Forvaltningsplan for freding Bustad B Kartreferanse 04

Transkript

1 Forvaltningsplan for freding Bustad B Kartreferanse 04

2 1 Godkjenning Generelt Førmålet med forvaltningsplanen Lovgrunnlag Kulturminnestyresmakt Stord sjukehus Bustad B LVP G.nr. /b.nr Bygning nr (SKE-basen) GAB Eigar Forvaltar Byggeår Verneklasse Fylke Kommune Askeladden ID Omfang vern Verneverdi Formål med vernet Skildring: Beskrivelse av bygning med bygningshistorisk bakgrunn Teknisk tilstand Sårbarhet kulturhistoriske forhold Eksteriør - yttervegg og sokkel Utvendig tak Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon) Generelle retningslinjer Planar - framtidige tiltak Behov og planar for tiltak på sikt Vedlegg Dokumentasjon, teikning og foto

3 1 Godkjenning Opphavleg plan Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Revisjon nr.: Kommentar: Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren 2 Generelt 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er ei oppfølging av Landsverneplan for spesialisthelsetenesta og retningslinjer gjevne i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.september Forvaltninga skal sikre at dei kulturhistoriske verdiane som knyter seg til bygget blir ivaretekne både på kort og lang sikt. Forvaltningsplan skal skildra prosedyrar og rutinar for drift og vedlikehald av dei enkelte objekt samt skildring av forhold som må ivaretakast ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplan skal utarbeidast i samsvar med antikvariske prinsipp og skal innehalde detaljert registrering og dokumentasjon av kvar enkelt bygning/objekt i tillegg til retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnestyresmakt. 2.2 Lovgrunnlag Bustad B er i landsverneplan for spesialisthelsetenesta plassert i verneklasse 1 og er foreslått freda. Inntil fredingssaka er endelig avgjort skal bygningen forvaltast som freda jf Riksantikvarens brev "Høring av forslag om forskrift om freding av Statens kulturhistoriske eiendommer - kap.2 eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan". Etter endelig fastsett fredingsforskrift forvaltast Bustad B i henhold til denne. 2.3 Kulturminnestyresmakt Riksantikvaren er kulturminnemyndigheit for bygg og anlegg i statens eie som er freda etter Kulturminneloven, oppført i verneklasse 1 - freding i landsverneplan. 3

4 3 Stord sjukehus Bustad B 3.1 LVP Landsverneplan for spesialisthelsetenesta 3.2 G.nr. /b.nr. 27/ Bygning nr (SKE-basen) GAB Eigar Helse Fonna HF 3.6 Forvaltar Helse Fonna HF 3.7 Byggeår Verneklasse Verneklasse 1, freding 3.9 Fylke Hordaland 3.10 Kommune Stord 3.11 Askeladden ID Fylles inn når fredinga er gjennomført 3.12 Omfang vern Eksteriør 3.13 Verneverdi Bustad B er med formspråk, dimensjonar og materialbruk tilpassa resten bygningsmassen frå utbygginga av Stord sjukehus i 1970 høg arkitekturhistorisk interesse, og er eit vesentleg element i anlegget som heilskap. Av særlig verdi er bygningen som eksempel på eit arkitektonisk særprega bygg for eit typisk føremål ved sjukehuset og med reindyrka formspråk og materialval tilpassa landskap og anna bygningsmasse. Bustadane er prega av høg autentisitet med omsyn til opphavlege element og arkitektoniske uttrykk og er eit særprega og svært godt eksempel på sosiale sider ved sjukehusutbygging og sjukehusdrift i perioden. Omfang: Vernet omfattar bygningen sitt eksteriør med utebod. Vernekategori: Verneklasse 1 - freding 3.14 Formål med vernet Føremålet er å verna legebustad B som del av eit viktig eksempel på heilskapleg utbygging av sjukehusanlegg frå perioden. Vernet skal sikra bygningen sin opphavlege arkitektur. Både hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysning, opphavlege vindauge, dørar, materialbruk og overflater skal oppretthaldast. Bygningen er ikkje underlagt interiørvern. 4

5 4 Skildring: Fasade sør mot vest Fasade sør 5

6 Terrasse sør sett frå vest Fasade vest 6

7 Fasade nord, sett mot aust Fasade aust mot nord 7

8 Fasade sør sett fra sør aust 4.1 Beskrivelse av bygning med bygningshistorisk bakgrunn Stord sjukehus er eit framståande eksempel på sjukehusarkitektur i etterkrigstida. Sjukehuset var det tredje og største av dei tredelte distriktssjukehusa som ble bygde i Hordaland etter krigen. Etter arkitektkonkurranse i 1962 starta bygginga i 1966 og heile anlegget blei teke i bruk i Arkitektar er Anna og Jostein Molden ark MNAL, og anlegget fikk Houens Fonds diplom for god arkitektur i Anlegget blei omtalt i Byggekunst nr 3/1979 med teikningar, materialskildring osv. Sjukehuset er typisk for mange av sjukehusa frå etterkrigstida med omsyn til organisering og funksjonsdeling, men også særpreg i terrengtilpassing og volumbehandling. Bustad B står fram som eit vinkelbygg danna av en rektangulær hovudform i aust vest retning og ein mindre vinkel som stikk ut mot sør lengst i aust. Vinkelen sin fasade i aust flyktar med auste fasaden i hovudbygget. Tomta skrår mot sørvest slik at det mot vest er etasjehøg grunnmur på sørveggen og på søre del av vestveggen. Mot sørvest i vinkelen er oppbygd terrasse i betong. Mot nordaust ligg bod som danna ved at den nordre sideveggen i inngangspartiet, som er trekt inn, vert forlenga mot aust for så å brekka mot nord deretter held fram mot vest til den går ca 2 m forbi hushjørna for så til sist å brekka mot sør for så og stoppa ca 1 m frå nordre vegg. I forlenginga som ligg nord for huset vert det danna ein lukka uteplass med plass til søppelspann. Denne plassen er skilt frå bod med trevegg. Plassen framfor inngang og terrassane er det lagt heller. Hovudmaterialet i fasadane er ubehandla plasstøypt betong med tydelege teikningar etter liggande forskalingsbord. Dette er vesentleg for formuttrykket. Denne strukturen har ein på betongen på huset sine hovudveggar og sokkel, på veranda med rekkverk og på levegg/bodvegg. Ein sliss skil sokkel få vegg på hus og sokkel frå rekkverk på verandaer. Som hovudform på auste vegg, på utstikkande del (vestre del) av sørvegg i vinkel samt på vestvegg går betongveggen opp til overkant tak og vert avslutta med enkelt beslag. Der betongen ikkje går heilt opp, vert taket avslutta med gesims med høgde av tre bord, det øvste delvis dekka av svart beslag. Over inngangsparti, og glasfelt på austre veggen og over glasfelt på vestveggar flyktar gesimsen med betongen eller er trekt noko inn. På nordveggen og over glasfelt på sørvegg på vinkel stikk gesimsen noko ut. Over terrassen dannar gesimsen vinkelforma overbygg over glasfasadane. Vindauga står i brunbeisa trerammer og går som samanhengande band. 8

9 Glasfelta vekslar mellom breie faste felt og smale lukkevindauge eller verandadørar i tre og glas. Over vindauga er veggen under gesims av to horisontale bord. Under vindauga er beslag som dekkar skrå betongtopp. Alt treverk er brunbeisa. Frå innkjøringa frå nord aust vert ein leia langs bodveggen frem til det hovudinngangspartiet som er trekt inn på auste veggen. Inngangspartiet er satt saman av dør med vindauge på kvar side. Under vestre del av bygget og under terrassen er kryprom/ uteboder med dørar utanfrå. Det er uklart om dørane er opphavlege. Heile fasadeuttrykket med betongfasadar, terrassar, gesimsar og glasfelt har høg kulturhistorisk verdi og er verna. Det flate tretaket som er skjult bak gesims, er tekka med papp. 4.2 Teknisk tilstand Byggteknisk utføring er bærande yttervegger og søyle/dragar konstruksjon. 4.3 Sårbarhet kulturhistoriske forhold Vekslinga i materialbruk i eksteriøret med plasstøypt upussa betong som spelar mot felt i glas og brunbeisa treverk, er heilt vesentlege element i bygget sin arkitektur. Det er heilt vesentleg at opphavleg materialbruk, fargar og overflater vet oppretthaldne og førde vidare med stor vekt på detaljer i utføring og materialbehandling. 4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel Sårbarheit: Middels høg. Viktig at opphavleg materialbruk og detaljar vert oppretthaldne. Plasstøypt ubehandla armert betong med mønster etter liggande forskalingsbord. Opphavlege vindauge i brunbeisa trerammer utan sprossedeling. Det er vesentleg at dei upussa overflatene på betongfasadane vert oppretthaldne. Opphavleg inndeling av glasband og blindfelt og fargebruk må oppretthaldast og førast vidare. 4.5 Utvendig tak Sårbarheit: Låg Flatt tak, lite eksponert mot innsyn. Tekka med papp. 9

10 Planteikning Hovedetasje 5 Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon) 5.1 Generelle retningslinjer Verneklasse 1 freding i henhold til kultuminneloven 22a. Eksteriørvern omfattar bygningens ytre, dvs. utforming, materialbruk og detaljer i fasadar og takflater. For øvrig visas det til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikehaldsplikt for freda eigedomar og plikt til å forhindra at freda bygningar forfell. Vedlikehald Hovudregel for behandling av freda bygningar og anlegg er at det må søkjast om tillating for alle tiltak som går ut over vanleg vedlikehald. For utdyping av kva som anses som vanlig vedlikehald og kva som er søknadspliktige tiltak, sjå også kap 4 i forvaltningsplan kompleksnivå. Følgjande tiltak regnas som vanleg vedlikehald og er ikkje søknadspliktige: oppretthalding av materialbruk og overflater i eksteriør og interiør. Med mindre anna er opplyst er oppmåling, lakkering og oljing av overflater tillete dersom dette er fornying av tidligare overflatebehandling og vert utført med same material og farger. Skada bygningsdelar kan skiftas ut med material av lik kvalitet og utforming. For detaljert beskrivingar av material, overflate, bygningsdelar sjå kap. 4 skildring. 10

11 6 Planar - framtidige tiltak 6.1 Behov og planar for tiltak på sikt Utvendig: På grunn av alder vil det i løpet av dei komande åra bli behov for vedlikehald og eventuell utskifting av vindauge. Ein vil følgje retningslinjene i forvaltningsplanen og legga detaljerte planar til godkjenning hos riksantikvaren. Eventuelt utskifting av glas med sikte på bete isolasjon og solavskjerming vil bli lagt fram for riksantikvaren for godkjenning, det same gjeld eventuelle andre løysningar for solavskjerming. Betongfasadar har til dels store frostskader. Armeringa er i mange tilfelle avdekka og står eksponert for vær og vind. Her står vi overfor eit stort og fagleg krevjande reparasjonsarbeid. Reparasjonen kan vera vanskeleg å gjennomføra utan å endre overflatestrukturen og med det skade eit viktig arkitektonisk uttrykk. Det vil bli utarbeida planar for arbeida i samarbeid med spesialistekspertise og vernestyresmakter. Planane vil bli lagt fram for riksantikvaren for godkjenning. Gjennomføring av eventuelle planar kan først gjerast etter godkjenning av vernestyresmakter, og ut i frå dei vilkår og avgrensingar som er sette. 7 Vedlegg 7.1 Dokumentasjon, teikning og foto Alle foto er frå mars-juni 2009 og tekne av Helse Fonna. 11