Skien kommune Venstøpbakken

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Venstøpbakken GNR. 8, 54 OG 401 Bilde 1: Avdekket berg i sjakt 4

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: Tiltakshaver: Skien kommune Adresse: Bruksnummer: 36,130, 136, 146, 159 og 184 8,26, 32, 33, 49 og 70 1 Navn på sak: Venstøpbakken Saksnummer: 08/2498 Registrering utført: Ved: Anja N. Sætre Rapport utført: Ved: Anja N. Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 6 Merknader: 5 dagsverk i felt og 1dagsverk etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 5 OMRÅDET... 6 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner Bergheim Nyoppdaget helleristningsfelt STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Sjakting Sjakting med dekk Overflateregistrering KONKLUSJON Ingen kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for den kulturhistoriske registreringen ved Venstøpbakken er varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid knyttet til området. Reguleringsplanen skal omfatt Venstøpbakken mellom Venstøp skole og Luksefjellvegen. Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for bygging av gang- og sykkelvei langs Venstøpbakken. Området er i kommunedelplanens arealdel inntegnet som framtidige byggeområder for boliger og landbruks-, natur- og friluftsområder. Kart 1: Oversikt over planområdets plassering i Telemark fylke - 3 -

5 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssoner. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner

6 DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1og 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid

7 Området Venstøpbakken ligger i Skien kommune i Telemark fylke. Planområdet ligger nordvest for Skien sentrum, og strekker seg langs en vei som går mellom Venstøp skole og Luksefjellvegen. Det ligger enkelte hus innenfor østre og vestre del av planområdet, men hovedsakelig er planområdet ubebygd og består av åkermark, skog og beiteområder. Kart 2: Planområdets plassering i Skien kommune - 6 -

8 Kart 3: Planområdets plassering i nærområdet -7-

9 Kart 4: Flyfoto over planområdet, Venstøpbakken - 8 -

10 TERRENGET Planområdet strekker seg på begge sider av den eksisterende bilveien som går gjennom området. Terrenget innenfor planområdet var hovedsakelig ubebygd, med unntak av områdene helt øst og vest i planområdet. Her går reguleringsplanen gjennom boligfelt. Terrenget ellers består av dyrket mark, beiteområdet, berg og skog. Planområdet krysses av ei jernbanelinje, Bratsbergbanen, i midtre del. I vest, nedenfor boligfeltet, ligger det dyrket mark sør for veien, mens det er blandingsskog og berg på nordsiden. Terrenget heller østover ned fra Venstøp skole og ned til jernbanelinja som krysser midtre del av planområdet. Området nord for veien ned mot jernbanen er stedvis vått. Sør for veien ligger det et bolighus med hage. Veien går over en bro som krysser jernbanelinjen. Langs jernbanelinja er det murt opp en bekk som følger østsiden av sporet. Bilde 2: Vestre del av området bestod av berg og skog Bilde 2: Veien var i sørvestre del påfylt med skimmerstein Bilde 5: Jernbanelinje krysset midtre del av planområdet Bilde 6: Det var murt opp slik at en bekk kunne følge østsiden av toglinja - 9 -

11 Bilde 7: Det var tidligere sprengt ut for å lage dagens vei Bilde 8: Veien krysset over jernbanelinja Området like sørøst for jernbanelinja blir ikke dyrket i dag. Her er det så vått i undergrunnen at større maskiner ikke kan kjøre utpå. På deler av området blir i gresset slått. Det er tidligere sprengt ut masser nordøst for jernbanelinja for å lage dagens veitrase. Øst for jernbanelinja ligger det tre hus, to nord og ett sør for veien. Langs veien mot øst stekker det seg dyrket mark nord for veien. Etter åkeren skrår terrenget oppover mot øst. Her er det mye berg og skog, og området blir i dag brukt som sauebeite. Flaten sør for veien blir verken dyrket eller slått lenger. Bilde 9: Langs nordsiden av veien øst for jernbanen var det et dyrket jorde Bilde 10: Flaten sør for veien ble ikke lenger dyrket eller slått Planområdet utvider seg mot øst. Her ligger det en berghøyde med blandingsskog og med bebyggelse rundt. Det går en gammel vei ned fra høyden som forsetter langs sørsiden av veien. Området nedenfor høyden mot sørvest består av en veldig våt flate. Det er tidligere laget dreneringsgrøfter fra denne flaten

12 Bilde 11: Helt øst i planområdet utvidet området seg. Bilde 12: Området bestod hovedsakelig av en berghøyde. Bilde 13: Det var flere bolighus innenfor den østligste delen av planområdet. Bilde 14: Planområdet fulgte veien opp mot Luksefjellvegen. Bilde 15: Det var sprengt ut området i forbindelse med byggingen av dagens vei. Bilde 16: Området nord for veien ble i dag benyttet som sauebeite

13 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er tidligere registrert flere kulturminner i nærområdet til planområdet. Det dreier seg blant annet om helleristninger og gravfelt. Et utvalg av disse (id 42948, 71230, 32919, 71236, 54800, 94824, 52645, 43,604, 96451, og ) er blitt kartfestet nedenfor for å vise tettheten av registrerte funn i området. Informasjonen er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Kart 5: Oversikt over et utvalg av tidligere registrerte kulturminner i nærområdet

14 I en hage like sør for midtre del av planområdet ligger det et kjent helleristningsfelt. Feltet er tilrettelagt og skiltet: BERGHEIM Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: S. Marstrander: Innberetning Beskrivelse: På Ø-hellende svaberg i gårdshage: Helleristningsfelt bestående av minst 37 figurer hvorav minst 17 skålgroper. Lengst mot N 7 skipsfigurer. 5 av dem har mannskapsstreker. Den største har en dregglignende figur under kjølen. L 0,33-1,6m. Lenger S og lengst mot V: 1. Skipsfigur, l 0,95m med oppsvinget stevn med dyrehode. Mannskapsstreker med hoder. En av mannskapsstrekene ender i en sirkelfigur. Fra akterstavnen løper en strek ut i en sirkel som er overstreket. Fra akterstavnen løper en linjeframover under halvparten av skipet. Over skipsfig. en vinkelformet linje som ender i en skålgrop, l 0,20m. En av mannskapsfigurene i skipets forstevn løper ut i et par fotsålefigurer med kors i midten, l 0,23m, br 0,10m. Lenger Ø, en spirallinje, l 0,3m, et fig.fragment, l 0,16m og en dyrelignende figur, l 0,22m med 0,06m lange bein.lenger Ø og lengst mot S er 4 skipsfigurer, alle med mannskapsstreker. Den lengst mot NV har en skålgrop i toppen på en mannskapsstrek. På skipet lengst Ø sees en mannsfigur med en strek i den ene av de utstrakte armene. Under det samme skipet sees en linje som ender i en sirkel under akterstevnen. Mannskapsstrekene i skipsfig. lengst i SV er uregelmessig utformet. Skipsfigurenes l 0,37-0,63m. Like V for skipsfigurene er et par fotsålefigurer, l 0,20m, br 0,09-0,10m. Like S for disse en mannsfigur med fallos, l 0,22m. Lengst i SØ en sirkel, d 0,12m. Minst 17 skålgroper er spredt over hele feltet.<br/> Det skal være flere figurer i feltet ifølge Marstrander, men disse kan ikke lokaliseres fordi svaberget til dels er overgrodd av mose og gras. Terrengbeskrivelse: NNV-SSØ-gående felt med dyrket mark mellom lave åser. Ganske god utsikt mot S mot Venstøpbygda. Orientering: 4m V for husets SV-hjørne. Historikk/tradisjon: Undersøkt av Sverre Marstrander i Undersøkt og registrert av T. Bay og B. Marksten i 1971 og undersøkt av konservator Torunn Klokkernes i NYOPPDAGET HELLERISTNINGSFELT I forbindelse med registreringen ved Venstøpbakken ble det avdekket et tidligere uoppdaget helleristningsfelt. Feltet ligger like utenfor planområdet, ca meter nord for Bergheim-feltet. Feltet ble funnet på en østvendt bergflate i kanten av dagens åker. Det var flere typer ristninger på feltet, blant annet flere båtfigurer, dyrefigurer, sirkelfigurer og menneskefigurer. Flere av ristningen var kun synlige gjennom bruk av skråstil lys i mørket, mens andre var dypere og stod klart frem på berget. Ut i fra figurtypene kan feltet tidsmessig trolig settes i sammenheng med allerede avdekkede helleristningsfeltene i området. Feltet vil bli omtalt i en egen rapport som vil komme i begynnelsen av

15 Strategi og metode Planområdet ved Venstøp ligger i et område med høy tetthet av automatisk fredete kulturminner av forskjellig type. Området nord for Skien er kjent for sin høye forekomst av helleristninger. Det er tidligere avdekket flere felt i nærområdet til Venstøpbakken, og det ble derfor rettet et spesielt fokus mot denne typen kulturminner under registreringen. I tillegg er det kjent flere gravfelt i området. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Maskinell sjakting med klype og bildekk. Innenfor planområdet var det flere bergområder som i dag var dekket med torv og jord. Det ble benyttet gravemaskin for å fjerne torv- og jordlaget. Det var viktig ikke å lage skader på fjellet og mulige ristninger under avdekking. I stedet for å skrape seg ned med skuffen, så ble denne byttet med en klype som grep tak i et bildekk. Her fungerer det best med et dekk fra en lastebil. Det er også en fordel at dette dekket ikke er helt nytt. Dekket beskytter berggrunnen slik at metallet fra klypen ikke kommer i direkte kontakt med berget. Deretter dras og skrapes torv- og jordlaget gradvis av på samme måte som ved en tradisjonell sjakting. Dette fungerer spesielt godt dersom berggrunnen består av blankt svaberg, ettersom massen da vil bli skrelt av. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsene ble utført av Anja Nordvik Sætre, og ble foretatt Etterarbeid og rapportskriving ble utført Den maskinelle sjakting ble utført av Ole Jonny Madsen AS ved maskinfører Knut Klausen. Det var opprinnelig satt av to dagsverk til sjakting og ett dagsverk til overflateregistrering. Da det viste seg å være en del berg i området som skulle avdekkes, ble undersøkelsen utvidet med to dager knyttet til dette. Det var perioder med kraftig regnvær under registreringsperioden. Dette gjorde at det samlet seg opp vann i enkelte av sjaktene, men dette skapte ikke problemer for registreringen av området

16 SJAKTING Kart 6: Oversikt over anlagte sjakter innenfor planområdet. Sjaktene er markert med rødt

17 Kart 7: Utsnitt av planområdet. Sjaktene 1-8 er markert med rødt

18 Kart 8: Utsnitt av planområdet. Sjakt 9 er markert med rødt

19 Det ble lagt til sammen 9 sjakter innenfor planområdet, og av disse ble fire av lagt på områder med berg og det ble benyttet bildekk under avdekkingen. Sjakt 1 og 2 ble lagt på sørsiden av veien øst for jernbanen. Sjaktene kan beskrives under ett. Under sjaktingen ble det avdekket en gammel, steinsatt vei som krysset sjakten i øst. Undergrunnen i sjakten bestod av gul silt/sand. Det var lite stein i under grunnen. Matjordlaget var cm dypt. Sjakt 3 ble lagt på et dyrket jorde som strakte seg langs nordsiden av veien. Undergrunnen bestod av gul sand/silt. Undergrunnen var fuktig, noe som kom tydelig frem når det regnet. Det var spor etter dreneringsgrøfter i sjakten. Matjordlaget var veldig dypt, opptil 60 cm i midtre del. Området mellom sjakt 3 og jernbanen bestod av berg som var delvis sprengt ut for å lage den eksisterende veien. Da det var mulighet for at det ville bli gjort ytterlig sprengningsarbeid i forbindelse med den planlagte gang- og sykkelstien, ble det avdekket stikkprøver langs bergflatene innenfor planområdet. Dette ble gjort ved hjelp av gravemaskin og bildekk. Bilde 17: Sjakt 2, langs sørsiden av veien. Bilde 18: Sjakt 3, langs nordsiden av veien. Bilde 19: Sjakt 9. Bilde 20: Sjakt

20 SJAKTING MED DEKK Langs nordsiden av Venstøpbakken lå det en større bergrygg. Det var tidligere gjort sprengningsarbeid her i forbindelse med den opprinnelige veitrasen. Da det var en mulighet for at det ville bli gjort ytterligere sprengningsarbeid på bergryggen i forbindelse med gang- og sykkelvei ble bergryggen grundig undersøkt. Det var gjort funn av helleristninger på bergrygger både nord og sør for bergryggen, men ikke innenfor planområdet. Bergflatene ble avdekket ved hjelp av gravemaskin og bildekk. Området var vanskelig å komme til for den store gravemaskinen (15 tonn) som var blitt benyttet på de andre flatene på grunn av ledninger i lufta. Det ble derfor tatt i bruk en mindre gravemaskin i området. Sjakt 4 til 8 strakte seg langs den samme bergryggen og ble lagt med noe mellomrom langs traseen. Det ble ikke påvist helleristninger på noen av d undersøkte flatene innenfor planområdet. Bilde 21: Bergflater langs veien ble avtorvet. Bilde 22: Det ble benyttet en mindre gravemaskin til deler av avdekkingen. Bilde 23: Torvmassene over bergflaten ble skrapt av. Bilde 24: Det ble ikke gjort funn på bergflatene innenfor planområdet. OVERFLATEREGISTRERING Områden som ikke kunne sjaktes ble gjennomgått ved hjelp av visuell overflateregistrering. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner under overflateregistreringen

21 Konklusjon INGEN KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet som berøres av reguleringsplanen for Venstøp, og planen er dermed ikke i konflikt med kulturminner. SKIEN Saksbehandler