedtall for reiseaktiviteten i Agderbyen: I gjennomsnitt foretar hver person i Agderbyen 3,58 turer per dag. Disse turene tar det 68 minutter å gjennomføre, og samlet distanse for turene er 35 km. I gjennomsnitt tar hver tur 19 minutter, og er 9,9 km lang. Daglig er det 13 % av befolkningen som ikke gjør noen turer ut.

8 VI Samlet reiseaktivitet per person og dag, virkedag og helg; Agderbyen 2005 Ukedag Antall turer Andel uten turer Samlet reisetid [min] Samlet distanse [km] tid per tur [min] distanse per tur [km] mandag-fredag 3,91 10 % 67,53 35,75 17,25 9,19 lørdag-søndag 2,73 19 % 69,97 34,10 25,68 12,64 SUM hele uken 3,58 13 % 68,22 35,29 19,07 9,93 Selv om antall turer per person er høyere på virkedager enn i helgene, og en større andel av befolkningen lar være å gjøre noen turer i helgene enn ellers i uka, er samlet reisetid og distanse per dag den samme på virkedager og i helga. Dette skyldes at en større andel av de turene som gjennomføres i løpet av virkeuka, er korte turer, både mht. reisetid og distanse. Antall turer per person og dag varierer i ganske beskjeden grad mellom ulike deler av Agderbyen. Reiseaktiviteten er lavest i nordøstlige deler av Kristiansand, og høyest i Arendal sentrum. Mer enn halvparten av turene beboerne i Agderbyen gjør i løpet av en gjennomsnittsdag, utføres som bilfører. De motoriserte transportalternativene representerer til sammen tre firedeler av turene, mens hver femte tur gjennomføres til fots og én av tyve turer gjennomføres med sykkel. Også kollektivtransport (primært buss) benyttes for ca én av tyve turer. Det er dobbelt så vanlig å sitte på med bil, som å reise kollektivt. I gjennomsnitt er det 1,8 personer per bil. I alt 60 % av bilførerne kjører uten passasjerer. Snitt antall turer per person og dag; Agderbyen 2005 Bilpassasjer 12,0 % Buss 4,7 % Bilfører 55,1 % Tog 0,1 % Reisemåter; Agderbyen 2005 Annet 2,0 % Til fots 19,0 % Sykkel 5,6 % MC, moped 1,4 % Samlet for Agderbyen benytter 40 % av befolkningen flere ulike reisemåter i løpet av en dag, mens 37 % ikke benytter andre hovedreisemåter enn å kjøre bil selv. De som benytter kollektivtransport flittigst, er samtidig de hyppigste brukerne av fotgjenger-, bilpassasjer- og sykkelalternativene.

9 VII SUMMARY This report presents results from the National Travel Survey which was conducted in 2005 (NRVU2005). The results are based on information from the population in the urban areas in Agder (Agderbyen), Norway. The report is one out of a total of four, presenting results for the urban areas in Region South as defined by the National Roads Authorities: the urban areas of Drammen and Grenland, Vestfold and Agder. The four reports have the same structure and topics, allowing results to be compared. A fifth report, presenting the main results for Region South, includes the interaction between the urban areas in the region. Agderbyen: Nine municipalities are included in the area called Agderbyen. The area includes five cities; Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand and Kristiansand, and the municipalities surrounding Kristiansand; Søgne, Songdalen, Vennesla and Birkenes. Data: For the municipalities included in this report, the sample size varies from 0.9 % to 2.0 % of the population. The results are based on information from a total of individuals in Agderbyen. Municipalities in Agderbyen Access to transport options: Some indicators of the population s access to transport services in Agderbyen: The majority (88 %) of the population aged 18 or above, holds a drivers licence for car. Eleven percent of the households in Agderbyen do not have a car. The average number of cars per household is On the day of the travel survey, 89 % of participants holding a drivers licence, had access to a car at their own disposal for the entire day. Four percent did not have access to a car the entire survey day. One out of ten owns or has access to an MC or moped. Four out of five persons in Agderbyen have access to a bicycle. Almost a fourth of the population belong to a public transport stop with four or more departures per hour, while more than one third have one or fewer departures from their stop. On average, the walking distance from home to the public transport stop is 453 meters. One out of six holds a pre-paid card for public transport. Punch card is the most common type of pay-card (32 %), followed by monthly/half-monthly passes (28 %). Key figures for travel activity in Agderbyen: The average number of trips per person is 3.58 per day. The total travel time is 68 minutes, and the total distance travelled is 35 km per person and day. The average trip takes 19 minutes, and is 9.9 km long. On an average day, 13 % of the population stays at home, without making any trips.

10 VIII Total travel activity per person and day, works days and weekends; Agderbyen 2005 Day of week N. of trips Share without trips Total travel time [min] Total distance [km] Travel time per trip [min] Distance per trip [km] Monday-Friday % Saturday-Sunday % Total average % As shown in the table above, the number of trips per person is greater on work days than on weekend days, and a larger proportion of the population stays at home during the weekend. Still, the average total travel time and distance is the same for work days and weekends. This is due to a larger proportion of short trips during the work days. The average number of trips per person and day does not vary a lot between the different parts of Agderbyen (see map to the right). Average n. of trips per person and day; Agderbyen 2005 For more than half of the trips, car driver is the chosen mode of travel. In total, the motorised alternatives represent three out of four trips, while one out of five is carried out on foot, and one out of twenty, by bicycle. The public transport alternatives also represent one out of twenty trips. The share of car passenger trips is more than twice that of public transport. Car passenger 12,0 % Bus 4,7 % Train 0,1 % Other 2,0 % On foot 19,0 % Bicycle 5,6 % The average number of persons per car is 1.8. A total of 60 % of the car drivers have no passengers. MC/moped 1,4 % As a total, 40 % of the population uses more than one main mode of travel during an average day, while 37 % uses solely the car driver alternative during the entire day. Car driver 55,1 % Mode choice; Agderbyen 2005 The persons who use the public transport modes most frequently, are also the ones who have the highest frequency in use of the walk, bicycle and car passenger alternatives.

11 IX INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...V SUMMARY...VII INNHOLDSFORTEGNELSE... IX TABELLISTE... XI FIGURLISTE... XI 1 INNLEDNING DATAGRUNNLAG REISEVANEDATA KARTGRUNNLAG OG PRESENTASJON AV RESULTATER PÅ KART AVGRENSNING OG INNDELING AV ANALYSEOMRÅDET SOSIOØKONOMISKE BAKGRUNNSDATA DEMOGRAFI TILGANG TIL MOTORKJØRETØY TILGANG TIL SYKKEL TILGANG TIL KOLLEKTIVTRANSPORT TILGANG TIL FRITIDSBÅT OG HYTTE REISEAKTIVITET REISEOMFANG LANGE REISER SISTE MÅNED REISEMÅTER, DAGLIGE TURER REISEFORMÅL GEOGRAFISK REISEMØNSTER TURER TIL SKOLE OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER VALG AV REISEMÅTE DISTANSER TURER I ARBEID OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER VALG AV REISEMÅTE DISTANSER TURER TIL ARBEID OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER VALG AV REISEMÅTE DISTANSER ÅRSAKER TIL Å IKKE BRUKE KOLLEKTIVTRANSPORT INNKJØP OG SERVICE OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER VALG AV REISEMÅTE DISTANSER...55

12 X 9 TURER TIL FRITIDSFORMÅL OMFANG OG TIDSFORDELING GEOGRAFISK REISEMØNSTER VALG AV REISEMÅTE DISTANSER KONKURRANSEFLATER I LOKALTRAFIKKEN TRANSPORTMIDDEL ETTER REISEMÅL KOLLEKTIVTRAFIKKENS ROLLE VARIASJON I REISEMIDDELBRUK HVOR OFTE BENYTTES TRANSPORTALTERNATIVENE KONKURRANSEFLATER MOT BILFØRER OG KOLLEKTIVTRANSPORT...67 REFERANSER...70 VEDLEGG A: VEDLEGG B: VEDLEGG C: VEDLEGG D: VEDLEGG E: VEDLEGG F: VEDLEGG G: VEDLEGG H: DATAGRUNNLAG OG SOSIOØKONOMISKE BAKGRUNNSDATA REISEAKTIVITET TURER TIL SKOLE TURER I ARBEID TURER TIL ARBEID TURER TIL INNKJØP OG SERVICE TURER TIL FRITIDSFORMÅL KONKURRANSEFLATER

13 XI TABELLISTE TABELL 1: ANTALL INTERVJU MED BOSATTE I AGDERFYLKENE I NRVU TABELL 2: ANTALL INTERVJU MED BOSATTE I AGDERFYLKENE I NRVU TABELL 3: SAMLET REISEAKTIVITET PER PERSON OG DAG, VIRKEDAG OG HELG; AGDERBYEN TABELL 4: TURER I, TIL/FRA OG UTENFOR AGDERBYEN; AGDERBYEN FIGURLISTE FIGUR 1: KOMMUNENE I AGDERBYEN... 6 FIGUR 2: OMRÅDEINNDELING FOR KARTPRESENTASJON AV RVU-DATA FOR AGDERBYEN... 6 FIGUR 3: FØRERKORTANDEL, DELTAKERE 18 ÅR +; AGDERBYEN FIGUR 4: ANDEL HUSHOLDNINGER MED BIL; AGDERBYEN FIGUR 5: GJENNOMSNITTLIG ANTALL BILER PER HUSHOLDNING; AGDERBYEN FIGUR 6: AVGANGSHYPPIGHET FOR KOLLEKTIVTRANSPORTTILBUDET, BEFOLKNINGSANDEL; AGDERBYEN FIGUR 7: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM HAR KOLLEKTIVTRANSPORTTILBUD MED MINST FIRE AVGANGER PER TIME; AGDERBYEN FIGUR 8: GJENNOMSNITTLIG GANGAVSTAND I METER TIL KOLLEKTIVTRANSPORTTILBUD; AGDERBYEN FIGUR 9: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER PER PERSON OG DAG; AGDERBYEN FIGUR 10: GJENNOMSNITTLIG DAGLIG ANDEL AV BEFOLKNINGEN UTEN TURER; AGDERBYEN FIGUR 11: REISEMÅTER; AGDERBYEN FIGUR 12: REISEMÅTER; AGDERBYEN 1997/ FIGUR 13: REISEMÅTER; AGDERBYEN FIGUR 14: REISEMÅTER I, TIL/FRA OG UTENFOR AGDERBYEN; AGDERBYEN FIGUR 15: PERSONBELEGG, BILTURER I, TIL/FRA OG UTENFOR AGDERBYEN; AGDERBYEN FIGUR 16: REISEMÅTER VIRKEDAGER OG HELG; AGDERBYEN FIGUR 17: PERSONBELEGG, BILTURER I, TIL/FRA OG UTENFOR AGDERBYEN; AGDERBYEN FIGUR 18: REISEMÅTER, HJEMKOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 19: PERSONBELEGG, BILTURER, HJEMKOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 20: GJENNOMSNITTLIG ANTALL BILFØRERTURER PER PERSON OG DAG, BOSTED; AGDERBYEN FIGUR 21: GJENNOMSNITTLIG ANTALL BILPASSASJERTURER PER PERSON OG DAG, BOSTED; AGDERBYEN FIGUR 22: GJENNOMSNITTLIG ANTALL BUSSTURER PER PERSON OG DAG, BOSTED; AGDERBYEN FIGUR 23: GJENNOMSNITTLIG ANTALL SYKKELTURER PER PERSON OG DAG, BOSTED; AGDERBYEN FIGUR 24: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL FOTS PER PERSON OG DAG, BOSTED; AGDERBYEN FIGUR 25: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR HVER REISEMÅTE; AGDERBYEN FIGUR 26: DISTANSEINTERVALLER FOR HVER REISEMÅTE; AGDERBYEN FIGUR 27: REISEMÅTER FOR DISTANSEINTERVALLER; AGDERBYEN FIGUR 28: PERSONBELEGG, BILTURER, DISTANSEINTERVALLER; AGDERBYEN FIGUR 29: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVER REISEMÅTE; AGDERBYEN FIGUR 30: REISETIDSINTERVALLER FOR HVER REISEMÅTE; AGDERBYEN FIGUR 31: REISEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 32: REISEFORMÅL UTENOM HJEMTURER; AGDERBYEN FIGUR 33: REISEFORMÅL; AGDERBYEN 1997/1998, 2001 OG FIGUR 34: REISEFORMÅL I, TIL/FRA OG UTENFOR AGDERBYEN; AGDERBYEN FIGUR 35: REISEFORMÅL UTENOM HJEMTURER I, TIL/FRA OG UTENFOR AGDERBYEN; AGDERBYEN FIGUR 36: REISEFORMÅL VIRKEDAGER OG HELG; AGDERBYEN FIGUR 37: REISEFORMÅL, HJEMKOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 38: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL INNKJØP OG SERVICE PER PERSON OG DAG; AGDERBYEN FIGUR 39: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL FRITIDSFORMÅL PER PERSON OG DAG; AGDERBYEN FIGUR 40: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 41: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 42: REISEFORMÅL FOR DISTANSEINTERVALLER; AGDERBYEN FIGUR 43: GJENNOMSNITTLIG REISETID FOR HVERT REISEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 44: REISETIDSINTERVALLER FOR HVERT REISEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 45: REISEMÅTER FOR HVERT REISEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 46: PERSONBELEGG, BILTURER, FOR HVERT REISEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 47: TURENES FORDELING MELLOM EGEN KOMMUNE OG ANDRE KOMMUNER; AGDERBYEN FIGUR 48: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I GRIMSTAD; AGDERBYEN

14 XII FIGUR 49: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I ARENDAL; AGDERBYEN FIGUR 50: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I TVEDESTRAND; AGDERBYEN FIGUR 51: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I LILLESAND; AGDERBYEN FIGUR 52: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I BIRKENES; AGDERBYEN FIGUR 53: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I KRISTIANSAND; AGDERBYEN FIGUR 54: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I VENNESLA; AGDERBYEN FIGUR 55: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I SONGDALEN; AGDERBYEN FIGUR 56: GEOGRAFISK FORDELING, TURER SOM STARTER I SØGNE; AGDERBYEN FIGUR 57: BILFØRERTURENES FORDELING MELLOM EGEN KOMMUNE OG ANDRE KOMMUNER; AGDERBYEN FIGUR 58: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I GRIMSTAD; AGDERBYEN FIGUR 59: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I ARENDAL; AGDERBYEN FIGUR 60: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I TVEDESTRAND; AGDERBYEN FIGUR 61: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I LILLESAND; AGDERBYEN FIGUR 62: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I BIRKENES; AGDERBYEN FIGUR 63: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I KRISTIANSAND; AGDERBYEN FIGUR 64: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I VENNESLA; AGDERBYEN FIGUR 65: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I SONGDALEN; AGDERBYEN FIGUR 66: GEOGRAFISK FORDELING, BILFØRERTURER SOM STARTER I SØGNE; AGDERBYEN FIGUR 67: BUSSTURENES FORDELING MELLOM EGEN KOMMUNE OG ANDRE KOMMUNER; AGDERBYEN FIGUR 68: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I GRIMSTAD; AGDERBYEN FIGUR 69: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I ARENDAL; AGDERBYEN FIGUR 70: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I TVEDESTRAND; AGDERBYEN FIGUR 71: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I LILLESAND; AGDERBYEN FIGUR 72: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I BIRKENES; AGDERBYEN FIGUR 73: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I KRISTIANSAND; AGDERBYEN FIGUR 74: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I VENNESLA; AGDERBYEN FIGUR 75: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I SONGDALEN; AGDERBYEN FIGUR 76: GEOGRAFISK FORDELING, BUSSTURER SOM STARTER I SØGNE; AGDERBYEN FIGUR 77: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL SKOLE PER PERSON OG DAG; AGDERBYEN FIGUR 78: FORDELING OVER DØGNET, TURER TIL SKOLE; AGDERBYEN FIGUR 79: ANDEL TURER TIL SKOLE INNEN EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 80: TURER TIL SKOLE UTENFOR EGEN HJEMKOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 81: REISEMÅTER FOR TURER TIL SKOLE; AGDERBYEN FIGUR 82: REISEMÅTER FOR TURER TIL SKOLE, PÅGÅENDE UTDANNELSE; AGDERBYEN FIGUR 83: REISEMÅTER FOR TURER TIL SKOLE I EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 84: REISEMÅTER TIL SKOLE UTENFOR KOMMUNEN; AGDERBYEN FIGUR 85: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER TIL SKOLE; AGDERBYEN FIGUR 86: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER TIL SKOLE; AGDERBYEN FIGUR 87: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER I ARBEID PER PERSON OG DAG FOR ULIKE YRKESKATEGORIER; AGDERBYEN FIGUR 88: REISEMÅTER FOR TURER I ARBEID; AGDERBYEN FIGUR 89: REISEMÅTER FOR TURER I ARBEID INNEN KOMMUNEN; AGDERBYEN FIGUR 90: REISEMÅTER FOR TURER I ARBEID INN I KOMMUNEN; AGDERBYEN FIGUR 91: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER I ARBEID; AGDERBYEN FIGUR 92: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER I ARBEID; AGDERBYEN FIGUR 93: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL ARBEID PER PERSON OG DAG; AGDERBYEN FIGUR 94: FORDELING OVER DØGNET, TURER TIL ARBEID; AGDERBYEN FIGUR 95: ANDEL TURER TIL ARBEID INNEN EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 96: TURER TIL ARBEID UTENFOR EGEN HJEMKOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 97: REISEMÅTER FOR TURER TIL ARBEID; AGDERBYEN FIGUR 98: REISEMÅTER FOR TURER TIL ARBEIDSPLASSER I EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 99: REISEMÅTER TIL ARBEIDSPLASS UTENFOR KOMMUNEN; AGDERBYEN FIGUR 100: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER TIL ARBEID; AGDERBYEN FIGUR 101: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER TIL ARBEID; AGDERBYEN FIGUR 102: ANDEL SOM HAR KOLLEKTIVTILBUD TILGJENGELIG AV DEM SOM IKKE REISER KOLLEKTIVT TIL ARBEID; AGDERBYEN FIGUR 103: ÅRSAKER TIL Å IKKE BENYTTE KOLLEKTIVTRANSPORT TIL ARBEID; AGDERBYEN FIGUR 104: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL PER PERSON OG DAG; AGDERBYEN FIGUR 105: TYPE TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 106: FORDELING OVER UKA, TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; AGDERBYEN

15 XIII FIGUR 107: FORDELING OVER VIRKEDAGS- OG HELGEDØGNET, TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 108: FORDELING OVER VIRKEDØGNET, TURER TIL ULIKE INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 109: ANDEL TURER TIL INNKJØP/SERVICE INNEN EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 110: TURER TIL INNKJØP/SERVICE UTENFOR EGEN HJEMKOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 111: ANDEL INNKJØPSTURER INNEN EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 112: ANDEL SERVICETURER INNEN EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 113: REISEMÅTER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 114: REISEMÅTER TIL ULIKE INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 115: REISEMÅTER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL I EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 116: REISEMÅTER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL UTENFOR KOMMUNEN; AGDERBYEN FIGUR 117: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 118: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER TIL INNKJØP OG SERVICEFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 119: GJENNOMSNITTLIG ANTALL TURER TIL FRITIDSFORMÅL PER PERSON OG DAG; AGDERBYEN FIGUR 120: TYPE FRITIDSFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 121: FORDELING OVER UKA, TURER TIL FRITIDSFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 122: FORDELING OVER VIRKEDAGS- OG HELGEDØGNET, TURER TIL FRITIDSFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 123: ANDEL TURER TIL FRITIDSFORMÅL INNEN EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 124: FRITIDSTURER TIL STEDER UTENFOR EGEN HJEMKOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 125: ANDEL TURER INNEN EGEN KOMMUNE, DE ULIKE FRITIDSFORMÅLENE; AGDERBYEN FIGUR 126: REISEMÅTER FOR TURER TIL FRITIDSFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 127: REISEMÅTER FOR TURER TIL ULIKE FRITIDSFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 128: REISEMÅTER FOR TURER TIL FRITIDSFORMÅL I EGEN KOMMUNE; AGDERBYEN FIGUR 129: REISEMÅTER TIL FRITIDSFORMÅL UTENFOR KOMMUNEN; AGDERBYEN FIGUR 130: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR REISEMÅTER, TURER TIL FRITIDSFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 131: DISTANSEINTERVALLER FOR REISEMÅTER, TURER TIL FRITIDSFORMÅL; AGDERBYEN FIGUR 132: GJENNOMSNITTLIG DISTANSE FOR DE ULIKE FRITIDSFORMÅLENE; AGDERBYEN FIGUR 133: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM BENYTTET FLERE ULIKE TRANSPORTALTERNATIV; AGDERBYEN FIGUR 134: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM IKKE BENYTTET ANDRE TRANSPORTALTERNATIV ENN BILFØRER; AGDERBYEN FIGUR 135: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM IKKE BENYTTET ANDRE TRANSPORTALTERNATIV ENN GANGE; AGDERBYEN FIGUR 136: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM KJØRER BIL SELV DAGLIG; AGDERBYEN FIGUR 137: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM BENYTTER KOLLEKTIVTRANSPORT DAGLIG; AGDERBYEN FIGUR 138: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM SYKLER DAGLIG; AGDERBYEN FIGUR 139: ANDEL AV BEFOLKNINGEN SOM GÅR HELE VEIEN TIL ULIKE GJØREMÅL DAGLIG; AGDERBYEN FIGUR 140: BRUK AV BILFØRERALTERNATIVET, SAMMENHOLD MED GANGE, SYKKEL, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BILPASSASJER; AGDERBYEN FIGUR 141: BRUK AV KOLLEKTIVTRANSPORT, SAMMENHOLD MED GANGE, SYKKEL, BILFØRER OG BILPASSASJER; AGDERBYEN

16 XIV

17 1 1 Innledning De analysene som dokumenteres her baserer seg i hovedsak på data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i 2005 (1). Denne rapporten presenterer resultater for byområdene i Agder, og er én av i alt fire rapporter som presenterer analyseresultater knyttet til byområdene i Region sør: Drammensområdet (4) Grenlandsområdet (5) Vestfoldbyen (6) Agderbyen Disse fire rapportene har samme struktur og analysetema, slik at resultatene kan sammenlignes på tvers av byområdene. For den enkelte byregion kan dette i enkelte tilfeller resultere i presentasjon av resultater på en form som kan synes litt lite hensiktsmessig, men dette er altså en følge av ønsket om å kunne sammenligne resultater på tvers av regionene. En femte rapport, som presenterer hovedresultater for Region sør (8), ser bl.a. på samspillet mellom de ulike områdene internt i regionen. Der det har vært relevant, er det gjort sammenligninger mot tilsvarende data fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i hhv (2) og 1997/98 (7). I de følgende kapitlene presenteres først datagrunnlaget analysene bygger på (kapittel 2), og de sosioøkonomiske kjennetegnene ved datautvalget analysene bygger på (kapittel 3). Deretter følger en presentasjon av den generelle reiseaktiviteten knyttet til området (kapittel 4). Hvert av de påfølgende kapitlene presenterer så resultater knyttet turer til hhv. skole, tjeneste og arbeid (kapittel 5, 6 og 7), handel (kapittel 8) og fritid (kapittel 9), mens kapittel 10 er viet konkurranseflater i lokaltrafikken i analyseområdet. Det er lagt vekt på å presentere analyseresultatene på kartbakgrunn der dette har vært hensiktsmessig. Digitale kartdata er stilt til disposisjon for prosjektet av Statens vegvesen. Analyseresultatene er gjengitt i tabellform i vedlegg.

18 2 2 Datagrunnlag Dette kapitlet gir en kortfattet beskrivelse av datagrunnlaget som er benyttet i analysene. 2.1 Reisevanedata I den nasjonal reisevaneundersøkelse 2005 (NRVU2005) ble det gjort forsterking av utvalget for region sør. Som det går fram av Tabell 1, var det nasjonale utvalget beskjedent: Kun 0,2-0,3 % av den samlede befolkningen per var inkludert i dette utvalget. I forbindelse med gjennomføringen av NRVU2005 ble det bestilt forsterket utvalg for enkelte kommuner i Region sør, inkludert kommunene i Agderbyen. I disse kommunene varierer det totale utvalget fra 0,9 % (Songdalen) til 2,0 % (Tvedestrand og Vennesla). Alle kommuner som inngår i de byområdene som analyseres her, hadde forsterket utvalg. Tabell 1: Antall intervju med bosatte i Agderfylkene i NRVU2005 NRVU2005 Nasjonalt utvalg Regionalt utvalg Totalt Befolkning per Andel i NRVU2005 Aust-Agder ,2 % Grimstad ,5 % Arendal ,7 % Tvedestrand ,0 % Lillesand ,3 % Birkenes ,3 % Fylket forøvrig ,2 % Vest-Agder ,9 % Kristiansand ,2 % Vennesla ,0 % Songdalen ,9 % Søgne ,2 % Fylket forøvrig ,2 % I den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2001 (NRVU2001) ble det ikke gjort noen forstrekning av utvalget for kommunene i Agderbyen. Totalt inneholder dette datamaterialet intervju med 740 personer bosatt i Agder-fylkene, dvs. 0,3 % av befolkningen (Tabell 2). Sammenligningsgrunnlaget for tidligere år er derfor spinkelt, og det er kun tatt ut totaltall for hele Agderbyen fra NRVU2001. Datagrunnlaget fra NRVU1997/98 er enda magrere: I dette datamaterialet finnes intervju med 89 personer i Aust-Agder, og 112 i Vest-Agder. 1

19 3 Tabell 2: Antall intervju med bosatte i Agderfylkene i NRVU2001 RVUer 2001 Nasjonalt utvalg Tilleggs utvalg Fylkes-RVU utvalg Totalt Befolkning per Andel i RVUer 2001 Aust-Agder ,3 % Grimstad ,3 % Arendal ,3 % Tvedestrand ,3 % Lillesand ,3 % Birkenes ,2 % Fylket forøvrig ,3 % Vest-Agder ,3 % Kristiansand ,3 % Vennesla ,3 % Songdalen ,3 % Søgne ,3 % Fylket forøvrig ,3 % Tema som inngår i RVUene Intervjuene i NRVU2005 er nærmere presentert i nøkkelrapporten for undersøkelsen (1). Intervjuene dekket følgende hovedtema: Om intervjuobjektet: Tilgang til transportmidler: førerkort for bil, tilgang til bil, sykkel, MC/moped, båt, kollektivtransport, betalingskort for kollektivtransport Bruk av hvert av transportalternativene (bilfører, bilpassasjer, kollektivtransport, sykkel og gange) på den aktuelle tiden av året Tilgang til bil foregående dag (registreringsdagen) Arbeid/yrke: Hovedbeskjeftigelse, omfang av inntektsgivende arbeid, oppmøtested Om siste tur til arbeid: distanse, reisemåte(r), reisetid, ærend under veis, kollektivtransporttilbud (transportmiddel, frekvens, gangtider til/fra), parkeringstilbud ved arbeidsplass (tilgjengelighet, kostnad, godtgjørelser) Bakgrunnsopplysninger (brutto årsinntekt, høyeste fullførte utdannelse, evt. pågående utdannelse, tilgang til pc med internettoppkobling) Turer på registreringsdagen: startsted/adresse starttidspunkt reisemål/adresse formål med turen reisemåte(r) som ble benyttet turens samlede lengde [km] samlet reisetid [minutter] - gang-distanse [m] hvis andre reisemåter enn til fots hele veien - gang- og ventetid [minutter] hvis kollektivtransport 2

20 4 antall personer som dro sammen Lange reiser og reiser til/fra utlandet siste måned Om husholdningen: Tilgang til transportmidler (antall biler, og for hver av disse: årsmodell, type bil, registrering, utkjørt distanse siste 12 mnd) Tilgang til hytte/fritidsbolig, og evt. bruk av denne Ektefelle/samboer (inntektsgivende arbeid, yrke, antall arbeidsdager per uke) Husholdningen (antall personer og deres alder, slektskapsforhold, førerkortinnehav og evt. inntektsgivende arbeid) Anslått samlet brutto årsinntekt NRVU2001 innehold i hovedtrekk de samme temaene, og er nærmere dokumentert i en egen nøkkerapport (2). Hvis ikke annet er nevnt, baserer analysene og beskrivelsen av reiseaktiviteten i denne rapporten seg på informasjon fra turdagboka som beskriver deltakernes reiseaktivitet dagen før intervjuet ble gjennomført Datakvalitet Ikke alle spørsmålene i NRVU2005 er like godt besvart. Problemene kan knytte seg både til andel manglende svar og nøyaktigheten i de svarene som faktisk er gitt. På personnivå knytter problemene seg til frafall i utvalget, representativitet mht. geografi, kjønn og alder. For beskrivelsen av turene knytter kvalitetsproblemene seg i hovedsak til stadfesting av start- og endepunkter for turene, og anslått distanse. I datafilene er det gjort tiltak for å redusere problemene knyttet til disse forholdene. Dette er nærmere beskrevet i nøkkelrapporten for undersøkelsen (1) Hvordan påvirker manglede opplysninger de beregnede resultatene? Gjennomsnittsverdier og relative fordelinger beregnes på grunnlag av data fra de personene som har gitt gyldige svar på alle de forholdene som inngår i beregningen. Jo flere forhold som trekkes inn i beregningene, jo færre personer er det som vil tilfredsstille dette kravet. Derfor kan også beregnede verdier for ett og samme forhold variere noe, avhengig av hvor mange og hvilke andre forklaringsvariable det sees i forhold til. Dette kan f.eks. gi noe ulike verdier for totale gjennomsnittsverdier for reisetid til skole, avhengig av om snittet beregnes med eller uten andre forklaringsvariable som f.eks. reisemåte eller reisemål Vekting Vektene som benyttes er utviklet ved Transportøkonomisk institutt. De justerer kun for geografiske skjevheter, og gir ingen korreksjoner for utvalgsskjevheter mht. kjønn og alder. Dette gjør at de vektede resultatene for kjønns- og aldersfordeling i de ulike kommunene i Agderbyen ikke nødvendigvis stemmer helt med den faktiske befolkningssammensetningen i kommunen. I de tilfellene der det er store forskjeller i reiseatferd mellom menn og kvinner, eller mellom ulike aldersgrupper, kan dette påvirke presisjonen i de beregnede totale gjennomsnittstallene.

21 Datagrunnlag fra tidligere undersøkelser Der det har vært relevant, er det gjort sammenligninger mot tilsvarende data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (2) og evt. lokale undersøkelser som ble gjennomført i Resultatene som presenteres her er basert på data fra en felles database for nasjonale og regionale reisevaneundersøkelser (3), som inkluderer: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 Reisevaneundersøkelsen i Oslo og Akershus 2001 Reisevaneundersøkelsen i Vestfold 2001 Reisevaneundersøkelsen i Bergensområdet 2000 Reisevaneundersøkelsen i Trondheimsområdet 2001 Resultater fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen i 1997/98 (7) er også summarisk referert. 2.2 Kartgrunnlag og presentasjon av resultater på kart Det har vært et uttalt ønske fra oppdragsgiverne at analyseresultatene i størst mulig grad skal presenteres på kartbakgrunn. Digitale kartdata er stilt til disposisjon for prosjektet av Statens vegvesen. Det er benyttet to ulike typer kartpresentasjoner i denne rapporten; flatedekningskart som viser geografisk variasjon i ulike transportrelaterte karakteristika, og såkalte ønskelinjediagram, som viser reiseaktivitet mellom områder eller soner. I flatedekningskartene angis verdien på den aktuelle variabelen for hvert av områdene eller sonene byregionen er delt inn i. I tillegg benyttes en fargeskala på områdene som gir mørkere fargetone med økende variabelverdi. Ved lesing av disse kartene er det viktig å ha i mente at de største områdene målt i areal som regel har lavest befolkningstetthet, mens de mindre områdene gjerne har høy befolkningstetthet. Visuelt sett kan derfor disse kartene intuitivt gi en omvendt skalering av områdenes betydning i transportsammenheng de områdene som representerer størst andel av befolkningen blir lett de minst iøynefallende i figurene. I et ønskelinjediagram angis reiseaktivitet mellom to steder på et kart med en rett linje. Tykkelsen på linjene i et slikt kart indikerer forholdet mellom størrelsen på trafikkstrømmene på de aktuelle relasjonene. Ønskelinjediagram kan lett bli uoversiktlige, med linjer som krysser hverandre i alle retninger. For at informasjonen i disse kartene skal bli leselige, er det valgt å framstille separate kart for hver startkommune, med oversikt over hvordan den aktuelle trafikken som starter i en kommune, fordeler seg på reisemål i de kommunene som inngår i byregionen. Interntrafikk i den aktuelle startkommunen er angitt med prosenttall, men uten egen linje. 2.3 Avgrensning og inndeling av analyseområdet I alt inngår ni kommuner i det området som betegnes Agderbyen (Figur 1). Området omfatter fem byer; Lillesand, Grimstad, Arendal og Tvedestrand i Aust-Agder, og Kristiansand i Vest-Agder. I tillegg inngår omegnskommunene til Kristiansand; Søgne, Songdalen og Vennesla i Vest-Agder og Birkenes i Aust-Agder. I plansammenheng for Kristiansandsområdet regnes også Lillesand som omegnskommune til Kristiansand.

22 6 Figur 1: Kommunene i Agderbyen Ved kartpresentasjon av geografiske variasjoner i ulike transportrelaterte karakteristika benyttes en noe finere inndeling enn kommunenivået. Denne inndelingen (Figur 2) er gjort i samarbeid/forståelse med oppdragsgiverne. Figur 2: sonenavn 1 Kristiansand sentrum 2 Kristiansand sørvest 3 Kristiansand vest 4 Kristiansand nord 5 Kristiansand øst 6 Kristiansand nordøst 7 Kristiansand øst for Topdalsfjorden 8 Søgne kommune 9 Songdalen kommune 10 Vennesla kommune 11 Birkenes kommune 12 Lillesand kommune 13 Grimstad vest 14 Grimstad sentrum 15 Grimstad øst 16 Arendal sentrum 17 Arendal, Hisøy 18 Arendal, Tromøy 19 Arendal vest 20 Arendal øst 21 Tvedestrand kommune Områdeinndeling for kartpresentasjon av RVU-data for Agderbyen

23 7 3 Sosioøkonomiske bakgrunnsdata 3.1 Demografi Resultatene som presenteres i dette kapitlet baserer seg på vektede data. Tabeller med detaljerte oversikter over deltakernes demografiske karakteristika er gitt i Vedlegg A. Tabell A-1 gir samlet oversikt for analyseområdet Agderbyen, mens Tabell A-2 og Tabell A-3 gir mer detaljert oversikt med resultater på kommunenivå for de kommunene som inngår i analyseområdet i hhv. Aust- og Vest-Agder Kjønn og alder Vektene som er benyttet for å blåse datamaterialet opp til å representere hele befolkningen, inkluderer ikke korrigering for skjevheter i kjønns- og alderssammensetning i de enkelte vektingssonene (kapittel 2.1.4). På kommunenivå vil derfor det vektede datamaterialet ikke nødvendigvis gi et korrekt bilde av kjønns- og alderssammensetningen i kommunen for den delen av befolkningen som er 13 år eller eldre. Samlet for hele analyseområdet for 2005 er kjønnsfordelingen 50/50. På kommunenivå varierer fordelingen til dels betydelig. Kvinneandelen er lavest i Grimstad kommune (45 %), og høyest i Songdalen (66 %). I 2001-dataene er det 47 % kvinner og 53 % menn i det vektede datagrunnlaget, og i 1997/98-dataene 48 % kvinner og 52 % menn. Gjennomsnittsalderen for deltakerne er vel 44 år. Ni prosent av datamaterialet representerer deltakere under 18 år, mens en tilsvarende andel er 75 år eller eldre. Datamaterialet inneholder ikke informasjon knyttet til personer yngre enn 13 år. I de vektede 2001-dataene er det 5 % deltakere under 18 år, og i 1997/98-dataene er denne andelen hele 14 %, og bare 1 % på 75 år eller eldre Utdanning Snaut en firedel har grunnskole som høyeste fullførte utdannelse, mens vel en tredel har utdannelse ut over 12-årig videregående skole. Andelen som kun har grunnskole er høyest i Songdalen og Lillesand, mens andel med utdannelse ut over 12 år er høyest i Grimstad Hovedbeskjeftigelse, yrke Drøyt halvparten av befolkningen er yrkesaktive, med inntektsgivende arbeid som hovedbeskjeftigelse. En av seks er under utdannelse, og like mange er alderspensjonister. Andel med inntektsgivende arbeid som hovedbeskjeftigelse er høyest i Birkenes og lavest i Lillesand. En firedel av dem som har inntektsgivende arbeid, er sysselsatt i yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning, og nesten like mange innen salgs- service- og omsorgsyrker Arbeidstid og inntekt I tillegg til de 55 % med inntektsgivende arbeid som hovedbeskjeftigelse, oppgir ytterligere 6 % at de har inntektsgivende arbeid. Andel uten noen form for inntektsgivende arbeid er høyest i Lillesand.

24 8 To tredeler av dem som har en eller annen form for inntektsgivende arbeid, jobber timer per uke, mens en firedel jobber mindre enn dette. Det mangler opplysninger om inntekt for tretten prosent. Andelen uten inntektsopplysninger er høyest for alderspensjonister og dem som oppgir husarbeid i hjemmet som hovedbeskjeftigelse. For dem som har oppgitt inntekt, ligger gjennomsnittlig inntekt på kr for hele analyseområdet. Ca en av fem tjener mindre enn kr per år, mens nesten like mange har kr eller mer i årslønn Husholdningen I gjennomsnitt består husstandene av 2,9 personer. Ca hver sjette person deltakerne representerer, bor alene, mens en tredel bor sammen med én annen person. Halvparten er medlem i husstand med tre eller flere medlemmer. Andel enpersons-husholdninger er høyest i Tvedestrand og lavest i Songdalen og Søgne. Det er ett eller flere barn (under 18 år) i 44 % av husstandene, og to eller flere voksne (18 år eller eldre) i 80 % av husstandene. Andel husholdninger med barn er høyest i Birkenes og lavest i Tvedestrand. Andel husholdninger med mer enn to voksne er høyest i Songdalen. Det mangler opplysninger om samlet inntekt for hver fjerde husholdning. I de husholdningene denne informasjonen finnes for, ligger gjennomsnittlig inntekt på kr Hver femte husholdning har samlet oppgitt inntekt på under kr , mens nesten like mange har kr eller mer i samlet årsinntekt. Gjennomsnittlig oppgitt inntekt per husholdning er høyest i Søgne og lavest i Tvedestrand. 3.2 Tilgang til motorkjøretøy Førerkort for bil Det store flertall (88 %) av innbyggerne som har fylt 18 år, har førerkort for bil. Dette er uendret fra 2001, men noe lavere enn i 1997/98, da andelen var på 91 %. Tabell A-4 gir detaljerte resultater knyttet til førerkortinnehav for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Andel med førerkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: menn aldersgruppe år mer enn 12 års utdannelse yrkesaktive har inntektsgivende arbeid sysselsatt innen primærnæringene medlem i en husholdning med barn medlem i en husholdning med to voksne Videre øker sannsynligheten for at en person har førerkort med: økende ukentlig arbeidstid økende personlig inntektsnivå økende størrelse på husholdningen personen er medlem i økende samlet husholdningsinntekt

25 9 Andel uten førerkort er relativt høy blant: kvinner de yngste og de eldste; aldersgruppene år, og i særlig grad de på 75 år og eldre personer som ikke har fullført utdannelse ut over grunnskole studenter og alderspensjonister, samt personer som avtjener militær- eller siviltjeneste personer som bor alene personer med lav inntekt På kommunenivå er førerkortandelen lavest i Lillesand (85 %) og høyest i Grimstad, Birkenes, Vennesla og Songdalen (91 %). Internt i Kristiansand varierer andelen fra 78 % i sentrum til 95 % i områdene øst for Topdalsfjorden (Figur 3). Figur 3: Førerkortandel, deltakere 18 år +; Agderbyen Bilhold Elleve prosent av husholdningene er uten bil. I 2001 var tilsvarende andel 13 %, og i 1997/98 var andelen nede i 7 %. Drøyt halvparten har én bil i husholdningen, mens en tredel har to eller flere biler. Gjennomsnittlig antall biler per husholdning er 1,29. Tabell A-5 gir detaljerte resultater knyttet til bilhold for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika, mens Figur 4 og Figur 5 viser geografisk variasjon i bilholdet. Andel uten bil i husholdningen er høyest for: kvinner aldersgruppen år og de på 75 år og eldre alderspensjonister personer uten inntektsgivende arbeid egen inntekt på kr personer som er alene i husholdningen

26 10 medlemmer i en husholdning uten barn medlem i en husholdning med ingen eller én voksen bosatte i Kristiansand kommune Videre avtar sannsynligheten for at husholdningen ikke har bil med: økende antall år utdannelse økende ukentlig arbeidstid økende størrelse på husholdningen personen er medlem i økende samlet husholdningsinntekt Figur 4: Andel husholdninger med bil; Agderbyen 2005 Andel med bil i husholdningen er lavest i Kristiansand (85 %) og høyest i Songdalen og Søgne (96 %), mens gjennomsnittlig antall biler per husholdning er høyest i Birkenes kommune (1,7). I Kristiansand er det i gjennomsnitt 1,1 biler per husholdning, men i Kristansand sentrum er bilholdet nede i 0,7 biler per husholdning.

27 11 Figur 5: Gjennomsnittlig antall biler per husholdning; Agderbyen Mulighet til å bruke bil til egen kjøring De deltakerne som hadde førerkort og som eide eller disponerte bil, ble spurt om i hvor stor grad de hadde hatt mulighet til å bruke bil til egen kjøring dagen før intervjuet, dvs. den dagen de ble bedt om å rapportere sin reiseaktivitet for. Tabell A-6 gir detaljerte resultater knyttet til tilgang til bil for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Samlet hadde det store flertall (89 %) tilgang til bil til eget bruk hele dagen, mens fire prosent ikke hadde hatt mulighet til å bruke bil i det hele tatt denne dagen. Det var relativt liten variasjon mellom grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn, men tilgang til bil var lavest blant personer med følgende kjennetegn: aldersgruppen år elever/studenter avtjener militær-/siviltjeneste sysselsatt innen yrker uten krav til utdanning egen inntekt under kr Også på kommunenivå var det beskjedne variasjoner i tilgang til bil; andel med full tilgang til bil var lavest i Birkenes og Kristansand (87 %), og høyest i Tvedestrand (93 %) MC og moped En av ti eier eller har tilgang til motorsykkel eller moped i Agderbyen. Tabell A-7 gir detaljerte resultater for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Andel med tilgang til MC og/eller moped er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: menn aldersgruppen år inntil 12 års yrkesfaglig utdannelse

28 12 sysselsatt innen primærnæringene, industri og transport og yrker uten krav til utdanning mer enn 40 timers arbeidsuke medlem i en husholdning med barn medlem i en husholdning uten voksne 3.3 Tilgang til sykkel Fire av fem personer i Agderbyen har tilgang til sykkel. De detaljerte resultatene i Tabell A-7 indikerer at sannsynlighet for at en person har tilgang til sykkel øker med: økende antall år utdannelse økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen Andel uten tilgang til sykkel er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: personer som er 75 år eller eldre alderspensjonister sysselsatt som industri- og transportarbeidere bor alene medlem i en husholdning uten voksne 3.4 Tilgang til kollektivtransport Tilgjengelighet Kvaliteten på kollektivtransporttilbudet, målt i avgangshyppighet, varierer betydelig for de ulike områdene i Agderbyen. Av dem som svarte på dette spørsmålet, oppga i underkant av en firedel at de sognet til en holdeplass med fire eller flere avganger per time, mens en drøy tredel hadde én eller færre avganger per time (Figur 6 og Tabell A-8). 4 ganger pr time eller flere 22 % 2-3 ganger pr time 43 % 1 gang pr time 24 % Hver annen time Sjeldnere 4 % 7 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Elleve prosent av deltakerne hadde ikke svart på dette spørsmålet. Manglende svar kan Figur 6: Avgangshyppighet for kollektivtransporttilbudet, befolkningsandel; Agderbyen 2005 benyttes som en indikator på hvor stor andel av befolkningen som ikke kjenner til kollektivtilbudet de har i sitt nærområde. På kommunenivå er det befolkningen i Kristiansand som har det beste kollektivtilbudet, målt i frekvens. Her sogner 45 % av innbyggerne til en holdeplass med fire eller flere avganger i timen. Til sammenligning er det bare 2 % i Songdalen som har tilgang til et kollektivtilbud med så høy avgangsfrekvens. I de tettest befolkede områdene er andel med fire eller flere avganger per time relativt høy: 78 % i Kristiansand sentrum, og mellom 37 % og 53 % i de sentrumsnære områdene i Kristiansand kommune. Alle øvrige områder ligger godt under dette - også sentrumsområdene i Arendal og Grimstad (Figur 7).

29 13 Figur 7: Andel av befolkningen som har kollektivtransporttilbud med minst fire avganger per time; Agderbyen 2005 I snitt har befolkningen i Agderbyen 453 meter å gå til det kollektivstoppestedet de vanligvis benytter. På kommunenivå ligger Kristiansand lavest, med 313 meter, mens befolkningen i Birkenes har den største avstanden til kollektivtransporttilbudet, med 830 meter. Som vist i Figur 8, er gjennomsnittlig gangavstand i deler av Kristiansand nede i 230 meter. Figur 8: Gjennomsnittlig gangavstand i meter til kollektivtransporttilbud; Agderbyen 2005

30 Betalingskort for kollektivtransport En av seks (17 %) har en eller annen form for betalingskort for kollektivtransport. Tabell A-9 gir detaljerte resultater knyttet til kollektivkortinnehav for grupper med ulike sosioøkonomiske karakteristika. Andel med kollektivkort er relativt høy blant personer med følgende kjennetegn: aldersgruppen år fullført inntil 10 års utdannelse på grunnskolenivå eller tilsvarende elever/studenter og arbeidsledige egen inntekt under kr sysselsatt innen yrker uten krav til utdanning, samt kontor-/salgs-/service- og omsorgsyrker medlem i en husholdning uten voksne Videre synker sannsynligheten for at en person har kollektivkort med: økende ukentlig arbeidstid Andel med betalingskort for kollektivtransport er særlig høy i Kristiansand (22 %), og særlig lav i Tvedestrand (8 %). Klipperkort/flerreisekort er den vanligste korttypen (32 %), tett fulgt av måneds- og halvmånedskort (28 %). Detaljerte resultater knyttet til typer betalingskort for kollektivtransport er vist i Tabell A-10. Måneds- og halvmånedskortene er særlig populære blant personer med følgende kjennetegn: aldersgruppen år inntil 12 års allmennfaglig utdannelse arbeidsledige sysselsatte i yrker uten krav til utdanning Klipperkort/flerreisekort er særlig populære blant personer med følgende kjennetegn: mer enn 12 års utdannelse yrkesaktive sysselsatte i yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning, samt administrative ledere og politikere egen inntekt over kr Tilgang til fritidsbåt og hytte Båt En tredel har én båt i husholdningen, mens vel halvparten (55 %) bor i en husholdning uten båt. En av ti har mer enn én båt i husholdningen. Detaljerte resultater er vist i Tabell A-11. Resultatene indikerer at sannsynligheten for at en person har en eller flere båter i husholdningen øker med: økende arbeidstid per uke økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen Hytte Vel en tredel (37 %) eier eller disponerer hytte. Detaljerte resultater knyttet til hytte er vist i Tabell A-12.

31 15 Andelen med tilgang til hytte er høyest blant personer med følgende kjennetegn: aldersgruppe år mer enn 12 års fullført utdannelse sysselsetting innen administrasjon, politikk, akademia, og yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning personlig inntekt over kr medlem av husholdning med barn Sannsynligheten for at en person har tilgang til hytte øker med: økende antall personer i husholdningen økende samlet inntekt i husholdningen

32 16 4 Reiseaktivitet Resultatene som presenteres i dette kapitlet baserer seg på vektede data fra turdagboka i NRVU2005 og NRVU2001. Tabeller med detaljerte oversikter over reiseaktiviteten i 2005 er gitt i Vedlegg B. 4.1 Reiseomfang Noen hovedtall for reiseaktiviteten i Agderbyen (Tabell 3): I gjennomsnitt foretar hver person i Agderbyen 3,58 turer per dag. Disse turene tar det i snitt 68 minutter å gjennomføre, og samlet distanse for turene er 35 km. I gjennomsnitt tar hver tur 19 minutter, og er 9,9 km lang. I snitt er det hver dag 13 % av befolkningen som ikke gjør seg noen turer ut. Tabell 3: Samlet reiseaktivitet per person og dag, virkedag og helg; Agderbyen 2005 Ukedag Antall turer Andel uten turer Samlet reisetid [min] Samlet distanse [km] tid per tur [min] distanse per tur [km] mandag-fredag 3,91 10 % 67,53 35,75 17,25 9,19 lørdag-søndag 2,73 19 % 69,97 34,10 25,68 12,64 SUM hele uken 3,58 13 % 68,22 35,29 19,07 9,93 Denne tabellen viser også gjennomsnittstall for hhv. virkedager (mandag-fredag) og helg (lørdagsøndag). Selv om antall turer per person er høyere på virkedager enn i helgene, og en større andel av befolkningen lar være å gjøre noen turer i helgene enn ellers i uka, er samlet reisetid og distanse per dag den samme på virkedager og i helga. Dette skyldes at en større andel av de turene som gjennomføres i løpet av virkeuka, er korte turer, både mht. reisetid og distanse. Resultatene som omtales i dette delkapitlet, presenteres i mer detalj i Tabell B-1, som viser omfang av og variasjon i daglig reiseaktivitet for grupper med ulike sosioøkonomiske kjennetegn Antall turer per dag I gjennomsnitt foretar altså hver person i Agderbyen 3,58 turer per dag. Dette er så godt som uendret siden 2001, da samlet reiseaktivitet lå på 3,55 turer per person og dag. På litt lengre sikt indikerer imidlertid resultatene at det har vært en økning i reiseaktiviteten: I 1997/98 foretok hver person i Agderbyen 3,34 turer per dag. De som har størst reiseaktivitet, er personer med én eller flere av følgende karakteristika: aldersgruppe år fullført utdannelse på mer enn 12 år yrkesaktiv eller under utdannelse sysselsatt innen yrker uten krav til utdanning arbeidstid på mindre enn 30 t per uke medlem i en husholdning uten voksne Sysselsatte innen primærnæringene har særlig lav reiseaktivitet. Antall turer per dag øker med økende alder, fram til aldersgruppen år. Her snur trenden, og reiseaktiviteten avtar deretter med økende alder.

STF50 A07026 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07026 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07026 Åpen RAPPORT RVU 2005 Hovedresultater fra Vestfoldbyen Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Mars 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater

Detaljer

STF50 A07024 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater fra Drammensområdet. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07024 Åpen RAPPORT. RVU 2005 Hovedresultater fra Drammensområdet. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07024 Åpen RAPPORT RVU 2005 Hovedresultater fra Drammensområdet Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Mai 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater

Detaljer

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer

Detaljer

SINTEF A11746 Åpen RAPPORT. RVU 2009 for Tromsø og Harstad. Hovedresultater. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning

SINTEF A11746 Åpen RAPPORT. RVU 2009 for Tromsø og Harstad. Hovedresultater. Solveig Meland. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning SINTEF A11746 Åpen RAPPORT RVU 2009 for Tromsø og Harstad Hovedresultater Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Desember 2009 II IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer analyseresultater

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Rapport. Reisevaneundersøkelse for Haugalandet 2011. Datagrunnlag og hovedresultater. Forfatter Solveig Meland

Rapport. Reisevaneundersøkelse for Haugalandet 2011. Datagrunnlag og hovedresultater. Forfatter Solveig Meland - Åpen Rapport Reisevaneundersøkelse for Haugalandet 2011 Datagrunnlag og hovedresultater Forfatter Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2012-05-10 Historikk DATO SBESKRIVELSE

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2008

Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2008 SINTEF A10283 Åpen RAPPORT Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2008 Datagrunnlag og hovedresultater Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Mai 2009 II IV V SAMMENDRAG Denne

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Rapport. Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2013. Datagrunnlag og hovedresultater. Forfattere Solveig Meland og Marianne Elvsaas Nordtømme

Rapport. Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2013. Datagrunnlag og hovedresultater. Forfattere Solveig Meland og Marianne Elvsaas Nordtømme - Åpen Rapport Reisevaneundersøkelse for Bergensområdet 2013 Datagrunnlag og hovedresultater Forfattere Solveig Meland og Marianne Elvsaas Nordtømme SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2014-02-28

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Rapport. Reisevaneundersøkelse for Stavangerregionen 2012. Datagrunnlag og hovedresultater. Forfattere Marianne Elvsaas Nordtømme Solveig Meland

Rapport. Reisevaneundersøkelse for Stavangerregionen 2012. Datagrunnlag og hovedresultater. Forfattere Marianne Elvsaas Nordtømme Solveig Meland - Åpen Rapport Reisevaneundersøkelse for Stavangerregionen 2012 Datagrunnlag og hovedresultater Forfattere Marianne Elvsaas Nordtømme Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter

Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Reisemiddelbytter når arbeidsplassen flytter Forsker Solveig Meland SINTEF Veg- og transportplanlegging INNLEDNING Arbeidsplassens lokalisering er en viktig premiss for valg av reisemåte til og fra arbeid.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI rapport 1215/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 TØI Rapport 1215/2012 Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Inge Brechan Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

Mobile tjenesteytere i RVU 2013/14 beregninger på andel av trafikkarbeidet

Mobile tjenesteytere i RVU 2013/14 beregninger på andel av trafikkarbeidet Arbeidsdokument 51139 Oslo 23.05.2017 4474 Mobile tjenesteytere Berit Grue Mobile tjenesteytere i RVU 2013/14 beregninger på andel av trafikkarbeidet Innhold 1 Innledning... 2 2 Datagrunnlag... 2 3 Identifisering

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015

Rapport. Reisevaner i Kristiansandsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 63/2015 Rapport /01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Kristiansandsregionen 01/1 Reisevaneundersøkelse for Kristiansandsregionen 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU

Detaljer

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet

Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Tilgang til kollektivtransport og bruk: oppfatning kontra virkelighet Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola) Oslo og omegn (Ski, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo,

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98

Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser

Detaljer

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015 10 15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.8 2015 09 30

Detaljer

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14

Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Susanne Nordbakke Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 TØI rapport 1414/2015 Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14 Susanne Nordbakke Transportøkonomisk institutt

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Inge Brechan Liva Vågane Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 TØI rapport 1211/2012 Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 Inge Brechan og Liva Vågane Transportøkonomisk

Detaljer

May-Berit Eidsaune, COWI AS

May-Berit Eidsaune, COWI AS Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015

Rapport. Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 58/2015 Rapport /0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Reisevaner i Buskerudbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra august 0 til

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør

Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør SINTEF A7914 Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 1 INNLEDNING...7

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015

Rapport. Reisevaner i Ringeriksregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 59/2015 Rapport 9/20 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i 20/ Forord Reisevaneundersøkelsen 20/ (RVU 20/) ble gjennomført fra august 20 til september 20. Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Arendalsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 62/2015

Rapport. Reisevaner i Arendalsregionen 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 62/2015 Rapport /01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Arendalsregionen 01/1 Reisevaneundersøkelse for Arendalsregionen 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015

Rapport. Reisevaner i Grenland 2013/14. Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson 61/2015 Rapport 1/01 Miriam Søgnen Haugsbø Ingunn Opheim Ellis Mats Johansson Reisevaner i Grenland 01/1 Reisevaner i Grenland 01/1 Forord Reisevaneundersøkelsen 01/1 (RVU 01/1) ble gjennomført fra august 01

Detaljer

Rapport. Arbeidsreisen reisevaner og utvikling. En undersøkelse knyttet til Statens hus og Teknobyen i Trondheim. Forfatter Solveig Meland

Rapport. Arbeidsreisen reisevaner og utvikling. En undersøkelse knyttet til Statens hus og Teknobyen i Trondheim. Forfatter Solveig Meland - Åpen Rapport Arbeidsreisen reisevaner og utvikling En undersøkelse knyttet til Statens hus og Teknobyen i Trondheim Forfatter Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2012-12-20

Detaljer

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015

Rapport. Reisevaner i Vestfoldbyen 2013/14. Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson 60/2015 Rapport 0/0 Ingunn Opheim Ellis Miriam Søgnen Haugsbø Mats Johansson Reisevaner i Vestfoldbyen 0/ Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 0/ Forord Reisevaneundersøkelsen 0/ (RVU 0/) ble gjennomført fra

Detaljer

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Turer til fots og på sykkel

Turer til fots og på sykkel TØI rapport 858/2006 Turer til fots og på sykkel Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0686-7 Papirversjon ISBN 82-480-0687-5 Elektronisk versjon Oslo, november

Detaljer

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport

Samling av faktaark. 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. 2. Bilhold og bilbruk. 3. Arbeidsreiser. 4. Kollektivtransport Samling av faktaark 1. Transportmiddelbruk og tilgang til transportressurser. Bilhold og bilbruk 3. Arbeidsreiser. Kollektivtransport. Sykkelreiser. Reiser til fots 7. Flytrafikk og lange reiser. båt persontransport

Detaljer

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter Sammendrag: Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter TØI rapport 1190/2012 Forfatter(e): Randi Hjorthol Oslo 2012, 43 sider Mellom 1985 og 2009 har befolkningen i Norge

Detaljer

Liva Vågane Inge Brechan Randi Hjorthol TØI rapport 1130/2011. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 - nøkkelrapport

Liva Vågane Inge Brechan Randi Hjorthol TØI rapport 1130/2011. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 - nøkkelrapport Liva Vågane Inge Brechan Randi Hjorthol TØI rapport 1130/2011 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 - nøkkelrapport TØI rapport 1130/2011 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport Liva

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning

SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning September 2010 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:

Detaljer

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Sammendrag: TØI-rapport 1124/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland, Tariq Maqsood Oslo 2011, 42 sider Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger Beregninger med

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 - Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Spørreskjema Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Spørreskjema Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Arbeidsdokument av 21. januar 2009 3440 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 KT/1470/2009 Sist oppdatert 20. februar 2009 Spørreskjema Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Innhold Introduksjon...

Detaljer

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152

Reisevaner i Oslo og Akershus. Mattias Gripsrud Liva Vågane TØI rapport 910/2007 PROSAM rapport 152 Reisevaner i og Akershus Mattias Gripsrud Liva Vågane PROSAM rapport 152 TØI rapport 910/2007 Reisevaner i og Akershus Mattias Gripsrud og Liva Vågane ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0791-3 Papirversjon

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet v /Guro Berge Statens vegvesen Region Midt v /Eva Larsen. 503500 2004-12-08 Solveig Meland 37

Statens vegvesen Vegdirektoratet v /Guro Berge Statens vegvesen Region Midt v /Eva Larsen. 503500 2004-12-08 Solveig Meland 37 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Veg og samferdsel Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER Oppfølging

Detaljer

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016 Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske

Detaljer

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt

Detaljer

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 Utgangspunkt Køprising er aktualisert: Erfaringer fra Stockholm og London Økt fokus på restriksjoner mot biltrafikken

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Sammendrag: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Forfattere: Aslak Fyhri Randi Hjorthol Oslo 6, 97 sider Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge.

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. SINTEF A7057 Åpen RAPPORT

Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. SINTEF A7057 Åpen RAPPORT SINTEF A7057 Åpen RAPPORT Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

FORFATTER(E) Terje Tretvik OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Terje Tretvik OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersensv. 5 Telefon: 73 59 47 5 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret:

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Liva Vågane Inge Brechan Randi Hjorthol TØI rapport 1130/2011. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen nøkkelrapport

Liva Vågane Inge Brechan Randi Hjorthol TØI rapport 1130/2011. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen nøkkelrapport Liva Vågane Inge Brechan Randi Hjorthol TØI rapport 1130/2011 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 - nøkkelrapport TØI rapport 1130/2011 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 nøkkelrapport Liva

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer

Bilhold og bilbruk i Norge

Bilhold og bilbruk i Norge TØI rapport 856/2006 Bilhold og bilbruk i Norge Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0682-4 Papirversjon ISBN 82-480-0683-2 Elektronisk versjon Oslo, oktober

Detaljer

Arbeidsdokument 8. januar 2001 O-2574 Reisevaneundersøkelsen 2000/2001 Jon Martin Denstadli Randi Johanne Hjorthol. Spørreskjema RVU 2001

Arbeidsdokument 8. januar 2001 O-2574 Reisevaneundersøkelsen 2000/2001 Jon Martin Denstadli Randi Johanne Hjorthol. Spørreskjema RVU 2001 Arbeidsdokument 8. januar 2001 O-2574 Reisevaneundersøkelsen 2000/2001 Jon Martin Denstadli Randi Johanne Hjorthol TR/0972/2001 Spørreskjema RVU 2001 Introduksjon Intervjuer leser bare opp de deler av

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og

Detaljer

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner?

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner? Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner? Tom Erik Julsrud tej@toi.no Arbeidsreiser en voksende transportutfordring

Detaljer

STF50 A06093 Åpen RAPPORT. Førundersøkelse sykkelbyer Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A06093 Åpen RAPPORT. Førundersøkelse sykkelbyer Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A06093 Åpen RAPPORT Førundersøkelse sykkelbyer Region sør Terje Tretvik SITEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging September 2006 2 4 5 IHOLDSFORTEGELSE FORORD 3 1 Innledning 7 1.1

Detaljer

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfattere An-Magritt Kummeneje Terje Tretvik

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfattere An-Magritt Kummeneje Terje Tretvik - Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An-Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-10-15 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Rapport

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - nøkkelrapport

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001 - nøkkelrapport TØI report 588/22 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 21 - nøkkelrapport Jon Martin Denstadli Randi Hjorthol This publication is protected by the Norwegian Copyright Act. The Institute of Transport Economics

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter

Detaljer