Sterke regioner for framtida Et fellesrådslag fra Ap, SV og Senterpartiet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sterke regioner for framtida Et fellesrådslag fra Ap, SV og Senterpartiet"

Transkript

1 Sterke regioner for framtida Et fellesrådslag fra Ap, SV og Senterpartiet Rådslagbilde 1 Logoer Ap SV SP

2

3 1 Innledning og bakgrunn Dagens fylkeskommune, fylkesmannen og statlige etater utgjør til sammen den offentlige regionforvaltningen. På fylkesnivå er forvaltningen preget av fragmentering. Mange hevder at dagens struktur er uoversiktlig for kommuner, innbyggere og næringsliv. Hensikten med et regionalt folkevalgt nivå er å samordne ulike politikkområder innenfor det samme geografiske område. I dag er vertikal sektorstyring prioritert framfor territoriell samordning. Dette er blant annet fremhevet av Distriktskommisjonen. Særlig innen vei og kollektivområdet er dette tydelig. Ofte kan det være en uklar oppgavefordeling, for eksempel er noen regionale utviklingsoppgaver lagt til staten. Fylkeskommunen har mistet mange av sine tunge velferdsoppgaver de siste årene (eks. sykehus, barnevern og rus). Oppgaver som fylkeskommunene har igjen, er viktige: videregående opplæring og samferdsel, noe på regional utvikling, kulturminne, tannhelse, forebyggende helsearbeid og kultur. Likevel er oppgavene for små og få til at fylkeskommunen framstår som en tydelig og interessant samarbeidspartner for kommuner og næringsliv, for eksempel innen regional utvikling. Fylkeskommunen blir lite synlig, befolkningen får liten kjennskap til den, fylkeskommunen får liten legitimitet. Dette understerkes av at valgdel takelsen til fylkestingsvalg er lav. Det er et paradoks at dagens fylkeskommuner generelt får gode skussmål på kvalitet i tjenesteproduksjon (videregående opplæring og samferdsel) samtidig som fylkeskommunen mange steder sliter med lav politisk legitimitet. 3

4 Legitimiteten avhenger av resultater og synlighet, og er helt vesentlig for at demokratiet skal fungere. Med flere og viktige nok oppgaver, blir regionene interessante samarbeids-partnere for andre aktører, og får mer oppmerksomhet. Desentralisering betyr styrking av lokaldemokratiet. At Norge satser på sterke og robuste regioner bør være en selvfølge, ut fra prinsippet om å ta hele landet i bruk og gjennom det styrke den nasjonale utviklingen. Norge kan ikke konkurrere på pris, men på kvalitet og det spesielle. Regional spesialisering og utnyttelse av de enkelte regioners særtrekk og fortrinn blir et viktig element. Å utnytte den regionale vekstkraften er sentralt for både verdiskapning og sysselsetting. Greier vi å legge til rette for økt regional verdiskapning vil det også bidra til å sikre det framtidige grunnlaget for velferden Noe av styrken til kommunene og fylkeskommunene som folkevalgte organer er at de er generalistorganer. De har flere oppgaver som gjennom politiske beslutninger i kommune- og fylkesting blir gjenstand for helhetlige prioriteringer. Dette sikrer økonomisk effektivitet og sammenheng i oppgaveløsningen. Statlig sektorisering og fragmentering regionalt bidrar ikke til det nødvendige helhetsperspektivet. De nye regionene må sikres en tilstrekkelig tung og bred oppgaveportefølje, slik at de blir noe annet enn folkevalgte sektororganer. Både bredden og sammenhengen i oppgaveporteføljen de nye regionene skal få, blir derfor viktige hensyn framover. Det er samtidig et mål for reformen at nasjonale mål som for eksempel likeverdige tjenestetilbud og rettssikkerhet for den enkelte fremdeles skal ivaretas. En forvaltningsreform må ikke virke sentraliserende. Reformen må fremme utvikling i hele regionen. For å sikre god balanse er det viktig å fordele funksjoner og oppgaver slik at ikke alt nødvendigvis skal ligge i et regionsenter. Med dagens teknologi er heller ikke det nødvendig. Selv om geografisk størrelser og oppgaver må ses i sammenheng, konsentrerer dette rådslaget seg om hvilke oppgaver som bør løses av de nye regionene. 4

5 2. Prinsipper for oppgavefordeling Utgangspunktet for å vurdere oppgavefordelingen må legge følgende prinsipper til grunn: Oppgaver som krever politisk skjønn regionalt/lokalt skal legges til folkevalgte. Det innebærer samtidig at oppgaver som er knyttet til regelverkog kontroll skal ligge til staten. Oppgaver knyttet til samfunnsutvikling regionalt skal legges til folkevalgt regionalt nivå. Et selvstendig mål er at oppgaver skal legges til lavest mulig effektive nivå, dvs. nærhet til innbyggerne. Lavest mulig effektive nivå innebærer også det som er det økonomisk mest effektive nivå. Fra Soria Moria erklæringen: «Det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge. Et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå skal etableres. Regionnivået skal være den sentrale aktør for regional utvikling. En regionreform forutsetter at det først avklares hvilke oppgaver, myndighet og ansvar fra staten som overføres til regionene, og at regionene sikres en finansiering som svarer til oppgavene. Regjeringen vil gjennomføre en utredning av hvilke oppgaver som skal desentraliseres og hvordan en samtidig omorganisering av fylkesmannsembetene kan gjennomføres. Noen av dagens fylkeskommuner er for små for disse oppgavene, og vi trenger derfor større regioner. Inndelingen i regioner må ta hensyn til avstander og identitet, og skje i en prosess der både kommunene og dagens fylkeskommuner deltar. Regjeringen tar sikte på at dette arbeidet skal være fullført og framlagt for Stortinget slik at reformen kan iverksettes senest 1. januar 2010.» 5

6 Oppgaver som krever samordning, skal legges til samme forvaltningsnivå. Vi skal fremdeles ha nasjonale rammer og en tydelig nasjonal politikk. Det skal være samsvar mellom ansvar og finansiering av oppgavene. Det er grunn til å framheve at både de mer overordnede hensynene og prinsippene innebærer en avveining, som kan trekke i ulike retninger, avhengig av hva man velger å vektlegge mest. Den argumentasjon som har vært ført innen oppgavereformer de senere årene, har gjerne ført til en statliggjøring av oppgaver. Nå er det tid for å tenke nytt. Debatten om fylkeskommunen har pågått nesten sammenhengende de siste 20 årene. Det har vært nok av evalueringer, forskning, utvalg, kommisjoner som har drøftet fylkeskommunens framtid. Nå er det tid for handling. Dette er en viktig reform for fordeling av oppgaver, myndighet og ressurser, og for hva slags handlingsrom og mulighet politikere og partier har til å nå mål som innbyggere og velgere ser resultatene av. Ap, SV og Sp har derfor bestemt seg for å lage et felles rådslag om dette emnet. Kommunalfraksjonen på Stortinget har fått ansvaret for å koordinere diskusjonene og innspillene i forbindelse med rådslaget. Vi ønsker å stille de samme spørsmålene til våre partiorganisasjoner og andre som har lyst til å få innflytelse på regjeringens politikk. På den måten blir det enklere å komme fram til et felles svar og løsninger. At mange deltar i utformingen av en reform som har som et vesentlig formål å vitalisere folkestyret, er i seg selv et viktig bidrag til å nå dette målet. Lykke til med arbeidet. Spørsmål: Er dere enige i beskrivelsen av dagens situasjon? Drøft konsekvensene av prinsippene som legges til grunn for forvaltningsreformen? 6

7 Rådslagbilde 8 3. Velferd, demokrati og folkestyre Det er ingen tilfeldighet at både velferdssamfunnet og demokratiet står sterkt i de nordiske landene. Det lokale demokratiet har vært en veiviser i utviklingen av velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag. Kommunene var de første som utviklet kollektive goder på en måte som ble modell for de nasjonale velferdsordningene. 7

8 Trygdeordningene er et eksempel. Sosial boligpolitikk i kommunene, med etablering av boligbyggelag, kommunale boliger, egne-hjembevegelser, kommunale nedskrivningsbidrag for selvbyggere er flere eksempler på den kreativitet som ble vist i utbygging av velferdssamfunnet. Men også på andre områder oppstod nye lokale ordninger som satte spor. Stokken kommune i Aust-Agder var for eksempel den første i landet som gjorde forsøk med innkreving av forskuddsskatt og løste med det både et problem for skatteyterne, som inntil da måtte spare opp penger til skatten, og for kommunene som hadde store utestående skattekrav. Kommunenes og fylkeskommunenes rolle som velferdsprodusenter har også gitt mulighet til en rettferdig geografisk fordeling av velferdsgoder. Norge er et land med små sosiale forskjeller. Vi er også et land med små geografiske forskjeller når det for eksempel gjelder levekår og offentlige ytelser. Men vi har et langstrakt land, med ulikt ressursgrunnlag, ulike næringer for de ulike regionene. Kunnskapen om dette og hvordan samhandlingen og de politiske løsningene skal bli best mulig ligger lokalt og regionalt. Dersom vi ikke hadde hatt kommuner, måtte staten ha opprettet et regionalt og lokalt apparat for produksjon av velferdstjenester i alle deler av landet. Med vår geografi, med mange små lokalsamfunn, er det forøvrig utenkelig at det kan oppstå eller skapes fungerende private markeder for velferdstjenester. Den brede deltakelsen i styringen av samfunnet gir denne styringsformen en ekstra styrke. I Norge er ikke politikk noe eksklusivt og opphøyet. Lokalpolitikerne lærer å kjenne samfunnet fra grunnen av. Lokal kunnskap i arbeidet med sosialomsorg, eldreomsorg og skole bidrar til mindre forskjeller i samfunnet. Dette har ført til at det i Norge og Norden, uavhengig av politisk retning, er en utbredt oppfatning at det fins politiske løsninger på samfunnets problemer. Men det er like åpenbart i vårt system at ingen løsninger er såkalt «endelige». Nye tider og nye utfordringer krever nye svar. Slik er det ikke i alle deler av verden. Det er ingen tilfeldighet at velferdssamfunnet står sterkest i de deler av verden der lokaldemokratiet står sterkt. 8

9 For regjeringspartiene er derfor lokal og regional demokratisk styring av lokale og regionale kollektive goder ikke bare et praktisk spørsmål. Velferdssamfunnet er ikke et hvilket som helst leveransesystem av tjenester, og det er derfor ikke likegyldig om det styres av representanter valgt av folket eller ikke. Det er ikke et fjernt vesen som styrer velferdstjenestene, men politikere vi kan velge eller la være å velge. Dette gir velferdssamfunnet stabilitet og høy oppslutning. Et levende folkestyre forutsetter at makt og myndighet ligger hos organer som er valgt av folket og som har legitimitet. Et levende folkestyre forutsetter aktive innbyggere som finner det meningsfylt å engasjere seg i samfunnsformingen gjennom organisasjonslivet, i partiene og i folkevalgte fora. At mange er politisk engasjert gjennom partienes lokale organisasjonsledd og i lokale folkevalgte organer, er i seg selv en demokratisk kvalitet. Regjeringspartiene vil styrke demokratiet i Norge og forbedre demokratiets styringsevne. I de seinere år er demokratisk tenkning blitt utfordret av økt markedstenkning. Denne utviklingen vil vi snu. En utvikling av demokratiet bør ha som mål at fellesskapets ressurser skal brukes fornuftig og til det beste for folk i Norge. Vi ser ikke noen motsetning i et aktivt og bredt folkestyre og en god og fornuftig bruk av felles ressurser. Demokratiet vil være den eneste garantist for at fellesskapets midler fordeles rettferdig og brukes på en god måte til innbyggernes beste. Det er avgjørende å styrke de demokratiske organene også regionalt. Vi mener samfunnet utvikles best i samspill med befolkningen gjennom direkte valgte organer. For å styrke demokratiet må vi også være åpne for å endre de demokratiske organene og deres oppgaver. Spørsmål: Hvordan er sammenhengen mellom velferd og lokaldemokrati i deres kommune eller fylke? 9

10 4. Mulige oppgaver for nytt regionalt nivå Oppgaven for et nytt regionalt forvaltningsnivå vil være regionalutvikling i bred forstand. Det er en hovedsvakhet ved det regionale utviklingsarbeidet i Norge at samordningen av de ulike virkemidlene er svak både på det nasjonale og det regionale nivået. Verken på departementsnivå eller på regionnivå har Norge god samordning av de politikkområder som særlig stor betydning for utviklingsoppgavene. Dette er grundig dokumentert i en rapport fra Nordregio i 2002 og har vært et av grunnlagene for både Distriktskommisjonens innstilling og innstillingen fra Effektutvalget. Sterke regioner må ha helhetlig ansvar og myndighet for de oppgavene som er viktig for regional utvikling og tjenesteproduksjon. Regionene må være et fullverdig og selvstendig politisk forvaltningsnivå, som kommunene er det lokalt. For enkelte oppgaver kan det også være tale om et definert bestilleransvar eller et særlig samordningsansvar. Regional utvikling er en oppgave som berører mange parter: næringslivet, arbeidstakerorganisasjonene, frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, kommuner og statlige etater. Et godt samarbeid mellom kommunene og de nye regionene vil bli helt sentralt. Regionene kan utvikle et forpliktende og avtalefestet samarbeid med de ulike aktører i det regionale utviklingsarbeidet. Forøvrig må oppgaveporteføljen ses som et ledd i desentralisering av oppgaver fra staten og en demokratisering av institusjoner som i dag ikke er under direkte folkevalgt styring. 10

11 Ap, SV og Senterpartiet har ulike formuleringer i sine partiprogram når det gjelder oppgaver. Dette er de ulike utgangspunktene i partienes programmer når det gjelder oppgaver: Parti Ap Senterpartiet SV Formulering fra partiprogrammene: De nye regionene skal overta og ivareta et helhetlig regionalt ansvar på områder som samferdsel, nærings-, kyst- og bygdeutvikling, kultur, regionale landbruks- og miljøoppgaver, videregående opplæring, innovasjon og internasjonalisering 1. Fylkesmannen si miljøavdeling, landbruksavdeling og regional arealdisponering blir overførte til regionane. 2. Fylkesmannsembetet blir avvikla og erstatta med regionale statlege kontor for tilsyn og legalitetskontroll. 3. Ansvaret for regional samordning og planlegging, i tillegg til prioritering av fylkesvegar og riksvegar blir lagde til regionnivået. 4. Innovasjon Noreg, delar av A-etats ansvar for arbeidsmarknadstiltak og andre statlege næringsretta tiltak blir lagt inn under regional folkevald styring. 5. Regionnivået blir tillagt eit større ansvar for region-/landsdelsinstitusjonar og knutepunktsinstitusjonar innanfor områda scenekunst, musikk, museum og biletkunst. 6. Regional kompetanseutvikling blir i dag ivareteke gjennom dei statlege høgskulane og forskingsinstitusjonane tilknytte desse. Næringsutvikling og kompetanseutvikling må sjåast i samanheng og bli underlagt regional folkevald styring. 7. Spesialisthelsetenesta innan somatikk og psykiatri, andrelineteneste, barnevern og rusomsorg, krev regionale tilpassingar som må underleggjast regional folkevald styring. SV ønsker en desentralisering av makt fra statlig nivå og statlig forvaltning til regionalt politisk nivå. Oppgaver knyttet til regional utvikling, opplæring, kultur, helse, samferdsel, miljøforvaltning og planlegging bør ivaretas av et regionalt folkevalgt nivå. På neste side følger en drøftinger på ulike oppgaver som kan være aktuelle å overføre til nye regioner og ulike modeller for omfanget. 11

12 4.1 Samferdsel Status: Kommunene har ansvar for det kommunale veinettet. Fylkeskommunene har ansvar for fylkesveiene og kollektivtransport (buss, skoleskyss og taxi) og prioriteringsansvar knyttet til riksveginvesteringer. Staten har ansvar for stamvegnettet og finansieringsansvar for øvrige riksveinett, jernbanenettet og kjøp av jernbanetjenester (trafikk), flyplasser og kjøp av luftfartstjenester på kortbanenettet. Alternativer hørt i debatten: - Bane: a) Ansvaret for bane og for kjøp av banetjenester beholdes som et statlig ansvar. Jernbane er geografisk svært ulikt fordelt i Norge, og det vil være hensiktsmessig å beholde et nasjonalt helhetsansvar mht. kjøp av banetjenester, koordinering av materiell mv. b) Staten beholder ansvaret for jernbanenettet og for kjøp av tjenester på langdistanse. Regionene gis et helhetlig avsvar for kjøp av jernbanetjenester på lokale- og regionale ruter. Dette kan bidra til bedre samordning av det totale kollektivtransporttilbudet (buss /tog) c) Regionene gis et mer helhetlig ansvar vedrørende investeringsprioriteringer på jernbanefeltet innenfor egen region. - Fly: a) Staten beholder det helhetlige ansvaret for flyplasser og kjøp at tjenester på kortbane nettet som i dag. b) Regionene gis reell innflytelse på spørsmål vedrørende flyplassnett og rutetilbud innenfor egen region. Dette kanaliseres gjennom de nasjonale planprosessene. c) Regionene overtar ansvaret for kortbaneflyplassene og for kjøp av tjenester på kortbanenettet. - Vei: a) Regionene overføres alt ansvar for veisektoren, også stamveinettet, men ikke det kommunale veinettet. Samordning mellom regionene for å sikre transportkorridorene kan sikres gjennom nasjonal transportplan, eller særlige økonomiske incentiver fra statens side. b) Regionene overtar ansvaret for riksveinettet. Riksveier og fylkesveier klassifiseres om til regionale veier (evt. flere kategorier). Staten beholder ansvaret for stamveinettet. Plan- og utbyggingsansvaret tillegges regionene. Statens Vegvesen overføres til regionalt nivå og samordnes med regionenhetene. c) Finansiering av vegsektoren skjer gjennom rammeoverføring til regionene, slik at rammene kan tilpasses regionenes helhetlige økonomiske prioriteringer. Plan og vedtaksprosess i Nasjonal transportplan endres slik at dette tas hensyn til. 12

13 Spørsmål: Hvilke av oppgavene innen samferdsel bør et nytt regionalt nivå ha ansvar for? Hvilke oppgaver kan desentraliseres til kommunene? 4.2 Ressurs- og miljø forvaltning Status: Den regionale miljøvernforvaltningen unntatt kulturminne- forvaltningen er i dag lagt til fylkesmannen. Fylkesmannen ivaretar veilednings- og tilsynsoppgaver overfor kommunene og har oppgaver som klage myndighet på kommunale vedtak. Fylkesmannen forvalter statlige tilskuddsordninger på miljøvernområdet. På forurensningsområdet fører fylkesmannen tilsyn med kommunene etter intern-kontrollforskriften. Fylkeskommunen er den regionale kulturminneinstans. Fylkeskommunene har myndig het etter kulturminneloven på områder innenfor bygningsvern og arkeologi. Alternativer hørt i debatten: a) Miljøforvaltning og tilskuddsmidler knyttet til miljøforvaltningen overføres til regionene. b) Kommunene overtar et større ansvar for kulturminneforvaltningen. c) Regionene gis myndighet til å fastsette omfanget for strandsonevern innenfor rammen av Plan- og bygningslovens bestemmelser. Spørsmål: Hvilke av oppgavene innen ressurs- og miljøforvaltning bør et nytt regionalt nivå ha ansvar for? Bør noen oppgaver innen ressurs- og miljøforvaltning desentraliseres til kommunene? 13

14 4.3 Næringsliv og utviklingsoppgaver Status: Fylkeskommunen har ansvaret for tilretteleggende tiltak for næringsutvikling. Fylkesmannen har virkemidler og kompetanse når det gjelder landbruks- og bygdeutvikling. Aetat forvalter kompetansevirkemidler rettet mot bedrifter og arbeidssøkende. Innovasjon Norges (IN) distriktskontorer har kompetanse og forvalter virkemidler for innovasjon og næringsutvikling på oppdrag av flere departementer. IN forvalter i tillegg bedriftsrettede virkemidler på oppdrag av fylkeskommuner og fylkesmannen. Fylkesmannen forvalter virkemidler knyttet til landbruk og bygdeutvikling. Alternativer hørt i debatten: a) Regionene overtar fylkeskommunenes virkemidler og kompetanse på næringsutviklingsområdet. Regionene overtar Innovasjon Norges distriktskontorer. Dette gir et totalansvar for næringsutvikling på regionenes hånd. b) Innovasjon Norge beholder distriktskontorene og leverer tjenester på bestilling fra regionene. Dette sikrer god samordning mellom regionale prioriteringer og nasjonale mål for næringsutvikling. c) Regionene gis det hovedansvaret fylkesmannen i dag har på landbruksområdet, herunder oppgaver, myndighet og de økonomiske ressurser som benyttes til landbrukssakene. Fylkeslandbruksstyrets nedlegges og funksjonene overføres til regionene. Regionene forholder seg til de nasjonale bestemmelser for virkemiddelbruk som er nedfelt i jordbruksavtalen og i landbruks politikken vedtatt av Stortinget. d) Virkemidler knyttet til landbruks- og bygdeutvikling overføres fra fylkesmannen til regionene. Kompetansemidler knyttet til Aetat overføres regionene. Spørsmål: Hvilke av oppgavene innen næringsliv og utviklingsoppgaver bør et nytt regionalt nivå ha ansvar for? Hvilke oppgaver kan desentraliseres til kommunene? 14

15 4.4 Maritime ressurser fiskeri og havbruk Status: Forvaltningsansvaret er i dag delt mellom kommunene som har ansvar for plan- og arealforvaltning og den regionale stat gjennom fiskerimyndighetene, mattilsynet, kystverket og fylkesmannen (miljø). Fiskeriressursene er nasjonale og delvis også internasjonale ressurser. Samtidig er forvaltningen og videreforedlingen av ressursene fra havet viktige for Kyst-Norge og lokalsamfunnenes og regionenes utvikling. Alternativer hørt i debatten: a) Regionene gis ansvaret for et større del av forvaltning og utnyttelse fra fiskeriene, herunder tildeling av kvoter, og økonomiske virkemidler knyttet til fiskeflåten. b) Regionene gis ansvar for å forvalte og behandle oppdrettskonsesjoner og lignende. Spørsmål: Hvilke av oppgavene innen fiskeri- og havbruk bør et nytt regionalt nivå ha ansvar for? 15

16 4.5 Utdanning og forskning Status: Kommunene har ansvar for grunnskoleopplæring, fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring og tekniske fagskoler, staten har ansvaret for høyere utdanning og forskningspolitikken. Fylkesmannen bidrar til at samarbeidet mellom de tre utdanningsnivåene grunnskole, videregående skole og høyskoleutdanning. Fylkesmannen bidrar til å ivareta elevers, foresattes, lærlingers og voksenopplæringsdeltakeres rettigheter og rettssikkerhet. 16

17 Alternativer hørt i debatten: a) Regionene får ansvaret for videregående opplæring og for høyskolene. Dette sikrer samordning mellom regionene og viktige utdannings og kompetansemiljøer med regionalt tilsnitt. b) Regionene får ansvar for en helhetlig samordning av en regional forskningsog innovasjonspolitikk. Universiteter og forskningsmiljøer. c) Universiteter og høyskoler må beholde sin autonomi, men regionene må ha mulighet til å påvirke deres utviklingsstrategier. Regionene må også gjennom rammeavtaler med Norges Forskningsråd eller tildeling av andeler av den nasjonale forskningspotten må få mulighet til å utvikle en forskningspolitikk som kan bidra til utvikling og styrking av regionale kunnskapsklynger d) Universiteter og høyskoler bør fortsatt være overordnet statlig styrt, men regionene må bli sterke medspillere med økonomiske ressurser til å utøve en bestillerfunksjon når det gjelder utdanningstilbud og forskning som er viktige for regionen. Reformen kan styrke regionenes innflytelse og styring i forhold til regionale forskningsstiftelser og deres prosjektsatsning. Spørsmål: Hvilke av oppgavene innen utdanning og forskning bør et nytt regionalt nivå ha ansvar for? Hvilke oppgaver kan desentraliseres til kommunene? 17

18 Rådslagbilde Kultur Status: Ansvaret for kulturinstitusjonene er i dag noe uklart plassert. De fleste fylkeskommuner har et sterkt kulturpolitisk engasjement knyttet til fylkeskommunale kunstsamlinger, fylkesmuseer, fylkesmusikere og lignende. Noen fylkeskommuner har også egne teatre, men det meste av teateraktiviteten er direkte finansiert eller delfinansiert over statsbudsjettet. I tillegg til de faste institusjonene har Riksteatret, rikskonsertene og riksutstillingene en sterk lokal forankring gjennom turnevirksomhet over hele landet. Det er svært viktig å ivareta mangfoldet i kulturvirksomheten. Det tilsier både sterke offentlige institusjoner, men også godt samarbeid mellom det offentlige og andre kulturinstitusjoner. Alternativer hørt i debatten: a) Regionene overtar deler av de nasjonale institusjonene, og det utvikles sterke regionale institusjoner innenfor teater, kunst og musikk. De regionale institusjonene overtar formidlings- og turnevirksomheten og er ansvarlige for faglig bistand og koordinering av de ulike institusjonene i den enkelte region. b) Regionene overtar de statlige tilskuddsordningene som i hovedsak kanaliserer midler til regionale og lokale formål. Dette bidrar til å sikre bedre regional samordning av en helhetlig kulturpolitikk. Regionene overtar ansvaret for fordeling av spillemidler. Spørsmål: Hvilke av oppgavene innen kultur bør et nytt regionalt nivå ha ansvar for? Hvilke oppgaver kan desentraliseres til kommunene? 18

19 Rådslagbilde Helse Status: Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten i I 2004 ble ansvaret for behandlingstilbudet for rusmisbrukere, familievernet og deler av barnevernet også overlatt til staten. Fylkeskommunene har ansvaret for tannhelse og folkehelsearbeidet. Alternativer hørt i debatten: a) Ansvaret for familievernet og deler av barnevernet overføres regionene. b) Spesialisthelsetjenesten beholdes som et statlig ansvar, men styringen av helseregionene sikres en bedre demokratisk forankring i regionene. Regionen får et bestilleransvar eller «sørge for ansvar» med finansielle ressurser for utføring av tjenestene. Regionene gis et særlig koordineringsansvar mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. c) Ansvaret for spesialisthelsetjenesten og behandlingstilbudet for rusmisbrukere overføres til regionene. d) Regionene gis et særlig samordningsansvar for folkehelsearbeidet på regionalt nivå. Folkehelsearbeidet i regional stat, og ressurser til folkehelserådgivning overføres til folkevalgte regioner med ansvar for å formidle kunnskap, kompetanse og overordnet politikk. Spørsmål: Hvilke av oppgavene innen helse bør et nytt regionalt nivå ha ansvar for? Hvilke oppgaver kan desentraliseres til kommunene? 19

20 5. Fylkesmannen og den regionale stat Fylkesmennene representerer og ivaretar viktige verdier i samfunnet. Rettssikkerhet ved å garantere for at rettstatens regler og grunnprinsipper blir ivaretatt. Disse målene ivaretas gjennom tilsyn, kontroll og klageordninger. Fylkesmennene har videre en oppgave i å ivareta samordning, veiledning og oppfølgingen av den statlige politikken i forhold til kommunene. Dette er viktige oppgaver som må bli ivaretatt med en forvaltningsreform, men nye og sterke regioner vil naturlig føre til endringer i fylkesmennenes oppgaver og rolle. 20

21 Den regionale forvaltning er i dag delt mellom fylkeskommunen, som er styrt av folkevalgte og ulike statlige regionale etater, i tillegg til fylkesmennene. Den statlige regionalforvaltningen har gjennomgått omfattende endringer i de siste årene. Fra 1997 har hele 29 etater endret organiseringen sin på regionalt nivå. En kartlegging som Statskonsult gjennomførte i 2002 viste at de statlige etaten er oppdelt i 40 virksomheter, 29 virksomheter har regioner som er større enn fylket. Inndelingen varierer fra to til 12 enheter, men de fleste (17 virksomheter) har en inndeling med fem eller seks regioner. Kun ti sammenfaller med fylkene. Det er en klar tendens til at fylkesgrensene har blitt mindre viktig som størrelse for inndeling og at det i statlig sektor har skjedd sammenslåinger til færre og større enheter. Videre har økt innslag av fristilling av statlige virksomheter ført til en mer kompleks og sammensatt forvaltningsstruktur regionalt. Denne utviklingen har ført til utfordringer særlig når det gjelder sam ordning og koordinering. I kartleggingen som Statskonsult foretok, peker både kommuner, fylkeskommune, fylkesmenn og næringsliv på at den ulike regioninndelingene av statlige virksomhetene skaper utfordringer og problemer. Spørsmål: Hva slags rolle bør fylkesmannsembetet ha i framtida? Hva bør legges til grunn for de statlige inndelingene? Er det noen statlige etater/virksomheter som særlig bør inndeles likt geografisk? Hvilke oppgaver er det særlig viktig at løses lokalt? 21

22 6. Debatten Vi håper flest mulig av våre partiers ulike organer på alle nivåer og andre interessenter engasjerer seg i denne viktige debatten. Det mye som ikke er nevnt i dette korte rådslaget, vi oppfordrer derfor til alle typer innspill og kommentarer til temaer som ikke er nevnt her. Innspill kan sendes til oss ved å merke brev eller e-post med «rådslag» og sende det til: Arbeiderpartiets stortingsgruppe v/kommunalfraksjonen Stortinget, 0026 Oslo e-post: Elektronisk svar: Senterpartiets stortingsgruppe v/kommunalfraksjonen Stortinget, 0026 Oslo e-post: SVs stortingsgruppe v/kommunalfraksjonen Stortinget, 0026 Oslo e-post: Frist for innspill og synspunkter er 15. mai

23 Andre kilder: Dersom det ønskelig å lese om og diskutere flere problemstillinger anbefaler vi følgende kilder: KOU-1/98 Rydd opp! Styrket folkestyre og administrativ forenkling (Sundsbøutvalget) Nordregio 2002:9 Restructuring the state - regional impacts: a comparative Nordic perspective NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune (Oppgavefordelingsutvalget) NOU 2001:7 og NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven I og II (Planlovutvalget) 2003:19 Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokrati utredningen. NOU 2004:2 Effekter og effektivitet (Effektutvalget) NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner (Distriktskommisjonen) NOU 2005:06 Samspill og tillit Om staten og lokaldemokratiet (Lokaldemokratikommisjonen) St. meld. nr. 31 ( ) Kommune, fylke, stat en bedre oppgavefordeling. St. meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå. KRDs faglige utredning: Alternativer til dagens fylkeskommune (2004) KS sin bok «Sterke Regioner forskning og reform» (2005) Les mer om forvatningsreformen på Odin: og 23

24

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Om regionreformen Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Presentasjon på rådmannsmøte i Grenlandssamarbeidet, 9.8.2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Bakgrunn Stortinget fattet 18. juni 2014 følgende

Detaljer

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene.

KS (foreløpige forslag) Styrking av regionene må skje gjennom at staten desentraliserer makt, og skal ikke skje på bekostning av kommunene. Helhetlig forvaltningsreform Fylkesordfører/-rådskollegiet (vurderinger) Oppgaver kan / bør desentraliseres fra staten til regionene. Oppgaver kan / bør ikke overføres fra kommunene til regionene. Makt

Detaljer

NYE OPPGAVER TIL FYLKESKOMMUNENE

NYE OPPGAVER TIL FYLKESKOMMUNENE NYE OPPGAVER TIL FYLKESKOMMUNENE NÆRING, KOMPETANSE OG INTEGRERING SAMFERDSEL KLIMA, MILJØ OG NATUR- RESSURSER KULTUR OG KULTUR- MINNE- VERN HELSE OG LEVEKÅR Regionreformen: Desentralisering av oppgaver

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.

Detaljer

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunene Deres ref Vår ref Dato 06/2918-3 SOP 11.01.2006 St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui TRØNDELAGSUTREDNINGEN HØRINGSSVAR FRA SØR-TRØNDELAG KrF opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

FORVALTNINGSREFORMEN -

FORVALTNINGSREFORMEN - FORVALTNINGSREFORMEN - NVF, utvalg 13 17. oktober 2007 St. meld. nr 12 2006-2007 Regionale fortrinn regional framtid Reform for å endre styringssystemet i offentlig forvaltning Omfatter mer enn bare Statens

Detaljer

Regionale fortrinn regional framtid. Statssekretær Inge Bartnes Innlegg 14. februar 2007

Regionale fortrinn regional framtid. Statssekretær Inge Bartnes Innlegg 14. februar 2007 Regionale fortrinn regional framtid Statssekretær Inge Bartnes Innlegg 14. februar 2007 1 Sterke kommuner Finmasket kommunestruktur Nærhet og demokrati De viktigste tjenestene innbyggerne har behov for

Detaljer

HØRINGSNOTAT - FORV ALTNINGSREFORMEN - FORSLAG TIL NYE OPPGAVER TIL DET FOLKEVALGTE REGIONALE NIVÅET

HØRINGSNOTAT - FORV ALTNINGSREFORMEN - FORSLAG TIL NYE OPPGAVER TIL DET FOLKEVALGTE REGIONALE NIVÅET Asker kommune Kommunal-og Regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: PMORK 080 &13 05.05.2008 S0811090 L12719108 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S08/1090.

Detaljer

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?

Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen

Detaljer

Kommune og regionreform Synspunkter fra KS til pågående prosesser. Helge Eide, KS Sør Trøndelag strategikonferanse

Kommune og regionreform Synspunkter fra KS til pågående prosesser. Helge Eide, KS Sør Trøndelag strategikonferanse Kommune og regionreform Synspunkter fra KS til pågående prosesser Helge Eide, KS Sør Trøndelag strategikonferanse 12.02.2015 Kommunene følger opp «For å få til gode tjenester og attraktive lokalsamfunn

Detaljer

Fylkeskommunens rolle som vegeier. Gro R. Solberg

Fylkeskommunens rolle som vegeier. Gro R. Solberg Fylkeskommunens rolle som vegeier Gro R. Solberg 8.11.10 Samferdselsavdeling i Buskerud fylkeskommune Utredning om ny samferdselsenhet høst 2009 Opprettelse av samferdselsavdeling 2.2.10 6 ansatte + ca.

Detaljer

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:

Detaljer

Regionale fortrinn regional framtid. Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga 8. desember 2006

Regionale fortrinn regional framtid. Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga 8. desember 2006 Regionale fortrinn regional framtid Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga 8. desember 2006 1 Sterke kommuner Finmasket kommunestruktur Nærhet og demokrati De viktigste tjenestene innbyggerne har behov

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Forvaltningsreform - Regionale fortrinn- Høringsuttalelse

Forvaltningsreform - Regionale fortrinn- Høringsuttalelse 1avI NORGES BONDELAG Kommunal- og regionaldepartementet Pb 8112 0032 OSLO Vår saksbehandler Vår referanse 2006/00472/033 Ole N. Skulberg 2008-05-06 Arkiv: 414 Tlf. 22 05 4542 Deres dato Deres referanse

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget

Beskrivelse av oppdraget Beskrivelse av oppdraget 1.1 Om oppdraget I St. meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå ble det foreslått å iverksette forsøk med enhetsfylke og med kommunal

Detaljer

Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK

Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK 12.11. 2016 Kommunereform tidsplan 1. juli 2016 - frist for kommunale vedtak Høsten 2016: Fylkesmennenes anbefaling

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

FAGFORBUNDETS HØRINGSUTTALELSE OM DISTRIKTSKOMMISJONENS UTREDNING - NOU 2004:19 LIVSKRAFTIGE DISTRIKTER OG REGIONER HØRINGSSVAR DEL 1

FAGFORBUNDETS HØRINGSUTTALELSE OM DISTRIKTSKOMMISJONENS UTREDNING - NOU 2004:19 LIVSKRAFTIGE DISTRIKTER OG REGIONER HØRINGSSVAR DEL 1 Landsorganisasjonen i Norge Youngsgata 11 0181 Oslo Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 04/06433-005 130 &13 20.12.2004 Unni Hagen / tlf. 23 06 45 20 FAGFORBUNDETS HØRINGSUTTALELSE OM DISTRIKTSKOMMISJONENS

Detaljer

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ. Oslo1.desember 2014 Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ. Oslo1.desember 2014 Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Oslo1.desember 2014 Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda 1 Fremgangsmåte Vi har sammenstilt og analysert eksisterende utredninger og

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Oslo 2.desember 2014 Lars J. Halvorsen Møreforsking 1 Fremgangsmåte Vi har sammenstilt og analysert eksisterende utredninger og stortingsdokumenter med relevans

Detaljer

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD, Kommunestruktur og oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD, 02.12.14 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver

Detaljer

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 262 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 262 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:26 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kommune- og regionreform, - hva nå?

Kommune- og regionreform, - hva nå? Kommune- og regionreform, - hva nå? Vedtaket likt Innst. 333 S (2014-2015) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen Dette sa vedtaket: Flertallstilslutning til: at Norge fortsatt skal ha

Detaljer

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, Nye oppgaver for kommunene Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, 21.01.15 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver

Detaljer

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, veien videre ET STERKERE LOKALDEMOKRATI 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem,

Detaljer

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester

Detaljer

Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring

Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring Journalpost:17/33965 Saksnummer Utvalg/komite Dato 121/2017 Fylkesrådet 26.04.2017 Forslag til fremtidig regional struktur i NAV - Høring Sammendrag Denne saken er en uttalelse og innspill til NAV s forslag

Detaljer

Regionreformen. v/fylkesrådsleder Per - Gunnar Sveen Fylkestinget, desember 2016

Regionreformen. v/fylkesrådsleder Per - Gunnar Sveen Fylkestinget, desember 2016 Regionreformen v/fylkesrådsleder Per - Gunnar Sveen Fylkestinget, desember 2016 Meld. St. 22 nye oppgaver Flere kulturminneoppgaver som i dag ligger hos Riksantikvaren Fylkesmannens ansvar og rolle innen

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle

Detaljer

Uttalelse fra Tana kommune; ang. Distriktskommisjonen og sterke regioner

Uttalelse fra Tana kommune; ang. Distriktskommisjonen og sterke regioner 04/2771-165 013 MAG Uttalelse fra Tana kommune; ang. Distriktskommisjonen og sterke regioner Det vises til brev fra KS av 13.september 2004 og brev fra KRD av 14. oktober 2004. Vedlagt følger Tana kommunes

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) /15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) /15 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201403897 Saksbehandler Stian Sørensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 1/15 Prinsipper for et regionalt folkevalgt nivå Fylkesrådmannens innstilling 1.

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Redegjørelse fra fylkesrådsleder Tomas Norvoll om regionreform

Redegjørelse fra fylkesrådsleder Tomas Norvoll om regionreform Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse Regionreform Bodø, 25. april 2016 Redegjørelse fra fylkesrådsleder Tomas Norvoll om regionreform Fylkesordfører; Stortinget har vedtatt at det skal være tre folkevalgte

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGION- OG FORVALTNINGSREFORMEN - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 04/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGION- OG FORVALTNINGSREFORMEN - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 04/ Forslag til vedtak: Saksframlegg REGION- OG FORVALTNINGSREFORMEN - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til forslaget til høringsuttalelse og presiseringer som framgår av saksframlegget.

Detaljer

Fylkeskommunen i kommunereformen. Jørund Nilsen NIVI Analyse AS

Fylkeskommunen i kommunereformen. Jørund Nilsen NIVI Analyse AS Fylkeskommunen i kommunereformen Jørund Nilsen NIVI Analyse AS Hovedtemaer 1. Prosesser 2. Oppgaver til kommunene 3. Oppgaver til folkevalgte regioner 4. Alternative modeller Kommunereform- prosesser Stortingsmelding

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Vurdering av fylkeskommunenes oppgaver. Krav til innbyggergrunnlag, tilpasning, sektorsamordning

Vurdering av fylkeskommunenes oppgaver. Krav til innbyggergrunnlag, tilpasning, sektorsamordning Vurdering av fylkeskommunenes oppgaver Krav til innbyggergrunnlag, tilpasning, sektorsamordning Arbeidsgruppa Etablert etter vedtak i fylkesordfører- /rådslederkollegiet september 2013 Hvordan bør fylkeskommunenes

Detaljer

Regionreform status og videre prosess. Struktur rolle oppgaver

Regionreform status og videre prosess. Struktur rolle oppgaver Regionreform status og videre prosess Struktur rolle oppgaver KS høstkonferanse i Østfold 11. oktober 2017 Harald K Horne Fra 19 til 11 fylkeskommuner Navn skal vedtas/godkjennes av Stortinget Videre

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/ Dato:

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/1177-2 Dato: HØRING AV FRAMTIDIG REGIONAL INNDELING Innstilling til formannskapet / bystyret: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse

Detaljer

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg Regional plan og kommuneoverskridende arealutfordringer Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg 1 Formålet med utredningen Se nærmere på: Hva slags kommuneoverskridende arealutfordringer som

Detaljer

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver Fra: Bergamelli, Daniel Sendt: 4. februar 2016 15:43 Til: Postmottak STFK Emne: Høring Trøndelagsutredningen Vedlegg: Høringsuttalelse til Trøndelagsutredningen - Juristforbundet

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Jørund K Nilsen Kommunereformen Kapasitet og kompetanse Funksjonalitet Kommunestyrevedtak, per 14. september 2016

Detaljer

Vurderinger og hovedkonklusjoner om regioninndelingen

Vurderinger og hovedkonklusjoner om regioninndelingen 13. oktober 2014 Vurderinger og hovedkonklusjoner om regioninndelingen Nedenfor oppsummeres tidligere dokumenters vurdering av spørsmålet om regioninndelingen. NOU 1992:15 Kommune og fylkesinndelingen

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Kommunereform utvikling av Oppland Kommunalkomiteens besøk i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla Tenketank for kommunereform i Oppland Initiativ fra Fylkesmannen i samarbeid med KS Tenketanken ledes

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder KOMMUNEREFORMEN Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF,

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

5. Folkevalde regionar bør få overført oppgåver frå staten innafor følgjande område:

5. Folkevalde regionar bør få overført oppgåver frå staten innafor følgjande område: Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Tore Eriksen, fylkesrådmann Sak nr.: 14/8441-1 Uttale i høve føreståande regionreform Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Sogn og Fjordane

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen Kommunereformen Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken Fagdirektør Odd Rune Andersen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge Landsorganisasjonen i Norge Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep. 0032 OSLO Deres ref. Vår sak 08/557-1 CH 08/00872-014 004631/08 AK 601.40 Sted/Dato Oslo, 28.04.08 HØRING - FORVALTNINGSREFORMEN

Detaljer

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre?

Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Hva sier regjering og Storting om regionalt folkevalgt nivå - og hva er vegen videre? Ingrid T Norland Nettverkssamling, Hamar 18. juni 2015 Bakgrunn Meld. St. 14 (2014-2015):Regjeringen foreslår utvikling

Detaljer

Regionreformen videre med et forskerblikk. Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017

Regionreformen videre med et forskerblikk. Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017 Regionreformen videre med et forskerblikk Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017 Argumentene for sterkere regionale folkevalgt nivå Bør være en demokratisk

Detaljer

Kommunereform og planlegging. Jørund Nilsen NIVI Analyse AS

Kommunereform og planlegging. Jørund Nilsen NIVI Analyse AS Kommunereform og planlegging Jørund Nilsen NIVI Analyse AS Temaer Kommune- og regionreform Hva er hovedalternativene? Modeller i endring Hvordan kan endringer i oppgaver, struktur og/eller kommunesystem

Detaljer

regionalpolitisk verktøy etter forvaltningsreformen og distrikts- og regionalmeldingen Regional nettverkssamling Sandnes, 6.

regionalpolitisk verktøy etter forvaltningsreformen og distrikts- og regionalmeldingen Regional nettverkssamling Sandnes, 6. Regional planlegging l som regionalpolitisk verktøy etter forvaltningsreformen og distrikts- og regionalmeldingen Regional nettverkssamling Sandnes, 6. mai 2009 1 Forvaltningsreformen: mål Forsterket folkestyre

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0062/06 FORVALTNINGSREFORM - OPPGAVER OG PRINSIPPER - LOKAL HØRING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0062/06 FORVALTNINGSREFORM - OPPGAVER OG PRINSIPPER - LOKAL HØRING GRAN KOMMUNE Administrasjonen MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 19.04.2006 Tid: 1430 Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 33 84 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Dette er en kortversjon av dokumentet Alternativer til dagens fylkeskommune (H-2156), utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i oktober 2004.

Dette er en kortversjon av dokumentet Alternativer til dagens fylkeskommune (H-2156), utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i oktober 2004. Innledning Dette er en kortversjon av dokumentet Alternativer til dagens fylkeskommune (H-2156), utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet i oktober 2004. I den senere tid har debatten om fylkeskommunens

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Vedlegg: FT- sak 71/14; Høringsuttalelse endringer i lov om Innovasjon Norge

Vedlegg: FT- sak 71/14; Høringsuttalelse endringer i lov om Innovasjon Norge Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/7802-14/08089-5 Even Ystgård 09.12.2014 Nærings- og Fiskeridepartement - Høring - Endringer

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014 Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan

Detaljer

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund

Detaljer

Oppsummering av flertallsinnstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomitéen til St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid

Oppsummering av flertallsinnstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomitéen til St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 26.04.07 Oppsummering av flertallsinnstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomitéen til St. meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale

Detaljer

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 Halvdan Skard Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 I internasjonale fora snakkes det ofte om den nordiske modellen; om velferdsstaten, eller velferdssamfunnet. Om de godene denne modellen innehar i

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. En orientering fra en slik saken er pr dags dato. Orienteringa legges ut på heimesida til Vefsn kommune I tillegg til denne informasjonen

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Nye folkevalgte regioner,

Nye folkevalgte regioner, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye folkevalgte regioner, Roller, struktur, oppgaver Jørund K Nilsen Positiv samfunnsutvikling i hele landet Tilpasning til regionale fortrinn Samordne oppgaveløsning,

Detaljer

Høring - nye oppgaver til større kommuner

Høring - nye oppgaver til større kommuner Saknr. 16/15810-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Høring - nye oppgaver til større kommuner Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vil fraråde en overføring av kollektivtransport fra regionalt folkevalgt

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Regionreformen. Status Oppland fylkeskommune. Mulighetenes Oppland

Regionreformen. Status Oppland fylkeskommune. Mulighetenes Oppland Regionreformen Status Oppland fylkeskommune Fylkestingets drøftinger Innspill i forkant av Stortingsmeldingen om Kommunereformen Fylkestingets behandling i møte 14.10.2014 sak 53/14 Prinsipper for et regionalt

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Nye folkevalgte regioner vs regional stat roller og oppgaver? Hvor lander ekspertutvalget? Jon P Knudsen Lyngdal

Nye folkevalgte regioner vs regional stat roller og oppgaver? Hvor lander ekspertutvalget? Jon P Knudsen Lyngdal Nye folkevalgte regioner vs regional stat roller og oppgaver? Hvor lander ekspertutvalget? Jon P Knudsen Lyngdal 1.11.2017 Bakgrunn Regionreformen Kommunereformen Det opprinnelig ønsket om en tonivåforvaltning

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep Akersgt OSLO

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep Akersgt OSLO D ROGALAND FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDMANNEN STAVANGER r)^^0 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep Akersgt. 59 0032 OSLO 29.04.2008 Deres ref.: Saksbehandler: Sigbjørn Husø Saksnr, 07/107-52

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Evaluering av måloppnåelse av reformen gjøres i egen prosess.

Evaluering av måloppnåelse av reformen gjøres i egen prosess. Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 14/5600-3 04.06.2015 Oppdrag om forskning på kommunereform Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å gi grunnlag for forskning

Detaljer

Regionreformen. Solveig Ege Tengesdal Fylkesordfører

Regionreformen. Solveig Ege Tengesdal Fylkesordfører Regionreformen Solveig Ege Tengesdal Fylkesordfører Bakgrunn Regjeringen Solbergs kommunereform ble vedtatt i Stortinget juni 2014. Reformen omfatter også det regionale nivået Regjeringen la fram St.melding

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014

KMD. Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 KMD Fylkesmann Kristin Hille Valla 22.04.2014 Fornying, forenkling, forbedring = kommunereform Folks hverdag Tilhørighet Ressurser Forvaltning og fellesskap Holde fokus på mål og oppgaver Kommunereformen

Detaljer