Asperger syndrom. Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of Clinical Psychology

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Asperger syndrom. Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of Clinical Psychology"

Transkript

1 Asperger syndrom Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of Clinical Psychology Asperger syndrom Agenda Asperger syndrom: Historisk kontekst Hva er Asperger syndrom? Diagnostiske kriterier Diagnostisk vurdering: Erfaringer fra Dr. Attwood sin klinikk i Australia Case Study: Gutt med Asperger syndrom Forklaring av diagnose Tiltak: Kognitiv atferdsterapi (KAT): Å utforske følelser programmet Tiltak: Andre intervensjoner

2 Asperger syndrom: Historisk kontekst Først beskrevet av en russisk nevrolog (Ewa Ssucharewa) i Moskva i 1926 Dr Hans Asperger, Vienna University Children s Clinic (1944 thesis med tittelen Die autistischen Psychopathen im Kindesalter ). Hans Asperger

3 Lorna Wing Lorna Wing (1981): lanserte begrepet Asperger syndrom og beskrev: Manglende empati Naiv, utilstrekkelig og ensidig interaksjon Liten eller ingen evne til å inngå vennskap Lorna Wing beskrev... Pedantisk språkbruk med hyppige gjentakelser Nedsatt evne til ikke-verbal kommunikasjon Oppslukthet av spesielle temaer Klossete og dårlig koordinerte bevegelser og underlige kroppsholdninger.

4 Hans Asperger beskrev i tillegg... Behov for mer assistanse til organisering og selvhjelpsferdigheter. Hypersensitivitet til visse sanseinntrykk (eks. lukt, lyd, lys). Tendens til utvikling av atferdsproblemer Mer vanlig hos gutter enn jenter Lignende tegn noen ganger funnet i familien til barnet Historisk kontekst... I 1988 ble den første internasjonale konferansen om AS avholdt i London I 1989 publiserte Christopher Gillberg sine diagnostiske kriterier (revidert i 1991) 1993: ICD 10: World Health Organization 1994: DSM-IV (TR i 2000) 2009:?

5 Hva er Asperger syndrom? Store problemer med gjensidig sosial samhandling. Eks: Empati Prososial atferd Selvkontroll Lek Vise glede Visse type humor Øyenkontakt Vise medfølelse/ angre seg Mangler evne til å registrere sosial mening Problemer med å registrere ansiktsuttrykk Corey telte til 11

6 Hva er Asperger syndrom? Ensidige interesser (ofte MMM) Tvangsmessige behov for å innføre ritualer og interesser Tale og språkproblemer Hva er Asperger syndrom? Problemer med ikke-verbal kommunikasjon Motorisk klossethet Spesialinteresse: Faser 1. Deler av objekter 2. Kategorier av objekter 3. Komplekse eller abstrakte interesser 4. Interesse i en person

7 Komorbiditet Mobbing Hva er Asperger syndrom? Sensitivitet ift sanseinntrykk Kognitiv profil Atferdsproblemer forekommer Hva er Asperger syndrom? Asperger syndrom hos jenter Asperger syndrom hos voksne

8 Simon Baron- Cohen Teori om at det er tre hjerne-typer : 1. Empati- hjernen - forstå mennesker 2. Systematiser hjernen forstå hvordan ting virker 3. Den balanserte hjernen Asperger syndrom: Prevalens Fra 1 av 1000 til 1 av 250 Ratio 4,7: 1 på menn vs kvinner Prevalens i psykologiske tiltak stor Regionale forskjeller forekommer

9 Diagnose et puslespill Diagnostiske kriterier: Veien til diagnose Tidlig diagnose på autisme - men stor utvikling og bevegelse mot høyere fungering. Gjenkjennelse av Asperger syndrom når skolegang begynner MEDIA: Større fokus på diagnosen Slektning har fått diagnose og familien ser andre i familie med fragmenter av AS. Problemer på arbeidsplassen

10 Diagnostiske kriterier: Komorbiditet Et studie fant at 65% av ungdommer med AS hadde en sekundær emosjonell forstyrrelse Angst Depresjon Spiseforstyrrelser ADHD Atferdsforstyrrelse Diagnostiske kriterier ICD-10 og DSM-IV-TR mest restriktive Kritikk fra klinikere (Attwood, Gillberg) angående kriteriene Gillberg sine kriterier er foretrukket av flere spesialister på Asperger syndrom Asperger syndrom vs. Høytfungerende Autisme

11 Kritikk av DSM-IV-TR og ICD-10 Reflekterer ikke de originale beskrivelsene til Hans Asperger For restriktiv? Reflekterer ikke klinisk praksis og forskning? Gillberg sine kriterier 1. Store problemer med gjensidig sosial samhandling (minst to av følgende): A: Nedsatt evne til kontakt med jevnaldrende B: Likegyldig overfor kontakt med jevnaldrende C: Redusert evne til å oppfatte signaler for sosial omgang D: Sosialt og emosjonelt upassende atferd

12 Gillberg sine kriterier Monomane, ensidige interesser (minst ett av følgende): A: som utelukker andre beskjeftigelser B: som gjentas stereotypt C: med innlærte fakta uten dypere mening Gillberg sine kriterier Tvangsmessig behov for å innføre ritualer og interesser (minst ett av følgende): A: Som påvirker hele tilværelsen for personen selv B: Som påtvinges andre

13 Gillberg sine kriterier Tale og språkproblemer (minst tre av følgende): A: Sen utvikling av tale B: Ytre sett perfekt ekspressivt språk C: Formelt, pedantisk språk D: Eiendommelig stemmemelodi, stemmen enstonig, skarp eller avvikende på annen måte E: Sviktende språkforståelse, inkludert feiloppfatning av ordenes bokstavelige/underforståtte betydning Gillberg sine kriterier Problemer med ikke-verbal kommunikasjon (minst ett av følgende): A: Begrenset bruk av gester B: Klosset, tafatt kroppsspråk C: Mimikkfattigfom D: Avvikende ansiktsuttrykk E: Eiendommelig, stivt blikk

14 Motorisk klossethet Gillberg sine kriterier Dårlig resultat ved utviklingsnevrologisk undersøkelse Screening for barn Asperger Syndrome Diagnostic Interview (ASDI) - Ehlers, Gillberg & Wing, Autistm Spectrum Screening Questionnaire (ASSQ) - Gillberg, Rastam & Wentz, Asperger s Syndrome Diagnostic Scale (ASDS) - Myles, Bock & Simpson, Krug s Asperger s Disorder Index (KADI) - Krug & Arick, 2002 Gilliam Asperger Disorder Scale (GADS) Diagnostic Interview for Social and Communication Disorders (DISCO) - Wing et al Childhood Asperger Syndrome Test (CAST) - Scott et al Australian Scale for Asperger s Syndrome ASAS - revised (Garnett& Attwood, 1993) ny versjon er nettopp laget (2007). 140 spørsmål - 10 faktorer basert på klinisk erfaring, forskningsstudier og diagnostiske kriterier.

15 Screening for voksne Autism Spectrum Quotient (Baron-Cohen et al. 2001). Empathy Quotient (AQ) (Baron-Cohen & Wheelwright, 2004). Reading the Mind in the Eyes Test (Baron-Choen, Wheelwright & Hill, 2001). Autistic Spectrum Disorders in Adults Screening Questionnaire (ASDASQ) (Nylander & Gillberg, 2001). Friendship Questionnaire (FQ) (Baron-Cohen & Wheelwright, 2003) Diagnostiske kriterier: Theory of Mind Å ha en Theory-of-mind eller teori om sinnet innebærer å skjønne at en selv og andre mennesker har tanker, følelser, opplevelser, hensikter og oppfatninger. (Kaland, 2003).

16 Reading the Mind in the Eyes Test Test developed at the Autism Research Centre (ARC) = 42

17 Klinisk intervju Om venner Om lærer Om mor/far: Hva føler hun/han nå? Hypotetiske historier. Mor på kjøkkenet Om hvordan det er å være på skolen Bruk av leker/spesialinteresse Emosjonelt vokabular Bruk av bilder til forklaring Case Study Gutt med AS Intervjuet av Tony Attwood

18 Forklaring av diagnose Fire måter å kompensere på å være forskjellig : Reaktiv depresjon Fornektelse/arroganse Fantasi-flukt Imitering Forklaring av diagnose Fire tiltaksprinsipper: 1. Tilføring av kunnskap om Asperger syndrom til familien, lærerne og etter hvert nærmiljøet 2. Informere om og øke kunnskapen om diagnosen hos den som har fått diagnosen 3. Omorganisering av barnets nære omgivelser i den hensikt å gi barnet best mulige rammebetingelser 4. Øke barnets sosiale kompetanse

19 Hvorfor forklare diagnose? Forhindre effekten av de negative kompenserende måtene å være på. Ta vekk bekymringene rundt de andre diagnosene Lettere for personer rundt klienten med AS å tilrettelegge (eks. skolen kan hjelpe med akademiske og sosiale ferdigheter). Akseptering forhindrer fornektelse og gjør sosial læring mer mulig Forklaring av diagnose

20 Hvordan forklare diagnose? Oversikt over ting X er god til og ting X trenger hjelp til Introdusere link til Hans Asperger Å ha Asperger syndrom er som å være venstrehendt - en annerledes men ikke defekt måte å tenke på Ikke unnskyldning til å unngå plikter eller konsekvenser Temple Grandin If the world was left to you socialites, we would still be in caves talking to each other..

21 Hans Asperger: It seems that for success in science or art, a dash of autism is essential. For success, the necessary ingredient may be an ability to turn away from the everyday world, from the simply practical, an ability to re-think a subject with originality so as to create in new untrodden ways, with all abilities canalised into the one speciality. (1979). Introdusere strategier/tiltak som kan hjelpe... Forklaring av diagnose

22 Tiltak/ intervensjoner Kognitiv atferdsterapi (KAT) Affektiv edukasjon Kognitiv restrukturering Selvrefleksjon Ferdighetstrening HVORFOR JOBBE MED FØLELSER? Mange følelser er en av og på knapp Kontrollere følelser vs. la følelsene kontrollere oss Mange med AS viser ikke følelsene sine som forventet Trenger lære å gjenkjenne egne følelser og andre sine følelser

23 Lære om følelser Termometer

24 Bruk av den røde sonen 1-10 på sinneskala 8-10 er den røde sonen, hvor man ikke tenker. Ved 8-10 er det bare en smart ting å gjøre: Å gå vekk fra situasjonen/være for seg selv Mind Reading

25 KAT kassen

26 HVORFOR JOBBE MED TANKER? Kognitive fordreininger kartlegge intensjoner bak handlinger. Lære å tenke hjelpsomme tanker bruke logikk Amygdala involvert i reaksjon på fare og involvert i regulering av aggresjon og tristhet. Situasjon Tanker Atferd Fysiske reaksjoner Følelser

27 ANGST OG SINNE Naturlige bekymrere og selvkritikere Tony Attwood Angst kan være relatert til sensoriske stimuli kan føre til unngåelse En del av de som er engstelige blir kontrollerende/ opposisjonelle Sinne kan være det man ser, men det kan være tristhet/angst som ligger under. Gråting fungerer ikke for meg, så jeg blir sint i stedet

28 STUDIE AV 238 BARN MED AS I QLD Snakker om å føle seg mer engstelig enn andre barn: 37% Snakker om å føle seg mer deprimert enn andre barn: 33% Problemer med sinnemestring (mer enn andre barn): 64% Bruker å være alene som middel for å takle stress (mer enn andre barn): 82% Foretrekker å unngå affektiv trøst når stresset (mer enn andre barn): 66% Raskere humørsvingninger enn andre barn: 58% Tiltak/ intervensjoner Å utforske følser programmet (Attwood)» Norsk utgave av både angstmestring og sinnemestringsversjonen er tilgjengelig via Hertevig Forlag (

29 Å utforske følelser Strukturert program med mål å øke kontroll over følelser Verktøykasse til å fikse følelser 6 to-timers samlinger Utviklet for små grupper med barn i 9-12 års alderen men kan også brukes individuelt og i større aldersspenn. Kan brukes av foreldre, lærere og klinikere Å utforske følelser Bakgrunnsinformasj on om Asperger syndrom, kognitiv atferdsterapi og andre relevante elementer i programmet

30 Å utforske følelser Arbeidsoppgaver for den som gjennomfører programmet Å utforske følelser Time for time beskrivelse av hva som skal gjøres.

31 Fleksibilitet kan gjøre tilpasninger Fokus på kreativitet Ved angstbehandling, legg til eksponeringskomponent Å utforske følelser Attwood har unngått å bruke for mye bilder i programmet med hensyn til at noen klienter med AS henger seg opp i bildemateriellet Er også brukt som KAT med andre populasjoner Før etter test (kvalitativ) inkludert basert på strategier Min favoritt mat, drikke, TV program Jeg er og jeg kan: Aktiviteter som jeg gjør bra/ liker Sett kryss ved siden av det du er flink til/i Time 1 Hva synes jeg er bra med min kropp/min måte å tenke på/ den typen person som jeg er

32 Time 1 Utforsker to positive følelser, glede og å være avslappet, med flere aktiviteter som skal få klienten til å måle, føle og sammenligne positive følelser i spesifikke situasjoner. Avslapningsøvelse Time 1

33 PROSJEKTARBEID Ting å være glad for Glede-dagbok Minnebok om glede Samling av avslapningsbilder Hva får meg til å føle meg sint/engstelig? Time 1 Begynner med å gå gjennom sist time og prosjektet (gjør dette hver time fremover) Timen utforsker angst eller sinne (alt etter hvilken manual som brukes) og hva som skjer fysiologisk, med tankene våre, vår atferd og språkmessig. Time 2

34 Time 2 Hva skjer i kroppen vår/hvordan tenker vi når vi er redde/sinte Aktivitet: Ting som skjer når vi føler oss redde/sinte Helter som blir redde/sinte En gang jeg følte meg redd/sint Time 2 Konseptet med en verktøykasse med forskjellige type verktøy for å fikse følelsene er forklart, med fokus på disse verktøyene: Fysiske verktøy - som gjør det mulig å få en konstruktiv utløsning av emosjonell energi (eks. en løpetur eller hopping på trampoline). Avslapningsverktøy som senker pulsen - (eks. høre på musikk eller lese bok).

35 Time 2 Prosjektarbeid: Skrive ned på et papir fysiske verktøy og avslapningsverktøy som kan brukes når man føler seg sint/redd. Spørre andre i familien eller venner om ideer/ verktøy Time 3 Utforsker sosiale verktøy - (eks. hvordan andre mennesker kan hjelpe oss med å gjenopprette positive følelser gjennom ord og handlinger og hvordan vi kan hjelpe andre). Husk også hvordan å unngå sosial kontakt (å være alene) kan være en av de mest effektive emosjonelle stabilisatorer for barn og voksne med Asperger syndrom.

36 Time 3 Utforsker også tanke verktøy, en kategori av aktiviteter eller tanker som tester realiteten og sannsynligheten for fryktede situasjoner skal inntreffe. Andre verktøy som kan hjelpe: Eks. hobbyer og interesser, humor, drama/rollespill, etc. Dårlige verktøy: eks. slå andre mennesker Time 3 PROSJEKTARBEID Lag din egen følelsesverktøykasse Prøv å bruke verktøykassen din når du føler deg litt sint/trist før neste time

37 Time 4 Her introduseres konseptet Termometer som et instrument til å måle temperaturen i en følelse. En diskusjon med personen som administrerer programmet utforsker hvordan barnet kan låne eller dele strategier/verktøy for å kontrollere sitt sinne eller angst bedre. Prosjektarbeid Time 4 Tegn termometer på et veldig stort papirark. Bruk gule lapper til å skrive ned forskjellige episoder (fra når du bare blir litt irritert/redd til skikkelig sint/redd) og klistre lappene på termometeret. Fortsett å bruke Følelsesverktøykassen

38 Time 5 Sosiale historier ( Social Stories, Carol Gray) blir introdusert for å bedre sosial og emosjonell forståelse/kunnskap og strategier for å takle følelser bedre. I tillegg introduseres et nytt konsept, som handler om å lage en motgift til giftige eller negative tanker. Time 5 Å lage en tanke som er en motgift mot de giftige tankene Jeg gjør alltid feil Jeg er dårlig i fotball Jeg greier ikke gjøre dette Jeg kommer til å slå ham Prosjektarbeid: Skrive en sosial historie sammen med foreldrene dine om en gang du ble sint, og prøv å bruke løsningene i virkeligheten når det samme skjer igjen. Skriv ned liste over egne giftige/motgift tanker

39 Time 6 Barnet eller barna jobber med å lage et KAT program for dem selv og (hvis programmet er brukt i gruppe) andre medlemmer i gruppen (å dele strategier), for å bedre takle angst eller aggresjon. Fysiske verktøy Avslapningsverktøy Sosiale verktøy Tankeverktøy Spesialinteresse verktøy Andre verktøy Uvanlige verktøy Dårlige verktøy Verktøykassen

40 Å utforske følelser Forskningsevidens Begge versjonene har vært forsket på i Australia i randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) med kontrollgruppe Angstmestring versjon: 65 barn i alderen år. Intervensjonsgruppen hadde signifikant forbedring ift angstsymptomer sammenlignet med kontrollgruppe. Sinnemestring versjon: 45 barn i alderen år. Intervensjonsgruppene hadde signifikant reduksjon i antall aggressive episoder som også var opprettholdt seks uker etter intervensjonen var ferdig. REFERANSER Å utforske følelser Sofronoff, K., Attwood, T., Hinton, S., & Levin, I. (2007). A randomized controlled trial of a cognitive behavioural intervention for anger management in children diagnosed with Asperger syndrome. Journal of Autism and Developmental Disorders, 37, Sofronoff, K., Attwood, T., & Hinton, S. (2005). A randomized controlled trial of a CBT intervention for anxiety in children with Asperger syndrome. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 46,

41 Hvorfor bruke KAT? Flere studier viser lovende resultater for KAT brukt som behandling av angstlidelser og som nyttig supplement til sosial ferdighetstrening hos barn/ ungdommer med AS KAT SOM ANGSTBEHANDLING HOS BARN/UNGDOM MED AS/HFA Cardaciotto & Herbert, 2004 Chalfant et al., 2007 Lemkuhl, Storch, Bodfish & Geffken, 2008 Ooi et al., 2008 Reaven & Hepburn, 2003 Reaven et al., 2009 Sofronoff, Attwood & Hinton, 2005 Sze & Wood, 2008 Wood et al., 2009

42 Wood et al., 2009 Wood et al., Angstbehandling Modulært 16 sesjoners KAT program i RCT studie med Social Coaching komponent 40 barn fra 7-11 år (27 gutter) med autisme, AS, PDD-NOS. Wood et al., fullførte behandling og 13 av 14 (92,9%) i intervensjonsgruppe hadde positiv behandlingsrespons (CGI-I), mens 2 av 22 (9,1%) i kontrollgruppe I intervensjonsgruppen var 64,3% diagnosefrie, vs 9,1% i kontrollgruppen 3 måneders oppfølging 80% enda uten angstdiagnose og 90% opprettholdt CGI- I skåre for positiv behandlingsrespons

43 Chalfant et al., sesjoners tilpasset KAT program for 47 barn fra 8-13 år (35 gutter) med AS/ HFA - Angstbehandling. 71,4% av deltakerne i den aktive intervensjonsgruppen (20 av 28 barn) var diagnosefrie etter behandling sammenlignet med 0 av 19 barn i venteliste-kontrollgruppen. KAT SOM TILLEGG TIL SOSIAL FERDIGHETSTRENING HOS BARN/ UNGDOM MED AS/HFA Bauminger, 2002 Bauminger: 2007a Bauminger 2007b Beaumont & Sofronoff, 2008 Crooke, Hendrix & Rachman, 2007 Lopata, Thomeer, Volker, Nida & Lee, 2008 Solomon, Goodlin-Jones & Anders, 2004

44 Hvorfor bruke KAT? Nyere studier (e.g.,chalfant, Rapee & Carrol, 2007) finner at barn med AS/ HFA kan identifisere egne tanker og har teori-om-sinnet ferdigheter For denne gruppen personer kan kognitiv restrukturering være spesielt viktig Hvorfor bruke KAT? Behandlingsformatet (tavle, arbeidsbok) passer Det strukturerte formatet og fokus på selvrefleksjon/psykoedukasjon er hensiktsmessig Involvering av foreldre er vektlagt

45 Hvordan bruke KAT? Modifikasjoner er viktige Mer fokus på visuelle/eksterne hjelpemidler Mer fokus på å være konkret, forutsigbar, affektiv edukasjon, bruke barnets interesse-områder i terapien, jobbe med kognitiv restrukturering på en forståelig måte. Kartlegging av ferdigheter er viktig Aspergese (Attwood, 2007) Hva man sier og når man sier det er viktig Unngå ordtak/spesielle utrykk Pause til intellektuell prosess Gjøre intensjoner klare

46 Aspergese (Attwood, 2007) La personen få tid til å formulere svar Ansiktsutrykket ditt reflekterer tema Erting og sarkasme unngåes Bakgrunnslyder elimineres Ikke bli fornærmet av ærlige kommentarer Tiltak/ intervensjoner Ved lek: ok for et objekt å være noe annet enn opprinnelig ved bruk av fantasi. Bruk av logikk i samtale med barn Spørre Hva tror du er den intelligente/ smarte løsningen

47 Kreativitet i intervensjon Harry Potter - The Pensive Yugio Cards - kort har forskjellige kvaliteter Dataspill - treffe klientens verden - WoW, Lord of the Rings, etc. Tiltak/ intervensjoner Komplimenter i stedet for kritikk Forklaringer er viktige Behov for et trygt sted hvor man kan være i ro - vær oppmerksom på forsterkning av time out Trenger noen å kontakte i konfliktsituasjon Lærer kan lage notatbok med strategier som kan gis videre til ny lærer

48 Den sosiale fagplanen Strukturert og rolig klasserom Lære om følelser Circle of Friends God kommunikasjon mellom foreldre og lærer ( kommunikasjonsbok ) Faglig program tilrettelegges Ekstra oppfølging og ferdighetstrening Den sosiale fagplanen Må oppleve suksess i sosialisering Behov for alenetid mellom sosialisering Two is a company, three is a crowd Modellering av atferd (å dele, tur-taking, bli med i samtale/interaksjon) Modellere det er ok å ta feil

49 Perfeksjonisme Positive sider ved å ta feil Det er menneskelig å feile Når du taper i et spill kan noen andre føle seg som en vinner Hvis noen gjør en feil kan du hjelpe dem Et liv uten å gjøre feil ville vært kjedelig Ved å gjøre en feil kan vi gjøre en oppdagelse Hvis du gjør en feil betyr det ikke at du er dum, for alle gjør feil. Det er hvordan man takler feil som viser hvor intelligent man er Mobbing

50 Mobbing Vi vet at mobbere ser etter folk som er alene personer med AS derfor utsatt Beskyttende faktor = Ha en venn trenger lære vennskapsferdigheter Trenger en trygg sone på skolen (eks. bibliotek, lærer å gå til, etc.) Hyperaktivitet/ Oppmerksomhetsproblemer Sekretær til organisering Tilrettelegging av skolearbeid Ved lesevansker: bruke strategier I noen tilfeller er medisinering aktuelt Viktig å finne årsak til hyperaktivitet (eks. er det angst som ligger bak?)

51 Tidsbruk Lære om tid Time Timer I tidlig alder Først dette...så dette kort. Logisk tilnærming (jo fortere du gjør dette, jo mer tid får du til dette) Aggresjonsmestring Krangling kan bli adrenalinrush Modellering av ønsket atferd Bruk av skrøytebok (logg av pos. atf.) Feedback om prosess Forutsigbare atferdsystemer Belønninger

52 Aggresjonsmestring Hvis aggressiv kan vi som er rundt klienten: 1. Ikke vis aggresjon eller mye følelser 2. Indiker en sikker plass hvor klienten kan gå (både på skole og hjemme) 3. Identifiser ting klienten kan gjøre for å slappe av (eks. skriving, pusteøvelser) 4. Når klienten har roet seg ned kan det være en ide å gå gjennom mine synspunkter/ dine synspunkter. Aggresjonsmestring Å VÆRE ALENE Å være alene er en av de mest effektive emosjonelle stabilisatorer for noen klienter med AS. Å være alene kan gjøre læring mulig Å være alene kan gjøre det lettere å takle hypersensitivitet for lyd/lys, etc. Viktig å være obs på å være alene som forsterker av atferd.

53 Akademiske problemer Trenger hjelp til organisering av hjemmelekser og ikke mye skriflig arbeid Hjemmelekser ikke over en time Bruk av PC ofte nyttig Tilegne seg ekspertise Rykte for kunnskap/ærlighet Jobbmarkedet Spesialiserte jobb-byråer (Australia) Støttegrupper og litteratur Unngå jobber med mye politikk Unngå jobber der man må fokusere på mange ting om gangen

54 AS i institusjon Forutsigbarhet Bruk av forklaringer (spes. sosiale) Unngå bruk av straff og belønn heller ønsket atferd Korttidsbelønninger Kjærlighet Aspergers in Love Læring om forventninger til kjærlighet/forhold Dr. Isabelle Henault - seksualundervisningsprogrammer og boka Aspergers s Syndrome and Sexuality: From Adolescence through adulthood

55 Lære om forandringer (gruppeidentitet, etc.) Pubertet Dagbok om følelser det er vanskelig å uttrykke verbalt Trening på uavhengighet fra foreldre/ foresatte år siden Hans Asperger beskrev AS Mange ressurser tilgjengelige på engelsk og nå også på norsk Forskning og klinisk erfaring øker forståelsen

56 En annerledes måte å tenke på Å ha Asperger syndrom er som å være venstrehendt - en annerledes men ikke defekt måte å tenke på Er der vi som er empatiforstyrret i forhold til de med AS? Ressurser BOK:! The complete guide to Asperger s Syndrome (2006)!

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Agenda. Hans Asperger 2 5. 0 5. 1 1. Hva er Asperger syndrom? Hva er Asperger syndrom?

Agenda. Hans Asperger 2 5. 0 5. 1 1. Hva er Asperger syndrom? Hva er Asperger syndrom? Agenda Kognitiv atferdsterapi for barn og ungdom med Asperger syndrom: tilrettelegging og forskningsevidens Jon Fauskanger Bjåstad doctor of clinical psychology/ psykolog Hva er Asperger syndrom? Forklaring

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer

Asperger syndrom. Asperger syndrom

Asperger syndrom. Asperger syndrom Asperger syndrom Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of Clinical Psychology Asperger syndrom Agenda Asperger syndrom: Historisk kontekst Hva er Asperger syndrom? Diagnostisk vurdering: Erfaringer fra

Detaljer

Asperger syndrom. Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of Clinical Psychology

Asperger syndrom. Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of Clinical Psychology Asperger syndrom Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of Clinical Psychology Asperger syndrom Agenda Asperger syndrom: Historisk kontekst Hva er Asperger syndrom? Diagnostisk vurdering: Erfaringer fra

Detaljer

Disposisjon. Autisme. Den autistiske triade. Asperger syndrom: Historisk kontekst. Leo Kanner !"#$"#$%

Disposisjon. Autisme. Den autistiske triade. Asperger syndrom: Historisk kontekst. Leo Kanner !#$#$% Disposisjon Ungdom med diagnosen Asperger syndrom (AS) og høytfungerende autisme (HFA) Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical) / psykolog Asperger syndrom/ høytfungerende autisme: en introduksjon

Detaljer

Asperger syndrom, angstmestring, og tankenes betydning

Asperger syndrom, angstmestring, og tankenes betydning Asperger syndrom, angstmestring, og tankenes betydning Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical) / psykolog Disposisjon Hva er Asperger syndrom? Angstlidelser og angstmestring Tiltak: Kognitiv

Detaljer

Misforståelse av fraser og uttrykk

Misforståelse av fraser og uttrykk Autistic Disturbances of Affective Contact - 1943 Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of psychology (clinical) / psykologspesialist Vienna University Children s Clinic (1944 thesis) Barn med autismespektertilstander

Detaljer

Aspergers Syndrom Diagnostisk Intervju (ASDI) For tenåringer og voksne

Aspergers Syndrom Diagnostisk Intervju (ASDI) For tenåringer og voksne For tenåringer og voksne Pasientens navn: Intervjuer: Intervjudato: / - Veiledning Dette intervjuet er beregnet for klinikere som er godt kjent med Aspergers syndrom, selv om han/hun ikke behøver være

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

K an barn og ungdom med Aspergersyndrom og høytfungerende autisme ha nytte av kognitiv atferdsterapi?

K an barn og ungdom med Aspergersyndrom og høytfungerende autisme ha nytte av kognitiv atferdsterapi? Fagartikkel Jon Fauskanger Bjåstad Regionalt forskningsnettverk for angstlidelser, Helse Bergen HF Kontakt: Tlf. 45 29 38 52 E-post bjaastad@gmail.com K an barn og ungdom med Aspergersyndrom og høytfungerende

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Kan barn og ungdom med Aspergersyndrom og høytfungerende autisme ha nytte av kognitiv atferdsterapi?

Kan barn og ungdom med Aspergersyndrom og høytfungerende autisme ha nytte av kognitiv atferdsterapi? Kan barn og ungdom med Aspergersyndrom og høytfungerende autisme ha nytte av kognitiv atferdsterapi? Mange barn og unge med Asperger-syndrom og høytfungerende autisme har komorbide lidelser. Tilrettelagt

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Fra ungdom til voksen

Fra ungdom til voksen Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE Vibeke Steen Seniorrådgiver HR PERSPEKTIVER Er ledelse viktig? Hva skal vi med følelser? Servicemedarbeidere og stresspåvirkning? Hva er emosjonell kompetanse? Kan

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den

Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen Østfold 19.03.18 Ole Hafsmo Psykologspesialist Habiliteringstjenestsen Agenda Hva skjer med autisme diagnosen

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Ser du meg? Liker du meg?

Ser du meg? Liker du meg? Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og

Detaljer

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Forord... 5 Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Innledning: Misforståtte barn med usynlige vansker... 15 Rare Ole, 13 år utsatt for omsorgssvikt?... 16 Nødvendigheten av «kunnskapsbriller»... 18 Om de

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Asperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO

Asperger og autisme. Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO Asperger og autisme Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder HAVO Økning i autisme Er det en epidemi? Hvorfor skjer økning? Overdiagnostisering? 1943 beskrev autisme (Kanner) 1944 Asperger.(normalt evnenivå)

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Vil ha Lavere sykefravær. Vil du?

Vil ha Lavere sykefravær. Vil du? Stein Tyrdal Humorlegen Torsdag 25. mars 2010 Klart vi kanhvis vi vil Vil ha Lavere sykefravær Vil du? Tør du? Vi blir sjuke av alt Jobb Belastningssykdommer Fritid Skader Familie Psykiske plager Hvem

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Se meg helt ikke stykkevis og delt Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus

Detaljer

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle.

Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. SOSIAL LÆREPLAN RÅKOLLEN SKOLE Hovedmål: Eleven skal ha en positiv adferd, vise respekt og toleranse ovenfor medelever og voksne, slik at skolen blir et trygt læringsted for alle. Utviklings Hovedmål Delmål

Detaljer

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene 1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Språkvansker og tiltak som virker:

Språkvansker og tiltak som virker: Språkvansker og tiltak som virker: Er det mulig å bedre språkforståelsen til barn svake språkferdigheter? Arne Lervåg Universitetet i Oslo Tiltakskonferansen 2018 Å forstå språk og å bruke språket til

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Autismespektervansker

Autismespektervansker Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Tilværelsens uutholdelige tretthet

Tilværelsens uutholdelige tretthet Tilværelsens uutholdelige tretthet Om ensomhet og stress i verdens beste land Svein Gran, Psykologspesialist Noe «mystisk» holder på å skje. Kilde : «Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011»

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET 2015 Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier Å stå utenfor - om mobbing og ekskludering Program Hva er mobbing Hvorfor er funksjonshemmede

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Funksjonell kommunikasjonstrening

Funksjonell kommunikasjonstrening Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige

Detaljer