SAMFERDSELSPLAN. Del II Handlingsprogram Sak til fylkestinget 16. desember Forsidefoto: Kimm Saatvedt

Transkript

1 SAMFERDSELSPLAN Del II Handlingsprogram Sak til fylkestinget 16. desember 2013 Forsidefoto: Kimm Saatvedt

2

3 INNHOLD DEL II HANDLINGSPROGRAM 1 HANDLINGSPROGRAM FOR HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV DRIFTSTILSKUDD RUTER AS Trafikkvekst i Akershus fra og målsatt trafikkvekst i perioden Rutetilbudet i Akershus i FORVALTNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS ANDRE TILSKUDDSORDNINGER Belønningsordningen Tilgjengelighetsmidler KID (kollektivtransport i distriktene) OSLOPAKKE 3 BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRAFIKK VATERLAND BUSSTERMINAL AS AKERSHUS KOLLEKTIV TERMINALER FKF (AKT) SKOLESKYSS TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU KOLSÅSBANEN KOLLEKTIVBETJENING AHUS MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AFK) DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG RAMMER OG FØRINGER INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEGENE BUDSJETTFORSLAG INVESTERINGSPROSJEKTER VEG ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) Prosjekter som videreføres i Prosjekter med vedtatt forskottering Forslag til prioritering av nye prosjekter i 2014 og Aktuelle tiltak etter 2017 ( marginallista ) MINDRE UTBEDRINGER Nye prosjekter i GANG- OG SYKKELVEGER Gående og syklende Prosjekter som videreføres i Prosjekter med vedtatt forskottering Nye prosjekter i 2014 og Aktuelle prosjekter i 2015 og senere (marginallisten) TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Prosjekter som videreføres i Nye prosjekter i Aktuelle prosjekter i 2017 eller senere («marginallisten») MILJØ OG SERVICETILTAK SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

4 6.7.1 Nye prosjekter i KOLLEKTIVTILTAK Prosjekter som videreføres i Nye prosjekter i INNFARTSPARKERING Arbeid med felles Strategi for Innfartsparkering i Akershus Prosjekter som gjennomføres i perioden REGIONSVISE INVESTERINGER PLANLEGGING PLANLEGGING OG UTVIKLING VEDLEGG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN SAMFERDSEL VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING UTVALGTE TABELLER HANDLINGSPROGRAMMET FOR HOVEDTABELL DRIFTSBUDSJETT HOVEDTABELL INVESTERINGSBUDSJETT INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV , FORDELING FYLKESKOMMUNALE MIDLER OG OSLOPAKKE OVERSIKT OVER FORSKUDD OG REFUSJONER NYE VEGPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK) MINDRE UTBEDRINGER GANG- OG SYKKELVEIER MARGINALLISTE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK MILJØ- OG SERVICETILTAK KOLLEKTIVTILTAK SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

5 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

6 6 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

7 1 HANDLINGSPROGRAM FOR Økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. Samtidig har fylkeskommunen som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø samt ha en helsefremmende politikk. Målene er en prioritering for ØP perioden innen de mål som er trukket opp i Samferdselsplanen Del I Som del av samferdselsplanen skal det utarbeides et forslag til årlig handlingsprogram som legges frem samtidig med rådmannens budsjettforslag. Handlingsprogrammet er fylkeskommunens oppfølging i Akershus har opplevd en sterk befolkningsvekst de siste ti år. Det er ikke forventet at denne trenden vil avta i årene som kommer. Den forventede veksten frem mot 2030 er på 30 prosent fra dagens nivå. Dette fører følgelig til økt belastning for kollektivtransporten og infrastrukturen. Dersom fylkeskommunen skal nå sine mål om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper vil det kreve økt tilbud i kollektivtransporten og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. Dersom en får til en overgang i personreiser fra bil til kollektiv vil dette også føre til bedret fremkommelighet for næringstransporten. I de senere år har Ruter oppnådd gode resultater med hensyn til passasjervekst. Dette er en utvikling som fylkeskommunen ønsker skal fortsette å øke i årene fremover. Målet er at all økning i behovet for motorisert transport skal tas kollektivt. Dette krever at kollektivtransporten er så god at det oppfattes som et naturlig alternativ til personbil i de daglige reiser. Ruter får i dette handlingsprogrammet tildelt tilstrekkelig med midler til at det muliggjør en trafikkvekst på omtrent 5 prosent. Dette er ifølge Ruters beregninger den veksten som kreves for å være i stand til å ta veksten i motorisert transport med kollektiv. I økningen ligger også belønningsmidler til kollektivtransport fra staten som i kommende år brukes til samhandling med NSB omkring overgang til tog og en satsning på busstilbudet i Nedre Romerike. I tillegg til et bedret kollektivtilbud som er i stand til å ta veksten i motorisert transport skal andelen som sykler og går også øke i årene som kommer. I handlingsprogrammet er det lagt inn økte midler til tiltak for å øke sykkel og gang andelen gjennom prioritering av planlegging og bygging av gang- og sykkelveger, da særlig i tilknytning til skolene i Akershus. At barn tidlig tillegger seg gode reisevaner som å sykle og gå til skolen vil være et grep som kan bidra til den generelle folkehelse i tillegg til redusert privatbilbruk. Det skal også oppleves trygt og enkelt å ferdes på og langs fylkesvegnettet. Økt utbygging og planlegging av gang- og sykkelveger, samt prioritering av innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, er her nøkkelfaktorer for å lykkes i å nå dette målet. Dagens standard på fylkesvegnettet skal opprettholdes og forbedres. Det gjøres investeringer i nye gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak og strekningsvise utbedringer. Den langsiktige målsettingen til fylkeskommunen er at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over de neste 15 år, det imidlertid ikke nok midler til å følge opp dette innenfor eksisterende ramme. Lykkes fylkeskommunene med sine målsettinger om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange vil dette bidra til lavere CO2 utslipp og mindre luftforurensning. Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene og det er en fortsatt økning i veitrafikken. At flere reiser kollektivt løser ikke dette problemet alene. En fortsatt utvikling av nye knutepunkter og tilrettelegging for at flere kan sykle og gå i sine daglige reiser er også viktig for å nå målet om reduserte utslipp. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

8 Det er i gjeldende handlingsprogram også denne gang lagt vekt på å legge minst mulig føringer på fylkeskommunens investeringer utover økonomiplanperioden, og siste år av handlingsprogrammet. Dette fordi Samferdselsplanen skal revideres som en oppfølgning av vedtatt felles areal- og transport plan for Oslo og Akershus (Plansamarbeidet). Den reviderte Samferdselsplanen vil kunne gi justerte og /eller nye føringer og prioriteringer for samferdselspolitikken i Akershus fylkeskommune. Det er da viktig å ha økonomisk mulighet til å prioritere tiltak som er nødvendige for å nå planens prioriterte mål. Når en avventer Plansamarbeidet med å revidere Samferdselsplanen er det for å kunne legge helhetsperspektivet i areal- og transportplanen til grunn når en skal utmeisle samferdselspolitikken i Akershus fylkeskommune. 8 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

9 2 HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING Driftsbudsjettet for samferdsel og transport utgjør til sammen mill. kr i 2014 for fylkeskommunale midler, og 325 mill. kr i driftsmidler fra Oslopakke 3. I tillegg er Akershus fylkeskommune tildelt midler gjennom belønningsordningen. Driftsbudsjettet omfatter: Driftstilskudd til kollektivtransport og skoleskyss gjennom Ruter As Drift og vedlikehold av 1816 km fylkesveger Tilskudd til drift av kollektivterminaler Transport for funksjonshemmede Utøvelse av løyvemyndighet i henhold til yrkestransportloven Samarbeid om kollektivtrafikken på Østlandet Tabell 1. Driftsbudsjett fra økonomiplan, AFK-midler. Investeringsbudsjettet for samferdsel i 2014 utgjør til sammen 171,6 mill. kr for fylkeskommunale midler, og 624,0 mill. kr Oslopakke 3-midler. Investeringsbudsjettet omfatter: Store kollektivtiltak Lokale vegtiltak Småinvesteringer i Oslopakke 3 Investering i kollektivterminaler Tabell 2. Investeringsbudsjett fra økonomiplan SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

10 PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT (tall i mill. kr) ØKONOMIPLAN AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Kolsåsbanen 0,0 425,0 425,0 0,0 48,0 48,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bane og bussfremkommelighet Fornebu 0,0 34,0 34,0 0,0 11,0 11,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Bane til Ahus * 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 0,0 459,0 459,0 0,0 59,0 59,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Strekningsvise tiltak 14,3 0,0 14,3 53,0 2,0 55,0 9,0 71,0 80,0 10,0 92,0 102,0 Mindre utbedringer 41,5 0,0 41,5 80,0 0,0 80,0 85,0 0,0 85,0 60,0 0,0 60,0 Gang- og sykkelveier 44,4 80,5 124,9 205,2 52,0 257,2 122,0 82,0 204,0 0,0 60,0 60,0 Trafikksikkerhetstiltak 60,0 0,0 60,0 76,0 0,0 76,0 54,0 0,0 54,0 44,0 0,0 44,0 Miljø- og servicetiltak 10,0 0,0 10,0 33,0 0,0 33,0 16,0 0,0 16,0 8,0 0,0 8,0 Kollektivtiltak 0,0 53,0 53,0 45,5 79,5 125,0 0,0 77,5 77,5 0,0 78,5 78,5 Planlegging 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 Udisponert ramme 0,0 0,0 0,0 29,3 0,0 29,3 53,8 0,0 53,8 109,4 0,0 109,4 Sum lokale vegtiltak 170,2 165,0 335,2 522,0 165,0 687,0 339,8 262,0 601,8 231,4 262,0 493,4 Effekt av endret mva-sats ** -14,0-14,0 Drift Oslopakke 3 0,0 325,0 325,0 0,0 328,0 328,0 0,0 367,0 367,0 0,0 294,0 294,0 Småinvesteringer Oslopakke 3 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Drift og småinvesteringer O3 0,0 325,0 325,0 0,0 348,0 348,0 0,0 367,0 367,0 0,0 314,0 314,0 Sum Oslopakke 3 og lokale vegtiltak 170,2 949, ,2 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 AKT: Investeringer i kollektivterminaler 1,4-1, SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING AV VEDTATTE PROSJEKTER 171,6 949, ,6 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 Rebevilgninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drift Oslopakke 3 0,0-325,0-325,0 0,0-328,0-328,0 0,0-367,0-367,0 0,0-294,0-294,0 SUM INVESTERINGER 171,6 624,0 795,6 522,0 244,0 766,0 339,8 272,0 611,8 231,4 282,0 513,4 * Ordinære plansleggingsmidler vil brukes til videre arbeid med Ahusbanen i ** Merverdiavgiftsfritaket for vei og bane ble opphevet fra 1. januar 2013, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS ( ). Skatter, avgifter og toll Investeringsnivået til lokale veitiltak ble oppjustert i ØP , men oppjusteringen var for høy. Reduksjonen i beregnet mva utgjør 14,0 mill. kr i 2014, både for statsandel og bompengeandel. 10 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

11 3 DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV Fylkesrådmannen foreslår å bevilge 883,4 mill. kr i Midlene omfatter: Driftstilskudd til Ruter As, Skoleskysskort til elever i videregående skoler Kjøp av tjenester av Vaterland Bussterminal As Kjøp av tjenester av Akershus Kollektiv Terminaler FKF Ruters får en realvekst på 45 mill. kr i 2014 som inkluderer økte midler fra Oslopakke 3 og midler fra den statlige Belønningsordningen. Av realveksten utgjør 25 mill. kr i 2014 knyttet til driftsmidler i Oslopakke 3, slik at total tildeling fra Oslopakke 3 er på 325 mill. kr. I tillegg til dette har Akershus fått 27 mill. kr av midler fra belønningsordningen for 2014 til finansiering av driftstiltak i kollektivtrafikken i Akershus. Dette disponeres til et forsterket busstilbud og harmonisering av buss- og togtilbudet. Som tilskudd fra Akershus fylkeskommune foreslås 752 mill. kr i Det er en økning på 7 mill. kr fra I driftstilskuddet er det lagt inn kompensasjon på 14 mill. kr i 2014 for å finansiere den gjenstående gjennomføringen av forskriftskravet om setebelter i skoleskyss (dimensjoneringsplikten). Samlet sett vil dette gi en tilbudsøkning som legger til rette for en økning i kollektivtrafikken på ca. 5 prosent. Det foreslås ikke å gi tilskudd til Vaterland Bussterminal AS for Tilskuddet i 2014 blir overført Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold. Tilskuddet er vurdert opp mot selskapets egenkapital. Tilskudd til Vaterland Bussterminal tas til ny vurdering ved årlig rullering av handlingsprogrammet. Det foreslås kjøp av tjenester fra Akershus Kollektiv Terminaler FKF på 27 mill. kr for Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2013-tilskudd. 3.1 DRIFTSTILSKUDD RUTER AS Det foreslås 751,9 mill. kr i ordinært driftstilskudd til Ruter As for Om lag halvparten av Ruters inntekter kommer fra offentlige tilskudd. Resterende inntekter er stort sett fra salg av billetter. Ruter har i henhold til gjeldende aksjonæravtale et handlingsrom for billettprisøkning i henhold til den kommunale prisdeflatoren i statsbudsjettet for Den kommunale prisdeflatoren er 3,0 prosent i Oslopakke 3-midlene for drift og småinvesteringer til Akershus går kun til driftstiltak i 2014, og utgjør 325 mill. kr. Dette er en realøkning på 25 mill. kr fra Midlene disponeres gjennom samferdselsplanens handlingsprogram for Akershus , som legges fram samtidig med økonomiplanen. Oslo og Akershus har også fått tildelt midler fra belønningsordningen for I 2014 er 27 mill. kr knyttet til driftstiltak i Akershus gjennom forsterket busstilbud i Nedre Romerike og harmonisering av buss- og togtilbudet. Driftstilskuddet, tilskuddet fra Oslopakke 3, belønningsmidler og Ruter As ordinære billettinntekter skal finansiere utgifter knyttet til: bussruter båtruter drift av baner SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

12 grunnskoleskyss skyss videregående skole (utover fakturert månedskortprisen) spesialskyss for elever i grunnskole spesialskyss for elever i videregående skole Videre legges det til grunn en årlig effektivisering av T-bane og trikk på om lag 2 prosent. For buss, båt og spesialskyss er det kostnadspress ved nye kontrakter, kontraktreguleringer og endrede forutsetninger for inngåtte kontrakter. Ruter melder også om at det fortsatt hentes ut effekter gjennom optimalisering av ruteplanen for buss sett på tvers av områdene i Oslo og Akershus. Samlet gir dette en tilskuddsøkning til Ruter på 45 mill. kr, eksklusiv kompensasjon for dimensjoneringsplikten. Ruter har beregnet et behov for økt tilskudd på mill. kr for å kunne gi en tilbudsøkning som vil gi trafikkvekst for 2014 på ca. 5 prosent i Akershus. Dette innfrir målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. I tillegg vil fylkeskommunen kjøpe skoleskysskort for elever i videregående skole for omtrent 90 mill. kr. Tiltakene er nærmere beskrevet under. Skulle det vise seg at avsatte midler til innføringen av dimensjoneringsplikten er mer enn tilstrekkelige, legges det til grunn at midlene overføres til drift og vedlikehold av fylkesveier. KOSTNADSVEKSTEN I KOLLEKTIVTRANSPORTEN ER HØYERE ENN FOR KOMMUNALE TJENESTER INNHENTES VED EFFEKTIVISERING Kostnadsveksten i kollektivtransporten er omtrent 3 prosent høyere enn for kommunale tjenester. Det legges til grunn at Ruter dekker differansen i kostnadsøkningen ved en årlig effektivisering på omtrent 3 prosent. Deflatoren for kommunale tjenester er lavere enn prisstigningen innenfor drift av kollektivtransport generelt og bussdrift spesielt. Økingen i driftskostnader oppstår ved inngåelse av nye kontrakter, indeksregulering i eksisterende kontrakter eller ved behov for endringer i produksjonsvolum i tidligere inngåtte kontrakter. Eksempel på kostandsdrivere innenfor kollektivtransporten er: Bransjeavtalen for bussførere Miljødrivstoff Universell utforming Bedre komfort og kvalitet Dimensjoneringsplikten for skoleskyss fra 2014 utelates fra oversikten over da denne fullfinansieres ved økt tilskudd fra fylkeskommunen. Dimensjoneringsplikten er et eksempel på en kostnadsdriver ved lov- og forskriftsendringer fra statlig hold, utenfor fylkeskommunens kontroll. ØKTE MILJØKRAV VIL GI EN YTTERLIGERE KOSTNADSVEKST FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN Fylkeskommunens resultatindikator (mål) i økonomiplanen for der «andel[en] busser som kjører på fossilfrie drivstoff øker, med mål om fossilfri flåte i 20120» og en tilsvarende målsetting i Oslo kommune vil gi en ytterligere kostnadsvekst i drift av kollektivtrafikken i Akershus. Av alle reiser i Oslo og Akershus foretas 45 prosent av reisene 12 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

13 med buss 1. Etter Ruters beregninger vil bussparken øke til busser i 2030 fra dagens busser 2. Ruter har en målsetting om fossilfri flåte i Ruter vurderer at det kan bli utfordrende å realisere dettet innen de rammer som er signalisert fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, da Ruter har beregnet at full overgang til fornybar energi innen 2020 vil kunne føre til en kostnadsøkning for bussdriften på omtrent 10 prosent. Det kan derfor oppstå en målkonflikt mellom økt kapasitet for buss i Akershus og målsettingen om en fossilfri flåte innen Denne målkonflikten må avklares. Ruter vil utarbeide en miljøstrategi somt tar sikte på å danne et grunnlag for en politisk diskusjon om virkemidler i miljøpolitikken. Ruter har signalisert at de vil følge opp målsettingen om en fossilfri flåte i kommende anbud TRAFIKKVEKST I AKERSHUS FRA OG MÅLSATT TRAFIKKVEKST I PERIODEN Figur 1 under viser utvikling i målsatt og reell trafikkvekst i kollektivtrafikken i Akershus i perioden Indeksen inkluderer Ruters transportmidler, NSBs tog og noen utvalgte ekspressbusser med takstavtale med Ruter. Figur 1. Utvikling i målsatt- faktisk trafikkvekst i kollektivtrafikken i Akershus i perioden , år 2007= Indeks Målsatt vekst Indeksutvikling trafikkvekst, år 2007 = 100 Indeksutvikling trafikkvekst, år 2007 = 100 År Faktisk vekst Ruter har i sin strategiske kollektivtransportplan K2012 beregnet at skal Akershus nå målet om at kollektivtransporten skal ta trafikkveksten i motorisert transport må kapasiteten økes. Med utgangspunkt i dagens situasjon må kapasiteten økes «omtrent tre ganger befolkningsveksten, og følgelig 5 prosent årlig» (K2012 side 40). Indeksutviklingen som vises i figur 1 over tar utgangspunkt i Den målsatte veksten vises i blått, som følger en 1 Ruters Årsrapport for Strategi for bussanlegg og skisser til organisering av øvrig buss- og båtinfrastruktur. Ruterrapport 2012: 5. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

14 referansebane på 5 prosent årlig vekst som målsatt i K2012. Den grønne streken viser faktisk vekst. Veksten i perioden var lavere en den målsatte veksten. Det har vært en stor vekst i kollektivtransporten i perioden som vist under. Figur 1 viser at indeksutviklingen for 2012 lå over målsatt vekst med omtrent ett prosentpoeng. Trafikkvekst i Akershus (fra Ruters årsrapporter): ,7 prosent ,1 prosent ,8 prosent ,0 prosent ,6 prosent SAMMENHENG MELLOM TRAFIKKVEKST OG ØKNING I TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORTEN Ruters K2012 setter et likhetstegn mellom trafikkvekst og tilskuddsvekst (side 40). Dette gjentas i Ruters H2014 «realverdien av tilskuddet økes følgelig med ca. 5 prosent for å ta markedsveksten, kreves det ut fra dagens situasjon at veksten i antall reiser blir omtrent tre ganger befolkningsveksten.» (side 41). Akershus fylkeskommune har i perioden gitt en realøkning i tilskuddet til Ruter tilsvarende 5 prosent. Figur 1 over viser at denne sammenhengen er en forenkling. SAMMENHENG MELLOM TRAFIKKVEKST I KOLLEKTIVTRAFIKKEN OG VEKST I BILTRAFIKKEN I perioden har det vært en økning i biltrafikken, men denne har vært lavere enn for kollektivtrafikken. Biltrafikkvekst i Akershus (fra fylkeskommunens årsrapporter): ,0 prosent ,3 prosent ,5 prosent ,8 prosent ,1 prosent Sammenhengen mellom trafikkvekst og vekst i tilskuddet til kollektivtrafikken er ikke veldig sterkt dokumentert. For at vi skal kunne ha en bedre kontroll og validitet i sammenhengene mellom prognoser for trafikkvekst og behovet for økt tilskudd er det derfor behov for å se på muligheten for å forbedre denne modellen RUTETILBUDET I AKERSHUS I 2014 Ruter As er fått delegert ansvaret fra Fylkestinget for å bestille og utvikle et best mulig rutetilbud i regionen, innenfor politisk fastsatte rammer. Ruters styre fastsetter det endelige ruteopplegget. Ruteopplegget for 2014 fastsettes av Rutes styre etter Fylkestingets behandling av årsbudsjett 2014 og økonomiplan i desember. For 2014 foreslås det en realøkning til Ruter i hovedsak basert på driftsmidlene i Oslopakke 3, belønningsmidler, og en videre effektivisering av Ruters drift. Dette vil for 2014 bestå av en kapasitetsøkning, forenkling og bedre utnyttelse av ressursene på hovedlinjene i Akershus. Kapasitetsøkningen vil bestå av forlengelse av en oppgradert Kolsåsbane fram til Kolsås i 2014, trikkebetjening av Bekkestua, et styrket busstilbud i alle delregioner av Akershus: Romerike, Follo og Vestområdet. 14 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

15 Rutetilbudet vil bygge opp under en fortsatt gjennomføring av en forsiktig markedsretting av tilbudet for å øke frekvensen på hovedlinjene gjennom trafikktunge områder i Akershus. Her har kollektivtrafikken best forutsetninger for å ta markedsandeler og fylkeskommunen får mest igjen for sin satsing på kollektivtrafikk. I desember 2012 ble det gjennomført en større omlegging av hele kollektivtilbudet i regionen, der hovedgrepet var å gi jernbanen en tyngre rolle for de lange reisene, og der buss i større grad mater inn mot de store knutepunktene. Samlet sett har ruteomleggingen gitt en betydelig høyere nettverksfrekvens. Omleggingen har gitt flere reisemuligheter med konkurransedyktig reisetid, men innebærer samtidig omstigning i knutepunkter. Foreløpige tall tyder på at trafikkveksten på jernbanen har vært betydelig. Ruter vil følge utviklingen i trafikken basert på løpende trafikktall og resultater fra brukerundersøkelser. I et litt lengre tidsperspektiv vil det også gjennomføres en evaluering av endringer i folks reisemønster. I mer spredtbebygde strøk tilbys normalt skolebusser som er åpne for passasjerer med ordinær billett, bestillingstransport og regionbusser i timesrute dersom tilskuddsandelen er mindre enn 80 prosent. Det er samtidig et behov for å vurdere om det bør fastsettes et minimumsnivå for kollektivtilbudet utenfor bynære områder. Markedstilpasningen og forenkling av kollektivtilbudet vil fortsette. Blant annet gjenstår et viktig arbeid for å forenkle tilbudet ved fylkesgrensen mellom Lørenskog og Groruddalen, som Ruter har lagt fram løsninger for gjennom trafikkplan nordøst, og som følges opp i påfølgende ruteendringer i desember Rollefordelingen mellom grønne regionbusser og røde bybusser vil også belyses med hensyn til potensial for forenkling og optimalisering. 3.2 FORVALTNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS Samferdselsplanen for Akershus har følgende målsetting: «All infrastruktur skal driftes, vedlikeholdes og utvikles slik at verdiene ivaretas». Dette ble omgående tekstlig omtalt i kapittel 3.2 på side 8-11 i Samferdselsplan for Akershus Del II Handlingsprogram BANESTREKNINGENE I AKERSHUS Forvaltning, drift, vedlikehold og oppgradering ved endt levetid for Kolsåsbanen og Røabanen foreslås finansiert av driftsmidlene fra Oslopakke 3. Ruter har beregnet behovet i perioden til å være 40 mill. kr. Det er ikke hensiktsmessig å stenge banestrekninger hvert år. Ruter vil derfor gjøre vedlikeholds og oppgraderingstiltak annen hvert år, i 2015 og Ruter vil utarbeide en tiltaksoversikt i løpet av Gjennom Oslopakke 3. HOLDEPLASSER, TERMINALER OG BRYGGER I AKERSHUS Holdeplassene i Akershus forvaltes, driftes, vedlikeholdes og oppgraderes av Statens vegvesen på vegne av fylkeskommunen. Det er et behov for oppgradering av flere holdeplasser i Akershus, for å gjøre dem tilgjengelige for alle. Det er i dette budsjettforslaget foreslått å bevilge midler til oppgradering av omtrent 30 holdeplasser i Akershus. Terminalene i Akershus driftes og vedlikeholdes av Akershus kollektivterminaler FKF og Vaterland bussterminal As. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

16 3.3 ANDRE TILSKUDDSORDNINGER BELØNNINGSORDNINGEN Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er tildelt belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden (Belønningsordningen). Det ble søkt om mill. kr for en fireårsperiode. Det er inngått en avtale mellom samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om et tilskudd fra Belønningsordningen på til sammen mill. kr er fordelt med følgende årlige beløp: 2013: 180 mill. kr 2014: 280 mill. kr 2015: 280 mill. kr 2016: 280 mill. kr Fordelingen av midlene mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune på ulike tiltak er nå godkjent. Prioriterte formål i Akershus innenfor de tre tiltakspakkene er: Tiltakspakke 1: Økt konkurransekraft gjennom styrking av tilbudet Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike Harmonisering av buss- og togfrekvens Styrking av båttilbudet: Frekvens- og kapasitetsøkning på Nesoddbåten, nytt båttilbud mellom Fornebu og Aker brygge. Tiltakspakke 2: Bedre pålitelighet, økt reisehastighet og bedre tilrettelegging ved oppgradert infrastruktur Bussfremkommelighet ved knutepunktstasjoner i Akershus. Ny brygge Fornebu. Tiltakspakke 3: Flere kunder gjennom økte salgs- og markedsaktiviteter Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet (TID og SIS). I Oslo prioriteres kapasitetsøkning på bybuss- og trikkenettet i tiltakspakke 1 og fornyelse av trikkeinfrastrukturen og «kraftfulle fremkommelighetstiltak» i tiltakspakke 2. Utrulling av TID og SIS gjelder begge fylker. Det legges opp til en betydelig kapasitetsøkning for kollektivtransporten i Akershus i søknaden. Dersom den endelige tiltakslisten inkluderer en stor andel kapasitetsøkning for kollektivtransporten i 2014 vil dette føre til en høyere trafikkvekst enn 5 prosent. Med utgangspunkt i Ruters beregninger vil eksempelvis en dobling av realveksten til drift av kollektivtransporten til 72 mill. kr kunne føre til en teoretisk høyere trafikkvekst i Akershus, opp mot 10 prosent TILGJENGELIGHETSMIDLER Samferdselsdepartementet har en tilskuddsordning for økt tilgjengelighet for kollektivtransporten i kommuner og fylkeskommuner (universell utforming og tilgjengelighet for alle). Fylkeskommunen er tildelt midler fra ordningen. Ansvarsfordeling i søknadsprosessen er per i dag ikke fastsatt. I søknadsprosessen vil Akershus fylkeskommune inkludere Statens vegvesen, Akershus KollektivTerminaler FKF, Ruter As og det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det kreves en egenandel for tiltak på 25 prosent. Det foreslås derfor at det for 2014 settes av midler til dette. 16 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

17 3.3.3 KID (KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTENE) Fylkeskommunen tildeles 2,0 mill. kr i KID-midler for Beløpet forutsetter egenandel fra Ruter på 50 prosent og utbetales etter rapportering direkte til selskapet. Tilskuddet omfatter: Bestillingstransport i Aurskog-Høland, Sørum og Fet Oslorettet fylkesgrensekryssende rushtidslinjer fra kommunene Eidskog (Hedmark), Rømskog (Østfold) og Aurskog-Høland Mobil billettering Anropsstyrte linjer i Ullensaker og Nannestad. AFK vil også søke om KID-midler, dersom det utlyses i OSLOPAKKE 3 BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRAFIKK Som nevnt over kommer Oslopakke 3-midler til drift og småinvestering i kollektivtrafikken i Akershus. Tabell 3 under viser fylkesrådmannens forslag til disponering i perioden Tabell 3. Disponering av Oslopakke 3-midler til drift og mindre investeringer i Akershus Beløp i mill kr Modernisering av infrastruktur Oppgradering infrastruktur Kolsåsbanen til Bekkestua Økt frekvens Røabanen, 7,5 min rute, 6 vogntog (i Akershus) Kolsåsbanen Bekkestua - Kolsås Metrotiltak Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua Trikketiltak Busstilbud Follo, opprettholdt og styrket Busstilbud Romerike, opprettholdt og styrket Busstilbud Akershus Vest, opprettholdt og styrket Bussdrift Nesoddbåtene Båtdrift Tilbudsstyrking buss og båt uspesifisert kapasitet/frekvens Uspesifisert tilbudsstyrking buss og båt Pristiltak, to soners rød periodebillett Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett Planlegging Ny, forenklet sone- og prisstruktur Plan, informasjon og pris SUM O3 AKERSHUS Årlig ramme fra Oslopakke 3 Herav drift Herav småinvesteringer Midlertidige omdisponeringer SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

18 Det legges til grunn at Ruter er delegert myndighet til å omdisponere inntil 10 mill. kr av Oslopakke 3-driftsmidler i Det forutsettes at omdisponeringene gjøres innenfor hovedgrupperingene i tabell 3 over. 3.5 VATERLAND BUSSTERMINAL AS Det foreslås ikke å gi tilskudd til Vaterland bussterminal AS for 2014, men at det i 2014 benyttes midler fra selskapets egenkapital, som i dag vurderes å være høyere enn nødvendig. Tilskudd til Vaterland Bussterminal vurderes på nytt ved årlig rullering av handlingsprogrammet. Tilskuddet blir likevel teknisk opprettholdt ved at det blir overført Infrastrukturfond samferdsel, og kan benyttes ved etablering av et eventuelt nytt selskap for infrastruktur. Vaterland bussterminal AS er eiet av Akershus fylkeskommune (78,5 prosent eierandel) og Oslo kommune (21,5 prosent eierandel). Selskapet ivaretar drift og forvaltning av Oslo bussterminal, som etter avtale er satt bort til Akershus Kollektiv Terminaler FKF. Det er ingen ansatte i selskapet. Det er bare inntekter/kostnader knyttet til forvaltning av selskapets eiendom som føres i Vaterlands budsjett/regnskap. Driftsinntekter og driftskostnader knyttet til Oslo Bussterminal føres i budsjettet/regnskapet til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT), skilles ut i regnskapet til AKT, og rapporteres til styret for Vaterland AS. Eventuelt overskudd i AKT som kan henføres til bussterminalen i Oslo er forutsatt brukt til tiltak på denne terminalen. Driften av Oslo Bussterminal er finansiert ved inntekter knyttet til anløp fra busselskapene og andre driftsinntekter. Fylkeskommunens tidligere tilskudd til driften ble gitt i form av husleie for terminalen i Oslo, og tilsvarer omlag det Ruter-bussene i Akershus ville betalt i terminalavgifter. 3.6 AKERSHUS KOLLEKTIV TERMINALER FKF (AKT) Det foreslås kjøp av tjenester fra Akershus Kollektiv Terminaler på 27,0 mill. kr for Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2013-tilskudd. Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak som har som formål å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler). Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst, Jernbaneverket og AKT som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus fylke. Avtalen innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene i Akershus fortsatt skal ligge hos SVRØ, men med noe bistand fra AKT. AKT drifter følgende terminaler og brygger/fergeleier: Romerike: Terminalene: Lillestrøm, Leirsund, Kløfta, Eidsvoll Verk, Eidsvoll, Årnes, Nannestad Torg, Sørumsand, Lørenskog sentrum, Strømmen og Olavsgård Asker og Bærum: Terminalene: Sandvika, Bekkestua, Asker og Lysaker Lysaker brygge Follo: 18 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

19 Terminalene: Ski, Ås, Vestby og Nesoddtangen Nesoddtangen brygge Oslo: Oslo Bussterminal etter avtale med Vaterland Bussterminal AS Aker brygge AKT har avtale med Vaterland bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av Vaterland Bussterminal i avsnittet 721 Vaterland Bussterminal AS i Økonomiplanen SKOLESKYSS Fylkeskommunen har ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående opplæring. Elever i grunnskolen som bor mer enn 2 og 4 km fra skolen og elever i videregående opplæring med mer enn 6 km reisevei, har rett til fri skoleskyss, jf. opplæringsloven. Elever med varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole. Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Elever med funksjonsnedsettelse og elever bosatt slik at kollektivdekning mangler, får et transporttilbud med minibusser eller drosjer gjennom Ruters datterselskap, Konsentra AS. Skoleskyss finansieres gjennom det generelle tilskuddet til Ruter. Ruters beregning viser at ca. 300 mill. kr av tilskuddet går til skoleskyss. SKOLEBUSS/RUTEBUSS I Akershus er det ca elever med rett til gratis skoleskyss. Disse fordeler seg på henholdsvis grunnskoleelever og videregående skoleelever. Hovedvekten av disse elevene fraktes med rutebusser og skolebusser. Ruters kostnader fordelte seg i 2013 med anslagsvis kr 24 mill. på rutebuss og kr 82 mill. kr på skolebuss. Det legges til grunn at dette også vil være kostnadsbildet for DIMENSJONERINGSPLIKTEN Ruter fikk økt tilskuddet med 7 mill. kr i 2013 for innføring av dimensjoneringsplikten, som pålegger fylkeskommunen å sikre skoleelever med sitteplass og setebelter i buss. Samferdselsdepartementet har innvilget fylkeskommunen dispensasjon fra forskriften fram til for 10 av Ruters 14 anbudspakker, bl.a. som følge av vansker med å fremskaffe busser. Dette reduserer kostnadene for Det er for 2014 foreslått å øke kompensasjonen til 21 mill. kr fra og med Kostnaden er basert på Ruters beregninger, og det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnaden. Det forutsettes at dersom kostnadene for gjennomføring av dimensjoneringsplikten blir lavere enn budsjettert, benyttes midlene til å styrke drift og vedlikehold av fylkesvegene. SPESIALSKYSS Kostnadene til spesialskyss for elever med funksjonsnedsettelse dekkes av tilskuddet til Ruter. Transporten utføres av Konsentra, som også organiserer skoleskyss for elever uten kollektivdekning. Elever som får skyss på medisinsk grunnlag utgjør ca. halvparten av antall elever som får skyss med minibuss/drosje. Konsentra utførte 1. halvår 2013 transport for elever i grunnskoler og videregående skoler og turer. Det er ikke beregnet en økning av elever som på grunn av SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

20 funksjonsnedsettelse trenger spesialskyss. Totalkostnader på transport med drosje/minibuss er for 2014 budsjettert til 176 mill. kr. SKOLEBILLETTER VIDEREGÅENDE SKOLE Fylkeskommunen kjøper skolebilletter til elever i den videregående skole til persontakst. Kostnaden for 2014 er beregnet til ca. 90 mill. Dersom utgiftene til skoleskysskort øker som følge av at antall elever med rett til skoleskyss blir høyere enn beregnet, vil utgiftsøkningen måtte dekkes av fylkeskommunen. 3.8 TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP I henhold til yrkestransportlova har fylkeskommunen ansvar for å tildele løyver til person- og godstransport og ansvar for sivil transportberedskap. Programområde 7A omfatter midler til administrasjon av dette. Det budsjetteres med omlag 1,8 mill. kr i inntekt fra løyvegebyr og 0,4 mill. kr i utgifter knyttet til returgebyr når løyvet opphører. Det er beregnet 0,6 mill. kr i kostnader knyttet til administreringen av løyver (annonsering av ledige løyver, drift av nasjonal internettløsning, utarbeidelse av analyser, oppfølging av sivil transportberedskap mm). Det budsjetteres med ca. 0,8 mill. kr i netto merinntekt (overskudd) knyttet til transportløyver og beredskap i 2014, dvs. på samme reelle nivå som for Netto merinntekt overføres til disposisjonsfond. Det budsjetteres med samme nivå på netto merinntekt også i de øvrige år i perioden. 3.9 TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE Det foreslås 47,5 mill. kr til TT-transport (transport for funksjonshemmede) i 2014, som er en videreføring av nivået fra Fylkeskommunen har ansvar for organisering og drift av transporttjenesten til fritidsreiser for funksjonshemmede. Ordningen gjelder hovedsakelig for funksjonshemmede som ikke kan bruke det ordinære kollektivtilbudet på stedet. Per juli 2013 er det registrert godkjente brukere i ordningen. Antall brukere ligger på samme nivå som i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

21 4 INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV Oslopakke 3 er en viktig finansieringskilde for både store kollektivtiltak og mindre investerings- og driftstiltak i kollektivtrafikken. Driftsmidlene håndteres av Ruter, som sørger for samordning med andre finansieringskilder i utviklingen av det kollektive trafikktilbudet. Oslopakke 3 tar hensyn til gradvis styrking av trafikktilbudet i Akershus, ikke minst drift på planlagte utvidelser. Kollektivtiltak på veg står også sentralt for utviklingen av kollektivtrafikken. Disse tiltakene beskrives i kapittel 6.8. Tabellen under viser de større kollektivtiltakene finansiert av Oslopakke 3. Tabell 4. Større kollektivtiltak finansiert av Oslopakke 3-midler i perioden Tiltak Kolsåsbanen Bane og bussfremkommelighet Fornebu Bane til Ahus* Sum store kollektivtiltak * Ordinære plansleggingsmidler vil brukes til videre arbeid med Ahusbanen i KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU Ruter har utredet alternative løsninger for kollektivbetjening av Fornebu som et felles oppdrag for Oslo og Akershus. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å arbeide videre med en metroløsning fra Fornebu senter via Lysaker og Skøyen til Majorstua. Planarbeidet pågår og det forventes at forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning (KU) for strekningen Fornebu senter Lysaker kan oversendes til Bærum kommune i løpet av vinteren Løsningen er ikke fullfinansiert per i dag. Det må derfor planlegges tiltak for å sikre god bussbetjening på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn kollektivfelt eller egen trasé på Fornebu. Denne skal kunne knyttes til separat busstrasé som planlegges i E18 vestkorridor-prosjektet. I 2013 ble det bevilget 53 mill. kr til å bedre fremkommeligheten for buss til Fornebu, samt til videre planlegging av fremtidig banebetjening. Statens vegvesen fikk i 2013 tildelt 15 mill. kr av disse midlene til byggeplanlegging og byggeoppstart av kollektivfelt i nordgående retning langs Snarøyveien, fra Bernt Balchens vei til Oksenøiveikrysset. I tillegg fikk Statens vegvesen tildelt 2,5 mill. kr til byggeplanlegging fra tilsvarende bevilgning i Prosjektet er noe forsinket, men blir lyst ut til entreprenør i løpet av 2013 med sluttføring i Kostnaden for prosjektet er anslått til 40 mill. kr (usikkerhet +/- 20 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 48 mill. kr. Dette innebærer en tildeling i 2014 på 8 mill. kr og en sluttildeling i 2015 på 14,5 mill. kr innenfor total bevilget ramme fra BÅTTILBUD FORNEBU I 2014 vil det arbeides med etablering av båttilbud mellom Aker brygge og Fornebu, finansiert gjennom Belønningsordningen. Se nærmere omtale i kap SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

22 4.2 KOLSÅSBANEN Kolsåsbanen fullføres og åpnes 15. desember I Oslopakke 3 er det satt av 425 mill. kr i 2014 og 48 mill. kr i Kostnadsrammen (P85) for hele strekningen Gjønnes Kolsås er 1,283 mrd. kr og styringsrammen (P50) er 1,156 mrd. kr. 4.3 KOLLEKTIVBETJENING AHUS På bakgrunn av fylkestingets vedtak i mai 2008 ble det igangsatt utredning om en mulig T- baneforlengelse fra Ellingsrudåsen til Ahus og en lokalbane fra Lørenskog stasjon til Ahus. Utredningen forelå i mai 2010 og ble behandlet i Fylkestingets møte 23. september (sak nr. 78/10). Fylkestinget vedtok at banen skal bygges, men at etappevis utbygging kan vurderes. I et samarbeid med Oslo kommune og Lørenskog kommune skal det utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) for «Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo». Oslo og Akershus er formelt oppdragsgiver for prosjektet og Ruter får oppdraget med å utarbeide KVU med tilhørende ekstern kvalitetssikring (KS1). KVU vil foreligge vinteren 2015 og KS1 vil bli gjennomført våren Målsettingen er at KVU og KS1 skal behandles politisk i juni MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK Det er satt av 20mill. kr i 2015 og 20 mill. kr i 2017 til metrolinjene i Bærum, jf. tabell 3. under kapittel AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AFK) Det foreslås 01,4 mill. kr i finansiering av investeringer i kollektivterminaler i Akershus i Det vises til omtale av AKT i kapittel 16 Fylkeskommunale foretak i Økonomiplan SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

23 5 DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG Sammen med økt andel av kollektivtransport for persontransport, er det å opprettholde og øke standarden på fylkesvegnettet er sentralt for å nå målet om økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper. Midlene på driftsbudsjettet går til drift og vedlikehold av fylkesveger. Vegvedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f.eks. dekkelegging. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at vegene er farbare, f.eks. brøyting og strøing. Fylkesvegnettet utgjør km veg. I tillegg kommer gang- og sykkelveger. All drift og vedlikehold er konkurranseutsatt. De faste kontraktene er femårige og geografisk avgrenset. De omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, f.eks. brøyting og strøing, samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Dekkefornyelse, vegoppmerking, bruvedlikehold, drift og vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr lyses ut som spesielle fagkontrakter. Noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveger, mens andre er mindre og mer avgrenset. I budsjettet for 2014 foreslås midlene prioritert til de faste driftsutgiftene (driftskontrakter), som er blitt 8,6 mill. kr dyrere enn i 2013, samt til innhenting av etterslep på dekke (dekkelegging/vegmerking) og vegutstyr (vedlikehold øvrig). Bevilgningen til trafikksikkerhet (drift øvrig) videreføres på samme nivå som i Det foreslås bl.a. at bevilgningen til Trygg Trafikk økes med 1 mill. kr innenfor denne rammen, fra 1,5 mill. i 2013 til 2,5 mill. kr i Kapittelet gir også en status for innhenting av etterslep på fylkesvegene i Akershus for perioden Beregningen er basert på beregnet etterslep, estimert årlig normalbehov per vegobjekt og bevilgningsnivå utover beregnet normalbehov. Det vil bli lagt opp til en slik statusgjennomgang i handlingsprogrammet framover. 5.1 RAMMER OG FØRINGER Det foreslås 390,6 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2014, dvs. en realvekst på 23,8 mill. kr fra Fylkesveinettet utgjør 1816 km vei. I tillegg kommer gang- og sykkelveier. Driftsmidlene til fylkesveier går til både drift og vedlikehold. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, f. eks. brøyting og strøing. Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f. eks. dekkelegging. Det foreslås en ramme på 235 mill. kr til drift av fylkesveier i Dette omfatter 186 mill. kr til drift av faste kontrakter, 28 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) og 21 mill. kr til vegoppmerking. Rammen for vedlikehold er på 156 mill. kr, og omfatter 122 mill. kr til dekkelegging, 14 mill. kr til bruvedlikehold og 19 mill. kr til øvrig vedlikehold. Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er en utfordring, til tross for veksten i budsjettrammene. Dette har først og fremst sammenheng med at anslaget for hva det koster å opprettholde kvaliteten på vegnettet var for lavt i budsjettet for I tillegg har drift- og vedlikeholdskontraktene en prisøkning utover ordinær prisstigning. Dette er en bundet utgift som må dekkes innenfor totalrammen. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

24 Det fremlagte driftsbudsjettet innebærer en anslått marginal underdekning for å kunne opprettholde dagens standard på veiene. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses isolert i denne sammenhengen. Investeringsbudsjettet omfatter et forsterkningsprogram som bidrar til å bringe veistrekninger opp til normert standard. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet for fylkesveiene innebærer at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Statens vegvesen vil komme tilbake med nærmere status på vedlikeholdsetterslepet i løpet av INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEGENE KARTLEGGING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEPET Statens vegvesen gjennomførte i 2011 en kartlegging av etterslepet på fylkesvegene i Region øst (Rapport nr. 65, 2012 «Fornyelse av fylkesvegene i Region øst. Kartlegging av forfall og vedlikeholdsbehov for fylkesvegene i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland»). I denne rapporten var etterslepet i Akershus anslått til å utgjøre omtrent 880 mill. kr. I februar 2013 forelå en etterslepskartlegging for alle landets fylker med oppdaterte tall for Akershus (Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet? Resultat av kartlegging. Statens Vegvesen rapport nr. 183). Tallene i rapporten er angitt med gjeldende regler for merverdiavgift (25 prosent) innført fra 1. januar 2013 (bruttotall). Det oppdaterte grunnlaget viser et anslått samlet behov på ca. 1,2 mrd kr. I praksis er det vanskelig å skille mellom behov for ordinært vedlikehold og behov for etterslepsutbedring. Det er også utfordrende å skille mellom behov til innhenting av vedlikeholdsetterslep og til oppgradering, dvs. utbedring av kvalitet og standard. Forfallsrapportene har imidlertid lagt inn som premiss at det er mulig å skille mellom etterslep og vedlikehold. Kartleggingen har anslått etterslep pga. utilstrekkelig vedlikehold samt tilhørende nødvendige oppgraderinger. Kartleggingen omfatter ikke kostnader for å rette opp manglende generell vegstandard (kurvatur, stigning, vegbredde etc.), bedret trafikkavvikling, sikkerhet og miljø. Det er også vanskelig å skille klart mellom innhenting av vedlikeholdsetterslep over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet og investeringer som bidrar til innhenting av vedlikeholdsetterslep. For eksempel vil tiltak i forsterkningsprogrammet bidra til å innhente det som er definert som vedlikeholdsetterslep. Figuren nedenfor illustrerer tilstandsutviklingen, dvs. forholdet mellom oppgradering av kvalitet og standard, ordinært vedlikehold og etterslep. 24 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

25 Figur 2. Tilstandsutvikling veg Oppjustert til 2014-kr (prisvekst 3,0 prosent begge år) er beregnet vedlikeholdsetterslep ca. 1,3 mrd. kr brutto og 1,0 mrd. kr netto. Kartleggingen har lagt til grunn at den nye tunnelsikkerhetsforskriften også skal gjelde for fylkesveg. Et utkast til forskrift har vært på høring, men forskriftsforslaget er til behandling i Samferdselsdepartementet og har ikke trådt i kraft. Det er betydelig men varierende usikkerhet knyttet til kostnadsoverslagene for de ulike vegobjektene. Generelt er det stor usikkerhet knyttet til kostnader for de mest omfattende oppgraderingstiltakene (særlig i tunneler). Tabellen nedenfor viser estimert behov for å ta igjen etterslepet per vegobjekttype. Tabell 5. Beregnet behov for å ta igjen etterslepet per vegobjekttype per (2012-kr og kr). Beregnet etterslep (bto) 2014 (nto) Drenering Dekkefornyelse inkl. grusveger Forsterkning (investering) Vegutstyr (inkl. tunnel) Bru SUM Det er registrert behov for tiltak i alle tunnelene. De største tiltakene er knyttet til diverse utskifting av utstyr, noe som omfatter alle tunnelene og utgjør omtrent 84 pst. av det totale behovet. For å oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften er det registrert behov for mindre tiltak i to tunneler, Blåkollen tunnel på fv. 159 og Bekkestuatunnelen på fv For drens- og avløpsanlegg gjelder den aller største delen av etterslepet manglende vedlikehold eller utskifting av stikkrenner, rør og kummer. Resterende behov er knyttet til grøfter. Det vurderes ikke som aktuelt å forsterke grusveger i Akershus uten samtidig å legge fastdekke. Det er imidlertid gjennomført en overordnet vurdering av forsterkningsbehov som er nødvendig for å kunne legge fast dekke på disse vegene. Behovet beløper seg til omtrent SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

26 100 mill. kr, og er vurdert å være en ren investering for å gi de aktuelle vegene en helt ny standard. Disse kostnadene er derfor ikke medregnet i etterslepsbehovet for Akershus. I Akershus er det flere gamle bruer med så lav standard at hel eller delvis utskifting er påkrevet. Flere gamle bruer har manglende bæreevne i forhold til tungtransporten. En del av oppgraderingsbehovet er knyttet til forsterkning av disse bruene. For bruer der total rehabilitering er nødvendig vil dette innebære omfattende prosjekter som må finansieres over investeringsbudsjettet. Kostnadene til utskifting av Frogner bru på fv. 260 (omtrent 40 mill. kr) utgjør et stort enkeltbidrag av totalbehovet. BEREGNEDE ENDRINGER I ETTERSLEPET Forfallsrapportene gir det beste anslaget for hvor stort vedlikeholdsetterslepet er på vegnettet i Akershus. Tallene i etterslepskartleggingen legges til grunn for beregning av innhentet etterslep i perioden og forventet reduksjon i årene 2013 og Det er foretatt en beregning av Statens vegvesen Region øst på bakgrunn av beregnet vedlikeholdsetterslep i forfallsrapporten, estimert årlig normalbehov per vegobjekt hvor det gis status hvert år, og bevilgningsnivå. Ved den gråsonen som er mellom ordinært vedlikehold og innhenting av vedlikeholdsetterslep vil en slik beregning nødvendigvis være av teoretisk art. Dette gir en beregnet innhenting av etterslep på omtrent 9 prosent for STRATEGI OG PLANER FOR VIDERE INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEPET Etterslepet i dekkestandard foreslås prioritert tidlig i perioden, både fordi dette vil gi trafikantene raske forbedringer og fordi asfaltlegging ikke krever lang planlegging. Bruvedlikeholdet bør ligge jevnt fordelt gjennom hele 15-årsperioden, fordi et etterslep på bruene vil være mer kritisk enn et etterslep på resten av vegnettet. Tunnel og drenering er også etterslepselementer som bør ha en jevn fordeling over perioden. Når de ulike fylkesvegtunnelene skal få sin oppgradering må dette planlegges sammen med tilsvarende oppgradering av riksvegtunnelene både i Oslo og Akershus, slik at de trafikale konsekvenser blir minst mulig. Utbedring av etterslepet for vegutstyr (rekkverk, skilter, belysning, rasteplasser m.m.) i første del av perioden blir følgelig de elementer som vil få en opptrapping mot slutten av 15- årsperioden, men noe midler bør settes av i første del av perioden for å redusere denne type etterslep. Et detaljert program for etterslepsinnhenting av etterslep på bruer, tunneler og øvrig vegutstyr vil konkretiseres nærmere i handlingsprogrammet for BUDSJETTFORSLAG Det foreslås en netto ramme på 390,6 mill. kr til drift og vedlikehold i Dette er en realøkning i rammen til drift og vedlikehold sammenlignet med 2013 på 23,8 mill. kr. Deler av økt rammebevilgning knyttet til drift og vedlikehold av fylkesveger må brukes til å dekke kostnadsveksten på driftskontraktene samt generell prisvekst på øvrige poster slik at aktiviteten kan opprettholdes på dagens nivå. Resten av midlene foreslås bevilget til innhenting av etterslep over postene dekkelegging, vedlikehold øvrig og vegoppmerking. Den foreslåtte bevilgningen vil nær være tilstrekkelig til å opprettholde vegkapitalen på samme nivå som SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS