Den Fransk-Norske avtalen av 1295 og bruddet med England

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den Fransk-Norske avtalen av 1295 og bruddet med England"

Transkript

1 His Fordypningsoppgave Institutt for arkeologi, konservering og historie Vår 2012 Kandidatnummer 3587 Antall tegn (med mellomrom): Den Fransk-Norske avtalen av 1295 og bruddet med England Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Den internasjonale kontekst... 2 Forholdet mellom Norge og England... 3 Forholdet mellom Norge og Skottland... 4 Den skotske tronarvestriden... 5 Konsekvenser av Edvards rolle som Skottlands overherre... 5 Betydningen av føydale strukturer... 7 En rasjonell avtale til tross for uoppnåelige krav?... 8 Brudd eller kontinuitet?... 9 Konklusjon Litteraturliste Kilder

2 Innledning Den 22. oktober 1295 undertegnet Audun Hugleiksson, på vegne av kong Eirik II Magnusson ( ), en forbundstraktat med Frankrike. 1 Dette var i realiteten en militær allianse direkte rettet mot England, og alliansen hadde i praksis skapt en entente mellom Norge, Skottland og Frankrike. 2 Alliansen som her ble inngått fremstår som et paradoks, for Norge hadde tidligere under Eirik Magnusson og Magnus Lagabøte hatt et gjennomgående godt forhold til England og kong Edvard I ( ), både politisk, økonomisk og militært. På motsatt side hadde forholdet til Skottland vært konfliktfylt gjennom store deler av høymiddelalderen, spesielt i form av økonomiske godtgjørelser de norske kongene gjorde krav på. Hva var så årsakene til at Norge i 1295 valgte å inngå en militær allianse direkte rettet mot sin tidligere støttespiller? Og kan denne alliansen betraktes som et brudd eller et kontinuitetstrekk i norsk utenrikspolitikk i høymiddelalderen? Den internasjonale kontekst Diplommaterialet fra samtiden, som også er kildegrunnlaget for denne oppgaven, gir et godt, dog ikke fullstendig innblikk i hvordan utenrikspolitikken utspilte seg i høymiddelalderen. Diplomatiet var på denne tiden, sammen med krigføring, den viktigste komponenten i staters samhandling med hverandre. 3 Både panegyrikken i brevene samt mottakerne av dem viser også at kongene var en sentral aktør i utenrikspolitikken. Kongsideologien stod sterkt både institusjonelt og symbolsk i høymiddelalderen, og legitimerte på lang vei kongens makt. 4 Denne posisjonen gjør åpenbart at politikken avhenger av kongens personlighet, samtidig som dette gir rom for andre aktører i utenrikspolitikken i perioder der en svak konge sitter på tronen. 5 Eirik Magnusson må sies å falle under denne sistnevnte karakteristikken, så det er i perioden vanskelig å avgjøre hvilke interesser som er førende for politikken. Eirik kan heller ikke sies å ha hatt et voldsmonopol i moderne forstand, for både jarler og hertuger hadde gjennom Hirdskråen rett til å ha egen hird. En viss form for kontroll ble derimot opprettholdt ved at avgjørelser om krigføring skulle bestemmes i samråd mellom konge og stormenn. 6 1 Diplomatarium Norvegicum, Vol. 19. No. 398 og Nicholson, Randal, The Franco-Scottish and Franco-Norwegian Treaties of 1295, i The Scottish Historical Review, Vol. 38, No , s Moseng, Ole Georg, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo. Norsk Historie I, Aschehoug, Oslo. 1999, s Fagerland, Tor Einar. Krigføring og Politisk Kultur i Nordisk Middelalder.De Mellomnordiske Konfliktene i et Europeisk Perspektiv. 2005, s Helle, Knut. Norwegian Foreign Policy and The Maid of Norway, i The Scottish Historical Review, Vol. 38, No , s Fagerland, op.cit., s

3 Den internasjonale konteksten i 1295 var preget av en yrende konflikt mellom flere land. Den franske kongen Filip IV ( ) hadde gjort krav på områder i Sør-Frankrike som lå under den engelske kongen Edvard I, noe som førte til krig mellom de to statene i 1294, og Edvard hadde på sin side alliert seg med tyske, nederlandske og burgundiske fyrster. 7 I kjølvannet av denne konflikten hadde samtidig John Balliol, den nyutnevnte skotske kongen, kuttet sine bånd med den engelske kongen og inngått en allianse med Frankrike. Det var i denne alliansen Norge skulle vise seg å bli en aktør om enn kortvarig. Alliansestrukturene var altså fra tidlig av svært komplekse, og for å forstå Norges rolle her er vi nødt til å se lengre tilbake i tid på forholdet til England og til Skottland. Forholdet mellom Norge og England Forholdet mellom Norge og England var godt i store deler av høymiddelalderen, spesielt gjennom den såkalte sikringspolitikken mot vest som var gjennomført under Magnus Lagabøte ( ). Magnus hadde også hatt et godt personlig forhold til Edvard I, og før han døde hadde han bedt den engelske kongen om å fortsette vennskapet med hans sønn Eirik, som senere skulle bli konge. 8 Dette vennskapet kan sies å ha holdt seg helt frem til bruddet i Edvard viste både politisk vilje og evne til å støtte den norske kongen både økonomisk og militært ved flere anledninger. Allerede i 1284 fornyet Edvard Winchesteravtalen fra 1269 for å hjelpe Norge mot de vendiske byene som hadde innført en matblokkade mot landet, et samarbeid som også ble videreført militært. 9 I 1286 hadde Eirik Magnusson gitt Alv Erlingsson fullmakt til å oppta et lån fra den engelske kongen på sine vegne, penger som skulle brukes til å rekruttere leiesoldater fra England til bruk i den pågående striden mot Danmark - en forespørsel som ble møtt med stor velvilje fra den engelske kongen. 10 Økonomisk var altså båndene mellom Norge og England sterke. For ikke bare ga den Engelske kongen flere lån til Eirik i løpet av hans regjeringsperiode fram til 1295, England var også Norges fremste handelspartner i perioden. Flere brev fra perioden indikerer dette, der leidebrev for handelsfolk blir utstedt fra begge parter. 11 Et annet uttrykk for det gode forholdet mellom de to kongene var deres utvekslinger av geistlige. 12 I tillegg var det vanlig i samtiden med dynastiske giftemål som diplomatisk virkemiddel for å skape eller forsterke allianser. Det 7 Nicholson, op.cit., s Bjørgo, Narve, i Bjørgo, Rian og Kaartvedt (Red.) Selvstendighet og Union. Fra Middelalderen til Universitetsforlaget, Oslo, 1995, s Bjørgo, op.cit., s , Helle, Norwegian Foreign Policy and The Maid of Norway, s , Diplomatarium Norvegicum Vol. 19 No Fagerland, op.cit., s Helle, Norwegian Foreign Policy and The Maid of Norway, s. 142, Diplomatarium Norvegicum Vol. 19 No. 319, Diplomatarium Norvegicum Vol. 19 No.370 3

4 siste forslaget kom så sent som i 1294 da Hertug Håkon fremmet sitt ønske om å gifte seg med en engelsk kvinne. 13 Selv om dette aldri ble noe realisert, er det fortsatt en indikasjon på hvor raskt bruddet med England kom i Forholdet mellom Norge og Skottland Norges forhold til Skottland var mer varierende under Eirik Magnussons regjeringstid, og røttene til de senere konfliktene strakk seg langt tilbake i tid. Spesielt var herredømmet over Hjaltland, Orknøyene, Suderøyene og Man en kilde til konflikt. Norge hadde under Håkon IV Håkonsson ( ) hatt en ganske aggressiv ekspansjonspolitikk vestover, og Suderøyene og Man var definitivt innenfor Norges interessesfære, spesielt siden de lå under Nidaros bispedømme. Under Magnus Lagabøte ble denne linjen endret. Magnus skulle vise seg å søke fred og stabilitet fremfor konflikt både internt og med andre stater. 14 Avtalen i Perth i 1266 markerte et midlertidig stopp i konfliktene mellom Norge og Skottland. Norge ble garantert herredømme over Hjaltland og Orknøyene, men avsto Suderøyene og Man til den skotske kongen Alexander III ( ), mot en engangssum og en årlig avgift på 100 mark. 15 De økonomiske konfliktene mellom Norge og Skottland var også nært knyttet til dynastiske forhold. På grunn av de dansk-norske konfliktene som presset seg på rundt år 1280, var det viktig for det norske kongehuset å sikre gode forbindelser vestover. Første leddet i en slik alliansepolitikk var derfor kanskje ikke overraskende et giftemål mellom Eirik Magnusson og Margrete, datter av Alexander III og dermed prinsesse av Skottland. Giftemålet ble fastslått gjennom traktaten i Roxburgh i 1281, og medgiften som ble lovet var stor, hele 14,000 mark sterling, eller en årlig avbetaling på landeiendom tilsvarende 700 mark. 16 Men den samme traktaten skulle vise seg å skape hodebry noen år senere. For når Alexander III døde i 1286 uten noen mannlig arving, var Margrete, datter av Margrete og Eirik, i henhold til denne traktaten Skottlands rettmessige arving. Interne stridigheter mellom de skotske stormennene gjorde det derimot vanskelig å få Margrete anerkjent som dronning av Skottland, og i tillegg opphørte betalingen av medgiften fra 1281 til Eirik etter Alexanders død Helle, Knut. Norge blir en stat Universitetsforlaget, Oslo, 1996, s Helle, Norwegian Foreign Policy and The Maid of Norway, s Helle, Norge blir en stat, s. 126, Diplomatarium Norvegicum Vol. 8 No Helle, Norwegian Foreign Policy and The Maid of Norway, s ibid:149 4

5 Den skotske tronarvestriden Alexander IIIs død i 1286 åpnet for Edvards kanskje største utenrikspolitiske ambisjon, nemlig å forene England og Skottland gjennom en personalunion. 18 Edvard hadde spilt de dynastiske kortene godt, og han hadde fått avtalt et giftemål mellom sin sønn Edvard av Caernarvon og Margrete. 19 Det forestående giftemålet (begge var på dette tidspunktet mindreårige) var i så måte definitivt i Edvards egeninteresse, og det ble ytterligere forseglet gjennom pavens godkjennelse av giftemålet i Brikkene syntes å falle på plass når Margrete samme år ble anerkjent som dronning av Skottland gjennom traktaten i Salisbury. Men Edvards ambisjoner om økt innflytelse over Skottland falt i grus når Margrete året etter døde som syvåring på Orknøyene på vei fra Norge til Skottland. Margretes død førte til at spørsmålet om Skottlands tronarving nå stod åpent, og det blusset opp stridigheter der hele tolv personer gjorde krav på tronen, kjent som the Great Cause. En av disse var Eirik Magnusson. Det var på dette tidspunktet at Edvard I av England tok føringen i den skotske arvetvisten. Gjennom trussel om et militært angrep ble Edvard anerkjent som overherre over Skottland (Lord Protector), og gjennom denne rollen tilfalt det han å dømme hvem som skulle ta over tronen. Eirik kan på mange måter sies å ha hatt en god sak, han var far til den avdøde, rettmessige arvingen, og hans personlige gode forhold til Edvard I må også sies å ha styrket hans kandidatur. Utfallet ble derimot at stormannen John Balliol i 1292 ble valgt til ny konge. Til tross for dette fikk Eirik både garantier fra Edvard om tilbakebetaling av medgiften som hadde latt vente på seg siden 1286, samt en erstatning på hele 100,000 pund siden de skotske stormennene hadde vært ulydige overfor Margrete mens hun var rettmessig dronning mellom 1286 og Forholdet mellom England og Norge ble altså ikke nevneverdig forverret ved at Eirik tapte kampen om den skotske tronen. Konsekvenser av Edvards rolle som Skottlands overherre Til tross for at de umiddelbare konsekvensene av den skotske dynastiske konflikten var få, var det noen elementer i den som senere skulle få store konsekvenser for forholdet mellom Norge og England. På mange måter la konflikten om den skotske tronen grunnlaget for bruddet mellom Eirik II og Edvard I i Dette gjaldt både valget av John Balliol som ny konge av Skottland, men kanskje viktigere var Edvard sin posisjon som Skottlands overherre. At Edvard hadde gjort seg til overherre hadde tidlig vært fordelaktig for Norge. Blant annet ga 18 Bjørgo, op.cit., s Somerset Fry, Peter og Fiona. The History of Scotland. Routledge, London s Diplomatarium Norvegicum Vol 19 No Helle, Foreign Policy and the Maid of Norway, s , Nicholson, op.cit., s

6 han mellom 1289 og 1290 Norge et lån tilsvarende summen på de utenforstående betalingene fra Skottland. Og lovnadene om økonomisk kompensasjon og erstatning både for Suderøyene og Man, medgiften fra Eiriks giftemål med Margrete og disputtene rundt deres datter ble gjentatte ganger garantert av Edvard, senest i Berwick i 1292, samtidig som Eirik gikk tapende ut av tronstriden. Det viktigste poenget her er at det var Edvard I selv, i rollen som Skottlands overherre, som hadde dømt i fordel for Norge, og var dermed en slags garantist for at betalingene skulle finne sted. Denne rollen gjorde han også til den Eirik og hans sendebud henvendte seg til når de rettet krav mot Skottland. Edvard fremmet Norges sak flere ganger overfor den nye skotske kongen, men det førte ikke frem. Allerede i 1293 sendte han et brev der han minnet John Balliol om at Skottland var pliktige til å betale restene av Eiriks medgift, en dom som var blitt fornyet året før av Edvard selv. 22 Edvard hadde muligens også planer om å få Balliol til å innrømme Skottlands gjeld etter at sistnevnte var blitt innkalt til Parlamentet av andre årsaker. Men denne muligheten åpnet seg aldri, for Balliol møtte ikke opp. 23 Edvards lovnader ble derfor stående uten handling, han hadde rett og slett ikke makt å sette inn bak de norske kravene. Et av de mer konkrete bruddene i det diplomatiske forholdet mellom Norge og England virker å ha skjedd under et møte mellom norske delegater og Edvard I ved Aberconway i 1294/ Her var fokuset på Suderøyene og Man, og de norske sendebudene hevdet at siden den årlige summen ikke var betalt, burde øyene bli gitt tilbake til Norge. Forhandlingene førte tilsynelatende ikke frem. Rundt samme tid hadde Edvard til og med gitt Eirik råd om å gjenerobre Suderøyene, nærmest en invitasjon til å gå til krig mot Skottland med England som alliert. 25 Til tross for at det objektivt sett ville virket mer rasjonelt å alliere seg med England og mot Skottland som faktisk skyldte dem penger, hadde Edvard i rollen som overherre i norske øyne forsømt sitt ansvar med å få skottene til å betale. 26 Tålmodigheten fra norsk side virker nå å ha tatt slutt, og Edvard virket ikke lenger som en troverdig støttespiller. Paradoksalt nok hadde Edvards rolle som skotsk overherre ført til at den norske frustrasjonen over manglende økonomisk godgjørelse fra Skottland ble rettet mot England.En allianse med Filip IV må på dette tidspunktet ha virket som en bedre mulighet for å få gjennom norske interesser, spesielt etter at John Balliol nå var blitt Filips vasall. 22 Diplomatarium Norvegicum Vol 19 No Nicholson op.cit., s Kilder fra det faktiske møtet er ikke bevart, men er refert til i et brev fra 1299, Diplomatarium Norvegicum Vol 19 No Bjørgo, op.cit., s Ibid s

7 Betydningen av føydale strukturer Valget av John Balliol skulle vise seg avgjørende for forholdet mellom England og Norge, og spesielt for troverdigheten til Edvard. Den tidligere skotske kongen Alexander III hadde ved sin innsettelse i 1278 ikke annerkjent Edvard som sin overherre, men Edvard hadde samtidig reservert denne muligheten til et senere tidspunkt. 27 Denne muligheten hadde åpnet seg ved tronstriden, og det tok ikke lang tid før Edvard I fremmet sin nye posisjon som overherre. 28 Edvard hadde valgt John Balliol fremfor Robert Bruce, en kandidat med betydelig mer støtte hos det skotske aristokratiet. Valget var strategisk, for Edvard så på Balliol som en weak and ineffectual man who would not command much loyalty. 29 Men John Balliol skulle vise seg å ikke være like lett å kontrollere som Edvard nok hadde håpet. John var på ingen måte villig til å opptre som en vasall for Edvard, noe som viser seg i 1294 da Edvard gikk til krig mot Frankrike. John nektet å innfri sine føydale plikter, og unnlot å gi militær støtte til den engelske kongen. Samme år kuttet også Balliol sine formelle bånd til Edvard, og veien lå åpen for en allianse med Frankrike. 30 De omfattende økonomiske kravene Edvard hadde pålagt Skottland hjalp vel heller ikke på Balliols lydighet, krav som Skottland hverken kan sies å ha hatt mulighet eller vilje til å gjennomføre. John Balliol som ny skotsk konge var i så måte et dårlig strategisk valg av Edvard, og konsekvensene ble at Skottland gikk inn i allianse med Frankrike i 1295, som igjen førte til den første skotske uavhengighetskrigen. 31 Balliol sin uvillighet til å innfri Edvards krav fikk også konsekvenser for forholdet mellom Norge og England. For under forhandlingene i Paris i 1295 hadde Balliol og Filip IV av Frankrike nå et veldig godt kort på hånden for å dra Norge over på deres side. Nye lovnader om økonomisk kompensasjon fra Skottland til Norge virket nå mer realiserbart og troverdig, nå som Filip IV hadde overtatt Edvards tidligere posisjon som mellommann og garantist. 32 Altså var det et smart trekk av John Balliol og Filip IV som gjorde at Norge ble med på deres side under konflikten med England. For de norske kravene hadde ikke forandret seg, men lovnadene om å innfri dem kom nå fra John og Filip, og ikke fra Edvard. 27 Watson, F.J. Settling the Stalemate: Edvard I s Peace in Scotland, , i Prestwich, Britnell og Frame (Red) Thirteenth Century England VI. The Boydell Press, Woodbrige 1997, s. 128, fotnote Eks. Diplomatarium Norvegicum Vol 19 No 391, her skriver Edvard til John i 1293 i rolle som Skotlands øverste herre 29 Somerset Fry, Peter og Fiona. The History of Scotland. Routledge, London 1989, s ibid 31 Nicholson, op.cit., s ibid, s. 129, samt Bjørgo, op.cit., s. 90 7

8 De føydale strukturene virker å ha hatt en sterk innvirkning på de politiske forholdene mellom England, Skottland og Frankrike i konfliktene rundt Selve ideen om føydale strukturer har ofte vært et betent tema innen historieforskningen, der teorien har blitt anklaget for å være for generaliserende og simplifiserende. 33 Det har også blitt hevdet at de føydale strukturene var langt mer fremtredende i Frankrike, men aldri realisert i England. 34 I dette tilfelle virker det derimot som om de føydale strukturene, i det minste på det høye politiske plan, var en direkte årsak til krigen som også Norge skulle spille en rolle i. At de norske utsendingene før 1295 henvendte seg til Edvard og ikke John Balliol, er illustrerende for hvordan de føydale strukturene skapte et slags utenrikspolitiske hierarki, som igjen tilsynelatende ble respektert. Samtidig hadde en av krigens utløsende årsaker vært Filip IVs krav overfor hertugdømmet Gascogne i Sør-Frankrike, som Edvard var lensherre over, og dermed en vassall for Filip. Kravene her var på mange måter av samme karakter som de Edvard stilte overfor Skottland og John Balliol, men Edvards stahet overfor sine kongelige rettigheter i tillegg til hans aggressive personlighet gjorde at han tydeligvis ikke innså disse likhetene. 35 En rasjonell avtale til tross for uoppnåelige krav? Avtalen fra 1295 pliktet Norge til å gi betydelig militær støtte til Frankrike i krigen mot England. Hvert år, basert på hva den franske kongen mente var nødvendig, skulle Norge stille med opp mot 300 skip og 50,000 mann, mot en betaling på 30,000 pund sterling. 36 Norge hadde på dette tidspunktet Nord-Europas beste leidangsflåte, men kravene var allikevel urealistisk store. 37 Til tross for at avtalen i praksis var ugjennomførbar, kan det argumenteres for at den var inngått på rasjonelt grunnlag, selv fra fransk og skotsk side. I tillegg til nye garantier for økonomisk kompensasjon, fikk Norge en forskuddsbetaling på 6000 mark. 38 Dette kom nok godt med for den norske kongemakta som slet økonomisk. Fra fransk side må en engangssum i denne størrelsen synes å ha vært en god investering. For det første hindret avtalene at Norge gikk inn på engelsk side under krigen. For det andre sikret avtalen fred mellom Skottland og Norge i stridighetene som fulgte. 39 Denne freden var fordelsaktig for Frankrike, for den sikret Skottland handlingsrom i krigen mot England. En krig med Norge 33 Brown, Elizabeth A.R. The Tyranny of a Construct: Feudalism and Historians of Medieval Europe, i The American Historical Review, Vol 79, No 4, 1974, s Ibid, s Watson, op.cit., s.128. Brown, A.L. The Governance of Medieval England Edward Arnold, London 1989, s Helle, Norge blir en stat, s Ibid, samt Bjørgo, op.cit., s Diplomatarium Norvegicum Vol 19 No Nicholson, op.cit., s

9 ville utvilsomt begrenset ressursene Skottland kunne satt inn i kampen mot England. Skottland forpliktet seg samtidig bare til å videreføre tidligere lovnader, så her var det heller ikke snakk om noe økonomisk tap. Samtidig som avtalen i så måte var urealistisk, kan samtidig inngåelsen av den sies å ha vært rasjonell både fra norsk, fransk og skotsk synspunkt. Norges valg med å inngå en allianse med Frankrike og Skottland i 1295 må bli sett i en internasjonal kontekst, der både interne forhold mellom Skottland og England samt England og Frankrike endret betingelsene for utøvelse av norsk utenrikspolitikk. At Eirik og hans menn valgte å skifte troskap, kom i stor grad som en konsekvens av Edvards lovnader om økonomisk erstatning og kompenasjon fra Skottland, lovnader som han gjennom hans rolle som overherre hadde myndighet til å gi, men ikke klarte å innfri. Den nye internasjonale konteksten ga nye muligheter for norske interesser, og Filip IV så nå ut som en mer troverdig garantist. Brudd eller kontinuitet? Markerte avtalen fra 1295 brudd eller kontinuitet i norsk utenrikspolitikk i høymiddelalderen? Avtalen som Audun Hugleikson inngikk på Eirik Magnussons vegne i 1295 stod på mange måter i klar kontrast til tidligere utenrikspolitisk praksis, spesielt i Norges forhold til England. For England hadde som nevnt vært en av Norges fremste militære støttespillere og handelspartnere. Bruddet ser ut til å ha skjedd raskt, og Edvard I gikk på få år fra å være alliert til fiende. Norges tilnærming til Frankrike står også frem som et klart brudd med tidligere politikk, men må forstås ut fra det skiftende styrkeforholdet og alliansene i den internasjonale konteksten. En kan samtidig argumentere for at alliansen fra 1295 ikke var et like markant brudd med tidligere politikk. Et gjennomgående trekk ved den norske utenrikspolitikken under Magnus Lagabøte og Eirik Magnusson synes å være ønsket om å øke landets inntekter, et mål som virker å ha preget politikken i overveiende grad etter Håkon IVs død. Håkons mislykkede angrep mot Vesterhavsøyene i 1263 hadde vist at det norske militæret ikke var tilstrekkelig til å holde øyene under seg med makt. Derimot ser det ikke ut til at økonomiske eller politiske interesser var hovedårsaken til Håkons tokt, men snarere å hevde hans personlige og rikets prestisje. 40 Her ser en også et eksempel på hvor sterk kongens personlige innflytelse over politikken kunne være, gitt den fremtredende kongsideologien. Den mer konsoliderende utenrikspolitiske linjen som ble ført under Magnus Lagabøte tok derimot disse økonomiske 40 Holmsen, Andreas. Norges Historie. Fra de eldste tider til eneveldets innførelse i Universitetsforlaget, Oslo, 1971, s

10 hensynene i betraktning. Perth-avtalen ga da også Norge økonomisk kompensasjon for Sudrøyene, i form av en engangsbetaling på 4000 mark sølv, samtidig som det sikret Norge langsiktige inntekter. Vi ser her en realpolitisk avveining der territorielle hensyn kommer i bakrekken, og der økonomiske hensyn blir avgjørende for utenrikspolitikken. Den norske politikken som ble ført under arveoppgjøret etter Margretes død og kampen om den skotske tronen virker også å bære preg av underliggende økonomiske interesser. Selv om det tilsynelatende ble dømt i Eiriks disfavør med tanke på valg av ny skotsk konge, virker det heller som om dette var kun et pressmiddel for å få gjennomslag for økonomiske interesser fremfor et reelt krav på tronen. 41 Og i så måte må valget av John Balliol ikke ha blitt oppfattet som et nederlag for Eirik, spesielt i lys av de nye garantiene for økonomisk kompensasjon fra Skottland som Edvard på ny lovet. Her er det de dynastiske ambisjonene som må vike for ønsket om økonomisk kompensasjon. Alliansen av 1295 fremstår også mer rasjonelt ut ifra et økonomisk perspektiv. Edvard hadde vist åpenbare svakheter når han ikke kunne få gjennom norges økonomiske krav overfor Skottland, og John Balliols nye allianse med Frankrike gjorde det rasjonelt for Eirik å se etter nye muligheter til å oppnå sine finansielle mål. Audun Hugleiksson ble i så måte sendt til Paris med mål om å fylle en ribbet statskasse. 42 Målet ble da også nådd da Norge fikk en betydelig forskuddsbetaling på 6000 mark sterling. For å sette denne summen i perspektiv, var de årlige inntektene til kongedømmet i perioden rundt 8000 mark sølv. 43 Altså hadde Audun Hugleiksson klart den diplomatiske bragden å skaffe inntekter tilsvarende tre fjerdedeler av et års budsjett til den norske tronen med én enkelt avtale. Slik sett betydde det lite at innholdet i avtalen i seg selv var uoppnåelig, for fra fransk side var nok dette en relativt sett liten pris å betale for å forhindre nye forstyrrende konflikter mellom Norge og Skottland. 44 Endringer i den internasjonale konteksten hadde med andre ord skapt rom for en ny opportunistisk utenrikspolitisk tilnærming fra norsk side, der målene for politikken forble de samme, men metodene for å oppnå dem hadde endret seg. Å bryte med England, som hadde vært en av Norges fremste handelspartnere, hadde kanskje ikke like store økonomiske konsekvenser som en kunne forvente. Året før avtalen ble 41 Helle, Norwegian Foreign Policy and the Maid of Norway, s Holmsen, op.cit., s Jón Viðar Sigursðsson, Norsk historie : Frå Høvdingmakt til konge- og kyrkjemakt. Det Norske Samlaget, Oslo 2006, s Diplomatarium Norvegicum, Vol 19. No Her lover John Balliol å ikke angripe Norge mens han hjelper Frankrike i krigen mot England. 10

11 underskrevet hadde Eirik vært nødt til å gi store innrømmelser overfor handelsmenn fra Bremen, på bekostning av engelske og tyske handelsmenn. 45 Denne innrømmelsen var derimot ikke bare en fallitterklæring fra norsk side, men ga flere handelsmessige fordeler. I lys av dette bar ikke bruddet med England en like stor økonomisk risiko med seg, samtidig som det sikret tysk nøytralitet i den pågående konflikten med Danmark. 46 Ser en på forholdene i etterkant av avtalen ser en raskt at de økonomiske interessene var førende. For Filip IV skulle vise seg like utilstrekkelig som Edvard hadde vært i å føre frem norges sak, åpenbart på bakgrunn av Edvards seier over skottene i Dermed er det kanskje ikke overraskende at Norge kun et par år senere innledet nye diplomatiske forbindelser med England, spesielt etter Håkons kronovertakelse. 47 Ranald Nicholson hevder også at en av grunnene til at Norge ikke engang prøvde å oppfylle sin den av avtalen var bestikkelser fra England. 48 Dette virker heller ikke helt utenkelig, sett den pragmatiske utenrikspolitiske tilnærmingen fra norsk side opp til dette punkt. Konklusjon De underliggende økonomiske interessene virker å ha vært førende for den norske utenrikspolitikken i høymidddelalderen under Magnus Lagabøte og Eirik Magnusson. I de fleste tilfeller ble dynastiske, territorielle og politiske ambisjoner satt til side for å oppnå finansielle goder. Forbundspakten i 1295 mellom Norge og Frankrike må også ses i lys av dette. For til tross for at avtalens krav i seg selv var uoppnåelige, ga avtalen statskassen raske inntekter, samtidig som de økonomiske kravene overfor Skottland igjen ble garantert, denne gangen med Filip og ikke Edvard som garantist. De internasjonale forholdene gjorde det nødvendig for Eirik å se etter nye metoder for å nå sine mål. De norske økonomiske kravene overfor Skottland gikk langt tilbake i tid, både til Perth-avtalen og gjennom arvekonflikten om den skotske tronen. Edvard av England hadde derimot forspilt sin rolle som overherre over Skottland, og kunne ikke stille makt bak sine egne bestemmelser. John Balliol hadde på sin side ikke vist seg villig til å opptre som en vassall for den engelske kongen, og brøt sine føydale forpliktelser som førte til krig mellom de to statene. Det var i så måte den interne engelsk-skotske konflikten som førte til et endret politisk landskap, og som skapte nye opportunistiske muligheter for en norsk konge i jakt etter økte inntekter. Vi ser en kontinuitet 45 Diplomatarium Norvegicum, Vol. 19. No Fagerland, op.cit., s. 111, fotnote Diplomatarium Norvegicum Vol. 19. No. 411,412. Ikke bare blir de diplomatiske forbindelsene fortsatt, men det gis også garantier for at gjeld som nordmenn måtte ha overfor engelskmenn skal bli tilbakebetalt. 48 Nicholson, op.cit., s

12 i de utenrikspolitiske interessene, sammen med en opportunistisk, pragmatisk og realpolitisk tilnærming for å få dem oppnådd. 12

13 Litteraturliste Bjørgo, Narve, i Bjørgo, Rian og Kaartvedt (Red.) Selvstendighet og Union. Fra Middelalderen til Universitetsforlaget, Oslo, 1995 Brown, A.L. The Governance of Medieval England Edward Arnold, London, 1989 Brown, Elizabeth A.R. The Tyranny of a Construct: Feudalism and Historians of Medieval Europe, i The American Historical Review, Vol 79, No 4, URL Fagerland, Tor Einar. Krigføring og Politisk Kultur i Nordisk Middelalder. De Mellomnordiske Konfliktene i et Europeisk Perspektiv.Dr. art avhandling, Institutt for historie og klassisk fag, NTNU, 2005 Helle, Knut. Norwegian Foreign Policy and The Maid of Norway i The Scottish Historical Review, Vol 69, No. 188, URL Helle, Knut. Norge blir en stat Opplag. Universitetsforlaget, Oslo, 1996 Holmsen, Andreas. Norges Historie. Fra de eldste tider til eneveldets innførelse i Universitetsforlaget, Oslo, 1971 Jón Viðar Sigursðsson. Norsk historie : Frå Høvdingmakt til konge- og kyrkjemakt. Det Norske Samlaget, Oslo, 2. opplag, 2006 Moseng, Ole Georg, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo. Norsk Historie I, Aschehoug, Oslo, 1999 Nicholson, Ranald. The Franco-Scottish and Franco-Norwegian Treaties of 1295, i The Scottish Historical Review, Vol. 38, No. 126, URL Somerset Fry, Peter og Fiona. The History of Scotland. Routledge, London, 1982 Watson, F.J. Settling the Stalemate: Edvard I s Peace in Scotland, , i Prestwich, Britnell og Frame (Red.) Thirteenth Century England VI. The Boydell Press, Woodbridge,

14 Kilder Diplomatarium Norvegicum, Vol. 8, No. 9; Vol. 19. No. 311, 319, 320, 336, 370, 390, 391, 395, 398, 399, 402, 411, 412. Tilgjengelig fra 14

PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN

PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN PENGEVESENETS FREMVEKST OG FALL I NORGE I MIDDELALDEREN Svein H. Gullbekk with an English summary MUSEUM TUSCULANUMS FORLAG KØBENHAVNS UNIVERSITET 2009 Innhold i Innledning, historiografisk bakgrunn og

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

John Balliol - Toom Tabard

John Balliol - Toom Tabard Fredrik Ingebrigtsen Aune John Balliol - Toom Tabard En sammenligning av kongene John Balliol og Robert Bruce i skotsk middelalder Masteroppgave i Lektorprogram for historie Veileder: Erik Opsahl Trondheim,

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

«Brikker i spill» Rune Frøhaug. Masteroppgave. En studie av bakgrunnen for norsk-skotske ekteskapsavtaler 1280-1293. Masteroppgave i Historie

«Brikker i spill» Rune Frøhaug. Masteroppgave. En studie av bakgrunnen for norsk-skotske ekteskapsavtaler 1280-1293. Masteroppgave i Historie Rune Frøhaug Rune Frøhaug Masteroppgave «Brikker i spill» En studie av bakgrunnen for norsk-skotske ekteskapsavtaler 1280-1293 Masteroppgave i Historie «Brikker i spill» NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Last ned e-bok ny norsk Norges historie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned e-bok ny norsk Norges historie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Norges historie - Tormod Torfæus Last ned Forfatter: Tormod Torfæus ISBN: 9788241910722 Antall sider: 738 Format: PDF Filstørrelse: 19.28 Mb I 1711 gav Tormod Torfæus ut den aller første norgeshistorien.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Sanctus og symbol i tusen år

Sanctus og symbol i tusen år Sanctus og symbol i tusen år Et sveip gjennom Olav Haraldssons politiske rolle etter slaget på Stiklestad Heidi Anett Øvergård Beistad Stiklestad Nasjonale Kultursenter Mitt fokus To perioder: Middelalderen,

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Audun Hugleiksson. Innhold. Bakgrunn

Audun Hugleiksson. Innhold. Bakgrunn Audun Hugleiksson Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Audun Hugleiksson (Hestakorn) (født ca. 1240, henrettet 2. desember 1302 i Bergen) var en stormann i kongeriket Norge på slutten av 1200-tallet. Han

Detaljer

Norge før dansketiden, 1200-tallet og frem til Kalmarunionen i 1397

Norge før dansketiden, 1200-tallet og frem til Kalmarunionen i 1397 Norge før dansketiden, 1200-tallet og frem til Kalmarunionen i 1397 Norge hadde felles konge med Danmark fra 1380 til 1814, unionen varte altså i 434 år. Hva var årsaken til at denne unionen kom i stand?

Detaljer

Last ned Hellig krig om Norges krone - Trond Norén Isaksen. Last ned

Last ned Hellig krig om Norges krone - Trond Norén Isaksen. Last ned Last ned Hellig krig om Norges krone - Trond Norén Isaksen Last ned Forfatter: Trond Norén Isaksen ISBN: 9788283230161 Antall sider: 470 Format: PDF Filstørrelse: 27.06 Mb På 1100-tallet kjempet en rekke

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 Jesus var kjent for sin noe frynsete bekjentskapskrets. Riktignok møtte han både fromme mennesker og framstående mennesker, men

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Margrete som ung. Skulptur laget av en kunstner som levde på samme tid som henne. I Hei, leser! Norge har vi hatt mange konger. Over 60 menn har regjert

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003973 Innsendt 20.06.2014 09:20:24 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Norges eldste bevarte brev

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Utfordringer og opplevelser for alle!

Utfordringer og opplevelser for alle! Utfordringer og opplevelser for alle! Historien Det var borgerkrig i Norge. Under hver sin konge, eller høvding som gjerne ville bli konge, kjempet flokk mot flokk om herredømmet i landsdelene og riket.

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Last ned Jomfruen fra Norge - Tore Skeie. Last ned. Forfatter: Tore Skeie ISBN: Antall sider: 307 Format: PDF Filstørrelse: 24.

Last ned Jomfruen fra Norge - Tore Skeie. Last ned. Forfatter: Tore Skeie ISBN: Antall sider: 307 Format: PDF Filstørrelse: 24. Last ned Jomfruen fra Norge - Tore Skeie Last ned Forfatter: Tore Skeie ISBN: 9788243010321 Antall sider: 307 Format: PDF Filstørrelse: 24.67 Mb Jomfruen fra Norge tar for seg selve skjebnetimen for det

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Geir Lundestad DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Nobels fredspris fra 1901 til i dag Forord N obels fredspris handler om drømmen om fred på jord. Intet mindre. I hvilken grad har prisen faktisk bidratt til å realisere

Detaljer

Norge og Skottland i krig

Norge og Skottland i krig Simen Finnøy Amdam Norge og Skottland i krig En komparativ studie av norsk og skotsk hærmakt og krigføring på 1300-tallet Masteroppgave i historie Veileder: Erik Opsahl Trondheim, mai 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold

Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold 1 Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold Om høymiddelalderen i Norge Tidsrommet 1130 1319 betegnes som høymiddelalderen i norsk historieforskning. I denne perioden skjer det store

Detaljer

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014 London Opportunities AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/21 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld.

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. Sterk prestasjon Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 10.06.2016 Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. 4.divisjon Hålogaland Kvæfjord - Grovfjord 1-5

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Trukket, hengt og halshugd. Masteroppgave. Marit Helene Valslag

Trukket, hengt og halshugd. Masteroppgave. Marit Helene Valslag Masteroppgave NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Marit Helene Valslag Trukket, hengt og halshugd Robert Bruce og det rettslige

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat 8042 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-129 30/05-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4121 høsten 2013 Generelt om veiledningen og oppgaven. Veiledningen er skrevet med tanke på at den gjøres tilgjengelig for studenter. Den er derfor mer detaljert enn om den kun var

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/3

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/3 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/3 Klager: X Innklaget: SpareBank 1 Nord-Norge Markets Saken gjelder: Saken gjelder klage på megler, som angivelig ga misvisende opplysning vedrørende klagers ubenyttede

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

- Markedskunnskap - utgangspukt for produktutvikling

- Markedskunnskap - utgangspukt for produktutvikling - Markedskunnskap - utgangspukt for produktutvikling Historien Det var borgerkrig i Norge. Under hver sin konge, eller høvding som gjerne ville bli konge, kjempet flokk mot flokk om herredømmet i landsdelene

Detaljer

PENGEPOLITISK HISTORIE

PENGEPOLITISK HISTORIE PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde

Detaljer

Foto : Fernand Schmit

Foto : Fernand Schmit Foto : Fernand Schmit ! samarbeid med alle mulige bedrifter. Bellona har mange gode kort på hånda i arbeidet sitt. De har utmerkede kontakter med hele bredden av den internasjonale miljøbevegelsen.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae Karl Erik Haug Folkeforbundet og krigens bekjempelse Norsk utenrikspolitikk mellom realisme og idealisme Avhandling for graden doctor philosophiae Trondheim, oktober 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. A hevder at naboen C har trakassert ham og hans

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Samfundsmøte 27. oktober

Samfundsmøte 27. oktober Samfundsmøte 27. oktober Norsk forsvarsevne Beslutningsprotokoll 1. Møtet er satt - 18:05 2. Styreprotokoll - Dagsorden godkjent 3. Politisk femminutt - Eivind Rindal: Engasjer deg i studentpolitikk og

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Norske nazister på flukt

Norske nazister på flukt Norske nazister på flukt Anne Kristin Furuseth Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Anne Kristin Furuseth: Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Schibsted

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Dok. ref. 08/541-15/SF-414, SF-711, SF-900, SF- 961//CAS Dato: 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Likestillings-

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Holocaust i kulturen -elevens materiale

Holocaust i kulturen -elevens materiale Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller

Detaljer

Even Sørland Torper Masteroppgave i historie Vår 2012 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo

Even Sørland Torper Masteroppgave i historie Vår 2012 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Politisk spill i høymiddelalderen En sammenlikning av det politiske spillet og politiske strategier i Norge og England ca. 1216-1319, med fokus på det verdslige aristokrati Even Sørland Torper Masteroppgave

Detaljer

Lesninger - Apostelen Paulus' omvendelse (25. januar) Lesning Apg 22,3 16 Kom, la deg døpe, påkall Jesu navn og få dine synder tvettet av!

Lesninger - Apostelen Paulus' omvendelse (25. januar) Lesning Apg 22,3 16 Kom, la deg døpe, påkall Jesu navn og få dine synder tvettet av! Lesninger - Apostelen Paulus' omvendelse (25. januar) Lesning Apg 22,3 16 Kom, la deg døpe, påkall Jesu navn og få dine synder tvettet av! I de dager talte Paulus til folket og sa: «Jeg er jøde, født i

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2002-8-RSO 18.11.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTAND OM KJØNNSDISKRIMINERENDE ARBEIDSTIDSAVTALE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 23. september 2009

Detaljer

En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel

En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel Vår ref.: Dato: 12/1564 21.02.2013 En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel Klager hevdet at hun ble utsatt for diskriminering på

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit

Detaljer

Last ned Ideal og realitet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ideal og realitet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Ideal og realitet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ideal og realitet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Ideal og realitet Last ned ISBN: 9788232103348 Antall sider: 183 Format: PDF Filstørrelse: 23.43 Mb 1814 innebar slutten på eneveldet som styreform i Norge, fordelte makten og åpnet for nye politiske

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer