Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Oppvekst- og omsorgsutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Oppvekst- og omsorgsutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 19.11.2013 Tidspunkt: 10:00"

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 22/13 RS 51/13 RS 52/13 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Saker til behandling Referatsaker Bekreftelse på avsluttet tilsyn - helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år Svar - Søknad om endret godkjenning av Dyrøy barnehage etter Lov om barnehager 2013/ /452 RS 53/13 Referat fra møte 7.mai /569 RS 54/13 Søknad Kul Mat 2012/103 RS 55/13 Rammebetingelser for drift av rusmestringsenheter i fengsel samarbeid mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten 2013/574 RS 56/13 Oppdatering ny turnuslegeordning UNN-området 2013/317 RS 57/13 Elevers rett til gratis grunnskoleopplæring ved skoletur 2013/549 RS 58/13 Foreløpig svar - Medisinsk faglig rådgiver helsestasjon - Dyrøy kommune - Oppnevning av Sørreisa og Dyrøy legekontor RS 59/13 Høring - Unntak fra forskrift om offentlig anskaffelse for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere 2013/ /561 RS 60/13 Interkommunal kreftkoordinator 2013/566 RS 61/13 Avslutning av tilsynssak X 2013/98 Saker til behandling PS 23/13 Bruk av mobiltelefon på Elvetun skole 2013/324 PS 24/13 Telemarksforskning: Evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenster 2013/132 utvalgsleder

4

5 Sakertilbehandling

6 PS22/13Referatsaker

7 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkarnanni Saksbehandler Eli Johanne Asgård Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Deres dato Deres ref. Dyrøy kommune Rådmannen Dyrøytunet BRØSTADBOTN S beh DYRJY KOMMUNE SPkspr.: I : DoWnr.: Ark. kode P: Ark. kod?.s. Bekreftelse på avsluttet tilsyn - helsestasjonstjenester foiöiilåf Det vises til tilsynsbesøk mai 2013 og rapport datert Vi viser videre til brev fra Dyrøy kommune datert der det redegjøres for virksomhetens tiltak for å ivareta krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrift. I brev fra Dyrøy kommune framgår det at kopi av samarbeidsavtale mellom helsestasjonen og fastlegene, prosedyre på registrering av navn på barnets fastlege og prosedyre på orientering til fastlege ved henvisning til spesialisthelsetjenesten vil bli ettersendt Fylkesmannen. Vi forutsetter at tiltakene følges opp som planlagt. Fylkesmannen i Troms anser med dette at avvikene er lukket og bekrefter at tilsynet er avsluttet. 1 Kopi: 2 SEPT2013 ein R. Steinert Fylkeslege Le,Pc4d-s Lena Nordås fagansvarlig Kopi til: Dyrøy kommune, Helsestasjonen Dyrøytunet BRØSTADBOTN Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 OSLO Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Helse- og omsorgsavdelingen

8 Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy barnehage Elveveien BRØSTADBOTN Att. Leder Rosmari Forsberg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2012/452 Ørjan Higraff, tlf.: A10/&18A10 & Svar - Søknad om endret godkjenning av Dyrøy barnehage etter - Lov om barnehager I følge Lov om barnehager 6 plikter virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder å søke godkjenning. Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, 1, 1a og 2. Dyrøy barnehage ble i 2008 utvidet til 4 avdelinger. I 2011 ble den 4. avdelingen restaurert/pusset opp og bygd på. Det er ikke blitt søkt om endret godkjenning etter dette. Søker med dette om endret godkjenning av Dyrøy barnehage. Leke- og oppholdsareal: Barnehagen skal ha lokaler og uteområde som er egnet for formålet ut fra hensynet til barnas alder og oppholdstid. Barna skal ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser. Barnas leke- og oppholdsareal tar utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Veiledende norm for barnas lekeareal inne er 4 m² netto pr. barn over 3 år og 5,3 m² for barn under 3 år. Utearealet bør være om lag 6 ganger så stort som leke- og oppholdsareal inne. Netto leke og oppholdsareal for barnehage i Dyrøy kommune er i følge vedtektene: 4,5 m² for barn over 3 år 6 m² for barn under 3 år m² uteareal. Dyrøy barnehage har et leke- og oppholdsareal på til sammen 336 m². Vi har plass til 44 barn over 3 år og 23 barn under 3 år. Det fordeler seg slikt: Smule: 64,8m² med plass til 11 barn under 3 år. Smitt: 80,4 m² med plass til 18 barn over 3 år. Smørøyet: 72,7 m² med plass til 12 barn under 3 år. Slottet på 118 m² med plass til 26 barn over 3 år. Bygningene var opprinnelig tre bolighus som ble ombygd til barnehageformål. Rommene gir mulighet for lek, hvile, livsutfoldelse og aktiviteter. Vedlagt tegning over bygningene Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:

9 Uteområdet: Utelekeplassen har et variert terreng, vegetasjon og gir mulighet for lek, aking, sykling og andre aktiviteter. Det er også en del lekeapparater; husker, borg m/sile, vippe disse, sandkasse og hytter som er tilpasset aldersgruppen. Området er sikret med et høyt gjerde i bakkant av tomten og et noe lavere i fremkant. Uteareal anslås til å være rundt 4200 m². Vedlagt tegninger over uteareal. Innhold: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Departementet har fastsatt en rammeplan for barnehagen som gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Dyrøy barnehage utarbeider hvert år en årsplan som godkjennes i Samarbeidsutvalget. Årsplanen beskriver virksomheten og satsningsområdene. Årsplanen lages med utgangspunkt i Rammeplanen. Vedlagt er årsplan for barnehageåret 2012/13. Barnehagens samarbeid med foreldre/foresatte: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Dyrøy barnehagen ivaretar samarbeidet gjennom å vektlegge den daglige kontakten med foreldrene, foreldresamtale minimum 1 gang i året og ved at det hvert år velges foreldrerepresentanter til Samarbeidsutvalget. Vedtekter: Dyrøy barnehagen har vedtekter som ble sist revidert i kommunestyret den , med virkning fra Se vedlegg av vedtektene. Barnegruppen: Dyrøy barnehage har plass til 44 barn over 3 år og 22 barn under 3 år. Barn bør i følge vedtektene være fylt 10 mnd. før oppstart i barnehagen. Barnehagen har pr i dag 16 barn under 3 år og 36 barn over 3 år. Se vedlagt oversikt over barnegruppen. Bemanning: I lov om barnehage 17 står det at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Daglig leder skal ha utdanning som førskolelærer eller annen høyskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Pedagogisk ledere må ha utdanning som førskolelærer. Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når de er over tre år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under 3 år. Styrers tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Bemanning ut over det skal være tilstrekkelig slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dyrøy barnehage har styrer/enhetsleder i 100 % stilling. Side 2 av 2

10 Barnehagen har en pedagogisk leder og 2 fagarbeidere/assistenter på hver av avdelingene. Avdelingene har 14/18 eller 7/9 barn pr pedagogisk leder. Se vedlagt oversikt over bemanning. Politiattest: Den som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd. Barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet kan kreve politiattest som nevnt i første ledd for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har vesentlig innflytelse på barnehagens drift. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehager. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes i det enkelte tilfellet. Dyrøy barnehagen har rutiner for å innhente politiattest fra ansatte og vikarer som ble ansatt etter at loven trådte i kraft. Taushetserklæring: Reglene om taushetsplikt, forvaltningslovens 13 til 13 f gjelder for de som skal jobbe i barnehagen. Dyrøy barnehagen har rutiner for underskriving av taushetserklæring. Brann: Dyrøy barnehage har bygninger som er godkjent av brannmyndighetene i kommunen, og har jevnlig brannøvelser og gode rutiner for å ivareta brannsikkerheten på byggene. Overgang barnehage skole Dyrøy barnehagen har utarbeidet en plan for å ivareta overgangen mellom barnehagen og skolen på best mulig måte. Rådmannens godkjenning: Med bakgrunn i overnevnt finner rådmannen i Dyrøy at Dyrøy barnehage er egnet til barnehageformål og fyller intensjonene i barnehageloven. Rådmannen har fattet følgende vedtak: Med hjemmel i barnehageloven 1 og 2 godkjennes Dyrøy barnehage for barnehagedrift. Godkjent leke- og oppholdsarealer er 336 m². Med hilsen Ørjan Higraff rådmann Rosmari Forsberg enhetsleder Dyrøy barnehage Side 3 av 3

11 Vedlegg 1 Plantegninger og kart 2 Årsplan for Dyrøy barnehage 2012/ Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy 4 Oversikt over antall plasser og plass størrelse 5 Ansatte og stillingsstørrelse 6 Godkjenning av ordinær eller åpen barnehage Ekstern kopi til: Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Side 4 av 4

12 PERSONALAvD. PERSONALROM 11.0m1 KONTOR EKSISTERENDEBARNEHAGEAVO. EKSISTERENDEBARNEHAGEAVD. imitr 3SAR HVILEROM GARDEROBE LAGER OARD. PERSONALE MØTEROM IIMI LEKEROM LEKEROM I 7_,1Q VV LAGER LEKEROM?-,3 rv stellg LEKEROM 17.0bIt FELLES ROM 44au T GROV, GARD GARDEROBE i VT?,- VANNLEK LEKEROM 31,3 IINRAPL44 Sry\&J.Q2 yf GRO ' OfkRID HVILEROM II II II II II II G -T23 m2- STELLEROM( - Sn'N;k-31 h?- LAGER 3.1m2 r- GAIIDEROBE 11.sha BRUTTOAREALTILBYGG 202.5M2 ALTERNATIVII Navarr idefil " DYRØY KOMMUNE LEKEROM 1101,1 LEKEROM nun 1.1.AN10NTORET NS, 1, PLANKOI1T0111T.1/ BARNEHAGE, BRØSTADBOTN må ". 1S.01,2001 ennørl PLAN 1.ETASJE I NY AVO..0 3 ^, A

13 W VI 11Mal 112 LEK 28,7m2 I. 111 KJØKKEN 10,5m2/ rzol *-nn oz 116 ot 117 VF2,4 GARD3,0 PERSONAL 0, 115./ 13,1m2 114 WC1,8 WC fl GANG7,8m2 110 LEK 13,1m2 108 BK itqw 3,2m2 102 GARD. 18,3m2 &.> T T El 104 WC/STELL 1,129, 7,6rn2 100 /GROVGAR 11,5m 118 LAGER 4,6m2-4fr VI W 10115, LEK 28,8m2 DI LAGER 6,5m EKN. ROM LEK 13,5rn2 21,3m2 L1LaL "S 14;?- BTA210m2 17/11W W REV. REVIDERINGEN GJELDER FASE: SIGN. DATO PROSJEKT: BARNEHAGE BRØSTADBOTN PLAN-REHABILITERT OGUTVIDELSE Strandsenteret, 9350SfflEGAN Uf ,fax epost:postoplanevo.can SAKSBE HAN R TEGNETmoh/kr MAL 1:100 DATO PROSJEKTNR: G.nr.: Bnr.: Etas'e: Ko Fa: Ten.nr: Fakode: Rev.:

14 Se eiendom Side 1 av r _ 5 -..:,?, 1',.) II _ / _ I 10 m I I 20 ft I 4_ / _ \ _ r "N "(3 Adresse: Etveveien 20 Eiendom: /102 Kommune: Dyrøy Funksjoner Aia,ker,Her,dommen _ Kart levert av: 2 _ Topografisk norgeskart 2 2 _ Kartverket

15 Dyrøy barnehage - trivsel og utvikling for liten og stor, Arsplanfor Dyrøy barnehage 2012/2013 Godkjent i Samarbeidsutvalget for Dyrøy barnehage i

16 Velkommen til Dyrøy barnehage - trivsel og utvikling for liten og stor. Vi ønsker "gamle og nye" velkommen til et nytt barnehageår. Dyrøy barnehage skal være et sted hvor barna møter trygghet, utfordringer, venner, humor og lek. Et sted der de i samarbeid mellom barnehage og heim får mulighet til å utvikle seg som sosialt godt fungerende mennesker. Vi ønsker å være en barnehage der dere som foreldre skal være trygge på at barna har det godt. Barnehagen har i skrivende stund 48 barn og 13 ansatte. Dyrøy kommune er med i et interkommunalt nettverk med kommunene Salangen, Lavangen, Bardu og Målselv. I tillegg samarbeider vi med nettverket for kommunene Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy i et prosjekt som heter «Tidlig innsats for livslang læring». Prosjektet har sitt utgangspunkt i arbeidet med å hindre frafall i videregående skole. Dette arbeidet begynner allerede i barnehagen. Målet for prosjektet er å etablere et kvalitetssystem der forebygging og tidlig innsats skal være med på å styrke hvert enkelt barn og på sikt forhindre frafall fra skole. I praksis betyr det et system for kartlegging og observasjon som har til mål å identifisere de barna som på et seinere tidspunkt vil kunne utvikle faglige og/eller sosiale vansker. Fokusområdene er språklig- og sosial utvikling, foreldre/foresatte som ressurs og barnehagen som lærende organisasjon. Det vil bety at en sikrer god kvalitet i alle barnehagene i regionen og skolering av de ansatte. Prosjektet vil gå fram til Hovedfokus i år vil være barnehagen som språklig arena. Videre er barnehagen med i prosjektet «Sammen om en bedre kommune» der vi har fokus på bruk av digitale verktøy i barnehagen. I det ligger at vi i større grad skal ta i bruk digitale verktøy i barnehagen da alle ungene skal få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.( Rammeplanen) En viktig bit av dette prosjektet blir skolering av de ansatte slik at vi kan gi barna støtte for nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst på det digitale området. Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. I følge rammeplanen har den flere funksjoner. Den skal være et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal også være et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Videre er den et grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Og skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartner og andre interesserte. Vi håper årets årsplan blir flittig brukt av alle parter da det er et viktig dokument for barnehagens drift og for å kunne bli en enda bedre barnehage. Vi ser fram til dette barnehageåret, og håper på et spennende og utviklende år for liten og stor!! For Dyrøy barnehage Rosmari Forsberg Vi kan treffes på: Telefon: (kontoret) (Smitt, Smule og Smørøyet) (Slottet) barneha en d ro.kommune.no 2

17 BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD Barnehagens drift reguleres av en rekke lover og forskrifter, og den viktigste er "Lov om barnehager, og "Rammeplanen" som er en forskrift til loven. Lovens 1 og 2 er spesielt viktig for vårt arbeid. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen Og humanistisk atv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og soliddaritet, verdier som kommer tiluttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og i læring, og skal være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Bamehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i bamets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplanen for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for bamehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt I rammeplanen for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. BEMANNING OG BARNEGRUPPENE 2012/2013 STYRER Styrer i barnehagen er Rosmari Forsberg. Hun er utdannet førskolelærer fra Tromsø lærerhøgskole, Rosmari har jobbet 10 år som pedagogisk leder ved barnehagen, og som styrer siden februar

18 VOKSNE OG BARN PÅ AVD. SMULE Konstituert pedagogisk leder: Marit T Espejord Barne- og ungdomsarbeider: Ann Heidi Richardsen Assistent: Kate Nergård Marit Espejord har lang fartstid fra barnehage. Hun har barnepleien og fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Marit har 22 års erfaring fra i barnehage i Oslo. Har i flere år hatt stilling i Dyrøy barnehage, men også jobbet to år i Sørreisa. Fikk høsten 2007 fast stilling i Dyrøy barnehage. Hun er konstituert pedagogisk leder dette barnehageåret. Ann Heidi Rikardsen tok fagbrev i barne- og ungdomsarbeider faget i Har tidligere jobbet som praktikant og på Nordstat. Fikk fast stilling i Dyrøy barnehage høsten Kate Nergård har jobbet i barnehage, skole og SFO siden Hun fikk fast stilling i Dyrøy kommune høsten BARNA PÅ SMULE PR Philip Leander Johnsen 2010 Simone Bruvoll 2010 (80 %) Aina Stokmo 2010 (60 %) Lucas Leander Molund 2010 Amalie Sofie Nergård 2011 Aksel Lorentsen 2011 Svein Bjørnar Sandvik Hanssen 2011 Nicolo Profeti

19 VOKSNE OG BARN PÅ AVD. SMITT Pedagogisk leder: Marit Kastnes Barnepleier: Eva-Liz Aandal Barnepleier: Britt Tove Skogstad Marit Kastnes er utdannet førskolelærer fra Tromsø Lærerhøgskole, Hun har jobbet flere år som pedagogisk leder i Salangen. Men har også jobbet i Dyrøy barnehage tidligere. Marit har hatt fast stilling i Dyrøy barnehage siden Eva-Liz Aandal har over 20 års praksis som barnepleier i barnehagen, og har vært fast ansatt i Dyrøy kommune siden Eva-Liz har i flere perioder vært konstituert pedagogisk leder og jobbet 1/2år ved Elvetun skole. Hun har miljøfaglig barnepleierlinje fra Sjøvegan videregående skole, Britt Tove Skogstad har jobbet i barnehagen siden høsten Hun har miljøfaglig barnepleierlinje fra Sjøvegan videregående skole, Hun har vært fast ansatt i Dyrøy kommune siden høsten 87. Britt-Tove har i perioder vært konstituert pedagogisk leder. BARNA PÅ SMITT PR Sarah Claudia Alne Jensen 2007 Theia Regine Sandaaker 2007 Mathias S. Nikolaisen 2007 Sebastian Mikalsen Rasmussen 2007 Astrid-Marie Nergård 2007 William Alexander Hanssen 2007 Gustav Wilhelm Forså 2007 David Armann Wilhelmsen 2007 Leo-Alexander Heim 2007 Lovise Agersborg 2009 Kristian Myrvoll Hals 2009 Jenny Birgitte Bertheussen Tiril Madelen Boholm Lija Klackova

20 VOKSNE OG BARN PÅ AVD. SMØRØYET Pedagogisk leder: Barne- og ungdomsarbeider. Barne- og ungdomsarbeider: Gunlaug Dalgård Vera Torsteinsen Sonja Abrahamsen Gunlaug Dalgård er utdannet førskolelærer fra Tromsø Lærerhøgskole, Hun har jobbet flere år som pedagogisk leder i Sørreisa. Men har også jobbet et år i Dyrøy barnehage tidligere. Hun fikk høsten 2008 fast jobb i barnehagen. Gunlaug har første avdeling spesialpedagogikk. Vera Torsteinsen har jobbet som barnehageassistent i Dyrøy kommune siden 1989, og har fast stilling i barnehagen. Hun tok våren 2010 fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider. Sonja Abrahamsen har jobbet i barnehagen siden høsten 1986, og har vært fast ansatt siden høsten Hun har vært konstituert pedagogisk leder i barnehagen i 3 år. Høsten 2004 tok Sonja fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. BARNA PÅ SMØRØYET PR Kim-Andre' Nergård Sander Dalseth Pedersen Amalie Jakobsen Johansen Noah Wilhelmsen Irena Thomasdottir Rongli Sunniva Jakobsen Ludvigsen Emma Rasmine Nygård Maja Karlsen Tunstad Rafael Gomez Elias Gamst-Paulsen 11.Noah Nordahl-Aarhus (60 %) 6

21 VOKSNE OG BARN PÅ AVD. SLOTTET Pedagogisk leder: Åshild Chruickshank Barnepleier: Wanja Lyså Barnepleier: Jane Espenes Nordahl (80 %) Åshild Chruickshank er utdannet førskolelærer fra Tromsø Lærerhøgskole, Har siden da vært fast ansatt i kommunen som pedagogisk leder, bortsett fra 5 % år der hun jobbet som styrer først i Dyrøy- og så ved Dyrøya barnehage. Wanja Lyså tok barnepleien i Har siden da jobbet på sykehjem, i hjemmetjeneste, kjøkken og vært vikar i barnehage. Wanja har hatt fast stilling i barnehagen siden Jane E. Nordahl har jobbet i barnehagen siden 1990, og har fast stilling i barnehagen. Hun har miljøfaglig barnepleierlinje ved Sjøvegan videregående skole, Hun skal i år jobbe i 80 % stilling. BARNA I SLOTTET PR Benedicte Sjøgren 2008 Isak Oleander Boholm 2008 Hermine Gabrielsen 2008 Marius Aleksander Andersen 2008 Aron Andreassen Gamst 2008 Bettina Andreassen Gamst 2008 Lukas Arntsen 2008 Giulia Profeti 2008 Mariell Lorentsen Kent Hagensen Karlsen Børge Adrian Johnsen Henning Sjøgren Yvonne Pattaeva Lillegård Tora Bergliot Forså Aurora Profeti

22 Diverse informasjon BARNEHAGENS ÅPNINGSTIDER, BRINGING OG HENTING: Barnehagen åpner og stenger Det betyr at dørene åpnes kl og stenges All henting må være ferdig til Det er gjerne noe hektisk for oss i tiden , da vi har begynt å forberede frokosten. Vi anbefaler derfor at dere kommer en stund før det, slik at vi får tid til å ta i mot dere på den måten vi ønsker. Det kan være en ide å ha et fast "avskjedsrituale" da det kan lette avskjeden hvis den oppleves som vanskelig. Snakk med personalet på din avdeling og avtal hvordan dere ønsker å gjøre det. Når det gjelder henting kan det være greit å høre om barnet har noe å rydde før det drar. På den måten får en inn en god rutine med at en bør rydde opp det en holder på med. Ungene skal ikke gå ut porten før dere foreldre er klar for å forlate. Dette da vi ser at en del barn går inn og ut av bilene og springer rundt på parkeringsplassen mens foreldrene er opptatt inne i barnehagen. Det har ved flere tilfeller oppstått nesten ulykker og dette ønsker vi å unngå ved å ikke tillate det. Ikke la bilene stå på tomgang utenfor barnehagen. MÅLTIDENE: Det serveres 2 måltider i barnehagen. 1. måltid spiser vi ca. kl Vi oppfordrer dere til enten å komme i god tid før eller etter frokosten. Er det mange som kommer mens vi spiser blir det en del uro, og vi får ikke tatt i mot ungene slik vi ønsker. 2. måltid inntas ca / Det varierer litt fra avdeling til avdeling. Begge måltidene er brød/knekkebrødmåltider. Det hender også vi lager varm mat. Vi spiser frukt/grønnsaker ca. kl Vi prøver å ha et bevisst forhold til hva vi serverer i barnehagen. Barnehagen ønsker å øke bruken av frukt, grønnsaker, fisk og grove kornprodukter, i tillegg til at vi skal redusere bruken av sukker og fett. Vi ønsker også å bli flinkere til å ta barna med på prosessen ved å lage mat. Hvordan vi løser det vil variere fra stor og små avdelingene. Bursdagene blir feiret ved at vi lager noe godt å spise. Barnet får selv velge hva vi skal lage, men vi legger føringene for hva som blir lagd da vi ikke lager "sukkermat" som f.eks. kaker og gele. SYNLIGGJØRING OG DOKUMENTASJON AV DET VI GJØR I BARNEHAGEN: I tillegg til årsplanen vil hver avdeling lage månedsplaner som vil bli delt ut til foreldre/foresatte og hengt opp på avdelingene. Det vil gi alle en god oversikt over hva som skal skje på avdelinga og gjøre det lettere å følge med. Den vil også inneholde en liten evaluering av forrige måned slik at dere kan følge med på hva som har vært gjort. I tillegg e det viktig at dere følger med på informasjon som blir hengt opp i barnehagen. Vi vil jobbe med forskjellige tema gjennom året og det vil variere litt fra avdeling til avdeling. Det vil variere mellom arbeid i små grupper/store grupper og mellom arbeid avdelingsvis/på tvers av avdelingene. Videre vil ikke alle kunne være med på alt, men alle skal få være med på noe. Det vil derfor være noe variasjon fra avdeling til avdeling. 8

23 VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE: Blant våre viktigste samarbeidspartnere finner vi Elvetun skole, PPT, Tverrfaglig forum og Sørreisa og Dyrøy barnevern. Både PPT, Tverrfaglig forum og barnevernet er instanser vi kan hente råd og få veiledning fra. Det kan være vi diskuterer anonymt, eller at vi innhenter tillatelse fra foreldre til å diskutere enkeltbarn der vi trenger råd og veiledning. For oss er det viktig med et nært samarbeid med heimen, spesielt i de tilfellene der vi jobber litt ekstra med enkeltbarn. Derfor vil vi søke å løse opp i evt. ting som måtte oppstå i nær forståelse og samarbeid med heimen. I følge lov om barnevernstjenester har barnehagen opplysningsplikt og meldeplikt til barnevernet dersom det er mistanke om at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Vi samarbeider også med SFO i sommerferien. Da vil dere treffe både barn og personal fra SFO i barnehagen. Vi får også en del forespørsler fra både Elvetun skolen og Sjøvegan videregående skole om å ha elever utplassert hos oss. Vi stiller oss i utgangspunktet positive til det da det er viktig å gi framtidige potensielle barnehageansatte et innblikk i hvordan det er å jobbe i barnehage. Dere vil derfor komme til å møte en del ungdom i praksis hos oss. SAMARBEID BARNEHAGE HJEM Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom hjem og barnehage er viktig for det enkelte barnets trivsel, utvikling og læring. Den daglige kontakten mellom barnehagen og foreldre gir mulighet til dialog og gjensidig informasjonsutveksling og er viktig for samarbeidet. Vi prøver derfor å være tilstede i bringe- og hentesituasjonen. Det er ikke bestandig vi får det til pga av andre arbeidsoppgaver, men vi prøver å følge det opp så langt det lar seg gjøre. I tillegg til den daglige kontakten har vi foreldresamtaler en gang i året. Dersom det skulle være ønske om en samtale, enten fra dere foreldre eller ønske fra oss i barnehagen avtaler vi flere ved behov. I Dyrøy barnehage bruker vi observasjonsmaterialet "Alle med". Det er tenkt å være et hjelpemiddel som personalet i barnehagen benytter seg av for å få en oversikt og for å bli mer bevisst på viktige steg i barnets utvikling. Dette danner utgangspunktet for foreldresamtalen. Dersom det er ønske om å snakke med avdelingen utenom foreldresamtalen, er det bare å ta kontakt så avtaler vi tid. Det er også viktig å ha fokus på det formelle foreldresamarbeidet og på foreldremedvirkning. Dere har en unik mulighet til å være med å påvirke barnehagehverdagen, og det er viktig at dere bruker den. Dette kan skje bla gjennom foreldrerådet eller samarbeidsutvalget. Se for øvrig siste side i årsplanen. Vi har to foreldremøter, et om høsten og et om våren. Høstmøtet blir brukt til å presentere tanker og planer for året. Møtet om våren evaluerer vi barnehageåret som har vært og planlegger neste års innhold. Dette for å kunne gi bedre mulighet for å foreldrene å medvirke i barnehagens drift og planer. Høsten 2010 gjorde vi en liten undersøkelse på hva vi forventer av hverandre. På bakgrunn av besvarelsene vi fikk inn, ble det gjort et sammendrag av hva dere foreldre forventer av oss i barnehagen og hva vi forventer av dere foreldre. Forventninger til barnehagen: At personalet skaper et miljø som er trygt for alle ungene, og der alle blir sett At ungene får oppleve fellesskap med andre, lære å fungere i lag med andre At ungene får opplevelser som turer, lesing, sang, eventyr, baking osv. At det blir tatt tak i ting, og satt grenser At barnehagen gir jevnlig tilbakemeldinger 9

24 Forventninger fra barnehagen: At dere gir beskjed om ting som har betydning for barnet At dere påser at ungene har nok klær og at klær og sko er merket At dere leser oppslag og annen informasjon At dere gir beskjed dersom dere vet at ungen blir borte At dere sier i fra til oss dersom det er noe. Vi hadde også en brukerundersøkelse våren 2012 som gav oss noen pekepinner på hva vi må jobbe videre med. Økt aktivitetsinnhold og mer allsidig lek og aktiviteter for ungene er et av områdene vi skal bli bedre på. Videre er informasjon om enkeltbarn og om hva som skjer generelt i barnehagen noe vi skal jobbe videre med for å bli bedre. Utelekeplassen skal vi bruke vinteren på for å se hva vi kan få gjort for å gjøre den mer spennende for ungene. FASTE INNSLAG FØRSKOLEGRUPPA: Består av de som er født i Vi ønsker å gi 5- åringene ekstra utfordringer, spesielle opplevelser og forberede de best mulig til skolestart. Vi syns det er viktig å gjøre alle 5 åringene trygge på hverandre, og dermed skape grobunn for et godt framtidig klassemiljø. Videre vil det å ta i mot beskjeder, vente på tur og det å høre etter være viktige elementer i førskolegruppa. Dere vil få utdelt egne planer, der ungene selv har kommet med innspill for hva som skal skje i denne gruppa. På vårparten vil forberedelse til skolestart være naturlig. Det å gjøre seg kjent med skolebygget/sfo og ute området på skolen. Turer, evt. i lag med fadderklassen vil også være aktuelt. Videre vil vi se nærmere på slike ting som f. eks rett blyantgrep, begrepsforståelse og andre skoleforberedende aktiviteter. Det er utarbeidet egen plan for overgang barnehage skole som blir delt ut til 5 års foreldrene. Dersom flere er interesser i denne planen, så ta kontakt. KUNST- OG MUSIKKBARNEHAGE: I år er det 9 barn som går siste året i barnehagen. Dyrøy kulturskole gir i år tilbud om kunst- og musikkbarnehage til denne gruppa. Det vil være et tilbud som omfatter både tegning, malign og skulptur, i tillegg til musikk. Timene vil foregå i barnehagen på tirsdager kl Tilbudet fra kulturskolen følger skoleruta, og det er Synøve Nupen og Wenche Monika Hermansen som har ansvaret. 10

25 MÅLSETTINGER BARNEHAGEÅRET 2012/2013 Som bakgrunn for vårt arbeid i barnehagen ligger barnehageloven, rammeplanen og til en hver tid gjeldene lover og forskrifter. Vår visjon er "trivsel og utvikling for liten og stor". Det er viktig for oss som jobber i barnehagen at barna trives. Dere foreldre skal forlate barnehagen om morgenen og vite at barna har det trygt og får oppleve fellesskap i barnehagen. Det er i den sammenheng viktig at vi som jobber i barnehagen klarer å skape et miljø hvor hvert enkelt barn opplever at de blir satt pris på og er en naturlig del av barnegruppa. Det avgjørende for den enkeltes trivsel er at hvert enkelt barn blir sett, og møtt med respekt. Trivsel henger sammen med glede og humor, og det er viktig for oss at ungene får tid og mulighet for lek. Uten trivsel i barnegruppa er det vanskelig å få gjennomført andre mål en setter seg. En annen forutsetning for trivsel er at ungene har venner. For å kunne få en venn og å klare å holde på en venn vet vi at den sosiale- og språklige utviklingen er viktig. Vi vet at det å ha en venn er viktig for videre utvikling for barnet, så dette er noe vi også skal ha fokus på. Tydelige voksne som legger vekt på å gi barna opplevelser er med å skape trivsel. Barnehagens viktigste ressurs er personalet, og det er derfor viktig at også de opplever en arbeidsplass som gir trivsel og utvikling. Vi skal fortsatt ha fokus på voksenrollen i barnehagen. Det er et spennende arbeid der vi skal se nærmere på hvordan vi kan bli mer bevisst vår rolle og gjøre barnehagehverdagen bedre for barna og for hverandre. Vi har tidligere sagt noe om hva vi legger i «trivsel og utvikling for liten og stor». "Liten" er i denne sammenheng ungene i barnehagen og "stor" er personalet. Dette legger vi i "Trivsel for liten" Dette legger vi i "trivsel for stor" Trygghet Godt samarbeid Ha noen å leke med Balanse mellom trygghet og Bli sett og få anerkjennelse utfordringer Variasjon og utfordring i hverdagen Bli sett og satt pris på Humor Humor Tydelige voksne Ros og ris Rutiner Forutsigbart Forutsigbarhet Sosialt samvær Ungene får dekt sine grunnleggende Konstruktive tilbakemeldinger behov som søvn, mat hvile osv. Nok personal Dette legger vi i "utvikling for liten": Å ha det bra Oppbakking og ros Voksne som tilrettelegger og "guider" Utfordringer som er tilpasset den enkeltes behov Gi rom for undring Dette legger vi i "utvikling for stor" Trivsel Tilbakemeldinger Faglig påfyll Refleksjon over våre handlinger. 11

26 Hovedfokus for oss i år blir «Barnehagen som språklig arena». Å utvikle språk er noe av det viktigste som skjer i et barn liv. Vi skal derfor legge til rette for at barnehagen skal være en viktig faktor for utviklingen av språk, og at vi kan fange opp de som har problemer. «En forsinket utvikling er ikke bare et språklig problem, men noe som berører hele livssituasjonen for det barn som rammes. Det kan påvirke barnets utvikling sosialt, emosjonelt og intellektuelt, og øke risikoen for senere lese og skrivevansker, lærevansker og psykososiale vansker» Tidlig innsats for livslang læring kvalitetsplan for barnehagene i Midt Troms s 5. Hele personalet skal på kurs med språk som tema. Vi skal også ta i bruk «TRAS» (tidlig registrering av språkutvikling) som er et verktøy for observasjon av barnets språkutvikling. Det gir oss en bedre mulighet til å identifisere de som har problemer, men også en mulighet til å iverksette tiltak på et tidligst mulig tidspunkt. Avdelingene vil jobbe noe forskjellig med dette temaet, men en del fellestrekk vil det være som for eksempel økt fokus på høytlesning/se i bøker, bruk av fortellinger/eventyr og at en legger til rette for gode opplevelser som kan være utgangspunkt for samtaler. Som nevnt i innledningen er vi med i et prosjekt «Sammen om en bedre kommune», der vi har fokus på bruk av digitale verktøy i barnehagen. I det ligger at vi i større grad skal ta i bruk digitale verktøy i barnehagen da alle ungene skal få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.( Rammeplanen) En viktig bit av dette prosjektet blir skolering av de ansatte slik at vi kan gi barna støtte for nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst på det digitale området. Omsorg, danning, lek og læring Omsorg, danning, lek og læring er viktige begreper som går igjen i Rammeplanen. OMSORG: Barn har rett til omsorg og skal bli møtt med omsorg. I det ligger at relasjonen mellom barnet og den voksne er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjonene i barnehagen. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. DANNING: Danning er et forholdsvis nytt begrep som er kommet inn i barnehageloven. Begrepet danning har røtter både i humanistisk, åndsvitenskaplig og kritisk teori. I barnehagen er gjensidig samhandlingsprosesser med barn, voksne og omgivelsene forutsetning for barns danning. Danning er en livslang utviklingsprosess. Det handler blant annet om å tilegne og beherske det kulturen anser som verdifulle kunnskaper, holdninger og verdier, men også utvikle evne til å reflektere over egne tanker, handlinger og væremåter. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Det er viktig at vi har et godt samarbeid rundt barnet slik at danning skjer i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. 12

27 LEK: Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Personalet må være tilgjengelig for barn ved støtte, inspirere og oppmuntre barn i deres lek. (Hentet fra Rammeplanen kap 2.2.) Vi syns det er viktig at barna har god tid til å leke i barnehagen. Vi har derfor prioritert frileken, både inne og ute. Da kan barna selv bestemme hva de vil gjøre. Det er også viktig at barna får leke med minst mulig avbrytelser fra oss voksne. Vi skal være tilstede for barna, men det er viktig at de utvikler selvstendighet også i lek. Vår viktigste rolle blir å være tilgjengelig, tilrettelegge, støtte, inspirere og oppmuntre i barnas lek. Vi skal gi barna impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Vi skal være spesielt oppmerksom på de ungene som ikke klarer å komme inn i leken eller kan leke, og hjelpe de til bedre lekekompetanse. LÆRING: Hverdagslivet i barnehagen er et viktig felt for barnas læring og utvikling. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og skal bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal styrke barnas læring både gjennom formelle og uformelle læringssituasjoner. Den uformelle læringsformen er en betydelig del av læringa i førskolealderen, og må derfor sees på som særlig viktig å ta vare på, og være bevisst på, i barnehagen. Rutinesituasjonen blir derfor veldig viktige for læring, og det er av betydning hvordan vi klarer å utnytte disse. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder, og er nært knyttet til lek, oppdragelse og omsorg. For oss i Dyrøy barnehage er det viktig at vi støtter ungenes nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Videre er det viktig at ungene får utvikle selvstendighet. Vi er til stede og hjelper om nødvendig, men ungene må få prøve å mestre selv. Det kan f. eks være å smøre på brødskiva, få på seg regnbuksa, ta kontakt med andre på en ok måte. Vår oppgave blir å gi det enkelte barn støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger til selv å mestre hverdagens små og store utfordringer. SOSIAL KOMPETANSE: Det å forholde seg til andre på en positiv måte er kanskje det mest vesentlige barnet lærer gjennom barndommen. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Det ligger læring i alle situasjoner i løpet av dagen. Derfor er det viktig at vi er bevist dette og utnytter situasjoner som oppstår til å hjelpe ungene til å reflektere over egen atferd. Vi ønsker fortsatt å ha fokus på utviklingen av barnas sosiale kompetanse. Vi har to forskjellige opplegg som vi kommer til å bruke. "Steg for steg" egner seg til minste barna. Det består av plansjer med foto som danner utgangspunkt for samtaler. Det er lagt opp til leksjoner for hver plansje hvor plansjene har hovedfokus og hvor samtale, rollespill og leker blir sentrale deler. "Steg for steg" har til hensikt å utvikle barnas evner til å kommunisere, gjenkjenne og sette ord på følelser, omgås andre på en positiv måte og øke evnen til å takle problemer og frustrasjoner. I tillegg har vi et opplegg som heter «Det er mitt valg». Det er også et pedagogisk opplegg som skal styrke barnas sosiale og emosjonelle kompetanse, og er beregnet for de eldste barna i barnehagen. De forskjellige avdelingene vil bruke oppleggene noe forskjellig, da de har forskjellige barnegrupper. Nærmere informasjon vil bli gitt på avdelingene. Om småbarnsavdelingene skal jobbe konkret med "Steg for steg" avhenger av alder og modenhet på barnegruppa. Men de jobber hele tiden med utviklingen av barnas sosiale kompetanse. Vente på tur, dele leker, ta hensyn til andre er ting de jobber med daglig. 13

28 BARNS MEDVIRKNING: I følge Barnehageloven, Rammeplanen og FNs barnekonvensjon har barn rett til å si sin mening om alt som vedrører de, og barnas meninger skal tillegges vekt. Hvor omfattende medvirkningen vil være, avhenger av barnets alder og funksjonsnivå. For de yngste barna vil kroppsspråk og andre følelsesmessige uttrykk være en pekepinn på hvordan de har det. Det betyr at personalet må være lyttende og prøve å tolke barnets kroppsspråk. Videre må vi være observant i forhold til barnets handlinger og til det de sier eller viser med kroppsspråket. Det er derfor viktig at vi i barnehagen setter av tid og rom i en hektisk hverdag til å lytte og til samtale. De eldste barna blir tatt med på planlegginga av blant annet førskolegruppa og ellers der det er naturlig. Å ta barnas medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Dette betyr ikke at barna skal få styre alt i barnehagen eller å få sin vilje til enhver tid. Det er viktig at vi voksne tar hensyn til enkeltindividets ønsker og meninger, men vi må også ta hensyn til barnets beste på lang sikt og til hele gruppen. FAGOMRÅDENE: I følge rammeplanen skal barnehagen gi barna grunnleggende kunnskaper på sentrale og aktuelle områder. For å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud er barnehagens innhold delt inn i 7 forskjellige fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. I rammeplanen kap. 3 står det: "At barna får rike, felles opplevelser og de/i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna" s 39. Videre sier de "Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger». s.39. Fagområdene er i stor grad de samme som barna seinere møter som fag i skolen. For hvert fagområde er det i Rammeplanen formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring. Målene retter seg mot barnas opplevelser og læring. Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at alle barn; Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker variert ordforråd Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær Får et positivt forhold til tekst og blide som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping Lytter til lyder og rytme i språket og bli fortrolig med symboler som tallsiffer og bokstaver Bli kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. Kropp, bevegelse og helse: Gjennom arbeidet med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna; Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. Utvikle forståelse og respekt for egne og andres kropp og for at alle er forskjellige Får kunnskaper om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. 14

29 Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom arbeidet med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna; Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidig møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede Utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet Utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelle språk, musikk, sang, dans og drama. Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Natur, miljø og teknikk: Gjennom arbeidet med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna; Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet Opplever gleden ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Få erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon Lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Etikk, religion og filosofi: Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna; Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Få innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner Får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen Bli kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kultur og samfunn. Nærmiljø og samfunn: Gjennom arbeidet med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna; Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett Blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samisk fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. 15

30 2: Antall, rom og form: Gjennom arbeidet med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna; Opplever glede over å utforske og leke med tall og former Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper Erfarer, utforsker og leker med form og mønster Erfarer at ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. Hele Rammeplanen finner dere i sin helhet på e.de.no FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG: For å sikre et godt samarbeid mellom barnehage og hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldrene/foresatte til alle barn i barnehagen. Det er viktig at det finnes et forum der alle foreldrene kan møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. Foreldrerådet velger foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutval et skal ivareta samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet. Utvalget skal bestå av representanter fra foreldre/foresatte, ansatte og eier, som i vårt tilfelle er Dyrøy kommune. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulike måter har ansvar for barnehagens innhold og drift. Representantene kan komme med råd og innspill og arrangere dugnader, temakvelder og andre arrangementer som kan skape kontakt mellom barnehage og hjem. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. Det avholdes 3-4 møter i året. Alle kan komme med innspill og forslag til saker som samarbeidsutvalget kan jobbe med. For å kunne bli en best mulig barnehage trenger vi et åpent og nært samarbeid med dere foreldre, som er vår viktigste samarbeidspartner. Et samarbeid der både personalet, barna og foreldre medvirker til å få en så god barnehage som mulig. Dere har en unik mulighet til å være med på å påvirke barnehagehverdagen for deres barn. Bruk den! Ta kontakt direkte eller via foreldrerepresentanten. VALG Barnehagens samarbeidsutvalg: Repr. fra foreldrene 1: Italo Profeti Vara: Kjell Jostein Lillegård Maria Thorarensen Vara: Trine Sørensen Repr. fra personalet: 1: Marit Espejord 2: Marit Kastnes Vara: Wanja Lyså Repr. fra eier: John Bernard Andersen Vara: Randi Vaeng Leder i foreldrerådet: Italo Profeti nestleder: Maria Thoraresen Verneombud: Ashild Chruickshank. 16

31 KURS OG PLANLEGGINGSDAGER Vi har 5 kurs- og planleggingsdager i løpet av barnehageåret. 15.august oktober november 2012 De to siste dagene er enda ikke datofestet, men det vil bli gitt beskjed god tid i forveien ved oppslag. Dyrøy barnehage Rosmari Forsberg 17

32 Vedtekterfor den kommunalebarnehagei Dyrøy- Dyrøykommune Side 1 av 4 Startsiden > Tenester > Skole SFO o barneha e > Barnehage > Nyheter > Artikkel Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy Vedtekter for den kommunale barnehage Kommunestyret reviderte vedtektene for kommunale barnehager i Dyrøy i møte 28. mars Vedtektene får virkning fra 15. august Vedtektene gjelder for barnehagen i Dyrøy og drives i samsvar med: Lov av 17.juni 2005 nr.64 om barnehager (Barnehageloven). Forskrifter gitt med hjemmel i loven, herunder Rammeplan for barnehager Vedtekter for den kommunale barnehagen Arsplan for barnehagen Kommunale vedtak vedrørende barnehagedrifta Barnehagens formål. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Jmf. Lov om barnehager 1 og la. Barnehagen i Dyrøy skal være et sted der barna møter trygghet, utfordringer, venner, humor og lek. Et sted der de i samarbeid mellom barnehage og heim får mulighet til å utvikle seg som sosialt godt fungerende mennesker. Barnehagens innhold. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplanen for barnehagen skal samarbeidsutvalget fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Jfr. Lov om barnehager 2. Barnehagens utforming. Barnehagen skal ha lokaler og uteområde som er egnet for formålet ut fra hensynet til barnas alder og oppholdstid. Barna skal ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser

33 Vedtekterfor den kommunalebarnehagei Dyrøy- Dyrøykommune Side2 av 4 Barnas leke- og oppholdsareal tar utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Veiledende norm for barnas lekeareal inne er 4 m2 netto pr. barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år. Utearealet bør være om lag 6 ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Netto leke- og oppholdsareal i Dyrøy barnehage er: Inne: For barn under 3 år 6 m2 og for barn over 3 år 4,5 m2 Ute: 4200 m2 Godkjenning. Kommunen godkjenner barnehagen etter Lov om barnehager 6. Godkjenning gjøres i samsvar med til en hver tid fastsatte lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak og avtaler. Forvaltning av barnehagen. Barnehagen eies og drives av Dyrøy kommune i samsvar med Lov om barnehager 7. Oppvekst- og omsorgsutvalget er det kommunale styringsorgan for barnehagen. Barnehagen er administrativt direkte underlagt Rådmannen. Barnehagen skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. Jfr. Lov om barnehager 17. Styringsverket i barnehagen. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/ de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt bamehagemiljø. Det er viktig at det finnes et forum der alle foreldre kan møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulike måter har et ansvar for barnehagens innhold og drift. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter fra foreldrene/ foresatte som velges av foreldrerådet. Videre består det av 2 representanter fra de ansatte i barnehagen. Både foreldre og personalrepresentantene velges for 1 år om gangen. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Den politisk valgte, som representerer eier, velges for en valgperiode. Oppvekst- og omsorgsutvalget velger representant med vara som møter i samarbeidsutvalget. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Jfr. Lov om barnehager 4. De som møter i samarbeidsutvalget har taushetsplikt etter forvaltningslovens 13 13f. Opptak av barn. Det kan søkes om fra 40 % til 100 % plass i barnehagen. Søknad til hovedopptaket skjer på eget skjema innen 1. april. Søknad sendes elektronisk og en finner den på ro.kommune.no eller den kan fås ved henvendelse til barnehagen eller til kommunehuset. Innstilling foretas av styrer. Hovedopptak gjøres av et utvalg som består av rådmann, helsesøster og styrer. Opptaksutvalget kan delegere myndighet til opptak. Tildeling av fast plass gjelder til det enkelte barn begynner på skolen, eller til plassen sies opp. Barn bør være fylt 10 mnd. før oppstart i barnehagen. Når det gjelder tildeling av plass / avslag på søknad regnes det som et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler gjelder. Klage på vedtak må sendes kommunen senest 3 uker etter melding om opptak. Opprettholdes vedtaket går saken til formannskapet som avgjør saken med endelig virkning. Følgende opptakskriterier legges til grunn ved opptaket, jfr. Lov om barnehager 12 a og 13: a. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, og som er bosatt i Dyrøy, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. b. Funksjonshemming. Barn med nedsatt funksjonsevne skal ha prioritet ved opptak. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Herunder vil barn med spesielle behov vurderes. c. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har prioritet ved opptak i barnehage. d. Ved opptak av barn bør det tas hensyn til barnegruppens kjønnsfordeling og aldersspredning. e. Barn bosatt utenfor Dyrøy kan tildeles plass for 1 år om gangen

34 Vedtekterfor den kommunalebarnehagei Dyrøy- Dyrøykommune Side3 av 4 Aldersgrensen for når et barn regnes som over/under 3 år er som følger: Fyller barnet 3 år mellom 15/8 og 31/12 regnes det som 3 åring og opptar dermed 1 plass hele barnehageåret. Fyller barnet 3 år mellom 1/1 og 14/8 regnes det som 2 åring og opptar dermed 2 plasser hele barnehageå ret. 8. Betaling. Betaling fastsettes av kommunestyret med bakgrunn i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Det betales for 11 mnd, fra 15. juli til 15. august er det betalingsfritt uavhengig av når barnet har ferie. Betaling skjer den 20. i hver mnd. Barnehagen serverer to måltider mat hver dag, samt frukt. Samarbeidsutvalget fastsetter kostpenger som dekker innkjøp av mat i barnehagen. Søskenmoderasjon gis etter kommunestyrets vedtak og etter forskrift om foreldrebetaling i barnehagen. I Dyrøy er det 50 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen fra og med barn 2. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene. Det gis søskenmoderasjon der det er søsken i SFO. Dersom barnehagen har kapasitet gis det anledning til kjøp av dager for barn som allerede har plass i barnehagen. Pris fastsettes av kommunestyret. Det åpnes ikke for salg av timer. Regning for barnehageopphold skal betales ved forfall. Hvis ikke kan kommunen si opp plassen og barnet må tas ut av barnehagen med 14. dagers varsel. Innfordring av barnehageavgifter skjer etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer. Moderasjon i foreldrebetalingen for barnefamilier med lav betalingsevne vurderes etter søknad. Søknad behandles i Oppvekst- og omsorgsutvalget. 9. Fravær, permisjon og oppsigelse. Alt fravær skal meldes til barnehagen. Det gis ikke fradrag i foreldrebetalingen ved fravær. I helt spesielle tilfeller som f.eks. sykdomsfravær utover 1 mnd. kan barnehageavgiften søkes refundert. Legeattest skal da framvises. Dette behandles i Oppvekst- og omsorgsutvalget. Permisjon. Det kan søkes om permisjon fra hele eller deler av plassen. Permisjonen må da være over en lengre periode, over 1 mnd, og det må søkes 1 mnd. i forkant. Det åpnes ikke for korte permisjoner (under 3 mnd.) etter 1. april. Plassen kan sies opp i løpet av barnehageåret. Dette må da skje skriftig og med 1 mnd. oppsigelsestid. Siste frist er og april regnes da som oppsigelsesmåneden. Ved oppsigelse etter 1.april må det betales for plassen ut barnehageåret (om det da ikke foreligger særlige grunner som f.eks. flytting, sykdom) Åpningstid. Barnehagen har følgende åpningstid: Apningstidene fastsettes av oppvekst og omsorgsutvalget. Barnehagen er helårsåpen. Barnehageåret starter 15. august og går til 14. august. Barnehagen har 5 kurs- og planleggingsdager. Barnehagen holder da stengt. Jfr. Særavtale SFS Jule- og nyttårsaften holder barnehagen stengt. Barnehagen holder åpen i romjula og i påskeuken på bakgrunn av behovsundersøkelse. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl Ferieavvikling. Barnas ferieår går fra 15.8 til Barna skal ha 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret, hvor av 3 uker awikles sammenhengende i løpet av sommermånedene. Beskjed om barnets ferie skal gis barnehagen innen 5. mai. Om den siste ferieuka/5 feriedager tas utenfor sommermånedene, skal barnehagen ha beskjed innen 1 uke i forkant. Barnehagen samarbeider med SFO i sommerferien. Forsikring

35 Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy - Dyrøy kommune Side 4 av 4 Dyrøy kommune har kollektiv ulykkesforsikring som gjelder barna for den tiden barna oppholder seg i barnehagen. Forsikringen gjelder også turer og andre arrangement utenfor barnehagen som personalet står som leder for. 13. Internkontroll og andre forhold. internkontroll Bamehagen plikter å etablere og å gjennomføre intemkontrollsystemer som dokumenterer at regelverket til enhver tid blir fulgt på en planmessig og forsvarlig måte. Syke barn Syke barn skal holdes hjemme. Har barnet smittsom sykdom skal barnehagen ha beskjed, slik at evt. tiltak kan iverksettes. Barnet skal være så friskt at det kan være ute i barnehagen. 14. Taushetsplikt. Alle som jobber i virksomheten har taushetsplikt etter forvaltningslovens 13 til 13f. Det henstilles til foreldre og foresatte om å vise respekt for opplysninger de måtte få kjennskap til gjennom kontakten med barnehagen eller gjennom egne og andre barns uttalelser. Jfr. Lov om barnehager Opplysningsplikt. Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra sosialtjenesten eller barnevernet. Barnehagen har dermed opplysningsplikt. Jfr. Lov om barnehager 21 og Tilsyn. Kommunen fører tilsyn med barnehagen etter Lov om barnehager. Jfr. Lov om barnehager Dispensasjon fra bestemmelsene. Oppvekst- og omsorgsutvalget kan i spesielle tilfeller fravike fra bestemmelsen i vedtektene. Vedtaket skal i hvert tilfelle begrunnes. (3Vedtekter for den kommunale barneha e i D rø. df Kjell J. Lillegård Ansvarlig redaktør: ørjan Dyrøy kommune, Dyrøytunet 1, 9311 Utviklet av Higraff Brøstadbotn,Org.nr.: CustomPublish AS

36 Slottet KE i KE SMITT 2 KE i KE Benedicte % Lovise % Isak % Kim Andre % Herm ine % Sander % Marius Aleks % Arnalie % Aron % Kristian % Bettina % Noah % Lucas % Jenny Birgitte % Giulia % Tiril % Mariell % Irena % Kent % Sunniva % Børge Adrian % Lija % Henning % Thea Adelein % Yvonne % Tora % Aurora % Philip Leander % Rafael % Markus Ivan % Lucas Leander % Kaja PLASSER TILSTEDE LEDIG PLASS LEDIG PLASS PLASSER TILSTEDE Smørøyet E i KE Smule 2 E i KE Emma Rasmine % Amalie Sofie % Maja % Aksel % Simone % Sunniva % Aina % Svein Bjørnar % Elias % Henrik % Noah % Nicolo % Mattias % Linnea Sophie % Emrik % Mathias Johan % Jakob Nikolai % Cehne Lycke % Isak % Elise % 2 PLASSER PLASSER TILSTEDE ii lo lo il TILSTEDE LEDIG PLASS LEDIG PLASS totalt antall plasser tilstede totalt alle avdelingene tilstede

37 Dyrøy barnehage 2013/14. Fra Navn: Nina Bolle Marit Espejord Ann Heidi Richardsen Kate Nergård Stillin Pedagogisk leder «Smule» Konstituert pedagogisk leder «Smule» Barne- og ungd arb "Smule" Assistent "Smule" Stilin s str. 100 % 100 % 100 % 100 % Permis'oner 100 % frikjøp Utd.forb Konstituert for perioden Permisjon fra egen stillin i samme tidsrom Marit Kastnes Pedagogisk leder 100 % «Smitt» Britt-Tove Skogstad Barnepleier 100 % "Smitt" Gunlaug Dalgård Pedagogisk leder 100 % "Smørø et" Sonja Abrahamsen Barne- og ungd arb 100 % "Smørø et" Vera Torsteinsen Barne- og ungd.arb 100 % "Smørø et" Ashild Chruickshank Pedagogisk leder 100 % Permisjon fram til "Slottet" May Lene Ramberg Pedagogisk leder 100 % Vikariat for Ashild Chruickshank Kristoffersen "Slottet" fram til Andre kommentarer Barne- og ungdomsarbeider 20 % fast stilling. 100 % vikariat for Marit E fra til Oppsagt fra Vikar for Wanja Lyså fram til Etter det 20 % vikar for AH Richardsen Wanja Lyså Barnepleier "Smule" 100 % Permisjon fra Barnepleier Jane E Nordahl Barnepleier "Slottet" 80 % Eva-Liz Aandal Barnepleier «Slottet» 100 % Katrine Johansen Assistent «Slottet» 20 % 20 % vikariat for AH Richardsen fram til Rosmari Forsber Enhetsleder/st rer 100 %

38 Ku n nskapsdepartementet Ny Ordinar Soknaden l)(l godkjenning I lbamehage g,elder ]' enoret Apen Godkjenning av ordinar eller ipen barnehage Kommunens vedtak organisasjonsnr. (f QLil ffil lles ut av bamehageeieo A,M Kommunens navn 7)vQd,/ Soknadsdato 14 ro 13 Blanketten rylles ut av kommunen som godkjenningsmyndighet, og benyttes ved godkienning av bade kommunale og ikkekommunale barnehager. Krav til godkjenning er stilt i lov 17. juni 2005 nr. 04 om barnehager SS 6 og 10, jf. SS 1 og 2. Planene for virksomheten legges til grunn ved behandling av soknaden. For familiebarnehager brukes blankett F Ved ev. soknad om lan i Husbanken skal kopi av godkjenningsvedtaket folge l6nesoknaden. '1) v {Q r/,',t t(r, M ts{ t ) Al F, NE f\yrd,v?,frp.ne+labe q3it 3Rd.,;r*t>Y\.tr1\l BamEhagens navn Postadresse B.egrensnrnger jf. barnehageloven S10 andre ledd Fastsalt nelio lekeog oppholdsareal ViL,m' I bamas oppholdstid Yl ttei fl.ta oppholdstid begrenset til I barnas alder minstealder kan vare J<-l rei I antall bam Fl tlei fl..ra l-l..r" begrensninger (bruk ev. eget ark) EieE nom for arealnylling per bam Bamehagens eierform komht)nl4l ----aa Maks. timer per c rg tr Telefon +a\ glaa) I -over3ar l-under3ar 'lr ^'l 6,'I l\raks anlall barn. hvis alle bam er over ke dr I Hvrs Ja anlallet kan vcre Politiattest Friareal, park e.l. som uteomrede Er det leverl lilfredstillende politiattest, jf. bamehageloven S 19 og forskrilt om politiattesl. for: Xl Atte ansatte fl ei"t Kommunens merknader hvis behovet for uteomrade etter bamehageloven S 10, jf. S 2 kedje ledd ma Ilfredsstilles ved bruk av friarealer, park, e.l. (bruk ev. eget ark) Merknader fra andre myndigheter Foreligger merknader fra andre myndigheler som har uttall seg om elableringen. jl. torvaltningsloven 10. februar 1967 S 17 Xl ttei fl Ja (trvis ia. anoi det her. ev. oe eoet ark) Apning Kommunens vedtak Forventet Cpningslidspunkt (maned - 6r) E.', i r.lni/: tsarnenagen Xl oodkiennes Barnehagen Ev. begrensninger ger fram av ovensteende A _l se oeorunnetse qodkiennes ikke ny'ft a* Vedtaket kan piklages til lylkesmannen, if. bamehageloven S 10 tredje ledd. Klagen sendes kommunen. Klageftislen er tre uker fra mottak av meldingen, jf. Iorvaltningsloven S 29,fu/^, luf, 4.lnatonanne$

39 RETNINGSLINJER FOR ORGANISERING AV TRANSPORT OG LEDSAGING AV PASIENTER SOM SKAL TIL ØYEBLIKKELIG HJELP INNLEGGELSE I PSYKIATRISK AVDELING. REFERAT FRA MØTET 7.MAI Evy Nordgård ønsker velkommen og tar litt historikk. Alle presenterer seg. Arnold Nilsen: det er gode avklaringer med helsevesenet og de (politiet) skal fortsatt yte bistand. Viser til rundskriv fra pod og helsedirektoratet. Han mener psyk.tjenesten til tider har misbrukt politiet, men at det er blitt en bedring. FOREDRAG: Njål Bjørhovde: spes.konsulent/undervisningsanavarlig. PSYKISK HELSETJ. I UNN Fagutviklingsenhet rus-og psykiatri. Allmenpsyk.klinikk UNN HF. Sub.akutt Sør er nedlagt- dette påvirker midt-troms. Utvide åpningstid på Amb.team. Alle på tvang må innom døgn slik det er i dag, ingen DPS-er kan ta disse direkte. Dette bør sees på. DPS-ene SKAL ta imot selv om pasienten er ruset. Forteller om dette konkrete prosjektet. Det skal ikke være psykiatriambulanse i HF. Vi får utlevert retningslinjene. Åsgård etablert i Flere fra byen Tromsø blir innlagt enn fra distriktet. IS-1388 DPS - veilederen IS-1370:31 riktig og redusert bruk av tvang IS-5/2012 (2012/007) Helsetjenesten og politiets ansvar for psyk.syke- oppgaver og samarbeid. OSO-retningslinjer: -ledsageroppdrag skal utføres av helsepersonell (3.2 1-ledd) -HF kurs/opplæring i ledsagelse av psykiatriske pasienter -kommunen har ansvaret for ledsagerliste- må være kompetent personell # Prosjektets klare målsetning # Pilotprosjekt i Tromsø og Midt-Troms (sept 2011-april2012) # Mandat hovedprosjekt- akkurat avsluttet. Etablere ledsagertjeneste i alle kommuner. Legevakta på Finnsnes skal ha ledsager til samarbeidskommunene??? I.P- der bør det stå hvem som bør ledsage storforbrukerne (de som blir ofte innlagt) Diskusjon rundt bruk av legevakt kontra fastlege ved akutt innleggelse. side 1

40 ANBEFALINGER: # ledsagertjeneste på dagtid organiseres fra hver enkelt kommune # alle ledsagere bør ha VIVAT-kurs # ved legevakta er det de som organiserer ledsager VEIEN VIDERE Arnold: politiet godt fornøyd, der er også blitt bedre etter hvert som alle er informert (på legevakta) om ordningen. PAUSE # Ledsager rapporterer tilbake til leder etter tur- ingen har så langt sagt de har følt seg direkte truet. # Vi har kompetanse i Amb.team- man må kunne bruke disse mer. # Retningslinjer gjennomgås mest sannsynlig før sommeren. Evy får rapporten. # Uavhengig av sentral avtale så må det settes ei lokal gruppe for lokal avtale. Evy foreslår at det Settes ei gruppe- ei mindre arbeidsgruppe- om hvordan man skal samarbeide. Denne etableres Etter sommeren, litt utpå høsten. Gruppa består av: Marit Storli- leder Njål Bjørhovde Birgit Noreng Ivar Øien Forslag fra Evy: vektlegge rekrutering, oppfølging, fordeling dagtid/kveldstid. -ledsagertjenesten må nøste opp i arr. fagdag for ledsagere -operative avklaringer Det drøftes- generelle og utfyllende kommentarer. *Bakgrunnen er avtalen Lenvik gjorde i *Ledsagernavn ikke problem. MEN: lista er frivillig- man kan si nei og da ringer man hele lista uten å Få napp. Det fins ikke turnusordning for disse- det er folk som er i 100% stillinger. * misnøye med avlønning * avspasering kan bli et problem for det er vanskelig å skaffe vikarer * det skal være to da ledsager ikke alltid er så kjent med pasienten og historikk. Men det kan avklares på legevakta hvorvidt en eller to skal være med. * bør gjøre dette til et regionalansvar, å skaffe ledsager * ansvaret bør ligge på HF. Skal ambulansen da ta det? Spesielt når man ikke klarer skaffe ledsager? * Kursingen av ledsagere må gjennomføres i hver region nord-,midt,-og sør-troms, da man ikke har mulighet for å sende folk langt på kurs. * Ledsagere sier ofte nei fordi de føler seg dårlig kompetent. * ledere lokalt må sette opplæring /implementering på dagsorden, på hvem som rekruteres til listen. Samt oppfølgingen etter rekrutering/i etterkant av utrykninger. Det summeres med at: Avlønning må sees på. Kurs- UNN dekker innleie av vikarer. Kommunene påtar seg UNNs oppgaver, da må disse dekkes. Mye bra i dette samarbeidet, som er noe foran andre kommuner. Spør pasienten: Viss du blir syk igjen - hvordan vil du ha det da? Referent: Birgit Noreng, Berg kommune. side2

41 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\61357_fix.html Page 1 of Hei Til orientering. Ref OpOm Ørjan Higraff Fra: Evy Nordby Sendt: 11. oktober :51 Til: 'Bjørhovde Njål'; Marit Storli; 'Arnold Nilsen'; Aslak Hovda Lien; Ann K Evenstad; 'Lena Hansson'; Alf Rørbakk; Ørjan Higraff; Blikfeldt Ambjørg Bjørn Fredriksen Kopi: Helen Marie Henriksen Emne: VS: Referat Videresender mottatt referat fra møte mai 2013 fra referent Birgit Noreng. Da jeg er usikker hvem som skal ha referatet i de forskjellige kommunene velger jeg også å sende de til rådmenn i Tranøy, Dyrøy og Torsken og Berg. Det er nedsatt en interkommunal gruppe som skal jobbe videre med å revidere rutiner fagleder Marit Storli innkaller til møte før jul. Fra: Birgit Noreng Sendt: 10. oktober :09 Til: Evy Nordby Emne: Referat Hei. Her kommr det:) Hilsen Birgit

42 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\109\61653.html Page 1 of Ref OpOm Sendt fra ipad Videresendt melding: Fra: Sissel Stokland Jørgensen Dato: 29. oktober :36:08 CET Til: Kopi: Ørjan Higraff Emne: Søknad Kul Mat Hei Torkel! SØKNAD OM VIDERE DELTAGELSE I KUL MAT-PROSJEKTET Dyrøy kulturskole søker med dette om videre deltagelse i prosjektet Kul Mat. Det startet med at vi fikk tilbud fra Norsk kulturskoleråd om å være med i et forprosjekt kalt Kul Mat. Vi takket ja, og har hatt tilbudet i kulturskolen siden skoleåret 2011/2012. Kul Mat er et av tilbudene i kulturskolen. Målgruppen er grunnskoleelever fra og med 4.klasse. Undervisningen foregår primært på nytt skolekjøkken på Elvetun skole. Vi har også undervisning i Dyrøymats lokaler. Vi følger grunnskolens skolerute med undervisning 38 uker pr. skoleår. Dette er organisert 24 timer pr. semester (6 mndr.) og med 3 timer annenhver uke fra kl Tor Wangberg (kokkeskolen Sørreisa) og Tore Nordahl (daglig leder Dyrøymat) er sluttet som lærere i Kul Mat. Tor er blitt pensjonist og Tore utvikler bedriften. Nye lærere er Vibeke Nilsen og Jim Edvardsen. Jim er ansatt på Dyrøymat og Vibeke er tilknyttet bedriften på vikarbasis. Begge har utdannelse i kokkefaget. Kulturskolen samarbeider med Dyrøymat og grunnskolen. Kul Mat var med under den tradisjonelle vårkonserten i mai i år. Elevene hadde laget spyd med diverse på og delte ut blant publikum. Det var et populært innslag hvor Kul Mat også ble presentert på storskjerm. Synliggjøringen bidro sannsynligvis til flere søknader. Skoleåret 2013/2014. Det ble rekord i antall søkere til dette skoleåret. Vi har nå 11 elever, 7 gutter og 4 jenter fra klasse. Vi har måttet dele inn i 2 grupper. Dette er det tilbudet i kulturskolen vår som har flest elever! Målene i prosjektet. Vi forholder oss til delmålene som er skissert i prosjektbeskrivelsen. Disse er gode og praktiske målbeskrivelser til hva vi ønsker å gjøre hos oss. Vår erfaring er at det er positivt for elevene å ha en forutsigbar og jevnlig undervisning over hele semesteret/skoleåret. Dette skaper kontinuitet. Og så legger vi inn litt «krydder» innimellom.

43 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\109\61653.html Page 2 of Vi har også god erfaring med å blande årsklasser i gruppene. Hvorfor vil vi være med? Det er stort engasjement fra elever, foreldre, lærere og administrativt for Kul Mat. Elever som søker på Kul Mat er spesielt interessert og ønsker å lære mer om matfaget enn det de får på skolen. Vi ønsker å lære barn og ungdom å lage sunn mat fra bunnen av og å gi kunnskap om råvarer, mattradisjoner og fokus på lokal identitet. Rett og slett en dannelsesreise i matkultur. Vi er også overbevist om at elever fra Kul Mat søker kokkefaget senere i utdanningsløpet. Konklusjon. Vi ønsker å være med videre i utviklingsprosjektet Kul Mat. Med vennlig hilsen Sissel Stokland Jørgensen Kulturskolerektor Tlf / PS! Rådmann Ørjan Higraff får kopi av søknaden.

44 Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Det kongelige helse- og omsorgsdepartem - Rundskriv Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens regioner Kriminalomsorgens utdanningssenter kc;dr- P Kriminalomsorgens enheter Helsedirektoratet, De regionale helseforetak Landets kommuner, øvrige mottakere etter liste Nr. Vår ref. Dato 12/ RAMMEBETINGELSERFOR DRIFTAV RUSMESTRINGSENHETERI FENGSEL SAMARBEIDMELLOMKRIMINALOMSORGEN,SPESIALISTHELSETJENESTEN OG KOMMUNEHELSETJENESTEN Bakgrunn Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablert rusmestringsenheter i flere av kriminalomsorgens enheter. Mange innsatte har til dels omfattende rusproblemer, ofte med psykiske og/eller somatiske tilleggslidelser. Bakgrunnen for etableringen av rusmestringsenhetene har vært å gi et eget tilbud til denne gruppen innsatte. Rusmestringsenhetene er også etablert for å legge forholdene til rette for å motivere innsatte til å starte eller videreføre en behandlings- og rehabiliteringsprosess i fengsel, samt å legge til rette for behandling og oppfølging etter endt straffegjennomføring. Som kriminalitetsforebyggende tiltak er dette i samsvar med St.meld. nr. 37 ( ) «Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn«som vektlegger bedre rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet. Rusmestringsenhetene er også omtalt i Meld. St.30 ( ) «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk.» Det er behov for tett samhandling mellom kriminalomsorgen, kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og kommunenes sosialtjeneste. Rundskriv G tydeliggjør det generelle ansvaret, oppgavene og koordineringen mellom disse virksomhetene overfor rusmiddelavhengige, innsatte og domfelte generelt. Rundskrivet vi gir nå er et supplement til rundskriv G og omhandler rusmestringsenhetene spesielt. Formålet med rundskrivet Formålet med rundskrivet er å tydeliggjøre rammebetingelser for eksisterende og framtidige rusmestringsenheter samt å vise til sentrale regelverksbestemmelser. Rundskrivet beskriver ansvarsforholdet, oppgavene og samarbeidet mellom kriminalomsorgen, den kommunale helseog omsorgtjenesten/fengselshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Telefon

45 Formål med rusmestringsenhetene Formålet med rusmestringsenhetene er å gi et tilbud om rehabilitering og behandling, som kan gjøre innsatte bedre i stand til å mestre sitt rusproblem og egen livssituasjon. Målgruppen for rusmestringsenhetene Målgruppen for rusmestringsenhetene er de som, ved innsettelse i fengsel eller i løpet av fengselsoppholdet, har et rusproblem de ønsker hjelp og behandling for. Tilbudet bør fortrinnsvis gis til innsatte på dom, men varetekts- og forvaringsinnsatte kan også være egnet. Samhandling mellom virksomhetene I rusmestringsenhetene skal det legges til rette for en god samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i fengsel. Det skal også legges til rette for en god samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten, de kommunale tjenester for helse, omsorg og bolig, arbeids- og velferdsforvaltningen, opplæringssektoren mv. ved tilbakeføringen av innsatte til samfunnet. Spesialisthelsetjenesten skal legge forholdene til rette for at tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal påbegynne i rusmestringsenhetene og eventuelt videreføres. Forutsetningen er at innsatte overføres til fengsel eller avdeling med lavere sikkerhetsnivå etter straffegjennomføringsloven 15 annet ledd, overgangsbolig etter strgjfl 15 tredje ledd, behandlings- og omsorgsinstitusjon etter 12, hjemmesoning etter 16, første ledd, straffegjennomføring med elektronisk kontroll etter 16, annet ledd, prøveløslatelse etter 42, eventuelt med annen oppfølging av friomsorgskontorene. Det er viktig at innsatte som har fått rett til tverrfaglig spesialisert behandling i en rusmestringsenhet, gis et slikt tilbud etter endt fengselsopphold. Kriminalomsorgens ansvar og oppgaver Kriminalomsorgen har hovedansvaret for den administrative tilretteleggingen i rusmestringsenhetene. Fengslene skal tilby egnede lokaler som er avgrenset fra øvrige avdelinger. Kriminalomsorgsdirektoratet skal legge til rette for at personer som antas å ha et rusproblem, prioriteres til opphold i fengsler med rusmestringsenhet. Fengslenes ledere skal legge til rette for at opphold i rusmestringsenhet tilbys innsatte med behov for hjelp for sitt rusproblem. Kriminalomsorgen har hovedansvaret for å informere og motivere innsatte til å søke seg til rusmestringsenhetene. Inntaket i rusmestringsenhetene,øres i samarbeid mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten, og med helse- og omsorgstjenesten der dette er nødvendig. Kriminalomsorgen har ansvaret for at rusmestringsenhetene har tilstrekkelig styrket bemanning og ressurser til å kunne drives i samsvar med intensjonen i dette rundskrivet. Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvar for den faglige veilederen for rusmestringsenhetene. En rusmestringsenhet skal tilstrebe å ha tilsatte med både sosialfaglig og kriminalomsorgsfaglig kompetanse. Fengselsleder har ansvar for at tilsatte gis egnet spesialopplæring og faglig veiledning. Kriminalomsorgens utdanningssenter skal tilby opplæring til tilsatte i rusmestringsenhetene. Side 2

46 Kriminalomsorgen skal samarbeide med helsetjenestene og legge til rette for at innsatte i rusmestringsenhetene kan motta de helsetjenester de har rett til, herunder behandling for deres rusproblemer, jf. straffegjennomføringsloven 4 jf. retningslinjene pkt Kriminalomsorgen skal tilrettelegge for rehabilitering i rusmestringsenhetene og sørge for at domfeltes aktivitetsplikt tilpasses oppholdet i enheten, jf. strgjfl. 3 tredje ledd og 18, jf. forskriften 1-4.Aktiviteten i rusmestringsenhetene kan bestå av deltagelse i rusprogram, russamtaler, motiverende samtaler, planarbeid, miljøarbeid, opplæring etc. I rusmestringsenhetene skal kriminalomsorgen motivere innsatte til rehabilitering og støtte opp om behandlingen som gis av helsetjenestene. De forskningsbaserte metodene som Kriminalomsorgens utdanningssenter til enhver tid anbefaler og gir opplæring i, skal benyttes ved rusmestringsenhetene. Den faglige veilederen for rusmestringsenhetene fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet, skal legges til grunn i det daglige arbeidet når denne veilederen foreligger. Innsatte bør så langt det er mulig og sikkerhetsmessig forsvarlig framstilles til sosial trening og aktiviteter utenfor fengselet. I rusmestringsenhetene skal kriminalomsorgen i samarbeid med den innsatte planlegge overgang til 12, 16 eller loslatelse, eventuelt med møteplikt. Planleggingen skal skje i samarbeid med fengslene for øvrig, triomsorgskontorene, poliklinikk i spesialisthelsetjenesten i lokalt helseforetak, de kommunale tjenester for helse, omsorg og bolig, arbeids- og velferdsforvaltningen, opplæringssektoren etc., jf. tilbakeføringsgarantien omtalt i St.meld.nr. 37( ). Kontroll av bruk av rusmidler Ved inntak av rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet under oppholdet i en rusmestringsenhet, skal den domfelte som hovedregel bli tilbudt russamtale som alternativ til disiplinærreaksjon. Det vises til rundskriv KSF 5/2010 «Retningslinjer for bruk av russamtalen som alternativ til reaksjon etter straffeennomføringsloven 40» og «Håndbok for russamtalen» som er utarbeidet av Kriminalomsorgens utdanningssenter. Dersom domfelte ikke erkjenner forholdet eller ikke ønsker å gjennomføre russamtalen, skal beslutning om ordinær reaksjon etter strgjfl. 40 eller overføring til annen avdeling eller annet fengsel etter strgjf1. 14 vurderes. Det samme gjelder dersom innsatte, til tross for å ha gjennomført russamtalen, fortsetter å innta rusmidler. Dersom den gjentatte bruken har en negativ påvirkning på miljøet i enheten, skal vedkommende vurderes overført til annen avdeling eller annet fengsel etter strgjfl. 14, første ledd, bokstav a) eller d). Besittelse, omsetning og/eller innsmugling av narkotika skal anmeldes til politiet, jf. retningslinjene til straffegjennomføringsloven pkt (og riksadvokatens rundskriv nr. 3/2004 «Om straffbare handlinger i fengsel samordning mellom reaksjon fra kriminalomsorgen og straff»). Besittelse av små mengder narkotika som åpenbart er til eget personlig bruk kan etter en konkret vurdering alene møtes med reaksjon. Dersom forholdet ikke politianmeldes, kan kriminalomsorgen vurdere å tilby russamtale som alternativ til disiplinærreaksjon. Ved politianmeldelse skal det vurderes om den innsatte bør overføres annet fengsel eller annen avdeling etter 14. Side 3

47 Helsetjenestens ansvar og oppgaver Kommunen der fengselet geografisk er plassert, har etter 3-9 ansvaret for å tilby nødvendige helse og omsorgstjenester til innsatte i det enkelte fengsel også der det er etablert egne rusmestringsenheter. Helse- og omsorgstjenesten i fengselet skal i samarbeid med kriminalomsorgen bidra til at innsatte blir rekruttert til rusmestringsenhetene og aktivt samarbeide med kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten om den enkelte innsatte i rusmestringsenheten, der det er nødvendig. Det vil være opp til spesialisthelsetjenesten å vurdere når det skal foretas en helsefaglig vurdering av den enkelte innsatte og vurdere innholdet av behandlingstilbudet tilpasset den enkeltes behandlingsbehov jf. pasient- og brukerrettighetsloven. I løpet av oppholdet i rusmestringsenhetene skal tverrfaglig spesialisert rusbehandling kunne startes, videreføres, eller eventuelt fullføres. Det vil være opp til spesialisthelsetjenesten å legge forholdene til rette for at den innsatte får innfridd sine pasientrettigheter i et videre behandlingsforløp etter endt fengselsopphold. De regionale helseforetakene i den helseregionen rusmestringsenheten er lokalisert skal bidra med ressurser tilsvarende minimum en heltidsstilling med kvalifisert helsepersonell ved hver rusmestringsenhet. Det vises for øvrig til 3-1, 3-4 og 3-9 i helse- og omsorgstjenesteloven, 2-la og 2-le i spesialisthelsetjenesteloven om kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar for å tilby henholdsvis kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Det vises videre til at kommunene og spesialisthelsetjenesten har plikt til å samhandle jf. helse- og omsorgsloven 3-4 og spesialisthelsetjenesteloven 2-1e. Retten til individuell plan etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-5 vil også være gjeldende for innsatte ved rusmestringsenheter. Kommunene og spesialisthelsetjenesten har plikt til å utarbeide individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 7-1, spesialisthelsetjenesteloven 2-5 og psykisk helsevernloven 4-1. Det vises også til 7-2 i helse- og omsorgstjenesteloven om kommunens plikt til å tilby koordinator. Pliktens innhold er nærmere regulert i forskrift. Det vises for øvrig til Helsedirektoratets veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (IS-1971). Taushetsbestemmelser og samtykke Det er gitt unntak fra taushetsplikten. I det løpende arbeidet ved rusmestringsenheten vil personell fra kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten ha faglig behov for å kommunisere med hverandre om de innsatte selv om deres virksomhet og yrkesutøvelse formelt er forankret i forskjellige regelverk. Kriminalomsorgen skal følge forvaltningsloven kapittel 3 om taushetsplikt, jf. straffegjennomføringsloven 7. Tilsatte i kriminalomsorgen plikter i utgangspunktet å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om innsattes personlige forhold, jf. forvaltningsloven 13. Tjenesteytere innen helsetjenesten er i tillegg til forvaltningsmessig taushetsplikt, også underlagt yrkesmessig taushetsplikt. Side 4

48 Den yrkesmessige taushetsplikten er regulert i helsepersonelloven kapittel 5 og er mer omfattende enn den forvaltningsmessige taushetsplikten. Taushetsbelagt informasjon om innsatte ved rusmestringsenheter kan utveksles mellom personell fra kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten/spesialisthelsetjenesten i den utstrekning den innsatte samtykker til dette. Begge regelsettene inneholder flere unntak fra taushetspliktreglene. Taushetsplikten er bl.a. ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for andre i den utstrekning innsatte samtykker. Samtykkebasert informasjonsutveksling er forankret i hhv. forvaltningsloven 13a nr. 1 og helsepersonelloven 22. Det er et grunnleggende utgangspunkt for all helsefaglig virksomhet at faglig bistand og samarbeid/informasjonsutveksling mellom ulike etater og tjenestefelt normalt skal være basert på pasientens samtykke. Innhenting av slikt informert samtykke (jf. rundskriv IS 8/2012) skal inngå i de rutiner man legger opp til i forkant av inntak til rusmestringsenhetene, gjennom at standardiserte skjema for samtykke innlemmes i pasientjournalen og som ordinært dokument i den innsattes journal. Dokumentasjon, oppbevaring av opplysninger og arkiv Alle institusjoner som drivervirksomhet innenfor rammene av spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven er pålagt å sørge for at journal- og informasjonssystemene er forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-2 og helse- og omsorgstjenesteloven Helsepersonelloven 39 inneholder reguleringen av dokumentasjonsplikten på individnivå. Det er gitt en egen forskrift om pasientjournal av nr som gir nærmere regler om dokumentasjonsplikten. For kriminalomsorgen gjelder reglene om arkivansvar og behandling av personopplysninger som er fastsatt i arkivlova kapittel II, personopplysningsloven kapittel II-Vog KSF rundskriv 3/2011 «Om bevarings- og kassasjonsregler for kriminalomsorgens papirarkiver og fagsystemer». Det skal føres journal hvor innsattes data føres inn, jf. retningslinjene til straffegjennomførings-loven pkt Journalføringen skal skje i kriminalomsorgens etatssystem (Kompis-KIA). Dokumenter skal arkiveres i kriminalomsorgens arkivsystem (DocuLive). Eventuelle oppbevaringer av innsatt-/domfeltmapper utenfor disse elektroniske systemene skal avvikles. Faggruppene som skal samarbeide i rusmestringsenhetene vil således være underlagt ulikt regelverk knyttet til håndtering av opplysninger. Regelverket tillater ikke sammenslåing av dokumentasjons- og arkivsystem for helsetjenesten og kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at helsetjenestene kan nyttiggjøre seg sine datasystemer i fengselet. Oppfølging og rapportering Kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten har et gjensidig ansvar for å orientere hverandre dersom det oppdages mangler eller andre uønskede forhold ved virksomheten. Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for virksomhetsstyring og oppfølging av rusmestringsenhetene, herunder ansvar for å innhente regelmessige rapporteringer. Helsedirektoratet har et medansvar for faglig utvikling og oppfølging av rusmestringsenhetene. Side 5

49 Med hilsen Lb(\-Å4'" ;- G Unni Gunnes e.f. ekspedisjonssjef Cathrine Meland e.f. ekspedisjonssjef Side 6

50 MOTTAKEREMER LISTE RUNDSKRIVOMRAMMEBEI1NGELSERFORDRIFTAV RUSMESTRINGSENHETERI FENGSEL Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens regioner Kriminalomsorgens utdanningssenter Kriminalomsorgens enheter Helsedirektoratet De regionale helseforetak Landets kommuner Fylkesmannen Statens Helsetilsyn Dokumentsenteret, Sandnes Arbeidsdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet Kommunal- og regionaldepartementet Kunnskapsdepartementet Fylkesmannen i Hordaland Husbanken Den Norske lægeforeningen Psykologforeningen Fellesorganisasjonen (F0) Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) Kommunenes sentralforbund (KS) Domstoladministrasjonen Politidirektoratet Påtalemyndigheten Tingretten Lagmannsretten Høyesterett Stiftelsen Wayback Velferdsalliansen Rusmisbrukeres interesseorganisasjon (R10) Foreningen for fangers pårørende (FFP) Side7

51 Fra: Guri Moen Lajord Dato: Dokumentdato Til: Kommuner i UNN-området v/rådmenn m. fl Dokumentnummer Kopi til: Arbeidsgruppa m. fl. Oppdatering vedr. innføring av ny turnuslegeordning Viser til tidligere utsendt informasjon, bl.a. informasjonsskriv 15. april 2013 fra arbeidsgruppa, og «Nytt om turnuslegeordninga» sendt pr. e-post 16. mai 2013 fra KS v/magne Nicolaisen. Status etter første søknadsrunde Våren 2013 ble det lyst ut 30 turnusstillinger i UNN-området. Utlysning og tilsetting ble gjort etter koblingsmodell 12b i spesialistgodkjenningsforskriften. Modellen innebærer at turnusstilling i sykehus kobles mot en gruppe kommuner i samme geografiske nedslagsfelt. Det ble mottatt totalt 1013 søknader til stillingene. Søknadene var jevnt fordelt på de tre geografiske områdene. Utlysning og tilsetting fordeler seg slik: Avdeling Antall still. totalt Utlyste still. Tilsatt UNN Tromsø 16 14* 13* UNN Harstad 11 10** 10 UNN Narvik *) 3 plasser utsatt/rest pga. foreldrepermisjon **) 1 plass utsatt Kandidatene tiltrådte turnusstillingene i sykehusene 1. september og skal ha 12 måneder tjenestetid før de kan påbegynne turnus ute i kommunene. Turnustjeneste i kommunen skal utgjøre 6 mnd. Tilsetting i kommunene De som nå er begynt i turnusstillingene ved UNN skal normalt tiltre i kommunene 1. september Kommunene bør allerede nå starte rekrutteringen av turnusleger. Hvordan dette skal foregå er ikke klarlagt og fordrer at kommuner innenfor de fastsatte gruppene gjør ei avklaring seg imellom. En plan for hvordan fordeling/tilsetting skal gjøres skal legges fram for OSO i møte 5. desember i år. Turnuslegene bør ha beskjed senest 6 måneder før tiltredelse, dvs. innen 1. mars 2014, om hvilken kommune de skal til. Det er mange spørsmål knyttet til denne tilsettingsprosessen. Skal hver kommune «lyse ut» stillingene overfor de aktuelle kandidatene? Når og hvordan skal det gjøres? Hvordan sikre god markedsføring av egen kommune? Hvordan unngå en uheldig konkurransesituasjon mellom kommunene i gruppa? Arbeidsgruppa mener det er viktig at kommunene samarbeider rundt dette, men samtidig må hver enkelt kommune markedsføre seg som attraktiv bo- og arbeidsplass med tanke på langsiktig rekruttering. Hva slags faciliteter kan din kommune by på? Hvordan er turnuslegetjenesten tilrettelagt? Kommunenes hjemmesider er en sentral informasjonskanal i denne sammenhengen. Finnes det god og oppdatert informasjon der? KS og UNN kan bidra med å arrangere informasjonsmøter og andre aktuelle møtearenaer mellom kommunene og kandidatene. Dette kan gjøres så snart kommunene har avklart hvordan tilsettingsprosessen skal foregå, og informasjon til kandidatene er klar. Arbeidsgruppa foreslår at kommunene i hver gruppe snarest mulig møtes, eller på annen måte kommuniserer, og gjør nødvendige avklaringer, blir enig om frister og veien videre. KS v/undertegnede kan hvis ønskelig bistå i denne sammenhengen.

52 Andre søknadsrunde Sykehuseneskaltilsetteturnuslegerto gangerpr. år for å sikrekontinuiteti turnusstillingenei kommunene. Nå pågårandrerundeetterny ordning,medutlysninginnenforrekrutteringssvakeområderi førstepulje. UNN-områdeter ikke definertsomrekrutteringssvakt,og lyserderforut sinestillinger i 2. pulje med utlysningsdato21.oktoberog søknadsfrist3. november.sykehuseneskalværeferdig medtilsettingsprosessen 13. desember,og stillingenetiltres 1. mars2014. I forbindelsemedovergangtil ny ordninghardetværtdiskuterthvilken koblingsmodellsomskullebenyttes; 12amedkobling sykehusog enkeltkommune,eller 12bmedkobling sykehusog gruppeav kommuner.de flestekommunenehargitt uttrykk for at deønsker12a,menulike faktorergjordedetmesthensiktsmessigå benytte12bi førsterunde.arbeidsgruppahar kommetfram til at modell12bbørprøvesut gjennomtre runder (t.o.m.våren2014)og at entar siktepåå etterkommekommunenesønskerom 12afra høsten2014. Utlysningeni andrerundefølgersammegruppeinndelingsomsist: UNNNarvikkoblesmot Narvik, Bardu,Ballangen,Evenes/Tjeldsundog Lavangen UNNHarstadkoblesmot Harstad,Skånland,Kvæfjord,Ibestad,Salangen,Lenvikog Lødingen UNNTromsøkoblesmot Tromsø,Karlsøy,Balsfjord,Lyngen,Storfjord,Kåfjord,Nordreisa, Kvænangen,Skjervøy,Målselv og Sørreisa Det er ønskeligat kommuneneinvolveresi tilsettingsprosessen tidligereennslik detble i forhold til første søknadsrunde. Bl.a. er dettenktat deti utlysningstekstenog søknadsskjemaet skalframkomme formuleringer/spørsmål sombevisstgjør kandidatenerundtturnustjenesteog framtidig jobb i kommunehelsetjenesten. Det er ogsåviktig å lagenoentilsettingskriteriersomfokusererpådette, for å sikreat detblantdesom tilsettesvil væreaktuellelegerbådefor sykehusog kommuneetterendt turnustjeneste. Arbeidsgruppavil jobbevideremeddetteog senærmerepåhvordankommunenekanbli merinvolvert i tilsettingsprosessens førstefase. Avtale mellom helseforetakog kommuner Det arbeidesmedå få påplassensamarbeidsavtalemellomunn HF og tilhørendekommunerom turnuslegeordningen. Foreløpiger detikke lagt framkonkretforslagtil avtale,mendettearbeidetvil bli prioritert slik at ensamarbeidsavtalekommerpåplasssåsnartsommulig, Kommunenemåfå mulighettil å kommemedinnspill til avtalen,og får derforforslagtil avtaletil gjennomsynog vurderingsåsnartdet foreligger. Ta kontakthvis dereharspørsmål, vil gi innspill eller ønskerbistandpånoen måte. Vennlig hilsen Guri Moen Lajord Rådgiver KS Nord-Norge E-post: Telefon: Mobil: KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON

53 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\60098_fix.html Page 1 of Ref OpOm ØH Fra: Guri Moen Lajord Sendt: 2. oktober :20 Til: Ørjan Higraff Kopi: Magne Nicolaisen; Elin Bye; Emne: Oppdatering ny turnuslegeordning UNN-området Hei! Se vedlagte notat. Ber om at dere videresender til andre aktuelle personer som bør/skal ha denne informasjonen. Benytter anledningen til å informere om at jeg er nytilsatt som rådgiver i KS Nord-Norge, primært på fagområdet Helse og velferd. Magne Nicolaisen går om noen dager over i ny stilling utenfor KS og jeg overtar bl.a. arbeidet med å følge opp Samhandlingsreformen og turnuslegeordninga. Bruk meg gjerne som kontaktperson innen helse-, omsorgs- og velferdssaker. Ser fram til å samarbeide med dere! Vennlig hilsen Guri Moen Lajord Rådgiver KS Nord-Norge E-post: Telefon: Mobil: KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON

54 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato 1/år ref. /1 7DYRat4144CMMUNE Sølvi Melum Deres dato _ sr.ref. : 0 kor.: - 8 OKT2013 Kommunene i Troms v/ skoleeier ifig. adresseliste Kopi: Ark.kodeP: Jri,:IT(7/4/1 Ark.kodeS: Elevers rett til gratis grunnskoleopplæring ved skoleturer Fylkesmannen har fått flere forespørsler vedrørende opplæringsloven 2-15 om elevers rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Dette i forbindelse med at det arrangeres turer for elevene hvor deler av turen er i skoletiden. Opplæringsloven 2-15 lyder, sitat: «Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane ellerforeldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til domes utgifter til undervisningsmateriell,transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.» Når vi tidligere har mottatt henvendelser, har vi veiledet om at det følger av opplæringsloven 2-15 at grunnskoleopplæring skal være gratis, og at kommunen/skolen må vurdere nærmere om en konkret tur skal anses å være i regi av skolen og en del av grunnskoleopplæringen. Vi har opplyst at dette er omtalt i følgende rundskriv og brev: Kunnskapsdepartementets rundskriv F datert : «Ny lovbestemmelse om rett til gratis grunnskoleopplæring». (se vedlegg 1) Utdanningsdirektoratets brev til Fylkesmannen i Buskerud datert : «Om gratisprinsippet i grunnskolen». (se vedlegg 2) På bakgrunn av en sak vi hadde til behandling våren 2013 oversendte Fylkesmannen en forespørsel til Utdanningsdirektoratet den , og fikk svar derfra i brev datert Se vedlegg 3 og 4. I brevet av viser Utdanningsdirektoratet til at de ikke vurderer enkeltskolers praksis knyttet til regelverket, herunder enkeltelevers rett til gratis opplæring ved skoleturer. På generelt grunnlag er direktoratet likevel enig med Fylkesmannen i Troms, sitat fra vårt brev: «al når det er en lærer medpå turen, og det som skjer på turen danner grunnlagfor deler av detpedagogiske tilbudetfor og evt. etter turen, så taler detfor at turen er i regi av skolen og derved er en del av grunnskoleopplæringa.» Med henvisning til ovennevnte vil Fylkesmannen minne om at skolene må gjøre en konkret vurdering av om en tur skal anses å være i regi av skolen og en del av grunnskoleopplæringen. Vedlagte rundskriv og brev oversendes som veiledning om regelverket. Fylkesmannen ber Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon Telefaks: Avdeling Oppvekst- og utdanningsavdelinge fl

55 Side 2 av 2 skoleeieme informere skolene om ovennevnte, slik at elevenes rett til gratis opplæring ved skoleturer ivaretas, jf. opplæringsloven Med hilsen Ingrid s e.. u d nnin s irektør Sølvi Melum seniorrådgiver 4 vedlegg: Kunnskapsdepartementets rundskriv F Utdanningsdirektoratets brev datert Fylkesmannens brev til Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratets brev datert

56 Rundskriv F regjeringen.no Side 1 av 2 KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Rundskriv, Rundskriv F Saksnr Kommunene Fylkeskommunene Kommunenes Sentralforbund Læringssenteret Fylkesmannsembetene Foreldreutvalget for grunnskolen Ny lovbestemmelse om rett til gratis grunnskoleopplæring Våren 2002 fremmet departementet gjennom Ot.prp. nr 94 ( ) forslag til ny 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring i opplæringsloven. Forslaget var I det vesentligste en presisering av gjeldende rett, slik at det i større grad enn tidligere ble tydeliggjort at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis. Som en konsekvens av ny 2-15, ble den tidligere bestemmelsen i opplæringsloven 2-1 sjette ledd foreslått opphevet. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 19. desember 2002 og trådte i kraft ved sanksjonering av Stortingets vedtak 31. januar Departementet vil i dette rundskrivet informere om ny 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring i opplæringsloven. Departementet ber den enkelte kommune sørge for at alle grunnskoler, elever og foreldre blir orientert. Retten til gratis grunnskoleopplæring Ny 2-15 i opplæringsloven har følgende ordlyd: " 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dørnes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa." Lovbestemmelsen slår fast at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis for elevene. Det betyr at kommunen ikke kan kreve betaling fra elevene eller foreldrene for verken undervisningsmateriell eller aktiviteter (faglige og sosiale) som foregår i skoletiden og i skolens regi, og som er en del av grunnskoleopplæringen i samsvar med opplæringsloven og forskriftene til loven. Eksemplene som nevnes i lovbestemmelsen er ikke uttømmende. Forbudet mot å kreve egenbetaling gjelder all virksomhet i forbindelse med opplæringen, også aktiviteter som foregår utenom ordinær skoletid når disse aktivitetene er ledd i at skolen gjennomfører grunnskoleopplæringen samsvar med lov og forskrift. Eksempler på undervisningsmateriell som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre skal dekke, er skrive- og tegnesaker, lærebøker, ordlister, kalkulator. Eksempler på utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre dekker, er utgifter til reise, kost, losji og opplæring i forbindelse med leirskoleopphold eller andre tematurer som er en del av opplæringen. Dersom kommunen/skolen tar elevene med på en teaterforestilling eller til et museum som en del av opplæringen, må kommunen også betale eventuell transport og billett. Annen nødvendig transport i skoletiden, for eksempel til svømmehall eller bibliotek, skal også betales av kommunen. Opplæringsloven 2-15 regulerer ikke aktiviteter som ikke er en del av grunnskoleopplæringen, det vil si aktiviteter som faller utenom virkeområdet til opplæringsloven. Leirskole og andre turer Kommunene har hittil hatt en begrenset adgang til å ta betaling for utgifter til reise, kost og losji knyttet til et reelt frivillig leirskoleopphold. Etter den nye lovbestemmelsen i opplæringsloven vil det ikke lenger være lov å

57 Rundskriv F regjeringen.no Side 2 av 2 kreve noen former for egenandeler av elevene/foreldrene til leirskoleopphold (reise, kost og losji) eller til andre turer som er en del ay grunnskoleopplæringen. Mange foreldre har allerede betalt- eller er blitt enige om å betale - egenandeler til dekning av fremtidige leirskoleopphold eller andre slike turer. Den enkelte forelder avgjør selv hva disse pengene skal brukes til. De kan velge å gl pengene som gave til bestemte formål, for eksempel som tilskudd til den allerede planlagte leirskole ellen andre turer. Pengene må da gå til hele klassen/gruppen og Ikke til den enkelte elev. Se punkt 4 Gaver, dugnader m.m. Den enkelte forelder kan også be om å få pengene tilbakebetalt. Det er kommunene/skolene som bestemmer aktivitetene I grunnskoleopplæringen, herunder om det skal gis leirskoleopphold. Kommunene/skolene er ikke forpliktet til å gi leirskoleopphold for elevene i løpet av grunnskolen, men en del av undervisningstiden kan brukes til slik opplæring, jf. opplæringsloven 2-3 første ledd. "Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen" legger vekt på bruk av ute- og fritidsaktiviteter innenfor rammene av den vanlige undervisningen, der leirskole kan være ett alternativ. Kommunene/skolene står således relativt fritt til velge ulike former for uteaktiviteter. Dersom kommunene/skolene velger å bruke en del av undervisningstiden til leirskoleopphold, skal kommunene/skolene dekke utgifter til reise, opphold og undervisning. Funksjonshemmede elever skal kunne delta på lik linje med funksjonsfriske, og kommunen/skolen må dekke eventuelle kostnader som er nødvendige for at funksjonshemmede elever skal kunne delta, f eks kostnader til assistent Statstilskudd til leirskoleopphold og leirskoleopplæring Det gis øremerket tilskudd til leirskoleopphold (reise, kost og losji) og til opplæringen ved leirskolene (lønn til lærer ved leirskolen), jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 ( ). Målet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirskoleopphold I løpet av grunnskoletiden. Kommuner som sender klasser på leirskole, kan søke tilskudd til leirskoleopphold og leirskoleopplæring for de klassene som har leirskoleopphold med en varighet på minst 3 overnattinger. De kan søke om tilskudd for ett opphold per klasse. Departementet viser for øvrig til rundskriv F om tilskuddssatsene og vilkårene for statstilskudd.. Gaver, dugnader m.m. Opplæringsloven 2-15 er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.) enten dette er fra næringsliv, foreldre, venneforeninger eller andre. For at gaver og andre bidrag Ikke skal komme I konflikt med retten til gratis grunnskoleopplæring, gjelder følgende: Gaver og andre bidrag må være reelt frivillige. Verken elever eller foreldre må føle seg presset til å bidra økonomisk. Det kan ikke stilles krav om motytelser, for eksempel I form av reklame. Gaver og andre bidrag må brukes slik at de kommer hele gruppen/klassen eller flere til gode. Alle elever i gruppen/klassen må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har gitt gaver/andre bidrag til skolen eller ikke. Ved eventuelle foreldrebidrag til klassekasser eller lignende må den/de som blir utpekt/valgt til å motta bidragene, sørge for anonymitet så langt det er praktisk mulig, slik at den enkelte forelders bidrag ikke blir kjent av de andre foreldrene/elevene. Bruk av klassekasse må være elev- og foreldrestyrt. Departementet mener det er viktig at disse spørsmålene drøftes i skolenes rådsorganer og i samarbeid med foreldrene, slik at man kan bli enig om praktiske måter å håndtere dette på som er i samsvar med ovennevnte prinsipper. Departementet vil understreke at det overordnede prinsippet er gratis grunnskoleopplæring for alle, og at det gjelder alle sider ved grunnskoleopplæringen. Kommunene er forpliktet til å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven og forskriftene til loven. Kommunene/skolene må derfor også opptre med varsomhet overfor foreldrene, slik at disse ikke føler et press til å yte gaver som skal bidra til at kommunene oppfyller sine lovpålagte forpliktelser. Departementet ser positivt på foreldrenes interesse og engasjement i samarbeidet med skolen. Det er også viktig med et godt samarbeid mellom skolen og lokalsamfunnet og mellom skolen og næringsliv- og arbeidsliv. Retten til gratis grunnskoleopplæring sett i sammenheng med at skolene kan motta gaver og andre bidrag kan imidlertid føre til at det oppstår grensetilfeller. Departementet har tillit til at den enkelte kommune og den enkelte skole løser dette ved å utvise skjønn, fleksibilitet og sunn fornuft med utgangspunkt I presiseringene i dette rundskrivet. Med hilsen 3ohan Raaum e.f. ekspedisjonssjef Hein Th. Ferre avdelingsdirektør

58 Utdanningsdirektoratet Vår saksbehandler: Jorunn Sandvold Direkte tlf: E-post: Vår dato: Vår referanse: /2033 Deres dato: Deres referanse: /1591 Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Om "gratisprinsippet" i grunnskolen Utdanningsdirektoratet viser til brev fra Kunnskapsdepartementet vedlagt brev fra Drammen kommune og til brev fra Fylkesmannen i Buskerud. Slik direktoratet ser det er det reist spørsmål om tolking av to bestemmelser i opplæringsloven, 2-15 om gratisprinsippet og 2-11 om permisjoner. Opplæringsgloven 2-15 Det rettslige grunnlaget for gratisprinsippet er nå lovfestet i opplæringsloven Ved Ot. prp. 94 ( ) og Innst. 0. nr. 43 ( ) ble bestemmelsen i opplæringsloven om gratisprinsippet endret. Bakgrunnen for endringen var en presisering av bestemmelsen slik at lovteksten tydeliggjør at den offentlige grunnskoleopplæring skal være gratis. Bestemmelsen lyder nå: "Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa." Lovbestemmelsen slår fast at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis for elevene. Det betyr at kommunen ikke kan kreve betaling for verken undervisningsmateriell eller aktiviteter (faglige eller sosiale) som foregår i skoletiden i skolens regi, som en del av grunnskoleopplæringen. Forbudet mot å kreve egenbetaling gjelder all virksomhet i forbindelse med grunnskoleopplæringen, også aktiviteter som foregår utenom ordinær skoletid når disse aktivitetene er ledd i at skolen gjennomfører grunnskoleopplæringen i samsvar med lov og forskift. Bestemmelsen regulerer ikke aktiviteter som blir arrangert av skolen og som ikke er en del av grunnskoleopplæringen, dvs aktiviteter som faller utenfor virkeområdet for opplæringsloven og forskrift til loven. Forarbeidene Direktoratet viser til forarbeidene til bestemmelsen, Ot. prp. nr 94 ( ), det blant annet heter: "Forslaget inneber at alle delar av grunnskoleopplæringa skal vere gratis, og at det avgrensa høvet til å ta betaling for visse utgifter knytte til leirskoleopphald som vi i dag har, fell bort. Departementet legg til grunn at kommunen ikkje kan krevje betaling for undervisningsmateriell og faglege og sosiale aktivitetar som går føre seg i skoletida og i skolens regi, og som er ein del av grunnskoleopplæringa i samsvar med opplæringslova og forskrifta til denne. Kommunen kan heller ikkje krevje betaling for aktivitetar som går føre seg utanom ordinær skoletid, når desse aktivitetane er ledd i at skolen gjennomfører oppgåvene i samsvar med lov og forskrift. Departementet viser til at rammene for kva aktivitetar som kan definerast som del av Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo post utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Kolstadgata 1, Oslo NO MVA Verftsgata 10, Molde Parkgata 36, Hamar

59 Utdanningsdirektoratet Side 2 av 4 grunnskoleopplæringa, er vide, jf. formålsføresegna i opplæringslova 1-2 og den generelle delen av læreplanen, som gir eit breitt og omfattande mandat for opplæringa i skolen." Det er i forarbeidene gitt eksempler på undervisningsmateriell og utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at eleven eller foresatte skal dekke, men listen er ikke uttømmende. Eksempler på undervisningsmateriell er skrive- og tegnesaker, lærebøker, ordlister og kalkulator. Eksempler på utgifter til aktiviteter er kost og losji i sammenheng med leirskoleopphold eller andre tematurer, eventuelle transportutgifter eller utgifter til inngangsbilletter ved ekskursjoner og nødvendig transport i skoletida til svømmehall og bibliotek. Videre er det uttalt i forarbeidene at:"kommunen kan heller ikkje krevje at elevane eller deira føresette skal dekkje utgifter til aktivitetar som går føre seg utanom ordinær skoletid, når desse aktivitetane er ledd i at skolen gjennomfører oppgåvene i samsvar med lov og forskrift." Det er utformet et eget rundskriv F som presiserer og fortolker lovens prinsipper. Det fremgår også av rundskrivet eksempler på undervisningsmateriell og utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller foresatte skal dekke. I rundskrivet er spørsmålet om egenandeler til dekning av leirskole og andre turer, og spørsmålet om frivillige gaver og dugnader nærmere omtalt. Det er for eksempel ikke forbud mot å ta imot frivillig innsats som for eksempel økonomiske bidrag, så lenge bidragene brukes slik at de kommer hele gruppen til gode. En klar forutsetning er bl.a. at ingen utsettes for press til å yte denne innsatsen. Om turer Problemstillingen vil være om turer kan ansees å være i regi av skolen og være er en del av grunnskoleopplæringen eller ikke. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Momenter I en slik vurdering kan for eksempel være om: skoleeler (kommunen) er ansvarlig dersom det oppstår uhell på turen det er utarbeidet reglement for turen det er utarbeidet sanksjoner for eksempel for hjemsendelse turen fremgår av skolens virksomhetsplan/ årsplan det er organisert opplæringstilbud til eventuelt andre elever som ikke er med på turen Direktoratet presiserer at listen over momenter ikke er uttømmende. Direktoratets vurderin Dersom et eiler flere av momentene er til stede, vil arrangementet kunne ansees som en del av grunnskoleopplæringen og omfattes av gratisprinsippet. Lærernes arbeidsforhold reguleres ikke av opplæringsloven. Det er likevel direktoratets vurdering at dersom det er lærere med på slike turer, og disse lærerne mottar lønn i den tiden de er på tur, vurderes dette som lærerens arbeidstid og det sees på som grunnskoleopplæring for elevene. Permisjoner Fylkesmannen I Buskerud har i sitt brev reist spørsmål om det kan gis permisjon til elever i forbindelse med skoleturer. Spørsmål i denne sammenhengen blir om kommunen med hjemmel i opplæringsloven 2-11 kan gi permisjon til en gruppe elever til turer, og om slike turer faller innenfor rammen av permisjonsreglene. Opplæringsloven 2-11 første ledd lyder: "Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker," Opplæringsloven 2-11 regulerer permisjoner fra den pliktige opplæringen. Etter ordlyden første ledd er det "den enkelte eleven"som kommunen etter søknad kan gi permisjon. Elevene har ikke rett til permisjon etter 2-11 første ledd. Forutsetningen for å gi permisjon etter første ledd er at det er forsvarlig å gi eleven fri fra opplæringen. Om permisjonen er forsvarlig eller ikke må avoiores etter en konkret vurderino.

60 Utdanningsdirektoratet Side 3 av 4 Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at dersom en permisjon er gitt etter første ledd, avkorter det retten til opplæring i for eleven tilsvarende jf. Ot. prp. nr 46 ( ). Den opplæringen eleven mister i forbindelse med permisjonen etter 2-11, har eleven ikke rett til å få erstattet sener. Direktoratets vurderin Ordlyden i opplæringsloven 2-11 regulerer permisjoner knyttet til den enkelte elev, og bestemmelsen regulerer derfor ikke permisjoner for grupper av elever. Opplæringsloven 2-11 kan heller ikke brukes når turen er en del av grunnskoleopplæringen. Hensynet bak regelen er at foresatte skal ha mulighet til å ta ut elevene fra den obligatoriske grunnskoleopplæringen utenom skolens ferier. Både ordlyden og hensynet bak regelen tilsier derfor at bestemmelsen ikke kan brukes slik at det blir en omgåelse av gratisprinsippet. Kommunen kan derfor ikke innvilge permisjon for en gruppe elever med hjemmel 1opplæringsloven Avgrensing mot annet regleverk Kommunen har ansvar for å gi grunnskoleopplæring jf. opplæringsloven Det følger av dette at kommunen er ansvarlig for den opplæringen som faller innenfor rammene av gratisprisnippet i opplæringsloven I den forbindelse blir det viktig å avgrense innholdet i gratisprinsippet mot innholdet i andre regler som reguler forhold knyttet til barnets utdanning. Vi viser i den forbindelse til barneloven 30 andre ledd om innholdet i foreldreansvaret: "Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad." Det er Barne- og likestillingsdepartementet som har ansvaret for å tolke barneloven. Slik direktoratet ser det, er det de som har foreldreansvaret for eleven som vil være de som er nærmest til dekke nødvendige utgifter til mat, drikke, nødvendig klær og utstyr som ikke er undervisningsmateriell og dermed ikke faller innenfor gratisprinsippet i Andre forhold Drammen kommune har i sitt brev reist spørsmål om blant annet kantinedrift ved skoler, om utstyr til elevene og om elevers erstatningsansvar i forbindelse med skade på undervisningsmateriell sett i forhold til gratisprinsippet. Kantinedrift At kommunen gir tilbud om salg av for eksempe1 mat og drikke samt kantinedrift i skoletiden, anser direktoratet som et tilbud fra kommunens side som ikke reguleres av opplæringsloven. Selv om kommunen har slike tilbud, er det frivillig om elevene ønsker å benytte seg av tilbudet. Det forutsettes imidlertid at foreldrene har ansvaret for å gi elevene "forsvarleg oppseding og forsyting". Slik vi ser det vil foreldrenes ansvar være uavhengig av aktiviteter på skolen, men foreldrene vil ha et ansvar for å utstyre elevene med nødvendig mat, klær og utstyr i skoletiden.

61 Utdanningsdirektoratet Side 4 av 4 Ordensre lement erstatnin sansvar Opplæringsloven 2-9 har regler om ordensreglement og lignende. Kommunen har en plikt til å gi forskifter om ordensreglementet på den enkelte skole. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet rundskriv om ordensreglement i grunnskolen og videregående skoler, Rundskriv UDir Her er det orientert om framgangsmåten ved utarbeidelse av reglementet, samt gitt noen eksempler på hva som kan fastsettes i reglementet når det gjelder innholdet og eksempler på refsingstiltak. Direktoratet viser i den forbindelse til pkt. 2 om innholdet i ordensreglementet. Det er i rundskrivet også gitt eksempler på utformingen av reglementet, og vi viser til det som er skrevet om generell orden, oppførsel og sanksjoner. På side 5 er erstatningsansvar omtalt. Med vennlig hilsen Erik Bolstad Pettersen områdedirektør Lars Gunnar Nag avdelingsdirektør Kopi: Drammen kommune

62 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Sølvi Melum Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Deres dato Deres ref. Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Forespørsel om tolkning av opplæringsloven retten til gratis offentlig grunnskoleopplæring og Fylkesmannens myndighet til å behandle saker Fylkesmannen har fått flere forespørsler den siste tiden vedrørendeopplæringsloven 2-15 om elevers rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring.dette i forbindelsemed at det arrangeres turer for elevenehvor deler av turene er i skoletiden.spørsmåletblir da om turene skal anses å være i regi av skolen og derved være en del av grunnskoleopplæringen,jf Det er mange skoler som arrangererklasseturer ett av årenepå ungdomsskolen,hvor elever og foreldre samlerinn penger gjennom dugnader/loddsalgosv, for å flnansiere dette. I en del tilfeller klarer de ikke å samle inn tilstrekkelig til dekningav alle utgiftene, og det er derfor ikke uvanlig at elevene/foreldrenebetaler en egenandel.for familier som har økonomiske utfordringer generelt,kan egenandelerpå slike turer medføre at barnet/elevenikke kan være med på klasseturen sammenmed de andre. Videre har det også vært stilt spørsmål om forståelse av dennelovbestemmelseni forbindelse at det ofte påløper ekstrautgifter til dekning av bistand/tilsynav voksne for at elever med funksjonshenminger,sykdomeller lignede, skal kunne være med på turene. Spørsmålethar da vært om det er foreldrenetil den fiinksjonshemmedeeleven som skal dekke disse ekstra utgiftene, om det er foreldregruppai fellesskap eller om det er kommunenfordi turen må anses å være i skolensregi og en del av grunnskoleopplæringen. Når vi tidligere har mottatthenvendelser,har vi veiledet om at det følger av opplæringsloven 2-15 at grunnskoleopplæringskal være gratis, og at kommunen/skolenmå vurdere nærmere om en tur er i regi av skolenog derved «ein del av grunnskoleopplceringa».vi har opplyst at dette er omtalt i følgenderundskriv og brev: Kunnskapsdepartementetsrundskriv F datert :«Ny lovbestemmelse om rett til gratis grunnskoleopplcering». Utdanningsdirektoratetsbrev tl Fylkesmanneni Buskeruddatert :«Om gratisprinsippeti grunnskolen». I r Fylkeshuset, Strandvegen13 Telefon Avdeling Postboks 6105, 9291Tromsø Telefaks: Oppvekst-og ww.v.fylkesmannen.no/troms utdanningsavdelingen

63 Side 2 av 3 I KunnskapsdepartementetsrundskrivF står det under overskriftenom «leirskoleog andre turer» at det etter 2-15, sitat: «vildet ikke lenger være lov å kreve noenformerfor egenandeler av elevene/foreldrenetil leirskoleopphold(reise, kost, losji) eller til andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen».videre fremgår det at det er kommunene/skolene som bestemmer aktivitetene i grunnskoleopplæringen.avslutningsvisstår det under samme punkt, sitat: «Funksjonshemmedeeleverskal kunne deltapå lik linje medfunksjonsfriske, og kommunen/skolenmå dekke eventuellekostnadersom er nødvendigefor atfunksjonshemmede skal kunne delta,for eksempel kostnadertil assistent». Fylkesmannen i Troms har opplystat vurderingstemaeter hvorvidt en tur er «ein del av grunnskoleopplæringa»,jf Vi har vist til at Utdanningsdirektorateti ovemievntebrev til Fylkesmannen i Buskerud under overskriftenom turer har vist til at problemstillingener om turer kan anses å være i regi av skolen,og derved være en del av grunnskoleopplæringa. Vi har også opplyst at Utdanningsdirektoratethar satt opp en momentlistesom ikke er uttømmende, men som kan være til hjelpnår det skal tas stillingtil om turer er i regi av skolen (se nevnte brev side 2). Viderehar vi vist til Utdanningsdirektoratetsfølgendeuttalelse,sitat: «Dersom et ellerflere av momenteneer til stede, vil arrangementetkunne anses som den del av grunnskoleopplæringenog omfattesav gratisprinsippet.»i vår veiledninghar vi som Utdanningsdirektoratetvist til at det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelttilfelle. Når vi nå henvender oss til Utdanningsdirektoratetog ber om en tolkningsuttalelse,er det fordi vi er blitt utfordret på å ta konkretstillingtil om en tur er i regi av skolen og derved «ein del av grunnskoleopplæringa».på bakgrunnav at vi stadig får flere forespørslerom dette, og at det er viktig for de det gjelderå få en avklaringom det som etter vår mening er et prinsippielt spørsmål,ønsker vi å få Utdanningsdirektoratetsmening om vår vurdering. Som nevnt er det tradisjon på en del skolerat det på ungdomsskolengjennomføresturer som innebærer til dels høye kostnader.i Utdanningsdirektoratetsbrev til Fylkesmanneni Buskerud er det på side 2 satt opp 5 kulepunktersom er en liste over momentertil hjelp ved vurderingen. I tilfellet som Fylkesmanneni Troms har til vurdering,har kommunenetter forespørsel fra oss opplyst at det ikke er skolen/kommunen,men de foresatte som har ansvar for de fire første kulepunktene.det vil for det første si at det er foresattesom har ansvar dersom det påstår uhell på turen, og at det er elever og foresatte somhar bestemt å bruke skolensregiement uten at skolener involverti den beslutningen.videre er eventuelle sanksjoner ikke kjent for kommunen,og turen er ikke styrt av skolensvirksomhetsplan.når det gjelder det siste kulepunktet,fremgårdet imidlertid at det er organisertet opplæringstilbud på skolen til de elevene som ikke deltarpå turen. Siden skolen/kommunenpå fire av de fem kulepunktenesvarer i retning av at turen ikke er i regi av skolen og derved er en del av grunnskoleopplæringa,kunne et resultat.så langt etter vår vurdering vært at turen ikke anseså være i regi av skolen og dervedikke en del av grunnskoleopplæringa.imidlertidopplyserkommunen at det er en lærer med på turen, og læreren er med for å innfri kommunensforutsetningerfor å innvilgefri ti1turen. Læreren

64 Side 3 av 3 velger selv om vedkommendeønsker å delta på turen, og foreldrene dekkerlærerens reiseutgifter.det er opplyst fra kommunenat skolen i de fleste tilfeller har klart å tilpasse pensumet til deler av det faglige i turen, for på denne måten å kunne ha et godtpedagogisk forarbeid og om mulig etterarbeidi klassen. I den konkrete saken Fylkesmannennå har til behandling, får hver elev et tilskudd fra kommunenpå kr 500,- under forutsetningav at turen også har et faglig innhold. Videre er det innvilget permisjon,jf. opplæringsloven 2-11, etter en felles søknad fra elevenes foresatte. Fylkesmanneni Troms vurdererdet slik at når det er en lærer med på turen,og det som skjer på turen danner grunnlag for deler av detpedagogiske tilbudet før og evt. etterturen, så taler det for at turen er i regi av skolen og derved er en del av grunnskoleopplæringa.etter en samlet vurdering mener Fylkesmannenat en tur slik den er beskrevet, må anses å være i skolens regi og en del av grunnskoleopplæringen.det bes om tilbakemeldingpå om Utdanningsdirektoratetser enig i vår vurdering. Kommunen har vist til at det er synd om slike turer må anses å være i skolensregi og en del av grunnskoleopplæringa,fordi det kan medføre at de økonomiske og administrative forpliktelsene blir så store at det setter en stopper for denne type klassetureri skoletiden. Fylkesmannen har ikke problemermed å se at slike turer kan være positivtfor både den faglige utviklingen og det sosialei klassen,men dette kan ikke gå foran prinsippetom gratis grunnskoleopplæringsom inkludereralle elevene uavhengig av funksjonshemning,sykdom eller foresattes økonomiskesituasjonmv. Fylkesmannen ønsker også'at Utdanningsdirektoratetgir tilbakemeldingpå om dette er en type sak som vi har myndighettil å ta konkretstilling til. Avgjørelser om hvorvidt en kommune skal innvilge dekningav utgifter til turer etter søknad fra foresatte,er ikke et enkeltvedtak som kan påklagestil Fylkesmannen,jf. opplæringsloven 15-2.Hittil har vi benyttet opplæringsloven 14-2for å gi generelleråd og veiledning. Fylkesmannenshjemmel for å føre tilsyn følger av 14-1.Tilsynet er et lovlighetstilsyn,som omfatterom elevene sine rettigheter blir oppfylt. Sidenopplæringsloven 2-15 gir elevene rett til gratisoffentlig grunnskoleopplæring,mener vi at Fylkesmannenmed hjemmel i 14-1har myndighetti1å ta stilling til om en kommunehar oppfyltelevens rett i en konkret sak. Denneproblemstillingen har ikke vært reist her tidligere,og vi ønsker derfor å spørre om Utdanningsdirektoratetser enig med oss i dette. Med hilsen (Ifi)^ nmn QA1/ es direktør e.f. Sølvi Melum seniorrådgiver

65 Utdanningsdirektoratet Saksbehandler: Liv Minde Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 FYLKESMANNEN I TROMS S.nr Dok.nr. 3 Ark.kode Saksbeh. 04 JULI2013 W.c1 Vår dato: Vår referanse: 03, /3496 Deres dato: Deres referanse: Tromsø Elevers rett til gratis opplæring ved skoleturer Vi viser til henvendelse fra Fylkesmannen i Troms datert , med spørsmål om retten til gratis opplæring ved skoleturer og fylkesmannens myndighet til å behandle slike sa ker. Fylkesmannen uttaler: Når vi nå henvender oss til Utdanningsdirektoratet og ber om en tolkningsuttalelse, er det fordi vi er blitt utfordret på å ta konkret stilling til om en tur er i regi av skolen og derved «ein del av grunnskoleopplæringa». På bakgrunn av at vi stadig får flere forespørsler om dette, og at det er viktig for de det gjelder å få en avklaring om det som etter vår mening er et prinsipielt spørsmål, ønsker vi å få Utdanningsdirektoratets mening om vår vurdering. Fylkesmannen uttaler videre: Fylkesmannen ønsker også at Utdanningsdirektoratet gir tilbakemelding på om dette cr en type sak som vi har myndighet til å ta konkret stilling til. Utdanningsdirektoratets oppgave Utdanningsdirektoratet er delegert oppgaven med å tolke bl.a. opplæringsloven med tilhørende forskrifter ved behov for avklaring på nasjonalt nivå. Direktoratet vurderer ikke enkeltskolers praksis knyttet til regelverket, herunder enkeltelevers rett til gratis opplæring ved skoleturer. Vi viser til opplæringsloven 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring, Kunnskapsdepartementets rundskriv F-14/03 datert : Ny lovbestemmelse om rett til gratis opplæring og vårt brev til Fylkesmannen i Buskerud datert Om gratisprinsippet i grunnskolen. På generelt grunnlag er direktoratet enig med Fylkesmannen i Troms i at «når det er en lærer med på turen, og det som skjer på turen danner grunnlag for deler av det pedagogiske tilbudet før og evt. etter turen, så taler det for at turen er i regi av skolen og derved er en del av grunnskoleopplæringa.» Fylkesmannens oppgaver Fylkesmannen skal informere og veilede lokale skoleeiere, allmennhet og aktuelle målgrupper om innhold, prinsipper og mål i den nasjonale utdanningspolitikken. Fylkesmannen skal ha et særskilt søkelys på lov- og regelverk, herunder gi informasjon og veiledning om regelverket for grunnopplæringen. En konkret vurdering av om en enkelt skoleeiers/skoles praksis er i samsvar med opplæringsloven med forskrifter, må eventuelt foretas gjennom tilsyn eller klagebehandling, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd og Hvorvidt fylkesmannen skal gjennomføre tilsyn i denne konkrete saken, må Fylkesmannen i Troms vurdere ut fra risikovurderinger, herunder informasjon om lovbrudd i enkeltsaker. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

66 @ Utdanningsdirektoratet Side 2 av 2 Vennlig hilsen Cathrine Børnes Liv Minde avdelingsdirektør rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent

67 SØRREISA KOMMUNE Helse- og omsorgsenheten Dyrøy kommune BRØSTADBOTN KcJoi: - rt Dato: [POR.W1U1113 Deres ref: Ark. Arkiv - arkivsak: X20-12/758 Vår ref: Direkte telefon: E-post: tone.larsenwsorreisa.kommune Org.nr OKT7013 FORELØPIG SVAR - MEDISINSK FAGLIG RÅDGIVER HELSESTASJON - DYRØY KOMMUNE - OPPNEVNING AV SØRREISA OG DYRØY LEGEKONTOR Viser til forespørsel fra august og beklager sent svar. Jeg tenker det er naturlig at Greta Brancaleoni blir medisinsk-faglig rådgiver for helsestasjonen i Dyrøy siden hun er helsestasjonslege der. Greta er på ferie til 8/11/13og jeg vil ta det opp med henne når hun kommer tilbake. Med hilsen Tone Lilftars'en leder legekontoer Kopi til: Adresse: 9310 SORREISA Sentralbord: E-post: Telefaks: Nettside:

68 DYROy KOMMUNF Saksnr. Dok.nr: j DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASfONS- OG KIRKEDEPARTEMENT1 0 OKT2013 Kopi: --7,i1T Ark_kodeP L Ark.kodeS: Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 13/ oktober 2013 Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere Innledning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) sender med dette ut på høring forslag til endring av forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser (heretter "forskrift om offentlige anskaffelser" eller "forskriften"). Det foreslås å innføre et betinget unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser ved kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere. Bakgrunnen for endringsforslaget 2.1. Generelt Når oppdragsgiver skal kjøpe inn helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere, må både anskaffelsesregelverket og taushetspliktreglene i helsepersonelloven respekteres. Eksempler på helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere er blant annet avlastningstjenester, tjenester til barnevemtiltak, hjemmehjelptjenester og brukerstyrt personlig assistanse. Det er typisk kommunene som er innkjøpere av denne typen tjenester. KS har sammen med Oslo kommune og Skedsmo kommune tatt initiativ til en utredning av de juridiske utfordringene som ligger i anskaffelser av denne type tjenester til enkeltbrukere. Utredningen konkluderer med at det eksisterer en konflikt mellom kravene i anskaffelsesregelverket og taushetspliktreglene. Postadresse Besoksadresse Telefon* Konkurransepolitisk Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg avdeling Christina Paludan NO-0030 OSLO Org no. Melson postmottakafad.dep.no

69 2.2. Forholdet mellom anskaffelsesregelverket og tanshetspliktreglene Som hovedregel krever anskaffelsesreglene konkurranse mellom flere leverandører, med mindre oppdragsgiver velger å levere tjenestene i egenregi. For kjøp av helse- og sosialtjenester over kr. innebærer det i utgangspunktet at oppdragsgiver må kunngjøre kontrakten. I kunngjøringen og/eller det tilhørende konkurransegrunnlaget må oppdragsgiver beskrive den tjenesten som skal anskaffes i tilstrekkelig grad til at potensielle leverandører kan vurdere om det er relevant å delta i konkurransen og utforme tilbud. Det følger av helsepersonelloven 21 at "helsepersonell skal hindre at andrefår adgang eller kjennskap til opplysninger omfolks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som defår vite om i egenskap av å være helsepersonell". Det innebærer at oppdragsgiver i utgangspunktet ikke uten brukerens samtykke kan utlevere helseopplysninger til leverandører eller potensielle leverandører, jf. helsepersonelloven 22. I mange tilfeller vil det være mulig å gjennomføre en anskaffelse uten å utlevere opplysninger om brukeren som er omfattet av taushetsplikten og som identifiserer brukeren. Oppdragsgiver kan for eksempel anonymisere bruker, slik at leverandørene og andre ikke forstår hvem bruker er. Oppdragsgiver kan også i stedet for å oppgi detaljerte informasjoner om diagnose, kjønn, alder, forholdet til pårørende osv og beskrive behovsspesifikasjonen, i høyere grad beskrive leverandørens arbeidsoppgaver (en blanding av behovsspesifikasjon og kravspesifikasjon). I enkelte tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig å gjennomføre en konkurranse uten å utlevere taushetsbelagte opplysninger som identifiserer brukeren, hvis leverandøren samtidig skal kunne levere gode og dekkende tilbud. Dette vil særlig gjelde anskaffelser av tjenester hvor brukeren har kompliserte diagnoser og kompliserte hjelpebehov, og hvor det vil være en utfordring for oppdragsgiver å beskrive oppdraget uten å gi detaljerte opplysninger om brukeren. Utfordringene vil særfig være store i mindre kommuner der bruker lett kan identifiseres ved hjelp av personlige opplysninger. Oppdragsgiver vil i mange tilfeller kunne løse dette ved å få nødvendig samtykke fra brukeren til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til potensielle leverandører. Når oppdragsgiver involverer bruker, forklarer ham regelverket og bruker tid på å kartlegge behovene hans, vil bruker ofte kunne se seg tjent med at opplysningene gis videre til en avgrenset gruppe av leverandører. Det vil da ikke oppstå noen kontliktsituasjon. Det kan imidlertid tenkes at brukeren, av ulike årsaker, ikke ønsker å gi samtykke til å utlevere taushetsbelagte opplysninger, eller bare gi samtykke til at en eller flere bestemte leverandører får slike opplysninger. Reglene om taushetsplikt innebærer i slike tilfeller at oppdragsgiver vil være avskåret fra å gjennomføre en konkurranse, når det ikke er mulig å gi tilstrekkelige generelle opplysninger til at leverandørene kan utforme sine tilbud uten at brukerens identitet avdekkes. Dette vil også være tilfellet selv om konkurransen utformes slik at opplysningene baxeutleveres til et begrenset antall prekvalifiserte leverandører (en avgrenset gruppe leverandører som er kvalifiserte til å utføre kontrakten). Side 2

70 Reglene om taushetsplikt innebærer videre at oppdragsgiver i et slikt tilfelle, der det ikke foreligger noe samtykke i det hele tatt, også vil være avskåret fra å gå direkte til én bestemt leverandør. Først når det faktisk er inngått en kontrakt med en leverandør, kan det etter helsepersonelloven være adgang til å levere ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren til denne leverandøren, jf. helsepersonelloven 25. Slik regelverket er i dag vil altså oppdragsgiver i disse tilfellene i realiteten kunne være tvunget til å utføre tjenestene i egenregi. Det er imidlertid ikke alltid praktisk mulig eller hensiktsmessig å utføre tjenestene i egenregi. Særlig i mindre kommuner vil det i mange tilfeller kunne være vanskelig å etablere et eget tilbud til enkeltbrukere med svært krevende hjelpebehov. I tilfeller der det bare foreligger samtykke til en bestemt leverandør, vil oppdragsgiver kunne stå overfor valget mellom å bryte anskaffelsesreglene eller taushetspliktreglene i helsepersonelloven. Der det ikke foreligger noe samtykke i det hele tatt, og egenregi ikke er praktisk mulig, vil oppdragsgiver kunne føle seg tvunget til å bryte begge regelsett. Et brudd på taushetsplikten er underlagt personlig straffansvar, jf. helsepersonelloven 67. Et brudd på anskaffelsesreglene vil også kunne være alvorlig: Det vil være en ulovlig direkte anskaffelse dersom oppdragsgiver i strid med regelverket unnlater å kunngjøre en konkurranse. Et slikt brudd vil kunne sanksjoneres, enten ved at kontraktens løpetid avkortes eller ved at oppdragsgiver ilegges et overtredelsesgebyr. 3. Om forslaget 3.1. Generelt om forslaget tif unntak For å unngå situasjoner hvor kommunen står ovenfor et valg mellom å bryte enten anskaffelsesregelverket eller taushetspliktreglene, foreslår FAD å innføre et unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester under visse nærmere omstendigheter. Unntaket begrenses for det førstetil tilfeller der det ikke på forsvarlig vis er mulig å gjennomføre en konkurranse uten å gi ut taushetsbelagt informasjon. Dette vil bare være tilfellet der det ikke er mulig å beskrive tjenesten så generelt at brukeren ikke kan identiflseres, samtidig som det sikres at interesserte leverandører far tilstrekkelige opplysninger til å utforme gode og dekkende tilbud. Oppdragsgiver vil altså ha en plikt til å vurdere om det er mulig og forsvarlig å beskrive anskaffelsen i mer generelle termer, uten at brukeren identiflseres. Er dette tilfellet, vil anskaffelsen ikke være unntatt fra forskriften. Unntaket begrenses for det andretil tilfeller der det ikke fullt ut foreligger samtykke til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til potensielle leverandører. Dette vil gjelde både der det ikke foreligger noe samtykke i det hele tatt, men også der brukeren samtykker til at bare &I eller flere nærmere bestemte leverandører får utlevert opplysningene. Side 3

71 Oppdragsgivere bør imidlertid i alle tilfeller informere bruker om regelverket og fordelen ved å følge dette, samt søke å oppnå samtykke. Er begge disse vilkårene oppfylt, kan anskaffelsen unntas fra forskriften. Dette innebærer blant annet at oppdragsgiver ikke trenger å kunngjøre anskaffelsen eller for øvrig gjennomføre en konkumnse i tråd med forskriften Om forholdet til lov om offentlige anskaffelser og taushetspliktreglene Selv om det gjelder et unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester, vil anskaffelsen likevel uansett være omfattet av lov 16.juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser. Dette innebærer at oppdragsgiver i utgangspunktet må følge de grunnleggende krav i lovens 5, herunder kravet til konkurranse "så langt det er Der bruker samt kker til at to eller flere bestemte leverandører far utlevert taushetsbelagte opplysninger, tilsier lovens krav til konkurranse at oppdragsgiver må gjennomføre en lukket konkurranse mellom disse leverandørene. Ettersom brukeren nettopp har samtykket til at disse leverandørene får de taushetsbelagte opplysningene, vil dette ikke skape problemer mht. reglene om taushetsplikt. Der bruker bare samt kker til at ftt bestemt leverandør får utlevert taushetsbelagte opplysninger, vil konkurranse imidlertid ikke være mulig. I et slikt tilfelle vil det således være i samsvar med lov om offentlige anskaffelser å tildele kontrakten direkte til denne leverandøren. Ettersom brukeren nettopp har samtykket til at han får de taushetsbelagte opplysningene, vil heller ikke denne situasjonen skape noen problemer mht. reglene om taushetsplikt. Foreli er det ikke noe sam kke i det hele tatt, vil heller ikke konkurranse være mulig. Der det fmnes en eksisterende leverandør som allerede har tilgang til de taushetsbelagte opplysningene, vil oppdragsgiver i utgangspunktet kunne tildele kontrakten direkte til denne leverandøren (dvs. forlenge den eksisterende kontrakten), uten å komme i konflikt med verken lov om offentlige anskaffelser eller taushetspliktreglene. Finnes det ikke en slik leverandør, vil oppdragsgiver imidlertid i prinsippet være tvunget til å utføre tjenesten i egenregi. Dette fordi det i utgangspunktet vil kunne innebære et brudd på taushetspliktreglene å utlevere taushetsbelagte opplysninger til en potensiell ny leverandør Forholdet til nye anskaffelsesdirektiver Kjøp av helse- og sosialtjenester er ikke omfattet av de detaljerte prosedyrereglene i E0Sdirektivet om offentlige anskaffelser (direktiv 2004/18/EØS). Det er derfor et nasjonalt handlingsrom til å innføre det foreslåtte unntaket. Side 4

72 EUs organer har i sommer kommet til enighet om et nytt direktiv om offentlige anskaffelser som skal erstatte direktiv 2004/18/E0S. Direktivet er ikke formelt vedtatt i EU ermå,men dette vil skje i løpet av høsten. Etter innlemmelse i EØS-avtalen, må direktivet gjennomføres i norsk rett. Helse- og sosialtjenester vil med all sannsynlighet bli nærmere regulert i det nye direktivet. Det er derfor behov for å vurdere unntaket på nytt, når de nye reglene skal gjennomføres i Norge. Det er således mulig at unntaket blir en midlertidig løsning, i alle fall for anskaffelser over den foreslåtte EØS-terskelverdien for slike tjenester ( EUR svarende ti1ca. 5,7 mill. NOK). Gjennomføringsfristen vil imidlertid tidiigst bli i januar 2016, og det vii derfor gå noe tid før nye EØS-regler skal tre i kraft for Norge. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Unntaket vil føre til at enkelte kontrakter om kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere ikke vil bli konkurranseutsatt. I de tilfeiler hvor oppdragsgiver blir tvunget til å levere tjenestene i egenregi, vil det kunne ha betydelige administrative og økonomiske konsekvenser. de tilfeiler der oppdragsgiver bare har mulighet til å kjøpe tjenestene fra én bestemt leverandør uten konkurranse, vil dette også kunne medføre økte kostnader. Selv om en et slikt privat tilbud vii kunne være dyrere fordi det ikke har blitt konkurranseutsatt, vil det imidlertid i noen tilfeller også kunne innebære en besparelse i forhold til om oppdragsgiver selv skulle drifte et ennå dyrere tilbud i egenregi. 5. Forslag til forskriftsendringer I forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 gjøres det følgende endring: Ny bokstav 1)i 1-3 annet ledd skal lyde: "kontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere,forutsatt at det ikke er mulig å glennomfare enforsvarlig konkurranse uten å gi ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren, og brukeren ikke samtykker til å gi ut slike opplysninger, eller bare samtykker til å gi ut slike opplysninger til en ellerflere bestemte leverandarer." 6. Høringssvar Merknader til forslaget oversendes til FAD per e-post til ostmottak fad.de.no innen 6. januar Organisasjoner og andre som ikke står på høringslisten kan også uttale seg. Departementet ber høringsinstansene vurdere eventuelle underliggende instansers behov for å avgi uttalelse. Høringsbrevet er også publisert på departementets hjemmeside. Side5

73 Høringsuttalelsene vil fortlepende bli lagt ut på departementets hjemmesider. Med hilsen Steinar Undrum (e.f.) ekspedisjonssjef Christina Paludan Melson seniorrådgiver Dokwnentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side6

74 Liste over hørin sinstanser: Bedriftsforbundet Departementene De regionalehelseforetakene HelseforetakenesinnkjøpsserviceAS HovedorganisasjonenVirke KOFA Kommunene KS Landsorganisasjoneni Norge NIMA NæringslivetsHovedorganisasjon Riksrevisjonen Regjeringsadvokaten

75 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\109\61113.html Page 1 of Hei Med bakgrunn i samhandlingsreformen og kommunens økende behov for ressurser tilknyttet kreft, støtter Dyrøy kommune etableringen av 50% interkommunal kreftsykepleier for 2014, Jf utarbeidet sak. Det forutsettes at alle kommuner deltar. Avtale må utarbeides. Ørjan Refereres formannskapet og OpOm, jfr budsjettbehandlingen Sendt fra ipad Den 14. okt kl. 10:18 skrev "Tove Utmo" Hei Ørjan Jeg synes og ønsker at vi skal være med i samarbeid med andre kommuner rundt dette med kreft. Det vil spare pasientene for reise og vi vil kunne få faglig dialog med en kreftkoordinator som for eksempel. Kan avtale at de reiser hjem til pasientene, det vet jeg Daniel gjorde i Sørreisa for de som ønsket og hadde mulighet for å være lengst mulig hjemme. Dette er jo også i tråd med samhandlingsreformen at folk skal få bo hjemme så lenge som mulig og ønskelig. Og det vil bli et bedre faglig tilbud til våre innbyggere. Det vil å kunne være en god faglig støtte i spørsmål som evt. de ansatte har rundt dette med kreft og behandling, smertelindring osv. Med vennlig hilsen Tove Utmo, Enhetsleder PLO Tlf: <image001.jpg> Dyrøy kommune - den lærende kommune Fra: Ørjan Higraff Sendt: 10. oktober :46 Til: Tove Utmo Emne: Fwd: INTERKOMMUNAL KREFTKOORDINATOR Hei Kan dere faglig vurdere dette, og deretter gi meg tilbakemelding innen mandag Ørjan Higraff Sendt fra ipad Videresendt melding:

76 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\109\61113.html Page 2 of Fra: Evy Nordby Dato: 10. oktober :41:03 CEST Til: 'Lena Hansson' Ørjan Higraff Ann K Evenstad Alf Rørbakk Bjørn Fredriksen Margrethe Hagerupsen Kopi: Helen Marie Henriksen HanneNess Eidsvik Emne: INTERKOMMUNAL KREFTKOORDINATOR Jeg har fått tilbakemelding om at noen av dere har hatt problemer med å åpne vedlegget vedrørende interkommunal kreftkoordinator. Derfor har jeg kopiert teksten og lagt den inn i denne mailen. NB Husk å gi tilbakemelding INTERKOMMUNAL KREFT KOORDINATOR Saksopplysninger: I tråd med opptrapping og implementering av samhandlingsreformen og overføring av sykehusoppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten har Lenvik kommune siden 2011 hatt 100% fast stilling som kreftsykepleier for oppføling og behandling av kreftpasienter i Lenvik kommune. Størstedelen av stillingen brukes til poliklinisk cellegiftbehandling av pasienter som tidligere ble gitt på UNN. Ved kapasitet har kreftsykepleier også gitt cellegiftbehandling til pasienter fra Sørreisa, Dyrøy, Berg, Torsken og Tranøy kommune. Det er et økende behov og etterspørsel for oppføling/ behandling av kreftsyke i regionene utover å gi cellegift. Lenvik kommune har de to siste årene utvidet tilbudet til kreftsyke med 50% kreftkoordinator. Resursen er ikke fast og finansieres fra år til år med tilskudd fra kreftforeningen. Lenvik kommune har søkt og fått tildelt tilskudd fra kreftforeningen også i Lenvik kommune har etter avtale med rådmenn og på vegne av Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy søkt tilskudd til kreftkoordinator for overnevnte kommuner. På lik linje med tildeling til Lenvik stiller kreftforeningen krav til organisering, drift og rapportering og det tildeles kun tilskudd til drift av 50 eller 100% kreftkoordinator. Kreftforeningen har for 2014 tildelt tilskudd til 50% kreftkoordinator i Lenvik og 50% kreftkoordinator for de 5 samarbeidskommunene. Lenvik kommune har takket ja til tilskudd fra kreftforeningen og skal videreføre kreftkoordinator i Kommunene Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy har frist for tilbakemelding til kreftforeningen 14.oktober 2013 Vurdering: Det er mange i befolkningen som rammes av kreft og i tråd med implementering av samhandlingsreformen er det forventning og økende behov for å utvide tilbudet om oppføling og behandling av kreftsyke i kommunehelsetjenesten. Som en direkte konsekvens av samhandlingsreformen har kommunene etterhvert etablert mange interkommunale helse og omsorgtjenester. Det er behov for å samordne kommunale helse og omsorgtjenester til kreftsyke og det anbefales at det etableres en 50% stilling som kreftkoordinator for de 6 samarbeidskommunene. Kreftkoordinator skal hovedsakelig delfinansieres med tilskudd fra kreftforeningen og blir derfor etablert som et prosjekt som vurderes fra år til år. Det anbefales at kreftkoordinator er samlokalisert på DMS med kreftsykepleier, men vil i tråd med retningslinjer fra kreftforeningen også ha en utadrettet virksomhet med blant annet

77 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\109\61113.html Page 3 of hjemmebesøk. Kommunene kan velge om de ønsker å en 50 eller 100% resurs. 50% kreftkoordinator gir en egenandel på til sammen kr pr. år, 100% kreftkoordinator fordobler egenandel. Budsjettforslag: Sykepleierstilling 50 % stilling inklusiv sosial utgifte kr ,- Andre driftsutgifter: Tilskudd Kreftforeningen kr Sum netto driftsutgifter kr Fordeling utgifter 20 % = ,-fordels likt på kommunene 80 % = ,- etter folketall Berg Torsken Tranøy Sørreisa Dyrøy Lenvik Folketall % 3167,- 3167,- 3167,- 3167,- 3167,- 3167,- 80 % ,- 6020, ,- 4793, ,- Totalt 6671,- 6691,- 9187, , ,- Folketall er hentet fra tilsagnsbrevet, totalt for alle 6 kommunen innbyggere Innstilling/anbefaling: Etableres en interkommunal 50% prosjekt stilling som kreftkoordinator for Stillingen samlokaliseres med kreftsykepleier ved DMS. Og finansieres med tilskudd fra kreftforeningen og egenandel fra 6 samarbeids kommuner. Lenvik kommune er vertskommune for prosjektet Evy Nordby Hanne Ness Eidsvik Evy Nordby Virksomhetsleder Helse- og rehabiliteringstjenesten Tlf / Mobil

78 Sakertilbehandling

79 Sakertilbehandling

80 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: B32 Saksmappe: 2013/324 Saksbehandler: May-Elin Hals Dato: Saksframlegg Bruk av mobiltelefon på Elvetun skole Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 23/ Saksopplysninger Fra 1. august-12 har det ikke vært tillatt med bruk av mobiltelefon blant elever på Elvetun skole. Elevrådet på ungdomstrinnet tok opp saka på ny vinteren -13, hvor de ønska å få endra punktet i ordensreglementet til at elever på ungdomstrinnet kunne bruke mobiltelefon i friminuttene. Saka ble tatt i rådsorganene til skolen, elevråd, foreldreråd og i personalmøte på skolen. I behandlinga i skolens samarbeidsutvalg foreslo elevrepresentantene ei prøveordning der de fikk bruke telefon i friminuttene i en periode. Det ble enighet om en periode fra 1. august til 15. november hvor elevene skulle vise at de klarte å følge regelen. Dersom det ble 5 brudd, skulle reglementet ikke endres. Prøveordninga ble presentert for alle elevene på ungdomstrinnet i fellesskap første skoledag i høst, slik at alle elevene fikk samme informasjon. Vi drøfta hvordan dette skulle fungere, og at det var 5 enkeltepisoder det var snakk om. Etter vel en måned hadde elever brukt telefon i timer, 5 ganger, slik at forbudet trådte i kraft igjen. Elevrådet på ungdomstrinnet har kommet med et nytt forslag som vi ikke har rukket å ta stilling til. De skriver «Alle klassene ønsker å få en ny sjanse på bruk av mobiltelefon. De vil at klassene selv må vise at de kan holde seg til reglene og at 2 advarsler er nok på hvert klassetrinn. Videre vil de på kunst-og håndverk sy seg lommer til mobiltelefonene slik at de kan legges der på lydløs i alle timene. Denne vil de skal plasseres framme ved tavla. De mener de må få mulighet til å kunne opparbeide seg gode rutiner på dette og at de skal klare det. Alle elevrådsrepresentantene er enige om at de ønsker å teste ut denne modellen. Klasser som ikke klarer det får ingen nye muligheter inneværende skoleår. De ber FAU om å bemøte denne saka positivt.» Det ble orientert om saka på årsmøte i foreldreutvalget, men forslaget fra elevrådet var ikke kommet da. Det er kommet et skriv fra Utdanningsdirektoratet om at skolene kun kan begrense bruk av mobiltelefon i skoletida. Vi kan derfor ikke nekte elevene å ha med telefon, men kan ha forbud mot bruk i skoletida. Administrasjonens vurdering Det var viktig for skolen å vise elevene tillit, og gi de en prøveperiode hvor de fikk bruke telefon i friminuttene, og at den skulle være avslått i sekken i timene. I forhold til det nye innspillet, vil det være problematisk å ha forskjellige regler i klassene.

81 Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers/Utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Ørjan Higraff rådmann

82 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2013/132 Saksbehandler: Ørjan Higraff Dato: Saksframlegg Telemarksforskning: evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester. Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 19/ Eldrerådet 6/ Oppvekst- og omsorgsutvalget 24/ Administrasjonsutvalget Formannskapet Eldrerådet Kommunestyret Vedlegg 1 Oversendelse av rapportutkast: Evaluering av Dyrøy kommunes pleie-, rehabilitering og omsorgstjenester Saksopplysninger Bakgrunn for saken er kommunestyrets vedtak i sak 62/12 om at utvidelse av 4 nye omsorgsleiligheter skulle utsettes til Kommunestyret vedtar at det utarbeides en felles pleie og omsorgstjeneste, inklusiv dimensjonering av antall sykehjemsplasser og andre boformer og drift/dimensjonering hjemmetjenester. Egen prosjektplan. Det brukes ekstern bistand. Med bakgrunn i vedtaket fattet OpOm følgende vedtak for den videre prosess; Prosjektgruppe: Rådmannen og HTV. Arbeidsgruppe: Leder OpOm, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta og Hovedverneombudet. Etter tilbud til aktuelle leverandører ble Telemarksforskning antatt til å gjøre jobben. Første oppstartsmøte ble gjennomført 17 og 18. april Det ble samtidig gjennomført intervju med medlemmer i arbeidsgruppa/andre. Etterspurt informasjon/dokumentasjon ble deretter oversendt Telemarksforskning. Vi har hatt et godt samarbeid med Telemarksforskning. Vi mottok rapporten i juli Den er utsendt aktuelle medlemmer. Administrasjonens vurdering Rådmannen forutsetter nå en grundig prosess av rapporten. Etter rådmannens vurdering beskriver rapporten kommunens pleie og omsorgstjeneste på en god faglig og grundig måte.

83 Dette vil være et godt verktøy for å kunne jobbe planmessig videre med ulike konkrete tiltak både på kort og lang sikt. Med bakgrunn i bestilling har rapporten følgende fokusområder; Sammendrag Lovverk, omsorgstrapp og tjenesteprofil Turnusordninger Status for pleie og omsorgstjenesten (organisering, økonomisk analyse) Framtidig behov for omsorgsplasser (institusjons eller hjemmebaserte tjenester?) Kostnadsanalyser forbedringer Fremtidig budsjetteringsprosess rapportering Evaluering av organisering Vurderinger og anbefalinger I tillegg til rapporten har rådmannen og enhetsleder PLO bedt om ei faglig vurdering av kommunens psykiske helsetjeneste, inklusiv rus. Som en del av denne saken har psykiatrisk sykepleier og konsulent rus utarbeidet et eget notat om dette. Dette notatet er innarbeidet i saken i sin helhet (se nedenfor). Psykisk helsetjeneste i Dyrøy kommune Etter to møter med ledelsen i PLO-enhet, ved Tove Utmo og Lena Røsæg Olsen, rådmann Ørjan Higraff, ruskonsulent Tove Markussen og psykiatrisk sykepleier Ulla Lynghaug ble det enighet om at det skal utarbeides en uttalelse fra psykiatritjenesten som skal behandles samtidig med rapporten fra Telemarksforskning om evaluering av kommunes PLO tjeneste. Denne uttalelsen skal utarbeides av psykiatrisk sykepleier og ruskonsulent og skal omhandle dagens situasjon mht. psykisk helsearbeid i kommunen. Det skal også foreslås hvordan kommunen kan bygge opp en bedre psykisk helse tjeneste, både for kommunens innbyggere og også med hensyn til ansatte i tjenesten; for å trygge stabiliteten. Dagens situasjon i psykisk helsetjeneste i Dyrøy kommune: Pr dags dato arbeider psykiatrisk sykepleier i 50 % stilling innen psykisk helse (organisert innen hjemmetjenesten) og 50 % stilling som sykepleier i ordinær hjemmetjeneste i turnus med jobb dag, aften og hver 3.helg. Denne tiltrådte stillingen Psykisk helsetjeneste har for tiden ca. 18 brukere, med varierende behov. De fleste har behov for besøk/konsultasjon minst en gang pr uke, noe som med dagens ressurser ikke lar seg gjøre. Ingen har pr i dag oppdaterte vedtak i kommunen om de tjenester psykiatrisk sykepleier yter. Saksbehandling utføres av fagleder/enhetsleder PLO, og forutsetter samarbeid med/informasjon fra psykiatrisk sykepleier. Tjenesten yter hjelp til en del brukere vi kan kalle som kronikere, med stabilt behov for støtte/bistand. Disse har ofte tjenester både fra psykisk helse og ordinær hjemmetjeneste (ex daglig utdeling av medisiner, matombringing o.l.) I tillegg har det kommet nye brukere som har vært i krisesituasjoner. Disse har blitt fanget opp av pårørende/nettverk som har varslet eller sendt bekymringsmelding til kommunen. Ingen er blitt henvist til tjenesten fra lege eller NAV. Tjenesten har i dag ikke samarbeid med NAV eller lege, utover et par enkeltsaker hvor psykiatrisk sykepleier har vært med bruker som støtte for brukere. Tjenesten har i dag ikke samarbeid med folkehelsekoordinater, frivillighetssentral eller ungdomsarbeidere i kommunen.

84 Tjenesten har ingen faste avtaler om veiledning av ansatt i forhold til utfordringer som oppstår i arbeidssituasjonen. Tjenesten har ikke fysiske fasiliteter som kontor/møterom. Arbeider på vaktrommet til hjemmetjenesten, med tilgang til PC der. Eventuelle møter med brukere som ikke ønsker besøk hjemme, må skje i et tilfeldig valgt lokale som er ledig. Tjenesten driver i dag ikke forebyggende psykisk helsearbeid. Hvordan utvikle en bedre psykisk helsetjeneste i Dyrøy Kommune? Psykiske lidelser og utbredelse i befolkningen. Psykiske plager/lidelser kan beskrives ved psykiatriske diagnoser og også som psykososiale problemer, der sosiale fenomener og tilstander gir psykiske plager. Det er glidende over ganger mellom psykiske belastninger/ problem/psykisk lidelser som er ikke-behandlingstrengende/ behandlingstrengende. Årsakene kan være svært sammensatte, og kan ligge både på individnivå og av samfunnsmessig art. Psykisk helse i lommeformat kan beskrives som: Et sted å bo Noe å leve for Noe å leve av Noen å leve sammen med Kartlegging i norske lokalsamfunn har vist at % av befolkningen har psykiske problemer i mildere eller alvorligere grad.( tall fra St.meld.nr. nr.25) Overført til befolkningstallet i vår kommune vil dette si at statistisk sett vil ca mennesker være berørt av denne type lidelser. «Definisjon» på psykisk helsearbeid i kommunen. Psykisk helsearbeid i kommunen bør omfatte: Forebygging Diagnostikk og funksjonsvurdering Tidlig hjelp og behandling, rehabilitering, oppfølging i bolig; hjelpe bruker til mestring Psykososial støtte og veiledning Henvisning til spesialisthelsetjenesten. For at Dyrøy kommune skal ha en god tjeneste innen psykisk helsearbeid, er det viktig med en gjennomgang og planlegging av tjenesten. Det er for tiden god tilgang til kompetanse i forhold til psykisk helsearbeid, da vi er to psykiatriske sykepleiere. Ved et samarbeid og eventuelt en omlegging av psykisk helse/ rus-tjenesten, vil vi kunne gi et godt tilbud til innbyggerne i kommunen. En forutsetning for dette er også samarbeid mellom de ulike aktører i kommunen, noe som ikke er tilfelle i dag. Vi sitter for mye på «egen tue» og vi vet for lite om hverandre og hva den enkelte arbeider med, noe som blir lite effektivt og kan også oppleves av brukerne som negativt.

85 Anbefaling Ruskonsulent og psykiatrisk sykepleier har diskutert og vurdert hvilke grep som bør gjøres i kommunen for at tjenesten skal være god- både for brukere og også for ansatte. Dette er noe av det vi har kommet frem til. Organisering Rus-/boligsosial konsulent er pr i dag organisert innen helse,( sammen med helsesøster, fysioterapeut/folkehelsekoordinator ). Disse har rådmann som fungerende leder. Hun har i dag en stillingsprosent på 80. Psykiatrisk sykepleier er organisert under PLO, sammen med hjemmetjenesten. Fungerende leder her er enhetsleder PLO. Stillingsprosent 50 på psykisk helsearbeid. Vi tenker at det ville vært bra med en sammenslåing av rus/boligsosialt arbeid og psykisk helsearbeid. Disse feltene ligger svært nær hverandre, faglig sett. Rusproblematikk, boligsosiale problemer o g psykiske lidelser opptrer ofte sammen. En «felles» tjeneste på disse områdene hadde gjort at vi gjennom samarbeid hadde fått en tjeneste som hadde vært mer fleksibel for brukerne, og at vi som ansatte hadde kunne hatt veldig nytte av å slippe å jobbe alene, og i stedet kunne dra lasset sammen. Det oppleves som svært tungt og ikke å ha en kollega som jobber med det samme som en selv, dette gjelder kanskje spesielt innenfor et fagfelt som dette og i en liten kommune. Det vil også være helt nødvendig at det blir opprettet en avtale for veiledning av ansatte i rus/psykisk helse fra en psykolog og til faste tider. Vi ser det som nødvendig å øke stillingsprosent for psykiatrisk sykepleier/psykisk helsearbeid, fra 50 % til 100 %. Dette for å kunne dekke det faktiske behov for psykisk helsehjelp i kommunen, og for å gjøre det mulig for en person å kunne stå i jobben over lengre tid. Dvs at man har mulighet til å følge opp brukere faglig forsvarlig, drive forebyggende arbeid, tid for veiledning/refleksjon og faglig oppdatering. Det er også ønskelig at vi kan ta saksbehandling for brukerne våre selv, da det nå ikke fungerer med at PLO v/enhetsleder og/fagleder ved sykehjemmet skal gjøre dette. For å oppnå dette trenger vi noe opplæring. I sammenheng med organisering vil det også være ønskelig med nært samarbeid med bl.a. frivillighetssentralen, frisklivssentralen og ungdomsarbeidere. Dette gjelder både generelt i forhold til psykososiale tiltak og spesielt med tanke på forebyggende psykisk helsearbeid i kommunen. Arbeid i ungdomsklubben, samarbeid ang psykisk helse for barn og unge med helsesøstertjenesten, aktiviteter gjennom frivillighetssentralen, informasjon om psykisk helse til befolkningen m. m Samhandlingsreformen gir oss også viktige oppgaver i forhold til å ta imot pasienter fra spesialisthelsetjenesten, og samarbeid med denne. Dette fordrer også at vi har mulighet å bruke tid på dette. Det vil også være et behov for fysisk tilrettelegging av tjenesten ved tilgang til et kontor/lokale hvor vi kan arbeide, og hvor det også kan være mulig å ta imot brukere for avtaler om samtaler, veiledning o.l. Nåværende kontorlokale er ikke egnet til dette. Dette er noe av det vi har kommet fram til. Det er fremdeles en stor jobb å gjøre for å få rus/psykiatritjenesten «opp-å-gå». Psykiatriplanen i kommunen må revideres/oppdateres da den gjelder for Vi ønsker å ha mål og strategier for tjenesten og for de oppgavene som skal gjøres. For å få dette til er det nødvendig at det vises vilje til å satse på dette området i kommunen i tiden fremover. De tidligere erfaringer med ansatte som ikke greier å stå i denne jobben i

86 kommunen, bør man ta lærdom av, og nå legge til rette for ordnede arbeidsforhold. Det er en viktig gruppe pasienter som trenger oss i psykisk helsetjeneste!! Høring og medbestemmelse Da innholdet i rapporten og arbeidet med kommunens psykiatri/rustjeneste forutsetter en grundig gjennomgang av både ledelse, tillitsvalgte, ansatte og kommunens politikere, ønsker rådmannen at saken før endelig realitetsbehandling sendes ut på en bred høring og involvering til enhetsledere og tillitsvalgte/ansatte, og vernetjeneste. Etter høringsfristens utløp og en nærmere vurdering av høringsuttalelsene, utarbeider rådmannen en egen sak til politisk behandling til aktuelle politiske utvalg. Kommunestyret behandler saken i sitt møte den Rådmannens forslag til vedtak: Før saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og rådmannens saksbehandling ut på en bred høringsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vernetjeneste. Uttalelser/merknader sendes rådmannen på e-post snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den Utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvalget Som rådmannens forslag til vedtak. Enst. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget Før saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og rådmannens saksbehandling ut på en bred høringsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vernetjeneste. Uttalelser/merknader sendes rådmannen på e-post snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den Saksprotokoll i Eldrerådet Som rådmannens forslag til vedtak. Enst. Vedtak i Eldrerådet Før saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og rådmannens saksbehandling ut på en bred høringsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vernetjeneste. Uttalelser/merknader sendes rådmannen på e-post snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den

87 Leif-Hermod Jenssen utvalgsleder Ørjan Higraff rådmann TILLEGG Dyrøy kommunehus, Rådmannens kommentarer og oppsummering, Høring Innen fristens utløp har rådmannen mottatt uttalelse fra enhetsleder personal/service; Jeg synes det er et godt saksframlegg du har laget. Turnusordninger og omorganiseringer må jobbes videre med. Her er det nok en ide å se helseenheten helt eller delvis i sammenheng med omorganisering av PLO. Områder som kan inngå i et interkommunalt samarbeid med Sørreisa f.eks. helsesøster sees på for seg. At det er behov for samarbeid og samlokalisering på psykiatri og rus- og boligsosialt arbeid ser jeg som et naturlig behov som det må finnes løsninger på. Det var også snakk om å dele PLO og helse inn i 2 nye enheter, en rehabiliteringsenhet m.m. og en sykehjemsenhet. Tidligere rådmann hadde en del tanker om dette, og han så nok på organiseringen i Sørreisa som et eksempel. Kanskje noe å se videre på? Antar vi skal snakke mer om dette i det videre arbeidet, og at jeg i den sammenheng får komme med mine tanker og ideer. Rapport fra Telemarksforskning Evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester

88 Rådmannen mener at rapporten gir et godt faktagrunnlag for kommunens pleie og omsorgstjeneste. Rådmannen mener at rapporten bør danne grunnlag og retning for ulike politiske beslutninger, samt være styrende for rådmannens og enhetens prioriteringer i årene fremover. Rådmannen er derfor veldig godt fornøyd med det arbeid Telemarksforskning har gjort for Dyrøy kommune. Rådmannen registrerer følgende; Kommunens tjenesteprofil viser en høyere andel av tjenestemottakerne i Dyrøy befinner seg på et høyere omsorgsnivå, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Andelen institusjonsbeboere er høyere enn gjennomsnitt for kommunegruppe 6 og landsgjennomsnittet. Ordinære hjemmetjenester er lavere enn på landsgjennomsnittet. Antall plasser i institusjon eller heldøgns bemannet omsorgsbolig i prosent av innbyggere over 80 år, ligger på om lag 40 %, mens det tilsvarende tallet på landsbasis er på 29 %. Hensyntatt befolkningsframskrivinger vil dekningsgraden for heldøgns omsorg holde seg over dagens nivå fram til begynnelsen av 2020 tallet. På lang sikt vil trolig fortsatt satsning på tilpassende omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappen. For Dyrøy kan det derfor også være aktuelt å vurdere hvorvidt man bør omdefinere noen av sykehjemsplassene til omsorgsboliger, men dette vil naturligvis også kreve en ombygging med de kostnader som følger. Egen investeringsanalyse bør gjennomføres før vi konkret bestemmer investeringsbehov. Vurdere alternative driftsløsninger TPU. Samarbeid med nabokommunene. Samarbeid innenfor psykiatri/psykisk helse med aldre kommuner. Det konkluderes med at det finnes lite statistikk på området, men statistikk knyttet til årsverk tyder på at Dyrøy kommune bruker mye ressurser per innbygger til denne tjenesten sammenlignet med andre kommuner. Dyrøy har en svært høy pleiefaktor på 0,94, mens normen for landet er på 0,78. Sterkt fokus på personaloppfølging og sykefravær.(medarbeidersamtaler, delegasjon av personalansvar, implementering av NOTUS, alternative turnusordninger, vurdere en felles støttefunksjon). Egen prosess med gjennomføring må fastsettes. Videreutvikle budsjettprosess og sine rapporter. Kort om KOSTRA tall 2012 Dyrøy kommune og Midt-Troms kommunene Kommuner Antall innbyggere over 80 år beboere institusjon (prosent) Dyrøy 21, Lenvik 17, Tranøy 17, Målselv 15, Sørreisa 12, Bardu 15, Salangen 18, Lavangen 14, Torsken Berg Netto driftsutgifter per innbygger (kroner) Merknader Ikke oppgitt Ikke oppgitt

89 Rådmannen registrerer at tjenesten har betydelige behov for å se på struktur (antall institusjons og heldøgns omsorgsplasser) og kostnadsnivå. Behov for omorganisering: I forbindelse med vurdering og organisering av kommunens pleie og omsorgstjeneste, mener rådmannen at tjenester som er sterkt knyttet til PLO, nemlig deler av enhet for helse, også bør vurderes i denne saken. I dag er følgende tjenester knyttet til enhet helse; Helsesøster Fysioterapeut og folkehelse Rus/boligkonsulent I tillegg bør interkommunale tjenester innen helse og barnevern også tas med i denne vurderingen. I dag er disse tjenestene direkte knyttet til rådmannen. Dette vurderes som lite tilfredsstillende. Tjenester knyttet til rus/boligkonsulent og psykiatri/psykisk helse, jf. det som beskrives innledningsvis i saken, bør etter rådmannens vurdering snarest mulig samlokaliseres med den øvrige PLO tjenesten. Rådmannen foreslår at nåværende ressurser knyttet til psykiatri og rus, inklusiv boligsosialt arbeid samordnes og knyttes til annen enhet PLO. I forbindelse med budsjett 2014 må nåværende ressurser samles innen PLO. Økende behov både for samordning og ressurser som både signaliseres fra politi og aktuelle medarbeidere i tjenesten, gjør at økende behov for ressurser (medarbeidere), må vurderes særskilt i forbindelse med budsjettarbeidet for 2014/økonomiplanen Etter at rådmannen hadde utarbeidet et foreløpig utkast til saksframlegg, har rådmannen fått følgende uttalelse fra enhet PLO. Den gjengis i sin helhet i dette dokumentet; Organisering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering- og omsorg s tjenester pr. d.d.: ORGANISERING: Sykehjemmet: har i dag tre avdelinger med en dementavdeling med 8 plasser, og to somatiske avdelinger med til sammen 16 plasser hvor av 1 rom er til avlastning, og et gjesterom til korttidsopphold i tillegg til de 16 plassene. Hjemmetjenesten: Vi server ca. 75 brukere i kommunen totalt. Rehabiliteringsenheten med 5 brukere og TPU med 3 brukere, er underlagt hjemmetjenesten og disse brukerne kommer i tillegg. Brukerne i rehabiliteringen bor i egen fløy på sykehjemmet, Tpu-brukerne bor i egne boliger og får hjelp der. Psykiatri: Er underlagt hjemmetjenesten med en psykiatrisk sykepleier ansatt i 50 % stilling som psykiatrisk sykepleier og 50 % som sykepleier. Det er 18 brukere underlagt psykiatrien i kommunen. Forslag til fremtidig organisering: Under budsjettprosessen for 2014 har vi gitt forslag om å reduserte antall sykehjemsplasser fra 24 til 16 plasser. Vi viser til rapporten fra Telemarksforskning hvor

90 de belyser at vi har for mange sykehjemsplasser og ordinære hjemmetjenester er lavere enn på landsgjennomsnittet Forslag til tiltak er at man omdefinerer noen av sykehjemsplassene til omsorgshybler/boliger. Avlastning inne eller utenfor hjemmet skal i større grad tilpasses hver enkelt sitt behov. Avdeling Sør med 8 sykehjemsplasser og 5 omsorgshybler i dag trenger renovering av blant annet bad og ventilasjonsanlegg. Vårt forslag er å redusere antall sykehjemsplasser og bygge om denne avdelingen til omsorgshybler/boliger i løpet av Vi vil samtidig øke/styrke ressursen ut i hjemmetjenesten. Det er viktig å presisere at vi har fokus på å gi en god og faglig forsvarlig tjeneste til våre innbyggere i kommunen. Vi foreslår at rehabiliteringstjenesten som er rettet mot barn/unge og eldre styrkes. Rusomsorgen, psykisk helse og boligsosialt arbeid blir en del av rehabiliteringsenheten underlagt PLO. Disse skal være et bindeledd mellom bruker av tjenesten og andre aktører for eksempel folkehelsekoordinator. De skal ha ansvar for opplæring av personlige assistenter (BPA) og støttekontakter. Koordinerende enhet foreslås som en egen enhet i et samarbeid bestående av helsesøster, fysioterapeut og barnevernet. Her må en ha en ansvarlig Individuell plan- koordinator(ipkoordinator). Ressursen ruskonsulent eller psykiatrisk sykepleier, i for eksempel en 20 % stilling kan brukes. Vi ser behovet for denne tjenesten spesielt for yngre brukere med sammensatte behov. Vi ser for oss at rehabiliteringstjenesten og koordinerende enhet skal ha et tett samarbeid rundt brukere med sammensatte behov i kommunen. Dette vil være med på å styrke tjenesten til disse brukerne og øke kvaliteten på tjenesten. TPU er så liten, at pr. d.d. ser vi ikke noen hensikt med samarbeid med andre kommuner. Men kan samarbeide rundt fritidsaktiviteter etc. med andre kommuner. Når det gjelder dagtilbud for hjemmeboende demente, er Møteplassen tenkt som et lokale som dagsenter inntil renovering/ombygging/utbygging av omsorgssenteret er klart. Målet for PLO er at tjenestene skal samlokaliseres til Dyrøytunet slik at vi blir lett tilgjengelig og kan serve brukerne, samtidig vil vi kunne utnytte ressursene på en bedre måte. Spesielt på natt, vil det bli enklere for personalet og brukerne i sin helhet. Vi vil prioritere å ha sterk fokus på personaloppfølging og sykefravær, (medarbeidersamtaler, delegasjon av personalansvar, implementering av NOTUS etc.). Når det gjelder turnus og alternative turnusordninger vil det bli en egen prosess hvor de ansatte og tillitsvalgte skal være med. Planen med videre arbeid vil være å avsette en gruppe som jobbe med å se på hvilken turnusordning som passer for oss ut i fra antall stillinger vi har og ønsker/behov. Vi støtter rådmannen forslag til vedtak i forhold til: Mer fleksibel arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten. Dyrøy kommune skal ha fokus på å redusere omfanget bruken av deltidsstillinger, halvere antall stillinger som er mindre enn 40 % innen utgangen av Videre 25 % økning av stillinger i 80 % % innen utgangen av Målsettingen er at Dyrøy kommune innen 2015 skal ha en heltidskultur i hele organisasjonen. Alle som ønsker det skal ha 100 % stilling i Dyrøy kommune. Rådmannen støtter enhets interne forslag til struktur, og at dette blir en del av rådmannens forslag til vedtak. (se punkt 5).

91 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret takker Telemarksforskning for godt utført arbeid med «Evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester (TF-notat nr. 17/2013)». 2. Kommunestyret vedtar at rapporten skal være et styrende verktøy for den videre utvikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor rådmannen følge opp rapportens konklusjon, kapittel 7.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende periode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for å justere struktur (antall institusjons og heldøgns omsorgsplasser) og at kostnadsnivået reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker på tilsvarende tjenester. Dette skal gjennomføres innenfor den målsettingen om at Dyrøy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. 4. Kommunestyret vedtar i tillegg at det gjennomføres fleksible arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten. Dyrøy kommune skal ha følgende målsetting for å redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; - Halvere antall stillinger som mindre enn 40 % innen utgangen av % økning av stillinger i 80 % % innen utgangen av Målsettingen er at Dyrøy kommune innen 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som ønsker det skal ha 100 % stilling i Dyrøy kommune. 5. Kommunestyrer støtter rådmannens forslag til intern struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestyret registrerer at Dyrøy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldøgns pleie og omsorgstilbud. Høy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gjør det nødvendig med planlegging av strukturendringer både i forhold til dagens behov og rundt 2020 for å tilpasse seg utviklingen. 7. Kommunestyret vedtar som oppfølging av rapporten at følgende investeringsplan gjennomføres for perioden /2020; - Strukturendringer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sør) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldøgns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngår i dette arbeidet. Dette gjennomføres ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter. Prosjektet skjer i samsvar med gjeldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens gjennomføring skjer i et nært samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken.

92 Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjett 2014 og økonomiplanen Utvidelse/nye plasser: Behov for flere heldøgns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid før Utvalgsleders innstilling: Leif-Hermod Jenssen utvalgsleder Ørjan Higraff rådmann

93 Evaluering av Dyrøy kommunes pleie-, rehabilitering og omsorgstjenester KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) OG TOR ERIK BAKSÅS/TRINE RIIS GROVEN (ERNST & YOUNG) TF-notat nr. 17/2013 Side 1 av 108

Dyrøy barnehage - trivsel og utvikling for liten og stor

Dyrøy barnehage - trivsel og utvikling for liten og stor Dyrøy barnehage - trivsel og utvikling for liten og stor Årsplan for Dyrøy barnehage 2013/2014 Godkjent i Samarbeidsutvalget for Dyrøy barnehage 21.11.2013 1 Velkommen til Dyrøy barnehage - trivsel og

Detaljer

Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy

Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy Senest revidert i kommunestyret den 16.6.2014, med virkning fra 18.8.2014. Vedtektene gjelder for barnehagen i Dyrøy og drives i samsvar med: Lov av 17.juni

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt i utvalg for kultur og personrettede tjenester 17.11.2010 Gjøres gjeldende fra 20.11.2010 Endringer vedtatt i

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. august 2010 2 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Vedtektene gjøres gjeldende fra 1. august 2010 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS 1.BARNEHAGENS FORM OG EIERFORM Rakkerungan barnehage på Hånes er en 1.avd.barnehage for barn i alder 0-6 år Rakkerungan Gårdsbarnehage på Frikstad er en 1.avd.barnehage

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet Lyngdal kommune 13.01.15 Barnehage Vedtekter for kommunale barnehager Lyngdal kommune Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene.

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES BIRKENES KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES ENGESLAND BARNEHAGE HEREFOSS BARNEHAGE NATVEITÅSEN BARNEHAGE BIRKENESPARKEN BARNEHAGE BIRKELAND BARNEHAGE (fra 1.8.12) Vedtatt av kommunestyret 9.2.10

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Vedtekter kommunale barnehager

Vedtekter kommunale barnehager Vedtekter kommunale barnehager Vedtatt av Stange kommunestyre 17.06.98. K-sak 98/0036 Endringer vedtatt av Formannskapet 25.06.03. Endringer vedtatt av Kommunestyret 27.04.05. Endringer vedtatt av Driftsutvalget

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2013 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER Vedtatt i Ringsaker kommunestyre 27. august 1997, sak nr. 72, med endringer vedtatt 20. september 2000 og 15. desember 2004, sak nr. 124 og 24.mai 2006,

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. VEDTEKTER FOR WERGELANDSVEIEN BARNEHAGE Vedtatt av årsmøtet 29.03.2012 1. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies og drives av Wergelandsveien Barnehage SA. Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager,

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE Gjelder fra 01.08.2011 Enhet for skole og barnehage 11/1306-20761/11 01.08.2011 Arkiv A10 Side 1 av 6 1 EIERFORHOLD 1.1. Kommunale barnehager

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN (Vedtatt av Skien bystyre 09.09. og 30.09.76 med endringer vedtatt 10.11.77, 18.02.82, 13.10.83, 16.04.85, 30.08.88, 16.11.95, 20.06.96, 04.09.97, 15.01 og 21.02.02,

Detaljer

Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud!

Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud! Nlm-barnehagene a/s, avdeling Liavoll. Fra 2011. Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud! 1 NLM-barnehagene A/S, avdeling Liavoll. Telefon- og e-mail: 72485517-liavoll@nlmbhg.no.

Detaljer

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no VEDTEKTER 2015/2016 www.grenaderstubben.no VEDTEKTER FOR GRENADERSTUBBEN BARNEHAGE AS (Fastsatt av styret 01.08.2015) 1 INNLEDNING (Jfr. barnehagelovens 7) Vedtektene gjelder for Grenaderstubben Barnehage

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE Gjeldende fra 01.01.2011 Vedtak i Tinn kommunestyre 02.12.10 sak 118/2010 saksnr 2010/ 3056 0 Vedtekter for de kommunale barnehagene i Tinn kommune

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE Pr 01.01.14 1. ADRESSE / EIERFORHOLD Familiebarnehagens adresse er Løvsangerveien 15b., 4626 Kr. sand. Tlf: 380 12886 / 97 67 16 97 Barnehagen eies og drives av

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 13.2.2014 Reglene er gjeldende fra 1.1.2014. 1. FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal Vedtekter for kommunale barnehager i Nore og Uvdal 1. A. Eierforhold. Nore og Uvdal kommune er eier av de kommunale barnehagene. Kommunen er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012.

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. VEDTEKTER Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. Eierforhold Jåddåren gårdsbarnehage er eid av Ona Margrete Myhr Haugnes og ligger på gården Heltuv på sør- Jåddåren, i Steinkjer Kommune. Barnehagens

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 1. EIERFORHOLD 2. FORMÅL 3. FORVALTNINGSMYNDIGHET 4. OPPTAKSMYNDIGHET 5. OPPTAKSKRETS 6.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2012/224-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: 31.01.2012 Endringer av vedtekter for barnehagene. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstkomitéen

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD Barnehagene eies av Trøgstad kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 12.12.2012 Revidert Kommunestyret 25.12.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN KOMMUNE 1 EIERFORHOLD Barnehagene

Detaljer

VEDTEKTER FOR VALLERSTUA BARNEHAGE, Gjettumkollen 1, 1346 Gjettum. Pr. 2. februar 2015

VEDTEKTER FOR VALLERSTUA BARNEHAGE, Gjettumkollen 1, 1346 Gjettum. Pr. 2. februar 2015 - 1-1. EIERFORHOLD VEDTEKTER FOR VALLERSTUA BARNEHAGE, Gjettumkollen 1, 1346 Gjettum. Pr. 2. februar 2015 Vallerstua barnehage eies og drives av Tårnsvalen Barnehage A/S Risalleen 36, 0778 Oslo. Cecilie

Detaljer

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL Vedtatt av utvalg for oppvekst og kultur i sak 13/10 2010 og Kommunestyret i sak xx/2010 1 Hjemmel 1.1 De kommunale barnehagene eies og drives av

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Vedtekter for Folldal kommunale barnehage.

Vedtekter for Folldal kommunale barnehage. !" #"$ %# 1 Vedtekter for Folldal kommunale barnehage. 1. Eierforhold og administrasjon Folldal kommune ved kommunestyret er eier og ansvarlig for den kommunale barnehagen. Den kommunale forvaltning av

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE Gjeldende fra 15.03.16 Vedtak i Tinn kommunestyre 02.12.10 sak 118/2010 saksnr 2010/ 3056 Nytt vedtak i Tinn kommunestyre 27.02.14 saksnr 2014/233

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2015

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2015 1. Organisasjon De kommunale barnehagene drives i samsvar med "Lov om barnehager" og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer,

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Krødsherad kommune Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Gjeldende fra 01.08.2016 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak 07.11.1978

Detaljer

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten VEDTEKTER FOR FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten 1. EIERFORHOLD Fantebakken familiebarnehage, er en privateid barnehage med 2 avdelinger: Knærten og Kanutten godkjent for 10 plasser hver,

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Stor-Elvdal

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Stor-Elvdal Vedtekter for de kommunale barnehagene i Stor-Elvdal Vedtatt av Kommunestyret den 24.05.11, Ks-11/20 Vedtektene gjelder for alle kommunale barnehager i Stor-Elvdal kommune, jfr. Lov om barnehager 7. 1.

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE FROSTA

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE FROSTA VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PÅ FROSTA GJELDENDE FRA 29.03.2011. VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29.03.2011, sak 12/11. Endring vedtatt av samarbeidsutvalget 01.12.2011 Endring vedtatt av samarbeidsutvalget

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE Juni 2015

NORDRE LAND KOMMUNE Juni 2015 NORDRE LAND KOMMUNE Juni 2015 1 Lovforankring Barnehagene i Nordre Land drives i samsvar med Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr. 64: med endringer, sist ved lov av 24.juni 2011 nr. 30 (i kraft 1.januar

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Haugenstykket, i Tromsø kommune

VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Haugenstykket, i Tromsø kommune VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Haugenstykket, i Tromsø kommune 1. Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

VEDTEKTER FOR ÅRENGEN BARNEHAGE NES I HEDMARK. Revidert 02.08.2014

VEDTEKTER FOR ÅRENGEN BARNEHAGE NES I HEDMARK. Revidert 02.08.2014 VEDTEKTER FOR ÅRENGEN BARNEHAGE PÅ NES I HEDMARK Revidert 02.08.2014 1 FORMÅL 1.1 Verdigrunnlag Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Forelagt av styret i Aktivitetsbarnehagen AS den 26.05.05, endret 30.01.06, 27.06.07 og 01.10.2013

Forelagt av styret i Aktivitetsbarnehagen AS den 26.05.05, endret 30.01.06, 27.06.07 og 01.10.2013 VEDTEKTER FOR AKTIVITETSBARNEHAGEN Skogveien 64 a, 1368 Stabekk Forelagt av styret i Aktivitetsbarnehagen AS den 26.05.05, endret 30.01.06, 27.06.07 og 01.10.2013 1. EIERFORHOLD Barnehagen eies av Aktivitetsbarnehagen

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE 2016 DEL I Årsplan Gratangen barnehage Side 1 DEL I Innledning 1) Pedagogisk grunnsyn 2) Hva legger vi vekt på i arbeidet med barna? Omsorg Sosial kompetanse Voksenrollen

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2015

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2015 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. mars 2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2015 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

VEDTEKTER FOR RØDSTRUPEN BARNEHAGE, Silurveien 12, 0380 Oslo. Pr. 2. februar 2015

VEDTEKTER FOR RØDSTRUPEN BARNEHAGE, Silurveien 12, 0380 Oslo. Pr. 2. februar 2015 - 1 - VEDTEKTER FOR RØDSTRUPEN BARNEHAGE, Silurveien 12, 0380 Oslo. Pr. 2. februar 2015 1. EIERFORHOLD Rødstrupen barnehage eies og drives av Tårnsvalen Barnehage A/S,. Risalleen 36, 0778 Oslo. Cecilie

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER Endret etter kommunestyrevedtak 05.02.2009 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

VEDTEKTER for Bekkelaget Menighets Barnehage Gjeldende fra 01. november 2012

VEDTEKTER for Bekkelaget Menighets Barnehage Gjeldende fra 01. november 2012 VEDTEKTER for Bekkelaget Menighets Barnehage Gjeldende fra 01. november 2012 Bekkelaget menighetsråd har fastsatt disse vedtekter for Bekkelaget Menighets Barnehage i samsvar med Barnehageloven av 17.

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Tingvoll kommune. Vedtekter for kommunale barnehager i Tingvoll kommune. (Gjeldende fra , Vedtatt av kommunestyret den

Tingvoll kommune. Vedtekter for kommunale barnehager i Tingvoll kommune. (Gjeldende fra , Vedtatt av kommunestyret den Vedtekter for kommunale barnehager i Tingvoll kommune. (Gjeldende fra 15.08.13, Vedtatt av kommunestyret den 23.05.2013) 1.Eierforhold / forvaltning: 7 Barnehageiers ansvar Barnehageeier skal drive virksomheten

Detaljer

VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal

VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal 1. Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015.

Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015. Vedtekter for Berhuskollen familiebarnehage 2014/2015. Personalet: Merita Ikeljic,barnehagelærer Heidi Veronica Kjellevik,eier/pedagogisk medarbeider. Isabell Sæbø, pedagogisk medarbeider Malin Fossdal,

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE FAUSKE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE FAUSKE 1 FAUSKE KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I FAUSKE Vedtatt i Kommunestyret 03.10.2013 K-sak 66/13 1 2 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I FAUSKE GJELDENDE FRA 2013 2017 1. EIERFORHOLD Disse

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Tøyengata barnehage Tøyengata barnehage rigmor.nordby@bgo.oslo.kommune.no Telefon: 22192965 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/toeyengata-barnehage/

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TANA

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TANA VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TANA 1. EIERFORHOLD Barnehagene eies og drives av Tana kommune i samsvar med Lov om barnehager, gjeldende forskrifter og retningslinjer fra kunnskapsdepartementet,

Detaljer