Likemannsarbeid, likemannsrollen, likemannen Hvem kan være likemann? De enkelte medlemsgruppers likemenn. Organisering av likemannsarbeidet i HLF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likemannsarbeid, likemannsrollen, likemannen Hvem kan være likemann? De enkelte medlemsgruppers likemenn. Organisering av likemannsarbeidet i HLF"

Transkript

1 LikemannsGuide HLFs likemannsarbeid er en organisert samhandling og representere tiltak som springer ut fra den enkeltes egne erfaringer som hørselshemmet eller nærperson som vet hvordan det er å leve med en hørselshemming/ kroniske tilstand.

2 Innhold S 3 Introduksjon S 4 Noen begrepspresiseringer S 5 Hvordan bruke LikemannsGuiden S 6 Et bedre liv S 7 Likemannsarbeidet i HLF / Innledning S 9 Likemannsarbeidet i et interessepolitisk perspektiv S 10 Likemannsarbeid, er det noe for deg? Likemannsarbeid, likemannsrollen, likemannen S 11 Hva er likemannsarbeid? S 14 Likemannsrollen S 15 Likemannsrollen i rehabiliteringsprosessen Hvem kan være likemann? S 17 Hvem ønsker HLF som likemenn? S 18 Hvilke krav stilles til en likemann? S 19 Likemannens rolleforståelse S 20 Å være likemann S 21 Holdninger og handlinger S 22 Følelsesmessige reaksjoner og mestring S 23 Krisehåndtering som likemann S 25 Omsorg og empati S 26 Hørselstap rammer hele familien S 28 Den gode samtalen S 31 Taushetserklæringen De enkelte medlemsgruppers likemenn. S 32 HLFs medlemsgrupper S 33 Likemannsrollen innen de ulike medlemsgruppene S 34 Likemann for høreapparatbrukere S 35 Likemann for tunghørte/døvblitte S 36 Likemann for foreldre/barn S 37 Likemann for tinnitusrammede S 38 Likemann for Ménièrerammede S 39 Likemann for yrkesaktive S 40 Likemann for CI-brukere, voksne S 41 Likemann for pårørende/nærpersoner S 42 Likemann for HLFU S 43 Likemann på LMS S 43 Telefonisten som likemann (T/M-linja) Organisering av likemannsarbeidet i HLF S 44 Likemannsarbeidet sentralt og lokalt S 44 Likemann på lokallagsnivå S 45 Likemann på fylkesplan S 46 Likemann på sentralt hold S 47 Likemannsopplæring og oppfølging S 50 Oppfølging av likemenn S 51 Kvalitetssikring av likemannsordningen i HLF S 52 Synliggjøring av HLFs likemannsordning S 52 Rekruttering av nye likemenn S 53 Økonomisk støtte til likemannsarbeidet S 54 Kildehenvisninger S 56 Om lyset ditt kveikjer. 2

3 Introduksjon Hovedutvalget for likemannsarbeid ble vedtatt opprettet på Landsmøtet i 2006 etter anbefaling fra RS. Hovedutvalget fikk som mandat for sitt arbeid å sørge for en helhetlig tilnærming til HLFs likemannsarbeid og sørge for at alle medlemsgruppers interesser og behov for likemannsarbeid ble ivaretatt. Hovedutvalget har bestått av representanter oppnevnt fra de ulike gruppene i organisasjonen: høreapparatbrukere, sterkt tunghørte/døvblitte, foreldre til hørselshemmede barn, tinnitus, Ménière, yrkesaktive, CI-opererte, pårørende og HLFU. Det har vært etablert likemannsarbeid i HLF i mange år, mest på hørselshjelperområdet, nå likemann for høreapparatbrukere, tinnitus og Ménière. Organisasjonen har hatt en omfattende tilvekst av medlemmer og av nye grupper som vil være naturlige målgrupper for et utvidet likemannstilbud. Selv om det allerede fantes en god del stoff om likemannsarbeidet i HLF, var det behov for at det ble foretatt en gjennomgang og sammenfatning av det eksisterende materialet som forelå, bl.a. ved å fremskaffe en klarere definisjon på hva likemannsarbeid omfatter: Hjelp til selvhjelp som berører alle medlemmer i HLF. Gjennom dette arbeidet tror utvalget det skal bli enklere å igangsette tiltak tilknyttet likemannsarbeid i lokallagene. Opplæring av likemenn og likemannsarbeid må gis prioritet. LikemannsGuiden er det konkrete resultat av arbeidet som har pågått i hovedutvalget. LikemannsGuiden er også ment å være HLFs ansikt utad, og vise hva likemannsarbeid skal omfatte. Stor takk til forfatteren, Ole Rønningen, som var villig til å påta seg oppdraget med å skrive guiden. Et arbeid det står stor respekt av og som utvalget er meget godt fornøyd med. `tü ZüÜwxÇ Leder for Hovedutvalg for likemannsarbeid i HLF ( ) 3

4 Noen begrepspresiseringer: I denne LikemannsGuiden menes med: - hørselshemmet: alle som har hørselsrelaterte problem som tunghørte, sterkt tunghørte /døvblitte, CI brukere, har tinnitus, hyperakusis eller andre former for lydallergi, Ménières sykdom eller andre svimmelhetsplager, når ikke dette er spesifikt presisert. - nærperson: det som vi regner som pårørende; ektefelle, samboer, barn, foreldre, nær familie og i tillegg de som står en nær utenfor familien, nære venner som tar ansvar og som den hørselshemmede selv velger å forholde seg til. - likemann: en hørselshemmet som har bearbeidet erfaring og et avklaret forhold til sin egen hørselshemming og som vil være til hjelp og støtte for andre i samme situasjon, eller en nærperson som har lang erfaring i det å leve sammen med en hørselshemmet og som vil være til hjelp og støtte for andre i samme situasjon. - likemannsarbeid: samhandling mellom personer som opplever å være i samme situasjon og hvor den ene har mer bearbeidet erfaring enn den andre. - fylkeskontakt: en likemann på fylkesplan som også har ansvar for kontakt mellom utvalget og fylkeslaget.. - erfaringskunnskap: kunnskap basert på egne og andres erfaringer, eget liv og personlig motivasjon. - brukerkunnskap; kunnskap basert på egen og andres sykdomshistorier, egenopplevde erfaringer og mestringsstrategier. - fagkunnskap: kunnskap basert på vitenskaplig innsikt, faglige modeller, utdanning på universitet - og/eller høyskolenivå. - NMT (Norsk med Tegnstøtte): tegn som støtte til talen for å tydeliggjøre det som sies. NMT bygger på det talte ord i det norske språk, tegnene understøtter viktige ord og tydeliggjør det som sies. - CI (Cochleaimplantat) er et høreapparat som består av en ytre, synlig del, som likner på et vanlig høreapparat og en del som er implantert i det indre øret i sneglehuset (cochlea). - lydallergi er en fellesbetegnelse på at lyder som andre opplever som vanlige oppleves som ubehagelig og til dels smertefull lyd. Eksempelvis hyperakusis. - skrivetolking: det som sies i et foredrag, i en debatt, i en samtale, skrives, mening for mening, på en PC av en skrivetolk. Den hørselshemmede kan lese dette på en liten skjerm om det er en eller to som trenger dette, eller på et lerret om det er flere som har glede av å lese foredraget eller debatten. - skrivetolk: den som utfører tolkingen. Skrivetolken har taushetsplikt. 4

5 Hvordan bruke LikemannsGuiden HLF forutsetter at likemennene i det daglige bruker Likemannsguiden som en oppslagsbok og veileder. Under likemannsopplæringen brukes Likemannsguiden som lærebok. Sitatene i Likemannsguiden underbygger at HLFs likemannsarbeid er i samsvar med departementets tolkinger av regelverket for likemannsarbeid. Når en leser Likemannsguiden i sammenheng, vil en oppleve gjentagelser, men disse er nødvendige for at enkeltavsnittene skal ha mening. LikemannsGuiden har følgende målgrupper: Den som er likemann. Medlemmer i HLF som kan tenke seg å bli likemann for en av gruppene i HLF. Tillitsvalgte og medlemmer som ønsker å sette seg inn i hva HLFs likemannsarbeid er, uten selv bli likemann. Mennesker som ikke er medlem av HLF, men som ønsker kjennskap til det arbeidet som drives og kan nyttiggjøre seg dette ved å kontakte HLF. Helseforetak NAV Offentlige og private virksomheter Likemannsordningen er et bidrag fra HLF til En helhetlig rehabilitering av hørselshemmede der HLFs likemannstilbud skal være et supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet (HLF) De ulike målgruppene kan ved å bruke LikemannsGuiden, få innblikk i hvilke prinsipper HLFs likemannsordning bygger på og hvilke krav HLF setter til sine likemenn. HLF håper at dette vil være et bidrag til å øke forståelsen for hvilke konsekvenser en hørselshemming har for den enkelte, slik at de enkelte aktørene finner fram til gode løsninger som tjener alle parter. Likemannsarbeidet er en viktig brikke i lokallagsarbeidet, som kan være med på å skape større aktivitet. 5

6 ET BEDRE LIV Et hørselstap eller andre hørselsrelaterte problemer skaper utfordringer i hverdagen. Disse kan variere fra person til person, men vi trenger alle hjelp til å takle dem. Mange har god hjelp av tekniske hjelpemidler. For oss alle griper imidlertid hørselsproblemet inn i det daglige livet vårt ikke bare rent fysisk, men også psykisk og sosialt. Der teknikken ikke strekker til, kan medmennesker åpne dører. I Hørselshemmedes Landsforbud (HLF) er vi til for hverandre og gjennom likemannsarbeidet viser vi dette i praksis. Den som selv har møtt en utfordring kan hjelpe og støtte en som er kommet i samme situasjon. Vi er alle i samme båt, men vi har ulike erfaringer. Likemannsarbeidet gir oss mulighet til å møte hverandre med de erfaringene vi har og hjelpe hverandre til en bedre hverdag. Mange opplever livet vanskelig fordi problemene opptar mye av oppmerksomheten. De vil da også alltid være der. Gjennom likemannsarbeidet kan vi imidlertid hjelpe hverandre til først og fremst å feste blikket på de mange mulighetene livet likevel gir oss. Vi kan dele med hverandre våre positive erfaringer og hjelpe hverandre til å gå noen skritt videre mot et stadig bedre liv. LikemannsGuiden er et viktig redskap i den videre utvikling av likemannsarbeidet i HLF. Et arbeid som er framtidsrettet og har uante muligheter. Gjennom dette skal vi hjelpe hverandre til et bedre liv. Knut Magne Ellingsen Forbundsleder 6

7 Likemannsarbeidet i HLF HLF skal arbeide for å gjøre hverdagen enklere for landets hørselshemmede.(hlf) HLFs likemannsarbeid er en organisert samhandling og representer tiltak som springer ut fra den enkeltes egne erfaringer som hørselshemmet eller nærperson som vet hvordan det er å leve med en hørselshemming/ kroniske tilstand. HLF skal arbeide for å ivareta og formidle den brukerkunnskap de ulike gruppene besitter og likemannstilbud skal gis til alle som ønsker det. HLFs likemenn er mennesker som er i stand til å bruke sine egne ressurser og sine bearbeidede erfaringer på en slik måte at de kan hjelpe andre til å bearbeide problem og komme igjennom vanskelige situasjoner. Likemannen kan være en guide for den andre i å finne ut hvor en skal henvende seg og hvem en skal ta kontakt med i systemet, men likemannen skal ikke gå inn og overta ansvaret og styringen i de prosessene den enkelte hørselshemmede er i. Den enkelte skal selv ta kontakt, gjøre avtaler og være den som tar avgjørelsene. Likemannen skal ikke gjøre de oppgaver som kommunen er pålagt, for eksempel å søke om hjelpemiddel, men i stedet hjelpe til med å formidle kontakt med den kommunale hørselskontakten, på den hørselshemmedes premisser. Innledning Selv om mange grupper innen HLF har svært ulike behov, vil likemannsarbeidet innen de enkelte gruppene, utformes slik at den enkelte hørselshemmede /nærperson får størst mulig utbytte av tilbudet. HLF må likevel ikke miste fokus på hva som er det sentrale og viktige i likemannsarbeidet: Den gode samtalen mellom to likeverdige parter, der den ene har mer erfaring enn den andre (Sosialdept.2001). Likemannsarbeidet ble et tiltak i regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede Det ble bevilget midler for å stimulere de frivillige organisasjonene til å bruke medlemmenes ressurser til å hjelpe funksjonshemmede og kronisk syke til en bedre hverdag. HLF utarbeidet i 1991 en kurspakke for opplæring av likemenn og allerede i 1992 var 152 personer utdannet som likemenn. Slik utviklingen er nå, tyder det på at likemannsarbeidet blir bærende for HLF som organisasjon på landsplan og likemannsarbeidet vil slå rot i lokal- og fylkeslagene. Forandringene som følge av dette vil oppleves store i noen lokallag, mens de vil være minimale andre steder, der det allerede drives likemannsarbeid. 7

8 Imidlertid er det viktig at hvert enkelt lokallag finner sin stil, sin måte å tilpasse seg medlemmenes ønsker og behov på, ut fra de ressurser og forutsetninger laget har. Utfordringen er å få et strukturert og kvalitetsmessig godt likemannsarbeid på alle nivå i HLF. Her er det ikke snakk om noe ferdighus, tvert imot: Det bygges ut fra de interesser medlemmene har og med utgangspunkt i det de trenger av hjelp og støtte. Huset skal være funksjonelt ut fra den medlemsmassen den enkelte organisasjon har (Sosialdept.2001). Likemannsarbeidet i HLF bygger på den ideen at det er den enkelte hørselshemmedes behov som står i fokus og det er i HLF at arbeidet og forståelsen for vårt likemannsarbeid skal utvikles. Helt fra HLFs forløper, Norges Hørselverns oppstart i 1947, da de første Hørselvern og Høreforeninger ble dannet og ikke minst når hørselshjelperne kom på banen i 1989, er det blitt drevet likemannsarbeid, selv om det ikke ble kalt likemannsarbeid. Sosialdept. utga en veileder Å være i samme båt. (Sosialdept. 2001) den definerer likemannsarbeid og likemann slik: Likemannsarbeid: Samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, eller noenlunde samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, en støtte eller veiledning partene imellom (Sosialdept.2001). Likemann: Den av dem som inngår i samhandlingen som har lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige (Sosialdept.2001). Likemannshuset står på en solid grunnmur.. dvs. organisasjonens verdigrunnlag (sosialdept.2001) Fra HLFs vedtekter (2009) siterer vi: 1 Formål HLF skal arbeide for at hørselshemmede får bedre livskvalitet, gjøres mest mulig selvhjulpne, oppnår full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger. HLF skal drive holdningsskapende arbeid blant annet ved å bekjempe fordommer mot hørselshemming, drive med informasjonstiltak og forebyggende arbeid. Organisasjonen er nøytral når det gjelder partipolitikk, livssyn og språk 8

9 Likemannsarbeidet i et interessepolitisk perspektiv HLF har to hovedsøyler som virksomheten hviler på; likemannsarbeid og interessepolitisk arbeid. Dette er to aktiviteter som utfyller hverandre og på mange måter er avhengig av hverandre. HLF har som visjon å gjøre hverdagen enklere for landets hørselshemmede. Dette oppnår vi på to måter: ved å sikre at hørselshemmede får rett til å leve et fullverdig liv, og muligheter til å mestre sin hverdag. Interessepolitikk dreier seg om retten til å leve et fullverdig liv, gjennom å sikre at hørselshemmede får god oppfølging (rehabilitering) og muligheter til å jobbe og ha et sosialt liv (universell utforming). Likemannsarbeid skal være med på å gjøre hørselshemmede i stand til å mestre sin hverdag. For å oppnå mestring er det viktig at den hørselshemmede har fått god oppfølging og mulighet til å leve et normalt liv med sin hørselshemming. Likevel er det vanskelig å oppnå mestring uten å lære seg å takle livet som hørselshemmet. Her spiller likemannen en sentral rolle. Dette viser hvordan likemannsarbeid og interessepolitisk arbeid går "hånd i hånd". Den ene stolpen kan ikke stå oppreist uten at den andre stolpen er på plass. Rent praktisk kan likemennene gi et viktig bidrag til det interessepolitiske arbeidet. HLF er opptatt av å dokumentere behovene. Gjennom de rapportene som likemennene gir, viser vi et enormt udekket behov for oppfølging når en får en hørselshemming. Dette er tall vi bruker aktivt når vi forsøker å påvirke myndighetene, og på samme måte kan de lokale HLF-lagene bruke likemennenes rapportering til å vise et udekket behov i kommunen. 9

10 Likemannsarbeid, noe for deg? Har du tenkt på at dine erfaringer som hørselshemmet, med hørselsrelaterte problem i en eller annen form kan være til hjelp for andre med samme problem? Enten det er du selv som har problem med hørselen eller du er nærperson, kan du, som likemann, formidle troverdig informasjon om det å lære å leve med nedsatt hørsel, tinnitus, Ménières sykdom, CI-implantat eller det å være nærperson til en av gruppene. Du som er i yrkesaktiv alder kan dele av din erfaring om hvordan det er/var å være i arbeid med et hørselsrelatert problem. Oppfatter du deg som en god lytter, er du interessert i dine medmennesker og har du tid og lyst til å gjøre noe for andre? Likemannsarbeidet er en meningsfylt fritidsaktivitet som skaper trivsel og glede, både for den som får hjelp og like mye for den som er likemann. Du har vært i tilsvarende situasjon som den du skal være likemann for. Du har gått veien, følt på kroppen hva det vil si å være sårbar, usikker og hjelpeløs. Du visste ikke hva fremtiden ville bringe. Kanskje møtte du en likemann, en veiviser, en støtte, en medvandrer og sitter med erfaringen om hvor viktig og nyttig det var å møte denne likemannen når du selv var i en slik situasjon. Kanskje måtte du gå veien alene med alle spørsmålene og savnene. Du kan bruke erfaringene dine i møtet med dine medmennesker. Å være likemann er en takknemlig jobb som gir positiv energi og økt livskvalitet, det styrker selvtilliten, man lærer å ta i bruk nye sider ved seg selv og utvikler seg som medmenneske. Ved å praktisere som likemann og delta på opplæring og oppfølgingssamlinger, opparbeider vi erfaring, kunnskap og ferdigheter som kan tas i bruk på andre arenaer, som i privatlivet og yrkeslivet. Som likemann får vi en unik mulighet til egenutvikling. Likemannen får anerkjennelse for egenkompetansen. Innsatsen som likemann verdsettes av HLF og blir satt stor pris på av de som mottar likemannshjelpen. Likemannsarbeidet har stor betydning for HLFs interessepolitiske arbeid og for utformingen av tilbudet til organisasjonens ulike grupper. 10

11 LIKEMANNSARBEIDET, LIKEMANNSROLLEN OG LIKEMANNEN Hva er likemannsarbeid? Det viktigste i likemannsarbeidet er møtet mellom likemannen og den han er likemann for. Dette møtet vil foregå på ulike arenaer og i ulike situasjoner. Samtalen må være seriøs, åpen og ærlig. Likemannen bør tilstrebe at samtalen blir slik. Han må vise ekte interesse for den han er likemann for og det de snakker om, slik at den hørselshemmede opplever at han blir tatt på alvor. Likemannen må kunne lytte aktivt og være en støtte for den andre ved å akseptere den andres opplevelse av hørselshemmingen. Likemannssamtalen(e) er en prosess, der de to sammen kommer fram til løsninger basert på den hørselshemmedes virkelighet. Likemannsarbeidet bygger i stor grad på teorien om empowerment (myndiggjøring). Denne teorien gjelder like mye i rehabiliteringsprosessen, som på andre områder av likemannsarbeidet. Likemannen har fokus på at det er den andres egne ressurser og krefter som skal være det som skaper ny optimisme og positiv endring i livet for den hørselshemmede. Empowerment/myndiggjøring er ikke noe folk blir tilført ovenfra eller utenfra eller profesjonelle gjør med folk. Deltakelse krever innflytelse over hele prosessen. Makt over eget liv er ikke en gave som eksperter kan gi til andre, men makt skal erobres av den enkelte selv for å kunne vedvare og brukes. (NOU 1998:18: Det er bruk for alle). Likemannen må kjenne sine egne, personlige grenser i forhold til den andre og hvilke grenser det er mellom hans virke som likemann og det som er det offentliges ansvar. Likemannsarbeidet spenner over et bredt spekter av aktiviteter, men samtalen er fortsatt det sentrale element. Det bærende prinsippet i likemannsarbeidet er at det bygger på en aktiv og målrettet bruk av egenbasert erfaring (Sosialdept.2002). Likemannen skal ikke gå inn og gjøre det som kommunen eller NAV skal gjøre, men være en støttespiller som viser veien den hørselshemmede må gå gjennom systemet. HLFs likemenn skal være å treffe gjennom de kanalene og de fora som til enhver tid finnes i lokallag, fylkeslag og sentralt. Den enkelte likemann må inngå en avtale med HLF lokalt om hvor mye tid han kan bruke på likemannsarbeidet. Er behovet større enn at de som er likemenn i lokallaget makter å dekke det, må det rekrutters nye likemenn. Likemannen må også ha lov til å ta en pause i likemannsarbeidet, etter samråd med lokallag og fylket, og kunne komme tilbake når han føler for det. Det må gis skriftlig beskjed om dette til HLFs sekretariat. 11

12 Huset med de mange rom og.mange muligheter 12 Å være i samme båt (Sosialdept.2001) beskriver likemannsarbeidet som et hus med mange rom: Vi velger å se på det samlede likemannsarbeidet gjennom metaforen likemannshuset, de enkelte rommene viser til ulike oppgaver og funksjoner som alle kan inngå i et likemannsarbeid (Sosialdept.2001.) Mye av likemannsarbeidet for gruppene i HLF, foregår i samtalerommet. Det er et rom hvor den mellommenneskelige dimensjonen er det viktigste. I dette rommet understrekes betydningen av den sosiale kontakten, og det legges vekt på de psykososiale prosessene som den funksjonshemmede eller de pårørende går gjennom. Det var som å komme ut av en mørk tunnel er beskrivelsen en mor gir av sitt første likemannsmøte (Sosialdept.2001) Ved siden av å lytte til den andres historie og problemene ved det å være hørselshemmet, er målrettet og aktiv bruk av likemannens bearbeidede og egenopplevde erfaringer, noe av det viktigste i samtaleprosessen. Dette gjelder i like stor grad for likemann for nærpersoner og den han er likemann for. Det må imidlertid være den enkelte hørselshemmede/nærperson selv som setter premissene for sine løsninger ut fra sine egne forutsetninger. HLF er en organisasjon med mange diagnosegrupper hvor diagnosene er knyttet opp mot det indre øret. Behovet for og ønsket om saklig og korrekt informasjon er stort hos medlemmer og andre med samme lidelser. HLF har siden likemannsarbeidet startet ( ) og enda før den tid, gitt medlemmene så korrekt informasjon som mulig om ulike typer høretap, om høreapparater og tekniske hjelpemiddel, og om tinnitus. Etter hvert også om Ménières sykdom, lydallergi og Cochleaimplantat. Å være i samme båt (Sosialdept.2001) beskriver denne type arbeid som HLF har drevet som det som foregår i Informasjonsrommet De (hørselshemmede) vil vite mest mulig om funksjonshemmingen, om hvordan den kan komme til å påvirke hverdagen, og vite hvilke forholdsregler det er smart å ta... For noen vil det å ha en funksjonshemming i første rekke oppleves som et praktisk problem, noe en må finne praktiske løsninger på. (Sosialdept. 2001). Det kan oppleves som en stor lettelse for den hørselshemmede å oppdage at likemannen faktisk forstår hvor problematiske noen situasjoner kan oppleves, nettopp fordi han selv har vært i en tilsvarende situasjon tidligere. Dette fører til at likemannen og den andre, etter informasjonen går til samtalerommet og fortsetter der. Informasjon vil ofte være innfallsporten til Den gode samtalen.

13 Frustrasjoner i møtet med profesjonelle, og opplevelsen av å stange hodet i den byråkratiske veggen, er ting som går igjen når funksjonshemmede forteller om sine erfaringer. Behovet for råd og veiledning er stort i tilknytning til ulike rettighetsspørsmål ikke minst i forhold til trygdekontorene (Sosialdept.2001) I dag er det NAV- systemet som er utfordringen for hørselshemmede og mennesker med hørselsrelaterte lidelser: I rådgivningsrommet skal man ikke forvente at likemannen har oversikt over annet enn de mest sentrale reglene som gjelder den aktuelle diagnosen (Sosialdept.2001) Likemannen, som har kjempet seg gjennom systemet, kan hjelpe den som er i startfasen med spørsmål en ofte stiller i de ulike situasjonene en kommer opp i. Likemannen kan her vise den andre hvilke hjelpemidler som kan bedre kommunikasjonen, slik som skrankeslynge, samtaleforsterker eller skrivetolking. Likemannen må være innforstått med, og informere den han er likemann for om, at han er med kun som støttespiller og la den andre føre ordet og ta avgjørelsene. Vedkommende må kjenne sine grenser, og organisasjonen må fortløpende drøfte hva som skal til før en likemann kan påta seg en slik rolle. Det sier seg selv at det må være en meget streng utvelgelse av likemenn til dette likemannsrommet. (Sosialdept. 2001) Rådgiving kan bestå i en samtale om hvordan en skal beholde jobben, hvordan komme tilbake i annen jobb via et attføringsopplegg, hvordan tilrettelegge arbeidsplassen eller hvordan skole eller utdanning skal kunne legges tilrette for at den hørselshemmede skal kunne gjennomføre den på lik linje med normalthørende. Dette er et rom som hørselshemmede i yrkesaktiv alder ofte starter i før de går inn i samtalerommet. Det fjerde rommet i likemannshuset har vi valgt å kalle Alt-mulig-rommet. Dette er et rom hvor det både informeres og samtales og drives ulike andre aktiviteter på samme tid. Samtalen, som er likemannsarbeidets mest særpregede aktivitet, kobles til andre aktiviteter, for eksempel kurs...eller joggegrupper... Å gjøre ting sammen kan være en meget verdifull inngangsport til en god samtale. (Sosialdept. 2001) For HLFs ulike grupper er Alt-mulig-rommet et kjærkomment rom. Her kan HLFU få plass til sommercampen, der de unge kan møtes og utveksle erfaringer om det å være hørselshemmet. Her kan unge, modne likemenn med mer erfaring, være gode rollemodeller, ved siden av å være samtalepartnere for de som har behov for det. Foreldre/barn-utvalget/-gruppene kan arrangere familiehelger. Slike samlinger gir muligheter for de som ønsker det til å kontakte likemannen for en samtale. Nærpersonene kan få mulighet til å komme sammen til seminar og samtaler. Yrkesaktivt utvalg kan i samarbeid med NAV gi tilbud om veiledning i hvilke lover og forskrifter som yrkesaktive hørselshemmede kommer under. Alt dette er likevel i grenseland for likemannsaktiviteter, hvis ikke likemannen og den gode samtalen blir en del av de enkelte aktivitetene. Det å gjøre ting sammen er verdifullt i seg selv, og det åpner opp for samtalen mellom likemann og den andre, og når en har startet i alt-mulig-rommet kommer en raskt innom de andre rommene. 13

14 Likemannsrollen Likemannens viktigste funksjoner er: Lytte, informere, lære bort, motivere og veilede. Likemannen skal, såfremt det er mulig, bidra til at brukeren skal bli selvhjulpen. (sosialdept. 2001). Den som skal være likemann må ha gjennomlevd sine kriser og må være kommet ut av det med et reflektert syn på sitt hørselsrelaterte problem. Likemannen må være klar over, for seg selv, at de negative opplevelsene han kan ha hatt i forbindelse med sin egen plage ikke skal påvirke hvordan han snakker med den hørselshemmede han er likemann for. Den sentrale likemannstanken er at de som har den samme funksjonshemming eller som på andre måter har likeartet erfaring skal hjelpe og støtte andre som har kommet i samme situasjon. Likemannen skal gi av sine erfaringer, samtidig som hun eller han viser respekt for den andres valg og historier (Sosialdept.2001.) Gjenkjennelighet skaper trygghet og åpner opp for en positiv meningsutveksling. Likemannen må være en god rollemodell og ikke gå inn på fagfolks områder. Likemannen vil med sin egenerfaring gi hjelp gjennom samtalen. Han trenger ikke å si så mye, men han skal ved sitt eksempel gi den hørselshemmede håp om at det er mulig å leve et godt liv som hørselshemmet. Likemannens erfaringskunnskap er på ingen måte mindreverdig i forhold til fagkunnskapen som de profesjonelle tjenesteyterne har, den skal nettopp være et bredt supplement til det de profesjonelle kan tilby. På samme måte som likemannsarbeidet kan favne vidt, vil også likemennene være forskjellige, både i sine personlige uttrykk og i sine kunnskaper. Evnen til å lytte og sette den andre i fokus, er det sentrale. Den evnen må alle likemenn ha Man blir ikke likemann for å prate om egne problemer. Man blir heller ikke likemann for å løse alle problemer eller gå aktivt inn i alle dilemmaer man blir presentert for Skal man gi praktisk informasjon, må man vite hva man snakker om og skal man gi råd om ulike tjenester må man mer enn noe annet vite at man er der som en støtte og ikke som en profesjonell (Sosialdept.2001.) Dette forutsetter at likemannen har evnen til å sette grenser. Det må trekkes en fast og bestemt grense mellom rollen som likemann og rollen som behandler eller fagperson. Det ligger i likemannsarbeidets natur at utøveren ikke er profesjonell. Likemannen skal ikke opptre som en profesjonell. (Sosialdept. 2001) Likemannen må være profesjonell, i forhold til likemannsrollen. Han skal ikke være venn eller kompis, og han har et privatliv som skal være skjermet. Likemannen må skille mellom egne og andres problemer. Likemannen må kunne si at dette kan jeg ikke gå inn i, dette må profesjonelle ta seg av. Likemannen må også kunne sette grenser i forhold til hvor mye kontakt han skal ha med den han er likemann for. 14

15 Blir likemannen og den hørselshemmete for intime, vil likemannen kunne miste fokus på hvilken rolle han har og han kan lett bli en som overtar den andres problem, i stedet for å hjelpe ham med å finne løsning på problemene. Hva er det sentrale ved likemannsarbeidet og hva er grunnen til det? Hva har likemannen rett og plikt til å gjøre til å gjøre og hvilke begrensninger har han? Hvilke aktiviteter passer inn i de enkelte rommene i likemannshuset? Hvorfor er det mange ganger vanskelig å skille mellom interessepolitikk og likemannsarbeid? Hva er kriteriene for at vi kan kalle det vi holder på med for likemannsarbeid? Hvordan har departementet beskrevet likemannsarbeidet? Likemannsrollen i rehabiliteringsprosessen Studier av hørselshemmedes situasjon viser at rehabiliteringstilbudet er uoversiktlig og fragmentert og mangler helhetsperspektiv. Kommunen har ansvar for at personer med hørselshemming og med andre hørselsrelaterte problem skal få rehabilitering De fleste kommunene har ikke definert gruppen hørselshemmede inn i det generelle ansvaret de har for rehabilitering (2008). I følge SINTEF (2000) har helsepersonell i kommuner generelt svært liten og mangelfull kunnskap om rehabilitering av hørselshemmede. Overordnede mål for rehabilitering av hørselshemmede; Hørselshemmede får dekket sine individuelle behov for habilitering/rehabilitering uavhengig av bosted og alder. Rehabiliteringstjenesten skal være sammenhengende, tverrfaglig og bygge på et helhetssyn. Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. Behovet for grunnleggende og spesialisert rehabilitering blir ivaretatt av fagpersonell med hørselsfaglig kompetanse når dette er nødvendig og hvor brukermedvirkning er vektlagt. Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. Plan for utvikling og organisering av tjenestetilbudet (Sosial og helsedept 2002) Sosialdept. utgav i 99 Veileder om likemannsarbeid for attføring og arbeid. Vi kan det vi vil I den understrekes det at likemannsarbeidet har de samme grunnpilarer her som i alt annet likemannsarbeid, og da er selvsagt likemannsrollen den samme her. Likemannsarbeid i forbindelse med attføring og arbeid har som overordnet mål å fremme funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet (Sosialdept; 1999). Likemannsarbeid i forhold til attføring og arbeid, bygger på de samme prinsipper og tankegang, (som vanlig likemannsarbeid), men mens det ordinære likemannsarbeidet har en psykososial funksjon, er dette mer spesifikt i sitt mål. Denne formen for likemannsarbeid skal bidra til at den enkelte 15

16 finner og styrker sin bevissthet som funksjonshemmet arbeidssøker eller kollega, det skal dyktiggjøre medlemmene i rettigheter funksjonshemmede har på arbeidsmarkedet og veilede dem i rettighetsjungelen.. ( Veileder om likemannsarbeid for attføring og arbeid. Vi kan det vi vil Sosialdept.1999). Når vi snakker om rehabilitering av hørselshemmede, er kanskje det å komme tilbake til arbeid noe av det første vi tenker på, men rehabilitering er også å få livssituasjonen i størst mulig grad til å bli normalisert, å få hverdagene til å fungere utenfor arbeidet, selv om en ikke kan komme tilbake til jobb. FNs standardregler (23) for funksjonshemmede sier: Begrepet rehabilitering brukes for den prosess som tar sikte på å sette funksjonshemmede i stand til å nå og bevare sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og/eller sosiale funksjonsnivå, og på den måten gi dem mulighet til å endre sitt liv og oppnå større uavhengighet. Rehabilitering kan omfatte tiltak som gir eller gjenoppretter funksjoner, eller som kompenserer for en tapt eller manglende funksjon eller en redusert funksjonsevne. Rehabiliteringsprosessen omfatter ikke akutt medisinsk behandling. Den omfatter en rekke tiltak og aktiviteter, fra mer grunnleggende og generell rehabilitering til målrettede aktiviteter, for eksempel yrkesmessig attføring. (FNs standardregler). HLF Briskeby har en kursrekke Behold jobben som retter seg inn mot nettopp dette å mestre forandringer som oppstår når en får en hørselsrelatert plage eller sykdom. Det utarbeides nå flere rehabiliteringskurs for hørselshemmede. HLF Briskeby lever opp til Kierkegaards tese: Hvis man i sandhed skal lykkes at lede et menneske hen til et særlig sted, må man først og fremmest sørge for å møde ham der hvor han er og begynde der. (Søren Kierkegaard 1851). Rehabiliteringsprosessen handler om å bli kjent med seg selv på nytt, slik som den enkelte er blitt etter at hørselsproblemene har endret livet og livssituasjonen. En som blir hørselshemmet får kanskje problemer med kommunikasjonen på jobben, men fagkunnskapene og kompetansen i forhold til arbeidet blir selvfølgelig ikke borte. Likemannen vet noe om den prosessen som den hørselshemmede er i, for han har gjennomlevd en lignende situasjon og kjent denne prosessen på sin egen kropp. Selv om den hørselshemmede er usikker på hvordan han skal spørre om råd, er det viktig at likemannen ikke overøser han med gode råd, men i stedet stiller spørsmål for å få den hørselshemmede til å uttrykke hva som er problemet, så han selv blir klar over det. 16

17 Likemannen kan hjelpe til med å formidle kontakten med de instansene som kan gi den hørselshemmede hjelp og støtte, ved at han informerer den andre om veien han skal gå og om det er nødvendig, er med som støtte. Men det er den hørselshemmede som må ta avgjørelsene og de nødvendige skrittene. Likemannen må heller ikke trå over grensen til fagpersonellet. Vi ser følgende som viktige forutsetninger for et konstruktivt samarbeid mellom kommunens og brukerorganisasjonens ressurser: Gjensidig kunnskap, forståelse og respekt for hverandres ansvar og roller. Konkret og tydelig beskrivelse av innholdet i oppgavene det kan være aktuelt at likemannsordningen går inn i. Klare og gjensidige rutiner og rammer for informasjon til personene med nedsatt hørsel om både det offentlige og det private tilbudet. Avtalte rutiner for gjensidig informasjon mellom de offentlig og de private ressursene. Rutinene må ivareta alle krav til taushetsplikt. ( Rehab-Nor 2007). Hvem kan være likemann? Hvem ønsker HLF som likemann og hvilke krav stilles? Under dette kapittelet ønsker HLF å sette fokus på hva slags mennesker vi ønsker som likemann og hvilke kunnskaper, egenskaper og selvinnsikt likemannen bør ha. Hvem ønsker HLF som likemann? HLF vil ha vanlige mennesker med menneskekunnskap, innsikt og humor som er gode lyttere. Den som vil bli likemann må kjenne på seg at han har det greit med hørselshemmingen sin eller nærpersonens plager nå. Han må være trygg på seg selv og sikker på at han kan snakke med andre uten å måtte fortelle sin sykdomshistorie/ nærpersonens historie. Han må ha evnen til å vise omsorg, uten å ta over ansvaret for den andre eller forsøke å løse problemene på vegne av den andre. Han skal gi hjelp til selvhjelp, ved å få den andre til å bli klar over sine egne ressurser og muligheter. Likemannen skal støtte den hørselshemmede i de avgjørelsene han tar. HLF ønsker at likemannen er en person som ved sin fremferd og måte å møte andre på, viser at likemannen i HLF kan man stole på. Det likemannen sier skal være etterrettelig, og det som fortelles til likemannen skal ikke komme videre. Taushetsplikten er en selvfølge. Likemannen må kunne holde avtaler, avtale hvor lenge en samtale skal vare, kunne si nei og sette grenser om seg selv og i forhold til de oppgavene han kan gjøre eller ikke gjøre. Likemannen skal være en god ambassadør for HLF. 17

18 Hvilke krav stilles til en likemann? Spørsmålet er både enkelt og vanskelig å svare på. Likemannen må være medlem av organisasjonen (HLF), ha diagnosetilhørighet, eller være pårørende og være egnet som likemann. (FFO; Likemannsarbeid; 2005) Spørsmålet er så, hva er det å være egnet? HLF mener egnethet går på hvilke personlige holdninger og egenskaper den enkelte har: Har likemannen empati og lar han den han er likemann for være i fokus? Har han evnen til å skape kontakt og til å sette grenser rundt seg selv? Har han gjennomlevd vanskene sine, så han kan se reflektert på hørselshemmingen sin? Kan han omsette sin egenerfaring til veiledning? Tar han utgangspunkt i den andre og aksepterer den andres virkelighetsopplevelse og lar han samtalen være etter den andres behov? Lar han den andre ta ansvar for eget liv eller tar han over styringen og tar ansvaret for den andres problem? Påtar han seg rollen som fagperson? Overholder han taushetsplikten? HLFs hovedutvalg for likemannsarbeid har satt opp noen punkter som skulle dekke de viktigste områdene for egnethet for likemannen: Til hjelp for å vurdere kandidaters egnethet brukes et selvevalueringsskjema. Skjemaet fylles ut av kandidaten, og leveres til lokallaget/fylkeslaget. Det skal foretas en samtale der det tydelig blir gjort klart hva det innebærer å være likemann. Lokallaget/fylkeslaget vurderer kandidater etter følgende punkter: Være interessert og ønske å gjøre en innsats. Være villig til å sette av 2-3 timer pr uke til likemannsarbeidet. Ha et bearbeidet forhold til egne opplevelser og erfaringer en viss distanse til egen funksjonshemming / erfaring. Minimum 2 år erfaring. Være trygg nok på seg selv til å kunne ta initiativ til kontakt med andre. Kunne skille mellom egne problemer og andres erfaringer. Være medlem av HLF eller villig til å bli det. Være villig til å gjennomføre opplæring i henhold til HLFs planer. Være villig til å følge HLFs retningslinjer. (HLF, retningslinjer for likemenn) 18

19 Likemannens rolleforståelse Rolleforståelsen er viktig i likemannsarbeidet. HLF ønsker at den som er likemann skal forstå at det å være likemann innebærer helt andre forpliktelser enn det å være styremedlem i et hørselslag. Et sentralt punkt er taushetsplikten. Når man har samtaler med den enkelte hørselshemmede er det viktig at det som sies under fire øyne ikke kommer videre. Likemannen skal være til stede for den andre, på den andres premisser, åpen og lyttende, men innenfor de grenser likemannen setter rundt seg. Samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, eller i noenlunde den samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene i mellom (Sosialdepartementet, 2001). Me sigla ikkje same havet Enda det ser so ut Olav H. Hauge er en del av likemannens rolleforståelse. Det som på overflaten ser likt ut kan i virkeligheten være svært så ulikt. Likemannen må være åpen for at selv om han og den hørselshemmede ser ut til å være i samme båt, i samme situasjon, er det kanskje bare diagnosen som er felles. En likemann må ha egenerfaring med den gruppen hun/han går inn som likemann for (høreapparatbruker, tinnitus- eller Ménièrerammet, døvblitt, CIoperert, yrkesaktiv eller pårørende) for å kunne være likemann. En likemann skal ikke gå inn i likemannsrollen for andre grupper enn den han har egenerfaring fra og er sertifisert for. En likemann skal alltid være bevisst på at i samhandlingen er det kun funksjonshemmingen eller pårørenderollen som er fellesnevneren, livet som leves ellers er ofte svært forskjellig. En likemann skal være bevisst sin rolle ovenfor det offentlige hjelpeapparatet. Denne rolleforståelsen vil bli synliggjort gjennom likemannsopplæringen. En likemann skal ikke gå inn i behandlerrollen. En likemann har taushetsplikt. (HLF, retningslinjer for likemenn) Det er det viktig at likemannen kan skille mellom det å være en hjelper og det å være likemann. Likemannen skal lytte, være til stede i samtalen på den andres premisser og dele av sin erfaring, uten å påtvinge den andre sine meninger, innenfor de grenser likemannen setter rundt seg. 19

20 Å være likemann. Likemannen møter hver dag mennesker som har behov for en å snakke med om sine problem. Det er viktig at likemannen har forståelse for hvordan andre opplever hverdagene. Han må få fram at likemannssamtalen kan være begynnelsen på en (lang) prosess. Likemannen stilles ofte overfor uventede situasjoner og vanskelige problemstillinger. Han må være så trygg på seg selv og på sin eller nærpersonens hørselshemming at han kan bevare roen og ta seg tid til å tenke seg om før han svarer den han er likemann for. Likemannen møter mennesker i alle livsfaser og situasjoner - fra den tilsynelatende enkle oppgaven å veilede og hjelpe en eldre person med å bytte slange på høreapparatet til å ha en intens telefonsamtale med en ung desperat tinnitusrammet. Likemannen må være forberedt på å takle disse svært ulike situasjonene og alle de andre situasjonene som befinner seg mellom disse ytterpunktene. Likemannen møter mennesker som har behov for en å snakke med om sine problem. Noen ganger er ikke den andre interessert i hva likemannen vil svare. Det som er viktig er å få snakke om det en har på hjertet, det som plager en, det som irriterer en og det en er frustrert over. Andre ganger er den hørselshemmede som en svamp som ukritisk suger til seg alt likemannen sier og tror at bare han gjør det som likemannen sier, vil alt ordne seg umiddelbart. Det kan ta tid å finne fram til måter å løse den hørselshemmedes problem på, slik at livssituasjonen blir bedre. Den andre er ofte så opphengt i problemene sine at han ikke er i stand til å oppfatte det likemannen sier. En viktig side ved likemannsjobben er å lytte til den andre og finne ut hvilket språk er det han snakker. Det hjelper ikke at likemannen forteller at det finnes muligheter og håp for han også, om den andre ikke forstår, på grunn av ordvalget. Det er viktig at likemannen forstår hvordan han skal ordlegge seg slik at den han er likemann for, oppfatter det han sier. Aud Hopen (Nasjonalt senter for Læring og mestring) sier i Helsepedagogikk at: Det er ikke det som sies, men det som oppfattes som er lært. Likemannen må få den andre til å tenke, resonere og ta selvstendige beslutninger. Likemannen må hjelpe den andre til på ny å bli en aktiv deltaker i sitt eget liv. 20

21 Holdninger og handlinger Likemannens holdning til oppgaven han utfører avspeiler seg i handling. Likemannen må se på den andre som likeverdig. Den hørselshemmede er spesialist på sitt eget problem, noe som likemannen må akseptere ubetinget. Likemannen ønsker å vise omsorg. Omsorg er å bry seg på en positiv måte, og ha evnen til å lytte og å gi av seg selv. Samtidig skal likemannen sette grenser og ikke gå på akkord med følelsene sine. Likemannsarbeidet vil være avhengig av hvem som til enhver tid er likemann. Den enkelte likemann farger oppgaven med sin personlighet. Likemannsopplæringen gir en felles basis, men likemannens grunnleggende menneskesyn og holdninger i forhold til likemannsrollen er avgjørende for om han er egnet som likemann. Likemenn kan ha ulike holdninger til det å være likemann. Alt fra hjelpe - holdningen til hjelp til selvhjelp holdningen. De første årene i HLFs 60 årige historie var hjelpetanken den fremtredende drivkraften. De som hadde (fag)kunnskap skulle hjelpe de som hadde problem. I dag er det mennesker som har samme kroniske lidelse som hjelper hverandre. Den som har hatt lidelsen så lenge at han greier seg bra i livet, kan gjennom samtale med den andre komme med innspill som får den andre til å se at det finnes muligheter for ham til å kunne leve bedre med lidelsen. Likemannen må se på den andre som likeverdig. Riktignok vet likemannen mer om lidelsen enn den andre, men det betyr ikke at han er den andre overlegen. Den hørselshemmede har sin egenerfaring med lidelsen og hans personlige erfaring må likestilles med likemannens. Likemannen må være nøytral angående politikk og religiøse holdninger. HLF er nøytral når det gjelder partipolitikk, livssyn og språk (HLFs vedtekter). Likemannen viser omsorg når han stiller opp og bryr seg om den andre. Omsorg er å bry seg på en positiv måte, og ha evnen til å lytte og å gi av seg selv. Likemannen skal sette klare grenser rundt seg. Kjenner likemannen at han har problem med å forholde til en han skal være likemann for, er det bedre for både den han er likemann for og han selv at en annen likemann tar over kontakten. Likemannen må alltid ha fokus på at det er den som trenger likemannstjenesten som skal være i sentrum for oppmerksomheten. Likemannen kan ved å fokusere på løsninger og positive muligheter, løfte den andre ut av en kanskje destruktiv tankebane, bryte den negative sirkelen og få den hørselshemmede til å se at det er han selv er den som kan forandre hverdagene. Hvem ønsker HLF som likemann? Hvilke krav stiller HLF til sine likemenn? Stilles det andre krav til en likemann som er i kontakt med en hørselshemmet som er i en rehabiliteringsfase, enn til andre likemenn? Beskriv hvor grensen går mellom likemannens virke og det offentliges ansvar her. Hvorfor er det spesielt viktig å ha en klar forståelse av grensene i forhold til rehabilitering? Hvordan påvirker ens holdninger likemannsarbeidet? Forklar hvorfor det er viktig at likemannen forstår hva det vil si å være likemann. Hvilke sider ved likemannsrollen er spesielt viktige? Prioriter og begrunn. 21

22 Følelsesmessige reaksjoner og mestring Når vi kommer i en fortvilet situasjon vil den første tanken som slår de fleste av oss være: Dette greier jeg aldri. Dette går aldri bra. Vi synes å være programmert til å tenke slik. De følelsesmessige reaksjonene kan være sterke. Likemannen må ikke bagatellisere de vanskelige og vonde følelsene som dukker opp, men gi den hørselshemmede støtte på at dette er normale reaksjoner på en unormal situasjon. En kan gråte, være sint, bruke sterke ord, klandre seg selv og andre fordi en er blitt slik. Det er normalt at følelsene svinger. Richardt Bandler og John Grinder, Nevro-Lingvistisk-Programmering (NLP), tar utgangspunkt i at vi har programmerte/ innlærte reaksjoner på de fleste områder i livet. Ved å omprogrammere/forandre reaksjonsmønsteret kan vi ved trening, snu negative reaksjoner til positive. 22 Vi har forventninger til livet. Realitetene, det som virkelig skjer, stemmer ikke alltid med forventningene. Følelsene vil da ta over; sorg, frykt, frustrasjon og tankene kommer; det greier jeg aldri, alltid skal det gå ut over meg, det var da ikke min skyld Så kommer reaksjonen ofte i form av sinne og fortvilelse. Likemannen må vinkle samtalen med den hørselshemmede inn på det som er positivt og som har lykkes. Likemannen må hjelpe den andre til å stille seg kritisk til sine negative tanker. Den hørselshemmede må veiledes til å se at han kan endre tankemønsteret sitt. Gjennom samtalene vil den hørselshemmede få hjelp til å bryte tidligere mønstre og fokusere på mulighetene i stedet for begrensningene. Den medisinske sosiologen Aaron Antonovsky ser på helse som en glidende overgang mellom syk og frisk. Han mener at ved å bygge på de ressursene den enkelte har, vil vi lettere kunne mestre livet vårt. Vår opplevelse av sammenheng og helhet er grunnlaget for mestring. Vi må tro at det er positivt med de løsningene vi velger. Vi må være overbevist om at den vegen vi ønsker å gå, fører til et bedre liv og en bedre livskvalitet. Når vi så ser at de valgene vi har tatt fører til et bedre liv for oss, vil det samtidig føre til et bedre liv og livskvalitet for de som lever nær oss. Det er mulig å fokusere på det positive og innrette seg slik at livet kan bli håndterbart og meningsfylt for mennesker med hørselsrelaterte problem selv om forutsetningene forandres underveis. Bruker likemannen disse teoriene som arbeidsverktøy, er det store muligheter for at den hørselshemmede vil oppleve at han etter hvert vil mestre livssituasjonen sin. Når en helt eller delvis mister hørselen, rammes av tinnitus eller en svimmelhetssykdom vil det gi seg følelsesmessige utslag. Når likemannen kommer i kontakt med en som er i denne fasen, må han opptre som medvandrer og ikke som terapeut.

23 Likemannen må være der for den andre, men være seg bevisst sine egne grenser, slik at han ikke blir slukt med hud og hår. Likemannen må være klar over at den andre i denne fasen ikke får med seg så mye av det de snakker om. Mange av de som likemannen møter, har allerede laget seg sine egne strategier for mestring av hørselshemmingen. Den hørselshemmede ser noen ganger på seg selv som et passivt offer for sykdommen og omgivelsene. Tilbaketrekking og isolasjon skaper en negativ kjedereaksjon. Likemannen kan være den som hjelper den hørselshemmede ut av en kanskje selvpålagt isolasjon. Gjennom utveksling av erfaringer kan den andre få mulighet til å identifisere seg med andre i omtrent samme situasjon. Han vil oppdage at han er ikke den eneste som har fått denne kroniske plagen. Gjennom samtale med likemannen opplever han at i hvert fall ett menneske har mestret den samme plagen. Likemannen kan være med på å bygge opp den andres selvtillit, slik at opplevelsen av maktesløshet og håpløshet etter hvert kan bli borte. Krisehåndtering som likemann Opplevelsen av og hvordan en mestrer krisen avhenger av om situasjonen er kommet brått og uventet eller om den har utviklet seg over tid. Begrepet krise er gjerne definert som en situasjon der personens ressurser og mestringsevne er utilstrekkelige i forhold til de krav personen blir stilt overfor. Dette sammenfaller urovekkende godt med definisjonen på funksjonshemming; det gapet som er mellom en persons forutsetninger og omgivelsenes krav til personen. Det er derfor naturlig og forventet at alle som blir hørselshemmet eller får en hørselsrelatert lidelse vil gå gjennom en periode med usikkerhet. Det påvirker livssituasjonen. Hvordan den enkelte mestrer dette, avhenger av graden av skade og hvilke ressurser den enkelte har. For noen vil det være riktig å snakke om krise i en slik situasjon, for andre vil krise ikke være rette ordet. Likemannsarbeidet er forbundet med å bearbeide følelsesmessige vanskelige situasjoner knyttet til det å ha en funksjonssvikt. Ved å sette ord på følelsene, bearbeides egne erfaringer. Dette er kjerneinnholdet i likemannsarbeidet. Å få et hørselshemmet barn eller selv oppleve funksjonssvikt eller kronisk sykdom kan forstås som en livskrise. En forståelse av kriseforløp, er at det er ulike stadier man beveger seg gjennom. Kriseteorien har som utgangspunkt at det er nødvendig å passere disse ulike stadiene for å bearbeide de følelsesmessige reaksjonene og komme styrket gjennom prosessen. Det er store individuelle forskjeller i et kriseforløp og hvor lang tid prosessen tar. (FFO 2002) 23

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Likeperson i HLF? HLF

Likeperson i HLF? HLF Likeperson i HLF? HLFs likepersonsarbeid er hjelp og støtte satt i system. Likepersonsarbeid er erfaringsutveksling og samtale, støtte og råd i forhold til det å få nedsatt hørsel eller en annen hørselslidelse.

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak

HLF 2012-2015 HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak HLF 2012-2015 på fem minutter HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Innledning HLFs handlingsprogram 2012-2015 gir en grundig presentasjon av forbundets prioriteringer og mål i landsmøteperioden.

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva er likemannsarbeid? Definisjon av begrepet Brukerne eier og definerer likemannsarbeidet Den offentlige tilskuddsordningen Historikken

Hva er likemannsarbeid? Definisjon av begrepet Brukerne eier og definerer likemannsarbeidet Den offentlige tilskuddsordningen Historikken Hva er likemannsarbeid? Definisjon av begrepet Brukerne eier og definerer likemannsarbeidet Den offentlige tilskuddsordningen Historikken Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner Ei samhandling

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Våre verdier HLF. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak

Våre verdier HLF. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Våre verdier HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Boken er utviklet av HLF i samarbeid med Arve Paulsen Kommunikasjon. Design av Markus Design. Innhold HLF... 5 HLFs visjon... 7 HLFs løfte...

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

LIKEMANNSARBEIDETS BETYDNING

LIKEMANNSARBEIDETS BETYDNING LIKEMANNSARBEIDETS BETYDNING Innledning Forening for autoimmune leversykdommer 22.9.2017 Bennedichte C. R. Olsen bennedichte.olsen@hioa.no Likemannsarbeid og mestring Få hjelp til å forstå situasjonen

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM

ARBEIDSPROGRAM NORGES PARKINSONFORBUND ARBEIDSPROGRAM 2011 2013 - Riktig tilbud, til riktig person, til riktig tid - Forbundsstyret, fylkesforeninger, lokalforeninger og forbundets sekretariat skal i samarbeid ivareta

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent «Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Ledelse i et humanistisk perspektiv Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Handlingsprogram for et HLF i vekst 2006-2009

Handlingsprogram for et HLF i vekst 2006-2009 Handlingsprogram for et HLF i vekst 2006-2009 Handlingsprogram for et HLF i vekst Innledning HLF er inne i en periode med stor medlemsvekst. Dette er svært gledelig, men det ligger også i dette en utfordring:

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god

Detaljer

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer