Rapport fra kulturhistorisk registrering

Transkript

1 Rapport fra kulturhistorisk registrering Reguleringsplan for Stine Sofie Senteret Grimstad kommune Gnr. 50 bnr. 15, 97 Foreløpig rapport uten 14C-datering av struktur S7

2 R a p o rt fra k u lt u rh is to ris k re g is tre rin g Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: 50 Grimstad Grønmyr Bruksnummer: 15, 97 Tiltakshaver: Stine Sofies Stiftelse Adresse: Frivoldsveien 11 Navn på sak: 4877 Grimstad Stine Sofie Senteret Saksnummer: 2013/3199 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Joachim Åkerstrøm og Svein V. Nielsen Rapport utført: , Ved Joachim Åkerstrøm Tidsforbruk: For og etterarbeid: 30 timer Feltarbeid: 52 timer Autom. fredete kulturminner i området: Id nummer: , Sammendrag og faglige konklusjoner: Planområdet ble undersøkt ved maskinell søkesjakting og prøvestikking. Det ble registrert et aktivitetsområde fra steinalder (id ), og to områder med bosetningsspor fra jordbrukende tid på dyrket mark (id ). I tillegg ble det gjort et funn av en slipeplate i 2 deler. 2

3 Innhold Bakgrunn for planen Området Strategi og metode Dokumentasjon Registreringen Automatisk fredete kulturminner Andre funn Konklusjon Forsidefoto: Maskinell søkesjakting, fotograf Joachim Åkerstrøm. Bakgrunn for planen Stine Sofies stiftelse ønsker å benytte området til å bygge et senter, som skal benyttes i stiftelsens videre arbeid. Det var ikke kjente kulturminner innenfor planområdet, men et kjent kulturminne fra steinbrukende tid like sør for planområdet. Det var derfor nødvendig å foreta grundige registreringer før en endelig uttalelse fra fylkeskommunen kunne gis. Begrunnelsenfor undersøkelseneer hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. 3

4 Området Planområdet ligger ca. 200 meter nordvest for strandkanten på Storesand, og grenser i vest til den østlige utstrekningen til bebyggelsen på Fevik. Det går en vei, delvis asfaltert og delvis grus, fra Storesand i retning vest-nordvest. Denne går gjennom et passfør landskapet åpner seg opp med dyrka mark på nord- og sørsiden av veien. Planområdet dekker dyrka marka på nordsiden av veien og opp til der området flater ut samt en hylle som ligger inntil berget i øst. Det er ingen gårder i nærhet av planområdet, og nærmeste bolighus er annekset som ligger like nord for planområdet. Det er ikke ti dligere registrert kulturmin ner innenfor planområdet, men et aktivitetsområde fra steinalderen (id ) ligger ca. 45 meter sør- sørvest for planområdet, og sør for den ovennevnte veien. Det ligger svært få kjente automatisk fredete kulturminner i nærhet til planområdet. Det nærmeste kulturminnet er et røysfelt som ligger på nordsiden av bukta på Storesand. Ellers er det svært mange kjente fornminner i området og Fevik generelt. Kort kan det nevnes gravfeltet ved barneskolen et stykke nord for området, samt er det kjent flere steinalderboplasser. En lokal informant kunne fortelle at det på dagens dyrka mark på Grønmyr, på planområdet og på sørsiden av veien, var campingplass på 50-tallet og frem til Folk hadde da bodd i telt på begge jordene. Etter dette er marken blitt brukt til jordbruk. Det er i dag spor etter gårdsvirksomheten i området, sannsynligvis fra tiden før og/eller under campingvirksomheten. Ved siden av (og kanskje oppå) den tidligere kjente steinalderboplassen sør for planområdet står i dag rester etter en grunnmur til en større bygning. På hyllen i østkanten av planområdet, hvor det nå ble påvist en steinalderboplass, står det også en tørrmur fra en mindre bygning samt at det er en gjengrodd grop der. Her lå det ogsåen del søppel i form av rustete gjenstander i jern og knuste flasker. Jordsmonnet vitnet også om bruk i nyere tid. 4

5 Hovedperioder Underperioder Datering Tidligmesolitikum Fosnafasen f.Kr. Eldresteinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum Tørkopfasen f.kr. Nøstvetfasen f.Kr. Senmesolitikum Kjeøyfasen f.Kr. Tidligneolitikum TN f.Kr. Yngresteinalder (neolitikum) Mellomneolitikum MNa MNb f.Kr f.Kr. Senneolitikum SN f. Kr. Bronsealder Eldrebronsealder PeriodeI-III f.Kr. Yngrebronsealder PeriodeIV-VI f.Kr. Førromerskjernalder 500f.Kr.- Kr.F. Jernalder Eldrejernalder Eldreromertid Yngreromertid Folkevandringstid Kr.F.- 200e. Kr e.Kr e.Kr. Yngrejernalder Merovingertid Vikingtid e.Kr e.Kr. Middelalder e.Kr. Nyeretid 1537e.Kr.- nåtid Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling.

6 Strategi og metode Registreringen ble gjennomført av Joachim Åkerstrøm og Svein Vatsvåg Nielsen. Joachim Åkerstrøm har hovedansvar for rapporten. Registreringen ble foretatt i løpet av 4 virkedager. Været under registreringen var jevnt over godt, med greit dagslys og lite nedbør. Natt til den 3. dagen frøs det over, noe som vanskeliggjorde enkelte deler av dokumentasjonen. Deler av sjakten e fikk derfor både is og tele. Utgangspunktet for registreringen var en overflate registrering av hele planområdet med prøvestikking i egnede områder, samt undersøkelser hvor det ble benyttet gravemaskin for effektivt å kunne undersøke jordet i planområdet. Overflateregistrering Overflateregistrering er en metode brukt for å påvise automatisk fredede kulturminner som er synlige på markoverflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen søker gjennom reguleringsområdet, for å finne strukturer som er synlige. For eksempel gravhauger, hustufter, fangstgroper og lignende. Det ble ansett for nødvendig å foreta prøvestikk med spade etter ikke-synlige automatisk fredede kultur minner i den vestlige delen av planområdet. Kun 80 meter i sørlig retning av planområdet er det kjent fra tidligere en steinalderlokalitet. Det utpekte området for prøvestikking innenfor planområdet er innehar ogsåflere egenskaper, som medførte at det var tenkt som et egnet område for valg av metode og opphold i steinbrukende tid. Ved registreringen ble det brukt GPSog håndholdt datamaskin med reguleringsplan inntegnet i kartgrunnlaget. Dette utstyret er viktig ved innmåling av kulturminner. Maskinell sjakting For å registrere kulturminner ble det i hovedsak benyttet maskinell søkesjakting. Figur 1: Maskinell sjakting i planområdet. Dette er sjakt nummer 7, helt nordvest i tiltaksområdet med veien synlig helt til høyre i bildet. Til høyre for Svein Vatsvåg Nielsen er det synlig en kokegrop i sjakta. Foto: Joachim Åkerstrøm. Denne metoden går ut på å fjerne matjordlaget i søkesjakter med en bredde på ca. 3 m (2 gravemaskingrabb bredder), for å avdekke spor etter bosetning og andre typer aktivitet som er skjult under bakken. Typiske spor som en kan finne ved maskinell sjakting er stolpehull, kokegroper, ildsteder og andre automatisk fredete kulturminner. Stolpehull kan være spor etter hus som har vært konstruert av et reisverk av stolper fundamentert i bakken. Stolper har forskjellig form og størrelse avhengig av funksjon: spor etter takbærende stolper er ofte kraftige, mens stolpehull som kan relateres til veggkonstruksjoner gjerne er mindre kraftige. Stolper kan ogsåha vært benytte t til innhengninger og andre konstruksjoner knyttet 6

7 til dyrkning og annen bruk av jorda. Det benyttes gravemaskin for å fjerne overliggende masser ned til undergrunnen. Prøvestikking Prøvestikking er en metode som vanligvis blir brukt for å avdekke spor etter aktivitet fra steinbrukende tid. Metoden består i å grave hull på ca. 40 x 40 cm i markoverflaten. Prøvestikkene varierer i dybde fordi det er varierende tykkelse på matjordlaget. Oftest graves det gjennom matjordlaget og om lag 20 cm ned i undergrunnen eller ned til fjell. Jordmassenei prøvestikket blir såldet gjennom et grovmasket såld. Hvis jordmassene har fyllskifter blir de ulike lagene ofte såldet separat. Hensikten er at eventuelle funn skal kunne relateres til spesifikke lag. Dokumentasjon GPSog pda Det ble benyttet Carlson Surveyor utstyrt med ArcPad 10, og tilkoblet CPOSGPS, modell CPOSALTUS APS-3. Registreringsområdet var inntegnet på elektronisk kart med et valgt bakgrunnskart for navigering. Generelt om dokumentasjon For nye kultu rminner ble standard prosedyre fulgt, der alle automatisk fredete kulturminner ble lagt inn i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Alle kulturminner ble målt inn og kartfestet med polygon som viser den faktiske utstrekningen av kulturm innet, dette gjelder det som kalles enkeltminnenivå i Askeladden. Lokalitetsnivå i Askeladden omfatter selve kulturminnet (enkeltminnet) sammen med viktige landskapsformer som gir kulturminnets dets identitet. Alle registreringer ble etterbehandlet på kont or før innlasting i Askeladden. Under graving av prøvestikkene, ble det gravet mekaniske lag, men i stratigrafiske lag der dette fantes. Lagene har blitt beskrevet og funn har blitt knyttet til sitt funnlag. Alle funn har blitt vasket og raskt gjennomgått, se vedlagt funnliste. Alle funn har blitt fotodokumentert, se fotovedlegg. Funnene har så blitt lagt i poser i henhold til prøvestikk, lag i prøvestikk og hvilken lokalitet de tilhører. Funnene vil bli overlevert til Kulturhistorisk museum i Oslo, der eksperter på funn fra steinbrukende tid vil datere funnene mer nøyaktig. Kulturminnene ble dokumentert gjennom beskrivelse, foto og innmåling. Enkelte kulturminner som ble registrert i undersøkelsen ble skissetegnet i plan og profil. Alle f oto er registrert med FotoStation, der informasjon om fotoet er lagret i bildefilen. Ingen fotoliste ligger vedlagt. Et utvalg av foto følger rapporten, og alle foto er lagret hos fylkeskommunen. 7

8 Registreringen Planområdet ble først overflateregistrert. Det ble ikke registrert automatis k fredede kulturminner i denne delen undersøkelsen, men i den østlige delen av planområdet ble det registrert en mulig grunnmur i naturstein og jordk jeller av sannsynlig nyere tid. I forkant av den maskinelle sjaktinga ble området visuelt analysert for å kunne gjennomføre en effektiv undersøkelse. Området består av en stor slette, som i nyere tid er benyttet til grasproduksjon. Sletter av denne typen gir et godt og oversiktlig utgangspunkt for arkeologiske undersøkelser av denne art. Det ble besluttet å starte i den nordøstlige delen av området, for så å følge lengderetningen på planområdet. Dette medførte at man effektivt kunne grave lengre, men færre sjakter, noe som vil være tidsbesparende. Under den maskinelle sjaktinga ble det til sammen gravd 7 sjakter i planområdets lengderetning (sø-nv), se tabell 2 for beskrivelse av søkesjaktene. I den første sjakta, som gikk fra det nordøstlige hjørnet og langs planområdets avgrensning og til den vestlige delen av denne delen ble det funnet en slipeplate (figur 5 og 6). Massenei denne delen av sjakta var omrotet og med en del moderne søppel, som glass, porselen og metall. Det fremkom også flere dreneringsgrøfter. I de videre sjaktene ble det benyttet samme metode. I enkelte deler av planområdet ble det besluttet å gå litt forsiktig til verks, da det går en vannledning i den vestlige delen av jordet. Det går også en sti i den vestlige delen av planområdet, som for tiden benyttes som skolevei av barna i området, samt turgåere. Det ble besluttet ikke å undersøke direkte i arealet som benytte s som sti, men avslutte sjakter i hensiktsmessigavstand fra stien. I området øst for stien ble det kun gravd to sjakter, som en forlengelse av sjakter i den vestlige delen av planområdet. Store deler av området som ble undersøkt ved hjelp av maskinell sjakting, viste seg å være uten automatisk fredede kulturminner. Enkelte strukturer i undergrunnen ble registrert under arbeidet i disse områdene, og undersøkt, samt dokumentert etter samtale med Nils Ole Sundet. De f leste av disse strukturene ble avskrevet som automatisk fredede kulturminner, bortsett fra S7, hvor det også ble innhentet en kullprøve til datering av strukturen. Under arbeidet ble det besluttet at en arkeolog kunne dokumentere og undersøke strukturer, mens en annen kunne gå med gravemaskinen for å fortsette den maskinelle sjaktinga. For videre beskrivelser av de maskinelle sjaktene, se vedlegg 1. I det vestlige området innenfor planområdet, utenfor dyrket mark, ligger det en nord-sør orientert sadel. Denne delen av planområdet ligger kun 80 meter unna en tidligere registrert steinalderlokalitet. Det ble besluttet å undersøke denne delen ved hjelp av prøvestikking. Til sammen ble det gravet 3 prøvestikk, hvorav 2 av disse var positive (se tabell 4). Med t anke på områdets topografiske avgrensning (sadellokalitet med knausformasjoner i vest og hellende terreng i øst), ble det besluttet å benytte dette som lokalitetsavgrensning. Blant funnene som fremkom under prøvestikkengen var det blant annet en egg av en slipt flintøks, og kan ha en sammenheng med funnet av en slipeplate på jordet. 8

9 Automatisk fredete kulturminner Det var ingen kjente kulturminner innenfor planområdet før undersøkelsen. Av nye automatisk fredede kulturminner fremkom 3 områder innenfor planområdet, oppdelt i 2 lokaliteter. Bosetningsspor på dyrket mark (id ) Det ble funnet bosetningsspor i to områder, som har fått samme lokalitetsid. Helt nordvest i planområdet ble det registrert 10 struktur er i undergrunnen, alle med kullblandete masser og med en klar avgrensning (se tabell 3 for detaljer om strukturene ). Strukturene fremstod tydelig i undergrunnen, skilte seg klart ut med sin avgrensete form med kullblandete masser. Dissestrukturene er nok en del slitt av pløying, og det er usikkert hvor dype de er. Strukturene fremstår som kokegroper, men noen kan være stolpehull. På grunn av en intern misforståelse ble ingen av disse strukturene snittet. Dissestrukturene ligger konsentrert. Sørøstfor dette ble det påvist to strukturer i undergrunnen, hvor S7ble snittet og det er sendt inn trekullprøve for aldersbestemmelse for denne (se figur 7 og 8). Det ble besluttet å skille de to områdene da det ikke ble påvist strukturer i mellom de to påviste områdene. Trekullprøve fra struktur S7(tabell 3) er sendt til aldersbestemmelse (14-C datering). Struktur S7har fl ere lag, se tabell 3 og figur 8, og skiller seg i form og masserfra de andre strukturene. For nærmere beskrivelse av søkesjaktene, se vedlagte tabell 2, og strukturene se vedlagte ta bell 3. Foto av søkesjakter og strukturer, se figur På grunn av værforhold og tidspress knyttet til lysforholdene, så hadde de fl este strukturene fått en tynn ishinne ved fototidspunkt. Aktivitetsområde fra steinalder (id ) Utgjør et topograf isk avgrenset område innenfor planområdet i den vestlige delen, og som har et areal på 688 kvm (figur 2-4). Lokalitetsflaten er avlang i retning sørvest-nordøst, og er vendt mot vestnordvest. Flaten grenser naturlig inntil bergvegger i øst. I vest og nordvest faller terrenget jevnt ca. to meter ned til dyrka mark. Flaten selv har ikke noe helling, men er godt drenert, og er tydelig topografisk avgrenset. Funnkonsentrasjonen ble påvist midt på den sørlige enden, der hvor flaten er bredest. I alt ble tre prøvestikk gravet. Det nordligste var funntomt og avgrenser lokaliteten. Det var mest funn i det sørligste prøvestikket, hvor det blant annet ble funnet en eggavspaltning fra en slipt flintøks (se figur 5). Inntil berget i øst, på den sentrale og sørlige delen av flaten, står det rester etter en tørrmur i stein. Det er blitt kastet en del søppel på flaten, med en del rustete jerngjenstander. Knust glassble funnet i torva og ned til lag 2. I sørvestre hjørnet av flaten, like sør for tørrmuren, er det en grop, rektangulær i formen, som er overgrodd med mose. Nedgravningen er ca. 50 cm dyp og måler i utstrekning 1,80 x 2 m. Dette kan være rester etter en kjeller. Gropa er i dag fylt med løv og mose. Tørrmuren og den rektangulære nedgravingen er ikke automatisk fredet, men tatt med for å illustrere tilstanden av steinalderlokaliteten. På flaten generelt er det løvtrær og lett vegetasjon, ikke noe særlig underskog. Massenei prøvestikkene var lette og porøse, den svært tynne torva (2 cm) tyder på at det har vært akt ivitet på flaten i nyere tid. Det var verken podsol eller normal brunjordprofil, men svartbrune løse masser med mye grus og en del nevestore stein. Andre funn Det ble funnet en slipeplate i sjakt 1 (figur 5 og 6). Denne tolkes foreløpig som en slipeplate, og ikke en skubbekvern, som er en kjent måte å bearbeide kornet på i eldre tider. Slipeplaten består av to deler, som passer sammen, og er sirkulært slipt over hele flaten, noe som etterlater er ca. 1 cm forhøyning i midtpartiet. Dette partiet på gjenstanden stemmer ikke overens med tidligere beskrivelser av en skubbekvern. 9

10 Konklusjon Planområdet ble systematisk undersøkt ved hjelp av metodene overflateregistrering, og prøvestikking. maskinell sjakting Somet resultat av undersøkelsene fremkom det 2 separate områder med bosetningsspor ved maskinell sjakting med til sammen 12 strukturer i fo rm av kokegroper og stolpehull (id ). Det ble i tillegg registrert et aktivitetsområde fra steinalder (id ), dokumentert blant annet gjennom et eggparti fra en slipt flintøks. Arendal Joachim Åkerstrøm, feltleder Vedlegg: Figur 2, oversiktskart over registrerte kulturminner. Figur 3, oversiktskart over kulturminner på dyrket mark (id ). Figur 4, oversiktskart aktivitetsområde fra steinalder (id ). Tabell 2, oversikt over søkesjakter. Tabell 3, oversikt over strukturer i søkesjaktene. Tabell 4, oversikt over prøvestikk. Figur 5-29, foto av sjakter og strukturer. 10

11 Figur 2: Oversiktskart av planområdet med registrerte høyre id kulturminner. Til venstre og i midten id , til 11

12 Figur 3: Oversiktskart med registrerte kulturminner, men ikke aktivitetsområ det fra steinalder. Merk: i rødt på høyre side er tørrmuren og jordkjeller, som ikke er fredet. 12

13 Figur 4: Oversiktskart Askeladden id Lokalitet fra sent steinbrukende tid. 13

14 Tabell 2: Oversikt og beskrivelse av sjakter Sjakt nr. Struktur nr: Beskrivelse undergrunn Lengde/ Retning Dybde matjord Dato og hvem Omtrent 56 meter lang sjakt, med et gjennomsnittlig matjordslag mellom 30 og 50 cm. Matjorda er homogen sandblandet jord. Undergrunnen består hovedsakelig av spette t sandgrunn. Funn av slipeplate/morter/skubbekvern (Funn 1) i nordre del av sjakta. I dette området ble det ogsågjort funn av moderne søppel, og masseneble tolket som forstyrret og omrotet. To avskrevne strukturer (S1og S2), begge dokumentert og snittet. Bekk går sørøst for sjakt. Etter sjakting fremkom en vannsamling i midtre del. I dette området er det ogsåmye stein av størrelse hodestor/favnstor. Sjakta har 3 distinkte områder: 1) i midtre del med mye stein ogsåfine spettede sandmasser; 2) I midtre østlig del av sjakta er det skjellblanda masser; 3) i østre del av sjakta er det skjellblanda sandmasser.i resten av sjakta er det hovedsakelig spettede fine sandmasserav lys til rødlig farge. 56 (Ø-V) / JÅ 2 Sjakta er 64 meter lang. Sjakta har flere områder, hvor undergrunnen skiller seg fra hverandre: 1) I nordre del av sjakta er undergrunnen bestående av et spettet brunt sandlag med noe stein; 2) I den nordre delen av det midtre partiet fremkommer et noe mørkere parti av fin sand; 3) området består av fin lys spettet sand med rester av moderne søppel; 4) I søndre del en dreneringsgrøft. 64 (Ø-V) / JÅ 3 Sjakta er 70 meter lang med matjord som varierer i dybde mellom 20 til 60 cm. Nordre del av sjakta består av lys til mørk rødbrun sand med noe stein. Midtre del består av kompakt grålig leire. I den sørlige delen av sjakta er det de første meterne lysegrå silt/leire. 70 (NV-SØ) / JÅ 4 Sjakta er 147 meter lang med et matjordslag som varierer i dybde mellom 20 og 60 cm. Nordre del av sjakta består av silt/leirholdige massermed noe stein. I den midtre og østre delen av sjakta er det et parti med brunrød og lys sand med noe stein. I den østligste delen av sjakta består undergrunnen av lys silt/leire. 147 (NV-SØ) / JÅ Sjakta er 142,5 meter lang med et matjordslag som er mellom 30 og 60 cm dyp. Sjakta kan deles opp i 6 hovedområder; 1) I den nordligste delen er det lys spettet sand; 2) Omtrent 10 meter sør fra nordlig del av sjakta fremkommer et parti som er omtrent 15 meter lang som består av rødbrunsand; 3) Etter 25 meter fra nordlig del av sjakt fremkommer et parti med rødbrunsandmed en god del stein; 4) 35 meter fra nordre del fremkommer en part på 25 meter som består av rødbrun sand. Lite stein i dette partiet. I denne delen av sjakta fremkom det ogsåflere mulige strukturer som ble undersøkt (S5-S7); 5) 30 meter fra starten av den søndre delen av sjakta fremkommer et parti med lysspettet sand. Starten av sjakta består av et parti med rødbrun og spettet sand. Ved den søndre delen av sjakta fortsetter undersøkelsesområdet i østlig retning, men blir avbrutt av en n-ø orientert sti. Sjakta ble besluttet å fortsette på den andre siden av stien. I denne delen av sjakta gikk det en dreneringsgrøft i hele lengde retningen av sjakta. 142,5 (NV-SØ) / JÅ Sjakta er 167 meter lang med et matjordslag som er mellom 30 og 60 cm dypt. Sjakta har flere strukturer i den nordlige delen av sjakta (S8 S14). Undergrunnen i den nordre delen av sjakta er av lys fin sand, som etter 10 meter går over til et rødbrunt fint sandlag med strukturer. Omtrent 40 meter fra starta av sjakta i den nordre enden går undergrunnen over til en lysere rødfarge, som 80 meter fortsetter over i et lyst, fint sandparti etterfulgt av en rødlig part helt i sør. Sjakta blir avbrutt av stien, men fortsetter 13 meter på andre siden av stien. Også denne fortsettelsen hadde en dreneringsgrøft som gikk i hele sjaktas lengderetning. 167 (NV-SØ) / JÅ Sjakta er 161 meter lang, med et matjordslag som er mellom 30 og 60 cm dypt. Sjakta har flere strukturer i den nordre delen av sjakta (S15-23). Undergrunnen i den sørligste delen av sjakta består av mørk og rødbrun sand, som går over til et lysere sandlag etter omtrent 7 meter. Herfra fortsetter undergrunnen som et lyst og spettet sandlag. Etter rundt 19 meter går undergrunnen over til en mørkere farge igjen, som 161 (NV-SØ) / JÅ 14

15 fortsetter i omtrent 6 meter. Herfra kommer et nytt lyst sandlag som fortsetter i 30 meter, og deretter i 20 meter men her med innsalg av mørkere partier. Den siste hoveddelen sjakta er den nordligste delen, hvor undergrunnen består av et mørkere sandlag. Det er i denne delen det er gjort funn av strukturer. 15

16 Tabell 3: Oversikt av strukturer fra undersøkelsen. Struktur nr: S1 S2 S3 S4 Betegnelse Mål, cm Beskrivelse/ fyllmasse Sjakt Merknad Avskrevet Avskrevet Avskrevet Avskrevet S5 Avskrevet 5 S6 Avskrevet 5 S7 Kokegrop 111 cm S8 Kokegrop 80 cm S9 Kokegrop 70 cm S10 Stolpehull 27 cm I plan var strukturen sirkelformet, men utflytende i sørlig retning. Strukturen hadde et tydelig fyllskifte som skilte seg fra omkringliggende masser. Den ytre delen av strukturen besto av mørke/koksgrå masser, mens senter på struktu ren besto av et lysere sandlag. Etter snitting, fremkom strukturens dybde, som ble målt til 18 cm. Strukturen har flere tydelige igjenfyllinger, og synlig kull i profil. Sirkulær formet, men ujevn form. Synlig kull. Ujevn oval form med synlig kull og varmepåvirket stein. Sirkulærformet fyllskifte med kompakte kullholdige masser. 5 AID Trekull er sendt til aldersbestemmelse (14C-datering) S11 S12 Avskrevet Avskrevet S13 Kokegrop 65 cm S14 Kokegrop 50 cm S15 Kokegrop 85 cm S16 Stolpehull 20 x 15 S17 Kokegrop 80 cm Sirkulær formet med kull og varmepåvirket stein. Ovalformet med kull og varmepåvirket stein. Ovalformet med synlig kull og varmepåvirket stein. Rektangulærformet med kompakte kullholdige masser som skiller seg av omkringliggende masser Ovalformet med synlig kullrand og kullmasser I plan

17 Struktur nr: Betegnelse Mål, cm Beskrivelse/ fyllmasse Sjakt Merknad S18. Stolpehull 30 x 30 Sirkulærformet med kompakte, mørke kullholdige masser som skiller seg fra omkringliggende masser. S19 Avskrevet S20 Stolpehull 30 x 25 S21 Kokegrop 1,25 x 0,6 m. S22 Kokegrop 75 cm S23 Kokegrop 55 Ovalformet med kompakte og kullholdige masser. Ovalformet med synlig stein og kullholdige masser. Ovalformet med mye brent stein og kull. Tydelig, ovalformet med mye kull. Noe utflytende I østlig del av struktur. 7 Avskrevet 7 Avskrevet

18 Tabell 4: Oversikt av prøvestikk. Prøvestikk nr: 1 40x x x40 Mål Beskrivelse Funn Dato Hvem 2 cm tykk torv etterfulgt av 30 cm mørk brune sandholdige jordmasser med en del nevestor stein. 5 cm tykk torv etterfulgt av 25 cm rødbrune sandholdige masser ned til bunn. Noe nevestor stein. 5 cm tykk torv etterfulgt av 25 cm rødbrune sandholdige masser ned til bunn. En del nevestor stein i stikket. Lag 1, Flint: 1 egg av slipt flintøks, 3 varmepåvirkede fragmenter, 2 avslag. Lag 2, flint : 2 avslag, 1 varmepåvirket fragment. Lag 2, kvarts: 2 fragmenter. Lag 1: 1 flint fragment og 1 mulig kvartsavslag SVN SVN SVN 18

19 Figur 5: Gjenstander funne t ved undersøkelse. Figur 6: Slipeplate i to deler, funnet i sjakt 1. 19

20 Figur 7: Dokumentasjon utført i felt. 20

21 Figur 8: Oversiktsbilde mot sørvest. Figur 9: Oversiktsbilde sett mot nordnordvest. 21

22 Figur 10: Begynnelse av maskinell sjakting. Sjakt 1. Figur 11: Oversiktsbilde sjakt 1, 2 og 3 22

23 Figur 12: Oversiktsbilde av sjakt 2. Figur 13: Oversiktsbilde av sjakt 6. 23

24 Figur 14: Oversiktsbilde av sjakt 6. Figur 15: Oversiktsbilde av sjakt 7 med Svein Vatsvåg Nielsen som målestokk. 24

25 Figur 16: Struktur 7 i plan Figur 17: Struktur 7 i profil. 25

26 Figur 18: Struktur 8 Figur 19: Struktur 9. 26

27 Figur 20: Struktur 10. Figur 51: Struktur

28 Figur 22: Struktur 14. Figur 23: Struktur

29 Figur 24: Struktur 16. Figur 25: Struktur

30 Figur 26: Struktur 18. Figur 27: Struk tur

31 Figur 28: Struktur 21. Figur 69: Struktur