Stavgang og lungesyke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavgang og lungesyke"

Transkript

1 Sluttrapport Stavgang og lungesyke Er gåstaver ( Nordic walking ) en egnet treningsmetode for pasienter med KOLS? Ulla Pedersen; prosjektleder Agnete Hagelsteen Dalelid; prosjektmedarbeider Glittreklinikken, januar 2005

2 Forord Hensikten med vårt rehabiliteringsprosjekt var å sammenligne tre ulike former for utholdenhetstrening for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS); trening på tredemølle, stavgang ( Nordic walking ) i terrenget, og trening i terrenget uten staver. Det maksimale oksygenopptak (VO 2peak ) og tilbakelagt gangdistanse på 80 % av maksimal arbeidsbelastning ble undersøkt for å se effekten av forskjellige treningsformer. Den subjektive opplevelse av anstrengelse og engstelse ble også undersøkt for å se om de forskjellige treningsformene påvirket trenings- eller aktivitetsnivået ulikt etter hjemkomst. 30 pasienter, 10 i hver gruppe, ble inkludert ved oppstart våren Treningsintervensjonen ble avsluttet i desember Oppfølging med spørreskjema etter tre og ni måneder vil ikke være avsluttet før september Vi takker pasientene våre for velvillighet med trening under varierende værforhold, samarbeidspartnere på Glittreklinikken; fysioterapikollegaer, laboratoriepersonalet, veileder Per Morten Fredriksen (Rikshospitalet). En spesiell takk til veiledere Morten Ryg og Carl Christian Christensen ved Glittreklinikken.. Prosjektet er gjennomført med finansieringsstøtte fra Extra-midler, Helse og Rehabilitering, og Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter, Norsk Fysioterapeutforbund. Uten disse midlene ville ikke prosjektet vært mulig å gjennomføre. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet / Målsetting Rehabilitering av pasienter med KOLS er velkjent og akseptert som et ledd for å bedre funksjonsnivået, lindre symptomer og gjøre pasienten mest mulig selvhjulpen. Dette er det overordnede målet i lungerehabilitering (1). Pasientene skal oppfordres og motiveres til å bli mer fysisk aktive og ta ansvar for egen helse gjennom å fokusere på muligheter fremfor sykdomsutvikling. Forskning viser at fysisk aktivitet er et av de viktigste tiltakene i rehabilitering (1). Det er overbevisende dokumentasjon for at trening av underekstremiteter ga økt utholdenhet hos KOLS-pasienter (1). Det ble samtidig etterlyst anbefalinger om optimale treningsmodeller i forhold til intensitet og varighet. Klinisk erfaring fra respirasjonsfysiologisk laboratorium ved klinikken tyder på at KOLSpasienter ofte begrenses av lungeventilasjon, og ikke av sirkulasjon. I tillegg begrenses pasientene av mestringsproblemer i forbindelse med ubehagelige opplevelser av dyspnoe (tungpustethet). Noen pasienter har vanskeligheter med å skille dyspnoe eller andpustenhet som en naturlig konsekvens av det å være i aktivitet eller trene, fra dyspnoe som skyldes obstruksjon. En utfordring for fysioterapeuter er å veilede pasienten til økt kroppsbevissthet på dette skillet. Mestring av dyspnoe i forbindelse med fysisk aktivitet eller trening er vesentlig for om pasienten skal kunne utøve effektiv utholdenhetstrening. Trening på høy intensitet regnes som trygt og anbefales fremfor moderat intensitet, også for KOLS-pasienter (2,3,4,5,6,7,9). Stavgang ( Nordic Walking ) kommer opprinnelig fra Finland. I stavgang brukes spesielle staver for å kunne bruke overkroppens muskulatur under gange. Stavene er kortere enn vanlige skistaver. Gangmønsteret kan sammenlignes med diagonalgang på langrennsski. Landsforeningen for hjerte-og lungesyke (LHL), Norges Diabetesforbund (NDF) og Norges mosjons- og bedriftsidrettsforbund (NMBF) er drivkreftene i samarbeidsprosjektet "Folkebevegelsen" der stavgang er en viktig del av aktivitetstilbudet. 2

3 Nordic Walking er en treningsform som i tidlige, ikke vitenskapelige artikler på friske og yngre har vist å kunne gi 20-55% mer treningseffekt enn vanlig gange uten staver, muligens på grunn av økt krav til bryst- og skuldermuskulaturen (10). I disse studiene ble det funnet at opplevelsen av dyspnoe var mindre uttalt, på tross av økt oksygenopptak (10,11). En annen studie fant ca. 23 % økning i oksygenopptak og 16 % økt hjertefrekvens, og en signifikant økning i opplevd anstrengelse sammenlignet med det å gå på tredemølle på en gitt belastning (11). På Glittreklinikken har fysioterapeutene observert at KOLS-pasienter bruker accessoriske pustemuskler (nakke- skulder- hals og ryggmuskulatur) når de blir andpustne både i hvile og under aktivitet. I slike situasjoner søker pasientene ofte etter muligheter for understøttelse av armene, antagelig for å optimalisere arbeidsforholdene for mellomgulvet (diafragma) og andre inspirasjonsmuskler. Det var derfor ønskelig i dette prosjektet å si noe mer sikkert om anbefalinger angående bruk av staver som utholdenhetstrening for KOLS-pasienter. I tillegg var det ønskelig å få vite noe mer om de som trener utendørs kunne bli tryggere på å trene på egenhånd, og dermed være mindre avhengig av de organiserte treningstilbud på hjemstedet. Det ble laget et spørreskjema for å kartlegge aktivitetsnivået, og for å se om de benytter seg av organiserte treningstilbud. Graden av anstrengelse under trening og hvordan de mestrer dette ble også kartlagt i dette spørreskjemaet. Ved oppstart av prosjektplanleggingen fantes det ingen studier om stavgang eller trening utendørs i forhold til KOLS-pasienter. Denne studien om Stavgang og lungesyke kan være et viktig ledd i anbefalinger om aktivitetstilbudet til denne pasientgruppen, og i tråd med Folkebevegelsen. Problemstilling 1) Er effekten med henblikk på utholdenhet, maksimalt oksygenopptak (VO 2peak ), og mestring av dyspnoe likeverdig ved følgende treningsformer: Gruppe A: utholdenhetstrening på tredemølle Gruppe B: utholdenhetstrening i terrenget med staver Gruppe C: utholdenhetstrening i terrenget uten staver 2) Er det forskjeller i trenings- eller aktivitetsnivået etter hjemkomst mellom disse gruppene? 3

4 Kap. 2 Prosjektgjennomføring / Metode Det ble gjennomført en randomisert kontrollert studie, med 30 pasienter i 3 grupper, 10 i hver gruppe. Treningsalternativene var: a) utholdenhetstrening på tredemølle, b) utholdenhetstrening i terrenget med staver og c) utholdenhetstrening i terrenget uten staver. Inklusjonskriterier: Pasienten måtte kunne samarbeide adekvat og akseptere at utholdenhetstreningen eventuelt ville foregå utendørs. Moderat KOLS, gruppe II, etter GOLD klassifisering, (FEV 1 : 30-70% av forventet verdi). Oksygenmetning i arterielt blod (SaO2) > 94% i hvile ved innkomst. Stabil sykdomsfase. Eksklusjonskriterier: New York Heart Association (NYHA) klassifisering IV. Langtids oksygenterapi (LTOT). Kropppsmasseindeks (BMI = vekt(kg)/høyde(m) 2 ) under 21. Andre medisinske årsaker eller smerter i bevegelsesapparatet som hemmet fysisk aktivitet og trening. Sykdom som krevde treningsavbrekk måtte ikke overstige tre dager. Pasienter skulle ikke ha trent høyintensiv utholdenhet mer enn en gang pr.uke de siste 3 måneder før innkomst. Dersom pasienten under 6 minutters gangtest fikk et fall i oksygenmetning (målt ved pulsoksimetri, SpO 2 ) til 80% eller lavere. Denne testen ble ikke tatt med videre i studien og ble kun brukt i forhold til eksklusjon. Før oppstart av studien måtte pasientene underskrive en kontrakt, på bakgrunn av verbal og skriftlig informasjon. Valg av treningsalternativ ble trukket av pasienten selv, i en lukket konvolutt, der annet medisinsk personell kontrollerte at trekningen ble riktig gjennomført. Åtte pasienter falt ut av studien etter inklusjon av ulike årsaker. Når noen falt ut, ble treningsgruppene supplert. Inklusjonen fortsatte derfor kontinuerlig til 10 pasienter i hver gruppe hadde gjennomført prosjektet. Sykdom som innebar treningsavbrekk mindre enn tre dager, kunne føre til at pasienten mistet en treningsøkt. I noen tilfeller ble denne økten erstattet med trening på en helligdag. I denne studien er det ikke tatt hensyn til endringer i medisinbruk under oppholdet. Ved innkomst og utreise gjennomgikk alle pasientene diverse tester, sortert under test 1 inn, og test 2 ut. Test 1 og test 2 Arbeidsbelastningstest til subjektiv utmattelse på tredemølle ved klinikkens respirasjonsfysiologiske laboratorium. Her ble følgende registreringer foretatt med registreringsapparaturen Oxycon Champion (Jaeger GmbH, Würtzburg, Tyskland): 4

5 Hvile og maksimal (peak) hjertefrekvens, SpO 2 ved hvile og maksimal belastning, maksimalt (peak) oksygenopptak, maksimal ventilasjon. Maksimal arbeidsbelastning i watt ble beregnet fra formler som er oppgitt fra produsenten av utstyret. Tredemølletest med konstant belastning på 80 % av maksimal arbeidsbelastning målt i watt, utført på fysikalsk avdeling. Hjertefrekvens, gangdistanse, SpO2 og opplevd anstrengelse for pust og ben ved bruk av Borg CR10 (categori ratio) skala (14) ble registrert ved start og stopp. For alle pasienter ved Glittreklinikken gjennomføres 6 minutters gangtest rutinemessig. Denne utføres av sykepleietjenesten, men ble ikke tatt med i analysene. Det ble laget et eget spørreskjema for å vurdere mengden fysisk aktivitet og trening pasientene utførte. I tillegg var det spørsmål om hvordan pasientene opplevde denne treningen, både i forhold til anstrengelse (dyspnoe) og mestring (engstelse). Dette spørreskjemaet ble besvart ved innkomst, ved utreise, og skal besvares etter tre og ni måneder etter avreise, (vedlegg 1). Alle pasientene fulgte en oppsatt treningsprotokoll som stod i samsvar med testprotokoll brukt ved innkomst, (vedlegg 2). Oppvarmingen var selvstyrt av pasienten til å være minimum 10 minutter. For å sikre at treningsintensiteten ble oppnådd, ble alle intervallene utført og ledet av fysioterapeut. Stort sett var det samme fysioterapeut som fulgte opp treningen til den enkelte pasient for å unngå forskjeller i påvirkning. Dette fungerte greit Pasientene trente intervall tre ganger pr uke i henhold til sin treningsprotokoll, og på en intensitet tilsvarende 7 på Borg CR10 skala. Det vil si opplevelsen av anstrengelse skulle oppleves som svært sterk. Pasientene gjennomførte 10 treningsøkter i løpet av Glittreklinikkens 4 ukers rehabiliteringsopphold. I tillegg til deltakelse i prosjektet, deltok pasientene på Glittreklinikkens felles aktivitetsplan, der mange frivillige fellestrim-tilbud inngår. Tilbudene ledes av fysioterapeutene. Det ble ikke utført noen styrkeberegning i forkant av studien da dette var det antall pasienter som det var praktisk mulig å få gjennomført studien på ut fra rammevilkårene. Prosjektet ble forsinket ett år på grunn av ferdigstillelse av andre prosjekter på klinikken, og fordi antallet forsøkspersoner økte fra 20 til 30. Treningsintervensjonen ble avsluttet 14.desember Dette fører til at spørreskjemaene etter tre og ni måneder ikke kan bli benyttet i denne sluttrapporten. Endelig sluttrapport vil derfor ikke foreligge før utgangen av 2005, og vil bli ettersendt. Statistisk analyse Forskjeller i kjønnssammensetning i gruppene ble testet med Chi-kvadrat test (8). For andre variabler ble det brukt énveis variansanalyse (ANOVA). Endringer fra test 1 til test 2 innen gruppene ble testet med paret t-test. Enveis ANOVA ble brukt for å se om det var signifikante forskjeller på resultatene mellom gruppene. For å sikre at stavgang ikke er en dårligere treningsform enn de to etablerte formene ble det i tillegg brukt en énhalet t-test for effektene i stavgangsgruppen versus de to andre gruppene. Signifikansnivået ble satt til p <

6 Kap. 3. Resultater og resultatvurdering. Resultater Totalt 38 pasienter ble testet for inklusjon. Åtte falt ut på grunn av ulike årsaker. To trakk seg pga muskulære smerter. Tre ble ekskludert; to på grunn av en infeksjon som strakk seg over mer enn tre dager, og én på grunn av kraftig økning i FEV 1 rett etter oppstart. Tre pasienter trakk seg tidlig i prosjektet. Våre analyser er basert på de 30 som gjennomførte studien. Tabell 1. Grunnlagsdata. Verdiene er gitt som gjennomsnitt (standardavvik) A: Trening på tredemølle B: Trening med staver C: Trening uten staver Kjønn (K/M) 4/6 3/7 6/4 0,05 Alder, år 60 (7) 61 (12) 61 (9) NS Høyde, cm 170 (11) 174 (7) 167 (9) NS Vekt, kg 77 (19) 71 (13) 77 (14) NS BMI 27 (5) 23 (3) 28 (5) NS (0,11) FEV 1, L 1,6 (0,6) 1,7 (0,4) 1,5 (0,3) NS FEV 1 % pred 51 (10) 51 (12) 53 (9) NS NS: ikke statistisk signifikant forskjell p Andel kvinner og menn var signifikant forskjellig i gruppene, men forøvrig var det ingen signifikante forskjeller mellom gruppene ved inklusjon. Gjennomsnittlig FEV 1 var svært likt i alle tre grupper, men det var stort sprik innen hver enkelt gruppe. FEV 1 varierte fra 36 % til 67% av forventet verdi i gruppe A, fra 33 % til 69 % i gruppe B, og fra 41% - 67% i gruppe C. Ved sammenligning av maksimalt oksygenopptak mellom gruppene var det en signifikant økning i gruppe A (trening på tredemølle). Totalt sett var det ni av 30 pasienter som hadde et lavere oksygenopptak ved test 2 sammenlignet med test 1. I gruppe B hvor det faktisk var fem pasienter med lavere oksygenopptak på test 2, var det en tendens til økning i VO 2peak på tross av dette, men den var ikke signifikant. Maksimal arbeidsbelastning viste signifikant økning fra test 1 til test 2 for den enkelte gruppe, men framgangen var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene. Tre pasienter hadde lavere maksimal arbeidsbelastning ved test 2 enn ved test 1. Disse tilhørte alle gruppe C. Disse tre er også blant de ni hvor VO 2peak ble redusert. På konstant belastningstest (gangdistanse og tid) var det signifikant økning for hver gruppe sammenlignet mellom test 1 og test 2., men ingen signifikant forskjell mellom gruppene. Kun en pasient hadde kortere gangdistanse på test 2. Denne pasienten scoret lavere på alle testene ved utreise (test 2). Vedkommende hadde en forverrelse under oppholdet, men hadde ikke et treningsavbrekk som oversteg mer enn 3 dager, og ble derfor ikke ekskludert. Funnene i denne studien er overensstemmende med tidligere studier som viser at utholdenhetstrening har effekt, og at intervalltrening på høy intensitet er en effektiv treningsform, også for KOLS pasienter,(2,3,4,5,6,7,9). 6

7 Tabell 2: Resultatene ved test 1 og test 2 for de forskjellige treningsgruppene samt differansen i standard avvik mellom test 1 og test 2 på VO2 peak, maks watt og gangdistanse / tid på konstant belastning. Gruppe A Trening på tredemølle Gruppe B Trening med staver Gruppe C Trening uten staver *p < 0.05 VO 2peak ml/min Maksimal belastning watt distanse konst belastn m tid konst belastn min Inn 1681 (673) 127 (94) 759 (559) 9 (6) Ut 1831 (737) 178 (108) 1845 (566) 24 (6) differanse 150 (111)* 51 (37)* 1086 (467)* 15 (7)* Inn 1775 (521) 132 (71) 1127 (549) 13 (6) Ut 1854 (682) 193 (117) 1883 (1042) 23 (11) differanse 79 (261) 61 (60)* 757 (719)* 9 (8)* Inn 1663 (394) 102 (52) 637 (347) 8 (4) Ut 1742 (440) 139 (62) 1633 (893) 19 (9) differanse 80 (245) 37 (44)* 996 (780)* 12 (8)* Registrering for opplevelse av dyspnoe med bruk av Borg CR 10 skala ble gjort for hvert intervall, for å sikre oss høy treningsintensitet. Målet var å ligge så nær opp til 7 på Borg CR 10 skalaen som mulig, noe tabell 3 viser at pasientene faktisk har oppnådd. Tabell 3. Registrering av gjennomsnitt av alle treningsøkter med Borg CR10 skala. Gruppe A- trening på tredemølle: 6,92 Gruppe B- trening med staver: 7,12 Gruppe C-trening uten staver: 7,19 Resultatvurdering Maksimalt oksygenopptak (VO 2peak ) økte signifikant i gruppe A, mens det ikke var signifikante endringer i de to andre gruppene. Ni av 30 pasienter hadde lavere VO 2peak ved test 2. Av disse var det åtte som trente utendørs. Resultatene i denne studien på VO 2peak på 30 KOLS - pasienter stemmer således ikke med resultatene fra tidlige studier på friske og yngre der det har vært funnet en økning på 20% maksimalt oksygenopptak ved trening med staver. En mulig årsak til denne forskjellen er at KOLS-pasienter i mange tilfeller vil være begrenset av sin lungekapasitet, som ikke påvirkes av trening. Selv om behovet for oksygen blir større ved at det tas i bruk større muskelmasse under treningen, vil oksygenforsyningen stadig være begrenset av den sentrale tilførselen. Denne tankegangen har faktisk gjort at man har eksperimentert med å gå motsatt vei av hva man gjør på lungefriske personer, ved å trene utholdenhet med små muskelgrupper istedenfor med store (Helgerud, pers komm). Forskjeller i motivasjon kan også ha spilt en rolle. Alle tre gruppene skulle følge treningsprotokoll med standard progresjon. I de to gruppene som trente utendørs (B og C) kunne intensiteten påvirkes ved å finne terreng med mer eller mindre bratte bakker, eller ved at pasientene ble oppmuntret til å gå fortere. Vårt inntrykk var at motivasjon hadde større innvirkning på intensiteten på treningen i gruppe B og C, fordi de ikke kunne følge med på en målt hastighet, slik som man kan på en tredemølle. Fysioterapeuten som fulgte treningen opplevde at det ikke alltid var samsvar mellom pasientens subjektive score på Borg CR10, og 7

8 observasjoner på dyspnoe under intervalløktene. Dette kan tyde på at enkelte av pasientene av ukjente årsaker kanskje ikke presset seg hardt nok under trening. Dersom pasienten har ligget for lavt i intensitet vil dette kunne gi seg utslag på endringer i VO 2peak. Imidlertid var det ikke signifikante forskjeller mellom gruppene i Borg CR10 under trening (tabell 3). Værforhold kan ha spilt inn for disse to gruppene og dette kan igjen ha påvirket motivasjonen til den enkeltes innsats på hvert enkelt intervall. Gruppen som trente på tredemølle gjennomførte treningen innendørs og var således lite eller ingenting påvirket av værforholdene (rått vær, regn, tåke, snø, is, vind og kulde). Endelig skal man ta i betraktning at funksjonstestene ble gjort på tredemølle, noe som kan ha favorisert gruppe A, som kan ha blitt mer vant med testapparaturen under oppholdet. Spesifisitet av effekt i forhold til treningsform er et kjent fenomen (15). I tidligere artikler på friske og yngre har det kommet frem at trening med staver kunne gi betydelig treningseffekt (20-45%), og at opplevelsen av dyspnoe er mindre uttalt enn ved trening uten staver. Registreringene som ble gjort på Borg CR 10 skala i vår studie, viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Gruppe A, som trente på tredemølle, var den gruppen som hadde lavest score på Borg. Forskjeller i design på vårt prosjekt og det som er beskrevet i tidligere artikler gjør imidlertid direkte sammenligning vanskelig. I de to gruppene som trente utendørs økte den maksimale arbeidsbelastningen signifikant i begge gruppene, noe mer i gruppe B enn C. Dette kan være i tråd med tidlige artikler, men materialet i denne studien er for lite til å si noe sikkert om dette. En kan undres over at disse gruppene ikke hadde signifikant økning i VO 2peak, men et signifikant bedre resultat på gjennomsnittlig maksimal arbeidsbelastning. Et større arbeid med et lavere oksygenopptak kan tyde på en bedret arbeidsøkonomi. Dette kan være nyttig for den enkelte KOLS-pasient. Våre resultater kan tyde på at å trene på tredemølle for KOLS - pasienter gir en noe større treningseffekt på maksimalt oksygenopptak, uten å oppleves mer anstrengende. Imidlertid ga treningen framgang i maksimal arbeidsbelastning i alle gruppene, uten signifikante forskjeller mellom gruppene. Man skal likevel ta i betraktning at det lave antallet pasienter i hver gruppe gjør disse konklusjonene følsomme for type II-feil. I denne studien kunne det ikke bekreftes at opplevelsen av dyspnoe er mindre uttalt når en KOLS-pasient trener med staver. For å sikre en bedret kontroll med treningsintensiteten ser vi i etterkant at i tillegg til å bruke pasientens subjektive score på Borg CR10, kunne det eventuelt ha vært brukt pulsklokke på alle intervallene. På en tilfeldig treningsøkt på 2 pasienter ble det brukt pulsklokke og det ble funnet at under intervalltreningen stemte pulstoppene godt i forhold til 7 på Borg CR10 skala og 80% av den maksimale pulsen pasienten hadde på test 1 på arbeidsbelastning. Figur 1. pulsklokke registrering Trening på tredemølle 8

9 Figur 2. pulsklokke registrering Trening med staver Erfaringer fra dette prosjektet etter at treningsintervensjonen er utført (spørreskjemaene er ikke medregnet her) har gitt noen refleksjoner på at det å trene høyintensivt utendørs kan være vanskeligere å motivere pasienter til, enn å trene innendørs på et apparat der alt pasienten gjør er målbart, mer forutsigbart og lettere å planlegge. Å trene effektivt utendørs kan muligens kreve en større egendefinert motivasjon på å ville presse seg opp mot 80 % av det maksimale. Det ble diskutert innledningsvis i den første planleggingsfasen av studien om det skulle registreres vær og føreforhold, men da ville studien ut fra intensjoner og muligheter fort bli uoverkommelig og for omfattende. Klima ble derfor ikke registrert i noen sammenhenger, men det ble registrert og diskutert underveis at pasienters motivasjon og engstelse til å presse seg ved dårlig vær var større enn når det var varmt, tørt og fint ute. Generelt krevde det mer av fysioterapeutens overtalelseskunst og motivasjonsstrategier å få utført alle treningsøkter på et høyt nivå utendørs enn innendørs. Ser man på hva som faktisk er oppnådd av resultater i alle gruppene i løpet av et rehabiliteringsopphold på 4 uker, så er det oppløftende for KOLS-pasienter. De 30 prosjektpasientene var i det store og hele svært samarbeidsvillige til tross for et anstrengende og nødvendigvis tett testprogram i starten og på slutten av oppholdet for å rekke flest mulig treningsøkter; i gjennomsnitt 10 økter pr. pasient. Dette kan tyde på at KOLS-pasienter kan ha et godt treningsutbytte på utholdenhetstrening dersom det brukes metoder og anbefalinger fra nyere treningsstudier for KOLS-pasienter, der høyintensiv trening anbefales fremfor trening på moderat intensitet. 9

10 Kap. 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer. Ut fra tallmaterialet i denne studien kan det ikke sies med sikkerhet at den ene treningsformen er mer effektiv enn den andre, bortsett fra at trening på tredemølle utpeker seg til å være effektiv for å bedre VO 2peak. For KOLS som pasientgruppe kan det også se ut som om trening på tredemølle er en egnet måte å trene utholdenhet på. Det vises effekt etter 4 ukers intervalltrening, og det er lettere å sikre at en trener på en høy intensitet sammenlignet med å trene utendørs. Det er dermed ikke sagt at trening utendørs ikke er effektivt. Tross alt har det vært en signifikant økning i tallmaterialet sammenlignet med grunnlagsdata unntatt på VO 2peak for dem som trente utendørs. Det er viktig med muligheter for variasjon i treningsalternativer for å opprettholde motivasjon til å være fysisk aktiv. For KOLS-pasienter spesielt handler det også om mestring av de forhold som møter dem i hverdagen, der fysisk aktivitet under ulike forhold (klima og terreng) vil gjøre dem tryggere på å kunne delta i alle sosiale sammenhenger. Samtidig kan trening og aktiviteter utendørs være mer uforpliktende, treningsform og treningstidspunkt kan bestemmes av den enkelte pasient selv, noe som er viktig for en pasientgruppe som har store dagvariasjoner i funksjonsnivået. Pasienten vil oppleve større frihet til å kunne velge blant flere muligheter. Bruk av staver kan i enkelte sammenhenger erstatte bruk av krykker som noen mennesker opplever gir et mer sykelig inntrykk av dem. KOLS-pasienter har og gitt uttrykk for at de føler seg tryggere utendørs når de går med staver med tanke på balansen. Stavene kan også benyttes i hvilestillinger som støtte til armene ved behov under opplevelser av tung pust. Det å trene med staver er en moderne treningsform som anbefales til befolkningen forøvrig, blant annet av Norges mosjons og Bedriftsidrettsforbund, Norges Diabetesforbund og Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke. Oppfordringen etter denne studien er at også KOLS-pasienter kan ha glede og godt treningsutbytte av å delta i vanlige aktiviteter som resten av befolkningen deltar i, som for eksempel stavgang. Innsamlingen av spørreskjemaer avsluttes i september Om det er forskjeller i treningseller aktivitetsnivået etter hjemkomst mellom gruppene må vi dessverre vente med å få svar på. 10

11 Referanser 1. ACCP/AACVPR. Pulmonary Rehabilitation Guidelines Panel Pulmonary Rehabilitation. Chest 1997; 112: Maltais, LeBlanc, jobin, Berube, Bruneau, Carrier, Breton, Falardeau, Belleau; Intensity of training and physiologic adaptation in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease.. Am J Respir Crit Care Med 1997 Vol.155: Gosselink, Troosters, Decramer;. Exercise training in COPD patients: the basic questions. Eur Respir J 1997; 10: Review 4. Manuel Gimenez, MD, PhD, Emilio Servera, PhD, Pedro Vergara, BS, John R. Bach, MD, Jean-Marie Polu, MD. Endurance Training in Patients With Chronic Obstructive Pulmonary Disease: A Comparison of High Versus Moderate Intensity. Arch Phys Med Rehabil. Vol 81, January BTS Statement. Pulmonary Rehabilitation. Thorax 2001; Christopher B. Cooper. Exercise in chronic pulmonary disease: Aerobic exercise prescription.. Medicine and Science in Sports and Exercise, Edgar A Normandin, Ph.D; Corliss McCusker, RN; MaryLou Connors, RN; Fredrick Vale, RRT; Daniel Gerardi, MD, FCCP; and Richard L. Zu Wallack, MD, FCCP. An evaluation of Two Approaches to exercise Conditioning in Pulmonary Rehabilitation. Chest /121 /4 /april, George W Snedecor; William G Cochran. Statistical Methods. The Iowa State University Press, 6. utgave, Ames, Iowa, USA. 9. Karin Wadell, Gunnevi Sundelin, Karin Henriksson Larson, Rune Lindgren. High intensity physical group training in water an effective training modality for patients with COPD. Respiratory Medicine , Marie Heldèn John P.Porcari, Thomas L. Hendrickson, Patrick R. Walter, Larry Terry, Gregory Walsko. The Physiological Responses to Walking with and without Power Poles on Treadmill Exercise. The American Alliance of Health, Physical Education, Recreation and Dance, 1997,Vol.68, no.2, pp Timothy S. Church, Conrad P. Earnest, Gina M. Morss. Field testing of Physiological Responses Associated With Nordic Walking. The American Alliance of Health, Physical Education, Recreation and Dance. 2002, Vol.73, no. 3 pp Susann Haugnes Lande, Birger Grøndahl Hermansen, Ole Martin Stamland, Pål Nordaune. The physiological- and additional effects of Pole Walking, a systematic review. Fontys University of Professional Education Eindhoven, Departementr of Physiotherapy,. Research report Gunnar Borg. Borg s perceived exertion and pain scales.human Kinetics 1998, pp Asbjørn Gjerset (red). Idrettens treningslære (5. opplag).universitetsforlaget 2002 pp

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom

Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom Bjørn Roger Andreassen Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom Agenda Lungepasienter ved Muritunet Begrensende faktorer hos KOLS-pasienter Trenings- og aktivitetsanbefalinger for

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Forskningsprosjektet: Hundekjørerne under Finnmarksløpet. Førsteamanuensis Andi Weydahl, Høgskolen i Finnmark.

Forskningsprosjektet: Hundekjørerne under Finnmarksløpet. Førsteamanuensis Andi Weydahl, Høgskolen i Finnmark. Forskningsprosjektet: Hundekjørerne under Finnmarksløpet. Førsteamanuensis Andi Weydahl, Høgskolen i Finnmark. Middelhavskysten og Tyrkia var rammene for starten av forskningsporsjekt rundt hundekjørerene

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

19627429.00 DNK/NOR A NOR SLIK KOMMER DU I FORM

19627429.00 DNK/NOR A NOR SLIK KOMMER DU I FORM SLIK KOMMER DU I FORM 19627429.00 DNK/NOR A NOR INNHOLD 1. Bruk hjertefrekvensen... 3 2. En verden av muligheter... 4 3. Treningssoner... 6 4. Den perfekte treningsøkt... 8 1. BRUK HJERTEFREKVENSEN I denne

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Ragna I. Gjone Anika Aakerøy Jordbru Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Hvorfor lungerehabilitering?

Hvorfor lungerehabilitering? Hvorfor lungerehabilitering? Kols: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012): 6.5.1 Kommunale helse- og omsorgstjenester De fleste personer med ukomplisert

Detaljer

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter POWERED BY SUUNTO Agenda 1 Introduksjon - Suunto og Movescount - Suunto; klokker og belter - sportskompaniet.no - iqniter 2 iqniter o Cardio Trainer og DesiQner 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis 3

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

Sarkoidose, fatigue og trening

Sarkoidose, fatigue og trening Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no

Detaljer

Parkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord

Parkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347 Parkinson og Wii Forord Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som ikke kan kureres og som forverrer seg over tid. Symptomene er mange og gir etter hvert

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av

Detaljer

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT LHL Røros Rehabiliteringssenter REHABILITERING Et fagområde som inneholder en rekke tiltak som på kort og lang sikt skal øke trivsel og mestring av hverdagen, og som også skal gi utvikling av ferdigheter

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Utholdenhetsprogram 4 Dette er årets fjerde utholdenhetsprogram. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken

Utholdenhetsprogram 4 Dette er årets fjerde utholdenhetsprogram. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken Utholdenhetsprogram 4 Dette er årets fjerde utholdenhetsprogram. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne økta heter 45/15, og er

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

Lungerehabiliteringsprosjektet

Lungerehabiliteringsprosjektet Lungerehabiliteringsprosjektet 2000 2003 Forsknings- og utviklingsavd. 2007 SLUTTRAPPORT Lungerehabiliteringsprosjektet 2000 2003 Øyvind Gundersen Odd Almendingen Jan Harald Notkevich Valnesfjord Helsesportssenter

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Multifunktionalitet og sundhet 9 hull til bedre helse Pål Melbye, Norges Golfforbund

Multifunktionalitet og sundhet 9 hull til bedre helse Pål Melbye, Norges Golfforbund Multifunktionalitet og sundhet 9 hull til bedre helse Pål Melbye, Norges Golfforbund Golf og helse noen resultater fra en undersøkelse Professor Jan Ove Tangen Bakgrunn for undersøkelsen Myndighetene er

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1 Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter

Detaljer

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon. Vår samarbeidspartner Polar har sammen med triathlonlegende Arild Tveiten fått utarbeidet et forslag til trenings fram mot Oslo triathlon. I følge Tveiten skal selv nybegynnere innen triathlon klare sprint

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen Testing En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret Asgeir Mamen Erklæring om testing Erklæring i forbindelse med undersøkelser ved Fysiologisk laboratorium, Idrettssenteret, 6851

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-

Detaljer

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Frem mot Sentrumsløpet, vårens storløp i Oslo, vil du måned for måned få innsikt i hva som er viktig å prioritere av trening. Dette er del 3. Vi har lagt opp til

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim 1 Betyr oksygenopptaket noe? Økning i maksimalt med 3.5 ml/kg/min gir

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

Trening. Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad 17.01.13

Trening. Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad 17.01.13 Trening Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad 17.01.13 Mona Lund Veie Spesialist i hjerte- og lungefysioterapi, MNFF Avd for fysio- og ergoterapi Sykehuset Levanger Lungerehabilitering

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Undervisning legeforum. 07.Mars

Undervisning legeforum. 07.Mars Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring

Detaljer

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn

Detaljer

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013 SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013 Virksomhetsområde: Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Rehabilitering 2016/RB78620 Bedre

Detaljer

Olympiatoppens Intensitetssoner

Olympiatoppens Intensitetssoner Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer