Innhold Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2012 Forskrifter 2012 Endringsforskrifter 2012

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 9 Utgitt 27. september 2012

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2012 Juni 29. Deleg. av myndighet til Statens landbruksforvaltning og fylkesmannsembetene til å begjære påtale på statens vegne etter straffeloven 79 fjerde ledd (Nr. 700) Forskrifter 2012 Juni 5. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det teologiske Menighetsfakultet (Nr. 645) Juni 19. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Ålesund (Nr. 649) Juni 19. Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Ålesund (Nr. 650) Juni 20. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi (Nr. 651) Juni 22. Forskrift om rovdyravvisende gjerde (Nr. 652) Juni 25. Forskrift om lostjenesten på Svalbard (Nr. 655) Juni 26. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp (Nr. 656) Juni 12. Forskrift om opptak ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) (Nr. 677) Juni 12. Forskrift studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) (Nr. 678) Juni 27. Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (Nr. 687) Juni 27. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog (Nr. 688) Juni 28. Forskrift om oversikt over folkehelsen (Nr. 692) Juni 29. Forskrift om opplysningsplikt om realisasjon av naturgass utvunnet fra norsk kontinentalsokkel (Nr. 693) Juni 12. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Gjøvik (Nr. 695) Juni 28. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (Nr. 698) Juni 29. Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 Ø mv. i (Nr. 707) Juli 2. Forskrift om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret (Nr. 712) Juni 26. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (Nr. 718) Endringsforskrifter 2012 Juni 18. Endr. i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) (Nr. 646) Juni 18. Endr. i forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner (Nr. 647) Juni 19. Endr. i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler, forskrift om kosttilskudd og forskrift om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov (Nr. 648) Juni 22. Endr. i forskrift om informasjonssikkerhet (Nr. 653) Juni 25. Endr. i forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester) justerte terskelverdier for 2012 og 2013 (Nr. 654) Mars 22. Endr. i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) (Nr. 676) Juni 13. Endr. i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Nr. 679) Juni 15. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 680) Juni 26. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater (Nr. 683) Juni 26. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 684) Juni 26. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr (Nr. 686)

3 Juni 28. Endr. i forskrift om hold av svin (Nr. 690) Juni 28. Endr. i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) (Nr. 691) Juni 29. Endr. i forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Tørrfisk fra Lofoten som beskyttet geografisk betegnelse (Nr. 694) Juni 27. Endr. i forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel (Nr. 696) Juni 28. Endr. i forskrift om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i eller eksportert fra Japan (Nr. 697) Juni 28. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 699) Juni 29. Endr. i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2012 (deltakerforskriften) (Nr. 701) Juni 29. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 702) Juni 29. Endr. i forskrift om tilsetting av menighetsprest (Nr. 703) Juni 29. Endr. i tjenesteordning for proster (Nr. 704) Juni 29. Endr. i tjenesteordning for biskoper (Nr. 705) Juni 29. Endr. i tjenesteordning for menighetsprester (Nr. 706) Juni 29. Endr. i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område (Nr. 708) Juni 29. Endr. i forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk (Nr. 709) Juli 2. Endr. i forskrift om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med luftfartsulykker mv., Juli og om lagring, utveksling og utlevering av rapporterte opplysninger (Nr. 710) Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2012 (Nr. 711) Juli 4. Endr. i forskrift om Energifondet (Nr. 713) Juni 29. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 719) Juni 29. Endr. i næringsmiddelhygieneforskriften (Nr. 720) Juni 29. Endr. i forskrift om forsikringstekniske avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikring (utfyllende) (Nr. 721) Diverse 2012 Juni 15. Endr. i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter (Nr. 681) Juni 20. Endr. i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene (Nr. 682) Juni 26. Opph. av forskrift om revisorerklæring for visse typer foretaks behandling av betrodde midler (Nr. 685) Juni 27. Endr. i mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Nr. 689) Rettelser Nr. 11/2008 s (i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

4 5. juni Nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 27. september 2012 Nr juni Nr Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det teologiske Menighetsfakultet Hjemmel: Fastsatt av styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 5. juni 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 3 og 3 9. Kunngjort 3. juli 2012 kl Del I. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder doktorgradsutdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det teologiske Menighetsfakultet. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og fullføring av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle. For allmenne definisjoner, se forskrift 2. november 2005 nr om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet og Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. 3. Ansvaret for ph.d-utdanningen Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. 4. Kvalitetssikring Ph.d.-utdanningen omfattes av institusjonens kvalitetssystem. Del II. Opptak 5. Opptak 5 1. Vilkår for opptak For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha cand.theol.-grad, en femårig mastergrad eller tilsvarende. Institusjonen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Søknaden skal inneholde: Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. Prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan Angivelse av undersøkelsens materiale Angivelse av eventuelle behov for faglige og materielle ressurser av større omfang Forslag til minst en veileder Forskningsutvalget ved Det teologiske Menighetsfakultet fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon. Prosjektbeskrivelse bør gjøre rede for tema, problemstillinger, valg av teori og metode, samt fremdriftsplan. Rektor kan fastsette krav om residensplikt. Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren normalt avvises, jf. 5 3.

5 5. juni Nr Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av institusjonen. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom Det teologiske Menighetsfakultet og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå Opptaksvedtak Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Det teologiske Menighetsfakultet kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. Opptaksvedtaket skal fastsette opptaksperioden og oppnevne minst en veileder. I tillegg plasseres ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden. Opptak skal nektes om: avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet Avtaleperiode Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Forskningsutvalget kan treffe bestemmelser om maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Rektor kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan Forskningsutvalget sette ytterligere betingelser. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.- kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden Avslutning før avtalt tid Frivillig avslutning: Kandidaten og institusjonen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.- utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. Tvungen avslutning: Forskningsutvalget kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over. Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. 9. Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i universitets- og høyskoleloven 4 7. Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Ph.d.-kandidater som er ansatt ved Det teologiske Menighetsfakultet, kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller den ansattes forhold, jf. arbeidsmiljøloven Ph.d.-avtalen Opptak til Det teologiske Menighetsfakultets ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat, veileder(e) og institusjonen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. Institusjonen fastsetter avtaleskjema. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part. I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen.

6 5. juni Nr Del III. Gjennomføring 7. Veiledning Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Institusjonen og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø Oppnevning av veiledere Ph.d.-kandidaten kan ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Hovedveileder skal som hovedregel være ansatt ved Det teologiske Menighetsfakultet. Dersom institusjonen oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes intern medveileder. Medveiledere eller biveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. I særskilte tilfelle kan det oppnevnes ekstern biveileder. Habilitetsreglene i forvaltningsloven 6 10 gjelder for veilederne. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. Ph.d.-kandidat og veileder kan be institusjonen om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved institusjonen Veiledningens innhold Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. 9. Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. 8. Opplæringsdel 8 1. Formål, innhold og omfang Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. For eksamen under opplæringsdelen gjelder bestemmelsene i forskrift 2. november 2005 nr om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet kap. 6 og 7 så langt de passer. Opplæringsdelen skal, sammen med avhandlingsarbeidet, gi utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Opplæringsdelen skal normalt avlegges ved Det teologiske Menighetsfakultet. Dersom institusjonen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato. Det teologiske Menighetsfakultet kan godkjenne at kurs og andre faglige aktiviteter gjennomført utenfor Det teologiske Menighetsfakultet inngår i opplæringsdelen, jf. universitets- og høyskoleloven 3 5 (1) Kandidatens rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i samsvar med folketrygdloven fjerde ledd og NAVs rundskriv til bestemmelsen. 9. Rapportering I opptaksperioden skal ph.d.-kandidaten og oppnevnte veiledere årlig og på fastsatt skjema levere separate skriftlige rapporter om fremdriften i forskerutdanningen. Rapportene skal sendes til og godkjennes av institusjonen. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten, kan bli fratatt veilederansvaret.

7 5. juni Nr Institusjonen kan kreve særskilt rapportering når dette anses nødvendig. 10. Ph.d.-avhandlingen Krav til avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. En sammenstilling av flere mindre arbeider kan godtas som avhandling dersom det er en sammenheng mellom disse arbeidene og det er redegjort for denne sammenhengen. En avhandling kan innleveres til bedømmelse av flere i fellesskap dersom de individuelle bidragene kan identifiseres. Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og institusjonens retningslinjer for medforfatterskap. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidaten innsats i hvert enkelt arbeid. Forskningsutvalget avgjør hvilke språk som kan benyttes i en avhandling Arbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Rektor kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det. Avhandlingen kan ikke innleveres for bedømmelse ved flere institusjoner samtidig, jf Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale. Det til enhver tid gjeldende regelverk ved Det teologiske Menighetsfakultet skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved institusjonen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven, åndsverkloven og kretsmønsterloven, samt for andre arbeidsresultater som omfattes av institusjonens rettighetspolitikk. I forbindelse med inngåelse av ansettelsesavtale skal det inngås en egen avtale mellom Det teologiske Menighetsfakultet og arbeidstaker om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater, som gir nærmere regulering av arbeidstakers og arbeidsgivers plikter i tilknytning til utnyttelsen, inntektsfordeling, mv. For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Det teologiske Menighetsfakultet, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Det teologiske Menighetsfakultet og ph.d.-kandidaten. Del IV. Fullføring 12. Bedømmelse Grunnlag for bedømmelse Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: godkjent vitenskapelig avhandling godkjent gjennomføring av kursdelen, ev. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse godkjent prøveforelesning over oppgitt emne godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Tidsbruk fra innlevering til disputas Institusjonen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas. Hovedveileder skal varsle Forskningsutvalgets leder når innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte. 13. Innlevering Innlevering av avhandlingen Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent. Søknad rettes til rektor.

8 5. juni Nr Som vedlegg til søknaden skal følge: Avhandlingen i godkjent format og i henhold til Det teologiske Menighetsfakultets bestemmelser i den form og det antall eksemplarer institusjonen har bestemt. Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke samtidig er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Institusjonen kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf Behandling av søknaden Rektor avgjør søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i 13 1, skal avvises. 14. Oppnevning av bedømmelseskomité Rektor godkjenner søknad om å få avhandlingen bedømt og oppnevner deretter en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven 6 gjelder for komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at: begge kjønn er representert minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Det teologiske Menighetsfakultet minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Forskningsutvalget fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Institusjonen utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Rektor kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. 15. Bedømmelseskomiteens arbeid Innhenting av supplerende opplysninger Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Veileder kan innkalles til møter i bedømmelseskomiteen for å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen Omarbeiding av innlevert avhandling Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. 14 1, anbefale at det gis tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form. Tillater institusjonen en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn seks (6) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Rektors vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes rektor som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal institusjonen snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes rektor. Rektor fatter vedtak i saken i samsvar med 16.

9 5. juni Nr Retting av formelle feil i avhandlingen Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.- graden. Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang. 16. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling Rektor fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares. Enstemmig innstilling Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling, kan rektor fatte vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. Dersom rektor finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal det søkes nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevnes to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.- kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Rektor fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. Delt innstilling Dersom komiteen avgir delt innstilling, behandles saken i Forskningsutvalget. Dersom Forskningsutvalget anbefaler å legge flertallets uttalelser til grunn, fatter rektor vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og Forskningsutvalget anbefaler å legge mindretallets uttalelser til grunn for vedtak, skal rektor søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.- kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige. 17. Ny innlevering En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6) måneder etter at institusjonen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. 18. Offentliggjøring av avhandlingen Krav til den trykte avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til Det teologiske Menighetsfakultet i godkjent format og i henhold til institusjonens bestemmelser, jf Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig Offentliggjøring Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf Ved publisering av ph.d.-avhandlingen skal ph.d.-kandidater ansatt ved Det teologiske Menighetsfakultet følge hovedregelen for adressering og oppgi Det teologiske Menighetsfakultet som adresse. Eksternt ansatte ph.d.- kandidater skal oppgi Det teologiske Menighetsfakultet samt hovedarbeidsgivers adresse på publikasjoner. Dette gjelder også arbeider som helt eller hovedsakelig er utført under ph.d-utdanningen, men som publiseres senere. 19. Doktorgradsprøve Prøveforelesning Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, jf. 15, skal ph.d.-kandidaten prøveforelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.

10 5. juni Nr Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Prøveforelesningen avholdes normalt samme dag som disputasen. Bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre institusjonen godkjenner et annet språk. Det teologiske Menighetsfakultet avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og normalt innen to (2) måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre institusjonen, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av institusjonen. Det offentlige forsvaret ledes av rektor eller den rektor bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen. Deretter redegjør ph.d.-kandidaten for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Første ordinære opponent innleder opposisjonen. Andre ordinære opponent avslutter opposisjonen. Institusjonen kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere e auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen. Bedømmelseskomitéen avgir innstilling til institusjonen der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent. Disputas og prøveforelesning skal være godkjent før diplom kan tildeles. 20. Godkjenning av doktorgradsprøve Rektor fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom prøveforelesningen ikke godkjennes, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke institusjonen har bestemt noe annet. Dersom institusjonen ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige. 21. Kreering og vitnemål På grunnlag av innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer rektor kandidaten til philosophiae doctor. Vitnemål utstedes av Det teologiske Menighetsfakultet. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Rektor fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) Det teologiske Menighetsfakultet skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i standardisert format. Del V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser 23. Klage Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven 28 ff. Grunngitt klage sendes til Det teologiske Menighetsfakultet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til institusjonens klagenemnd for endelig avgjørelse Klage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter universitets- og høyskoleloven 5 3 «Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse» og 5 2 «Klage over formelle feil ved eksamen». Fusk ved eksamen og ved innlevering av avhandlingen reguleres av forskrift 2. november 2005 nr om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet 36, 37 og 54. Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger Det teologiske Menighetsfakultets fastsatte rutiner for dette.

11 18. juni Nr Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven 28 ff. Grunngitt klage sendes til Det teologiske Menighetsfakultet. Institusjonen kan oppheve eller endre vedtaket hvis den finner klagen begrunnet. Hvis institusjonen ikke tar klagen til følge, sendes klagen til institusjonens klagenemnd til avgjørelse. Klagenemnden kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak. Dersom institusjonen eller klagenemnden finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. 24. Fellesgrader og cotutelle-avtaler Fellesgrader og cotutelle-avtaler Institusjonen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i denne forskrift, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige Fellesgrader 1 Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskrift. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler, jf. første ledd _.pdf Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.- kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. 25. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. august Forskriften opphever samtidig forskrift 5. november 2005 nr for graden philosophiae doctor (Ph.D.), vedtatt av styret ved Det teologiske Menighetsfakultet. Rektor ved Det teologiske Menighetsfakultet kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskrift Overgangsbestemmelser Den som når denne loven trer i kraft har opptak på ph.d.-program etter forskrift 5. november 2005 nr. 1339, beholder de rettigheter som står i denne dersom dette er til gunst for vedkommende. 18. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 18. juni 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 55 (forordning (EU) nr. 1282/2011). Kunngjort 3. juli 2012 kl I I forskrift 21. desember 1993 nr om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningene tilføyes forordning (EU) nr. 1282/2011 sist i rekken av forordninger som endrer forordning (EU) nr. 10/2011, i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 55.

12 18. juni Nr c første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 55 (forordning (EU) nr. 10/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 321/2011 og forordning (EU) nr. 1282/2011) om plastmaterialer og gjenstander som er bestemt å komme i kontakt med næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»: I forskriftens avsnitt «Forordninger» skal innledningen til avsnittet om forordning (EU) nr. 10/2011 lyde: II Konsolidert forordning (EU) nr. 10/2011 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 10/2011. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 321/2011 og forordning (EU) nr. 1282/2011. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kapitel XII nr. 55 er innarbeidet nedenfor. I konsolideringsoversikten til forordning (EU) nr. 10/2011 tilføyes: M2 Forordning (EU) nr. 1282/2011 I vedlegg I til forordning (EU) nr. 10/2011 gjøres følgende endringer: (endringene skal angis som M2 og M2, henholdsvis før og etter den enkelte endringen): Se her for å lese endringene: Forordninger i pdf sist i det innledende avsnittet legges formuleringen: og forordning (EU) nr. 1282/2011. Etter teksten med forordning (EU) nr. 321/2011 og tilknyttet pdf-dokument, legges følgende ordlyd til: Forordning (EU) nr. 1282/2011 Trykk her for å lese oversettelse av forordningen (pdf-fil): 18. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Hjemmel: Fastsatt av Forsvarsdepartementet 18. juni 2012 med hjemmel i Stortingsvedtak, jf. Prop.1 S ( ). Kunngjort 3. juli 2012 kl I I forskrift 22. desember 2009 nr om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner gjøres følgende endringer: 1 4 blir ny Del I. Ny Del II: 4a skal lyde: 4a. Vilkår for kompensasjon Personer som oppfyller vilkårene for kompensasjon etter 4, og som i tillegg oppfyller de beviskrav og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i forsvarspersonelloven 12b, har krav på kompensasjon etter del II av denne ordningen. 4b skal lyde: 4b. Kompensasjonens størrelse Ved 100 prosent varig ervervsmessig uførhet ytes kompensasjon tilsvarende 65 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved lavere ervervsmessig uførhet enn 100 prosent reduseres kompensasjonen tilsvarende.

13 19. juni Nr Ved beregningen av kompensasjonen legges folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet til grunn for beregningen blir ny Del III. 5 femte ledd skal lyde: Kompensasjon etter denne forskrift Del I kommer til fradrag krone for krone i kompensasjon som utbetales etter denne forskrift Del II. 8 første ledd første punktum skal lyde: Er kompensasjonen fastsatt etter 4 og 4a i denne forskrift, kan skadelidte kreve etteroppgjør dersom den varige ervervsmessige uføregraden som følge av skaden endrer seg vesentlig. Forskriften trer i kraft straks. II 19. juni Nr Forskrift om endring i forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler, forskrift om kosttilskudd og forskrift om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 19. juni 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd og 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzi (forordning (EU) nr. 1161/2011), nr. 54zzzu (forordning (EU) nr. 1161/2011) og nr. 54zzzzl (forordning (EU) nr. 1161/2011). Kunngjort 3. juli 2012 kl I I forskrift 21. desember 1993 nr om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzj (direktiv 2009/39/EF) og nr. 54zzzzl (forordning (EF) nr. 953/2009 endret ved forordning (EU) nr. 1161/2011). 6 skal lyde: 6. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 953/2009 Tilsetning av næringsstoffer EØS-avtalen, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzl (forordning (EF) nr. 953/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 1161/2011) om substanser som kan tilsettes med en spesiell ernæringsmessig hensikt i næringsmidler til spesielle ernæringsmessige behov, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II I forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet fjernes «og nr. 54zzzu». I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 1161/2011 til den kronologiske opplistingen av rettsakter som endrer direktiv 2002/46/EF. 8, første ledd, annet punktum skal lyde: Enhetene som skal benyttes for vitaminer og mineraler er gitt i vedlegg 1. I vedlegg II pkt. B Mineraler tilføyes etter «jernfosfat»: jernammoniumfosfat jernnatrium EDTA I vedlegg II pkt. B Mineraler tilføyes etter «natriumsalter av ortofosforsyre»: natriumsulfat kaliumsulfat III I forskrift 26. februar 2010 nr. 247 om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer:

14 19. juni Nr I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 1161/2011 til den kronologiske opplistingen av rettsakter som endrer forordning (EF) nr. 1925/2006. I 1 tilføyes forordning (EU) nr. 1161/2011 til den kronologiske opplistingen av rettsakter som endrer forordning (EF) nr. 1925/2006. Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger» IV I forskrift 21. desember 1993 nr om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov skal avsnittet «Forordninger» lyde: For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften. Konsolidert forordning (EF) nr. 953/2009 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 953/2009. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 1161/2011. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzl er innarbeidet nedenfor. B Kommisjonsforordning (EF) nr. 953/2009 av 13. oktober 2009 M1 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1161/2011 av 14. november 2011 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 953/2009 av 13. oktober 2009 om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning 2009/39/EF av 6. mai 2009 om næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige behov, 1 særlig artikkel 4 nr. 3, etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og ut fra følgende betraktninger: 1) En rekke næringsstoffer, for eksempel vitaminer, mineraler og aminosyrer, kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov for å dekke slike behov hos de personer som slike næringsmidler er beregnet på, og/eller for å oppfylle rettslige krav fastsatt i særdirektiver vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2009/39/EF. Listen over slike stoffer ble fastsatt ved kommisjonsforordning 2001/15/EF av 15. februar 2001 om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. 2 Etter anmodning fra berørte parter er nye stoffer blitt vurdert av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, og listen bør derfor utfylles og ajourføres. Dessuten bør det innføres spesifikasjoner for visse vitaminer og mineraler for at de skal kunne identifiseres. 2) Det er verken mulig i denne forordning å definere næringsstoffer som en særlig gruppe, eller på det nåværende tidspunkt å utarbeide en uttømmende liste over alle de kategorier av næringsstoffer som kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. 3) Utvalget av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov er svært stort, og de teknologiske framstillingsprosessene varierer. Utvalget av stoffer som trygt kan brukes ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, bør derfor være så stort som mulig for de kategorier av næringsstoffer som er oppført i denne forordning. 4) Valget av stoffer bør hovedsakelig bygge på sikkerhet og deretter på biotilgjengelighet samt organoleptiske og teknologiske egenskaper. Med mindre annet er fastsatt i bestemmelser om særlige kategorier av næringsmidler, innebærer det faktum at et stoff står på listen over stoffer som kan brukes ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, ikke at det er nødvendig eller ønskelig å tilsette stoffet i slike næringsmidler. 5) Dersom det er ansett som nødvendig å tilsette et næringsstoff, er dette fastsatt i særlige regler i de relevante særdirektiver, eventuelt sammen med relevante mengdeangivelser. 6) Dersom det ikke finnes særlige regler, eller når det gjelder næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som ikke omfattes av særdirektiver, bør næringsstoffer brukes for å framstille produkter som er i samsvar med definisjonen av slike produkter og dekker de særlige ernæringsbehovene til personene de er beregnet på. De berørte produktene må dessuten være trygge når de brukes i henhold til produsentens anvisninger.

15 19. juni Nr ) Bestemmelsene om listen over næringsstoffer som kan brukes ved framstilling av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger og av bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn, er fastsatt i kommisjonsdirektiv 2006/141/EF av 22. desember 2006 om morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger og om endring av direktiv 1999/21/EF, 3 og i kommisjonsdirektiv 2006/125/EF av 5. desember 2006 om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn. 4 Det er derfor ikke nødvendig å gjenta disse bestemmelsene i denne forordning. 8) En rekke næringsstoffer kan også tilsettes for teknologiske formål som tilsetningsstoffer, fargestoffer, aromaer eller for andre lignende formål, herunder godkjente ønologiske framstillings- og behandlingsmåter i henhold til relevante deler av Fellesskapets regelverk. I denne forbindelse er det vedtatt spesifikasjoner for stoffene på fellesskapsplan. Disse spesifikasjonene bør få anvendelse på stoffene uansett for hvilket formål de brukes i næringsmidler. 9) Inntil det vedtas renhetskriterier for de resterende stoffene på fellesskapsplan, og for å sikre et høyt nivå for vern av menneskers helse, bør allment godtatte renhetskriterier anbefalt av internasjonale organisasjoner eller organer, som Den felles FAO-WHO-ekspertgruppe for tilsetningsstoffer i næringsmidler (JECFA) og Den europeiske farmakopé (EUP), få anvendelse. Medlemsstatene bør få opprettholde nasjonale bestemmelser som fastsetter strengere renhetskriterier, uten at det berører bestemmelsene fastsatt i traktaten. 10) Visse næringsstoffer eller derivater av disse er identifisert som særlig nødvendige for framstilling av visse næringsmidler som inngår i gruppen av næringsmidler til spesielle medisinske formål, og eventuell bruk av disse bør begrenses til framstilling av slike produkter. 11) Av klarhetshensyn bør direktiv 2001/15/EF og kommisjonsdirektiv 2004/6/EF av 20. januar om unntak frå direktiv 2001/15/EF for å utsetje bruken av forbodet mot handel med visse produkt 5 oppheves og erstattes med denne forordning. 12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 1 EUT L 124 av , s EFT L 52 av , s EUT L 401 av , s EUT L 339 av , s EUT L 15 av , s. 31. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Virkeområde Denne forordning får anvendelse på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, unntatt dem som omfattes av direktiv 2006/125/EF og direktiv 2006/141/EF. Artikkel 2 Relevante stoffer 1. Av de stoffene som tilhører kategoriene oppført i vedlegget til denne forordning, kan bare de stoffene som er oppført i vedlegget og som er i samsvar med de eventuelle relevante spesifikasjonene, tilsettes for særlige ernæringsformål ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som omfattes av direktiv 2009/39/EF. 2. Uten at det berører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 1 kan også stoffer som ikke tilhører kategoriene oppført i vedlegget til denne forordning, tilsettes for særlige ernæringsformål ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. 1 EFT L 43 av , s. 1. Artikkel 3 Generelle krav 1. Bruken av stoffer som tilsettes for særlige ernæringsformål, skal føre til at det framstilles trygge produkter som dekker de særlige ernæringsbehovene til personene de er beregnet på, i samsvar med allment godtatte vitenskapelige data. 2. På anmodning fra vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 11 i direktiv 2009/39/EF skal produsenten eller eventuelt importøren framlegge det vitenskapelige arbeid og de data som dokumenterer at bruken av stoffene er i samsvar med nr. 1. Dersom arbeidet allerede finnes i en offentliggjort publikasjon, er det tilstrekkelig med en henvisning til denne. Artikkel 4 Særlige krav til stoffer oppført i vedlegget 1. Bruken av stoffer oppført i vedlegget til denne forordning skal være i samsvar med eventuelle særlige bestemmelser om disse stoffene som fastsettes i særdirektiver i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2009/39/EF.

16 19. juni Nr Renhetskriterier som er fastsatt i Fellesskapets regelverk og som gjelder for stoffene oppført i vedlegget når de brukes ved framstilling av næringsmidler til bruk for andre formål enn dem som omfattes av denne forordning, skal også gjelde for disse stoffene når de brukes for formål som omfattes av denne forordning. 3. For stoffer oppført i vedlegget som det ikke er fastsatt renhetskriterier for i Fellesskapets regelverk, skal allment godtatte renhetskriterier anbefalt av internasjonale organer gjelde inntil Fellesskapet vedtar slike kriterier. Nasjonale regler som fastsetter strengere renhetskriterier, kan beholdes. Artikkel 5 Oppheving Direktiv 2001/15/EF og direktiv 2004/6/EF oppheves med virkning fra 31. desember Artikkel 6 Ikrafttredelse og anvendelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 13. oktober For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen Vedlegg Stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov I denne tabell menes med: «Næringsmidler til spesielle ernæringsformål» næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, herunder næringsmidler til spesielle medisinske formål, men unntatt morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat til spedbarn og småbarn, «Næringsmidler til spesielle medisinske formål» næringsmidler til spesielle medisinske formål som definert i kommisjonsdirektiv 1999/21/EF av 25. mars 1999 om næringsmidler til spesielle medisinske formål. 1 1 EFT L 91 av , s. 29. Stoff Bruksvilkår Næringsmidler til spesielle ernæringsformål Næringsmidler til spesielle medisinske formål Kategori 1. Vitaminer VITAMIN A retinol retinylacetat retinylpalmitat betakaroten VITAMIN D kolekalsiferol kalsiferol VITAMIN E D-alfa-tokoferol DL-alfa-tokoferol D-alfa-tokoferylacetat DL-alfa-tokoferylacetat D-alfa-tokoferylsyresuksinat D-alfa-tokoferylpolyetylenglykol-1000-suksinat (TPGS) VITAMIN K fyllokinon (fytomenadion) menakinon 1 VITAMIN B1 tiaminhydroklorid tiaminmononitrat VITAMIN B2 riboflavin

17 19. juni Nr Stoff riboflavin-5'-natriumfosfat NIACIN nikotinsyre nikotinamid PANTOTENSYRE Kalsium-D-pantotenat Natrium-D-pantotenat dekspantenol VITAMIN B6 pyridoksinhydroklorid pyridoksin-5'-fosfat pyridoksindipalmitat FOLACIN pteroylmonoglutaminsyre kalsium-l-metylfolat VITAMIN B12 cyanokobalamin hydroksokobalamin BIOTIN D-biotin VITAMIN C L-askorbinsyre natrium L-askorbat kalsium L-askorbat kalium L-askorbat L-askorbyl 6-palmitat Kategori 2. Mineraler KALSIUM kalsiumkarbonat kalsiumklorid kalsiumsalter av sitronsyre kalsiumglukonat kalsiumglyserofosfat kalsiumlaktat kalsiumsalter av ortofosforsyre kalsiumhydroksid kalsiumoksid kalsiumsulfat kalsiumbisglysinat kalsiumsitratmalat kalsiummalat kalsium-l-pidolat MAGNESIUM magnesiumacetat magnesiumkarbonat magnesiumklorid magnesiumsalter av sitronsyre magnesiumglukonat magnesiumglyserofosfat magnesiumsalter av ortofosforsyre magnesiumlaktat magnesiumhydroksid magnesiumoksid magnesiumsulfat magnesium-l-aspartat magnesiumbisglysinat magnesium-l-pidolat magnesiumkaliumsitrat Næringsmidler til spesielle ernæringsformål Bruksvilkår Næringsmidler til spesielle medisinske formål

18 19. juni Nr Stoff JERN jern(ii)karbonat jern(ii)sitrat jern(iii)ammoniumsitrat jernglukonat jern(ii)fumarat jern(iii)natriumdifosfat jernlaktat jern(ii)sulfat M1 jern(ii)ammoniumfosfat jern(iii)natrium-edta M1 jern(iii)difosfat (jernpyrofosfat) jern(iii)sakkarat jern (karbonyl + elektrolytisk + hydrogenredusert) jernbisglysinat jern-l-pidolat KOBBER kobberkarbonat kobbersitrat kobberglukonat kobbersulfat kobberlysinkompleks JOD kaliumjodid kaliumjodat natriumjodid natriumjodat SINK sinkacetat sinkklorid sinksitrat sinkglukonat sinklaktat sinkoksid sinkkarbonat sinksulfat sinkbisglysinat MANGAN mangankarbonat manganklorid mangansitrat manganglukonat manganglyserofosfat mangansulfat NATRIUM natriumhydrogenkarbonat natriumkarbonat natriumklorid natriumsitrat natriumglukonat natriumlaktat natriumhydroksid natriumsalter av ortofosforsyre KALIUM kaliumhydrogenkarbonat kaliumkarbonat kaliumklorid kaliumsitrat Næringsmidler til spesielle ernæringsformål Bruksvilkår Næringsmidler til spesielle medisinske formål

19 19. juni Nr Stoff kaliumglukonat kaliumglyserofosfat kaliumlaktat kaliumhydroksid kaliumsalter av ortofosforsyre magnesiumkaliumsitrat SELEN natriumselenat natriumhydrogenselenitt natriumselenitt selenanriket gjær 2 KROM (III) krom(iii)klorid og heksahydrat av dette krom(iii)sulfat og heksahydrat av dette M1 krompikolinat M1 MOLYBDEN (VI) ammoniummolybdat natriummolybdat FLUOR kaliumfluorid natriumfluorid BOR natriumborat borsyre Kategori 3. Aminosyrer L-alanin L-arginin L-asparaginsyre L-citrulin L-cystein cystin L-histidin L-glutaminsyre L-glutamin glysin L-isoleucin L-leucin L-lysin L-lysinacetat L-metionin L-ornitin L-fenylalanin L-prolin L-treonin L-tryptofan L-tyrosin L-valin L-serin L-arginin-L-aspartat L-lysin-L-aspartat L-lysin-L-glutamat N-acetyl-L-cystein N-acetyl-L-metionin Når det gjelder aminosyrer, kan eventuelt også natrium-, kalium-, kalsium- og magnesiumsalter samt hydroklorider av disse brukes. Næringsmidler til spesielle ernæringsformål Bruksvilkår Næringsmidler til spesielle medisinske formål i produkter beregnet på personer på over ett år

20 19. juni Nr Stoff Kategori 4. Karnitin og taurin L-karnitin L-karnitinhydroklorid taurin L-karnitin-L-tartrat Kategori 5. Nukleotider adenosin-5'-fosforsyre (AMP) natriumsalter av AMP cytidin-5'-monofosforsyre (CMP) natriumsalter av CMP guanosin-5'-fosforsyre (GMP) natriumsalter av GMP inosin-5'-fosforsyre (IMP) natriumsalter av IMP uridin-5'-fosforsyre (UMP) natriumsalter av UMP Kategori 6. Kolin og inositol kolin kolinklorid kolinbitartrat kolinsitrat inositol Næringsmidler til spesielle ernæringsformål Bruksvilkår Næringsmidler til spesielle medisinske formål 1 Menakinon forekommer hovedsakelig som menakinon-7 og, i mindre omfang, menakonin-6. 2 Selenanriket gjær som er framstilt ved dyrking med forekomst av natriumselenitt som selenkilde, og som i den tørkede formen som markedsføres, inneholder høyst 2,5 mg Se/g. Den dominerende arten av organisk selen som forekommer i gjæren, er selenometionin (mellom 60 og 85 % av den samlede mengden ekstrahert selen i produktet). Innholdet av andre forbindelser med organisk selen, herunder selenocystein, skal utgjøre høyst 10 % av den samlede mengden ekstrahert selen. Innholdet av uorganisk selen skal vanligvis utgjøre høyst 1 % av den samlede mengden ekstrahert selen. Forordninger i pdf Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 953/2009 og forordning (EU) nr. 1161/2011. Forordning (EF) nr. 953/2009 Trykk her for å lese uoffisiell oversettelse av forordningen: Forordning (EU) nr. 1161/2011 Trykk her for å lese uoffisiell oversettelse av forordningen: I forskrift 26. februar 2010 nr. 247 om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer i avsnittet «Forordninger»: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1925/2006. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1170/2009 og forordning (EU) nr. 1161/2011. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II kap. XII nr. 54zzzu er innarbeidet nedenfor. I konsolideringsoversikten til forordning (EF) nr. 1925/2006 tilføyes: M2 Forordning (EU) nr. 1161/2011 Nr. 2 i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1925/2006 skal lyde: M2 a) Følgende oppføringer innsettes etter oppføringen for «jern(ii)sulfat»: «jern(ii)ammoniumfosfat jern(iii)natrium-edta».