Å lykkes med integrering i skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å lykkes med integrering i skolen"

Transkript

1 Å lykkes med integrering i skolen Thor-André Skrefsrud, thor.skrefsrud@hihm.no Kompetanse for mangfold,

2 En mangfoldig barne- og elevgruppe Hvordan optimaliserer mulighetene for deltakelse og læring for alle elever?

3 Skolen og mangfold Hovedbildet er at innvandrerbefolkningen i stor grad benytter seg av mulighetene som ligger i utdanningssystemet (Bakken & Elstad, 2012) Men det er store variasjoner med henblikk på hvem som lykkes og ikke De største forskjellene finner vi mellom de som er født i Norge og de som er født utenlands Den største utfordringen gjelder innvandrere som kommer til Norge sent i skoleløpet

4 Det flerkulturelle samfunnet I 1970 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 1,5 % av befolkningen, dvs personer Ved inngangen til 2014 utgjorde den samme gruppen 14,1 % av befolkningen, dvs. i overkant av personer I dag har ca. 19 % av elevene i grunnskolen og videregående opplæring innvandrerbakgrunn, mens barnehagen har en andel på 13,1 %

5 Det flerkulturelle samfunnet Innvandringsgrunner: Arbeid Familie Flukt Utdanning Kilde: Nyhetsgrafikk.no og SSB 2012

6 Det flerkulturelle samfunnet

7 Mangfold i mangfoldet Hva gjør et samfunn til et flerkulturelt samfunn? - hva er en flerkulturell skole? - og en flerkulturell barnehage? Steven Vertovec (2007, 2015): Superdiversitet: «super» i betydningen flere etniske grupper, men også en annen type diversitet som oppstår med bakgrunn i bl.a. endringer i migrasjonsmønstre, og utbredelsen av globale medier

8 Mangfold i mangfoldet «Minoriteten» er svært sammensatt: Nye migrasjonsmønstre tydelige ved at barne- og elevgruppa består av nye innvandringsgrupper - spanske, portugisiske og islandske elever; familier som migrerer pga. finanskrisen, samt andre arbeidsinnvandrere, - polske, rumenske etc. I tillegg til elever som kommer pga. flukt: Elever med somalisk bakgrunn, fra Eritrea, Irak, Bosnia, og flere «Minoritetsgruppa» av elever inneholder svært ulike forutsetninger. Noen har skolegang fra hjemlandet. Andre har det ikke, noen har det delvis. Noen er analfabeter. Noen kan lese og skrive på flere språk

9 Mangfold i mangfoldet Translokalisering Hjemlandet er ikke nødvendigvis «hjemlandet Morsmålet er ikke nødvendigvis «morsmålet» Stadig flere nyankomne har årelange, formative opphold i transittlandet

10 Mangfold i mangfoldet Når sider ved identiteten forsterkes; religion som identitetsmarkør

11 Joke Dewilde

12 Joke Dewilde

13 Politiske signaler Det satses på flerkulturelle perspektiver innenfor utdanningssektoren i Norge, jf. Meld. St. 6 ( ) Mangfold og fellesskap: Mål og prinsipp for utdanningssystemet: Opplevelse av inkludering: «Alle barn i Norge og deres foreldre skal føle seg inkludert og respektert, uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn» (s. 48) Et ressursperspektiv: «Å verdsette flerspråklighet og kulturelt mangfold er å anerkjenne den kompetansen mange mennesker har og å gi muligheter for at deres ressurser kommer til nytte i samfunnet» (s. 48) Gjennomgående for alle fag og alle fagområder: «Alle generelle tiltak i utdanningsløpet skal ta hensyn til det flerkulturelle mangfoldet i befolkningen og ivareta minoritetsperspektivet» (s. 49)

14 Politiske signaler Kompetanse for mangfold ( ): 30 mill. kr. hvert i år i 5 år Kompetanseheving for lærere først i lærerutdanningene, så i barnehage, skole og voksenopplæring

15 Politiske signaler Barnehagen og skolen skal fortsatt være fellesarenaer i samfunnet som fremmer integrering, læring og sosial tilhørighet for alle, uavhengig av kulturell bakgrunn 97 % av elevene i obligatorisk skolealder (6-16 år) går i den offentlige nærskolen, mens ca. 2.2 % av elevene går i privatskoler 94 % av ett-to-åringene og 95 % av trefem-åringene har heltidsplass i barnehagen

16 Politiske signaler For lærerprofesjonen (høgskolelærere, grunnskolelærere, barnehagelærere) innebærer dagens samfunn en kontinuerlig refleksjon over skole og utdanning i en bredere sammenheng sett i forhold til de forandringsprosesser som samfunnet gjennomgår når det gjelder sosial og etnisk kompleksitet i befolkningen (Horst, 2006, Engen, 2011) Lærerutdanning, skoleeiere, skoleledere og lærere må utvikle en tilnærming til undervisning som gir elever og studenter muligheten til å erverve seg kompetanse og utvikle innsikt i og lojalitet til samfunnets demokratiske verdisett. Mål og prinsipp: Alle barn i utdanningssystemet skal møtes med anerkjennelse og respekt Utvikle flerkulturell kompetanse; dvs. å utvikle kunnskap om kulturell kompleksitet og ferdigheter til både å forstå og selv agere i kulturmøter av ulike slag

17 På den annen side står det egentlig så bra til? I 2010 ble det opprettet et utvalg (Følgegruppen) som skulle evaluere ulike sider ved de to nye grunnskolelærerutdanningene I rapport nummer 3 rapporteres det på flerkulturelle perspektiver, basert på en nasjonal spørreundersøkelse og intervjuer med tilsatte ved lærerutdanningsinstitusjonene (Følgjegruppa, 2013) Kun halvparten av institusjonene rapportere læringsutbyttebeskrivelser som integrerer flerkulturelle perspektiver i fagområdene På denne bakgrunnen utrykker utvalget en bekymring: Til tross for at dette var ment å skulle være et gjennomgående perspektiv i alle fag, ser det fortsatt ut til å være liten oppmerksomhet rundt implementeringen av flerkulturelle perspektiver i andre fag enn Norsk og Religion, livssyn og etikk

18 som også OECD etterspør OECD 2009: Thematic review on migrant education, the case of Norway: Compared to their native peers, immigrants students have relatively weaker education outcomes on average at all levels of education (OECD, 2009, s. 7) Selv om OECD påpeker at det politiske nivået i Norge har satt fokuset på et integrerende utdanningssystem, efforts may be needed to address the implementation and impact of chosen policies. In particular, priority should be given to improving the capacity of teachers and school leaders to be more responsive to linguistic and cultural diversity

19 og Østbergutvalget NOU 2010:7 Mangfold og Mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Utvalget har i alle deler av opplæringssystemet avdekket et behov for kompetanseutvikling. Den kompetansen det er behov for, må differensieres, men generelt sett dreier det seg om kulturkompetanse, tverrkulturell kommunikasjonskompetanse, kunnskap om sosiale og kulturelle endringsprosesser, kompetanse i norsk som andrespråk, kunnskap om flerspråklighet, og flerkulturell pedagogikk (Østberg, 2010, s. 12)

20 Fellesskolen i dag? Skoleforskere peker på en fortsatt kulturell assimilering, men denne gangen mer skjult og vanskelig å avdekke (Engen, 2010, Øzerk, 2008) Hovedargumentet er: Opplæringen skjer innenfor en majoritetskulturell horisont, som verken problematiseres eller framstilles for debatt To begrunnelser: En smal forståelse av prinsippet om tilpasset opplæring En smal forståelse av en ferdighetsorientert skole

21 Tilpasset opplæring Ofte forstått som et individorientert kvantitativt differensieringsprinsipp: Tilpasning av fagstoff til elevenes forutsetninger skjer etter individuell vurdering og i kvantitative termer Det samme fagstoffet tematiseres for alle, men porsjoneres ut i ulik mengde, alt etter hvilke forutsetninger den enkelte elev har Alternativet er en bredere forståelse, der opplæringen også tilpasses ut i fra elevens sosiokulturelle bakgrunn kvalitativ differensiering: Det kan bety at lærere i alle fag bruker eksempler og trekker på lærestoff som kan vekke gjenkjennelse og identifikasjon, fagstoff som aktualiserer elevenes kulturelle erfaringsbakgrunn

22 En ferdighetsorientert skole I likhet med andre land har Norge opplevd et PISA-sjokk, som har ført til et massivt fokus på ferdigheter Kombinert med fokuset på ferdigheter og sterk ekstern kvalitetssikring gjennom nasjonale og internasjonale tester vil en kvantitativ differensiering kunne vinne terreng framfor en kvalitativ differensiering, dvs. at det kulturelle innholdet nok en gang tas for gitt

23 Skolen i et historisk perspektiv Åpen kulturell assimilering som strategi for håndtering av mangfold Nasjonsbyggingsprosessen (ca ): Skolen skulle bidra til en felles, nasjonal identitet basert på et selektivt utvalg av kulturelle motiver (jf. Anderson, 1991) En rekke lokale kulturer ble ekskludert fra nasjonsprosjektet

24 Skolen i et aktuelt perspektiv Skoleforskere peker på en fortsatt kulturell assimilering, men denne gangen mer skjult og vanskelig å avdekke (Engen, 2010, Øzerk, 2008) Hovedargumentet er: Opplæringen skjer innenfor en majoritetskulturell horisont, som verken problematiseres eller framstilles for debatt

25 Noen mulige implikasjoner For majoritetselever fra hjem med høy utdanning fungerer skolen samfunnsdannende For de av elevene som ikke kjenner majoritetskulturen på samme måte, fortoner situasjonen seg annerledes: Noen motiveres av ferdigheter, og lykkes i skolen: Enten de særlig skoleflinke og/eller elever fra hjem med høy utdanning. Da følger majoritetskulturen med på lasset, sannsynligvis uten at elevene og hjemmet er klar over det, altså skjult kulturell assimilering For de som ikke motiveres av ferdigheter alene, og som ikke har den samme støtten hjemmefra, er saken verre. Når suksess i skolen utelukkende går gjennom majoritetskulturen, har mange elever ikke noe reelt valg. De blir en push-out, mer enn en drop-out

26 Learning Spaces-prosjektet eksempler på gode praksiser Learning Spaces for Inclusion and Social Justice. Success Stories from Immigrant Students and School Communities in Four Nordic Countries Nordisk samarbeidsprosjekt, finansiert av Nordforsk Varighet fra høst 2013 til høst 2015 Samarbeid mellom University of Iceland, University of Helsinki, Gøteborgs Universitet, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark

27 Suksess hva er det?

28 Learning Spaces-prosjektet Et utvalg barnehager, barne- og ungdomsskoler og videregående skoler i Norden Fokus er på hvordan barnehagene og skolene arbeider med en inkluderende pedagogikk i barne- og elevgruppa På ledernivå gjennom lærerens arbeid med ulike faglige aktiviteter i møtet mellom barnehage/skole, hjem og fritid

29 Learning Spaces-prosjektet Målet er å studere og dokumentere fortellingene til barn/elever som lykkes til tross for sin bakgrunn, samt å lære av skoler og barnehager som lykkes med å skape et inkluderende læringsmiljø, som kvalifiserer barna/elevene for det flerkulturelle samfunnet Hensikten er å bidra til mer inkluderende praksiser på ulike læringsarenaer, knyttet til barn/elever fra etniske og språklige minoriteter

30 Skolene i prosjektet Betraktelig andel av minoritetselever Har over lengre tid arbeidet systematisk med flerkulturelle perspektiver i opplæring kompetanseheving for de ansatte, deltakelse i faglige nettverk og prioritet av tiltak for samarbeidet mellom skole og hjem Har utviklet en felles bevissthet om mangfoldet som en ressurs i skolefellesskapet og har funnet tilnærminger som lar ressurssynet komme til uttrykk i den helhetlige virksomheten

31

32 Valg av opplæringsmodeller for nyankomne Kommunene kan velge ulike modeller: Delvis integrerte tilbud: De nyankomne elevene har tilhørighet i ordinær klasse, men deler av opplæringen gis i egne grupper Innføringsklasser: Nyankomne elever har tilhørighet i egne klasser ved bestemte skoler i kommunen Innføringsskoler: Opplæringen av nyankomne skjer på egne innføringsskoler (som gjerne har hospiteringsordning med andre skoler)

33 Valg av opplæringsmodeller for nyankomne noen forutsetninger Nyankomne flerspråklige elever er en uensartet gruppe Elever med lite skolegang fra hjemlandet har andre utfordringer enn elever som har fullverdig skolegang ved ankomst til Norge Elever som kommer sent i skoleløpet har andre utfordringer enn de som kommer tidlig I tillegg vil elevenes språklige og kulturelle bakgrunn påvirke den språklige, faglige og sosiale opplæringen

34 Hvilken er den beste modellen? På tvers av de nordiske landene viser funnene at god opplæring som imøtekommer disse ulike behovene, ikke handler om hvilken modell man velger, men hvordan modellen gjennomføres Særlig to faktorer ser ut til å ha betydning: Lærerkompetanse: Skoler som lykkes på dette området, har gjennom flere år prioritert flerkulturell og flerspråklig kompetanse. Det gjelder spisskompetanse både i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og i flerkulturell pedagogikk. Det gjør skolene godt rustet til å møte denne sammensatte gruppen av elever Bevisst om svakheter og styrker: Skolene som lykkes på dette området har en bevissthet om svakheter og styrker ved modellen som er valgt. Det gjør at modellene brukes fleksibelt

35 Valg av opplæringsmodeller for nyankomne Styrker Delvis integrerte tilbud Innføringsklasser Utfordringer

36 Valg av opplæringsmodeller for nyankomne Delvis integrerte tilbud Styrker Ansvarlighet: Flere lærere tar ansvar Mulighet for større grad av lærersamarbeid Tilgang til sosiale ressurser i en større gruppe Utfordringer Innføringsklasser

37 Valg av opplæringsmodeller for nyankomne Delvis integrerte tilbud Styrker Ansvarlighet: Flere lærere tar ansvar Mulighet for større grad av lærersamarbeid Tilgang til sosiale ressurser i en større gruppe Utfordringer Eleven blir i større grad overlatt til seg selv noen elever vil ha vansker med å tilegne seg stoffet i timene Mindre bruk av språket Kontaktlærer får et utvidet ansvar i tillegg til den ordinære opplæringen skal kontaktlærer også ivareta den sosiale, språklige og faglige utviklingen for de nyankomne Innføringsklasser

38 Valg av opplæringsmodeller for nyankomne Delvis integrerte tilbud Styrker Ansvarlighet: Flere lærere tar ansvar Mulighet for større grad av lærersamarbeid Tilgang til sosiale ressurser i en større gruppe Utfordringer Eleven blir i større grad overlatt til seg selv noen elever vil ha vansker med å tilegne seg stoffet i timene Mindre bruk av språket Kontaktlærer får et utvidet ansvar i tillegg til den ordinære opplæringen skal kontaktlærer også ivareta den sosiale, språklige og faglige utviklingen for de nyankomne Innføringsklasser Små, trygge fellesskap gir mulighet for prøving og feiling, økt taletid og språklig aktivitet Mulighet for tett oppfølging fra lærer

39 Valg av opplæringsmodeller for nyankomne Delvis integrerte tilbud Styrker Ansvarlighet: Flere lærere tar ansvar Mulighet for større grad av lærersamarbeid Tilgang til sosiale ressurser i en større gruppe Utfordringer Eleven blir i større grad overlatt til seg selv noen elever vil ha vansker med å tilegne seg stoffet i timene Mindre bruk av språket Kontaktlærer får et utvidet ansvar i tillegg til den ordinære opplæringen skal kontaktlærer også ivareta den sosiale, språklige og faglige utviklingen for de nyankomne Innføringsklasser Små, trygge fellesskap gir mulighet for prøving og feiling, økt taletid og språklig aktivitet Mulighet for tett oppfølging fra lærer Fellesskapet kan bli for avgrenset Lærersamarbeidet: For å få til gode overganger mellom innføringsklasse og trinn er faglig utveksling nødvendig

40 Bevissthet om sterke og svake sider ved modellen Fleksibilitet: I modellen med innføringsklasse har elever også ofte tilhørighet på trinn, mens nyankomne som får opplæringen på trinnet etter den andre modellen, kan tas ut i mindre grupper. Det gjør at skolene kan møte og ivareta de ulike behovene som nyankomne elever har Overganger og ansvar: For å få til gode overganger mellom innføringsklasse og trinn er lærersamarbeidet avgjørende. Skoler som lykkes med dette, kjennetegnes ved at det skjer en faglig utveksling mellom lærerne. På samme måte er også skoler som lykkes med den andre modellen, bevisste på det utvidede ansvaret som ligger på kontaktlærere Balansen mellom trygghet og utfordring: For noen nyankomne gir innføringsklassen et trygt læringsmiljø. Skoler som lykkes med å gi god opplæring i innføringsklasser, vil planmessig arbeide med å stimulere vennskap på tvers av elevgrupper. For nyankomne som plasseres sammen med de andre elevene på trinnet, kan situasjonen oppleves overveldende. Dette vil skoler som lykkes med direkte integrering arbeide aktivt med, gjennom å skape trygge læringsrom i den større gruppa

41 Valg av opplæringsmodell for nyankomne Skolene som vi har fulgt i prosjektet i Norden både med delvis integrerte tilbud og innføringsklasser er eksempler på skoler som lykkes med integrering Det viser at begge modeller har positive sider Uavhengig av hvilken modell en kommune velger, vil de kunne lykkes med opplæringen Forutsetningen er at kommunen og skolen satser på lærerkompetanse innenfor feltet, og er seg bevisste både muligheter og utfordringer som ligger i den valgte modellen Nettopp denne selvrefleksive holdningen ser ut til å være nøkkelen til suksess

42 Referanser Anderson, B. (1991). Imagined Communities. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism. London: Verso Bakken, A. & Elstad, J.I. (2012). For store forventninger? NOVA Rapport nr 7/12 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2012). Meld.St.6 ( ). En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Oslo: Departementet Dewilde, J., Kulbrandstad, L.A. & Skrefsrud, T.-A. (2014). Å lykkes med integrering i skolen. Kronikk i HA, Engen, T. O. (2010). Enhetsskolen og minoritetene. I A. B. Lund & B. B. Moen (red.), Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge (s ). Trondheim: Tapir Akademiske Forlag Engen, T. O. (2011). Pedagogikk fra basefag til lærerutdanningsfag. En prosjektreise i tid og rom. I P. Dyndahl, T. O. Engen & L. Kulbrandstad (red.), Lærerutdanningsfag, forskning og forskerutdanning. Bidrag til kunnskapsområder i endring [s ]. Vallset: Oplandske bokforlag Følgjegruppa. (2013). Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Stavanger: UIS. Horst, C. (2006). Interkulturel pædagogik. Vejle: Kroghs Forlag Kunnskapsdepartementet. (2010). NOU 2010:7 Mangfold og Mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Oslo: Departementet Skrefsrud, T-A. (2015). Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet. Bedre Skole. nr Slagstad, R. (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax forlag Taguma, M., Shewbridge, C., Huttova, J. & Hoffman, N. (2009). OECD Reviews of Migrant Education. Paris: OECD Øzerk, K. Z. (2008). Interkulturell danning i en flerkulturell skole. Dens vilkår, forutsetninger og funksjoner. I P. Arneberg & L. G. Briseid (red.), Fag og danning mellom individ og fellesskap (s ). Bergen: Fagbokforlaget

Med etisk blikk på kvalitetsarbeid i skole og barnehage

Med etisk blikk på kvalitetsarbeid i skole og barnehage Med etisk blikk på kvalitetsarbeid i skole og barnehage Thor-André Skrefsrud, thor.skrefsrud@hihm.no Innlandets utdanningskonferanse 2015 Kultur for læring kvalitet i skole og barnehage; hva og hvordan

Detaljer

Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet

Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet av thor-andré skrefsrud Elevgrunnlaget i dagens skole er mer språklig og kulturelt sammensatt enn tidligere. Uten en undervisning som tar hensyn til

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring

Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring Underveissamling 9. desember 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Karsten

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Det må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det.

Det må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Bergen, 29.10 2010 Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmakter (KIS) ber om at følgende punkter i rapporten Mangfold og mestring (NOU 2010: 7)

Detaljer

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Høring om Østberg-utvalgets innstilling Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige

Detaljer

Interkulturell kommunikasjon

Interkulturell kommunikasjon Interkulturell kommunikasjon noen forskningsperspektiver Thor-André Skrefsrud, Høgskolen i Hedmark NAFO-prosjekt, Hedmark, 14.01.2014 Tilnærming Presentere og diskutere to dominerende forskningsperspektiver

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Høringssvar avgis på: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_ horingsuttalelse/h2422874/

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Skoleleder i en flerkulturell skole?

Skoleleder i en flerkulturell skole? Skolelederkonferansen 2014 Skoleleder i en flerkulturell skole? - En kvalitativ undersøkelse om skoleledelse i flerkulturelle skoler janne thoralvsdatter scheie Bakgrunn for tema, del 1: Ulike praksiser

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Høgskolen I Oslo, Postboks 4, St.Olavs plass, 013 Oslo Til Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) 1. Innledning

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2010:7, MANGFOLD OG MESTRING

HØRINGSUTTALELSE NOU 2010:7, MANGFOLD OG MESTRING Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Oppvekst og levekår Oppvekst Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500. Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Regelverk og veiledning- del 1

Regelverk og veiledning- del 1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverk og veiledning- del 1 Integreringspolitikk og interkulturell kompetanse som bakteppe for dagens regelverk Erfarings- og regelverksseminar, 14. oktober Fylkesmannen

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Undervisning i det flerkulturelle og flerspråklige klasserom Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning i Undervisning i det flerkulturelle og

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:

Deres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. 201003005 Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: 18.10.10 Høring: NOU 2010: 7: Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Detaljer

Tema Morsmål - skole. Innhold denne sesjonen:

Tema Morsmål - skole. Innhold denne sesjonen: Innhold denne sesjonen: Tema Morsmål - skole 1. Tospråklig fagopplæring noen tall og erfaringsutveksling v/ Sissel Persen og Katarina Skog Hundal, NAFO 2. Rutiner i Sandnes kommune v/ Kristi Finnbakk og

Detaljer

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling! GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 10. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Undervisning i det flerkulturelle og flerspråklige klasserom Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning i Undervisning i det flerkulturelle og

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune 1 Føringer Utvelgelse av barnehager og skoler Kompetansebehov Tilbakemelding Utfordringer 2 Det lå flere føringer fra Kunnskapsdepartement om hvordan Kompetanse for mangfold skulle gjennomføres: Kompetanseløftet

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Vedtatt i HOK 07.06.2016 Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Avdeling for oppvekst Innhold 1. Innledning... 2 2. Begrepsbruk... 2 3. Flerspråklige barns rettigheter

Detaljer

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne

Detaljer

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene?

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene? 03.02.2015 Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hamar, 2.februar 2015 Viktig for alle Ikke bare på skoler med mange flerspråklige Forberede alle på å leve i et flerkulturelt samfunn Alle skal

Detaljer

Tospråklige lærere i den norske skolen

Tospråklige lærere i den norske skolen Tospråklige lærere i den norske skolen Saleh Mousavi Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Hva ble elevene kalt: M 74 Barn av foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere 1976 Lages retningslinjer

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? seniorrådgiver Bente Thori-Aamot Høgskolen i Oslo og Akershus 17. april 2012 Disposisjon NOU 2010:7 Mangfold og mestring Generelle rettigheter Særskilt

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt

Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn 15. september 2018 Sigrun Aamodt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Er et nasjonalt senter som er

Detaljer

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme?

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? 17. MARS 2015 Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? v/førsteamanuensis Sissel Tove Olsen (PhD) Et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Oslo/Akershus (HiOA) og Høgskolen

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Å anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold

Å anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold Å anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold SPRÅKLØFTKONFERANSE Fredrikstad 6. november, 2014 Førstelektor Kari Spernes, Høgskolen i Østfold 1 Anerkjennelse Mangfold Anerkjennelse

Detaljer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,

Detaljer

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 ARILD HOVLAND ( 2000) SIER: I vårt arbeide eller møte

Detaljer

GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE VÅRT UTGANGSPUNKT Vi har den største andelen av elever med minoritetsspråklig bakgrunn i Østfold Elevene kommer fra mange ulike språkgrupper; de største er

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

Barnehageområdet. Hva skjer?

Barnehageområdet. Hva skjer? Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2 1 NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7 Samisk 1 og 2 2 Forord UHR-Lærerutdanning (tidligere Nasjonalt råd for lærerutdanning) har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og

Detaljer

Implementering av fagområdet i kommunen

Implementering av fagområdet i kommunen Implementering av fagområdet i kommunen hvordan få det til og lykkes Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Grunnskole

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? 06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr 10/206 NOU 2010:7 Mangfold og mestring - Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet - Høring Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Et flerkulturelt perspektiv Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Oversikt Introduksjon - Hva er et flerkulturelt perspektiv - Innvandring i Norge i dag Migrasjon

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk

2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk Emnekode: 2MKRLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1 Læringsutbytte

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole Sigrun Aamodt MANGFOLD SOM RESSURS Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet St.meld.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Barnehageområdet. Hva skjer?

Barnehageområdet. Hva skjer? Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før

Detaljer

Kompetanseplan Vi har tid til undring, utfordring og utvikling sammen med ditt barn!

Kompetanseplan Vi har tid til undring, utfordring og utvikling sammen med ditt barn! Kompetanseplan 2015 2020 Vi har tid til undring, utfordring og utvikling sammen med ditt barn! Innledning Ahus-barnehagene har utarbeidet kompetanseplanen med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets strategiplan:

Detaljer

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 KARASJOK Det kongelige kunnskapsdepartement Telefåvnnå +47 78 47 40 00 Postboks 8119 Dep Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no 0032 OSLO www.samediggi.no NO 974 760

Detaljer

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer