HJEMMEOPPGAVER (utgave av ):
|
|
- Einar Nordli
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HJEMMEOPPGAVER (utgave av : Ogave 1 til 31. januar: La f 1, f 2,... være Fibonacci tallene, det vil si f 1 f 2 1 og f n f n 1 + f n 2 for n 3. Vis: (1 f 1 + f f n f n+2 1. (2 f n+1 f n 1 f 2 n ( 1 n. (3 f m+n f m 1 f n + f m f n+1. (4 Om m n så vil f m f n. (1 Induksjon etter n. (2 Induksjon etter n. (3 Induksjon etter n. (4 Følger av (3. Ogave 2 til 7. februar: Vis at et odde tall n > 1 er et rimtall hvis og bare hvis det ikke kan skrives som summen av tre eller flere konsekutive ositive tall. Vi har m+m+1+ +m+k (k+1m+ k(k { (2l + 1(m + l når k 2l (l + 1(2m + 2l + 1, k 2l + 1. Dette er aldrig rimtall når k 2. Om n n 1 n 2 med n 2 n 1 > 1 er sesielt n 1 og n 2 odde, så vi kan skrive n 1 2l + 1, så l (n 1 1/2, og m n 2 l n 2 (n 1 1/2 > 0, og vi setter k 2l. Vi får at m + m m + k (2l + 1(m + l n 1 n 2. Ogave 3 til 14. februar: Finn, uten å bruke Eulers formel: (1 Antallet ositive heltall 3600 som er rimiske med (2 Antallet ositive heltall 3600 som har en felles faktor større enn 1 med (3 Antallet ositive heltall 7200 som er rimiske med (1 Vi har at så det følger av den kinesiske restsatsen at vi bare behøver å finne restene module 2 4, 3 2 og 5 2 som er rimiske med 2, 3 og 5 resektive og multilisere disse. Men antallet rester er olagt 8, 6 og 20, resektive, så svaret blir (2 Vi får ved (2. (3 Ved den kinesiske restsatsen er restene kongruente modulo 3600 så vi får
2 2 Ogave 4 til 21. februar: La k være et ositivt tall slik at 1 6k + 1, 2 12k + 1 og 3 18k + 1 er rimtall, og la m (1 Vis at ( i 1 (m 1 for i 1, 2, 3. (2 Vis at om gcd(a, i 1 vil a m 1 1 (mod i for i 1, 2, 3. (3 Vis at m er et Carmichaeltall. (4 Vis at vi får Carmichaeltall for k 1, 6, 35. (1 Vi har m 1 s 18k(2 18k k + 1. (2 Føger av (1 og Fermat s lille sats. (3 Følger av (2. (4 En ikke altfor stor regning. Ogave 5 til 28. aril: La være et rimtall forskjellig fra 2 og 5. (1 Vis at deler uendelig mange av tallene 9, 99, 999, 9999,.... (2 Vis at deler uendelig mange av tallene 1, 11, 111, 1111,.... (1 Vi har (mod, så deler 10 1, , ,..., 10 n,... når 1 deler n. (2 Vi har (10 1/(10 1, (10 2 1/(10 1, (10 3 1/(10 1,.... På stand (2 følger derfor av (1 for 3.Men tilfellet 3 er lett. Ogave 6 til 7. mars: La a og k være ositive tall med a 2 og la være et rimtall. (1 Vis at k φ(a k 1. (2 Vis at om φ(n og n så finnes det et rimtall q slik at q n og q 1 (mod. (3 Vis at det finnes uendelig mange rimtall q slik at q 1 (mod. (1 Vi har a k 1 (mod a k 1. (2 La n e 1 1 e k k. Da betyr ϕ(n k k1 e 1 1 i ( 1 1 og n at i 1 for noe i. (3 Anta at q 1,..., q i er alle rimtall som er kongruent til 1 modulo. Anvend (1 med a q 1 q l og k. Da vil φ(a k 1 ved (1 og a k 1 så vi får av (2 at det finnes rimtall q slik at q 1 (mod og q a k 1 som er umulig. Ogave 7 til 21. mars: La n være et ositit tall. (1 Vis at det finnes ikke-negative heltallsløsninger x og y av x 2 y 2 n hvis og bare hvis n er odde eller et multilum av 4.
3 (2 Vis at løsningen er entydig hvis og bare hvis n 1, 4, et odde rimtall, eller 4 ganger et rimtall. 3 (1 Om x og y har samme aritet er x 2 y 2 delbare med 4. Har x og y ulike aritet er x 2 y 2 odde. Om n 4m er x m + 1 og y m 1 en løsning, og om n 2m + 1 er x m + 1 og y m en løsning. (2 Følger ved å analysere løsningene i (1. Ogave 8 til 4. aril: Vis at et tall n er et Carmichaeltall hvis og bare hvis a n a (mod n for alle tall a. Anta at n er et Carmichaeltall. Vi har at n 1 2 k der i 1 n 1 for alle i. Om a er rimisk med n er åstadne klar. Om i a vil a n a (mod i og om i ikke deler a vil a n a (mod i av Fermats lille sats. Derfor vil a n a (mod n for alle a. Omvendt, om a n a (mod n for alle a, og a er i U n kan vi dele bort a og får a n 1 1 (mod n. Ogave 9 til 11. aril: Vis at om er et rimtall som både deler et tall å formen m og et å formen n så vil deler et tall å formen k Ledtåd: ( Vi har 1 ( 1 ( 1 ( 1/2 så 1 (mod 4. Videre vil har 1 2 ( 1 ( 1/2 ( 1 (2 1/8 så 1 (mod 8. La g være rimitiv rot i U. Da vil g ( 1/2 1 så om 8l + 1 vil g 4l 1. Men det betyr at deler g 4l + 1. Ogave 10 til 18. aril: La a 1, a 2,..., a k være alle de ulike kvadratiske restene modulo rimtallet. (1 Vis at om a er en kvadratisk rest modulo og ab 1 (mod så er b en kvadratisk rest modulo. (2 Vis at a 1 a 2 a k 1 (mod om 1 (mod 4. (3 Vis at a 1 a 2 a k 1 (mod om 3 (mod 4. (1 Om a s 2 (mod har vi b bab b 2 s 2 (mod. (2 Om 1 (mod 4 vil Q ( 1/2 være jevn så a 1,..., a k tar ut hverandre arvis, det vil si a i a j 1 (mod for gitt i og assende j i, bortsett fra når a 2 1 som skjer for ±1 som begge er i Q fordi ( 1 1. (3 Om 3 (mod 4 vil Q ( 1/2 være odde. Igjen tar a 1,..., a k ut hverandre bortsett fra de a i slik at a 2 i 1 (mod. Men dette skjer bare for a i 1 fordi 1 / Q ettersom ( 1 1.
4 4 Ogave 11 til 25. aril: Vis at uttrykket (x 2 2/(2y aldrig er et heltall når x og y er heltall. ( Om et rimtall deler 2y må 1, det vil si ( 1 ( 1/2 (2 (3 1. Det følger da av kvadratisk resirositet at (2 (3 1. Vi har at må dele x 2 2 ( og derfor at 1 (2 ( 1 (2 1/8. Sammen med forrige likhet får vi derfor at 3 1 som betyr at 1 (mod 3. Men alle rimtallene som deler 2y kan ikke være å denne formen. Ogave 12 til 2. mai: (1 Vis at for hvert heltall vil φ(n + σ(n 2n. (2 Vis at det er likhet i (1 hvis og bare hvis n 1 eller et rimtall. (1 Av n d n φ(d får vi φ(n d n dµ(n/d og vi har er definisjon σ(n d n µ(n/d. Dette gir hi(n + σ(n d n d(µ(n/d + 1 n(µ(n/n + 1 2n. (2 Om n 1 eller rimtall er det klart likhet. Ellers finnes det to ulike rimtall, q som deler n. Da vil φ(n + σ(n 2n + (n/(µ(n/(n/q + 1 2n + (n/q(µ(q + 1 s(n + (n/q > 2n. Ogave 13 til 9. mai: (1 La f(n være en aritmetisk funksjon som bare tar ikke null verdier. Sett F (n d n f(d. Vis at f(n d n F (n/dµ(d. (2 Vis at n i n φ(n d n(d!/d d µ(n/d. (1 d n F (n/d µ(d d n i1,gcd(n,i1 l (n/d f(e µ(d ed n f(e µ(d e n d (n/e f(e µ(d f(n. Mer at f(e 0 brukes for å unngå 0 0. (2 Sett f(n i1,gcd(n,i i/n og F (n n!/nn. Vi skal vise f(n d n F (dµ(n/d. Av (1 der vi har byttet om d og n/d rekker det å vise at F (n d n f(d. Vi merker at om d er en divisor i n og vi lar 1 a 1,..., a k < d være restene modulo d som er rimiske med d så vil na 1 /d,..., na i k/d gi tall blandt 1, 2,..., n og disse er ulike for ulike divisorer, for om na/d nb/e der e er en divisor i n og b er rimisk med e så må d og e dele hverandre og derfor være like. Vi har (na 1 na i /d k f(dn φ(d, så n! d n f(dnφ(d n n d n f(d ettersom n d n φ(d.
5 5 Ogave 14 til 16. mai: (1 Vis at om n u 2 + v 2 der u, v er rasjonale tall så vil n x 2 + y 2 der x, y er hele tall. (2 Vis at om n x 2 + y 2 der x og y er heltall som er innbyrdes rimiske og om e deler n, der er et rimtall, så vil enten 1 (mod 4 eller 2 og e 1. (1 Vi har at (z 2 n (x 2 + (y 2 for noen hele tall x, y, z. Det følger da av hovedsatsen for fremstilling av n som sum av to kvadrater at de rimtallene som er kongruente 3 modulo 4 må forekomme i n i en like otens. Samme sats sier da at n x 2 + y 2 for noen heltall x, y. (2 Både x og y kan ikke være delbare med 2 ettersom de er innbyrdes rimiske, så minst et av dem er odde. Men da er x 2 + y 2 ikke delbar med 4. Om n vil x 2 + y 2 0 (mod. Minst en av x og y ikke er delbar med. Anta at x ikke er delbar med og la z være element slik at xz 1 (mod. Vi ( får da at 1 + (yz 2 0 (mod og derfor at (mod 4. Ogave 15 til 23. mai: 1 1. Men da er 1 La a, b, c være reelle tall med a > 0. Videre, la d b 2 4ac. Anta at d < 0. Vis at det finnes hele tall x, y, ikke begge 0, slik at ax 2 + bxy + cy 2 2 π. Vi må først utvide Minkowski s sats til: Om X er lukket, konveks, sentralsymmetrisk og F er et gitter slik at vol(x 2 n vol(f så inneholder F et unkt i X. Bevis. La X k (1 + 1 k X for k 1, 2,.... Da vil vol(x k (1 + 1 k n vol(x > 2 k vol(f så X k innholder et unkt x k fra F. Men x 1, x 2,... ligger alle i den begrensete mengden 2X så x k x 0 for uendelig mange k. Men X 1 X 2 X så x 0 k1 X k, og k1 X k X siden X er lukket. Vi fortsetter nu ledtråden for ogaven. La X {(x, y ax 2 + bxy + cy 2 2 π }. Da vil X {(x, y ( ax + b 2 a y2 + y2 4a 2 π }. Sett x ax + b 2 a y og y 4a y. Vi har at X {(x, y (x 2 + (y 2 2 π }. Det følger at X er konveks, og at volumet i (x, y lanet er π 2 π 2. Overgangsmatrisen melllom koordinatene (x, y og (x, y har determinant ( a 4a 1 2. Vi har derfor vol(x Gitteret F {(m, n m, n Z} har volum 1 og vol(x 4 2 n vol(f, så av den utvidete Minkowski s sats vil det finnes heltall x, y som i ogaven.
Dette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0
Prinsippet om matematisk induksjon: anta du har en påstand som er avhengig av et positivt heltall n. Om du kan vise to ting, nemlig at påstanden er sann for n = 1 og at om påstanden er sann for n = k,
DetaljerIntroduksjon i tallteotri med anvendelser
Introduksjon i tallteotri med anvendelser Vladimir Oleshchuk 15. september 2005 Delbarhet og divisorer Delbarhet og divisorer Vi skal betrakte tall fra Z = {,..., 2, 1, 0, 1, 2,...} og N = {0, 1,...} og
DetaljerKJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI. Dan Laksov KTH, Stockholm
KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI Dan Laksov KTH, Stockholm matematikk/laksov/bokprosjekt/forum/tallteori/july 25, 2005 KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI Kjent og ukjent i elementær tallteori Dan
DetaljerLøsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010
Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 1. a) Ingen andre tall enn en deler en, og en deler fire, så (1, 4) = 1 b) 1 c) 7 er et primtall og 7 er ikke en faktor i 41, så største felles
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet Richard Williamson 3. desember 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?.......................... 2 Hva slags oppgaver
DetaljerHeltallsdivisjon og rest div og mod
Heltallsdivisjon og rest div og mod La a og b være to heltall med a 0. Vi sier at a går opp i b (eng. a divides b) hvis det finnes et heltall c slik at b = ac. I så fall kalles a for en faktor i b og b
DetaljerHeltallsdivisjon og rest div og mod
Heltallsdivisjon og rest div og mod La a og b være to heltall med a 0. Vi sier at a går opp i b (eng. a divides b) hvis det finnes et heltall c slik at b = ac. I så fall kalles a for en faktor i b og b
DetaljerEuklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 )
For å finne største felles divisor (gcd) kan vi begrense oss til N, sidenfor alle a, b Z, harvi gcd(a, b) =gcd( a, b ). I prinsippet, dersom vi vet at a = p t 1 kan vi se at 1 p t 2 2 p t n og b = p s
DetaljerStørste felles divisor. (eng: greatest common divisors)
Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) La a og b være to tall der ikke begge er 0. Største felles divisor (eller faktor) for a og b er det største heltallet som går opp i både a og b.
DetaljerLøysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.
Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre
DetaljerTMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018 Seksjon 4.1 6 Dersom a c og b d, betyr dette at det eksisterer heltall s og t slik at c
DetaljerForelesning 19 torsdag den 23. oktober
Forelesning 19 torsdag den 23. oktober 5.3 Eulers kriterium Merknad 5.3.1. Følgende proposisjon er kjernen til teorien for kvadratiske rester. Kanskje ser beviset ikke så vanskelig ut, men la merke til
DetaljerQED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter
QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter Kapittel 1 Oppgave 8. Nei Oppgave 9. Det nnes ikke nødvendigvis et minste element i mengden. Et eksempel
DetaljerTeorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe.
Endelige grupper Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. En gruppe er en mengde S sammen med en binær operasjon definert på S, betegnes (S, ), med følgende egenskaper: 1. a, b S, a b S 2. det
DetaljerRelativt primiske tall
Relativt primiske tall To heltall a og b (der ikke begge er 0) kalles relativt primiske hvis gcd(a, b) = 1, dvs. de har ingen felles faktorer utenom 1. NB! a og b trenger ikke være primtall for at de skal
DetaljerTALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk
TALL H. Fausk 1 De naturlige tallene De naturlige tallene er 1, 2, 3, 4, 5,... (og så videre). Disse tallene brukes til å telle med, og de kalles også telletallene. Listen med naturlige tall stopper ikke
DetaljerOPPGAVER FOR FORUM
OPPGAVER FOR FORUM 2006-2007 MERK!: Du skal først skrive hele oppgaveteksten for hver oppgave, og deretter svaret på oppgaven. Hvert svar skal være detajert, og skrevet i et klart og tydelig matematisk
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsninger til Eksamen
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsning til Eksamen Richard Williamson 11. desemb 2014 Innhold Oppgave 1 2 a)........................................... 2 b)........................................... 2 c)...........................................
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA440 LØSNINGSFORSLAG Oppgave Sannhetsverditabell for det logiske utsagnet ( (p q) ) ( q r
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014
MA1301 Tallteori Høsten 014 Richard Williamson 1. august 015 Innhold Forord 7 1 Induksjon og rekursjon 9 1.1 Naturlige tall og heltall............................ 9 1. Bevis.......................................
DetaljerMAT1030 Forelesning 17
MAT1030 Forelesning 17 Rekurrenslikninger Roger Antonsen - 18. mars 009 (Sist oppdatert: 009-03-18 19:3) Forelesning 17 Forrige gang ga vi en rekke eksempler på bruk av induksjonsbevis og rekursivt definerte
DetaljerForelesning 14 torsdag den 2. oktober
Forelesning 14 torsdag den 2. oktober 4.1 Primtall Definisjon 4.1.1. La n være et naturlig tall. Da er n et primtall om: (1) n 2; (2) de eneste naturlige tallene som er divisorer til n er 1 og n. Eksempel
Detaljer6 Kryptografi Totienten Eulers teorem Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes RSA-algoritmen...
Innhold 6 Kryptografi 3 6.1 Totienten.................................... 3 6.2 Eulers teorem.................................. 8 6.3 Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes............ 19
DetaljerOversikt over det kinesiske restteoremet
Oversikt over det kinesiske restteoremet Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Finn et heltall x slik at: (1) x 2 (mod 6); (2) x 3 (mod 11). Hvordan vet jeg at vi bør benytte det kinesiske restteoremet?
DetaljerModulo-regning. hvis a og b ikke er kongruente modulo m.
Modulo-regning Definisjon: La m være et positivt heltall (dvs. m> 0). Vi sier at to hele tall a og b er kongruente modulo m hvis m går opp i (a b). Dette betegnes med a b (mod m) Vi skriver a b (mod m)
DetaljerMYNTVEKSLING Cirkeln, KTH 31 Jan. 02
Myntveksling 1 MYNTVEKSLING Cirkeln, KTH 31 Jan. 02 Innledning Problemet Myntveksling. 1 Innledning: Myntveksling er et navn vi gir til en lang rekke problemer og resultater som forkommer i mange deler
DetaljerFor æresdoktoratet i Bergen 28 august 2008
ITERERTE LINEÆRE REKURSJONER OG SCHUBERT REGNING For æresdoktoratet i Bergen 28 august 2008 1. Adjunksjon av røtter 1.1 Notasjon. La A være en ring. For en A-algebra B betrakter vi Hom A (B, A) som en
Detaljer3.1. Formodninger om primtall.
15 Mai 2000 Kap 3.1 Formodninger om primtall 1 3.1. Formodninger om primtall. (3.1.1) Mersenne, Godbach og primtallstvillinger. Vi skal her forklare noen av de mest kjente formodningene om primtall. (3.1.2)
DetaljerForelesning 20 mandag den 27. oktober
Forelesning 20 mandag den 27. oktober 5.10 Eksempler på hvordan regne ut Legendresymboler ved å benytte kvadratisk gjensidighet Eksempel 5.10.1. La oss se igjen på Proposisjon 5.6.2, hvor vi regnet ut
DetaljerEksempler på praktisk bruk av modulo-regning.
Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Se http://www.cs.hioa.no/~evav/dm/emner/modulo1.pdf Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. Eksempel. a = 7358. Tverrsummen til a er
DetaljerLØSNINGSFORSLAG SIF5015 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 18. desember 2002
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 LØSNINGSFORSLAG SIF55 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 8. desember 22 Oppgave a) Vi vil ha 77x (mod 3), så vi trenger en
DetaljerDiskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015
Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. a = 7358. Tverrsummen til a er lik 7 + 3 + 5 + 8 = 23. Setning. La sum(a) stå for tverrsummen
DetaljerØvingsforelesning 5. Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk. TMA4140 Diskret Matematikk
Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk Øvingsforelesning 5 TMA4140 Diskret Matematikk 1. og 3. oktober 2018 Dagen i dag Repetere binære, oktale osv. heltallsrepresentasjoner,
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven Richard Williamson 3. oktober 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?..........................
DetaljerPrimtall. Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p.
Primtall Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p. Hvordan avgjøre om et heltall a > 1 er et primtall? Regel: Hvis a > 1 ikke er et primtall, så må det finnes et primtall p a som
DetaljerTessellering og mangekanter:
Tessellering og mangekanter: 1. Hva menes med et tessellering? 2. Hva mener vi når vi sier at en figur tessellerer? 3. Hva er en mangekant? 4. Hva menes en regulær mangekant? 5. Regulære mangekanter kan
DetaljerHVA BøR GYMNASLæRERE VITE OM PRIMTALL?
Innledning, referenser og matematikere HVA BøR GYMNASLæRERE VITE OM PRIMTALL? Skövde 4. mai 200 Innledning, referenser og matematikere. Vi lever i en epoke da kunnskap er lavt vurdert. Vårt miljø invaderes
DetaljerKomplekse tall. Kapittel 15
Kaittel 5 Komlekse tall Utgangsunktet for all regning er de naturlige tallene N = {,,3,...,} Den berømte matematikeren Leoold Kronecker formulerte dette som Gud skate de naturlige tallene, resten er menneskets
DetaljerUnderveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 2003 Tid: Oppgave- og svarark
Underveiseksamen i MAT-INF 1100, 17. oktober 003 Tid: 9.00 11.00 Kandidatnummer: De 15 første oppgavene teller poeng hver, de siste 5 teller 4 poeng hver. Den totale poengsummen er altså 50. Det er 5 svaralternativer
DetaljerSTØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5: 1. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går
STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5:. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går opp i) den større.. Den større er et multiplum av den
DetaljerNavn og referenser. William Shakespeare 1564-1616 Galileo Galilei 1564-1642 Claudio Monteverdi 1567-1643
Navn og referenser 1 GRUNNFORSKNING SKAL IKKE VÆRE NYTTIG. ET EKSEMPEL OM PRIMTALL Blackeberg, Kungsholmen, Spånga, Åsö, Norra R. 20-22-23 mars 2001, 19-21 mars 2002 grunnforskning nytte anvendelser offentlig
DetaljerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse Løsninger
Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 2015 2016. Finale 1. mars 2016 Oppgave 1. Fargelegg et 2016 1010-rutenett som et sjakkbrett, med rute (i, j) hvit når i + j er et partall og svart når i + j er et
DetaljerForelesning 10 torsdag den 18. september
Forelesning 10 torsdag den 18. september 2.8 Relativt primiske heltall og Euklids lemma Merknad 2.8.1. Korollar 2.7.20 er et svært viktig teoretisk verktøy. I denne og neste del av kapittelet skal vi se
Detaljerb) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden
Avsnitt. Oppgave Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen a) 7 går opp i 68 siden 68 7 b)
DetaljerFra skolematematikken husker vi at kvadratroten til et tall a er det ositive tallet som har kvadrat lik a. Men det betyr at x2 = n x for x 0 x for x <
Lsningsforslag til utvalgte ogaver i kaittel 2 I seksjon 2.1 far du velse i a lse ulikheter hvor tallverdier inngar (ogave 2.1.5) og enkel trening i a fre matematiske resonnementer ved a kombinere bruk
DetaljerOversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger
Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Finn et heltall x slik at 462x 27 (mod 195). Benytt først Euklids algoritme for å finne
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet MAT220/MAUMAT44 - Algebra Fredag. juni 204, kl. 09-4 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator i samsvar med fakultetets
DetaljerKLASSISK TALLTEORI. Erik Alfsen og Tom Lindstrøm. Matematisk Institutt, UiO, 1994
KLASSISK TALLTEORI av Erik Alfsen og Tom Lindstrøm Matematisk Institutt, UiO, 1994 Tallene vi bruker når vi teller 1. Induksjon 1,, 3, 4, 5, kalles naturlige tall. Mengden av alle naturlige tall kalles
DetaljerØvingsforelesning 4. Modulo hva er nå det for no? TMA4140 Diskret Matematikk. 24. og 26. september 2018
Modulo hva er nå det for no? Øvingsforelesning 4 TMA4140 Diskret Matematikk 24. og 26. september 2018 Dagen i dag Repetere den euklidske algoritmen, kongruensregning og annet underveis H11.3a: Inverser
DetaljerMAT 4000 Innføring i klassisk tallteori
MAT 4000 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet i tallteori baserer seg i stor grad på tidligere forelesningsnotater av Karl Egil Aubert, som senere er blitt bearbeidet videre av Erik Alfsen, Tom
DetaljerMatriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon
Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper
DetaljerLitt om diofantiske likninger
1 Litt om diofantiske likninger av Dag Magne Johannessen Når vi skal løse en likning eller et likningssett, diskuterer vi sjelden hvilken grunnmengde som er til rådighet. Problemet går som regel ut på
DetaljerOppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 29. august 2014
Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 9. august 04 Oppgave. Bruk cosinus-setningen til å se at definisjonen av vinkel i planet blir riktig. Løsning. Dette er en litt rar oppgave. Husk at cosinus-setningen sier
DetaljerOversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper
Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 La n være et naturlig tall. Bevis at det finnes et primtall p slik at p >
DetaljerRekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 16: likninger Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo INGEN PLENUMSREGNING 6/3 og 7/3 5. mars 008 MAT1030 Diskret matematikk 5. mars 008 Mandag ga
DetaljerR2 eksamen våren 2018 løsningsforslag
R eksamen våren 08 løsningsforslag DEL Uten hjelpemidler Oppgave ( poeng) Deriver funksjonene a) f ( x) = cos ( x ) f ( x) = sin( x ) = sin( x ) b) g ( x) = x sin x g ( x) = sin x + x cos x = sin x + x
DetaljerEksamen MAT H Løsninger
Eksamen MAT1140 - H2014 - Løsninger Oppgave 1 Vi setter opp en vanlig sannhetsverditabell. La Φ betegne formelen i oppgaven. Tabellen vil bli som følger: A B C A B A C Φ T T T T T T T T F T T T T F T F
DetaljerForelesning 21 torsdag den 30. oktober
Forelesning 21 torsdag den 30. oktober 5.12 Mersenne-primtall Merknad 5.12.1. Nå kommer vi til å se på et fint tema hvor kvadratisk gjensidighet kan benyttes. Terminologi 5.12.2. La n være et naturlig
DetaljerRasjonale potenser. For å finne side av kvadrat med gitt areal A løser vi likning x 2 = A.
Rasjonale potenser Vi har tidligere sett hvordan man definierer potenser med heltall. Vi skal nå se hvordan man naturlig definierer potenser også for rasjonale tall, dvs brøk hvor teller og nevner er heltall.
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart Forelesning 3 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart Forelesning 3 Tema Logikk Definisjoner og Teoremer Mengder og Egenskaper ved de Reelle Tall
Detaljer1 Primtall og divisorer
Oppgaver 1 Primtall og divisorer KATEGORI 1 1.1 Primtallsfaktorisering Oppgave 1.110 Bruk lommeregneren til å finne ut om tallet er et primtall. a) 47 b) 61 c) 143 Oppgave 1.111 Finn ut ved hjelp av tverrsummen
DetaljerIl UNIVERSITETET I AGDER
Il UNIVERSITETET I AGDER FAKULTETFOR TEKNOLOGIOG REALFAG EKSAMEN Emnekode: Emnenavn: MA913 Tall og algebra Dato: 7. desember 2011 Varighet: 09.00 15.00 Antall sider inkl. forside 7 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFunksjoner og andregradsuttrykk
88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 11: Ukeoppgaver Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 7. mars 009 (Sist oppdatert: 009-03-30 09:39) Oppgave 7. Finn en rekursiv og en ikke-rekursiv
DetaljerObligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011
Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011 Alle punkter teller likt. Det kreves at 50% er riktig (som betyr 10 av 19 punkter) for at oppgaven skal godkjennes. Den skal leveres i egen innleveringsboks i 7.
DetaljerRepetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.
Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori. Matematisk induksjon Binomialteoremet Divisjonsalgoritmen Euklids algoritme Lineære diofantiske ligninger Aritmetikkens fundamentalteorem Euklid:
DetaljerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse Finale Løsninger
Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 6. mars 2018 Oppgave 1. Det kinesiske restleddteoremet tillater oss å telle opp antall par (x, y) der x er restklassen til n!! modulo 125 og y er restklassen modulo
DetaljerStudentene skal kunne. gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. skrive mengder på listeform
1 10 Tall og tallregning Studentene skal kunne gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall definere og benytte de anerkjente skrivemåtene for åpne, halvåpne og lukkede intervaller
DetaljerForelesning 24 mandag den 10. november
Forelesning 24 mandag den 10. november 6.3 RSA-algoritmen Merknad 6.3.1. Én av de meste berømte anveldesene av tallteori er i kryptografi. Alle former for sikre elektroniske overføringer er avhengige av
DetaljerProblemløsing. Treningshefte foran den Internasjonale Matematikkolympiade. Einar Andreas Rødland 199X
Problemløsing Treningshefte foran den Internasjonale Matematikkolympiade Einar Andreas Rødland 199X Innhold 1 Innledning 3 2 Logikk og notasjon 3 3 Reductio ad absurdum 5 4 Induksjon 5 4.1 Induksjonsbevis.................................
DetaljerEksamen R2, Høsten 2015, løsning
Eksamen R, Høsten 05, løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeng) Deriver funksjonene a) f( ) 5cos( ) f 5 sin 0sin
DetaljerAnbefalte oppgaver - Løsningsforslag
TMA405 Matematikk Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag Uke 6 3..9: Vi starter med å finne de kritiske punktene. De deriverte blir T x (x, y) = ( x xy)e x y T y (x, y) = ( y xy)e x y, slik at de kritiske
DetaljerMA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2017
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2017 Løsningsforslag Øving 11 Oppgaver fra boken: 10.6 :, 8, 12, 19, 1, (valgfritt - 9,
DetaljerFASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Tallteori. Caspar forlag, 2. utgave, 2009
FASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Tallteori. Caspar forlag, 2. utgave, 2009 Versjon 09.01.2012. Det er ikke tatt med svar på alle oppgaver. Denne fasiten vil bli oppdatert etter hvert. Oppdager
DetaljerOversikt over kvadratiske kongruenser og Legendresymboler
Oversikt over kvadratiske kongruenser og Legendresymboler Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Heltallet er et primtall. Er 11799 en kvadratisk rest modulo? Hvordan løse oppgaven? Oversett først
DetaljerKarakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.
Notat 2 for MAT1140 2 Bevis La oss si at vi er overbevist om at utsagn P er sant, og at vi ønsker å kommunisere denne innsikten. Eller la oss si vi er ganske sikre på at P er sant, men ønsker, overfor
DetaljerA) 12 B) 13 C) 14 D) 15 E) 16
SETT 21 OPPGAVER FRA ABELS HJØRNE I DAGBLADET DAG 1 1. En bonde skal sette opp et gjerde rundt et trekantet område med sider 20 m, 20 m og 30 m. Han planlegger å sette opp stolper med 5 meters avstand
DetaljerGauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts.
Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno En matrise vil normalt være radekvivalent med flere echelonmatriser; med andre
DetaljerLøsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015
Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015 Oppgave 1 (vekt 10%) a) Et tall a er et partall hvis a er delelig med 2, dvs a 0(mod 2). Et tall a er et oddetall hvis a ikke delelig med 2, dvs a 1(mod
DetaljerMAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile
MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile 1 Introduksjon: Grupper og ringer Ringer En ring er et sted hvor du kan addere, subtrahere og multiplisere. Hvis du også kan dividere kalles ringen for
DetaljerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse 2011 2012
Bokmål Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 011 01 Første runde. november 011 Ikke bla om før læreren sier fra! Abelkonkurransens første runde består av 0 flervalgsoppgaver som skal løses i løpet av
DetaljerEksamen R2, Høst 2012, løsning
Eksamen R, Høst 0, løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave ( poeng) Deriver funksjonene a) cos f e Vi bruker produktregelen
DetaljerLøsningsforslag øving 6
Løsningsforslag øving 6 7 Husk Teorem 79 i notatet: En delmengde U av et vektorrom V er et underrom hvis ) nullvektoren er i U, ) summen av to vektorer i U er i U igjen, og 3) et skalarmultiplum av en
Detaljer12 Vekst. Areal under grafer
MATEMATIKK: 2 Vekst. Areal under grafer 2 Vekst. Areal under grafer 2. Stigningstall og gjennomsnittlig vekst I kapitlene 8 og 0 viste vi hvordan vi kunne regne ut stigningen til en rett linje eller lineær
DetaljerTallregning og algebra
30 Tallregning og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne tolke, bearbeide og vurdere det matematiske innholdet i ulike tekster bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer
DetaljerMA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2014
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2014 Løsningsforslag Øving 10 Oppgaver fra boken: 10.6 : 1, 8, 9, 12, 19, 26, 29,, 4 Det
DetaljerSammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009
Sammendrag R2 www.kalkulus.no 31. mai 2009 1 1 Trigonometri Definisjon av sinus og cosinus Sirkelen med sentrum i origo og radius 1 kalles enhetssirkelen. La v være en vinkel i grunnstilling, og la P være
DetaljerNoen tallteoretiske resultater av Fermat
Noen tallteoretiske resultater av Fermat Arne B. Sletsjøe Universitetet i Oslo Pierre de Fermat (1601/1607-1665) Fermats lille teorem Fermats rettvinklede teorem Fermats siste teorem Cubum autem in duos
DetaljerGeometri i rommet. Kapittel Vektorer i R 3. Lengden av v er gitt ved
Kaittel 5 Geometri i rommet I dette kaitlet skal vi konsentrere oss om isometrier i R. Det er stort sammenfall mellom teoriene i og dimensjoner, og mange av resultatene fra forrige kaittel er gyldig også
DetaljerLøsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03
Løsningsforslag til prøveunderveiseksamen i MAT-INF 1100, H-03 Denne prøveeksamenen har samme format som den virkelige underveiseksamenen, og inneholder oppgaver av samme type og vanskelighetsgrad. De
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 16: Rekursjon og induksjon Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 17. mars 009 (Sist oppdatert: 009-03-17 11:4) Forelesning 16 MAT1030 Diskret
DetaljerMA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016 Løsningsforslag Øving 11 Oppgaver fra boken: 10.6 : 1, 8, 9, 12, 19, 26, 29,, 4 Det
DetaljerAt z + w og zw er reelle betyr at deres imaginrdeler er lik null, det vil si at b + d 0 ad + bc 0 Den frste ligningen gir b d. Setter vi dette inn i d
Lsningsforslag til utvalgte ogaver i kaittel I dette kaittelet har mange av ogavene et mindre teoretisk reg enn i de foregaende kaitlene, og jeg regner derfor med at lrebokas eksemler og fasit er dekkende
DetaljerMA1201/MA6201 Høsten 2016
MA/MA6 Høsten 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematikk Løsningsforslag Øving Med forebehold om feil. Hvis du finner en, ta kontakt med Karin. Kapittel 6. a) Stemmer. Anta
DetaljerChapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver
Avsnitt 6. Chapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Oppgave a) Valget av en fra matematikk og en fra data er uavhengig av hverandre. Dermed blir det 35
DetaljerGrublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I
Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Ivar Staurseth ivarsta@math.uio.no Innledning, definisjoner Vi har så langt jobbet med mengder, X, hvor vi har hatt et avstandsbegrep og hvor vi har vært i stand
DetaljerKommentarer til Eksamen IM005 - V02
Kommentarer til Eksamen IM005 - V02 Følgende oppgaver er aktuelle innenfor dagens pensum: Oppgave 1a,d,e,f,h,i Oppgave 2a,b,c Oppgave 3 Oppgave 4a,c,d I Oppgavene 1f,h,i skal det stå enkel graf (simple
DetaljerESTETIKK I MATEMATIKK. 1. Om det vakre - Er du opptatt av estetikk? - Hva mener du, om jeg ser mye på kunst? - Ja, nei...
ESTETIKK I MATEMATIKK KRISTIAN RANESTAD Abstract. Det vakre spiller en vesentlig motiverende og veiledende rolle i matematikken. Med eksempler fra geometri, tallteori og et gammelt puslespill viser jeg
DetaljerMatematisk induksjon
Matematisk induksjon 1 Innledning Dette er et nytt forsøk på å forklare induksjon. Strategien min i forelesning var å prøve å unngå å få det til å se ut som magi, ved å forklare prinsippet fort ved hjelp
Detaljer