Rohkunborri nasjonalpark Plan for tilrettelegging, oppfølging og kartlegging 2013

Transkript

1 Rohkunborri nasjonalpark Plan for tilrettelegging, oppfølging og kartlegging 2013 Nasjonalparkforvalter for Rohkunborri nasjonalpark Setermoen januar 2013

2 6.4. HENGEBRU OVER KJELELVA...15 Innhold 1. OM PLANEN FINANSIERING AV TILTAK... 4 VEDLEGG 2 BREV FRA GRUNNEIERE I SØRDALEN...17 VEDLEGG 5 BYGGVERK...18 VEDLEGG 6 GRENSESKILT OG MARKERINGER OVERORDNEDE PRIORITERINGER FORHOLDET TIL OPPSYNSOPPGAVER OPPSUMMERT BESTILLING INVESTERINGSTILTAK FORVALTNINGSTILTAK DRIFTSTILTAK PROSJEKTBESKRIVELSER ECO-COUNTERS FOR BESØKSTELLINGER... 9 SØRDALEN... 9 STORDALEN RØYKSKARDET /SUOVANJUOSKI LAPPJORD LAIREVAGGE BRUFUNDAMENT TVERRELVA INFORMASJONSSKILT VED INNFALLSPORTENE TIL ROHKUNBORRI NASJONALPARK... 13

3 1. Om planen Dette er en plan for tilrettelegging barmarksesongen Planen viser tankene rundt tiltak som gjennomføres og hvordan de er tenkt gjennomført fra finansiering til utførelse. Planen sier videre noe om hvordan investeringene er tenkt brukt framover i tid. I påvente av styret er dette et dokument som skal følges opp i driften av nasjonalparken gjennom det SNO og andre gjør. Når et forvaltningsstyre er på plass skal dette dokumentet opp til ny behandling og vurdering. Styret skal gjøre prioriteringer. Forvaltningsplanen vil få en skjøtselsdel som presiserer framtidige tiltak når dette arbeidet starter. Det er usikkert i hvor stor grad styret skal involveres og ha ansvar for driften av infrastruktur i form av rasteplasser, vei, sti, informasjonspunkt etc. Det pågår arbeid for kartlegging av all infrastruktur i nasjonalparken slik det framgår av tabellene. Det vil trolig bli en lokal tilnærming i forhold til de praktiske løsningene for drift. Driften må imidlertid avklares med SNO og eierne av anlegg og infrastruktur. forvaltningsmyndigheten tar på seg kostnader for vedlikehold av eksisterende infrastruktur som var etablert før parken ble etablert. I Rohkunborri nasjonalpark er det få tiltak som vil trenge vedlikehold de første årene. Drift Rohkunborri nasjonalpark har en SNO mann som har parken som primærområde. I tillegg har Fjelltjenesten en fast sum som årlig kommer fra SNO til tjenestekjøp. Statskog SF har også utleie av båtplasser inne i parken ved og rundt Eartebealjavri og Geavdnjajavri. Ettersyn av tiltak og vedtransport fjerning av søppel etc. Forvaltning Det skal drives kunnskapsbasert forvaltning noe som innebærer at man stadig må hente inn ny kunnskap om verdier i nasjonalparken. Det kan dreie seg om ferdsel, botanikk, fugl, reindrift etc. Investering Nye investeringer kan komme i form av skilt, kvilebu, opprusting av sti og vei, utedo, bru etc. Tiltakene under investering kan komme på innsiden og på utsiden av parken der det er naturlig med tanke på innfallsporter. Vedlikehold Tiltak i regi av forvaltningsmyndighet og andre må påregnes vedlikehold framover. I visse tilfeller vil det også være naturlig å se for seg at

4 2. Finansiering av tiltak I all hovedsak er det SNO som finansierer tiltakene i verneområdet gjennom den årlige bestillingsdialogen. I tillegg er det etablert en fast årlig bevilling på ca kr der er fast og resten av summen er beregnet på bakgrunn av arealet. I enkelte tilfeller kan det bli aktuelt å søke annen finansiering gjennom fylkeskommunen, rup. Norsk kulturråd og andre. Dette vil spesielt dreie seg om innfallsporter og anlegg i randsonen til verneområdet. I budsjettering vil man også kunne regne inn eget arbeid gjennom forvalter og SNO personell som del av finansiering samt dugnadsinnsats. Dugnadsinnsats og økonomiske bidrag kan også komme via andre eks.: Turlaget gjennom arbeid med stinett og hytte eller Jeger- og fiskeforening. 3. Overordnede prioriteringer Tiltak Ferdigstille innfallsporten Sørdalen samt å jobbe videre med andre aktuelle innfallsporter. Oppgradere med informasjonsplakater på aktuelle rasteplasser sammen med bord og benker. Kunnskap Innhenting av utfyllende kunnskap om verneverdiene i nasjonalparken. Gjennomføre ferdselsmålinger og lage en plan for å skaffe et oversiktsbilde om bruk. 4. Forholdet til oppsynsoppgaver Det er ansatt en egen oppsynsmann som har nasjonalparken som primærområde. I tillegg er Statskog grunneier i hele området. Som grunneier selger de fiskekort, jaktkort for småvilt og elgjakt. I verneområdet leier de også ut grunn til båtplasser og festetomter. Fjelltjenesten er Statskogs eget feltapparat som gjennomfører kontroll og skjøtsel i felt. De driver kontroll av jakt og fiskekort samt ettersyn på egen grunn. SNO sentralt kjøper også årlig tjenester fra Fjelltjenesten gjennom en pakke som har en fast sum. Det er derfor naturlig at fjelltjenesten også kan gjennomføre oppdrag for SNO i Rohkunborri nasjonalpark. Fjelltjenesten har også timer som dreier seg om friluftsliv finansiert av Landbruks- og matdepartementet. Det kan dreie seg om tilrettelegging i randsoner. 5. Oppsummert bestilling 2013 Hva Beskrivelse Sum Tiltak 2013 Behov til skjøtsel og tiltak Forvaltning 2013 Behov til forvaltningstiltak Driftstiltak Ikke kostnader utover Lokal sno 0 Totalt behov

5 5.1. Investeringstiltak T. nr Hva Beskrivelse Kostnad Inkl. mva. Søknad SNO kr Inkl.mva Ansvarl ig Merknad 1 Brufundament Tverrelva Brua over Tverrelva må utbedres for at besøkende skal kunne ta se over på en trygg måte * Forvalt er Tjenestekjøp 2 Hengebru ved Kjelelva Etter en dramatisk vårflom i 2010 gikk hengebrua ved Kjelelva rett av, og bare bærevaiere henger på stedet Forvalt er Tjenestekjøp 3 Informasjonsskilt Det skal etableres informasjonsskilt ved alle innfallsporter samt andre naturlige steder Lokal sno Tjenestekjøp 4 Innkjøp av tellerverk Det skal etableres tellere ved naturlige innfallsporter for å hente inn kunnskap om antallet besøkende Forvalt er Forvalter Totalsum søknad til SNO/DN tiltak *- Det er krav fra grunneierne om at en grunnavståelse til vei henger sammen med utbedring av brua ved Tverrelva (se vedlegg). Veiprosjektet har fått finansiering på budsjett for 2012.

6 5.2. Forvaltningstiltak Nr. Tiltak Beskrivelse Kostnad SNO/DN Timer Merknad Ansvar Utførende Lokal sno 1 Fugletelling Fugletelling i vann som omkranser Stuora Jierta og Jordbruvatnan 20 Lokal sno Lokal sno 2 Hytter og gammer Kartlegge eierskap og dokumentere med UTM og foto (vedl. Register) , ,- 20 Kjøp av tjeneste fra Reindriften Lokal sno Lokal sno 3 Ved Kjøre ut ved til rasteplasser ved Storbukta 8 Lokal sno Lokal sno 4 Kjørespor Kartlegge alle kjørespor i nasjonalparken med dertil hørende infrastruktur i form av bruer og klopper. 5 Brukerkartlegging Etablere plan og strategi for kartlegging av brukere i nasjonalparken. Sette ut tellere , ,- 40 Samarbeid mellom lokal sno og reindriften Utføres av forvalter i samarbeid med lokalt sno Lokal sno Lokal sno Forvalter Lokal sno og forvalter 6 Søppel Rydde opp etterlatenskaper fra 2. verdenskrig ved Gurtejohka 15 Lokal sno Lokal sno 7 Besøkstall Rapportere besøkstall fra hytter i verneområdet 8 Lokal sno Lokal sno Delsum søknad SNO/DN forvaltningstiltak 2013 NOK

7 5.3. Driftstiltak Nr Hva Beskrivelse Kostnad Timer Lokal sno Merknad Ansvar og utførende 1 Vedkjøring Utkjøring av ved til rasteplasser 35 Lokal sno 2 Følge opp tellerverk Ettersyn av tellerverk med jamne mellomrom gjennom sesongen 35 Lokal sno

8

9 6. Prosjektbeskrivelser 6.1. Eco-counters for besøkstellinger Det er hovedsakelig 6 innfallsporter til nasjonalparken der man kan kategorisere med sommerbruk til fots, vinterbruk til fots, vinterbruk med scooter, sommerbruk med atv/bil. Samlet kostnadsoverslag for årene følger under. Etter et opphold på 2 til 3 år vil det være nødvendig med en ny gjennomføring. Hva antall sum Eco-Combo 2 Zelt Loops for ATW 4m Eco-combo 2 PYRO 5 m med retning Eco-Combo 1 Pedestrian SLAB <0.80m Netbook+ecolink 2613 Sørdalen Dalen har vært en viktig ferdselsåre fra gammelt. I dag er det få som går der etter at hengebrua over den mellomstore Kjelelva gikk av i Flomutsatte partier gjør også at stien er krevende å vedlikeholde til tider. Noen strekk på stien nede i dalen er også klopplagt for at folk skal kunne forsere våte partier. Dalen er en spektakulær opplevelse. Dalen drenerte i sin tid Tornetresk og framstår som et øksehogg i landskapet i rett nord-sør retning. For sesongen 2012 ble det omsøkt penger til opprusting av vei og parkering i dalen og disse er innvilget. Tiltaket vil gi en god løsning for de som ønsker å ta turen innover. Det vil derfor være ekstra interessant å måle effekten av tiltaket i forhold til de besøkende. Det foreslås telling av følgende omfang i Sørdalen de første årene. Bilteller nord for Tverrelva for å registrere hvor mange biler som tar turen innover dalen når veien er etablert Personteller i form av pyro innenfor privat hytte ved Kjelelva. Slab ved Staggonnjunni Lisens 5-10 tellere 4680 Materiell til installering mv 2500 SUM

10 Hvorfor Ved hjelp av bilteller finner vi tallet på biler som kjører innover veien. Her ligger det an til at man skal kunne bruke bompenger som betales via sms. Dersom man sammenligner antall biler fra teller med antall betalende vil man se evt behov for kontroller. Videre vil persontelleren nord for Kjelelva kunne si hvor mange som har gått ut av bilen ved Tverrelva og faktisk er på tur inne i nasjonalparken. Telleren ved Staggonjunni vil kunne kalibrere tall fra denne og si oss hvor stor andel av de besøkende som går mot Lappjord og evt kommer ned Sørdalen fra Lappjord. Tellerne vil gi et godt bilde av ferdselen i Sørdalen. Vi vil være i stand til å måle effekten av tiltak. Behovsår hva Forklaring lokalitet Kostnad innkjøp Stordalen Fiskemulighetene i Stordalen er godt kjent. Ved Altevatn i Storbukta er det gode muligheter å legge båten når det er bra med vann om seinsommeren og høsten. Storbukta har også egen parkeringsplass for snøscooter om vinteren. Denne er mye i bruk som utgangspunkt for isfisketurer og småviltjakt fra februar og utover så lenge det er føre. Området brukes også mye til hundekjøring både i privat og næringsmessig regi. Her bør det gjennomføres persontelling ved hjelp av pyrotekniske tellere om vinteren og slabmatter om sommeren. Området er viktig som kalvingsland for reinen om våren og har et rikt dyreliv stk Zelt condictive loop, 1 stk slab og en pyroteknisk teller 5 meter Bilvei, nord for Kjelelva og Staggonjunni Behovsår Hva Hvor Kostnad Innkjøp stk Zelt condictive loop, 1 stk slab og en pyroteknisk teller 5 meter Bilvei, nord for Kjelelva og Staggonjunni stk. Pyroteknisk teller og 1 stk. slab (trykkmatte) stk. Pyroteknisk teller og 1 stk. slab (trykkmatte) Stordalen Stordalen stk Zelt condictive loop, 1 stk slab og en pyroteknisk teller 5 meter Bilvei, nord for Kjelelva og Staggonjunni stk. Pyroteknisk teller og 1 stk. slab (trykkmatte) Stordalen

11 Røykskardet /Suovanjuoski Stedet er kanskje den viktigste innfallsporten til Rohkunborri nasjonalpark for de som ønsker å ta turen til Geavdnjajavri for å fiske om sommeren. Oftest ligger det noen båter på stedet om sommeren. Stedet brukes også mye av de som skal til jeger- og fiskeforeningens hytte ved Eartebealjavri. Antallet passeringer over skardet vil kunne si mye om fisketrykket i vannet over tid. Behovsår Hva Hvor Kostnad innkjøp Tall fra grensa ved Lappjord sammenlignet med tall fra Sørdalen vil gjøre oss i stand til å se hvor mange som går rundturen Altevatn Sørdalen og hvor mange som går langs nordkalottleden Altevatn Lappjord osv. Behovsår Hva Hvor Kostnad Innkjøp stk pyroteknisk 5 meter Grensa ved Lappjord stk pyroteknisk 5 meter Grensa ved Lappjord stk pyroteknisk 5 meter Grensa ved Lappjord stk. slab (Akustisk trykkmatte) Røykskardet stk. slab (Akustisk trykkmatte) Røykskardet stk. slab (Akustisk trykkmatte) Røykskardet Lappjord Turlagshytta ved Lappjord har stabile besøkstall. Fra E10 ved Tornehamn på Svensk side er det omtrent 7-8 km fram til hytta. Det er usikkert hvor mange som bruker denne stien men det er den desidert korteste veien fram fra bilvei. Besøkstallene fra hytten til turlaget er kjent men det er usikkert hvor mange det er som ikke har nøkkel og bare går dagstur. Av erfaring fra oppsynspersonell er det mange som bare tar dagstur hit fra svensk side. Lairevagge Nordkalottleden fra Altevatn passerer nasjonalparkgrensen ved Lairevagge. Her er det naturlig å telle passeringer inn i nasjonalparken ved hjelp av en akustisk trykkmatte (slab). De som passerer her vil igjen passere tellere i Sørdalen eller på riksgrensen. Behovsår Hva Hvor Kostnad Innkjøp stk. slab (Akustisk trykkmatte) Lairevaggi stk. slab (Akustisk trykkmatte) Lairevaggi stk. slab (Akustisk trykkmatte) Lairevaggi

12 6.2. Brufundament Tverrelva Brukarene på Tverrelvbrua er skylt bort på nordsiden av brua og brudekket måtte derfor dras i land sist vår. Før dette tok vårflommen i 2010 med seg store deler av fundamentet noe som gjorde det umulig å bruke brua. Det er et krav fra grunneierne at dette skal utbedres før de vil avstå grunn til veiformålet slik det også framgår av vedlegget. Etter samtale med entreprenøren som deltok på befaring vil man kunne forebygge brokar med stein. Det bør allikevel gjøres en jobb med betong på brukarene der bærebjelkene forankres i hverandre på en god måte. Det er vanskelig å stipulere en pris for hva dette vil koste og hvordan jobben skal gjøre rent praktisk. Vi ser det derfor som mest naturlig at arbeidet med brufundamentet regnes inn i anbudet for vei og parkering. Kostnader Hva Beskrivelse Pris Antall Sum inkl. mva. Maskinarbeid Ferdig betong Plassering og transportering av stein. Fundamentering av brukar. Løfting av brudekke. Bestilling med bil og renne a 1000,- a 2500,- 25 timer 5 kubikk Nødvendig materiell Armering, forskaling, bolter, skruer, trelasts mm Forskalingsarbeid Forskaling av brukar a 750,- 49 timer Transport Transport av byggevarer og snekker 5000 Sum total 93750

13 6.3. Informasjonsskilt ved innfallsportene til Rohkunborri nasjonalpark Generell omtale Det er flere viktige innfallsporter til Rohkunborri nasjonalpark. Noen av disse er ikke avklart enda men det er allikevel viktig med et minimum av informasjon ved de viktigste innfallsportene til parken. Folk kan komme inn i området via flere ankomst veier avhengig av hvilken årstid det er snakk om og fra hvilken side de kommer fra. Altevatn er et viktig utfartsområde hvor man trolig vil treffe de fleste av brukerne. Det er viktig at informasjonen om parken finner sin plass i området og ikke forsvinner blant kommersielle aktører. En god kommunikasjon med Altevatn hytte- og båtforening er nødvendig for god lokalisering av informasjon. 3. Altevatn og omegn Nordkalottleden. Her er det også kortest vei inn til selve canyon i Sørdalen 1. Båthamna er opplagringsplass for båtene om sommeren. Her er det parkert mange båter og stedet er en naturlig møteplass for alle som drar innover Altevatn sommerstid. Også de kommersielle aktørene har av- og påstigning her. 2. Innset er stedet for vinterparkering ved Altevatn. Her er også parkeringsautomatene står. Fra og med vinteren 2012 ser det ut til at veien skal brøytes helt fram til Toppen. 3. I påska er veien opp til Altevatn alltid brøytet og de fleste parkerer nedenfor demninga. De fleste scooterne passerer her et punkt i krysset mellom demninga, Leirtaket og båthavna. 4. Åsto ved Leina Lokalisering 1. Budalen 2. Sørdalen 1. Stedet er den mest naturlige innfallsporten via Bones og Salangsdalen i vest. Budalen er starten på det som etter hvert går over i Isdalen lenger øst. Her kan man krysse den vestlige delen av parken. 1. Sørdalen er den naturlige innfallsporten for de som skal innover mot Lappjordhytta og ikke kommer langs 5. Røkskardet 6. Storbukta 1. Åsto er den mest vanlige båthavna om sommeren i enden av Altevatn. De fleste som besøker Leina legger båten i Åsto- eller Gjeddbukta. De beste utfartshelgene i sommerhalvåret er det gjerne oppe i båter her i tillegg til de som driver kommersielt med transport. 1. Stedet er den best egnete plassen for ankomst til Geavdnjajavri om sommeren og om vinteren dersom man kommer med båt eller snøscooter langs Altevatn og ikke skal over Bihppas.

14 7. Lappjord 8. Bihppas Utforming 1. Grensa går nesten helt ned til Altevatnet på dette punktet. Stedet er utgangspunkt for mange som skal innover Stordalen og Geavdnjajavri om vinteren og om sommeren. Fiskevannene Hàvgajàvri er også kjent for godt fiske. 1. Stien over til Sverige ved Lappjord er Nordkalottleden som ender i Kautokeino i nord. Dette er en viktig tursti som brukes av mange vandrer årlig. Det er trolig mange som tar dagstur over fra Tornehamn hit ca 7-8 km 1. Dispensasjonstraseen fra Altevatn går inn i skogen på vestsiden av Altevatn like ved Troms kraft sin hytte. Stedet vil være et naturlig informasjonspunkt. Skiltene Skal utformes i tradisjonelt høvlet dimensjonert virke som beises i etterkant. Det skal veksles mellom doble og enkle skiltflater der det er relevant og tenke seg en kombinert bruk eks med Statskogs fiske- og jaktregler el. Budsjett Hva Pris Trykk og aluminiumsplate à 1750 * Fundamentering à 1000 * Layout informasjonsplakat Tekst informasjonsplakat Bilder til informasjons plakat à 1500 * Snekring av selve skiltet à 4000 * Trelast Monteringsarbeid et ukeverk Sum

15 6.4. Hengebru over Kjelelva Hengebrua over Kjelelva er en viktig del av turlagsstien opp Sørdalen. Fra gammelt var brua laget av rundstokk plassert ikke langt fra Sørdalselva. På 80-tallet måtte imidlertid en ny bru på plass. Hengebrua ble plassert ca 150 meter lenger opp på et sted med kort avstand over men med relativt godt rom under brua for flom. Sørpeskredet som kom i 2010 tok imidlertid med seg all skogen over og rundt brufestet i øst. I dag er det fritt for skog over den gamle bruplassen. Den nye brua vil samtidig være mer hensiktsmessig plassert i forhold til stien. Det ble derfor konkludert med at man måtte flytte brua noe lenger ned slik at man fikk bedre volum under brua for evt nye ras. Lengda vil bli noe lenger men uten at det vil få stor innvirkning på prisen da logistikken er den avgjørende faktor ved slik bygging. Statskog Fjelltjenesten har gitt følgende pristilbud på brua for sesongen og skriver generelt om tiltaket at brua vil bli bygd med et spenn på 25 meter. Naturgitte forhold gjør at det ikke trengs landganger.

16 Levert av Helgesen Maskin Finnsnes Eks. mva Inkl. mva 2 x 30 m Ståltau, 30mm 6x36fc x 45 m Ståltau, 12mm 6x36fc stk Strekkfisk 5/4 galv stk Strekkfisk 5/8 galv stk Wirelås 17-20mm stk Wirelås 10-12mm stk Kauser stk Kauser stk Fjellbolt, 38x tonn stk Fjellbolt, 22x tonn stk Gysemasse stk U-kramper 5x26 galv 395 SUM Øvrige 200 m 4 mm glød hersjatrå og 100 m saunetting 1802 Brudekke, 90 m 22x98mm og 50 m 48x98mm imp m 48mmx148mm imp stk 20mm armeringsjern a 0,50m 900 Kramper, skruver og spikerplater 1500 Innkjøp nye borrer til fjellboremaskin, 3 stk 3000 Uforutsett 5000 Beregnet arbeidstid, 20 dagsverk a kr 7600, Sum total inkl. mva

17 Vedlegg 2 Brev fra grunneiere i Sørdalen

18 Vedlegg 5 Byggverk Type Navn UTM Tilgang Annet Årstall Eier Info Gjeldende FDV ansvar og finansiering Tilsyn Vedlikehold Ved Renovasjon Hytte Lappjord Låst Turlagsnøkkel 1958 DNT 14 senger Troms turlag Troms turlag Troms turlag Troms turlag Hytte Hytte Hytte Svenskdalen/ Vàggi Jordbruelva/ Coarddagorsa Àlddasrohtu/ Geavdnja Privat Reindrift 2010? Privat Privat Privat Privat Privat Privat Reindrift? Privat Privat Privat Privat Privat Privat Reindrift? Privat Privat Privat Privat Privat Hytte Eartebealjavri Privat Reindrift? Privat Privat Privat Privat Privat Hytte Røykskardet/ Suovvanjoaski Privat Reindrift? Privat Privat Privat Privat Privat Naust Geavdnjajavri Medl.BJFF Statskog og sno har tilgang? BJFF BJFF BJFF BJFF BJFF Hytte Geavdnjajavri Medl.BJFF 1980 BJFF BJFF BJFF BJFF BJFF

19 Gamme Gamme Jordbruelva/ Coarddagorsa Røykskardet/ Suovvanjoaski Åpen Reindrift? Privat Privat Privat Privat Privat Åpen Reindrift? Privat Privat Privat Privat Privat Hytte Staggonjunni Åpen deler av året 1910 Privat Privat Privat Privat Privat Hytte Kjelelva Privat 1981 Privat Privat Privat Privat Privat

20 Vedlegg 6 Grenseskilt og markeringer Skilttype Tykkelse (35/16 mm) UTM Sted Oppført Grenseskilt Røykskardet 2012 Grenseskilt Storbukta 2012 Grenseskilt Svenskdalen/ Vaggi 2012 Grenseskilt Bihppas 2012 Grenseskilt Lappjord 2012 Grenseskilt Isdalen 2012 Grenseskilt Budalen 2012 Grenseskilt Lairevaggi 2012 Grenseskilt Vadvetjåkka 2012 (kommer) Grenserøys Murt varde Storbukta 2012