Bygningsintegrert. ventilasjon. en veileder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygningsintegrert. ventilasjon. en veileder"

Transkript

1 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder

2

3 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder Utgitt av ØkoByggprogrammet mars 2003

4 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder Forord Veilederens funksjon Veilederen oppsummerer nåværende kunnskap om bygningsintegrert ventilasjon en ventilasjonsløsning som i stor grad integreres i bygningskroppen. Ventilasjonsløsningen kan gi flere gode synergieffekter som følge av klok utnyttelse av bygningens iboende egenskaper - eksempelvis utnyttelse av termisk masse og bygningsform for passiv kjøling, luftføringsveier med lavere trykkfall og ventilasjonsstøy, og øvrige forenklinger som kan gi lavere vedlikeholdsbehov. Veilederen skal være til hjelp i alle stadier av byggeprosjektet, fra forprosjekt (systemvalg) til detaljprosjektering, gjennomføring og oppfølging i bruksfase. Veilederen er bevisst skrevet kortfattet ved at den henviser til viktig og lett tilgjengelig referanselitteratur. Den er ikke ment som en uttømmende eller definitiv kilde leserne må utvise sitt eget profesjonelle skjønn i hver enkel byggesak når det gjelder å følge, eller avvike fra, rådene i veilederen. Veilederen fokuserer på skolebygg, men mye av innholdet gjelder også andre typer bygg, for eksempel kontorbygg. Veilederen refererer til flere rapporter på et assosiert CD-ROM Principles of Hybrid Ventilation. Engelskspråklig rapport med CD-ROM kan skaffes for spesielt interesserte. Målgrupper Del I av veilederen (grønn sidekant) henvender seg til byggherrer og andre beslutningstagere: Lettforståelig oversikt over egenskaper til alternative former for bygningsintegrert ventilasjon Oversikt over, og erfaringer fra, eksisterende norske bygg med bygningsintegrert ventilasjon Overordnet råd om systemvalg og designkonsepter Del II av veilederen er rettet mot prosjekterende, spesielt rådgivere innen ventilasjon, og entreprenører: Designprinsipper for forskjellige former for bygningsintegrert ventilasjon Råd om komponentvalg og styring Metoder for dimensjonering, utførelse, overtagelse, oppfølging Gjennomføring og finansiering Veilederen er utarbeidet av Byggforsk og NTNU/SINTEF i samarbeid og er ett av produktene fra et 3-årig forskningsprosjekt om bygningsintegrert ventilasjon og relaterte løsninger, både i Norge og utlandet, i regi av International Energy Agency s implementeringsprogram Energy Conservation in Buildings and Community Systems, med samarbeidsprosjektet Annex 36 HybVent (http://hybvent.civil.auc.dk/). Den norske innsatsen i forskningsprosjektet ble delfinansiert av bl.a ØkoBygg, Oslo Energi og Norsk Hydro. Rapporten utgis av ØkoBygg-programmet, men det er forfatterne som står ansvarlig for innholdet i veilederen. Forfattere Tor Helge Dokka Mads Mysen Peter G. Schild Per Olaf Tjelflaat SINTEF Byggforsk Byggforsk, også redaktør NTNU Referansepersoner Mange takk til de som har bidratt med konstruktive kommentarer til veilederens innhold: Laszlo Balas, Anders Bjørkås, Peter Blom, Mats Eriksson, Fredrik Horjen, Sidsel Jerkø, Dagfinn Jørgensen, Ole-Gunnar Søgnen, Jon-Viking Thunes. For ØkoBygg-programmet Erik A. Hammer Programleder Ole-Gunnar Søgnen Rådgiver energi 2

5 Innhold Sammendrag... 4 Del I Veileder for beslutningstagere 1 Hva er bygningsintegrert ventilasjon?... 6 Først noen definisjoner...6 Vil utnyttelse av naturlige drivkrefter føre til lavere energiforbruk?...7 Hvorfor bygningsintegrert ventilasjon? Erfaringer med bygningsintegrert ventilasjon i Norge...11 Ulike systemtyper i Norge Oppfølging Innemiljø FDVU Trender Oppsummering Del II Veileder for prosjekterende 3 Gjennomføring av integrert prosjektering...20 Integrert planlegging Planlegging tidligfasen er viktig Etterprøvbare spesifikasjoner Eksempler på integrert prosjektering Sjekklister Konsepter for bygningsintegrert ventilasjon...26 Tilpasning av ventilasjonssystemet til bygningen Svensk modell: Vifteassistert naturlig ventilasjon med kulvert Dansk modell: Direkte lufttilførsel i fasade Tysk modell: Forvarmet tilluft via fasaden eller atrium Norsk modell: Hybrid ventilasjon med varmegjenvinning og ev. kulvert Finsk modell: Lavtrykktapsventilasjon med kompakt ventilasjonsaggregat Hvilket konsept passer? Valg og dimensjonering av ventilasjonskomponenter...41 Luftinntak Filtrering Varmegjenvinning Avtrekksåpninger, avkasttårn, solskorsteiner Kulverter Byggautomatisering og kontrollstrategier...44 Behov for styringssystemer Styringsoppgaver Kvalitet Verktøy for prosjektering og dimensjonering...45 Hvorfor bruke analyseverktøy i prosjektering? Aktuelle beregningsverktøy Valg av metoder Referanser...49 Vedlegg A Norske bygg med bygningsintegrert ventilasjon B Anbefalt styringsstrategi for nattkjøling

6 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder Sammendrag Ventilasjon er nødvendig for å fjerne forurensninger som avgis i innemiljøet og for samtidig å sikre tilfredsstillende luftkvalitet i pustesonen for personer som oppholder seg der. Det er også vanlig å utnytte ventilasjonsluften til å fjerne overskuddsvarme for å bidra til akseptabel temperatur. Den primære funksjon for ventilasjon er derfor å opprettholde et helsemessig og komfortmessig tilfredsstillende innemiljø dette er sikret med minimumskrav i lover og forskrifter. Disse krav bør oppfylles med lavest mulig energibruk og miljøpåvirkning innenfor akseptable økonomiske rammer. Dårlig prosjekterte, utførte og vedlikeholdte ventilasjonsanlegg kan bidra til dårlig innemiljø, såkalt Sick Building Syndrom, og høyt energibruk. Konvensjonell mekanisk balansert ventilasjon, særlig de med luftkondisjonering (mekanisk kjøling) har av enkelte blitt assosiert med ovennevnte problemer. Som en motreaksjon på dette, har enkelte miljøer de siste årene fokusert på naturlig ventilasjon. Naturlig ventilasjon påstås å være enklere og mer robust enn konvensjonelle mekaniske anlegg. Det er også kjent at ren naturlig ventilasjon gir mindre stabile luftmengder, med periodevis lavere luftkvalitet og termisk komfort, eventuelt høyt energiforbruk til oppvarming. Ventilasjonsanlegg der både naturlige og mekaniske drivkrefter brukes bevisst kalles gjerne hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon er et forsøk på å utnytte de positive sidene ved både mekaniske og naturlige ventilasjonsløsninger, og ligger i krysningspunktet mellom trendene i den teknologiske utviklingen av begge løsningene: Den teknologiske utviklingen av mekanisk ventilasjon har gått mot lavere trykkfall (lav SFP), automatikk for bedre behovsstyring, og alternativer til mekanisk kjøling. Naturlig ventilasjon har derimot blitt mer teknologiintensiv med bl.a. behovsstyring og hjelpevifter for mer kontrollert lufting. I gamle dager ble mange naturlige og passive teknikker benyttet for klimatisering og belysning. Eksempler på slike teknikker var naturlig avtrekk over tak, bygningsmessige luftsjakter, vinduslufting, store romvolumer/ stor takhøyde, tunge materialer, dagslysutnyttelse og begrensning av direkte solinnstråling sommerstid. Noen av disse løsningene har igjen fått oppmerksomhet i forbindelse med ønsket om å redusere behovet for mekanisk kjøling og energiforbruk til ventilasjon og kunstig belysning. Dagens problemer med dårlig innemiljø i mange norske bygg, inkludert skoler, er forårsaket av mangler i byggherrefunksjon/prosjektledelse, prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av bygningen (inkludert ventilasjon) og mangelfullt renhold. Det er derfor, det siste tiåret, skapt økende interesse for å prøve å bedre innemiljøet i Norske bygg ved å bruke integrerte byggeprosesser. Dagens krav til inne-/arbeidsmiljø og energieffektivitet i bygninger er annerledes og høyere enn for tidligere generasjoner. En ren kopiering av de løsninger som ble brukt da kan derfor ikke forsvares! For eksempel er varmegjenvinning og filtrering av ventilasjonsluft nå vanligvis ønsket. Dette krever normalt viftedrift fordi de naturlige drivkreftene alene er for svake til dette formål. De naturlige drivkreftene er i størrelsesorden 20~100 ganger svakere enn det nødvendige viftedrivtrykket i et typisk mekanisk ventilasjonsanlegg. Mesteparten av vifteenergien kan spares ved å installere et ventilasjonsanlegg med lavt trykkfall og energieffektive vifter, uten å måtte nyttiggjøre naturlige drivkrefter. En slik løsning gir lavt støynivå og god fleksibilitet. Utnyttelse av naturlige drivkrefter er derfor av underordnet betydning for energi- og miljøeffektiv ventilasjon. Det er derimot de andre egenskaper som assosieres med hybrid ventilasjon som har vakt mest interesse potensialet for svært lavt støynivå, tilsynelatende enkelhet og vedlikeholds- /renholdsvennlighet, god luftkvalitet, mulighet for bruker- /behovsstyring, og passiv kjøling ved at luftføringsveier integreres i bygningskroppen, og tunge bygningselementer eksponeres. Disse kvaliteter er egentlig uavhengige av ventilasjonsprinsipp, så erfaringene fra nye bygninger med hybrid ventilasjon vil ha utstrakt nytteverdi. Norge har over 25 nye bygg med hybrid ventilasjon; de fleste er skoler. Flere er under prosjektering. Det er fortsatt for tidlig å trekke klare konklusjoner relatert til systemvalg, men innemiljøet oppleves generelt som veldig tilfredsstillende. Foreløpig statistisk analyse antyder at bruk av tilluftsfilter kan være en negativ innemiljøfaktor. Det er registrert støyproblemer i noen anlegg. Mange har hatt innkjøringsproblemer og krever nitid oppfølging, men dette er symptomatisk for alle bygg med mye automatikk. Tilgjengelig energistatistikk for bygningene viser meget stor spredning. Det gjenstår å se ytterligere driftserfaringer og energistatistikken for disse bygninger etter enda et par år, og en grundig vurdering av livssykluskostnader. Siden utnyttelse av naturlige drivkrefter ikke er den viktigste egenskapen ved et ventilasjonsanlegg, bør man gå bort fra utstrakt bruk av uttrykket hybrid ventilasjon. Det viktigste er å se arkitektoniske, bygningstekniske og installasjonstekniske løsninger i sammenheng for å oppnå et godt inneklima med lavest mulig energibruk og miljøpåvirkning. Integrerte byggeprosesser og bør tas i aktiv bruk, så vel som begrep som i praksis. God bygningsintegrert ventilasjon innebærer en slik prosess. 4

7 Del I Veileder for beslutningstagere Lettforståelig oversikt over egenskaper til alternative former for bygningsintegrert ventilasjon, sett i et bredt skisseprosjekt sammenheng Oversikt over, og erfaringer fra, eksisterende norske bygg med bygningsintegrert ventilasjon Overordnet råd om systemvalg og designkonsepter 5

8 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder 1 Hva er bygningsintegrert ventilasjon? Først noen definisjoner Bygningsintegrert ventilasjon Bygningsintegrert ventilasjon er et resultat av prosjektering i et integrert byggeprosess, der samspillet mellom de arkitektoniske, bygningstekniske og installasjonstekniske løsninger harmoniseres for å sikre et godt innemiljø med lavt energibruk og miljøpåvirkning, innenfor et økonomisk ramme. Bygningsintegrert ventilasjon er derfor ikke et bestemt ventilasjonsprinsipp, men kan løses på mange måter. I byggeprosessen skal man først avgjøre ønskede funksjonskrav til bl.a. inneklima og energiforbruk (side 22), for deretter å vurdere muligheter og begrensninger ved forskjellige alternative sammensatte løsninger relatert til ventilasjon, for det enkelte bygg. Et mer harmonisert samspill mellom de tekniske installasjonene og byggets øvrige egenskaper kan gi mange gode synergieffekter som f.eks. klok utnyttelse av termisk masse og bygningsform for passiv kjøling, luftføringsveier med lavere trykkfall (dermed lavere vifteenergi, mindre ventilasjonsstøy og mindre kjølebehov, noe som ikke nødvendigvis innebærer bruk av naturlige drivkrefter), luftdistribusjon og romutforming som sammen gir høyere ventilasjonseffektivitet, og øvrige forenklinger som kan gi bedre driftsforhold og lavere vedlikeholdsbehov. Se Figur 1.1. Et eksempel på dette er behovsstyring av ventilasjonsluftmengde (f.eks. med CO2 sensor montert på vegg ved skuldernivå) kombinert med fortrengningsventilasjon (utformet for å gi lav trekkrisiko \5\) i et rom med større takhøyde. Disse tre forhold vil virke sammen for å gi høyere ventilasjonseffektivitet og noe lavere kjølebehov. Videre vil større takhøyde gi mulighet for bedre dagslysforhold, som igjen kan føre til reduksjon i varmetilskudd fra kunstig belysning, forutsatt god avskjerming. Løsninger bør alltid vurderes i forhold til FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling), og livssykluskostnader \3\50\. Mekanisk ventilasjon drivtrykk fra vifter Ventilasjonsanlegg for mekanisk ventilasjon med høyt trykkfall har vært den mest vanlige løsningen i kommunale- og næringsbygg de siste 50 år. I slike anlegg må ofte tilluftsviften og avtrekksviften yte mer enn 1000 Pa hver for å tvinge nødvendige luftmengder gjennom kanaler og aggregatkomponenter. Dette fører til unødvendig elektrisitetsforbruk, uønsket oppvarming av Integrerte løsninger (positive synergieffekter) Lavt trykkfall Kulvert Nattkjøling Stor takhøyde Solavskjerming Fortrengningsventilasjon Dagslysutnyttelse Lavemisjonmaterialer Behovsstyring Hybrid ventilasjon Automatikk Tunge materialer Figur 1.1 Illustrasjon som setter konseptet bygnings integrert ventilasjon i perspektiv. Se også Kap.3, side 20. tilluft, og støy. Vifteeffekten kan utgjør opp til 15% av bygningens totale energiforbruk. Mer nylig har lavtrykktapsanlegg blitt mer etterspurt, der vifteenergien er mer enn halvert, med et spesifikk vifteeffekt (SFP) så lav som 1.5 kw per m³/s luft \13\. Dette reduserer de ovennevnte problemer, og krever en mer integrert byggeprosess. Passiv og aktiv naturlig ventilasjon Naturlig ventilasjon for en bygning kan defineres som inn- og utstrømning av luft gjennom omhyllingsflaten grunnet trykkdifferanser som skyldes vind og oppdrift. Normalt blir en bygning bygget med det mål å oppnå en helt tett omhyllingsflate (bygningens fem fasader ). Det vil i praksis alltid bli lekkasjeåpninger, og infiltrasjon og eksfiltrasjon vil oppstå. Denne ventilasjonen er utilsiktet, og betegnes dermed som passiv naturlig ventilasjon. Aktiv naturlig ventilasjon er naturlig ventilasjon som styres bevisst, enten ved at brukeren manuelt åpner en luke, et vindu eller en dør (Figur 1.2), eller ved tilrettelagte åpninger styres automatisk. Hybrid ventilasjon Hybrid ventilasjonssystemer har vifter, men utnytter naturlige drivkrefter bevisst for å redusere vifteeffekt. Dette oppnås ved at vifteeffekten senkes (med intelligent styring) når de naturlige drivkrefter øker, slik at summen av de naturlige og mekaniske drivkrefter er 6

9 Kap. 1. Hva er bygningsintegrert ventilasjon? Figur 1.2 Eksempel på aktiv naturlig ventilasjon tilstrekkelig til enhver tid, eventuelt slås viften av når de naturlige drivkreftene alene er tilstrekkelige for å opprettholde ønsket luftomsetning og luftkvalitet. Hybrid ventilasjon er et forsøk på å utnytte de positive sidene ved både mekaniske og naturlige ventilasjonsløsninger, og ligger i krysningspunktet mellom trendene i den teknologiske utviklingen av begge løsningene: Mens den teknologiske utviklingen av mekanisk ventilasjon nå går mot lavere trykkfall, automatikk for bedre behovsstyring, og alternativer til mekanisk kjøling, har naturlig ventilasjon derimot blitt mer teknologiintensiv med bl.a. behovsstyring og hjelpevifter for mer kontrollert styring av lufting. Hybrid ventilasjonssystemer karakteriseres generelt med følgende egenskaper: 1. Luftføring og ev. luftbehandling er i større eller mindre grad integrert i, og utnytter, selve bygningskroppen. Eventuelle eksponerte flater i tunge materialer bidrar til passiv kjøling. 2. Ventilasjonsanlegget er utført som et lavtrykktapsanlegg, dvs. at trykkfallene i luftføringsveiene, i lufttilførselsåpninger og over luftbehandlingskomponentene er minimert. 3. Bevisst utnyttelse av de naturlige drivkrefter (vind og temperaturforskjeller), i større eller mindre grad. Dette påvirker bygningsutforming. Punkt 1. er ofte en forutsetning for å oppnå lave trykkfall (Punkt 2.) som igjen er nødvendig for at man skal kunne utnytte naturlige drivkrefter (Punkt 3.). Alle ventilasjonssystemer er bygningsintegrerte til en viss grad, men løsninger med hybrid ventilasjon er ofte i høy grad bygningsintegrert pga. ovennevnte egenskaper. Det finnes et bredt spekter av løsninger for hybrid ventilasjon, alt fra minimalistiske systemer (som opererer med ren naturlig ventilasjon nesten hele året bortsett for de varmeste sommerdager, når en hjelpevifte kan slås på manuelt) til løsninger som ligner mest på moderne balansert mekanisk ventilasjon med lav trykkfall (der de samme naturlige drivkrefter utgjør et minimalt bidrag, og god økonomi oppnås pga. varmegjenvinning og kontrollerte luftmengder, dvs. med behovsstyring og ingen overventilasjon forårsaket av variasjoner i naturlige drivkrefter). Se Figur 2.2. De fleste nye norske bygg med merkelappen hybrid ventilasjon har faktisk en god del arkitektoniske og tekniske kvaliteter som like godt kan utnyttes i bygninger med andre ventilasjonsprinsipper. Dette gjelder f.eks. behovsstyring med CO2-følere, fortrengningsventilasjon, store takhøyder, bruk av tunge lavemitterende materialer, og gode dagslysforhold. Hybrid ventilasjon er derfor bare en av mange valgfrie brikker i en større helhetsløsning for bygningsintegrert ventilasjon (Figur 1.1). Siden utnyttelse av naturlige drivkrefter ikke er den viktigste egenskapen ved et ventilasjonsanlegg, bør man gå bort fra utstrakt bruk av uttrykket hybrid ventilasjon som et fellesbetegnelse på alle egenskapene ved ventilasjonssystemet. Drivtrykk fra vind Vindtrykket øker kraftig med økende vindhastighet, men en vindhastighet i størrelse 4 m/s gir, maksimalt utnyttet, et drivtrykk lik 20 Pa. De fleste steder i innlandet erfares at vindhastigheten i lange perioder er under 2 m/s, og da blir utbyttet maksimalt 5 Pa. Tilgjengelige drivkrefter fra vind må utnyttes ved plassering av ventilasjonsåpninger slik at vindens fart utnyttes for å skape både overtrykk i tilluftsåpningen og undertrykk i avtrekksåpningen. Skorsteinseffekten : Drivtrykk fra termisk oppdrift Trykket skapt av termisk oppdrift øker med økende temperaturdifferanse mellom inne og ute og med høydeforskjellen mellom tillufts- og avkastsåpning. Med for eksempel 20 C temperaturdifferanse og 8 m høydeforskjell mellom tilluft- og avkaståpningene, blir drivtrykket ca 7 Pa. Infiltrasjon og eksfiltrasjon I enhver bygning oppstår infiltrasjon og eksfiltrasjon (inn- og utstrømning) av luft gjennom omhyllingsflaten. Graden av luftskifte beror på lekkasjeåpningenes karakteristika og plassering, drivtrykkenes styrke og bygningens lokalisering lokalt og regionalt \1\. Vil utnyttelse av naturlige drivkrefter føre til lavere energiforbruk? Det tilgjengelige naturlige drivtrykket for ventilasjon av en bygning, med basis i oppdrift og vind, er normalt i størrelse 5~15 Pa, sjelden over 30 Pa. Figur 1.3 viser varighetskurver for naturlig drivtrykk (vind pluss skorsteinseffekten) i 6 norske byer, for en 10 m høy bygning. Til tider kan drivtrykket forsvinne helt. I noen situasjoner kan endog drivtrykket bli negativt slik at uteluft strømmer inn gjennom en tiltenkt avkastsåpning. På værharde steder må et ventilasjonssystem som utnyt- 7

10 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder besparelsen i vifteenergi bli mindre enn økningen i ventilasjonsvarmetapet pga. lavere varmegjenvinning det totale energiforbrukt blir større (trykktapet gjennom et ventilasjonssystem kan selvfølgelig reduseres ved å tilpasse andre komponenter enn varmegjenvinneren). Dette kan aksepteres hvis målet er elkonvertering (dvs. å benytte fornybar energi, fjernvarme, o.l. i større grad); kun da vil det svare seg å redusere trykkfallet i vesentlig grad selv hvis varmegjenvinning blir dårligere eller fjernet helt. Dette er en av tankene bak flere bygg med naturlig ventilasjon. Hvorfor bygningsintegrerte ventilasjonsløsninger? Figur 1.3 Varighetskurve for naturlig drivtrykk (vind pluss skorsteinseffekten) forutsatt 10 m høydeforskjell og god utnyttelse av lokal vind. \47\ ter naturlige drivkrefter utformes for å unngå trekk og overventilasjon grunnet sterk vind. En drastisk reduksjon i trykkfallet gjennom luftveiene, sammenlignet med systemer for mekanisk ventilasjon, er derfor absolutt nødvendig dersom ventilasjonen skal baseres på naturlige drivkrefter. Vinduslufting er det enkleste eksempelet på at slike løsninger virker effektivt for å få til utskifting av luften i et rom. Trykkfall og vifteeffekt i et mekanisk ventilasjonssystem kan reduseres betraktelig uten at man må ty til å utnytte naturlige drivkrefter i nevneverdig grad. I et naturlig ventilasjonssystem skyldes nemlig 99% av besparelsen i vifteenergi at man har redusert trykktapet i forhold til et vanlig ventilasjonssystem; det resterende 1% er bidraget fra naturlige drivtrykk (som i et skolebygg utgjør ca. 1 kr/år per elev i reduserte utgifter til viftedrift). Naturlige drivkrefter er tilstede i alle bygg, også de som ikke benytter dette bevisst det er derfor et fornuftig prinsipp ved alle bygg å ta hensyn til bl.a. fremherskende vindretning ved f.eks. utforming og plassering av luftinntak og avkast. Lavtrykktapsventilasjon er derfor egentlig en mer korrekt betegnelse enn begrepet hybrid ventilasjon. Det er en myte at man totalt sett sparer energi ved å benytte naturlige drivkrefter: Det totale energibehovet til ventilasjon er avhengig av flere forhold (f.eks. kvalitet på utførelse, og driftsforhold) som ikke er betinget av valg av ventilasjonsprinsipp. Varmegjenvinnere med lavere trykktap har generelt sett også lavere virkningsgrad, forutsatt samme strømningstverrsnitt. Derfor dersom trykkfallet et ventilasjonssystem reduseres på bekostning av en eventuell varmegjenvinners virkningsgrad, kan Det verste og det beste fra mekanisk ventilasjon Dårlig prosjekterte, utførte og vedlikeholdte ventilasjonsanlegg, uansett type, kan bidra til dårlig innemiljø, såkalt Sick Building Syndrom (SBS), og høyt energibruk. Konvensjonell mekanisk balansert ventilasjon, særlig de med luftkondisjonering (mekanisk kjøling) har av enkelte blitt assosiert med ovennevnte problemer. Nyere inneklimaforskning viser at oppfattet luftkvalitet kan reduseres gjennom ventilasjonssystemet, særlig over filter \28\26\, samt at mekanisk kjøling gir økt risiko for alvorlige helseplager blant byggets brukere \27\. I tillegg gir mekanisk kjøling et høyt forbruk av elektrisk energi, og en uheldig løsning eller slett tilsyn kan øke risiko for legionellaspredning eller utslipp av kjølemedium/klimagass. En medvirkende årsak til de ovennevnte problemer er trolig at anleggene er kompakte, ute av syne og noen er vanskelig tilgjengelige for renhold. Problematisk inspeksjon og rengjøring av kanaler er nok det viktigste ankepunktet. Imidlertid er det mange gode sider ved moderne anlegg for mekanisk ventilasjon som kan utnyttes. Den sentrale egenskapen er at ventilasjon er kontrollert. En annen god egenskap er varmegjenvinning fra avtrekksluften. I tillegg kommer muligheten for behovstyring av ventilasjonen for å sikre luftkvaliteten gjennom fyringssesongen og for å sikre kjøling med ventilasjonsluft når slike behov oppstår. Mekanisk ventilasjon leverer selvfølgelig en gitt ventilasjonsluftmengde uavhengig av usikre naturlige drivkrefter. Alternativt, ved bruk av automatikk for behovsstyring (f.eks. CO 2 og temperatur følere) er ventilasjonssystemet selvinnregulerende. Som resultat av et vellykket integrert byggeprosess er det selvfølgelig mulig å tilvirke rimelige konvensjonelle balanserte ventilasjonsløsninger som tilfredsstiller alle nåværende krav til både luftkvalitet, støy, energieffektivitet, og fleksibilitet. Et eksempel på dette er Munkerud skole, et lavt trykktapsanlegg (SFP < 1.5 kw/m³/s) med varmegjenvinning (82% virkningsgrad) \35\. Krav til luftkvalitet opprettholdes uavhengig av utetemperaturen, og luften tilføres på en trekkfri måte med et støy- 8

11 Kap. 1. Hva er bygningsintegrert ventilasjon? nivå som er innenfor forskriftskravet på 32 db(a) i alle klasserom. Dessverre er det fortsatt for mange anlegg som prosjekteres og leveres med en lavere standard enn denne skolen. Fordeler og ulemper med ren naturlig ventilasjon Som en motreaksjon på ovennevnte risikofaktorer, har enkelte miljøer de siste årene fokusert på aktiv naturlig ventilasjon, eller bare naturlig ventilasjon som det blir kalt når infiltrasjonen er ubetydelig. Det har flere påståtte fordeler: Den er generelt enklere og mer robust enn konvensjonelle mekaniske anlegg. Den medfører, i sin enkleste form, lave installasjonskostnader. Imidlertid ser det ut for at grensene for at det føles for varmt kan utvides noe ved at brukere selv kan styre ventilasjonen etter behov (f.eks. åpne vindu), riktignok innenfor de begrensinger som bygningen, det ytre miljø og brukeren selv utgjør. Dette gjør at brukerne kan tilpasse seg forholdene i de perioder utetemperaturen er høy. I tillegg er enkle naturlige ventilasjonsløsninger lite plasskrevende, det oppstår ingen støy fra vifter, og luftveiene er enkle å inspisere og rengjøre. Dessuten kan mennesker trives mer i miljøer som er noe dynamisk (forutsatt de kan tilpasse seg til påkjenningene ved f.eks. å åpne/lukke et vindu) enn i miljøer med statiske forhold og ingen mulighet for å påvirke inneklimaet (f.eks. lokaler med luftkondisjonering og strenge temperaturkrav, med vinduer som ikke kan åpnes) \31\. I skoler er lav entalpi (lav temperatur og fuktighet) avgjørende for godt læringsmiljø sval temperatur og lav fuktighet kan innvirke på oppfattet inneklima og læringsmiljø mer enn luftmengder luften oppleves som friskere \29\. Dog bør ikke luftfuktigheten senke særlig under ca 25% \37\. Slik kunnskap åpner for spennende løsninger i lokaler med stor personbelastning, eller varmeproduksjon. Det er også viktig å skape løsninger med lav risiko for helsefarlig mikrobiell vekst. En metode er å ha oversiktlige og renholdsvennlige tilluftsveier med et minimum av komponenter, slik at tilfredsstillende vedlikehold kan gjennomføres til lav kostnad uten spesialkompetanse og spesielt utstyr. Imidlertid er det også klare ulemper ved ren naturlig ventilasjon (vinduslufting ev. kombinert med sensorer og automatikk for styring av luker): Det er kjent at ren naturlig ventilasjon gir mindre stabile luftmengder, med periodevis lavere luftkvalitet og termisk komfort, eventuelt høyt energiforbruk til oppvarming. Det blir et betydelig varmetap dersom normale ventilasjonsluftmengder skal opprettholdes ved lave utetemperaturer alternativt vil luftkvaliteten, inklusiv fuktinnhold, komme utenfor akseptable grenser. I noen bygg er dette problemet forsøkt redusert med automatikk for temperaturkompensasjon av luftmengder, såkalt årstidstilpasset ventilasjon. (Se rammen side 12). Avhengig av værforhold oppstår det lett trekk i oppholdssonen pga. lav lufttemperatur og høy lufthastighet Overhøring av støy mellom rom og utenfra Vinduer blir avglemt i åpen stilling Utilsiktet gjennomtrekk ved vind og oppdrift, spesielt ved mange etasjer. Partikler bringes med uteluften til pustesonen og avsettes på flater Brukere, som også fungerer som sensorer, styrer ventilasjonen hovedsakelig basert på den termiske opplevelsen, ikke basert på sann luftkvalitet Utnytting av vindskapt overtrykk på tilluftssiden medfører ofte fukttilførsel ved nedbør Tross de ovennevnte ulempene, ble det på 90-tallet reist over 100 bygg (mest skoler) i Sverige med naturlig ventilasjon. Disse har få, og eksponerte, ventilasjonskomponenter i håpet om å få til bygg som er lettere å holde ren, og er mindre påvirket av slett vedlikehold (ingen filter eller forvarmebatteri, noen har tilluftskulvert, det forventes at læreren styrer lufting manuelt, noen har enkel motorisert åpning av luker avhengig av romtemperatur, ev. hjelpevifte for bruk mot overoppheting om sommeren). Erfaringen fra disse har frembrakt spørsmål om ventilasjonsbehov kan opprettholdes i de lange perioder av året med svak drivtrykk. Derfor har vi siden slutten på 90-tallet sett en mer avbalansert tilnærming, både i Sverige og i Norge. Hybride løsninger I Norge er det bare et håndfull nye skolebygg som utnytter naturlig ventilasjon i større eller mindre grad; de innehar generelt flere ventilasjonskomponenter (bl.a. forvarming/gjenvinning og vifter, ev. filter) og automatikk for behovsstyring, for å sikre bedre kontroll av inneklimaet. Tanken bak konseptet hybrid ventilasjon er å utnytte fordelene ved begge ovennevnte ventilasjonsstrategier i ett og samme system, og dermed åpner for nye muligheter for videre optimalisering og forbedring av den generelle kvaliteten på ventilasjon i bygget. Noen påståtte egenskaper er: God styring av inneklimaforhold (både brukerstyring og automatisk), også når de naturlige drivkreftene er for svake. Potensielt stillegående under deler av året. Også under viftedrift, kan støynivået potensielt være lavere enn for vanlig mekanisk ventilasjon. Mulighet for tilfredsstillende energiforbruk vha. tiltak som behovsstyring og varmegjenvinning. Installasjonene er enklere, og synliggjort i større eller mindre grad, noe som letter renhold og sannsynliggjør bedre vedlikehold. Det henvises til Kap.2 for foreløpige svar på om bygningene har levd opp til forventningene. Slutning Mange, ja de aller fleste, av fordelene med integrert prosjektgjennomføring er uavhengig av valg av ventilasjonsløsning. Bygningsintegrert ventilasjon må derfor ikke bli et mål i seg selv. Godt inneklima er målet og energi er middelet, men energibruken i bygninger må på sikt komme innenfor rammer gitt av bærekraftig utvikling. 9

12 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder Et konkret eksempel er passive løsninger for kjøling. Et vanlig problem i næringsbygg og skolebygg er overoppheting om sommeren, noe som bare delvis kan skyldes mangelfull ventilasjon. En vellykket løsning på problemstillingen krever en helhetlig koordinering mellom de arkitektoniske, bygningstekniske og installasjonstekniske løsninger, for å oppnå et godt inneklima med lavest mulig LCC og miljøpåvirkning, innenfor de gjeldende rammebetingelser. Dette sikrer bl.a. at den endelige valgte ventilasjonsløsningen blir den beste. Bedre utnyttelse av termisk masse (f.eks. tilluftskulvert) er bare en av mange mulige bidrag til en løsning for et enkelt bygg. lite å gjøre med hvilke ventilasjonsprinsipp som er valgt, men er forårsaket av mangelfull prosjektering, montering eller vedlikehold. Alle ventilasjonssystemer kan rammes i større eller mindre grad av et slik problem. Det er fortsatt ubesvarte spørsmål, spesielt i forhold til kunnskap om FDVU- og innemiljøegenskapene ved de alternative løsninger for bygningsintegrert ventilasjon. Vi håper at videre forskning på dette, innenfor rammen av integrerte byggeprosesser, vil synliggjøre elementer som fortjener å bli en del av morgendagens energieffektive klimasystem. Et annet eksempel er årsaker til SBS. Der dette skyldes fuktinntregning i luftinntak, er dette et problem som har 10

13 2 Erfaringer med bygningsintegrert ventilasjon i Norge Ulike systemtyper i Norge Norge har minst 25 nye bygg med bygningsintegrert ventilasjon der man har valgt en løsning med svært lavt trykkfall, som utnytter naturlige drivkrefter i større eller mindre grad (Figur 2.1). Flere er under prosjektering. De aller fleste er skoler; noen få er helsebygg, og det finnes minst ett kontorbygg. Vedlegg A beskriver noen av disse. Tabell A.1 (side 63) oppsummerer egenskapene ved bygningene. Til tross for at det er et stort spekter av løsninger, finnes det noen fellestrekk ved mange av bygningene: For de fleste bygg var godt innemiljø en høy prioritet ved prosjektering. I de fleste tilfeller er det forsøkt benyttet sunne materialer og gode dagslysforhold. Over 70% av bygningene har tilluftskulvert. Det er utpreget bruk av automatikk. Flere av byggene har derfor SD-anlegg. Mange har en form for automatisk behovsstyring av luftmengde, basert på f.eks. CO 2 og temperatur følere. Figur 2.1 Plassering av norske bygg med bygningsintegrert ventilasjon Luftdistribusjon er ofte utformet for å gi en form for fortrengningsventilasjon (uten å bruke standard fortrengningsdon) kombinert med litt større takhøyder enn vanlig, for i gi høyere ventilasjonseffektivitet. Alle har selvfølgelig viftedrift av en eller annen form, alt fra løsninger som krever kontinuerlig drift av balanserte vifter, til løsninger en sikkerhetsvifte som kan slås på manuelt om sommeren. Nesten alle bygningene utnytter skorsteinseffekten. Generelt er løsningene utformet for å redusere uheldig vindpåvirkning. Borhaug barnehage, for eksempel, (side 56) er svært værutsatt, og luftinntak og avkast er utformet for å begrense uønsket trekk og overventilering. Karakterisering av systemer Det er mange måter å klassifisere bygningsintegrerte ventilasjonssystemer på. En viktig parameter er trykktap, dvs. i hvilken grad løsningen er avhengig av naturlige drivkrefter. Systemer kan inndeles avhengig av hvor de ligger på spekteret mellom ren naturlig og ren mekanisk ventilasjon (Figur 2.2). Følgende tre hovedinndelinger kan benyttes \4\: Naturlig ventilasjon med hjelpevifter: Dette prinsippet er basert på hovedsakelig naturlige drivkrefter, men er supplert med tillufts- eller avtrekksvifte som kjøres ved behov (se også beskrivelse av svensk og dansk modell under). Naturlig og mekanisk ventilasjon: Dette prinsippet er basert på to autonome systemer, et naturlig ventilasjonssystem og et mekanisk ventilasjonssystem, hvor et styringssystem skifter mellom de to systemene, eller hvor et system brukes til et formål, og det andre for et annet formål. Dette kan f.eks. være at det naturlige ventilasjonssystemet kjøres vår og høst, og at det mekaniske ventilasjonssystemet kjøres vinter og sommer. Et annet eksempel er at det mekaniske ventilasjonsanlegget brukes i vanlig brukstid, mens det naturlige ventilasjonssystemet brukes til nattkjøling. (se også beskrivelse av tysk modell). Mekanisk ventilasjon med naturlig assistanse: Dette prinsippet er et lavtrykktaps mekanisk ventilasjonsanlegg som ideelt sett skal utnytte naturlige drivkrefter i den grad det svarer seg å gjøre (se også beskrivelse av norsk og finsk modell). 11

14 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder naturlig ventilasjon med hjelpevifter naturlig og mekanisk ventilasjon mekanisk ventilasjon med naturlig assistanse ren naturlig ren mekanisk Svensk modell Vifteassistert naturlig ventilasjon med passiv luftbehandling i kulvert. Ingen posefilter eller gjenvinning. Kun tilluftsvifte. Dansk modell Distribuert lufttilførsel direkte fra fasade. Ingen filter. Kun avtrekksvifter. Tysk modell Forvarmet tilluft via fasaden eller atrium. Normalt kun avtrekksvifte. Norsk modell Balansert hybrid ventilasjon med bygningsintegrerte HVAC komponenter. Gjenvinning. Filter. Opsjonelt en kulvert e.l. Finsk modell Balansert lavtrykktaps system med veldig lav SFP kompakt - aggregat (gjenvinning, filtrering). Ikke nødvendigvis kulvert, men kan utnytte bygningens termiske masse Figur 2.2 Illustrasjon av spekteret av forskjellige typer hybrid ventilasjon. Bygnings integrerte ventilasjons systemer kan inndeles avhengig av sin plassering på skalaen fra ren naturlig til ren mekanisk ventilasjon. Systemer som er nærmere den høyere enden av skalaen kjennetegnes med flere men mer kompakte komponenter, f.eks. gjenvinner og filter, og dermed høyere trykkfall. De 5 typer under skalaen er beskrevet i Kap.4 f.om. side 26. Systemer som er aktuelle i Norge Tabell 2.1 lister konsepter/prinsipper vi anser som aktuelle løsninger for norske forhold, med særlig fokus på hvordan luften behandles og tilføres bygningen. Oppdelingen i konsepter er basert på allerede bygde eller prosjekterte bygg med hybride/ bygnings integrerte ventilasjons anlegg i Sverige, Norge, og Finland (sammenlignbare klima), men også løsninger som har blitt benyttet i Danmark og Tyskland, som har et mildere klima enn de fleste steder i Norge. Vi har derfor delt inn i fire ulike konsepter, med navn etter hvor de har størst utbredelse eller har sin opprinnelse. Disse fem konsepter er beskrevet i Kap.4. (side 26). I Norge finnes det to konkurrerende generelle tilnærminger til problemstillingen om å oppnå lav energiforbruk i bygg med bygningsintegrert ventilasjon, varmegjenvinning og årstidstilpassing. Varmegjenvinning utgjør et større trykktap, men potensielt et lavere energiforbruk. Se rammen til høyre. Mange bygg faller ett sted mellom de to gruppene, dvs. bruker elementer fra begge. De to konkurrerende typer bygningsintegrert ventilasjon i Norge Årstidstilpasset ventilasjon De fleste norske bygninger med såkalt hybrid ventilasjon har ingen varmegjenvinning eller avtrekksvarmepumpe. Dette konseptet er importert fra tidligere skoler i Sverige, se side 27. Løsningen utnytter kunnskap om at lav temperatur normalt betyr god oppfattet luftkvalitet. I praksis betyr dette reduserte luftmengder på kalde dager ved å tilpasse seg denne varme produksjonen i lokalet slik at man i større eller mindre grad reduserer behovet for varmegjenvinning. Luftmengder vinterstid kan enten styres alene av varmeproduksjon fra brukerne (dvs. ingen automatikk), eller ved hjelp av utetemperatur føler eller innetemperatur og/eller CO 2 -føler. Konseptet kombineres ofte med tilluftskulvert, som kan bidra med meget begrenset forvarming (tilluftskulvert kan ikke svare seg økonomisk ut i fra den begrensede forvarmingen, men er imidlertid attraktiv for passiv kjøling, se side 43). Ideen har vist seg å være attraktiv fordi den kan resultere i lavere vedlikeholdsintensitet. De har lavere trykkfall og kan drives mesteparten av året uten behov for drift av hjelpeviftene. Varmegjenvinning Tre hovedtyper varmegjenvinningssystemer har blitt demonstrert: luft/luft varmegjenvinning, luft/vann varmegjenvinning, og dynamisk isolasjon (de siste to i samme bygg). Disse systemer utgjør en større trykktap, noe som innebærer at viftene er vanligvis i kontinuerlig drift når bygningen er okkupert, assistert med naturlige drivkrefter. Disse bygninger har som regel CO 2 -følere for behovsstyring av luftmengden, og temperaturfølere for styring av forsering for sommerkjøling. Denne løsningen har svært mye felles med konvensjonelle balanserte mekaniske ventilasjonssystemer. Kombinasjonen behovsstyring og varmegjenvinning (forutsatt god virkningsgrad) gjør at lav energiforbruk kan oppnås. Både den norske modellen og finske modellen følger dette prinsippet. 12

15 Kap. 2. Erfaringer med bygningsintegrert ventilasjon i Norge Konsept Svensk modell Dansk modell Tysk modell Norsk modell Finsk modell Eksempler på bygg Gjerde skole, Frei skole, Jaer skole, Klokkeråsen skole, Sem skole, Lister sykehus, Kvernhuset skole, Fredkullaskolan i Kungselv, Risbergsskolan i Malmø Presterød ungdomsskole, Revetal u.skole, Tangå skole i Sverige, Bang&Olufsen HQ og Pihl&Søhn i Danmark Bertol Brechts gymnasium, Stadttor Düsseldorf, RWE Essen, alle i Tyskland Grong barneskole, Tredal barneskole, Kampen skole, Kvadraturen skole Kvarterhus Poikkiloakso i Finland, Bygning 64 på Akershus festning Oslo Tabell 2.1 Bygg som er bygd eller er under oppføring, kategorisert etter de fem ulike modellene definert i Figur 2.2 og Kap.4. f.o.m. side 26. De norske eksempelbygg er beskrevet i Vedlegg A (side 51); de utenlandske er beskrevet i \4\. Tabell 4.1 (side 40) gir en vurdering av de ulike konseptene: ut fra beliggenhet, hvilke type bygg det er, og hvilke forventninger det er til bygget. Oppfølging ungdomsskoler har en generell mer kritisk holdning enn barneskolebarn. Mer omfattende spørreundersøkelser vil derfor være nødvendig i fremtiden. All ovennevnt dokumentasjon er tilgjengelig på nett \38\. I regi av ØkoBygg er det utført detaljerte oppfølgingsprosjekter for to skolebygg, Grong barneskole (Norsk modell, \14\) og Jaer skole (Svensk modell \15\). Disse har fokusert på innemiljøforhold og energiforbruk. Videre har øvrige Norske bygg med bygningsintegrert ventilasjon blitt følgt opp ved å innhente generelle opplysninger om bl.a. kostnader, energiforbruk og driftserfaringer \38\. Det har også blitt utført flere spørreundersøkelser, mest nevneverdig i en hovedoppgave ved NTNU \16\. Sistnevnte omfattet også skoler med vanlig moderne balansert kanalbasert ventilasjon. Disse ble valgt for å ha en tilsvarende alder på elevene/bygget og utendørs miljø som skolene i undersøkelsen med bygningsintegrert ventilasjon. Referanseskolene var: Bratsberg skole (ny 1999, sør for Trondheim), Grong ungdomsskole (nyopppusset 1999), Hvalstad skole (ny 1999, Asker), Løkeberg skole (ny 1998, Bærum), Nordberg (Oslo). Spørreundersøkelsene ble utført i februar/mars slik at ventilasjonssystemer med mye termisk masse i luftveiene ikke fikk noen fordel i forhold til resulterende inneklima, slik de kan ha i sommerhalvåret. Figur 2.3 neste side viser tilbakemeldingene fra spørsmålene om helsetilstand (bare symptomer som kan skyldes innemiljøforhold). Figur 2.4 viser tilbakemeldinger fra spørsmål om innemiljøplager. Analyser basert på spørreundersøkelser vil aldri gi mer enn indikasjoner de er ofte ikke egnet til å finne generelt gjeldende sannheter. Ikke minst er undersøkelsen i meget stor grad påvirket av ulike psykososiale faktorer hos barna ved de forskjellige skoler, som f.eks. disiplinforhold, og ikke minst holdninger ved sin skole. Barna i skoler med bygningsintegrert ventilasjon kan trolig bli påvirket til å tro at innemiljøet skal være meget bra, og har derfor en høyere grense for å svare negativt. Da flere av de hybride skolebygg er tilbygg til eldre bygg som ikke nødvendigvis holder dagens innemiljøkrav, har elevene en annen referanse til hvordan innemiljøet kan være. En annen viktig faktor er at elever på Innemiljø Luftkvalitet Ved nesten samtlige bygninger med bygningsintegrert ventilasjon er det meldt tilfredsstillhet ved luftkvaliteten. På Grong er CO 2 konsentrasjonen under 1000 ppm 95% av tiden i okkuperte klasserom. Tilsvarende tall for Jaer skole er 86% ved utetemperaturer over 10 C skolen har årstidstilpasset ventilasjon, og styringssystemet ble etterjustert for å redusere for høy energiforbruk. Til gjengjeld har elevene ved Jaer tilsynelatende vist størst tilfredshet med innemiljøet blant alle skolene (7.6% i Figur 2.4). Elever ved de tre barneskolene av svensk modell i undersøkelsen (Frei, Gjerde, Jaer) viste totalt sett noe færre oppgitte helsesymptomer (Figur 2.3) og merkbart færre oppgitte innemiljøplager (Figur 2.4) enn andre skoletyper. Dette kan skyldes mange forhold, og skal ikke tolkes som en generell gjeldende sannhet for en spesifikk type bygningsintegrert ventilasjon. Det er forsøkt å analysere statistikk fra spørreundersøkelsene (Figur 2.3, Figur 2.4), med noen kulvertbaserte skoler med og uten filter, og noen skoler med forenklet tilluftssystem som trekker inn ufiltrert luft direkte fra vegg (dansk modell), for å se om det er signifikante forskjeller vedrørende inneklima som ikke åpenbart skyldes utenforliggende forhold. Foreløpig analyse indikerer at bruk av tilluftsfilter kan være en negativ innemiljøfaktor dette kan være en medvirkende faktor for at skolene med det svenske prinsippet viser tilsynelatende størst tilfredshet. Sistnevnte skoler har heller ikke statistisk signifikant større forekomst av astma/allergi blant barna. Tilluftsløsning uten filter forutsetter at en utførelsen ikke medfører andre negative konsekvenser, f.eks. ble det registrert fukt og mikrobiologiske spor i kanalene på skole med tilluft fra vegg (dansk modell). 13

16 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder Ungdomsskole mekanisk hybrid (dansk type) uten filter Er du trett? Er du tung i hodet? Har du hodepine? Er du svimmel eller ør i hodet? Har du problemer med å konsentrere deg? Barneskole mekanisk hybrid (svensk type) uten filter* hybrid (norsk type) med filter Har du kløe eller svie i øynene? Er du hes eller tørr i halsen? Har du rennende eller tett nese? Har du hoste? Er du forkjølet? Klør det i ansiktet eller på hendene? Er du kvalm eller uvel på annen måte? 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % BSI (bygnings-retalert symptom indeks); 0%=best, 100%=verst Figur 2.3 Bygningsrelatert symptom indeks (BSI) sammenlagt fra 12 spørsmål. Skolene er samlet her i 5 grupper avhengig av type ventilasjonsløsning og barnas alder (barneskole eller ungdomsskole). Hver elev fyller ut tre ganger over en 11 2 ukers periode. For hver spørsmål svarer eleven ja eller nei for nåværende situasjon. Et summert BSI på 100% betyr at alle barna i den bygningsgruppen svarte alle tre ganger at de opplevde alle 12 symptomer. Variasjonen mellom de enkelte skolene i hver gruppe er vist som H på enden av hver stolpe. N=1430 returnerte spørreskjemaer fra følgende 12 norske skoler: - Ungdomsskoler med moderne vanlig mekanisk ventilasjon: Grong og Nordberg ungdomsskoler - Ungdomsskole med dansk type bygningsintegrert ventilasjon uten filtrering: Presterød og Revetal skoler - Barneskoler med moderne vanlig mekanisk ventilasjon: Bratsberg, Hvalstad og Løkeberg barneskoler - Barneskoler med svensk type bygningsintegrert ventilasjon uten posefilter: Frei, Gjerde og Jaer barneskoler - Barneskoler med norsk type bygningsintegrert ventiiasjon med posefilter: Grong og Tredal barneskoler (* Frei barneskole har elektrostatisk filter). Ungdomsskole Barneskole mekanisk hybrid (dansk type) uten filter mekanisk hybrid (svensk type) uten filter* hybrid (norsk type) med filter Er det for varmt? Er det plagsom varme fra varmeovn? Er det plagsom varme fra sola? Er det for kaldt? Føler du trekk på føtter eller i nakken? Er du plaget av skiftende temperatur i rommet? Er det tung eller dårlig luft? Kjennes lufta for tørr? Er det ubehagelig lukt? Er det vanskelig å høre det som blir sagt i klasserommet? Er det forstyrrende støy fra elever eller lærere i klassen? Er det forstyrrende støy fra elever eller lærere i andre rom? Er det forstyrrende bråk utendørs? Er det forstyrrende susing eller dur fra ventilasjon eller annet? Er ikke det godt nok lys på arbeidsplassen din? Er det gjennskinn fra tavla? Er det plagsomt lys fra sola? Har du fått elektrisk støt ved berøring av noe? Er ikke det rent nok? 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Innemiljøproblem indeks; 0%=best, 100%=verst Figur 2.4 Forekomsten av innemiljøproblemer, sammenlagt fra 19 spørsmål (N=1430 returnerte spørreskjemaer fra 12 norske skoler). Se også figurteksten ovenfor. 14

17 Kap. 2. Erfaringer med bygningsintegrert ventilasjon i Norge Ventilasjonssystemer med konvensjonell kanalføring må uansett ha tilluftsfilter for å beskytte komponenter og kanaler mot nedsmussing. Behovsstyring av luftmengder Ved både Jaer og Grong barneskoler ble det bekreftet at kombinasjonen fortrengningsventilasjon og behovsstyring gjør at luftkvalitetskravet i løpet av en normal klassetime kan tilfredstilles med ca. halvparten av byggets total designluftmengde (dvs. luftmengden ved vanlig CAV og omrøringsventilasjon). Det at disse skolene har noe større takhøyde kan være en medvirkende faktor. Ventilasjonssystemene ved disse skole er uansett dimensjonert med samme luftmengdekapasitet iht. forskriftene som ved et vanlig mekanisk ventilasjonsanlegg. Bruk av SD-anlegg gjør at luftkvalitet (f.eks. CO 2 -settpunkt) lettvint kan justeres. Termisk komfort Bygningene har moderne styringssystemer som gir generelt god temperaturstyring. Det har blitt rapportert om trekkproblemer i flere bygninger der bruktluft evakueres direkte fra hvert rom gjennom forholdsvis åpne lanterniner o.l. Skolene med forenklet tilluftsprinsipp (Presterød og Revetal) har statistisk signifikant større trekkproblemer enn skolene med vanlig mekanisk ventilasjon dette skyldes at uoppvarmet uteluft slippes direkte inn på taknivå. Utnyttelse av termisk masse Egenskapene ved kulvertene på Grong barneskole og Jaer skole har blitt målt over lang tid, og bekrefter en vesenlig kjøleeffekt i sommerhalvåret (side 43). Dette innebærer ventilasjon også om sommernetter (med naturlige drivkrefter) for å kjøle ned kulverten og bygget. Med henvisning til målingene på Grong barneskole, situasjonen vist Figur A.2 (side 58), vil utelukkende bruk av vinduslufting med stort åpningsareal, ha medført en lufttemperatur i størrelse 30 C i klasserommene hvis bygningen er en lett konstruksjon. Ren naturlig ventilasjon ville derfor ikke være et fullgodt alternativ. Det finnes nok noen eldre bygninger med god solavskjerming, stor innvendig termisk masse og store romvolum som vil kunne framby godt termisk klima når ventilasjonsraten er lav, men slike bygninger anses det ikke realistisk å bygge med dagens kostnadsnivå. I ovennevnte situasjon ville konvensjonell mekanisk ventilasjon, uten bygningsintegrering, typisk ført til lufttemperatur over 30 C i klasserommene uten mekanisk kjøling. Dette er den vanlige situasjonen for skolebygninger oppført de siste 20 år. Med dagens krav til inneklima, tyr man ofte til installasjon av mekanisk kjøling i konvensjonelle moderne ventilasjonssystemer, for å oppnå tilfredstillende klimaforhold. Men ved klok utnyttelse av termisk masse (f.eks. tilluftskulvert) kan altså mekanisk kjøling elimineres slik at betydelige mengder elektrisk energi kan spares. Kulverter er hovedsakelig et kjøletiltak; de yter et meget begrenset forvarming om vinteren. En plasstøpt betongkulvert med høyde 2,1 m og bredde 1,0~1,5 m koster ca ~ kr/meter. Med høyde 2,7 m og bredde 3,0 m blir kostnaden kr/meter. Kostnaden dobles hvis kulverten ligger under grunnvansstand. Denne kostnaden er høy i forhold til de energimessige gevinster (vinterdrift) og inneklima/ temperatur messige forbedringer som kan oppnås om sommeren. Andre forhold som enkel tilkomst for rengjøring, sedimentering av støv og pollen, osv. er positive faktorer som må medtas i vurderingen. Utover det å distribuere ventilasjonsluft, er kulverten egentlig å betrakte som en utvidelse av byggets termiske masse, som først og fremst kommer bygget til gode om sommeren. Det kan være rasjonelt å heller utnytte den iboende termisk massen i bygningens struktur enn å bygge kulvert det er estimert at i Nordeuropeiske land, kan en ved hjelp av nattventilasjon redusere den maksimale innendørs temperaturen om sommeren med 2~3 C i en typisk næringsbygg, eller 6~ 8 C under den maksimale utendørs temperatur. En mer avansert løsning er å integrere luftføring i gulvkonstruksjonen (forutsatt lettvint rengjøring) ett eksempel er Elizabeth Fry bygningen i England \36\, som har et energiforbruk på 89 kw/m² (hvorav halvparten strøm) og 2 kw/m³/s vifteeffekt. Brukerne er meget fornøyde. Et annet eksempel er Akershus festning bygning 64 (side 62), som er planlagt rehabilitert slik at korridorer og trappeoppgang utnyttes til føringsveier for tilluft. Sistnevnte løsning medfører lavere installasjonskostnad og mindre inngrep (kanaler), men vinduslufting bør unngås i fyringssesongen. Det er ennå ingen erfaringer med denne løsningen. Støy Det er noe mer klager på susing og dur fra ventilasjonsanleggene ved de hybride skolene. Det kan hende at vifter som skifter frekvens eller slår seg av og på, ev. motorer som styrer luker, er mer irriterende enn en jevn dur fra et mekanisk ventilasjonsanlegg, selv om støynivået målt i desibel er lavere. Prosjektering av fremtidige slike anlegg på være bevisst på dette potensielle problemet, med bl.a. anvendelse av komponenter som er mer tilpasset bruksområdet, ev. løsninger med støydempende egenskaper. FDVU Energiforbruk Figur 2.5 viser tilgjengelig energistatistikk for noen av skolebygningene på en fordelingskurve over spesifikk energiforbruk kwh/m² for 381 grunnskoler \17\. Energistatistikken viser meget stor spredning, men bekrefter 15

18 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder at det er mulig å oppnå normal energiforbruk uten kompromisser med hensyn til innemiljø. Det lave energiforbruket til Gjerde skole skyldes varmepumpe. Det lave energiforbruket på Frei skole skyldes trolig delvis den lave luftomsetningen. Figur 2.6 viser spesifikk energiforbruk per elev og arealeffektivitet, for skolene med tilgjengelige tall. Generelt for norske grunnskoler er det stor variasjon i tallene, mellom 1035 og kwh/elev, men gjennom snittet er 3636 kwh/elev og 17.3 m² oppvarmet areal pr elev \17\. Kostnader Figur 2.7 viser tilgjengelige tall for kostnader for bygg med hybrid ventilasjon, ev. naturlig ventilasjon. Huskostnadene (rød) er mer informative enn totale prosjektkostnader (grønn, som inkluderer utendørs arbeider), men vi har mottatt slike tall for bare få bygninger. De dyreste huskostnadene skyldes i stor grad arkitektoniske kvaliteter (f.eks. teglstein, store takhøyder), ikke nødvendigvis installasjonskostnader. Figur 2.5 Spesifikk energiforbruk (klimakorrigert) for 6 norske skoler med bygnings integrert ventilasjon, vist på en distribusjon over energiforbruk til 381 norske grunnskoler. Middelverdien for norske grunnskoler uten basseng er 191 kwh/m². (* betyr at bare en brøkdel av skolens oppvarmet areal har ny bygningsintegrert ventilasjon.) Når det gjelder investerings- og energikostnader, så er det klart at flere av de bygningsintegrerte løsninger ikke nødvendigvis medfører noe tydelig fremskritt. Driftsforhold Mange (ikke alle) av bygningene har hatt innkjøringsproblemer, så gode rutiner for overtagelse og oppfølging er veldig viktig for slike bygg. For generell veiledning om dette, se \11\og Kap.6 i \4\. Løsninger med forholdsvis åpne løsninger for evakuering av luft (f.eks. lanterniner) ofte har medført et visst problem med fukt/vanninntrengning. Man må bare erkjenne at det må benyttes bedre detaljer som samler vann som ledes ut på tak eller til sluk. Et gjennomgående problem med bygningene har vært innkjøringsproblemer med styringssystemene, som i de fleste tilfeller er skreddersydde løsninger. Bruk av SDanlegg tilrettelegger for bedre oversikt over funksjon, og muliggjør fjernkontroll over Internett. Figur 2.6 Spesifikk energiforbruk kwh/elev (klimakorrigert), og arealeffektivitet m²/elev. Formen av entreprise-kontrakter og underkontrakter kan ha store implikasjoner for utførelse av spesielt styringssystemer, ikke minst tiden som benyttes til kvalitetskontroll ved innregulering, overtagelse og innkjøring forsinkelser og kostnadsbesparelser kan føre til dårligere utførelse. Partnering kan tenkes å redusere dette problemet. Se Kap. 6. (side 44). En spørrerunde blant vaktmestere for bygg med bygningsintegrert ventilasjon, og som har hatt tidligere erfaring med drift av bygg med konvensjonell mekanisk ventilasjon, viste at omfanget av nødvendig vedlikeholdsarbeid for ventilasjonssystemets var ikke nevneverdig forskjellig fra et vanlig mekanisk ventilasjonssystem. Flere nevnte at kulvertens rengjøringsegenskaper var viktig. Figur 2.7 Oversikt over prosjektkostnader for 11 Norske bygninger med bygnings integrert ventilasjon (huskostnader i rødt) (år kroner). 16

19 Kap. 2. Erfaringer med bygningsintegrert ventilasjon i Norge Fleksibilitet / Levetid Bygningens fleksibilitet og elastisitet for å imøtekomme endrede brukerbehov har i liten grad blitt vurdert, men det kan være at dette representerer en større utfording ved bygningsintegrerte systemer. Samtidig har slike systemer ofte innebygget kapasitet til å takle ekstreme menneskeansamlinger i enkelte rom på grunn av sin behovsstyring og romslige luftføringsveier. Dette er selvfølgelig en egenskap som kan utnyttes med forskjellige ventilasjonsprinsipper. Trender Figur 2.8 viser størrelsen på eksisterende norske bygninger med bygningsintegrert ventilasjon (rød) og de som er under planlegging eller oppføring (grønn). Fra figuren ser vi at det bygges og planlegges stadig større bygninger med hybrid ventilasjon. Det indikerer at byggherrer tar sjansen på en slike bygningsintegrerte ventilasjonsløsninger i mer kompliserte bygninger, noe som antagelig skyldes at risikoen blir vurdert som liten basert på den erfaringen man til nå har opparbeidet. Selv om majoriteten av de pågående byggeprosjektene er skoler så er det også en økende interesse for å lage næringsbygg med slike løsninger. Den norske ventilasjonsbransjen opparbeider seg gradvis bedre kunnskap om hvordan man kan utforme pålitelige og kostnadseffektive lav-sfp ventilasjonssystemer som utnytter energieffektiv teknologi som behovsstyring, nattkjøling m.m. De klimatiske forhold i Norge begrenser (men ikke nødvendigvis utelukker) bruk av ren naturlig ventilasjon i moderne bygninger med normale inneklimabehov. Det er derfor ikke grunnlag for noe paradigmeskifte fra normal mekanisk ventilasjon til ren naturlig ventilasjon, men det kan tyde på at disse ekstreme systemvariantene er i ferd med å utvikle seg mot hverandre slik at energieffektive mekaniske ventilasjonssystemer med svært lav SFP blir den vanlige løsningen engang i fremtiden. m2 BTA Eksisterende bygg med bygningsintegrert ventilasjon Pågående prosjekter Bygning Figur 2.8 Størrelsen på bygninger med hybrid ventilasjon som er bygget (rød) og som er under oppføring eller planlegging (grønn). Oppsummering Utgangpunktet for ethvert bygg er å skape et ønsket innemiljø for brukerne. Videre skal bygning og klimatiseringsanlegg utformes slik at dette oppnås med minst mulig bruk av energi og miljøpåvirkninger sett i sammenheng med en livssyklusvurdering av alle utgifter. Godt innemiljø er et resultat av mange samkjørte tiltak. Mange av de positive kvalitetene ved norske bygg med bygningsintegrert ventilasjon kan derfor benyttes nesten uansett ventilasjonsprinsipp: tiltak mot for høye temperaturer (noe som kan lettere lar seg gjennomføre med en grad av bygningsintegrasjon): utnyttelse av termisk masse for passiv kjøling (f.eks. tillufskulvert) bedre temperaturstyring lavere vifteeffekt god luftkvalitet: utvalgte materialer med lav avgassing gode renholdsegenskaper og -rutiner tilfredsstillende luftskifte og god ventilasjonseffektivitet god dagslysforhold positiv holdning blant bygningens brukere Gjerde skole er et eksempel på at et bygningsintegrert systemløsning kan ha meget fornøyde brukere og lave driftsog investeringskostnader. Skolen har de laveste drifts- og investeringskostnadene av de skolene som er sammenlignet dette skyldes flere forhold, bl.a. et enkelt bygg med enkle velfungerende installasjoner og varmepumpe. Det er også funnet sterke indikasjoner som underbygger etablert kunnskap om at normale ventilasjonssystemer med posefilter kan ha en dårligere oppfattet luftkvalitet enn systemer uten posefilter, uten at man kan vite med sikkerhet i hvilken grad dette har påvirket de observerte forskjellene mellom skolene. Det er behov for ytterligere forskning for å klarlegge dette det kan godt være at annen filterteknologi, hyppigere filterskift m.m. ville gitt et annet resultat. Det er også en klar indikasjon på at man kan ha brukere som oppfatter inneklimaet som meget bra med relativt lave luftmengder (f.eks. Frei og Jaer skole), noe som bekrefter at det er flere viktige forhold, f.eks. sval oppfattet temperatur, som spiller inn på opplevd luftkvalitet. Også behovstyrt hybrid ventilasjon med varmegjenvinning kombinert med tilluftskulvert synes å være et prinsippielt attraktivt konsept for skolebygninger plassert på nesten et hvert sted i landet. Det er derimot ikke bekreftet forskjell på oppfattet luftkvalitet mellom tradisjonell mekanisk ventilasjon og de bygningsintegrerte løsninger med posefilter som så langt har blitt undersøkt. Det må poengteres at all bygningsintegrert ventilasjon krever mye arbeid med tilpasning og evaluering av løsningsalternativer. Imidlertid har vi tro på at det ekstra arbeidet som blir nedlagt i designprosessen er en meget lønnsom investering mht. produktivitet for brukerne og levetid for bygningen med ventilasjonssystem. 17

20 Bygningsintegrert ventilasjon en veileder 18

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer 3 1 Innledning Denne rapporten er basert på fire artikler om hybrid ventilasjon, publisert i tidsskriftet NORSK VVS. Disse artiklene er igjen basert på State of the art rapporten utarbeidet i IEA 1 Annex

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Post Occupancy Evaluation -Evaluering av bygninger i bruk -Evaluering av bruken av bygninger Trondheim 20. november 2003 Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Hans Martin Mathisen Energiprosesser

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Krav til luftmengder Dimensjonerende luftmengder DCV-systemer Varmegjenvinnere og deres virkningsgrad

Detaljer

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk 16 4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk Denne artikkelen vil ta for seg behovet for kontrollstrategier og styringssystemer

Detaljer

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Gir VAV for dårlig innemiljø? Gir VAV for dårlig innemiljø? Finn Drangsholt Høgskolen i Oslo Hvorfor VAV/behovsstyring Redusere energibruken i tomme rom til et minimum Optimalisere energibruk i forhold til aktivitet/prosesser og tilstedeværelse

Detaljer

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima Kari Thunshelle partnerseminar ZEB og reduceventilation 14.03.2012 Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima 1 Norges første passivhusskole Sentralt i Drammen eid av Drammen

Detaljer

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium

Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Fungerer det etter hensikten? Tor Helge Dokka, Inger Andresen, Tommy Kleiven SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Hva er doble fasader? ytterfasade innerfasade

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge Presentasjon på NiO fagmøte, 8. februar. 2012, Kristoffer Polak Standard Norge 2 Å lage boligventilasjon er Ikke en enkel oppgave Det er en vanskeligere

Detaljer

Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning

Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning Integrerte bygg= sunn fornuft Samspillmodell= hvordan trekke i felles retning Siv.ing ing.. Erik A. Hammer hambra Integrerte bygg= sunn fornuft - prosess, fag, bygning (1) Mål l og strategi for det integrerte

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

3 Artikkel 2: Eksempler på hybrid ventilasjon

3 Artikkel 2: Eksempler på hybrid ventilasjon 8 3 Artikkel 2: Eksempler på hybrid ventilasjon 3.1 Bakgrunn I State of the Art rapporten /1/, utarbeidet i prosjektet IEA Annex 35 Hybvent, presenteres 22 pilotbygninger med hybrid ventilasjon. Ti av

Detaljer

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. SIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK HØGSKOLEN I NARVIK EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292 KLASSE : 1IB, 3BM, 3BA DATO : TIRSDAG 4. Mars 1998 KL. : 9.00-14.00 TILLATTE HJELPEMIDLER: Programmerbar

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

Trykkfall i luftveiene i hybridanlegget ved Grong barneskole

Trykkfall i luftveiene i hybridanlegget ved Grong barneskole Trykkfall i luftveiene i hybridanlegget ved Grong barneskole Per O. Tjelflaat, Bjørn J. Wachenfeldt og Berouz Z. Shahriari. Faggruppe energiforsyning og klimatisering av bygninger Institutt for energi-

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

Liggende ventilasjonsaggregater

Liggende ventilasjonsaggregater VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983-1 400 m³/h Liggende ventilasjonsaggregater Når du har kontroll over inneluften har du også kontroll over din helse I vårt nordiske klima tilbringer vi en stor

Detaljer

Stående ventilasjonsaggregater

Stående ventilasjonsaggregater VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983-1 4 m³/h Stående ventilasjonsaggregater Når du har kontroll over inneluften har du også kontroll over din helse I vårt nordiske klima tilbringer vi en stor del

Detaljer

Piccolo - det lille energisparende aggregatet

Piccolo - det lille energisparende aggregatet VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983 0-220 m³/h Piccolo - det lille energisparende aggregatet Piccolo ON -modeller I en leilighet eller en liten bolig er det ofte vanskelig å plassere et ventilasjonsaggregat.

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Presentasjon for Norges Bygg og Eiendomsforening

Detaljer

Hybrid ventilasjon FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Tor Arvid Vik OPPDRAGSGIVER(E) ØkoBygg, Norsk Hydro

Hybrid ventilasjon FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Tor Arvid Vik OPPDRAGSGIVER(E) ØkoBygg, Norsk Hydro SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO 948 007

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

ALTERNATIVE VENTILASJONSLØSNINGER I SKOLEBYGG. Sivilingeniør Øystein Bekkevoll, Multiconsult Kristiansand

ALTERNATIVE VENTILASJONSLØSNINGER I SKOLEBYGG. Sivilingeniør Øystein Bekkevoll, Multiconsult Kristiansand ALTERNATIVE VENTILASJONSLØSNINGER I SKOLEBYGG Sivilingeniør Øystein Bekkevoll, Multiconsult Kristiansand 1 ALTERNATIVE VENTILASJONSLØSNINGER I SKOLEBYGG Jeg har arbeidet med alternative ventilasjonsløsninger

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper Systeminndeling Eksempler på løsninger og prosjekterfaring Vidar Olsen Asplan Viak Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hosptial Disposisjon Hvorfor ventilasjon Myndighetskrav Generell ventilasjon Fortrening

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Ventilasjonsaggregater for næringsbygg

Ventilasjonsaggregater for næringsbygg Ventilasjonsaggregater for næringsbygg Flexit Albatros 1000-5000 m 3 /h Albatros S10 R for topptilkobling av kanaler Kapasitet S10 R Krav TEK 10 1 000 Krav h85 %, SFP 1,5 650 Ved 200 Pa Automatikk: CS

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Sverre Holøs Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Frokostmøte 28.november 2012 Rehabilitering av eksisterande bygg 1 Litt historikk Arkitekt Ove Ekman. Kampen skole ble oppført i 1887 og tatt

Detaljer

Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer

Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer Gamle bygninger med nye klimainstallasjoner = energisluk? Tor Helge Dokka & Inger Andresen, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk.

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS KNUT HAUGRØNNING Driftserfaringer fra drift av innovative grønne bygg KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS VIRKSOMHETSKART 1999 39 ansatte Utvikler næringseiendom Næring

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon FOR ET SUNT INNEMILJØ Flexit K2R Luftbehandlingsaggregat med høyeffektiv roterende varmegjenvinner og integrert kjøkkenhette. For plassering i kjøkken over komfyr. Passer til leiligheter,

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 FV (FV) Figur 1: Systemskisse

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 FV (FV) Figur 1: Systemskisse Løsning til eksamen i Side 1 av 8 Fag 607 VVS-teknikk Eksamen 7. mai 1999 Oppgave A (40%) Løsningsforslag a) Systemskisse S Viftevakt Frostvakt 9 Filtervakt Avtrekk Rist F LF Rom 8 Filtervakt Viftevakt

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Leietakers forventninger til morgendagens bygg

Leietakers forventninger til morgendagens bygg Leietakers forventninger til morgendagens bygg Frokostseminar Grønn Byggallianse 19.august 2009 ANDERS RENNESUND, SENIOR RÅDGIVER DTZ REALKAPITAL EIENDOMSMEGLING AS INNHOLD KORT OM DTZ Hvordan arbeider

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris Energidagen Fornebu 2015 Powerhouse Kjørbo fra ordinært til fantastisk Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Dato: 6. oktober 2015 Asplan Viak - Visjon Vi skal være: Den fremste arena for

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern Nullenergibygg med 8 grep Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitektur RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning Innovativt system for nybygg og rehabilitering e² + e go Boligventilasjon med og e go i desentralt system varmegjenvinning 2 3 Prinsipp og System Ventilasjon

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer

Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer INNLEDNING ØKTE KRAV TIL ENERGIØKONOMISKE VENTILASJONSANLEGG ØKER KRAV TIL KOMPETANSE. HVORDAN BØR ET KANLNETT UTFØRES FOR Å BIDRA TIL LAVT ENERGIBRUK

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen 4-avd barnehage KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage 1. Grunnleggende forutsetninger for beregninger og

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

Falcon S3. Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT. med elektronisk automatikk og patentert termovakt* VENTILASJONSAGGREGATER MED VARMEGJENVINNING

Falcon S3. Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT. med elektronisk automatikk og patentert termovakt* VENTILASJONSAGGREGATER MED VARMEGJENVINNING Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT med elektronisk automatikk og patentert termovakt* Falcon S3 Kryss L venstremodell: Art. nr. 14350 Nobb nr. 23376429 Falcon S3 Kryss R høyremodell: Art. nr. 14351 Nobb

Detaljer

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt?

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt? Artikkel i norsk VVS Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt? Norge er kanskje det landet i verden med høyest krav til minimum friskluftmengde i kontorbygninger (tabell 1). Denne friskluften skal bidra

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Smart prosjektering. Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk

Smart prosjektering. Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk Smart prosjektering Anne Grete Hestnes Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU Inger Andresen SINTEF Byggforsk Hva er smart prosjektering? Smart prosjektering består i å bruke kompetanse

Detaljer