Plan- og utredningsprogram

Transkript

1 Plan- og utredningsprogram Kragstadmarka Kommunedelplan for Kragstadmarka Vedtatt kommunestyret Utarbeidet av Ringerike kommune INNHOLD

2 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål Avgrensning av planen Dagens situasjon RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Beskrivelse av lovgrunnlaget for konsekvensvurderinger Om innhold i konsekvensvurderinger Relevante planer for utarbeidelse av Kommunedelplan for Kragstadmarka: Overordnede lover og forskrifter Overordnede retningslinjer med betydning for planarbeidet: VISJON OG UTVIKLINGSMÅL FOR KRAGSTADMARKA Visjon: Overordnede mål ved planarbeidet: Utviklingsprinsipper for Kragstadmarka: ALTERNATIVE UTBYGGINGSSTRATEGIER Boligutbyggingsstrategi Strategi for tilkomst til byen ORIENTERING OM PLANPROSESSEN Generelt Mandat og organisering av arbeidet/ roller Informasjon og medvirkning Planprosessen ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE UTREDNINGSTEMA Innledning Friluftsliv Universell utforming Radon Nærhet til kraftlinje Befolkningsutvikling og offentlige tjenester Vei og trafikk Vann og avløp Dyre- og planteliv Jord- og skogressurser Geologi/grunnforhold Vann og vassdrag/flomfare Klima, luft og støy Landskap Kulturminner og kulturmiljøer Risiko og sårbarhet Forholdet til overordnede mål og retningslinjer Forholdet til overordnede mål og retningslinjer FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Hønefoss øst (Kragstadmarka) ble i 1999 avsatt til arealbruksformålene byggeområde bolig (lysegult på kartet nedenfor) og byggeområde offentlig (lyserosa). Bakgrunnen for dette var langsiktig tenkning fra kommunens side. Tanken var at dette området fremstod som en naturlig utvidelse av byen. Det er et sentralt område som danner en forbindelseslinje mellom andre deler av byen; Støa og Hvervenkastet. I tillegg har området svært gode kvaliteter som boligområde. Det er bynært. Med nye bru over Storelva vil det grense direkte til sentrale deler av Hønefoss. Avstander fra sentrum til områdets østgrense dreier seg om vel 1.5 km i luftlinje. Området har gode solforhold ettermiddag og kveld. Det har også gode utsiktsforhold i samme retning som sola. 1.2 Formål I henhold til kommuneplanen vedtatt er et av de konkrete delmålene at Befolkningsveksten skal foregå i sentrum. Et konkret forslag til hvordan nå målene følger naturlig; Hovedtyngden av nye boliger skal planlegges i sentrumsområdene. Boligutbyggingen i Kragstadmarka er et viktig ledd i nå disse målene. Samtidig skal utbyggingen i Kragstadmarka sikre Hønefoss et langsiktig tilsig av boligtomter. Ringerike kommune ønsker en helhetlig utvikling av området. Kommunen ønsker et sammensatt og variert boligområde med et mangfold av boformer. Området skal bidra til et bredt tilbud til byen og boligkjøpere. Området kan inneholde offentlige bygg, samt nærbutikk(er). Området kan bli en ny bydel i Hønefoss. Det skal tas tilstrekkelig hensyn til grønne verdier og legges opp til at området skal brukes til bynært friluftsliv med god tilgjengelighet for alle. 1.3 Avgrensning av planen Området Kragstadmarka følger stort sett grensene til området Hønefoss øst i gjeldende kommuneplans arealdel (se kartutsnitt hentet fra Soneplan Hønefoss). Vi har imidlertid valgt å utvide grensen til halvveis ut i Storelva da det grønne beltet langs elva også skal være med på en helhetlig utvikling av området. Området grenser mot Schjongslunden i vest, og Vesternbakken Klekkenveien (Fylkesvei 163) i nord. Mot sør flukter grensen med eksisterende bebyggelse ved Arnegård, Arnegårdsveien og Tandbergmoveien, samt Høgskolen i Buskerud. 3

4 Høgskolen i Buskerud 1.4 Dagens situasjon Planområdet består stort sett av skog, men også noe dyrket mark. Et antall gårdstun med vanlige gårdsbygninger ligger fordelt i området. Det foreligger ingen stadfestede reguleringsplaner for området. Området blir i dag i noen grad brukt som turområde. Store deler av området er ravinert med rygger og daler. Videre består det av et mangfold av plante- og dyreliv. 4

5 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Overordnede planer, lover, forskrifter og retningslinjer må tas hensyn til i planarbeidet. Hvordan man forholder seg til dette bør komme frem i konsekvensutredningen. 2.1 Beskrivelse av lovgrunnlaget for konsekvensvurderinger Nedenfor er det gjengitt noen utdrag fra forskrift om konsekvensutredninger gjeldende fra Denne beskriver hvilke planer som skal behandles etter forskriften, og krav til planprogram. Kap. II. Saklig virkeområde og ansvarlig myndighet 2. Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften Følgende planer og tiltak skal alltid behandles etter forskriften, jf. kapittel III: b) Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. plan- og bygningsloven 20-4, Kap.III. Regler for saksbehandling 5. Program for plan- eller utredningsarbeidet For planer etter kapittel II skal forslagsstiller tidligst mulig under forberedelsen av planen utarbeide et forslag til planprogram. Planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag. Ved utforming av forslag til program skal det tas hensyn til relevante rammer og krav til innhold og utforming av planforslag med konsekvensutredning som er gitt i 8 og forskriftenes vedlegg II. Forslag til plan- eller utredningsprogram skal beskrive opplegg for informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslag til planprogram for overordnete planer skal avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Programmet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forslag til plan- eller utredningsprogram for planer og søknader for tiltak skal gi en beskrivelse av planen eller tiltaket og antatte problemstillinger som vil bli belyst, og hvilke alternativer som vil bli vurdert. Forslaget skal redegjøre for hvilke forhold som er avklart i overordnet plan og hvilke utredninger som foreslås å inngå i planforslag eller søknad med konsekvensutredning, og hvilke metoder som vil bli benyttet. Forslag til plan- eller utredningsprogram for planer og søknader for tiltak skal inneholde kart som viser plan- eller tiltaksområdet og lokaliseringen av tiltaket innenfor dette. 5

6 2.2 Om innhold i konsekvensvurderinger Vedlegg II i Forskrift om konsekvensutredninger sier konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte: a) En beskrivelse av planens innhold og hovedformål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht utbyggingstiltak eller -strategier. b) En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, Stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til under utarbeidelse av planen. c) En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket, herunder en oversikt over gjennomførte kartleggingstiltak. d) En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. e) En beskrivelse i samsvar med bokstav d) ovenfor av konsekvenser for annen stat som kan bli berørt av tiltaket. f) En redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert og hvordan disse vil påvirke planens konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, samt en begrunnelse for forslagstillers valg av alternativ. g) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. h) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. 2.3 Relevante planer for utarbeidelse av Kommunedelplan for Kragstadmarka: Fylkesplan for Buskerud Kommuneplan for Ringerike (vedtatt i kommunestyret ) Landbruksplan for Ringerike (vedtatt av Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning ) 2.4 Overordnede lover og forskrifter Plan- og bygningsloven Naturvernloven Lov om motorferdsel Vegloven Skogloven Jordloven Kommunehelsetjenesteloven (forskrift om miljørettet helsevern), m.fl. 6

7 2.5 Overordnede retningslinjer med betydning for planarbeidet: St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv - ein veg til høgare livskvalitet St.meld. nr. 42 ( ) Biologisk mangfold St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Plan og kart etter plan- og bygningsloven Den Europeiske landskapskonvensjonen, trådte i kraft Veileder; Estetikk i plan- og byggesaker, f. eks kap. 3.6 Byggverkets terrengforhold og uteareal Forskrift om konsekvensutredninger planlegging etter plan- og bygningsloven Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge (Dok.nr. 3: ) Gjeldende statsbudsjett Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne T-1440 Planlegging av by- og tettstedsstruktur T-1365 Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. DN-håndbok 1994 Fra plan til grønn virkelighet, Miljøverndepartementet 1991 Fortetting med kvalitet, Miljøverndepartementet 1996 Gode boligområder, Husbanken 2000 Planlegging og fortetting av småhusområder, Institutt for Landskapsplanlegging 1999 Marka; Planlegging av by - og tettstedsnære naturområder, DN 2003 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, rundskriv T 5/93 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga, rundskriv T 2/08 Miljøverndepartementets retningslinje T 1442 for behandling av støy i arealplanlegging Nasjonal transportplan (NTP) 7

8 3. VISJON OG UTVIKLINGSMÅL FOR KRAGSTADMARKA I arbeidet med kommunedelplanen for Kragstadmarka har vi kommet frem til en visjon og overordnede mål ved planarbeidet. De overordnede målene er videre konkretisert i prinsipper for utvikling i Kragstadmarka. 3.1 Visjon: Ved utarbeidelse av Kommunedelplan for Kragstadmarka skal visjonen om å lage et miljøvennlig og bynært boligområde ligge til grunn. 3.2 Overordnede mål ved planarbeidet: 1. Sørge for gode bokvaliteter 2. Legge opp til en miljøvennlig infrastruktur 3. Ta vare på natur og miljø 4. Legge til rette for friluftsliv 5. Ta hensyn til lokalklima 6. Området må i størst mulig grad være universelt utformet 7. Området må ha en høy grad av samfunnssikkerhet 3.3 Utviklingsprinsipper for Kragstadmarka: 1. Sørge for gode bokvaliteter a) Høy arkitektonisk kvalitet på boligene/bygninger b) Variert boligtypetilbud, for eksempel en andel romslige tomter c) Muligheter for lokal dagligvarehandel 2. Legge opp til en miljøvennlig infrastruktur a) God kollektivforbindelse b) Sammenhengende gang- og sykkelveitilkomst langs elva c) Enkel tilkomst for gående og syklende til byen, for eksempel gang- og sykkelvei fra Kragstadmarka til Schjongslunden. d) Fjernvarmetilknytning e) Søke å unngå å at privat biltrafikk herfra skal belaste veisystemet i byen i unødvendig grad f) Ved utbygging og opparbeiding av tekniske anlegg må terrenginngrepene terrengtilpasses og begrenses i størst mulig grad g) Lokal overvannshåndtering 3. Ta vare på natur og miljø a) Ta vare på det biologiske mangfoldet b) Sikre grøntdrag langs elv, bekker og stier c) Ta vare på landskapet, for eksempel konturer eller viktige landskapstrekk d) Viktig å unngå forurensning av vann og vassdrag 4. Legge til rette for friluftsliv a) Legge til rette for båtliv, turstier og skiløyper b) Legge til rette for utsiktspunkt og steder hvor man kan sette seg ned 5. Ta hensyn til lokalklima 8

9 a) Plassere bygningsmasse slik at det gir mest mulig gunstige solforhold b) Utnytte naturlig sol- og utsiktsmuligheter i størst mulig grad 6. Området må i størst mulig grad være universelt utformet a) Legge til rette for funksjonshemmede. 7. Området må ha en høy grad av samfunnssikkerhet a) Sikkerhet mot ras og flom b) Forhindre radonstråling 8. Området må ivareta barn og unges interesser a) Skjerming av gang og sykkelveier mot trafikk og sikring av trygg skolevei. b) Etablering av gode utearealer for lek og opphold 9

10 4 ALTERNATIVE UTBYGGINGSSTRATEGIER Forskrift om konsekvensutredninger sier at planprogrammet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert. Det er to faktorer i området som synes å kreve en vurdering av ulike strategier; boligutbygging og tilkomst til byen. Begge disse faktorene vurderes å kunne ha tre ulike strategier. 4.1 Boligutbyggingsstrategi 1. Tung utbygging Denne boligutbyggingsstrategien innebærer en utbygging som forbruker det meste av grøntområdene. Boligmassen vil stort sett bestå av blokkbebyggelse med leiligheter for å få best mulig arealutnyttelse. 2. Middels utbygging Denne strategien innebærer en boligutbygging hvor boligene blir lagt utenfor grøntområdene viktige for biologisk mangfold og friluftsliv. Boligbebyggelsen tar hensyn til landskapsmessige forutsetninger og estetikk. Utnyttingsgraden blir vurdert nøye i en balanse mellom behov for boliger og faktorer som skaper gode boligområder. 3. Lett utbygging En lett utbygging vil innebære en boligutbygging med stor grad av naturbevaring. Viktige naturområder, grønne drag og friluftsområder blir i stor grad prioritert fremfor boligutbygging. Boligmassen vil bestå av eneboliger på store tomter med stor grad av hensyntaken til landskapssilhuetter, naturlig terreng og vegetasjon. Noen betraktninger: Strategi 1 Tung utbygging vil kunne huse svært mange mennesker, noe Hønefoss by vil ha behov for i fremtiden. Dette er også miljøvennlig, da høy arealutnyttelse i sentrale områder fører til mye mindre transportbehov. En slik høy arealutnyttelse kan på den annen side gå ut over trivselen og kvaliteter ved boligområdet, blant annet muligheter for bynært friluftsliv. Strategi 2 Middels utbygging tar mer hensyn til natur og miljø, men dette går nødvendigvis på bekostning av antall boliger som er mulig å realisere. Strategi 3 Lett utbygging kan medføre svært gode bomiljø med store grøntområder, men vil kun være en mulighet for noen få. 10

11 4.2 Strategi for tilkomst til byen 1. God tilkomst En strategi for god tilkomst til byen vil innebære god tilkomst til byen for alle typer av trafikanter som privatbilister, kollektivtrafikk, gående og syklende. Strategien vil medføre en eller flere bilveier over elva mot byen, samt en gjennomkjøringsvei som også kan fungere som avlastningssvei for hovedveien gjennom byen. En tung utbygging av transportnettverket vil innebære en prioritering av veier til og inne i området. 2. Middels tilkomst Denne strategien vil innebære gode tilkomsttmuligheter for gående, syklende og kollektivtranport til byen, mens privatbilister ikke har like høy prioritet. Gående og syklende vil kunne komme seg raskt over til byen over en eller flere gang- og sykkelbruer over elva, mens bilene vil måtte kjøre til en av de allerede eksisterende bilbruene som finnes i Hønefoss i dag. Strategien kan etter vurdering innebære en gjennomkjøringsvei som kan fungere som avlastningssvei for hovedveien gjennom byen, men vil vel mer sannsynlig medføre to eller flere veier uten tilknytning til hverandre, dette for å unngå stor gjennomgangstrafikk. 3. Ingen tilkomst En lett transportutbygging vil innebære at ingen av trafikantene har direkte transporttilgang til byen. Både kollektivtranport, biler, gående og syklende vil måtte komme seg til byen ved å komme seg over en av de allerede eksisterende bilveiene som finnes over elva. Noen betraktninger: Strategi 1 God tilkomst vil sannsynligvis føre til at mange velger å ta bilen i stedet for gå/sykle, eller bruke kollektivtrafikk. Hva vil dette ha å si for det lokale bomiljøet og befolkningens helse? På den ene siden er det flott for beboerne i området å ha alle muligheter for tilkomst til byen. På den andre siden vil det føre til mer forurensning og dårligere folkehelse. Strategi 2 Middels tilkomst vil sannsynligvis medføre at flere velger å gå/sykle eller ta buss til byen i stedet for å kjøre egen bil. Ved strategi 3 Ingen tilkomst vil boligområdet ligge mer for seg selv. Dette kan være en kvalitet for beboerne da det vil medføre svært lite trafikk i området. På den annen side blir det tungvint å komme seg til byen, samt at en av de bakenforliggende kvalitetene ved boligområdet svekkes, nemlig at det er bynært. 11

12 5. ORIENTERING OM PLANPROSESSEN 5.1 Generelt Planprosessen legges opp etter ny forskrift om konsekvensutredninger. Forskriften innebærer at det som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen, skal utarbeides et forslag til planprogram, hvor en viktig del er en oversikt over antatte problemstillinger (utredningsprogrammet). Dette forslaget legges ut til offentlig ettersyn, samtidig med varsling og kunngjøring av oppstart av planarbeidet. Etter høringsperioden skal ansvarlig myndighet fastsette programmet. Ansvarlig myndighet i denne saken er Ringerike kommune. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelsen av planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag (og konsekvensutredning). Forskriften stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlige virkninger. Det følger derfor at det i hovedsak er planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes. Høringen av planprogrammet er en viktig arena for å avklare dette. Ansvarlig myndighet skal avgjøre om utredningsplikten er oppfylt. Neste fase i planprosessen er utarbeiding av planforslag (kommunedelplan) med plankart og bestemmelser, sammen med en planbeskrivelse og saksfremstilling. I planforslaget legges det stor vekt på beskrivelsen av konsekvensene (konsekvensutredningen), som skal utarbeides på bakgrunn av det fastsatte planprogrammet. Alle vesentlige virkninger av planforslaget vil det bli gjort rede for. Planforslaget vil bli behandlet administrativt og forelagt de politiske organer i kommunen på ordinær måte. 5.2 Mandat og organisering av arbeidet/ roller Forslagsstiller/ eier av kommunedelplanen: Ringerike kommune Planmyndighet: Ringerike kommune Ansvarlig myndighet konsekvensutredning: Ringerike kommune Regionale myndigheter med innsigelsesrett: o Vegvesenet o Fylkesmannen i Buskerud o Fylkeskommunen o NVE Det er nedsatt en referansegruppe, en styringsgruppe og en arbeidsgruppe: Styringsgruppe: Virksomhetsleder, Miljø- og arealforvaltning Rådmann/Utviklingssjef Representant for Kragstadmarka AS Inntil to representanter for øvrige grunneiere. Arbeidsgruppe: Saksbehandler areal- og byplan 12

13 Fagansvarlig areal- og byplan Virksomhetsleder, Miljø- og arealforvaltning Representant for Kragstadmarka AS Inntil to representanter for øvrige grunneierne Referansegruppe: Saksbehandler areal- og byplan RK Fylkesmyndigheter Tekniske tjenester RK Skogbrukssjef RK Naturvernkonsulent RK Miljøvernmedarbeider RK Ringerike næringsforum Høyskolen i Buskerud Kommunelegen/Miljørettet helsevern RK Barnerepresentant Utviklingssjef, RK Representanter for grunneiere i Kragstadmarka, samt naboer til planområdet Støalandet/Kragstad Vel 5.3 Informasjon og medvirkning Regelverket om konsekvensutredninger sikrer at man i store og viktige plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og bør utredes, og i den videre saksgang hvor det endelige planforslaget med tilhørende konsekvensutredning (reguleringsplanen) skal behandles administrativt og politisk, vil det også være en åpen prosess, som i andre saker etter plan- og bygningsloven. For å bedre informasjonsflyten er det opprettet en informasjonsside på kommunens hjemmeside der informasjon om planprosessen oppdateres fortløpende. Det tas sikte på et offentlig informasjonsmøte en gang under utarbeiding av forslag til kommunedelplan jf. kap Grunneierne i området har også gode muligheter for påvirkning. De er representert i både referansegruppe, arbeids - og styringsgruppe. I tillegg vil vi sikre medvirkning fra barn og unge i Hønefoss i samråd med representant for barn og unge. For å ivareta PBL føringer om hensyn til barn og unge samt helse i plan vil planavdelingen i samråd med miljørettet helsevern og barnerepresentant finne en hensiktsmessig samarbeidsform. Det er et mål at også naboer som berøres av planarbeidet skal ha hensiktsmessige kanaler for informasjon og medvirkning. Kartlegging av interessegrupper og valg av metode for medvirkning bør utføres i god tid før planforslaget fremmes til førstegangsbehandling. 13

14 5.4 Planprosessen Faser i planarbeidet Samarbeid og medvirkning Politisk behandling Fremdrift Utarbeidelse av forslag til plan- og utredningsprogram: - Rammer/premisser - Formål - Tema som skal utredes - Metoder som bør/skal nyttes - Utbyggingsstrategier Møte med grunneiere Vår 2009 Oppstart av planarbeidet samt vedtak om å legge planprogram på høring Offentlig ettersyn av planprogram - Sendes til - Regionale myndigheter - Berørte parter Hovedkomitéen Formannskapet Vedtak fattet: Oppstart varslet Frist for innspill Vår Vedtak av planprogram Kartlegging av verdier innenfor planområdet Utarbeiding av forslag til kommunedelplan for Kragstadmarka, inkl. konsekvensutredning: - Planbeskrivelse - Plankart - Planbestemmelser - Digital terrengmodell over planområdet 1. gangs behandling av planforslaget og konsekvensutredning Offentlig ettersyn av planforslaget inkl. konsekvensutredning - Annonseres i Ring Blad - Møte i referansegruppa - Møte med grunneiere - innsamling/ sammenstilling av kjent kunnskap - befaring/ registrering/ analyse (KU) - bearbeide innkomne merknader ved oppstart - drøfting med fagetater og berørte parter - Infrastrukturmøte - møte og befaring med regionale myndigheter - Offentlig informasjonsmøte/dialogmøte - Møte i planforum med fylkesmannen og fylkeskommunen - Sendes til - Regionale myndigheter - Berørte parter Hovedkomitéen Formannskapet Hovedkomitéen Formannskapet Dato Behandling av innkomne merknader ved off. ettersyn Revisjon av planforslaget Evt. nytt offentlig ettersyn Vedtak av kommunedelplan for Kragstadmarka - Annonseres i Ring Blad - Møte i referansegruppa Arbeidsgruppe og styringsgruppe drøfter merknadene Hovedkomitéen Formannskapet Kommunestyret 14

15 6. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG AKTUELLE UTREDNINGSTEMA 6.1 Innledning For planer som omfattes av forskriften stilles det krav til at virkningene av planforslaget skal vurderes og beskrives. Det skal være fokus på vesentlige og beslutningsrelevante konsekvenser. Så langt som mulig skal konsekvensutredningen basere seg på foreliggende kunnskap og oppdatering av denne, og innhenting av ny kunnskap skal begrenses til spørsmål som er relevante i forhold til behandlingen av planen. Alle konsekvenser vil bli vurdert opp mot et sammenlikningsalternativ, som er en fremskrivning fra dagens situasjon, men uten den aktuelle utbyggingen. 6.2 Friluftsliv Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Området blir i dag i noen grad brukt som turområde. I utkanten av grensen til Kragstadmarka blir det, når det er forhold til det, kjørt opp skiløyper om vinteren. Planens omfang/betydning Utbyggingsforslaget kan både virke negativ og positivt på friluftslivet og bruken av uteområder. Arealbeslag til boligformål og økt belastning kan redusere muligheter for friluftsliv. På den annen side er det et overordnet mål å legge til rette for friluftsliv i området. Byens befolkning skal kunne bevege seg gjennom Kragstadmarka. Det skal legges opp til bynært friluftsliv med gang- og sykkelstier langs elva, samt at gamle turstier og ferdselsskorridorer skal opprettholdes. Dette kan føre til høy aktivitet av gående, syklende og joggende langs elva. Dersom det ikke går ut over strømningsforholdene i elva, kan en også vurdere utsetting av brygger langs elvekanten. Ønsket buffersone og sammenhengende grønnstruktur, viktige ferdselskorridorer sommer og vinter, -løyper og stier, utfartspunkter og utsiktspunkter skal kartfestes. Det er viktig å unngå å avskjære eksisterende ferdselskorridorer. Aktuelle områder for en eventuell utsetting av brygger skal utredes. 6.3 Universell utforming Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Ingen områder er spesielt tilrettelagt med tanke på ekstra god fremkommelighet (f. eks for rullestolbrukere). Eksisterende veier i området er svært uframkommelige. Planens omfang/betydning: 15

16 Tilgjengeligheten blir bedre. Universell utforming skal inn som prinsipp i planleggingen av området. Dette gir spesielle utfordringer i et så bratt terreng, men åpner muligheten for at funksjonshemmede kan delta i daglig friluftsliv. Optimale traséer for vei og stier bør kartlegges. Utbygger må undersøke hva det innebærer å ta hensyn til universell utforming. 6.4 Radon Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Radonkonsentrasjon i berggrunnen i Kragstadmarka er ukjent. Ifølge Statens strålevern kan områder med løsmasser i grunnen være svært utsatt for radonproblemer. Ifølge kommunens kartløsning ligger området nettopp i et område av løsmasser. Planens omfang/betydning: Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø. Bygging av boliger fører altså til at eventuelle radonforekomster kan bli et problem for innbyggernes helse dersom forebyggende tiltak ikke gjennomføres. Det bør gjennomføres radonundersøkelser av byggegrunnen. Radonkonsentrasjonen i eksisterende bygninger i området bør måles. Ifølge Statens strålevern kan konsentrasjonene av radon i et rom variere mye i løpet av døgnet og over lengre tid. Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret, og radonmåling bør derfor gjennomføres over minst to måneder i perioden fra midten av oktober til midten av april. 6.5 Nærhet til kraftlinje Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Det går noen kraftlinjer inn i nordlige deler av området. Det er usikkert om disse kraftlinjene er høyspent eller lavspentledninger. Ifølge Statens Strålevern antyder sammenfattet omfattende internasjonal forskning en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn der gjennomsnittsverdien for magnetfeltet i hjemmet er over 0,4 mikrotesla (µt). Styrken på magnetfeltene som oppstår rundt høyspentledninger avhenger direkte av strømstyrken. For luftledninger har det også noe å si hvordan linjeopphenget er og hvordan lasten fordeles på de ulike linjesettene. Feltenes intensitet avtar med avstanden. Planens omfang/betydning: 16

17 Utbyggingen i området vil føre til bygging av boliger i nærheten av disse kraftledningene. Linjer og sikkerhetssoner for eventuelle høyspentlinjer må kartlegges. Dersom det går høyspentlinjer inn i området skal det gjennomføres en utredning som blant annet kartlegger bygg som kan få felt over 0,4 µt. I situasjoner der dette forekommer skal utredningen gi grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak som kan redusere magnetfeltene og inneholde beregninger som blant annet viser merkostnader og andre ulemper. 6.6 Befolkningsutvikling og offentlige tjenester Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Området er stort sett ubebygd og uten offentlige tjenester. Planens omfang/betydning: Reguleringsplanen vil omfatte et betydelig antall boliger, som vil føre til en markant økning av antall beboere. Alderssammensetting og struktur vil være avhengig av type boliger som realiseres. Dette vil i sin tur påvirke blant annet etterspørselen etter offentlig og privat tjenestetilbud i området. Influensområdet blir på bydelsnivå. Basert på den løsning som velges mht. antall og type boliger og sannsynlig framdrift av utbyggingen skal det utarbeides prognoser for antall beboere og alderssammensetning blant disse i perioden fra utbyggingen starter og fram til at utbyggingen er avsluttet og situasjonen har stabilisert seg. Eventuelt behov for investeringer i offentlige tjenester som følge av planlagt utbygging skal synliggjøres. Med offentlige tjenester mener vi i denne sammenheng: Barnehager Barneskole, ungdomsskole og videregående skole Sosiale tjenester Omsorgstjenester (hjemmehjelp og pleiehjem) Vannforsyning, avløpsrensing og strømforsyning Idrettsanlegg Basert på analysen av befolkningsutviklingen skal det synliggjøres hvilket behov som genereres av planlagt utbygging og hvordan dette samsvarer med eksisterende kapasitet innenfor de ulike tjenesteområder. Eventuelle nødvendige utvidelser av enkelte tilbud som følge av utbyggingen skal kartlegges. 6.7 Vei og trafikk 17

18 Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Det finnes få veier inne i området. Planens omfang/betydning: Planlagte boligbygging vil generere nyskapt trafikk i området. Dette gjelder både biltrafikk, kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk. I anleggsfasen vil det genereres mye tungtransport til og fra området. Kartlegge alternative veisystemer og gangveisystemer, samt virkningene disse har på andre veisystem. Konsekvenser for veitrafikkstøy skal vurderes og kvantifiseres for veinett som får vesentlig endret trafikkbelastning som følge av tiltaket. På grunnlag av beregnet oppfyllingsvolum og planlagt bygningsmasse må det utarbeides et overslag over sannsynlig trafikk i anleggsperioden. Basert på befolkningsprognoser og planlagt aktivitet gjennomføres en beregning av nyskapt trafikk i området etter ferdig utbygging. Resultatene sammenholdes med dagens kapasitet på blant annet veinett og kollektivtilbud. Eventuelle nødvendige tiltak utenfor det regulerte området beskrives. Trafikksikkerhet og tilgjengelighet for nødetater skal vies spesiell oppmerksomhet. 6.8 Vann og avløp Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Ifølge kommunens tekniske tjenester er området stort sett ikke utbygget med VAinfrastruktur. Hovedkloakken fra Haugsbygd går til Vangen kloakkpumpestasjon bl.a. via Krakstadveien. Oddliområdet, deler av bebyggelsen langs Støalandet og Kragstadvegen nedre del er tilknyttet kommunalt vann og avløp. Nedre deler av planområdet er tilknyttet Høyby høydebasseng og nettet i byen. Hjertelia og øvre deler av Vestern får vann fra Haugsbygd via trykkreduksjon og overføringsledninger. Planens omfang/betydning: Ut fra ny bebyggelsesplassering må ny vannforsyning opparbeides, med kapasitet og sikring for blant annet brannvannsforsyning. Det er mindre aktuelt å forsyne området via Haugsbygd, med pumping fra Hønefoss til Haugsbygd og deretter trykkreduksjon nedover mot Hønefoss igjen, ut fra energikostnader og kapasitet. Eksisterende vannledninger fra Haugsbygd har begrenset dimensjonering for større belastninger. Det må forutsetningsvis opparbeides ny(e) høydebasseng(er), sannsynligvis med forsyning via byen. Avløp kobles til Vangen kloakkpumpestasjon, eller eventuelt ved ny kryssing med pumpestasjon over Storelva til eksisterende avløpsnett for eksempel ved Ringeriksgata kloakkpumpestasjon. Den eksisterende avløpsledningen fra Haugsbygd skal ha bra kapasitet. Eksisterende anlegg kontrolleres for kapasitet ved planleggingen for området. Eventuelle nye tiltak kan bli aktuelle for eksisterende avløpsanlegg ut fra kapasitet og standard. For Vangen kloakkpumpestasjon kan nye pumper, eventuelt fordrøyning bli aktuelt. 18

19 Eventuelle separate vann- og avløpsanlegg vil bli sanert. Ny vannforsyning med kapasitet og sikring for blant annet brannvannsforsyning må utredes. Eksisterende avløpsanlegg må kontrolleres for kapasitet, og eventuelle nye tiltak må utredes. Eventuelle separate drikkevannsbrønner og avløpsanlegg må kartlegges. 6.9 Dyre- og planteliv Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Det planlagte boligområdet vil medføre arealbeslag til områder som er viktige for temaet biologisk mangfold samt viktige viltbiotoper og trekkveger. Frode Bye gjorde en vurdering av Kragstadmarkas biologiske mangfold år Ifølge Bye tilhører de registrerte naturtypene av interesse som ble registrert i området hovednaturtypene skog: 1. Gråor-heggeskog utforming flommarksskog Finnes som et belte langs Storelva i den sørlige delen. Inneholder også noe bjørk, gran, selje og rogn, samt enkelte aske- og lønnetrær. Den er til dels velutviklet og inneholder en god del død ved. I skogbunnen vokser urter og bregner. Naturtypen er svært frodig. Gråor-heggeskogen er generelt artsrike, både når det gjelder vegetasjon og dyreliv. Skogtypen er den mest artsrike naturtypen vi har i Norge når det gjelder fugler, spesielt spurvefugler. Storelva har generelt en stor betydning som overvintringsområde for vannfugl, spesielt svaner og ender. Flommarksskogen har en viktig funksjon ved å gi disse artene skjul og skjerme mot forstyrrelse. Skogen er tilpasset den skiftende vannstanden i elva og hindrer erosjon. Sett i sammenheng med verdien av den meandrerende elvestrekningen og tilhørende kantskog, vurderes området å ha regional verdi. 2. Gråor-heggeskog utforming liskog/raviner Finnes i de fleste bekkeravinene i begge delområder. Dette er en svært frodig skogtype med høgstauder/storbregner, som også har innslag av storvokst gran og bjørk. På samme måte som flommarksskogen er disse områdene svært artsrike, både når det gjelder vegetasjon og dyreliv. Det mest intakte er bekkeravinen fra Vestern/Kragstad vestover mot Støa. Her er det gråor-heggeskogen med rik undervegetasjon av urter og bregner. Et større ravinesystem strekker seg mellom Tandbergmoen og Trøttilsrud, men er mer påvirket av hogst og tilplantning. Dette området antas å være en viktig forbindelseslinje for hjortevilt mellom beitearealene øst for Rv. 241 og på Tandbergmoen. Størst naturmessig interesse er knyttet til hovedbekken opp mot Brådalen. Begge ravinesystemene vurderes å ha lokal verdi. 3. Store gamle trær På en ravinerygg langs bekken mellom Kragstad og Støa står en bestand av store, gamle osper. Ospene fungerer som reirtrær for spetter, og har flere reirhull etter svartspett og flaggspett. En av ospene er brukket av og utgjør en potensiell hekkeplass for kattugle. Gamle trær kan være svært artsrike og representerer lang kontinuitet. De er ofte levested for sjeldne og rødlistede arter (sopp, lav, mose og insekter). Området vurderes å ha lokal verdi. 19

20 I ravinedalene er det flere bekker som har en viktig funksjon både for dyre- og plantelivet og for å lede bort overvann. I den grad det er mulig bør grøntdragene rundt bekkene bevares. Eventuelle inngrep som berører bekkene vil kunne ha virkning på erosjon og annet som må konsekvensvurderes. Planens omfang/betydning: Konsekvensene av en boligutbygging på det biologiske mangfoldet i Hønefoss øst vil avhenge av utnyttelsesgrad og lokalisering av utbyggingsarealene. Flommarksskogen og ravinedalene har et betydelig høyere artsmangfold enn de tilliggende områdene, og ved å unngå en nedbygging av disse områdene, vil konsekvensene for det biologiske mangfoldet bli små. Bekkeravinene fungerer som naturlige spredningskorridorer for flere arter pattedyr, for eksempel hjortevilt, rev, grevling og piggsvin. Ønsket buffersone og sammenhengende grønnstruktur, samt vegetasjon bør kartfestes. Viktige viltbiotoper og trekkveger, viktige naturtyper, og områder av stor verdi for biologisk mangfold og truede rødliste-arter bør utredes nærmere. Dominerende enkelttrær skal registreres. Konsekvenser for fugle- og fiskelivet i elva skal vurderes i forhold til: evt. forurensning fra båter til elva og bunnsediment forstyrrelser/støy fra båtmotorer/biler og menneskelig aktivitet evt. virkning av inngrep som berører bekker 6.10 Jord- og skogressurser Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: I henhold til landbrukskontoret er det innenfor planområdet på ca. 900 dekar dekar fulldyrka jord, hvorav 2 arealer på henholdsvis 35 og 20 dekar skiller seg ut. De resterende dekar er fordelt på 5 mindre arealer. Jordbruksarealene består i hovedsak av marin lettleire, og er av god kvalitet. Området er tross dette klassifisert som et C- område (område med mindre sterke landbruksinteresser) i den jordpolitiske arealvurderinga for Ringerike (JAV). Dette skyldes at Hønefoss er omgitt av til dels svært verdifulle jordbruksområder, og knapphet på utbyggingsarealer i nærområdet er et problem. Innenfor planområdet til Kragstadmarka er det begrenset næringsmessig landbruksvirksomhet, det er allerede etablerte boligområder både nord og sør for planområdet, området ligger nært til Hønefoss, og det har en klar avgrensing mot de sammenhengende jordbruksarealene ovenfor. Kommunale og statlige landbruksmyndigheter har derfor akseptert at landbruksinteressene i dette området må vike til fordel for nødvendig byutvikling av Hønefoss. Resten av planområdet altså ca 800 dekar er skogsmark. Det alt vesentlige av området er leirjord av høy bonitet (G 17 og 20), mens i dalbunner med frisk fuktighet vil en kunne finne super bonitet (G 23). Det har vært drevet et intensivt kulturskogbruk i området de siste 60 20

21 70 år, og det er sterkt preget av gran. Siden gran på denne lokaliteten er utsatt for råte, avvirkes den i relativt ung alder slik at området alltid vil ha stor andel ungskog. På grunn av råteplagen er det i den senere tid plantet noe bjørk. Noen lauvtrær finnes også innblandet i granbestandene, og på de sist hogd flater kommer det opp mye lauvskog. På en av de nyere flater er plantet gran med tanke på produksjon av juletrær. Furu finnes på enkelte lokaliteter med grus. Driftsmessig har området i utgangspunktet en del vanskelig tilgjenglige lokaliteter, men med opparbeiding av enkle traktorveier har likevel drifta gått greit. Planens omfang/betydning: 2 landbrukseiendommer blir til dels sterkt berørt. Gnr. 97, bnr. 12 har hele sitt jordbruksareal på 35 dekar innenfor planområdet, mens gnr. 96, bnr. 1 har 20 dekar (av 145) innenfor planområdet. Mye av skogen vil nødvendigvis forsvinne med den planlagte utbyggingen. Både jord- og skogressursene er godt nok dokumentert. Det bør tas hensyn til buffersoner mellom ulike landskapstyper for å skape naturlige overganger Geologi/grunnforhold Petersøya Høgskolen Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Ifølge en grunnundersøkelse utført av NGI i 1998 er området Kragstadmarka et kupert ravinelandskap, med høydeforskjeller innenfor området opp til 110 m. Fjell i dagen er observert bare på noen få steder, og største observerte løsmassemektighet er 56 m. Dybde til fjell eller fast grunn er stor helt nord i området, mens i den søndre delen er dybdene moderate. Området antas stort sett ikke å inneholde kvikkleire, men som kartutsnittet viser, er en liten del av området i nordøst innenfor et kvikkleireområde med konsekvensklassifisering meget alvorlig (kommunens egen kartløsning). Siden området ligger i yttersving av Storelva, graver elva seg stadig dypere inn i elvebredden på denne siden. Den bratte elvebredden gjør faren for erosjon og ras stor. Det er påvist erosjonshull i Storelva ved Høgskolen i Buskerud, samt i nærheten av Petersøya. Dette betyr nok at forholdene ligger til rette for at det kan oppstå slike hull også i elva ved Kragstadmarka. Erosjonshullet ved Høgskolen førte til et relativt stort ras i Med tanke på fundamentering av lett bebyggelse med hus fra 1 til 3 etasjer må grunnforholdene kunne karakteriseres som gode. Tyngre bygninger vil også sannsynligvis kunne fundamenteres direkte (NGI 1998). 21

22 Planens omfang/betydning: Utbyggingen kan påvirke mulighetene for skred. Til tross for at et kvartærgeologisk kart over området (se kart til venstre) stort sett viser marine strandsedimenter (blå farge, vanligvis leire), viser samtlige boringer at de øverste 4-6 m består av silt med noe sand og grus, hvilket vi antar må være elveavsatt materiale. Disse toppmassene er god byggegrunn og i flere tilfelle bedre enn den underliggende leira, men massene er telefarlige og tilhører sannsynligvis telefarlighetsklasse T3 og T4 (NGI 1998). Under silten og toppmassene er hovedjordarten leire. På steder hvor leiren har ligget i ro siden istiden, er det tykke homogene leirlag med enkelte sand- og siltlag. På steder hvor det har foregått leirskred er jorden lagdelt med mange tynne lag (NGI 1998). Faren for erosjon og ras må utredes, og tas hensyn til. Særlig med tanke på den planlagte gang- og sykkelveien langs elva er det viktig å ta hensyn til denne faren. En bør vurdere nærmere behov for utredning når planen foreligger. Det må vurderes om det må utarbeides en ny geoteknisk rapport etter ferdig utarbeidet planforslag. Det skal lages kart med helningsvinkel. Stabiliteten ved kvikkleireområdet skal vurderes på nytt i Det skal også gjøres en geoteknisk vurdering av faren for overflateskred i elvekanten. Det skal gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse med skred som et av utredningstemaene (jf. kap. 6.16) Vann og vassdrag/flomfare Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Området blir ikke i stor grad påvirket av flom på grunn av den bratte elvebredden (se kart). Overvannets gang er ikke kartlagt. Planens omfang/betydning: Utbyggingen vil ha konsekvenser for overvannets gang, noe som igjen øker faren for erosjon og ras i området. Området er sårbart i forhold til riktig behandling av overvann. Overvannets gang må utredes og metoder for å behandle overvannet og bekkeløp lokalt må undersøkes. Behovet for flomsikring/plastring bør vurderes. Det skal gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse med flom som et av utredningstemaene (jf. kap. 6.16). 22

23 6.13 Klima, energi, luft og støy Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Ingen kjente opplysninger. Planens omfang/betydning: Området blir endret fra å være et skog- og jordbruksområde til å bli et boligområde med en eller flere offentlige bygninger og nærbutikker (en slags bydel), og vil nødvendigvis ha konsekvenser for lokalklima (sol- og vindforhold), luft og støynivået i området. Endringer i vegetasjonen, terrengendringer og boligbygging vil kunne føre til endringer i lokalklimaet. Økt trafikk og større menneskelig aktivitet medfører mer støy og luftforurensning. Etableringen av boliger vil generere et større energibehov i området. Lokalklimatiske forhold må vurderes i sammenheng med utbyggingen. Strukturen på bebyggelsen kan eventuelt planlegges slik at det motvirker eventuelle negative lokalklimatiske forhold (økt skygge/vind). Infrastruktur og valg av energiløsninger må planlegges på en slik måte at det gir minst mulig negative miljøkonsekvenser. Konsekvenser i form av støy og luftforurensning, samt bebyggelsens konsekvenser på sol- og vindforhold beskrives og vurderes. Valg av energiløsninger skal utredes Landskap Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Ifølge miljørådgiver Frode Byes vurdering av biologisk mangfold utarbeidet år 2000 består den sørlige delen (mellom Trøttersrud og sørover) av et skogkledt platå i øst som heller svakt vestover. Videre vestover skråner det sterkt ned mot elva. Her er området ravinert med rygger og daler. I nordøst går det flere markerte ravinedaler med bekker i østvestretning (delvis utenfor det aktuelle området). Noen av bekkene går sammen og ender i en flommarksskog ved Storelva. Den nordlige delen (fra Trøttersrud og nordover) består av flere bekkedrag med skogkledte rygger mellom. Landskapet Kragstadmarka er med på å skape en vegg i det store landskapsrommet som Hønefoss sentrum ligger i. En endring av området vil kunne føre til store endringer i landskapsrommet. Det er derfor viktig at utbyggingen i området skjer på en skånsom måte som tar hensyn til områdets landskapsverdi. Mulige virkninger av planen: Landskapet vil bli påvirket av boligutbyggingen som legges inn i planen. Det ulendte terrenget stiller store krav til utbygger med tanke på terrengbehandling. Landskapsvirkningene må tas hensyn til spesielt. Utbyggingens tetthet og formgivning må skje på landskapets premisser, både med tanke på nærvirkning og fjernvirkning. Mange ravinedaler gjør at tettheten på bebyggelsen må tilpasse seg de terrengformene som er der i dag. Utbygger må også ta hensyn til silhuetten sett fra byen. 23

24 Konsekvenser for landskapsbildet skal utredes der den visuelle virkningen av tiltaket skal vektlegges. Dette skal gjøres gjennom visualisering av tiltaket sett både fra nærområdene og fjernvirkningsperspektiv. Avbøtende tiltak skal foreslås Kulturminner og kulturmiljøer Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Ifølge Askeladden er det ingen automatisk fredete kulturminner i området. Mulige virkninger av planen: Verdifulle kulturminner og kulturmiljøer kan bringes mer fram i lyset, og det kan gi større kunnskap til befolkningen. På den annen side kan utvikling i området bygge ned viktige kulturminner, og uvitenhet føre til forringelse av kulturminnene. Fylkeskommunens utviklingsavdeling bør selv vurdere kartleggingsbehovet og vil kommentere det under høringsperioden Risiko og sårbarhet En ROS-analyse avdekker farer og hendelser som kan inntreffe innenfor arealet som planlegges utbygd, og konsekvenser av dette. Analysen peker på eventuelle uheldige konsekvenser av utbygging overfor omkringliggende arealer, eller eksisterende arealers negative innvirkning på den planlagte utbyggingen (to-sidighet). Gjennom ROS-analysen identifiseres nødvendige tiltak før utbygging igangsettes. Følgende temaer antas å være aktuelle å utrede: Flom og skred Forholdet til overordnede mål og retningslinjer De virkninger realiseringen av planene vil ha i forhold til overordnede mål og retningslinjer beskrives Konsekvenser for barn og unges interesser Kjent kunnskap/gjennomførte kartleggingstiltak: Etablering av boligområde medfører krav om tiltak for å ivareta barn og unges interesser. Planens omfang/betydning: Reguleringsplanen vil omfatte et betydelig antall boliger, som vil føre til en markant økning av antall beboere. Antall beboere, alderssammensetting og struktur vil være avhengig av type boliger som realiseres. Dette vil i sin tur gi føringer for etablering av lekeplasser og friarealer tilegnet barn og unge. 24

25 Behovet for leke og friarealer for barn og unge må kartlegges. Det må utredes hvordan barn og unges interesser kan ivaretas på en god måte. Konsekvenser av forurensning, trafikksikkerhet og sikre skoleveier skal tillegges spesiell fokus. 7 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Dette kapittelet gir en beskrivelse av de forhold som anses som vesentlige i plansaken, og som derfor skal utredes nærmere. Det er her gjort et utvalg av problemstillinger og temaer, ut fra hva som vurderes som vesentlige faktorer og premisser i prosessen frem mot et anbefalt planforslag, og hva som antas å være beslutningsrelevante spørsmål ved behandlingen av planforslaget. For hvert enkelt tema skal det vurderes eventuelle avbøtende tiltak som beskrives. Anleggfasen og hvordan denne er planlagt gjennomført skal beskrives, i tillegg skal det redegjøres for aktuelle avbøtende tiltak under anleggsperioden. Friluftsliv Ønsket buffersone og sammenhengende grønnstruktur, viktige ferdselskorridorer sommer og vinter, løyper og stier, utfartspunkter og utsiktspunkter skal kartfestes. Det er viktig å unngå å avskjære eksisterende ferdselskorridorer. Aktuelle områder for en eventuell utsetting av brygger skal utredes. Universell utforming Optimale traséer for vei og stier bør kartlegges. Utbygger må undersøke hva det innebærer å ta hensyn til universell utforming. Radon Det bør gjennomføres radonundersøkelser av byggegrunnen. Radonkonsentrasjonen i eksisterende bygninger i området bør måles. Ifølge Statens strålevern kan konsentrasjonene av radon i et rom variere mye i løpet av døgnet og over lengre tid. Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret, og radonmåling bør derfor gjennomføres over minst to måneder i perioden fra midten av oktober til midten av april. Nærhet til kraftlinje Linjer og sikkerhetssoner for eventuelle høyspentlinjer må kartlegges. Dersom det går høyspentlinjer inn i området skal det gjennomføres en utredning som blant annet kartlegger bygg som kan få felt over 0,4 µt. I situasjoner der dette forekommer skal utredningen gi grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak som kan redusere magnetfeltene og inneholde beregninger som blant annet viser merkostnader og andre ulemper. Befolkningsutvikling og offentlige tjenester Basert på den løsning som velges m.h.t. antall og type boliger og sannsynlig framdrift av utbyggingen skal det utarbeides prognoser for antall beboere og alderssammensetning blant disse i perioden fra utbyggingen starter og fram til at utbyggingen er avsluttet og situasjonen har stabilisert seg. Eventuelt behov for investeringer i offentlige som følge av planlagt utbygging skal synliggjøres. Med offentlige tjenester mener vi i denne sammenheng: Barnehager Barneskole, ungdomsskole og videregående skole Sosiale tjenester Omsorgstjenester (hjemmehjelp og pleiehjem) 25