Kjemper mot hevet aldersgrense

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjemper mot hevet aldersgrense"

Transkript

1 NR. 2 JULI 2005 ÅRGANG 33 Down Under SIDE Tar sats på svensk SIDE 6-7 «Den forblåste ø» MIDTEN Kjemper mot hevet aldersgrense SIDE 8

2 Investering i egne ansatte for 10 år siden Flygelederne i Norge er i likhet med kolleger i andre land store individualister, i positiv betydning. Det er tydelig når vi ser med hvilket engasjement flygelederne går opp i jobben sin. Enten det gjelder faglige eller sosiale forhold omkring yrket. Vår arbeidsgiver har problemer med å forstå hvorfor. De synes vi bare er vanskelige. Selv vet vi Når arbeidet tilfredsstiller deg, er livet en glede, når arbeidet er et ork, er livet slaveri. Maksim Gorkij VG skrev tidligere i år om reklamebyrået Cicero i Bodø. I snart fire år har sjefen Else Asplem oppmuntret sine ansatte til å trimme på fritiden og belønnet dem for det. Hun ønsket at de ansatte skulle bevege seg regelmessig, helst i skog og mark, og laget en avtale som gir belønning inntil 300 kroner i uka dersom man går fire turer på 30 minutter. Else Asplem har fått tilbake for investeringen i sine ansatte. Hun er ikke i tvil om at det er verdt det. Bare hør: At dette har en helsemessig virkning er helt sikkert. Vi hadde lite sykefravær. Nå har vi ingenting. I fjor hadde vi et fravær på 0,1 prosent, sier Asplem. Det må høres ut som en drøm for Avinor, der er et av hovedmålene er å få ned sykefraværet. Store enheter, som kontrollsentralene på Røyken og i Bodø, har hatt sykefravær på opp i mot ti prosent i perioder. Det er 100 ganger mer enn Cicero. Og slikt koster. Mye. Treningens helsebringende og sykdomsforebyggende effekter er mer enn kjent. Så skulle man tro at Avinor ville være interesserte i å stimulere sine ansatte til å komme i bedre form. Få økt energi og økt overskudd inn i arbeidsstokken. Og kanskje lavere sykefravær. Om ikke annet for å spare penger, som man er så opptatt av. Men nei. De ansatte ved kontrollsentralen i Bodø foreslo, etter å ha gjennomført lokalt CRM i fjor høst, at Avinor kunne bidra til individuelle treningsavtaler. Som mange andre virksomheter tilbyr sine ansatte også innad i Avinor. Overraskende nok ble kontraktstilbudene sendt ut. Enten en månedlig støtte 154 skattepliktige kroner til trening på helsestudio eller tilsvarende om folk ønsket å trene på annen måte. Gå tur, for eksempel. Avtaler ble signert. Endelig noe positivt å glede seg over. Det var helt til flysikringsledelsen fikk høre om det. Da ble foten satt ned og avtalen terminert før den kom i gang. Med det er et av få positive tiltak ved en enhet som sliter både med arbeidsmiljøet og lav bemanning og som er ekstra sårbar for sykefravær borte. Det kostet nok for mye. Avinor kan jo det med regning og beregning. Var det ikke 130 overflødige flygeledere? Ansatte i Cicero kan motta opp til kroner hver årlig om de er flinke til å gå turer. Investeringen for Avinor ville vært vesentlig mindre per ansatt. Direkte billig. Men poenget er ikke pengene. Poenget er mer symbolsk følelsen av at ledelsen faktisk ser betydningen av å investere i sine egne ansatte. Å ha fornøyde ansatte. Gi et klapp på skuldra. Vise at det er viktig at folk har det bra i Avinor. Dersom målet i stedet er å ha enda mer misfornøyde ansatte, med enda mindre tillit til ledelsen, har Avinor derimot lyktes. Gratulerer. På lufthavnen syntes man dog det var en god ide, og der beholdt de sine treningsavtaler. Men så sorterer ikke lufthavnene under flysikringsdivisjonen. svaret. Yrkets utøvelse består i å ta ansvar i brøkdel av et sekund. Ingen, absolutt ingen andre, kan erstatte oss i dette øyeblikket. Det gir oss makt. Det vet Ola Flygeleder. Men makten trenger ikke brukes. Ved at myndighetene, og først og fremst arbeidsgiver, kommer til den samme erkjennelsen av yrkesutøvelsen som vi selv gjør, kan makten være et våpen som forblir ubrukt. For flygelederne har ikke noe isolert ønske om å bruke makt. De ønsker bare at forholdene legges til rette for å gjøre jobben. Fra mai/juni 1995 Heri opptatt NFF-Nytt Ansvarlig redaktør: Terje Dahlseng Eide I redaksjonen: Robert Gjønnes, Odd Erik Kjersem, Inge Løfald Red. prod.: Antonsen Bladdesign Trykk: GRØSET Redaksjonen avsluttet 28. juni 2005 ISSN Innlegg, tips og henvendelser vedrørende distribusjon sendes til: v/terje Dahlseng Eide Dronningensgt Bodø E-post: NORSK FLYGELEDERFORENING NORWEGIAN AIR TRAFFIC CONTROLLERS ASSOCIATION Norsk Flygelederforening Norwegian Air Traffic Controllers Association Pb. 141, 1330 Fornebu Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: E-post: NFFs styre Rolf Skrede Åge Røde Magne Jerpstad Anette Folkestad Tom-Snorre Skaret Gunnar O. Skårn Sverre Ivar Elsbak Frode N. Bøe Christian Berge Faglig utvalg Magne Jerpstad Gardermoen TWR Christian Berge Stavanger ATCC Halvar Myrseth Tromsø TWR/APP Per-Arnulf Amundsen Oslo ATCC Robert Gjønnes Gardermoen TWR Foto: Terje Dahlseng Eide Formann 1. viseformann 2. viseformann Sekretær Kasserer 1. styremedlem 2. styremedlem 1. vararepr. 2. vararepr. Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem 2

3 FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Slik kan det gå når faglig styrke og personlig integritet blir sett på som en trussel og ikke som en ressurs. Mens vi venter Idesember 2004 ble administrerende direktør og de ansattes organisasjoner enige om å evaluere Take Off-05. Dette arbeidet har pågått helt frem til forsommeren, og evalueringsrapportene har i sluttfasen vært gjenstand for organisasjonsmessig behandling. Nå skal tiltak og endringer i forhold til de opprinnelige vedtak implementeres i linjen. Evalueringsrapportene viser ikke overraskende at mange av beslutningene i Take Off-05 var forhastede og ble tatt på sviktende grunnlag. Avinors lederrekrutteringssystem og lojalitetskultur har også i denne sammenhengen levert som forventet. Slik kan det gå når faglig styrke og personlig integritet blir sett på som en trussel og ikke som en ressurs. De mange negative konsekvensene av prosjektet vil vi dessverre måtte slite med i lang tid fremover. At det indre liv i Avinor i den senere tid har fått mindre offentlig oppmerksomhet, at Avinor gjennom oppslag i DN angivelig har bedret sin økonomiske situasjon med en milliard, samt at underveisavgiftene settes ned, er ikke ensbetydende med, eller en bekreftelse på at Take Off-05 har vært vellykket. Når det gjelder prosjektene som hovedsakelig har berørt NFFs medlemmer; organisering og drift av kontrollsentraler og kontrolltårn, har Take Off-05 påført Avinor betydelige unødvendige kostnader, driftsforstyrrelser og tap av omdømme. NFF har gjennom hele prosessen tatt til orde for at endringer i driftskonsept og teknologi, og ikke minst gjennomføring av de tilhørende sikkerhetsanalyser, var naturlige og nødvendige tiltak som uansett måtte gjennomføres men dette måtte skje i en forsvarlig prosess i nært samarbeid med de ansatte. Imidlertid viste det seg at de personlige ambisjonene til en rekke av aktørene på ledersiden kombinert med blant annet den tidligere omtalte lojalitetskultur var et tilsynelatende uoverstigelig hinder for konstruktivt samarbeid i denne saken, så vel som i andre etterfølgende saker. Den 26. mai ble ovennevnte budskap fremført i et møte mellom NFFs og Avinors ledelse. NFF påpekte at forutsetningene for besparelser ikke holder, at frustrasjon, demotivasjon og likegladhet er meget fremtredende symptomer i de operative miljøer, og ikke minst at det blir stadig vanskeligere å opprettholde en tilfredsstillende driftsstabilitet på grunn av manglende personellressurser. Alt dette grunnet Take Off-05 og ledelsens manglende virkelighetsforståelse. Om budskapet denne gang ble forstått, gjenstår å se. Det som ikke ble brakt inn som tema og diskutert på møtet den 26. mai, er forhold knyttet til flysikkerhetsnivået i dagens Avinor. Selv om NFF har mange kritiske merknader, både på generell basis og i konkrete saker. Som kjent arbeider HSLB med en rapport om flysikkerhetsnivået i blant annet en flysikringstjeneste under omstilling. Rapporten er noe forsinket, og kommer i begynnelsen av august. Det viktige i denne situasjonen er å ha tålmodighet. Det er alltid mørkest like før daggry. I mellomtiden ønskes alle en riktig god sommer. Rolf Skrede Formann NFF 3

4 Drøyt 40 har fått tilbud om stilling Av Terje Dahlseng Eide Av 219 flygeledere som søkte nytt tjenestested, har 44 nå fått tilbud om stilling. I slutten av juni sendte flysikringsdivisjonen ut de 20 siste brevene til flygeledere som nå får muligheten til å flytte på seg. Men for de fleste vil det ta tid før de kan tiltre ny stilling. Tentativ overføringsdato er for flere blant andre flygeledere fra tidligere Trondheim kontrollsentral, som ble flyttet til Bodø i fjor satt til Når tidspunkt for overføring blir, avhenger blant annet av når NATCON blir implementert i nord. Enhetenes opplæringskapasitet er også en faktor, sier Torbjørn Henriksen, sjef TWR/APP2 og som sammen med Henry Hauglie styrer utlysningsrunden i Avinor. NFF deltar også i prosessen. Vi må få på plass NATCON før vi kan realisere overføringer av personell, sier Henriksen. Interessen rundt den etterlengtede utlysningsrunden har vært stor. Men mange kommer til å bli skuffet. Det er mange av de yngre som ikke får tilbud i denne runden, sier Henriksen. Det er foreløpig ikke bestemt om flere vil få tilbud i denne omgang. TEMA: Havarikommisjonens rapport Overkjørt av informasjon Den store mengden med informasjon har gjort Hvarikommisjonens (HSLB) rapport forsinket. Av Terje Dahlseng Eide Blant annet besvarte hele 66 prosent av norske flygeledere spørreskjemaet til under-søkelsen. Det er beste svarprosent av alle grupper som deltok. S amferdselminister Torild Skogsholm ga i fjor høst HSLB i oppdrag å undersøke sikkerheten i norsk luftfart. Omstilling på alle fronter i luftfarten gjorde at Skogsholm ville benytte HSLB på en ny måte. På nyåret kom delrapporten om Luftfartstilsynet. 1. juni skulle hele rapporten være klar. Men den betydelige mengden med informasjon har ført til at HSLB ennå ikke har fullført rapporten. Klar i august I løpet av første uken i august håper HSLB å kunne levere status på sikkerheten i norsk luftfart til Samferdselsministeren. Dagen etter ministeren mottar rapporten blir den offentlig. Det har tatt atskilling lengre tid å samle inn informasjonen enn vi trodde. Pågangen med informanter, som selv har tatt kontakt med oss, har også vært stor. Vi tar det som et tillitsvotum at folk ikke har vegret seg for å søke kontakt. Det er positivt, sier seniorrådgiver Grete Myhre, som sammen med sjefsingeniør Kåre Halvorsen er HSLBs ansvarlige for undersøkelsen. Omkring spørreskjemaer har gått ut til ansatte i luftfarten, mellom 80 Travelt: Informasjons-mengden som bearbeides er betydelig. I august kommer den ferdige rapporten fra HSLB og Grete Myhre. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE og 100 intervjuer har blitt gjennomført og vi har hatt en enormt tilfang på rapporter, flere tusen sider. Det er litt av et bakgrunnsmateriale vi har, sier Myhre. Varierte Spørreskjemaet, som gikk ut til ansatte i luftfarten rundt påske, er en vesentlig del av grunnlaget for rapporten. Svarprosenten for de ulike yrkesgruppene varierte veldig. Flygelederne kom veldig høyt opp, mens andre grupper var nede i 36 prosent. Alt over 40 prosent er man meget fornøyd med i slike undersøkelser, sier HSLBs ekspert på menneskelige ytelser og begrensninger. Hun skulle svært gjerne hatt bedre tid til å gjennomføre undersøkelsen. Jeg hadde vært mer bekvem om vi kunne brukt to år på dette, sier Myhre for å illustrere mengden med informasjon som har blitt gjennomgått, lest og vurdert. Slitsomt Det har vært fryktelig slitsomt. Vi har vært opptatt av rapporten nesten 24 timer i døgnet siden vi fikk oppdraget. Men vi vil gjøre en skikkelig jobb og har vært redd for at alle som ønsker å bidra ikke skulle få komme til orde, sier hun. Nå er prosessen på vei inn i sluttfasen. Arbeidet til de ulike konsulentfirmaene som har vært engasjert og HSLBs egen jobb, skal summeres opp og konkluderes ned til en rapport på om lag 150 sider, pluss vedlegg. Noen konklusjon vil Grete Myhre imidlertid ikke forskuttere. Den skal Samferdselsminister Torild Skogsholm få lese først. 4

5 TEMA: SASBraathens Skuffet over Avinor SASBraathens venter utålmodig på at Avinor skal oppfylle sin del av avtalen som førte til at selskapet igjen flyr i norsk luftrom på ruter fra Nord- til Sør- Norge. Av Terje Dahlseng Eide Driftsforstyrrelser i Norge i fjor høst, gjorde at SASBraathens valgte å legge brorparten av en del flyginger fra Tromsø, Bardufoss og Evenes til Gardermoen gjennom svensk luftrom for å unngå restriksjoner. Det ga Avinor inntektstap som følge av reduserte underveisavgifter. Samtidig førte omrutingen til økt arbeidsbelastning ved Oslo kontrollsentral i form av ekstra konflikter med kryssende trafikk og manglende «rundkjøring» av trafikk inn og ut av hovedflyplassen, ettersom trafikken entret luftrommet direkte fra Sverige og ikke fra Bodø sektor sør, som normalt. I april tok Avinor initiativ til å møte SASBraathens for å diskutere løsninger på problematikken. SASBraathens satte to krav: At selskapet kan benytte rutingen gjennom Sverige dersom det oppstår driftsproblemer i luftrommet sør av Trondheim og at det opprettes permanent ruteføringer til og fra Sverige. Man ble enige om å opprette en rute som går inn i Norge på et punkt slik at man likevel kan følge rundkjøringsprinsippet i Oslo kontrollsentrals nordlige område, samt en rute fra Gardermoen til Østersund, med tilhørende instrumentutflygingsprosedyre. Venter Alternativet var at Avinor via flytkontrollenheten i Brussel innførte en såkalt RAD-restriksjon på trafikk fra Nord- Norge til Gardermoen. Det ville medført at planlagte flyginger gjennom svensk luftrom ville blitt automatisk avvist fordi man entret norsk luftrom på et sted/via ruter som ikke var forhåndsdefinert som ankomstruter. Fremdeles venter SASBraathens på de nye ruteføringene man ble enige om å opprette inn/ut av Gardermoen. Vi er skuffet over at det har tatt så lang tid. Vi vil ha disse rutene så fort som mulig, uavhengig av hvor overarbeidet man sier man er i Avinor. Vi har etterlyst dette gang på gang, sier Rune Johansen, director flight support i SASBraathens Jan-Gunnar Pedersen i Avinor har forståelse for at SASBraathens er utålmodige, uten å kunne tidfeste når arbeidet med de nye rutene kan gjennomføres. Jeg skjønner at SASBraathens er interessert i at dette blir gjort, men dette vil i første rekke gjelde trafikken på rutene til og fra Finnmark, sier Pedersen, rådgiver i flysikringsstaben. Det som er mest prioritert nå er de plassene der Luftfartstilsynet har satt krav, sier han. Reruting Ved flere anledninger etter 12. mai har SASBraathens benyttet svensk luftrom på omtalte rutene mellom Nord- og Sør- Norge på grunn av driftsproblemer i Norge i forståelse med Avinor. Har det fungert bra å fly i Norge etter 12. mai? Både og, sier Johansen, og etterlyser Har ikke med penger å gjøre «Reduksjonen i underveisavgifter i norsk luftrom har vært en medvirkende årsak til å muliggjøre denne endringen», skrev Avinor på sitt intranett Luftrommet, da selskapet etter møtet i april meldte at SASBraathens vendte tilbake til norsk luftrom på sine flyginger fra Tromsø, Bardufoss og Evenes og til Gardermoen. Den påstanden er like feil som den tidligere påstanden om at SASBraathens benyttet svensk luftrom på disse rutene på grunn av lavere avgifter i Sverige. Dette har ingen ting med penger å gjøre, gjentar Rune Johansen i Nye ruteføringer: I april ble Avinor og SASBraathens enige om at nye ruteføringer inn og ut av Sverige for trafikk nordfra til Gardermoen skal opprettes. SASBraathens venter fortsatt på at Avinor skal ta tak i saken. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE både plan og tidsplan for hvordan Avinor skal oppfylle sin del av avtalen. Og forventer fortgang. Men vi har en god dialog med enkeltpersoner i Avinor. Når ser at det blir problemer i Bodø sektor sør, avtaler vi med supervisorer på Oslo og Bodø kontroll om det blir bruk av Sverige, sier Rune Johansen. Dette skal i utgangspunktet skje om forsinkelser på mer enn 30 minutter er forventet. Det er helt OK å fly i Norge. Vi har ingen ting i mot det, så lenge driften går som normalt. Og vi er heller ikke interesserte i å lage ekstraarbeid for sektorer, som Oslo nord, eller å flytte problemer fra et sted til et annet, sier Rune Johansen, men understreker at SASBraathens ser det som viktig å tenke helhetlig på luftrommet i tråd med den kommende Single European Sky og såkalte funksjonelle luftromsblokker. Mens det er mye trafikk i Norge, er Sverige underbrukt. Man bør se helheten i stedet for å kare til seg trafikk til eget område, sier han. SASBraathens. Vi brukte Sverige for å slippe forsinkelser på grunn av problemer med Bodø sektor sør, sier Johansen. Vi tapte litt tid på å fly i Sverige, men siden avgiftene er lavere, går det opp i opp, sier han. 5

6 Må godkjennes: Når den nye fellesskandinaviske ATS-skolen blir formelt etablert, må skolen godkjennes av de skandinaviske luftfartsmyndighetene. Før den tid beginner trolig første nye kull ved svenskenes SATSA. FOTO: SATSA TEMA: Skandinavisk ATS-skole Starter på svensk skole Den fellesskandinaviske skolen får ikke tilsynsgodkjenning i tide til oppstart av første kull. Derfor begynner nye aspiranter på svenske SATSA i oktober. Av Terje Dahlseng Eide Det vil si, dersom SATSA blir godkjent etter nye forskrifter. Dette er en prosess som pågår parallelt med godkjenningen av den nye ATS-skolen. Avinor skal møte Luftfartstilsynet i sakens anledning i løpet av juli. Rettesnoren er Eurocontrols Common Core Content. Godkjenning fra luftfartstilsyn er en utfordring i form av tid, ikke faglig innhold. Det er en langsom prosess, vi håper godkjenningen blir klar i løpet av året, sier Oddvar Maudal, Avinors representant i interimstyret for den nye skolen. Flyttes senere Oppstarten av første kull er planlagt til oktober. Planen er at aspirantene først må begynne på svenskenes egen SATSA, for så å bli overført til den nye skolen på et senere tidspunkt. Innholdet i opplæringen er likt, så dette blir ikke noe problem. Så snart godkjenningen av den nye skolen er klar, blir aspirantene flyttet over til den, sier Maudal. Avinor har bestilt 12 elevplasser per år ved den nye skolen. De norske flygelederaspirantene som eventuelt stiller opp på kursstart i oktober, kommer fra kull som skulle dratt til USA og UNDAF i fjor, men som på kort varsel fikk sine fremtidsplaner kansellert uten at det ble gitt noen kompensasjon, eller unnskyldning, fra Avinor. Flere hadde sagt opp jobb og sagt nei til andre skoleplasser. Gir studielån I mellomtiden har Avinor besluttet at den institusjonelle delen av utdanningen på skolen i Malmö ikke skal lønnes. Ettersom skolen ikke er godkjent for støtte i Statens Lånekasse for utdanning, gir Avinor dem som eventuelt bestemmer seg for å starte «studielån» på samme vilkår som Lånekassen. At de potensielle aspirantene er noe skeptisk til på ny å forberede seg til utdanningsstart i Avinors regi, er kanskje ikke så rart. De aktuelle har i fellesskap skrevet en liste med forutsetninger som de vil ha innfridd før de starter ved SATSA i Malmö. Disse går blant annet på kompensasjon ved avlyst kurs. Antallet norske instruktører som skal til Sverige er avhengig av hvor mange som til slutt starter ved SATSA. Norsk lønn Blir det 12 aspiranter, trenger vi fire instruktører i perioder på 2-3 måneder. Jeg regner med det blir søkt etter instruktører ganske med en gang etter ferien, sier Oddvar Maudal. Disse vil bli leid ut fra Avinor og avlønnet av Avinor, ikke av skolen. Lønnsforskjellene i de tre landene er store. Norske instruktører vil bli lønnet av Avinor, svenske av Luftfartsverket og danske av Naviair, sier Maudal. Skolens direktør er nå klar. Sjefsinstruktør Anne Kathrine Jensen opplæringssjef i danske Naviair har fått toppjobben. Det betyr at Norge får en av de to siste lederstillingene; opplæringssjef eller administrasjonssjef. Tre norske, to svenske og to danske har søkt på Head of Training, mens vi har fått få søkere på stillingen som sjef for administrasjonen. En var fra Norge, forteller Maudal. Må først etableres Den nye direktøren skal komme med sin innstilling på hvem hun ønsker seg i ledertrioen. Opplæringssjef kommer forhåpentligvis på plass i løpet av juli. Når det gjelder Head of Administration, er det ikke umulig at den blir utlyst på ny. Ting tar tid, konkluderer Oddvar Maudal Det juridiske er i prinsippet på plass, men Naviair og Luftfartsverket trenger tillatelse av sine respektive regjeringer for å etablere selskapet formelt. Dette bør være klart i midten av august, sier han. Først når det nye selskapet er formelt 6

7 etablert, kan en søknad om godkjenning fra myndighetshold sendes. Søknaden går til svenske myndigheter, men både norsk og dansk luftfartstilsyn er inne i prosessen og kommuniserer i felles form til prosjektet. Myndighetskravene varierer en del fra land til land på de ulike områdene. Vi retter vi oss etter det strengeste, sier Oddvar Maudal. Jobber med pensum Når det nye selskapet er etablert og komplett søknad er avsendt, har tilsynsmyndighetene varslet tre måneders behandlingstid. Med den formelle opprettelsen av den nye felles ATS-skolen følger også offentliggjøringen av navnet på nyskapningen. Styret er enig om et navn som et plukket ut av forslagene som kom inn, sier han. 54 forslag kom fra Luftfartsverket, 31 fra Naviair, og fire fra Avinor. Fire norske flygeledere deltar i arbeidet med å sette sammen pensumet til de ulike modulene i utdanningen til den nye skolen. Basicmodulen er nærmest klar på detaljnivå. I løpet av de neste månedene blir resten gjort. Avinor tapte om overtid Nederlag for Avinor; Samferdselsdepartementet støtter Luftfartstilsynet i Avinors overtidsklage. Av Magne Jerpstad Samferdselsdepartementet (SD) tar i brev av 7. april ikke til følge Avinors klage på Luftfartstilsynets (LT) dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene for flygeledere ved Bodø kontrollsentral Luftfartstilsynet gav dispensasjon fra begrensningen på 200 timer overtid i året, slik at flygelederne ved Bodø kontrollsentral fikk lov å gå inntil 300 timer overtid i Avinor var uenig i vilkårene for dispensasjonen: At overtid er basert på frivillighet. At overtidsarbeidet må fordeles slik at ukentlig arbeidstid, inkludert overtid, ved gjennomsnittsberegning ikke overstiger 48 timer. At overtid kun skal anvendes i forbindelse med sykdom, ferieavvikling og lovpålagte permisjoner. Feilinformerer Samferdselsdepartementet fastslår først at selv om det ikke står noe spesifikt om dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene, kan LT dispensere fra driftsforskriften når særlige grunner tilsier det. Departementet mener frivillighet gir den enkelte arbeidstaker mulighet til å vurdere sin egen egnethet til å utøve tjenesten som flygeleder. Departementet har ikke kommentert at Avinor i et brev der klagen begrunnes, underskrevet divisjonsdirektør Anne Grette, direkte feilinformerer departementet ved at det hevdes at periodisk faglig oppdatering tar cirka en måned per flygeleder. I virkeligheten tar denne ikke mer enn en uke. Et naturlig spørsmål er om Avinor fortsatt kan ha som visjon å være ledende på sikkerhet i europeisk luftfart når bedriften finner grunn til å klage på et vedtak fra Luftfartstilsynet som er fattet med flysikkerheten som begrunnelse. Samferdselsdepartementet har avklart hjemmelsgrunnlaget for arbeidstidsbestemmelsene i driftsforskriften. Beklaget bestemmelsene Avinor har gjentatte ganger reist tvil om Luftfartstilsynet har hjemmel til å fastsette strengere regler for arbeidstid enn det som står i arbeidsmiljøloven (AML). Mange av de bestemmelsene om bruk av overtid som ble fjernet i arbeidsmiljøloven 28. januar 2003, ble gjeninnført av Luftfartstilsynet i driftsforskriften fra 1. januar Da driftsforskriften var til høring, mente Avinor det ikke var nødvendig med egne arbeidstidsbestemmelser. I en redegjørelse høsten 2004 gikk divisjonsdirektør Anne Grette ut til offentligheten og beklaget disse bestemmelsene, og varslet at Avinor ville ta dette opp på nytt. Samferdselsdepartementet har nå avklart dette spørsmålet i svaret på Avinors klage på overtidsdispensasjonene ved Bodø kontrollsentral. Samferdselsdepartementet viser til at AMLs målsetting er å ivareta arbeidstakerens egen helse, miljø og sikkerhet. Departementet viser til at Luftfartslovens 7-4 gir hjemmel for å fastsette strengere bestemmelser om arbeidstid for å sikre at operativt personell i luftfarten er tilstrekkelig uthvilte til å kunne utføre oppgavene sine på en betryggende måte. Formålet er altså å ivareta flysikkerheten. Også 9-1 i Luftfartsloven kan brukes som hjemmel for å fastsette egne arbeidstidsbestemmelser for flyoperativt personell med det formål å unngå luftfartsulykker. SD viser til at det også er fastsatt egne bestemmelser for besetningsmedlemmer på rutefly. Ledende på sikkerhet? Samferdselsdepartementet skriver videre at det har merket seg at Avinor i mars 2004 ga beskjed til de personellansvarlige i lufttrafikktjenesten om å forholde seg kun til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og ikke driftsforskriften. Det kan være grunn til å spørre om Avinor fortsatt kan ha som visjon å være ledende på sikkerhet i europeisk luftfart når bedriftens ledelse så tydelig utviser manglende forståelse for bestemmelser som har med flysikkerhet å gjøre. 7

8 Leder i NF: Petter Førde TEMA: Aldersgrense i luftfarten Flygerne i mot 65-årsgrense Samtlige 14 medlemsforeninger i Norsk Flygerforbund (NF) går inn for maksimal aldersgrense for trafikkflygere på 60 år. Av Terje Dahlseng Eide ICAO vurderer å heve aldersgrensen for trafikkflygere til 65 år internasjonalt. Dette går Flygerforbundet sterkt i mot. IFALPA den internasjonale sammenslutningen av flygerforbund som NF er medlem av har også en policy på at øvre aldersgrense for flygere bør være 60 år. Motstanden vår har dels å gjøre med vårt medlemskap i IFALPA, dels flymedisinsk begrunnet og dels industrielt. Når flygere er uten jobb, er det helt forkastelig at folk som har fullt opptjent pensjon, og med en karriere på kanskje tretti år bak seg, holder unge, arbeidsledige flygere utenfor jobbmarkedet, sier Petter Førde, leder i Norsk Flygerforbund. Mister lisens Når det gjelder flymedisinske årsaker til Viser til flygelederne I sin høringsuttalelse til Luftfartstilsynet kommer Norsk Flygerforbund med en rekke argumenter for en maksimalgrense på 60 år for flygere. Blant annet viser NF til forskriften som setter 60 år som operativ aldersgrense for flygeledere en Vil ha grense på 60: Norsk Flygerforbund går i mot ICAOs forslag om å øke maksimal aldersgrense for trafikkflygere til 65 år. FOTO: GAUTE BRUVIK at forbundet går mot internasjonal heving av aldergrensen, sier NF-lederen: Alle er enige om at noe skjer med kroppen når vi blir eldre. Vi degenereres. Et sted må vi sette grensen og NF er ikke overbevist om at heving av aldersgrensen er veien å gå for å bedre flysikkerheten. Han trekker frem flygerkorpset til Icelandair som har flygere i tjeneste inntil 65 år som et eksempel. Fra år har de 25 prosent som mister lisensen. Videre opp til 65 år øker andelen til 40 prosent. Det tyder på at noe skjer, sier NF-lederen. Stor enighet Petter Førde sier enigheten blant flygerforbundene internasjonalt er stor for en maksgrense på 60 år. Bare to av 100 medlemsland i IFALPA har vegret seg mot forpliktelsen om å jobbe aktivt for målet om 60-årsgrense; England og Israel. I Norge har man, i henhold til nasjonale bestemmelser, mulighet til å være trafikkflyger til 65. Norwegian hvis flygerforening ikke er medlem av NF er et av selskapene som har piloter eldre enn 60 år i tjeneste. Sverige har en aldersdiskrimineringslov som har ført til at svenske SAS-piloter får tilbud om å redusering av maksalder NFF lenge har kjempet for. «Det er ingen grunn til å anta at det er mindre belastende å operere som pilot enn som flygeleder. Således burde det være naturlig å senke maksimalalderen på flygere i erversmessig luftfart til 60 år,» skriver NF. Og videre: «Det er ingen grunn til å anta at en økning av aldersgrensen vil gi tryggere luftfart. En internasjonal fastsettelse av aldersgrensen til 65 år er derfor feil vei å gå i flysikkerhetens navn.» jobbe etter fylte 60. SASBraathens ønsker også å benytte flygere utover fylte 60 år. Selskapet sier det respekterer aldersdiskrimineringsloven fra Sverige, men saken er ikke diskutert med foreningene, verken i Norge, Sverige eller Danmark. Siste ord er ikke sagt i denne saken, sier Førde. Og man kan jo spørre seg om Luftfartstilsynet synes det er så riktig med 65-årsgrense all den tid det bare er tillatt med én flyger over 60 år i cockpit, sier han. Press fra selskapene Nettopp press fra selskapene tror NFlederen er årsaken til at ICAO nå vil øke aldersgrensen opp til 65 år. Men om de statlige tilsynene sier nei, blir forslaget nedstemt. De tror det blir en kjempeetterspørsel etter piloter i årene som kommer. Det kan medføre rekrutteringsproblemer og derfor skyver de oss foran seg for å få oss til å fly lengre. Går aldersgrensen opp ender det med at vi ikke frivillig kan gå av på fylte 60 år, men være nødt til å jobbe til 65 for å opptjene full pensjon, mener Petter Førde, og peker på et annet problem ved å jobbe som trafikkflyger etter 60: I Portugal og Frankrike er det innført forbud mot at piloter over 60 lander eller overflyr deres territorier, mens Italia tillater overflyvning, men ikke landing. I USA tar de ikke mot flygere over 60. Hvis man ser praktisk på det; flygerne med høyest ansiennitet i SASBraathens vil ikke kunne fly Airbus 330/340 til Statene, heller ikke i Europa. Så kan man stille spørsmålet, er det rimelig å tro at de da ønsker å fly Fokker-50 på Vestlandet. Antakelig ikke, sier NFs leder. 8

9 TEMA: Take Off-05/ALI-prosjektet Fortsatt kritisk til bemanning Norsk Flygelederforening stilte seg tidlig kritisk til bemanningssimuleringen som fremkom av rapporten fra designfasen til DP08. Av Gunnar Olsen Skårn Fremdeles er bemanningstallene for en rekke av enhetene under det nivå som av NFF anses for å være nødvendig. Evalueringsgruppen for Delprosjekt 08 Avgang, Landing og Innflyging (ALI) avsluttet sitt arbeid og leverte sin rapport 27. mai. Mandatet var todelt. I den første delen av rapporten har man evaluert resultatene fra ALI prosjektet og kommet med forslag til tiltak. I den andre delen har man på bakgrunn av sikkerhetsanalysene fra Torp og Tromsø kommet med forslag til tiltak som må ivaretas i den videre implementeringen av nytt driftskonsept. Ryddig implementering Norsk Flygelederforening har stilt seg positiv til mange av elementene som kom frem av designrapporten fra DP08, men forutsatte en ryddig implementering. Dette er et av de mange fellestrekkene ved de sikkerhetsanalysene som nå er gjennomført. Før en kan gå over til nytt driftskonsept må ny teknologi, nye prosedyrer, rutiner og oppdatering av regleverk være på plass. Opplæringen i disse elementene må være gjennomført og evaluert. Før en endelig overgang til nytt driftskonsept forutsetter NFF at det gjennomføres en prøvedriftsperiode hvor det er anledning til å gå tilbake til opprinnelig driftskonsept dersom det skulle vise seg at det nye driftskonseptet har vesentlige mangler. Evalueringsgruppen har ikke spesifikt gått inn i bemanningen ved hver enkelt enhet, men på bakgrunn av de funnene som er gjort har bemanningen for enkelte enheter blitt justert. NFF stilte seg tidlig kritisk til den bemanningssimuleringen som fremkom av rapporten fra DP08. Det forutsettes en kontinuerlig kvalitetssikring av bemanningen slik at den enkelte enhet kan løse alle kjente oppgaver uten bruk av overtid. Dels på grunn av de lave bemanningstallene som kom frem av DP08 ble det konkludert med at det ville bli en overtallighet av flygeledere i Norge, og utdannelsen av nye flygeledere ble stanset. Men fortatt er bemanningstallene for en rekke enheter for lav, etter NFFs oppfatning. Forutsigbare pauser I rapporten anbefaler evalueringsgruppen at det skal gis rom for en lengre forutsigbar pause (cirka 60 minutter), og at denne skal komme etter minimum tre timer i operativ posisjon. For enheter hvor det gis naturlige pauser grunnet lav trafikkbelastning kan en gå inntil fire timer før denne pausen gis. Naturlige pauser skal innebære at det er mulig å forlate kontrollposisjonen for kortere perioder, for eksempel for å lage mat og utføre de ærender som naturen krever. Bemanningen skal være slik at det legges til rette for denne lengre forutsigbare pausen, men den kan også sikres ved at det legges restriksjoner på trafikken. Det vil bli vurdert for hver enkelt enhet om det skal innføres PPR og/eller krav om fullstendig reiseplan i de periodene hvor enhetene er enmannsbetjent. Dette for at flygeleder bedre skal kunne vurdere belastningen for å kunne treffe de tiltakene som er nødvendig for å kunne yte en sikker tjeneste. Et slikt tiltak kan være å kalle inn ekstra personell eller å legge restriksjoner på trafikken. I Ny fase: Fremover blir det viktigste arbeidet å sikre en ryddig implementering av ALI-prosjektet og at enhetene får den bemanningen som er nødvendig for å kunne løse sine oppgaver. Her fra Bodø tårn. ILLUSTRAJONSFOTO: TERJE DAHLSENG EIDE og med at personell gis anledning til å forlate kontrollposisjonen for kortere perioder når det er enmannsbetjening vil dette føre til at det ikke vil være kontinuerlig lyttevakt på alle frekvenser. Dette må forankres mot brukerne, og det er naturlig at dette blir belyst ytterligere i de kommende sikkerhetsanalysene. Simulator-arbeidsgruppe Simulator var ikke en del av den opprinnelige DP08-rapporten. Simulator og bruken av denne påvirker i stor grad bemanningen ved tårn- og innflygningskontrollenheter, og behovet for å avklare simulatorstrukturen ble tidlig tatt opp av evalueringsgruppen. Evalueringsgruppen hadde ikke tid eller kapasitet til selv å vurdere denne komplekse problemstillingen og det ble anbefalt at flysikringsdivisjonen nedsetter en arbeidsgruppe som skal se på strukturen og driften av simulatorer. Dette arbeidet skal forankres mot de ansatte gjennom deltakelse. Avslutningen av evalueringen markerer et skille i ALI prosjektet, som nå går inn i implementeringsfasen. Fremover blir det viktigste arbeidet å sikre at implementeringen kommer i riktig rekkefølge og at enhetene får den bemanningen som er nødvendig for å kunne løse sine oppgaver. Styret vil følge denne utvikling nøye og forutsetter en tett kontakt med de lokaltillitsvalgte. 9

10 Møtte kolleger: IFATCA-konferansen gir muligheter til å få møte kolleger fra hele verden. Her diskuterer Sverre Ivar Elsbak med Carol Gilroy fra Irland. TEMA: IFATCAs 44. konferanse Ny redaktør: Phillipe Domogala overtok som redaktør i the Controller Magazine. Må styrke faglige og juridiske rettigheter IFATCA-president Marc Baumgartner mener en av utfordringene for fremtiden er å styrke flygeledernes faglige og juridiske rettigheter. I «State of the federation»-talen berørte IFATCA-presidenten de senere tids hendelser og kommende utfordringer. Han snakket om hvor viktig det er å jobbe for å styrke våre faglige og juridiske rettigheter, de personlige angrepene to av våre kolleger har vært utsatt for etter å ha vært involvert i ulykker, rettssaker som foregår rundt omkring i verden, kommende språkkrav (se annen sak) og Single European Sky (SES). Årets konferanse ble avholdt i Melbourne i slutten av april. Flyturen til andre siden av jorden gikk fint, til tross for sete på bakerste rad, blant takket være de mye omtalte «Singapore-girls» (og ja, Fred Olsen har nok rett ). IFATCA 2005 ble offisielt åpnet etter at en lokal dansegruppe fremførte dans og musikk på tradisjonelt australsk vis, slik aboriginerne har gjort det i århundrer. Dette er for øvrig andre gang IFAT- CA avholder konferansen i tremillionersbyen. Første gang var i 1975, og det var faktisk delegater til stede i år som også var der den I Australia: Christian Berge Sverre Ivar Elsbak Åge Røde gang. Nordisk møte NFF var representert ved Åge Røde (Gardermoen TWR), Sverre Ivar Elsbak (Oslo ATCC) og Christian Berge (Stavanger ATCC) i Melbourne. Vi tjuvstartet allerede på søndagen med et nordisk møte. Situasjonen i de Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland ble presentert av de respektive landene. Svenskene kunne informere om at man endelig hadde tatt i bruk sitt nye utstyr, Eurocat 2000E, og at overgangen hadde gått bra. De økte kapasiteten til 70 prosent samme helgen. Etter en felles åpning på konferansen ble vi delt i tre komiteer. Åge Røde deltok i komité A, hvor formennene var samlet. Her ble de administrative sakene behandlet. Åtte nye land ble tatt opp som medlemmer av IFATCA, blant dem India, Iran, Fiji og Spania. Det ble vedtatt at IFATCA-konferansen i 2007 avholdes i Istanbul, Tyrkia. Phillipe Domogala overtok som redaktør i the Controller Magazine, så det forventes en liten oppfriskning av bladet. I komiteene B og C behandles fagsaker. Komité B tar for seg det operative, mens C det som går på human factors og det juridiske. Første del i disse komiteene var samlet da mange av sakene har fellestrekk. Takket Norum Mange av agendapunktene var rapporter og tilbakemeldinger fra IFATCA-representanter («ambassadors») i forskjellige utvalg, prosjekt og arbeidsgrupper. Det gjelder alt i fra ICAO og Eurocontrol til interne arbeidsgrupper. Vi har tatt for oss det vi mener er de viktigste sakene og beskrevet dem her. Fred Arild Norum (Gardermoen) ble takket for hans arbeid i AWOG. Årets tema for IFATCA 2005 External Panel var «Commercialised Airspace Resource Management The Future of ATM». Første var innlegg av Alexander Skoniezki, sjef for Division Human Factors i Eurocontrol. Han pekte på viktigheten av å involvere personellet tidlig i endringene, samt det å ha et sterkt tilsyn med tjenesteleverandørene. Kun da kan sikkerheten ivaretas. På spørsmål fra danskene om hvem som passet på tilsynet, var svaret EASA, men dette er ikke på plass enda når det gjelder flygekontrolltjenesten. Når det ble påstått fra salen at tilsynet i enkelte land ikke forstår hva som skjer, brøt det ut applaus blant delegatene. I tillegg var sjefflygeleder i Airservices Australia, sjef for ATC strategy i Serco og ATM-ansvarlig i Qantas med på paneldebatten. Underbemanning i Europa ATC Strategy-sjefen i Serco mente at problemstillingen profitt («successful business») og sikkerhet ikke var noe problem, da en bedrift ikke kunne overleve alene på business. Man må ha «safety, quality». Poenget er vel at man har ikke råd til å finne ut av at man dro stikken for langt? Omstilling er i hvert fall helt klart ikke bare et norsk problem, og presidenten oppsummerte at IFATCA ser for seg tre hovedutfordringer fremover: Security, kommersialisering/privatisering og globalisering. I løpet av uken ble det avholdt regionale møter. Europa-sjef, Nicolas 10

11 Talte til folket: IFATCA-president Marc Baumgartner ser for seg tre hovedutfordringer for fremtiden: Security, kommersialisering/privatisering og globalisering. Han understreket viktigheten av å jobbe for flygeledernes faglige og juridiske rettigheter. FOTO: CHRISTIAN BERGE Lyrakides, presenterte Europas rapport til IFATCA. Han nevnte at arbeidsmengden har vokst enormt de siste årene. Dette med bakgrunn i blant annet omstillingene som skjer her og SES. Utfordringen blir å holde oversikt over hva som skjer, men god assistanse fra medlemslandene og enkeltpersoner hjelper. Personellmangel er et gjennomgående problem i Europa om dagen, og han sier at situasjonen kan bli en «major stumbling block» i forhold til endringer som kommer. Nicos gir seg til neste år som EVP Europe. Vi var med på en omvisning på Melbourne TWR og ATCC. Australia har to kontrollsentraler Melbourne og Brisbane og de har ansvaret for cirka elleve prosent av jordens luftrom, et område som strekker seg fra to grader sør for ekvator til sørpolen, og mellom halvveis til Afrika og til New Zealand. Australia oppgraderer De holder på å oppgradere sitt flygekontrollsystem, Eurocat 2000, hvor man har som mål i innføre full overvåking over flight level 300. Dette skal gjøres ved bruk av ADS-B og ikke radar. I dag er det kun radardekning rundt Darwin og Perth, samt fra Melbourne og oppover østkysten til Cairns, omtrent fem prosent av luftrommet. Ved å ta i bruk 28 ADS-B-bakkestasjoner vil man få full dekning i luftrommet over flight level 300 over hele fastlandsområdet. Det som er litt spesielt med systemet de bruker, er at de driver prosedyrekontroll på skjermen. Ved hjelp av «flightplanned tracks» og «flightplan updates» får de egen fremvisning på skjermen hvor flighter uten ADS og Danskene misfornøyd igjen I Hong Kong i fjor fremmet den danske flygelederforeningen en sak basert på betenkeligheter ved bruk av ukvalifisert personell, blant annet bruk av fullmektiger til bakkekontroll på Kastrup. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på IFATCA sin policy på dette frem til årets møte i Melbourne. Denne arbeidsgruppen fremla sin rapport som konkluderte med følgende: «Given the lack of authority that IFATCA has to direct ANSP s (Air Navigation Service Providers red.anm) in policy matters, it seems that our current position together with ICAO licensing requirements, adequately details what is legally required of radardekning befinner seg. De har en funksjon ikke ulik vår egen MIN-SEP funksjon som viser tidsseperasjonen mellom to kryssende flighter i samme høyde. For gammelgutta stod det allikevel et pleksiglasskart med fettstifter til, just in case Konferansen og Australia generelt er hovedtema i the Controller Magazine i juni-utgaven. ANSP s». Den danske flygelederforeningen var ikke fornøyd med arbeidsgruppen, deres arbeidsform og konklusjonen de kom frem til. Diskusjonen ble derfor utsatt enda et år, og danskene ble lovet mer involvering i arbeidet frem i mot neste års møte i Taiwan. 11

12 Vil finne trusler for sikkerheten Flyselskapene har i lang tid hatt sine egne sikkerhetssystemer. Mest anerkjent er LOSA «Line Operations Safety Audit» som har en egen ICAO manual Doc LOSA har vært et verdifullt verktøy for å bedre sikkerheten innen luftfarten. Med bakgrunn i denne suksessen har ICAO begynt arbeidet med et eget sikkerhetsverktøy for lufttrafikktjenesten, som dem kaller NOSS (Normal Operation Safety Survey). En lengre artikkel om temaet sto for øvrig i forrige utgave av. Tradisjonelle SMS (Safety Management System) verktøy har hentet sine data fra rapporter skrevet av flygende personell og flygeledere etter ulykker, nestenulykker eller feil har skjedd. NOSS er som LOSA et safety management verktøy basert på TEM (Threat and Error Management). Trente observatører skal altså gå inn før det skjer en ulykke, nestenulykke eller feil for å innhente data om potensielle trusler til sikkerheten, og de skal se på hvordan disse blir håndtert. De skal også se på hvilke feil som blir generert av disse truslene, og hvordan disse feilene blir håndtert. Disse observatørene skal innhente sine data fra vanlig dagligdags arbeid i operative posisjoner. NOSS har vært under utprøving i Canada, Australia og New Zealand. Rapportene fra disse prøveprosjektene ventes på ICAO Global Conference Q IFATCA har vært med i arbeidet helt fra starten med sin egen representant i ICAO NOSS Study Group, Bert Ruitenberg. Igjennom ham har IFATCA satt ned visse krav til NOSS: Felles støtte fra ledelse og flygeledere Frivillig deltagelse Trente observatører Mål for sikkerhetsforbedringer Ikke identifiserbar, konfidensiell, og ikke disiplinær innsamling av data; og Relevant tilbakemelding til flygelederne IFATCA stiller seg svært positiv til NOSS-konseptet siden det kan gi en oversikt over de mest relevante truslene for sikkerheten og feilene i en sikkerhetsorganisasjon. Setter krav til engelskkunnskap Den største utfordringen verdens flygeledere vil møte i tiden fremover er ikke tjenesteleverandørene sin iver etter å slå seg sammen og effektivisere tjenesten. Ei heller den raskt økende flytrafikken vi er vitne til. Det er faktisk ICAO sine krav til engelsk kunnskapene våre. Selv om vi her hjemme i Norge kanskje ikke blir rammet like hardt som resten av verden, er ICAO English language proficiency requirement; Operation level 4, noe vi kan legge merke til. Hva er så Operation level 4 requirement? ICAO har satt implementeringsdatoen til 1. januar Det er et formidabelt arbeid som må nedlegges for å få alt flygende personell og alle flygeledere opp på dette nivået innen den tid. Mange spør seg om det virkelig er gjennomførbart, og IFATCA har bekymringer på mange områder til innføringen av dette språkkravet: Hvem skal lage utdanningsprogrammer som er gode nok til å bli brukt av alle? Skal hvert land ha sin egen standard på testene, og hvem skal sjekke at disse er gode nok? Hvis den samme organisasjonen både trener og tester kandidatene, hvilke forholdsregler kan man ta for å sikre at det ikke blir interessekonflikter? For eksempel at å stryke kandidatene kan føre til underbemanning, eller at de organisasjonene som gjennomfører treningen og testingen IKKE stryker kandidater som burde strøket for å få lukrative kontrakter. Hva blir konsekvensene for de flygelederne som ikke klarer testene? Vil CBT (Computer Based Training) 12

13 Bekymret: IFATCA-styret har mange bekymringer når det gjelder innføringen krav til engelskkunnskap. FOTO. IFATCA under treningen bli akseptert? Og hvem skal regulere det, og hvordan skal det reguleres? Hvor lang tid skal treningen ta? Og hvordan vil den midlertidige mangelen på personell ha innflytelse på det operative? Kan land nekte å følge ICAO på dette området? IFATCA bestemte seg for å delta mer aktivt i å finne den beste metodelæren for engelsk opplæringen av flygeledere. Og for å finne gode institusjoner som kan tilby slik opplæring. Videre tar IFATCA med to nye paragrafer i IFATCA manual som omhandler at alle flygeledere har krav på opplæring for å nå Operational Level 4 nivå. Og at de flygeledere som sliter med å nå dette nivået ikke automatisk mister jobben, men blir gitt videre trening til de når dette nivået. IFATCA mot TCAS RA på radar Som omtalt i fjor, var IFATCA skeptisk til downlink av TCAS RA. Konklusjonen etter et års behandling er at man er imot dette. Dersom allikevel det skulle bli et krav må det være helt klare juridiske ansvarslinjer og nedlastingen må skje uten forsinkelse. Et problem er antallet «feilmeldinger», alle TCAS- RA medfører ikke avvik fra ATC-klarering. Angivelig er 75 prosent såkalte «preventive», det vil si at man ikke trenger å gjøre mer enn å monitorere TCAS. Skal alle disse presenteres? Det oppsto som følge av denne informasjonen spørsmål om slike også skal rapporteres på frekvensen. Man kom her frem til at kun RAs som medfører avvik fra klarering skal rapporteres, for å opplyse om at flygeleder ikke lenger er ansvarlig for atskillelse (PANS ATM: «once an aircraft departs from it s clearance.in compliance with a RA, atco seases responsible for ( ) separation»). Det ble poengtert av flygerforbundet i Australia at ATC-systemet har feilet når TCAS RAs oppstår, og uansett skal alle RAs følges av pilotene, uavhengig hva ATC måtte gi av instruksjoner. Simulering fortsetter i Eurocontrol i år eller neste år. IFATCA ser heller for seg at flygelederne forholder seg til Short Term Conflict Alert (STCA) på radar. Og STCA skapte mye debatt i Committee B. Spørsmålet er om STCA er controller tool (CT) eller «safety net function». ICAO beskriver STCA i PANS- ATM som «( ) assist the controller in maintaining separation», altså controller tool. De aller fleste bruker det som safety net... Island ville splitte i STCA og MTCD (Medium Term Conflict Detection Tool). Med MTCD opererer på lengre tidsparameter enn STCA. Konklusjonen ble etter en lengre debatt at man laget en definisjon i forbindelse med IFACTA-policy som deler STCA i to: STCA-T (controller tool) og STCA-N (safety net). IFACTA vedtok også policy på bruk av STCA i safety cases. Introduksjon av nye overvåkingssystemer (ADS-B) gjør at PANS-ATM kapittel 8 Radartjenester vil bli revidert i nær fremtid. Man vil skrive kapittelet om slik at man snakker i mer generelle termer. For eksempel vil radar vectoring bli vectoring og radar display bli situation display. ICAO har ikke hatt definisjon for surveillance tidligere, selv om ordet brukes i mange dokumenter. Forslaget som er lagt fram innebærer at PSR-, SSR- og ADS-B-overvåking vil være surveillance, men ikke ADS-C. For Norge sin del vil ikke M-ADS-overvåkingen av helikoptrene på kontinentalsokkelen bli dekket, da dette er ADS-C. ADS-C er i ICAO sine øyne prosedyre kontroll, og derfor ikke surveillance. Hva så med diverse andre og nyere typer bakkeovervåkingssystemer? En sak som har skapt mye debatt er Remote Aerodrome Control Concept og virtuelle tårn. Man skiller noe mellom disse to. De landene som har kommet «lengst» med dette arbeidet er henholdsvis Tyskland og Sverige. Etter en gjennomgang av ICAO-regelverk kan ikke IFATCA se at Remote AD Control er i tråd med eksisterende regelverk. IFALPA uttrykte at de heller ikke er komfortable med dette konseptet. Det ble gjort noen sammenlikninger med CAT IIIoperasjoner, men inntil videre er IFATCA rolig, da det ikke foreligger så mye informasjon. Saken følges uansett av de involverte landene. 13

14 Nådde ikke opp: Morten Hachvaag og Norge nådde ikke helt opp i kamp med danske drenge fra København. TEMA: European Controllers Cup Fikk deng av danske drenge To norske scoringer mot slutten hjalp ikke. Danskene sendte Team Norway ut i kvartfinalen. Av Terje Dahlseng Eide Idrøyt tretti graders varme og tyrkisk solskinn ble dansk dynamitt for sterkt for bleke nordboere. 0-1 til pause ble til både 0-2 og 0-3 før det norske laget klarte å få til noe tellende fremover på banen. Først lobbet Ståle Johnsen vakkert inn den første reduseringen, før kaptein Espen Monrad like vakkert ordnet 2-3 på frispark. Så blåste dommeren av kampen. København gikk videre til semifinale i ECC, mens Norge måtte ta til takke med plasseringskamper om 5. til 8. plassen. Lykkelige dansker måtte imidlertid ha svidd av det meste av krutt i nabooppgjøret i kvarten, for i semifinalen og bronsekampen hadde de tydeligvis ikke så mye å gi. Det ble 0-3 i semifinalen mot Kiev og 0-4 mot Team Russia i bronsefinalen. Team Norway selvsagt skuffet over egen innsats i kvartfinalen vant begge sine siste kamper i årets ECC og endte på femteplass til slutt. Etter fire finaler, inkludert en seier, på de foregående fem turneringene, var forventningene langt høyere enn resultatet. Selv om det ble sju seirer og bare ett tap. Laget: I bakerste rekke står fra venstre Thomas Overdale (FS), Hans-Thore Eilertsen (BO), Tom-Snorre Skaret (BD), BT Øvstebø (ZV), Vidar Hjelen (OS), Roger Seljeseth (AN), Kent Sviggum (BR), Nicolai Jakobsen (OS), Gudmund Gabrielsen (RY), Jørgen Arnesen (GM), Aksel Nystad (BO), Johan Steinkjer (VA), Tor Marius Rognes (RO) og Jan Storøy (OS). Foran fra venstre er Tom Børge Johansen (TC), Stig Nikolaisen (AN), Stig Wirum (VA), Kurt Amundsen (VA), Terje Dahlseng Eide (BD), Alf Sindre Pedersen (OS), Morten Hachvaag (BR), Espen Monrad (OS), Kenneth Ausland (OS), Geir Roald Viken (BR) og Bendik Heggelund (OS). Revansje En trøst var det riktignok, hvor fattig den enn føltes, at det endelig ble seier mot den norske nemesis i ECC-sammenheng Kiev fra Ukraina. I to finaler har ukrainerne triumfert på norsk bekostning, den ene gangen sågar etter straffesparkkonkurranse. Men ikke i år. Etter tre strake seirer i innledningspuljen mot Wien, Shannon/Aldergrove og Aix-en-Provence var Kiev siste motstander før sluttspillet. Det ble ikke skapt altfor mange sjanser eller for mye fint spill. Tøffe taklinger var det imidlertid mer enn nok av. Normalt gjennomføres innledningsspillet i ECC uten linjedommere. Til denne kampen hadde arrangør Moskva valgt å jage ut en full dommertrio for å holde kontrollen Keeper Tom Børge Johansen berget nullen til pause etter en flott beinparade 14

15 Full trøkk: Kenneth Ausland legger ikke for mye mellom i taklingen med Kiev-spilleren. Bendik Heggelund venter spent på utfallet. ALLE FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE da en hviterusser kom alene mot det norske målet. Kiev-keeperen kunne ikke varte opp med samme prestasjon da Espen Monrad ble revet ned innenfor 16- meteren i andre omgang. Straffe, 1-0 til Norge og mengder med sinna blågule spillere. Revansjen smakte absolutt godt. Kiev vant Som puljevinner skulle Team Norway ifølge programmet ikke kunne møte andre puljevinnere i første sluttspillkamp. Men gjorde det likevel. På lagledermøtet etter innledningen ble alle enere og toere lagt i samme bolle slik at alle kunne trekkes mot alle også lag som hadde vært i samme pulje. I åttendedelsfinalen ventet dermed tyske Düsseldorf en tidlig morgentime på torsdag. Rett før pause klarte Morten Hachvaag å sette ballen i tyskernes nett. Det var nok. København neste i kvartfinalen og dessverre exit Norge. For Kiev gikk det definitivt bedre. Etter tap mot Norge vant laget resten av sine kamper og dermed turneringen. Dette var ukrainernes sjuende førsteplass på de siste ti ECC-ene. I årets finale endte det med 3-0-seier mot franske Brest. Sølvgutta fra Brest måtte faktisk også gi tapt for norsk motstand i innledningen. Stavanger/Island sørget for det, da laget for første gang vant alle sine kamper i gruppespillet (se egen sak). I åttendedelsfinalen fikk franskmennene kjapt sin revansje og sendte sin nordiske puljekamerat rett ut. Bodde i Politbyrået Årets europamesterskap for flygeledere ble arrangert av Moskva, men et godt stykke fra Russland. Den tyrkiske feriebyen Antalya var arena for den 38. ECC mandag til fredag i 17. mai-uken. Samtlige 40 lag var innkvartert på samme sted. Kremlin Palace er et gigantisk ferieanlegg der man så godt som mulig har kopiert russernes eget Kreml. Team Norway fikk eksempelvis rom i Politbyrået. For første gang siden Moskva i år 2000 bodde Team Norway og Stavanger/Island på samme hotell, samtidig som kampoppsettet for en gangs skyld var av en slik karakter at lagene også Innledning: Norge-Wien 6-0 (4-0) Mål: 1-0 BT Øvstebø, 2-0 Morten Hachvaag, 3-0 Gudmund Gabrielsen, 4-0 Gabrielsen, 5-0 Nicolai Jakobsen, 6-0 Espen Monrad. Norge-Shannon 2-0 (1-0) Mål: 1-0 Monrad (str.), 2-0 Hachvaag. Norge-Kiev 1-0 (0-0) Mål: 1-0 Monrad (str.). Norge-Aix en Provence 2-1 (1-0) Mål: 1-0 Alf Sindre Pedersen, 2-0 Sindre. Sluttspill: 1/8-finale: Norge-Düsseldorf 1-0 (1-0). Mål: 1-0 Hachvaag. Kvartfinale: Norge-Copenhagen 2-3 (0-1) Mål: 1-3 Ståle Johnsen, 2-3 Monrad. Plasseringskamper 5-8: Norge-Paris 3-1 (1-0) Mål: 1-0 Selvmål, 2-0 Bendik Heggelund, 3-1 Hachvaag. Norge-Roma/Milano 2-0 (1-0) Mål: 1-0 Tor Marius Rognes, 2-0 Monrad. 15

16 Kremlin Palace: Innkvarteringen var slett ikke verst. I Antalya har man laget en kopi av byggene som befinner seg i Kreml i Moskva. kunne følge hverandres kamper noe begge lag satte pris på. Så lenge man befant seg på hotellets område var all mat og drikke inkludert. Dette gjorde at arrangøren droppet et av kjennemerkene på ECC; ølteltet ved banene. Det ble ikke like godt mottatt av deltakerne, som savnet det sosiale samværet som ølteltet har ry for. Derfor har Sofia/Skopje, som vant avstemningen om å holde neste års ECC, lovt å stille med både øltelt og gratis servering om et knapt år. Det ble bedre mottatt Ekslusiv klubb Sofia skal arrangere turneringen i Varna ved Svartehavet. Konseptet er svært likt hva man ble presentert i år og vesentlig billigere enn alternativene. København og Lisboa kom dermed til kort i avstemningen. Det samme gjorde Moskva, som ønsket å gjenta årets turnering i Antalya. Årets norske ECC-lag talte 26 personer, deriblant Geir Roald Viken fra Bergen, som var på sin 15. (!) turnering på rad. Fire debutanter var det også plass til; Bendik Heggelund, Nicolai Jakobsen, Tor- Marius Rognes og Roger Seljeseth. De er dermed medlemmer av den lille klubben som aldri har tapt for Kiev. Men fortsatt er 2001 den eneste turneringen med norsk jubel. Dessverre. Scoret: Øyvind Volley har akkurat scoret. Jarle Teigland og Tomas Albrigtsen jubler også. Fra jubel til jubelbrus Det begynte med scoringer og puljeseier og endte med den ettertraktede «humørprisen» Spirit of the ECC. Av Terje Dahlseng Eide Innledning: Stavanger/Island-Zürich 3-1 (2-0) Mål: 1-0 Tomas Albrigtsen, 2-0 Øyvind Volley, 3-0 Jarle Teigland. Den fellesnordiske innsatsen fra Stavanger og Reykjavik ble belønnet med suksess både sportslig og sosialt. Laget, som talte hele 30 deltakere inkludert supportere, innledet turneringen i Antalya med fire strake seirer. I tur og orden ble Zürich, Dublin, Sluttspill: 1/8-finale: Stavanger/Island-Brest 1-2 (1-1) Mål: 1-0 Dengsi. Godt tak: Kiev-spilleren har festet et grepa tak på Espen Monrad, men sistnevnte kunne glise til slutt. 1-0 til Norge. Stavanger/Island-Dublin 6-0 (3-0) Mål: 1-0 Frode Hillestad, 2-0 Hillestad, 3-0 Teigland, 4-0 Johan Svensson, 5-0 Volley, 6-0 Tarald Narvesen. Stavanger/Island-Minsk 2-0 (1-0) Mål: 1-0 Volley, 2-0 Teigland. Stavanger/Island-Brest 3-1 (2-0) Mål: 1-0 Dengsi (Island), 2-0 Hillestad, 3-1 Albrigtsen. Plasseringskamper 9-16: Stavanger/Island-Reims 0-1 Stavanger/Island-Bordeaux 1-2 Mål: Halldora (Island, straffe) Stavanger/Island-Tampere 1-1 (1-2 etter straffer) 16

17 Avgjørelsen: Her taper Stavanger/Island kampen om 15. plassen i ECC. Dommeren avgjør at det ble 1-1 og at Tampere vinner på straffesparkkonkurranse BEGGE FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE Minsk og Brest slått i den tyrkiske solsteiken. Det gav en historisk førsteplass i innledningspuljen og plass i A-sluttspillet. Vi har aldri vunnet puljen før. Gøy, sier lagleder Christian Berge. Men i første sluttspillkamp ble det slutt på sportslig fremgang. Trekningen gav et nytt møte med Brest, men denne gangen var franskmennene som vant. Kampen endte 1-2 i fransk favør, etter at de utliknet på overtid i første omgang, og kontret inn et mål mens Stavanger/Island presset dem i andre. Og mens Brest kjempet seg frem til finaleplass, spilte Stavanger/Island om plass ni til 16. Med lettere ukonvensjonelle taktiske trekk (for dem som kjenner fotball; og er vel vesentlig mer benyttet enn og ) ble det to nye tap mot fransk motstand. Reims og Bordeaux sendte i fellesskap det norskislandske laget for å gjøre opp om 15. og 16. plassen mot Tampere. Finnene har tidligere stilt lag sammen med Stavanger/Island i ECC-sammenheng og denne kampen ble definitivt gjennomført på særdeles gemyttlig maner. Et møte mellom venner. Forfriskninger Begge lagene og dommeren parkerte seg i midtsirkelen og ville mye heller nyte forfriskninger i maivarmen enn å løpe etter en ball. Etter svært få tilløp til fysisk aktivitet, fant mannen med fløyta plutselig ut at nok var nok. Han blåste sluttsignalet og forsvant. På premieutdelingen ble det slett ikke en delt 15. plass som lagene trodde. Nei da, det hadde visstnok blitt 1-1 i ordinær tid etterfulgt av en straffekonkurranse. Som Tampere skulle ha vunnet Høyst merkelig. Den straffekonken har ingen naturlig forklaring, humrer lagleder Berge. Tilfreds Men Stavanger/Island med 17 norske innslag i troppen kunne likevel juble på premieutdelingen. Spirit of the ECC «humørprisen» gikk nemlig til nordboerne for å ha bidratt langt mer enn bare sportslig i turneringen. Det er en utmerkelse vi er svært godt fornøyd med, sier Christian Berge. Sisteplass og W.Anchor-trofeet klarte neste års arrangør Sofia/Skopje å få, mens Lisboa fikk platen. Det går til laget som vinner B-sluttspillet. Fair Play-prisen ble tildelt Shannon/ Aldergrove. De norske på Stavanger/ Iceland Team var: Frode Hillestad (BD), Kjell Heine Hansen (BD), Grete Ovnerud (SV), Jarle Teigland (BR), Ernst Gregor Hiis (TO), Tarald Narvesen (SV), Hans Fredrik Von Krogh (SV), Frode Bøe (ZV), Johan Svensson (SV), Øyvind Volley (BD), Vidar Skreden (BD), Tomas Albrigtsen (BD), Mads Otterstad (TC), Stig Gøran Fagerhaug (BD), Arnt Inge Vagnildhaug (BD), Christian Berge (SV) og Caroline Rostrup Brandshaug (SV). 17

18 Den forblåste ø: Andenes City. På grunn av fotoforbud er flystasjonen ikke med. Den ligger rett til venstre for bildet. FOTO: ANDØYA FLYSTASJON Formasjon: P3 og to svensker med litt obligatorisk cowboyflyging. Top of LoVe Lengst nord i Lofoten og Vesterålen, på Norges 10. største øy, Andøy, ligger Andenes og Andøya flystasjon vakkert til ytterst mot havet. Av Roger Seljeseth Ivår bransje er nok Andenes mest kjent som den eneste stasjonen i Norge som er base for forsvarets maritime patruljefly av typen P-3 Orion skvadronen teller totalt seks fly. For lokalsamfunnet er dette så absolutt en hjørnesteinsbedrift, med cirka 400 ansatte er Andøya flystasjon kommunens klart største arbeidsgiver. Det begynte på tallet, da de første meterne med rullebane ble anlagt ved hjelp av NATO-midler. Den gang var det Catalina og senere Albatrossen som hadde oppgaven med overvåkning av nordområdene. Det var først i 1969 at de første Orionflyene kom og etter hvert tok over for den da utdaterte Albatrossen. Fire rullebaner Og utbyggingen av flystasjonen har fortsatt jevnt, slik at den i dag arealmessig er en av Norges største. Ikke mange flyplasser kan skryte av å ha fire operative rullebaner (15/33 og 03/21), taksebaner til disse samt tre relativt store oppstillingsplattformer. I tillegg finnes et betydelig antall hangarer og sheltere. Men selv med disse fasiliteter, står ikke flymaskinene i kø for å bruke Andøya. Med unntak av Orion og Widerøe er det i dag hovedsak bare besøk av F16 på trening fra Bodø, og flyskoleelever fra NAC på Bardufoss. PPR setter dessverre en effektiv stopper for småfly som spontant ønsker å stikke innom. Ellers har vi en del tilfeldig trafikk med norske og utenlandske militærfly, særlig i forbindelse med de store øvelsene, som det for øvrig blir færre og færre av. Årlig trafikktall ligger på i overkant av starter og landinger som er en markant nedgang fra rundt i begynnelsen av 80-årene. Nytt i 1970 SAS sto for de første sivile bevegelsene med blant annet DC9, men da passasjertallet gikk ned ble ruten lagt ned. Widerøe startet opp i 1971, først som et supplement til SAS, og har fløyet siden, med unntak av 2003, da Norwegian Air Shuttle vant anbudet med sine Fokker 50. I dag flyr Widerøe fem ganger daglig til enten Tromsø eller Bodø. Lufttrafikktjenesten ble i mange år utført fra en runway control pit som lå mellom hovedbanen og parallellbanen i nordenden av flyplassen. Utsikten var minimal, og utstyret dårlig og improvisert og det var heller ikke plass til mer enn to personer om gangen. Men i 1970 NORGE RUNDT I DAG: ANDØYA kunne endelig personellet forlate de kummerlige forholdene og flytte inn i et nytt 30 meter høyt tårn plassert cirka 400 meter vest for rullebanen. Det viste seg etter hvert at det heftet mange byggetekniske feil, med blant annet vannlekkasjer og et par av vinduene som sprakk i storstormene på midten av 1970-tallet. Bygningen holder likevel stand den dag i dag etter forskjellige utbedringer og påbygg i løpet av årene, men med flere avvik fra Luftfartstilsynets krav. Det er nå kommet så langt at Forsvaret, som eier tårnbygget, har tatt ny bygning med på investeringsplanen for de nærmeste årene. Men med Forsvarets pengerot de senere år, får vi heller håpe på Avinor kan finne en løsning på problemet. Fra seks til fem Antallet flygeledere som har vært ved enheten er stort, særlig i de første årene. Først i de siste årene har bemanningen vært rimelig stabil. På fullmektigsiden har bemanningen derimot ikke vært preget av utflagging. I mange år var tjenestetiden H24, men for noen år siden ble enheten stengt om natta, med hjemmeberedskap for flygelederne. Dette er dagens praksis. Dagens bemanningsoppsett er følgende: Seks flygeledere (inklusiv sjefflygeleder) og to lufttrafikktjenestefullmektiger. Etter Take Off-05 skal dette reduseres ned til fem flygeledere uten fullmektiger, noe vi håper skal gå smertefritt med naturlig avgang. Helt til begynnelsen av 1995 var det kun prosedyrekontroll som ble tilbudt. Men under øvelser og vanskelige forhold var det god hjelp fra den 18

19 19

20 P3 ser Akula: Orion har oppdaget en russisk Akula. militære GCA, som var bemannet med militært personell. Behovet og ønske om radar til sivilt bruk kom etter hvert opp, og det ble installert en NOVA radarfremviser i kontrolltårnet. Radaren får sine data fra Forsvarets søkeradarantenne (GCA), og gir oss både PSRog SSR-data. Dette var en ny milepæl i utviklingen, og gjorde at tjenesten ble både enklere og tryggere. Dette falt også sammen med at forsvarets GCA-tjeneste ble dårligere på grunn av mangel på kontrollører. GCA-tjenesten ble endelig nedlagt fra 1. januar Fugler og elg I den daglige tjenesten er det en flygeleder og en fullmektig på vakt. Tårn og approach kjøres normalt kombinert. På grunn av det godt utbygde banesystemet, er tårndelen sjelden en belastning. Men kikkerten kan være svært viktig i perioder all den tid vi sliter med fugler og elg som av en eller annen grunn synes det er spennende å ferdes langs banekanten. Fuglekollisjoner er dessverre ikke uvanlig og fugleplagen har derfor høy fokus inne på flystasjonen. Og når elgen nekter å forlate området frivillig, har skogens konge iblant måttet bøte med livet, hvilket har ført til høylydt diskusjon blant lokale jegere som har fått avkortning i deres høstkvoter. De mange fareområdene, samt utstrakt bruk av opposite approaches gjør at de største utfordringene gjerne skjer i luften. Men trafikkavviklingen går som regel så smertefritt at Andøya i dag ikke lenger er en utsjekksenhet. Det er ved større militære øvelser bemanningen dobles, slik at tårn- og innflygingstjenesten drives separat. World War III Alle enheter har noe som gjør en spesiell. Det som kan trekkes frem her er rakettskytefeltet på Oksebåsen seks kilometer sørvest for Andenes. All oppskyting må klareres via tårnet. Oksebåsen ble for alvor satt på verdenskartet i januar 1995 da en forskningsrakett utløste panikk i Moskva. Raketten ble tatt for å være en Trident-missil skutt opp fra en amerikansk ubåt i Norskehavet. Det som av noen ble beskrevet som det farligste øyeblikket i atomalderen, var bare et fredelig forsøk på å avlure nordlysets hemmeligheter. I ettertid ble det trykt opp t-skjorter med påskriften «We almost started World War III». Vesterålnaturen står ikke tilbake for hva det mer kjente Lofoten har å tilby. Øya har uvanlig mange fiskevann og elver. Det finnes eksempelvis hele 23 vassdrag med sjørøye, sjøørret og laks innenfor kommunens grenser. Småviltet har gode betingelser, der hare, rype og orrfugl dominerer som jaktbart vilt. Bestandene av rovvilt, spesielt oter og havørn, har tatt seg kraftig opp, og er nå nesten dagligdagse syn over det meste av kommunen. Nærheten til hvalfeltene gjør at hvalsafari er en svært populær aktivitet for de mange turister som gjester øya. I tillegg er også været til dels ekstremt. Vinden har passert 100 knop flere ganger. Men det kan også være svært vakkert med blant annet stor nordlysaktivitet om vinteren og midnattssol i mer enn to måneder. Andøy «den forblåste ø» er i sannhet verdt et besøk. To Jas39 Gripen: Besøk fra svenske Gripen. Gutta i tårnet: Fra venstre Roger Seljeseth, Jonny Johansen og Elling Johansen på jobb i tårnet på Andøya. 20

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 42/2004 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 17. desember 2004 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

GA SOM KUNDE AV AVINOR

GA SOM KUNDE AV AVINOR GA SOM KUNDE AV AVINOR Gardermoen, 8.november 2014 Ved Per Julius Helweg AVINOR FLYSIKRING Fra gjerdet til Avinor A-sertifikat i Oslo Flyklubb Fornebu (1988) Formann / flygesjef «nekter å flytte» (1989)

Detaljer

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk

Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for bruk Adresseliste Norge Saksbehandlere: Geir Borge og Eivind Raknes Telefon direkte: 755 85000 : 22.05.2015 : 11/01999-17 Deres dato Deres referanse: Høring - endring av FUA-områder med tilhørende vilkår for

Detaljer

Hvordan utøver vi vårt tilsyn? Luftfartstilsynet.

Hvordan utøver vi vårt tilsyn? Luftfartstilsynet. Hvordan utøver vi vårt tilsyn? Luftfartstilsynet. Geir Hamre, Seksjonssjef Operativ helikopter Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

NR. 3 OKTOBER 2005 ÅRGANG 33. Mangler 70 SIDE 10-11. Flesland feiret SIDE 21-26. Siste stikk fra Hillgaar SIDE 40-41. Nedtur for Avinor SIDE 4-8

NR. 3 OKTOBER 2005 ÅRGANG 33. Mangler 70 SIDE 10-11. Flesland feiret SIDE 21-26. Siste stikk fra Hillgaar SIDE 40-41. Nedtur for Avinor SIDE 4-8 NR. 3 OKTOBER 2005 ÅRGANG 33 Mangler 70 SIDE 10-11 Flesland feiret SIDE 21-26 Siste stikk fra Hillgaar SIDE 40-41 Nedtur for Avinor SIDE 4-8 SIDE 10-11 SIDE 21-26 SIDE 40-41 NR. OKTOBER 2005 ÅRGANG 33

Detaljer

NR. 4 DESEMBER 2005 ÅRGANG 33. Talleraas i tale SIDE 8-11. Gløden på Oslo S SIDE 19-23. Avinors avsporing SIDE 4-5

NR. 4 DESEMBER 2005 ÅRGANG 33. Talleraas i tale SIDE 8-11. Gløden på Oslo S SIDE 19-23. Avinors avsporing SIDE 4-5 NR. 4 DESEMBER 2005 ÅRGANG 33 Talleraas i tale SIDE 8-11 Gløden på Oslo S SIDE 19-23 Avinors avsporing SIDE 4-5 SIDE 8-11 SIDE 19-23 NR. 4 DESEMBER 2005 ÅRGANG 33 Talleraas i tale Gløden på Oslo S Fleslands

Detaljer

Jeg er ansatt som flygende personell i et norsk flyselskap og ønsker med dette å gi mitt innspill på endring av Utlendingsregelverket.

Jeg er ansatt som flygende personell i et norsk flyselskap og ønsker med dette å gi mitt innspill på endring av Utlendingsregelverket. Fra: Øyvind Berven [mailto:oyvind.berven@gmail.com] Sendt: 28. november 2012 21:03 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Jeg er ansatt som flygende

Detaljer

Risikohåndtering i norsk luftfart

Risikohåndtering i norsk luftfart Risikohåndtering i norsk luftfart Sjøoffiserkonferansen 2015 Aslak Kjølstad Sjefingeniør flysikring Luftfartstilsynet Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse:

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

En flyging fra A til Å. En studie i radiobruk

En flyging fra A til Å. En studie i radiobruk En flyging fra A til Å En studie i radiobruk Turen vi skal fly FPL-LNDAY-VG -C172/L-SD/C -ENDU1500 -N0100VFR SØRREISA TOVIK SKARSTAD TYSFJORD LEIRFJORDEN VÅGØY -ENBO0145 ENEV - ) (Slik ser en reiseplan

Detaljer

NORSK FLYGERFORBUND 23. oktober 2007 nr 6/07

NORSK FLYGERFORBUND 23. oktober 2007 nr 6/07 Cockpit Forum NORSK FLYGERFORBUND 23. oktober 2007 nr 6/07 Les i denne utgaven? Hva skjer med security?? Hva i all verden gjør politiet ved ulykker?? EU-dom: - aldergrenser er tillatt!? Nytt NF medlemskort

Detaljer

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold Mats Torbiornsson 13. Mai 2011 Krav, etablering og gjennomføring av vedlikehold på helikopter Side 2 Norsk Luftambulanse AS Påbegynt 9.924 oppdrag hvorav

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom

Forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom Forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)

Detaljer

Luftromskrenkelser Airspace Infringement

Luftromskrenkelser Airspace Infringement Luftromskrenkelser Airspace Infringement 1 Luftromskrenkelser - Airspace Infringement 1.Hva er et safety initiative 2.Hva er Luftromskrenkelser? 3.Hvor skjer Luftromskrenkelser i vårt ansvarsområde? 4.Hva

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Forskrift om avgift på flysikringstjenester

Forskrift om avgift på flysikringstjenester Forskrift om avgift på flysikringstjenester Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 7-26, 7-27, 15-3 og 15-4.

Detaljer

Flyvebladet. Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken. Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor eller når.

Flyvebladet. Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken. Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor eller når. Årgang 20 nr. 1.2012 Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING Innhold: Flymedisinsk sjef slutter 15. mars. Styret har diskutert saken Flymedisinsk seksjon flytter, men ingen vet hvor

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

RAPPORT. Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt.

RAPPORT. Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 Telefaks: 64 84 57 70 SL RAP: 1/2004 URL: http://www.aaib-n.org Avgitt: 13. januar 2004 Dette rapportutkastet er en foreløpig fremstilling av

Detaljer

Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 Vår dato: 14.01.2016 Vår referanse: 15/05087-2. Deres dato Deres referanse:

Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 Vår dato: 14.01.2016 Vår referanse: 15/05087-2. Deres dato Deres referanse: Adresseliste Norge Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 : 14.01.2016 : 15/05087-2 Deres dato Deres referanse: Høring - forskrift om opprettelse av to midlertidige restriksjonsområder

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Protokoll Styremøte i Modellflyseksjonen

Protokoll Styremøte i Modellflyseksjonen Protokoll Styremøte i Modellflyseksjonen Møte 03/11 Styremøte avholdt 12. november 10.00 16.00 2011 Avinors lokaler, Gardermoen Deltakere: Fra Styret: Asle Sudbø (leder) Haagen Valanes (nestleder) Svein

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider Page 1 of 5 DATO: FOR-2010-01-05-1 DEPARTEMENT: SD (Samferdselsdepartementet) AVD/DIR: Luftfartstilsynet PUBLISERT: I 2010 hefte 1 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-15 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-1979-04-20-4566 GJELDER

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Årgang 20 nr. 4. Innhold: Program

Årgang 20 nr. 4. Innhold: Program Årgang 20 nr. 4 Juni 2012 Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING Innhold: Program for etterutdanningskurset i flymedisin! Luftfartstilsynet innfører gebyr for flylegene! Her er programmet

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten

Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Roe Nerem, 31år Flygeleder ved Oslo Kontrollsentral, Røyken Tidligere ved Tromsø og Kristiansund Tårn og Innflygingskontroll Privatflyger ca 200

Roe Nerem, 31år Flygeleder ved Oslo Kontrollsentral, Røyken Tidligere ved Tromsø og Kristiansund Tårn og Innflygingskontroll Privatflyger ca 200 Hvem er jeg? Roe Nerem, 31år Flygeleder ved Oslo Kontrollsentral, Røyken Tidligere ved Tromsø og Kristiansund Tårn og Innflygingskontroll Privatflyger ca 200 timer Formann Møre Flyklubb Flygesjef Sandefjord

Detaljer

xxxxxxxxxxxxxxxxxx Luftrom Luftromsendring og Luftromskrenkelser flynytt 1 2010 1

xxxxxxxxxxxxxxxxxx Luftrom Luftromsendring og Luftromskrenkelser flynytt 1 2010 1 xxxxxxxxxxxxxxxxxx Luftrom Luftromsendring og Luftromskrenkelser flynytt 1 2010 1 Dette bilaget til Flynytt er en oppfølging av bilaget til Flynytt nr 2/2010, «Flyging i kontrollert luftrom.» Som flyger

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014

KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO. Korsvoll, April 11, 2014 KOMMUNIKASJONSPROSJEKT HJEM SKOLE FAU-KORSVOLL SKOLE, OSLO Korsvoll, April 11, 2014 Spørsmål om rapporten kan rettes til FAU Leder ved Korsvoll Skole Per-Otto Wold per.otto.wold@gmail.com Sammendrag FAU

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER Kristiansand kommune Helse- og sosialdirektøren Serviceboks 417 4604 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED

Detaljer

NR. 1 MARS 2006 ÅRGANG 34. Politiet vil bort SIDE 22-27. Fra utleie til innleie SIDE 12-13. Avinor en feiltakelse SIDE 4-5

NR. 1 MARS 2006 ÅRGANG 34. Politiet vil bort SIDE 22-27. Fra utleie til innleie SIDE 12-13. Avinor en feiltakelse SIDE 4-5 NR. 1 MARS 2006 ÅRGANG 34 Politiet vil bort SIDE 22-27 Fra utleie til innleie SIDE 12-13 Avinor en feiltakelse SIDE 4-5 NR. 1 MARS 2006 ÅRGANG 34 SIDE 12-13 SIDE 4-5 Politiet vil bort SIDE 22-27 Helomvending

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

REMOTE TOWERS. Jan Østby, Avinor AVINOR AIR NAVIGATION SERVICES

REMOTE TOWERS. Jan Østby, Avinor AVINOR AIR NAVIGATION SERVICES REMOTE TOWERS Jan Østby, Avinor NØKKELTALL Ansvar for passasjerer reiser 50millioner gjennom våre lufthavner hvert år 831 000 flybevegelser hvert år 323 000 pasientreiser med rutefly hvert år NØKKELTALL

Detaljer

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark Vristsparket Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark I Trenerhjørnet 06.01.2008 hadde Tor en flott artikkel

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND. Generelt. Formål. Interimstyre. Styremøter. Medlemsorganisasjoner

ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND. Generelt. Formål. Interimstyre. Styremøter. Medlemsorganisasjoner ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND 2004/2005 ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND Generelt 11. september 2004 ble Norges Croquetforbund startet i Melløsparken i Moss. Dette var under Jeløy Croquet

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn Oppgaven er utdrag av LKN 2005-16, og rettslig hjemmel for drøftelsen er likestillingsl. 21. Følgende er klagenemnda for likestilling sine merknader som ut fra likestillingslovens

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer

Årsberetningen godkjennes.

Årsberetningen godkjennes. 1. Møtet settes Leder Jan Rune Løvnæseth (heretter referert til som JRL) informerer om at alle tilstede må være medlem av Hasle-Løren idrettsklubb for å ha stemmerett. JRL settes som dirigent, undertegnede

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN

ÅRSBERETNING FOR PERIODEN ÅRSBERETNING FOR PERIODEN 1. JANUAR TIL 31. DESEMBER 2002 STYRET OG KOMITÈER Styret: Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Jan Are Tevik Aage Johansen Vidar Lund Roald Lysvand Oddvar Lereggen Jon Gjemble

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Hdir-sak 15/2364, Nemnd-sak 15/2015 Dato: 10.09.2015

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Hdir-sak 15/2364, Nemnd-sak 15/2015 Dato: 10.09.2015 AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Hdir-sak 15/2364, Nemnd-sak 15/2015 Dato: 10.09.2015 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Ola

Detaljer

Eksternhøring - Forskrift om flyging med mikrolett luftfartøy, BSL D 4-8

Eksternhøring - Forskrift om flyging med mikrolett luftfartøy, BSL D 4-8 Adresseliste Vår saksbehandler: Vår referanse: Vår dato: Christian Wadahl 200403471-4/505/CUH 30. september Uhlen 2004 Telefon direkte: Deres referanse: Deres dato: 23317867 Eksternhøring - Forskrift om

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

Veitvet Sportsklubb. Kl. 18-19 5.3.2015. Referat trener/lagledermøte fotball

Veitvet Sportsklubb. Kl. 18-19 5.3.2015. Referat trener/lagledermøte fotball Veitvet Sportsklubb Kl. 18-19 5.3.2015 Referat trener/lagledermøte fotball Da det ble brukt en del tid på noen av punktene, ble ikke alle oppsatte saker diskutert under møtet. Disse sakene informeres om

Detaljer

Idrettstegn. Fotball

Idrettstegn. Fotball Idrettstegn Fotball 2007 Første omgang 0-9 Andre omgang 1. omgang 2. omgang Angrep Assistent A Angrep Assistent Back Ball B Bane Back Ball Bane Beste spiller Blåse Beste spiller Blåse Corner Cup C Corner

Detaljer

Årsmøte Firmacurlingen 2011-2012. Park Hotel, fredag 20. April 2012 kl. 18.30. Saksliste

Årsmøte Firmacurlingen 2011-2012. Park Hotel, fredag 20. April 2012 kl. 18.30. Saksliste Årsmøte Firmacurlingen 2011-2012 Park Hotel, fredag 20. April 2012 kl. 18.30 Saksliste 1. Åpning kl. 18.30 2. Godkjenning av representanter 3. Godkjenning av dagsorden 4. Valg av dirigent og referent 5.

Detaljer

Nyheter fra 2012. 2. serierunde divisjonsspill 28. desember 2011

Nyheter fra 2012. 2. serierunde divisjonsspill 28. desember 2011 Nyheter fra 2012 2. serierunde divisjonsspill 28. desember 2011 Sesongens andre runde i det individuelle divisjonsspillet for Møre og Romsdal ble arrangert av Molde BTK i Skytterhallen i Molde i romjulen.

Detaljer

Spilleregler på Julestjerna 2015

Spilleregler på Julestjerna 2015 Spilleregler på Julestjerna 2015 Spillereglene for Julestjerna har sitt utgangspunkt i NFF sine regler. Likevel har vi enkelte tilpasninger til turneringa, og oppfordrer laglederne til å sette seg inn

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

28-02-2010 19:00-22:30 Idrettens Hus - Trondheim

28-02-2010 19:00-22:30 Idrettens Hus - Trondheim ÅRSMØTE FOR TRONDHEIM FRISBEEKLUBB 28-02-2010 19:00-22:30 Idrettens Hus - Trondheim REFERAT Deltakere: Ingar Ballo Sandum, Sigrid Ballo Sandum, Stig Rune Øyra, Lars Jakob Furunes og Hans-Christian Ristad

Detaljer

Styremøte NRF 5-2014. Sted: Gardermoen Dato: 24/06-14 Tid: 17:30-21:00

Styremøte NRF 5-2014. Sted: Gardermoen Dato: 24/06-14 Tid: 17:30-21:00 Styremøte NRF 5-2014 Sted: Gardermoen Dato: 24/06-14 Tid: 17:30-21:00 Deltagere: Johan Bjørkevoll (President), Gavin Collins (Visepresident), Anders Teigland (Styremedlem), Kathrine Steinvik (Styremedlem),

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Anne Sofie Skaufel Styremedlem Dag Henning Johannesen 1. varamedlem. MELDT FRAVÆR: Geir Gilje

Anne Sofie Skaufel Styremedlem Dag Henning Johannesen 1. varamedlem. MELDT FRAVÆR: Geir Gilje Protokoll STYREMØTE I JJ-SEKSJONEN NR. 07 2004/2006 STED: Rica Hotell Gardermoen, Oslo DATO: 27. august 2005, kl. 13-17 TIL STEDE: Solveig Engbakk Leder Lasse Hammersland Nestleder Terje Rød Styremedlem

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 37/2005 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 23.

RAPPORT. Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 37/2005 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 23. RAPPORT Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Telefaks: 63 89 63 01 SL RAP: 37/2005 URL: http://www.aibn.no Avgitt: 23. august 2005 Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den

Detaljer

Direktesalg. fremtidens salgsmetode

Direktesalg. fremtidens salgsmetode Direktesalg fremtidens salgsmetode Velkommen til direktesalgsforeningen Som bransjeorganisasjon for direktesalg jobber vi for å gi våre medlemmer best mulige vilkår på det norske, danske og svenske markedet.

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Referat nr. 2/2015 KG agility

Referat nr. 2/2015 KG agility Referat nr. 2/ KG agility Tid og sted: Referent: Møteleder: 27.04. kl 20 på Skype Stensrud Stensrud Møtedeltakere Funksjon Tilstede Stensrud Leder Ja Annette Mjøen Ja Gondola Guttormsen Nei Marianne Moe

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Fra 2005 ønsker vi å ha egen avdeling for dommere i regnskapet.

Fra 2005 ønsker vi å ha egen avdeling for dommere i regnskapet. Protokoll STYREMØTE I JJ-FORBUNDET NR. 01 2004/2006 STED: Oslo Ullevål DATO: 11-12 august 2004 TID: Lørdag kl. 10:00-17:00 TIL STEDE: Solveig Engbakk Leder Lasse Hammersland Nestleder Anne-Sofie Skaufel

Detaljer

RAPPORT OM LUFTTRAFIKKHENDELSE NORDØST AV STOKMARKNES LUFTHAVN SKAGEN 08. JUNI 2005 MED LUFTTRANSPORT LTR31 OG WIDERØES WIF845

RAPPORT OM LUFTTRAFIKKHENDELSE NORDØST AV STOKMARKNES LUFTHAVN SKAGEN 08. JUNI 2005 MED LUFTTRANSPORT LTR31 OG WIDERØES WIF845 Avgitt mars 2009 RAPPORT SL 2009/05 RAPPORT OM LUFTTRAFIKKHENDELSE NORDØST AV STOKMARKNES LUFTHAVN SKAGEN 08. JUNI 2005 MED LUFTTRANSPORT LTR31 OG WIDERØES WIF845 Statens havarikommisjon for transport

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

NORSK FLYGERFORBUND 26. januar 2007 nr2/07. Cockpit Forum

NORSK FLYGERFORBUND 26. januar 2007 nr2/07. Cockpit Forum Cockpit Forum Hva skjer med arbeidstiden for flygere? Nestleder Alf Tollefsen NFs nestleder Alf Tollefsen gir her en redegjørelse for utviklingen av Subpart Q i Norge. EU/EØS-landene skal innen 1. juli

Detaljer