Tysdag frå til Britt Iren Nordeide, FYR-koordinator i Sogn og Fjordane

Transkript

1 Tysdag frå til Britt Iren Nordeide, FYR-koordinator i Sogn og Fjordane

2 Kva vil det seie å jobbe med FYR? Kvifor skal vi jobbe med FYR? Korleis kan vi jobbe med FYR?

3 Kva læreplanmål kan ein samarbeide om? Kva er eigentleg eit FYR-opplegg? Norsklæraren som nomade eller «fastbuande»? Korleis finne ei form for samarbeid? Prioritering av tid og ressursar Personkjemi? Må ein alltid samarbeide om ein skal jobbe med FYR?

4 Norsk bruke fagkunnskap og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv Mediekommunikasjon formidle budskap tilpasset forskjellige målgrupper Mediedesign og medieutrykk drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter Medieproduksjon planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier

5 Lesing og skriving Norskfagleg ( - og berre det?) Døme: gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Analyse og produksjon Mål i MK er ofte delt i to: praktisk del Teoretisk del drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter

6 «Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon»

7 Formalisert Årsplanfeste nokre opplegg ein samarbeider på tvers av fag Årshjul Avsett tid til å jobbe med konkrete oppgåver Instruksjonar og forventingar frå leiing Meir uformelt Avtalar med kollega der ein ser det formålsteneleg «Samarbeid» med seg sjølv

8 ÅRSHJUL PERIODE 10 Repetisjon og eksamen PERIODE 1 Kommunikasjon PERIODE 2 Medievanar PERIODE 9 Skriveverkstad PERIODE 8 Medier og påverknad ÅRSHJUL VG1 Media og kommunikasjon PERIODE 3 Nyheiter PERIODE 4 Tekst PERIODE 7 Film Dramaturgi, analyse, produksjon PERIODE 6 Filmhistorie PERIODE 5 Bilete

9 ÅRSHJUL 1mka PERIODE 1 veke Tema : Kommunikasjon Programfag: Kommunikasjonsformer, kommunikasjonsmodellar, kommunikasjonsmønster i endring. periode 1.pptx Norsk. Presentasjon av ulike kommunikasjonsformer. Samarbeid med programfag

10 KVIFOR skal vi jobbe med FYR? Prosjektet skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant for deres skolehverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv. Det at fellesfagene blir mer yrkesrettede, vil skape bedre sammenheng i utdanningen og samtidig bidra til økt motivasjon og gjennomføring hos elevene. Det å skape bedre sammenhenger mellom fellesfagene og yrkesfagene vil tjene elevenes læring. Lone Lønne Christiansen, Udir

11 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma Tillegg under hovudområde i læreplanane: Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Korleis løyser vi dette? Bruke fagstoff, læringsmetodar, læringsarenaer og fagterminologi i undervisinga som har relevans for yrkesutøving og vaksenliv. Ta utgangspunkt i eleven sine erfaringar, forståing, ferdigheiter og det som kan gje eleven meistring. Relevans må difor handle om både yrkesfaglege tema og tema som er felles og allmenngyldige for alle elevar.

12

13 Enklare med multimodale tekstar? Wiki, blogg, plakatar, brosjyrer Radio, podcast, høyrespel, tale Film instruksjon, dokumentasjon, reklame m.m

14 Kan elevane på MK designe ein ny plansje med Labvett-reglar? Redesign i faget mediedesign og medieuttrykk Tekst og bilete skal kommunisere eit bodskap

15 Den gamle plansjen til venstre og ny plansje til høgre. Design av Nienke Bruijning

16

17 PowerPoint Photostory Lage film Windows Moviemaker, Apple Imovie Elevar på MK = «ekspertar» Døme på læreplanmål: Norsk kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner MK vg2 utarbeide mediedesign for medieprodukter til papir-, skjermog lydmedier på bakgrunn av ideer hos ulike oppdragsgivere, og begrunne designmessige virkemidler Elevbedrifter i alle ledd

18 RAW media UB hadde fått i oppdrag å lage ein informasjonsfilm om tverrfagleg samarbeid på RM Betalt oppdrag Oppdragsgjevar: Restaurant og matfag på Mo og Øyrane vgs.

19 Kan ein inkludere norskfaget i eit slik samarbeid? Korleis? Kvifor?

20 FIRDA UNG MK-elevar som ressurs inn i klassen? Aviser = fleirmediale Yrkesretting Kompetansemål frå norsk vg1: skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster

21 Læreplanmål MK bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjoner av dem Norsk kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner Læringsutbyte i norsk? Læringsutbyte i mediefag? Elev: Martha Linnea Pukallus, 1mka, Hafstad vgs.

22 Kven tek seg av kunnskap om kva som er ein god tekst og kvifor ein tekst er god? Korleis utnytte moglegheitene i læreplanen? Døme frå læreplan i norsk: vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier Døme frå læreplan i MK vg1: bruke dramaturgi og fortellerteknikker i egne medieproduksjoner

23 Videoreportasje i lokalavisa MK planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier Norsk kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner

24 Korleis skal ein vurdere dette arbeidet? Kven skal vurdere arbeidet? Skal ein inkludere refleksjon i etterarbeidet? Skal denne vurderast?

25 Firda er interessert i å starte opp med ei ny ungdomsside. Kvar ungdomsside skal ha ein reportasje laga av ungdom og for ungdom. Di oppgåve er å lage ein aktuell reportasje som kan publiserast på denne sida. Teksten bør ha ei lengde på minst 1-2 A4- sider.(times New Roman 12). Du kan velje mellom nyhendereportasje og featurereportasje. Artikkelen skal illustrerast med minst eit journalistisk foto som du har opphavsrett til. Vel sjanger, mediekanal og målgruppe. Det er eit pluss dersom du oppsøkjer kjelder som du ikkje har eit personleg forhold til. I tillegg skal sidene innehalde ein nyheitsgrafikk, som visualiserer noko som er viktig i saka. Bruk layoutprogrammet InDesign til å plassere tekst og bilete på 1-2 tabloid-sider eller magasin-sider. Lag ein refleksjonslogg på ca. 2 A4-sider der du vurderer både arbeidsprosessen og det ferdige produktet (tekst, bilete og design). Refleksjonsrapporten bør leggje hovudvekt på journalistiske val (tema, sjanger, sjangertrekk, målgruppe, skrivemodell, kjeldebruk, presseetikk, vinkling, tittel, ingress, tekst og foto). Framdrift: Veke 42: Innføring i journalistikk Veke 43: Innføring i journalistikk og arbeid med oppgåva Veke 44: Arbeid med oppgåva Veke 45: Fagstoff om presseetikk og arbeid med oppgåva. Innlevering av råtekst. Veke 46: Innlevering ferdig avisside og refleksjonsrapport

26 Mediekommunikasjon: journalistiske val i form av sak, sjanger og målgruppe vinkling i form av tittel, ingress, bilete og andre journalistiske hjelpemiddel oppbygging av teksten (dramaturgi, språkføring mm) kvalitet på ferdig produkt vurdert opp mot profesjonelle krav til journalistiske tekstar praktisk bruk av presseetikk fagleg forståing gjennom drøfting av journalistisk produkt i refleksjonsrapport Medieproduksjon: planmessig gjennomføring av journalistisk produksjon innafor oppgjevne fristar bruk av typografi, komposisjonsprinsipp og andre grafiske verkemiddel kvalitet på ferdig produkt vurdert opp mot profesjonelle krav til avis- eller magasin-design fagleg forståing av eigen produksjonsprosess gjennom drøfting i refleksjonsrapport Norsk: lage journalistisk tekst og refleksjonsrapport prega av god språkføring, korrekt grammatikk og godkjent rettskriving skrive fagtekstar knytt til mediebransjen, prega av god skriftleg kommunikasjon drøfte innhold, form, formål og språklege verkemiddel i ein avistekst Involverte lærarar: Anne Brit Sande Odd Kjetil Jørgensen Trond Thorvaldsen

27 Kva er fordelane med å samarbeide om denne typen oppgåver? Kva er ulempene med eit slikt samarbeid? Kva veg tyngst?

28 Oppgåve: Bruk det du har lært om retorikk og skriv årets beste russetale.

29 Kjære, alle saman,og gratulerer med dagen!. I dag er vi samla for å feire! De er kanskje her for å feire at russetida endeleg er slutt, men vi er samla for å feire RUSSENTIDA Og for at vi har vore eksemplariske, flinke, ryddige, snille, søte, ja you name it. Men vi skal òg feire Noreg, og det vakre landet vårt. 17.mai er ein av dei flottaste høgtidene, syns eg. Grunnen til det er at alle er glade, byen er stappfull og alle er samla ordførar, kommunestyre og russestyre det går jo nesten for det same, snørrungar, vaksne, dei som trur dei er vaksne, gamle, utlendingar, uføretrygda, bunnprismafiaen jølstringar, førdianarar, innflytta, utflytta og ikkje minst alle dei fantastiske og fyllasjuke russane gratulerer med dagen! Etter 13/12 års skulegang er vi ikkje berre lei, vi er veldig, veldig, veldig,lei. Eller, vi er for å sei det mildt dritt lei. Og eg reknar med mange av de veit korleis denne følelsen er. Men sjølv om vi er leie no, har ikkje skulen vore berre noko negativt. Det har vore ein møteplass for oss vi har møtt nye vener, vi har funne oss sjølv og vi har lært mykje (av og til) når vi ikkje har vore innlogga på Facebook då. Og no er vi endeleg ferdig med alle dei obligatoriske skuleåra, og det har vi feira grundig! For mange av dokke har det kanskje vore tre veker fylt av fyll, bråk og fanteri. Men sjølv om russetid ofte betyr å ta igjen all den tapte festinga, har det også komt noko godt utav det. For oss har det vore tre veker fylt av nye venner, mykje latter og mange gode minner, vanvittig mykje moro og eit samhold utanom det vanlege! Men sidan vi kanskje er det siste russekullet før verdas undergang, var vi nødt å feste som det var det siste vi gjorde. Det merka dokke kanskje natt til 1.mai. Men sjølv om vi er russ, og går kledd i russehuer og bukser i raudt, svart eller blått er ikkje det ein god nok grun til å gi oss skulda for alt bråket som har skjedd rundt russetida. Sjølv om vi fekk ein uheldig start har Russen 2012 ikkje vore noko anna enn fantastiske, lite bråk mellom skulane og ingen store skadar på russebilane. Så må vi heller ikkje gløyme at russen i Sogn og fjordane samla inn kr til Krafttak mot kreft. Vi på Mo og Jølster har kanskje vore litt skeptiske til korleis russetida ville bli, sidan det alltid har vore Hafstad mot Øyrane. Vi trudde vi ville bli mindre inkludert enn, pga avstanden. Men i løpet av dei siste sytten dagane, har eg opplevd det motsette. Vi har vore raudruss, svartruss og blåruss, MOJO-russ, Hafstad-russ og Øyrane-russ. Men til slutt har vi vore berre vore ein gjeng med russ. Men frå å vere svæært berusa til å vere ekstremt alvorleg så har detta året våre eit spesielt år. Vi har opplevd ekstremvær og den hissige Dagmar) som har gjort ein total renovering av naturen vår, samt med ein stor nyttårsreingjøring med litt flom. Som om ikkje dette var nok har vi gått svolte sida før jul på grunn av dei gale lavkarbodamene som skulle slanke seg og kjøpe alt Norge hadde av smør. Tusen takk. Men det er ikkje alt, - ikkje nok med at vi ifl. Mayakalendaren kanskje skal bli det siste russekullet, er vi og det første. Det første etter at Norge måtte stå saman i kampen mot terror. Denne dagen er for mange her i dag den første 17.mai utan ein nær og kjær, og nokon av oss har kanskje feira utan ein venn eller kjærast. Men vi har feira for dei. Etter denne hendinga møtte også russen tidleg på eit spørsmål, skulle vi forandre namn på terrorsjefen i styret, og det gjorde vi, vi kalte vår Bølla. Det var for å vise at russen også står samen mot terror! No har vi vore ute og feira i tre veker. No skal vi snart ut i den store verda, vi skal utdanne oss, utforske og gripe nye utfordringar. Men aller først skal vi feire landet og dagen ilag med alle dokke førdianarar, nordmenn og alle andre! Så vi vil takke for oss som verdas kanskje siste russekull, og takke alle som har gjort feiringa fantastisk. Så satsa vi på at Maya-folket tar feil, og at vi møtast igjen her til neste år. Tusen takk, og igjen, gratulere med dagen Sanne Slåtten m fl,.

30 Dette var eit munnleg arbeid. Er det skilnad på korleis ein samarbeider om munnlege og skriftlege arbeid? Er det lettare å få til? Vanskelegare? Kvifor? Her var elevane involvert i vurderinga. Er det noko vi skal jobbe mot og få til? Kvifor i så fall?

31 Avisa Hafstad Hafstadposten

32 I dette tilfellet er ikkje norsklæraren invitert inn i samarbeidet. Kvifor? Opplagde problem? Kan dei løysast? Korleis?

33