MODELL A Tre paralleller på Tømmerås skole.

Transkript

1 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE OKTOBER 2013 VEDLEGG 9: Sammenstilling besparelser, etterbruk og konsekvenser for modeller A, B og C Pr Sammenstillingen under er utarbeidet etter ønske fra kommunestyret og oppsummerer en rekke forhold vedr. besparelser, etterbruk og konsekvensvurderinger for modellene A, B og C, slik at det enkelte tema enklere skal kunne vurderes i forhold til den enkelte modell. For mer detaljerte beskrivelser og underlagsmateriale vises det til vedleggene i saken samt vedlegg A-E i dette vedlegget. SAMMENSTILLING TEMA/MODELL ØKONOMISKE BESPARELSER Felles for modellene BEREGNINGS- GRUNNLAG MODELL A Tre paralleller på Tømmerås skole. MODELL B To paralleller på Tømmerås skole. En parallell på Tangen (B1), eller Berger (B2) eller Ebbestad skoler(b3). MODELL C En parallell på Tangen, Berger og Ebbestad skoler. Alle beregninger er basert på et ens beregningsgrunnlag og enhetskostnader, slik at modellene er sammenlignbare. Til grunn for beregningsgrunnlaget ligger at alle modellene har samme grunnlag for forsvarlig drift, både pedagogisk, teknisk og arbeidsmiljømessig og at de sammenlignbare forutsetninger gjelder for beregninger både vedr. drift og investeringer. Se vedlegg C: Beregninger. Driftskostnader Lønnskostnader Se vedlegg C under. 33,7 mill 35,2 mill 37,3 mill Skyss (andre kostnader) Se vedlegg C under. 1,5 mill 1,2 mill 1,1 mill FDV (forvaltn., drift, vedl.) Se vedlegg C under. 2,4 mill 3,2 mill 4,4 mill SUM DRIFT Eks finanskostnader 37,6 mill 39,6 mill 42,8 mill BESPARELSE Jf. budsjett ,6 mill 12,6 mill 9,4 mill FDV-kostnader v/ledige Se vedlegg C under. 0,8 mill 0,6 mill 0,4 mill

2 lokaler Ombygging/investeringsbehov nærmeste 10 år Rente/avdrag investering økt årlig driftskostnad 40 års avskrivning Se vedlegg C under. 18,0 mill B1/B3: 10,0 mill B2: 3,0 mill Snitt årskostnad 1,4 mill B1/B3: 0,7 mill 4% rente B2: 0,2 mill 21,0 mill SUM KOSTNAD Inkl. finans 39,8 mill B2: 40,4 mill 44,4 mill BESPARELSE 10 år Inkl. Vs. Modell B2: 7,0 mill B2 vs. Modell A: -7,0 mill Vs. Modell A: -37,0 mill finanskostnader Vs. Modell B1/B3: 12,0 mill B1/B3: Vs. Modell A: -12,0 mill Vs. Modell C: 37,0 mill Vedlikeholdsetterslep jf. Rambøll Tømmerås: ikke vurdert Tømmerås: ikke vurdert Tangen: 25,8 mill Ebbestad: 17, 8 mill Berger: ikke vurdert Tangen: 25,8 mill Ebbestad: 17, 8 mill Berger: ikke vurdert Nødvendig/anbefalt oppgraderingsbehov Administrativ vurdering. Tømmerås: 2-3 mill (1-2 år) Tømmerås: 2-3 mill (1-2 år) Ebbestad: 8-12 mill (2-6 år) Tangen: 9 13 mill (4-8 år) Berger: 0 1,2 mill Ebbestad: 8-12 mill (2-6 år) Tangen: 9 13 mill (4-8 år) Berger: 0 Bruttoareal Ca 4000m2 Ca 7000m2 Ca 10000m2 Anbefalt 100kr/m2/år 0,4 mill 0,7 mill 1,0 mill vedlikeholdskostnad Faktisk vedlikeholdsressurs 21kr/m2/2012 0,08 mill 0,15 mill 0,20 mill FDV-kostnader pr/elev/år Jf. over Ca 6000kr/elev Ca 7000kr/elev Ca 9000 kr/elev Driftsutgifter (lønn, skyss, finansutgifter og FDV) pr/elev/år 533 elever Jf. over kr/elev B2: kr/elev B1/B3: kr/elev kr/elev

3 SAMMENSTILLING TEMA/MODELL Salg ETTERBRUK Andre konsekvenser VURDERINGS- GRUNNLAG Det er ikke gjennomført salgseller utleietakst på eiendommene. Det er flere alternative etterbruksstrategier for hver modell. Kommunestyret inviteres til å utarbeide og vedta etterbruksplaner for gjenværende bygg når modell er valgt, i samarbeid med berørte nærmiljø. Beskrivelsene for hver modell er generelle betraktninger om hvordan det kan løses, men etterbruk er fastlegges først i MODELL A Tre paralleller på Tømmerås skole. Salg av Ebbestad skole. Uavklart tomteverdi. Salg av Berger barnehage. Uavklart tomteverdi. Ebbestad skole kan selges. Evnt. salgsverdi kan benyttes til nærmiljøtiltak og/eller konseptutvikling av området. Berger barnehage kan flytte inn i deler av Berger skole. Berger barnehage kan selges. Inntektene kan benyttes til nødvendig ombygging av Berger skole. Det kan i etterbruksplanen legges til rette for at Berger skoles funksjoner (eks. gymsal) fortsatt kan benyttes av nærmiljøet, til kostpris. Tangen skole kan leies ut. Uavklart inntektspotensiale. Det kan i etterbruksplanen legges til rette for at Tangen skoles MODELL B To paralleller på Tømmerås skole. En parallell på Tangen (B1), eller Berger (B2) eller Ebbestad skoler(b3). Salg av Ebbestad skole i B1 og B2. Uavklart tomteverdi. B1 Tømmerås/Tangen: Ebbestad skole kan selges. Evnt. salgsverdi kan benyttes til nærmiljøtiltak og/eller konseptutvikling av området. Berger barnehage kan flytte inn i Berger skole. Berger barnehage kan selges. Inntektene kan benyttes til nødvendig ombygging av Berger skole. Det kan i etterbruksplanen legges til rette for at Berger skoles funksjoner (eks. gymsal) kan fortsatt benyttes av nærmiljøet. B2 Tømmerås/Berger: Ebbestad skole kan selges. Evnt. salgsverdi kan benyttes til nærmiljøtiltak og/eller konseptutvikling av området. Berger barnehage kan ikke avhendes MODELL C En parallell på Tangen, Berger og Ebbestad skoler. Vurdere salg eller evnt. etterbruk av Tømmerås skole. Uavklart tomteverdi. Berger barnehage kan ikke avhendes og det må gjøres utbedringer/ombygginger på Berger barnehage for å få plass til barna som i dag benytter lokaler på Berger skole. Uavklart kostnad. Tømmerås skole kan selges/leies ut/omdisponeres. Evnt. salgsverdi kan benyttes til nærmiljøtiltak og/eller konseptutvikling av området. Beliggenheten kan vurderes som lite attraktiv for privat utbygging. Etterbruk av Tømmerås skole til omsorgsbygg er vurdert. Se vedlegg A til denne sammenstillingen.

4 arbeidet med etterbruksplanene. Det vil være flere alternative konsekvenser for leie-inntekter og - utgifter i hver modell. funksjoner (eks. gymsal) kan fortsatt benyttes av nærmiljøet til kostpris. Rådhuset omdisponeres/ombygges slik at totalt areal for Tømmerås skole økes med 600m2, til klasserom, grupperom, lærerarbeidsplasser og garderober. Arealeffektivisering gjennomføres i alle offentlige bygg, og det utredes for eksempel flytting av NAV, felles bibliotek, kulturskole og utnyttelse av spesialrom. og det må gjøres utbedringer /ombygginger på Berger barnehage for å få plass til barna som i dag benytter lokaler på Berger skole. Uavklart kostnad. Tangen skole kan leies ut. Uavklart inntektspotensiale. Det kan i etterbruksplanen legges til rette for at Tangen skoles funksjoner (eks. gymsal) kan fortsatt benyttes av nærmiljøet. B3 Tømmerås/Ebbestad: Berger barnehage kan flytte inn i Berger skole. Berger barnehage kan selges. Inntektene kan benyttes til nødvendig ombygging av Berger skole. Det kan i etterbruksplanen legges til rette for at Berger skoles funksjoner (eks. gymsal) kan fortsatt benyttes av nærmiljøet. Tangen skole kan leies ut. Uavklart inntektspotensiale. Det kan i etterbruksplanen legges til rette for at Tangen skoles funksjoner (eks. gymsal) kan fortsatt benyttes av nærmiljøet. Arealeffektivisering gjennomføres i alle offentlige bygg, og det utredes for eksempel felles bibliotek, kulturskole og utnyttelse av spesialrom. Arealeffektivisering gjennomføres i alle offentlige bygg.

5 SAMMENSTILLING TEMA/MODELL Bærekraftig økonomi Nærskoleprinsippet Bruk av spesialrom Tilstrekkelig og riktig fagkompetanse KONSEKVENS- VURDERINGER VURDERINGS- GRUNNLAG Investeringer i seg selv vil over tid ikke gi signifikant forskjellig driftsøkonomi vedr. de forskjellige modellene, men hvor investeringen gjøres har stor betydning for hvor effektiv driftsøkonomien blir. Se vedlegg E for nærmere beskrivelse. Potensial for effektiv utnyttelse/sambruk. Potensial for tilstrekkelig MODELL A Tre paralleller på Tømmerås skole. Oppfyller nesten behovet for kutt i utdanningssektoren. Se vedlegg B. Ytterligere behov for kutt gjøres gjennom strukturelle tiltak; boligsosiale utbyggingsprosjekt og bygging av omsorgstrappa. De sentraliserte modellene som A og B gir den meste effektive driftsøkonomien. Utfordrer ikke nærskoleprinsippet. Størst potensial for effektiv utnyttelse. Størst fleksibilitet og mulighet for tilstreklig fagkompetanse. MODELL B To paralleller på Tømmerås skole. En parallell på Tangen (B1), eller Berger (B2) eller Ebbestad skoler(b3). B1 og B3 oppfyller ikke behovet for kutt i utdanningssektoren. Se vedlegg B. Ytterligere behov for kutt gjøres gjennom strukturelle tiltak; boligsosiale utbyggingsprosjekt og bygging av omsorgstrappa og økt eiendomsskatt. B2 Tømmerås/Berger oppfyller nesten behovet for kutt i utdanningssekt. Se vedlegg B. Ytterligere behov for kutt gjøres gjennom strukturelle tiltak; boligsosiale utbyggingsprosjekt og bygging av omsorgstrappa. Både B1 og B2 gir uheldige utslag for elever som bor nært Tømmerås skole i dag. B3 utfordrer i liten grad nærskoleprinsippet. Potensial for effektiv utnyttelse. Fleksibilitet og mulighet for tilstreklig fagkompetanse. MODELL C En parallell på Tangen, Berger og Ebbestad skoler. Oppfyller ikke behovet for kutt i utdanningssektoren. Se vedlegg B. Ytterligere behov for kutt gjøres gjennom strukturelle tiltak; boligsosiale utbyggingsprosjekt og bygging av omsorgstrappa og økt eiendomsskatt. Utfordrer i liten grad nærskoleprinsippet. Nærskoleprinsippet kan medføre 2 ekstra paraleller/ kostnader ved Ebbestad. Minst potensial for effektiv utnyttelse. Minst fleksibilitet og mulighet for tilstreklig fagkompetanse.

6 Nærmiljø Kommuneplanens samfunnsdel Trafikksikkerhet Læring og læringsmiljø Uteområder Barns beste: Det er fokusert på fire perspektiv i vurderingen av barns beste; fagkompteanse Samfunnsinstitusjoner Tangen, Berger eller Ebbestad. Berger og Ebbestad. Styrker nærmiljøet i Sentrum. Styrker nærmiljøet i Sentrum og Styrker nærmiljøet på Tangen, Vedtatt nærmiljøstrategi, inkludert nærskole, har ikke vist seg som en virkningsfull strategi siste 10 år. Rådmannen vurderer at det er nødvendig å endre denne strategien for å sikre grunnlag for vekst og utvikling i alle våre nærmiljø, gjennom å sikre grunnlag for en bærekraftig kommuneøkonomi. Likeledes vurderes omleggingen i budsjettene som følge av en mer realistisk ressursbruk i utdanningssektoren som grunnleggende for at målene vedr. Kommuneorganisasjonen og Levekår kan nås. Modellene A og B vurderes å gi det beste grunnlaget for dette handlingsrommet. Modell A og B medfører behov for en gjennomgang av trafikksikkerhetsutfordringene. Vedr. modell A er ny bussholdeplass er bygget sommeren 2013 og det er behov for å se på parkerings -løsning for SFO. Totalt sett er det flere elever som har rett til skyss i modell A. Trafikksikkerhetsmessig kan dette være en fordel, men en ulempe vurdert i et folkehelseperspektiv. Ingen av modellene vurderes å ha utfordringer som er av en slik karakter at de ikke kan løses. Det finnes ikke entydig forskning som konkluderer med at store eller små skoler gir bedre læringsmiljø. Det som derimot er vist i all forskning er at det er kvaltieten på den enkelte lærer og skoleledelsen som har størst betydning for elevens læring. Det bør gjøres en gjennomgang og oppgradering av uteområdene for det valgte alternativ. Eiendomsgrensen rundt skolen er ikek avgjørende for om uteområdet vurderes som funksjonelt. Like viktig er det at skolen ligger i nær tilknytning til friluftsareler o ubebygde naturomdåer. Alle modellene vurderes å kunne gi tilfredsstillende uteområder. 1. Vurdering av skoleelevenes tilbud ved en omlegging av skolestrukturen. Rådmannen vurderer at det av hensyn til barns beste ikke kan konkluderes med at en omlegging vil vesentlig styrke eller svekke hensyn til barns beste. Skyss og tap av nærskolen taler for en svekking av hensyn til barns beste. Stordriftsfordelene, tilgang til spesialrom, fagkompetanse m.v. taler for en styrking. 2. Vurdering av tilbud for sårbare barn og unge ved en omlegging av skolestrukturen: Rådmannen vurderer at det av hensyn til sårbare barn og unge ikke kan konkluderes med at en omlegging vil styrke eller svekke hensyn til barns beste. Mindre enheter kan vurderes å gi mer tilpasset undervisning. Større enheter har bredere kompetanse og større fleksibilitet. 3. Vurdering av forutsigbarhet i drift av skoler og barnehager som følge av en sunn kommuneøkonomi: Rådmannen vurderer at forutsigbare driftsrammer, en satsing på kompetanse og skole- og barnehageutvikling vil bety en betydelig forbedring av den kvalitet barn og unge vil oppleve i tjenestene. Rådmannen konkluderer med at dette vil vesentlig styrke hensynet til barn og unges oppvekstvilkår i Svelvik kommune. 4. Vurdering av frigjorte driftsmidler til helse- og omsorgstjenestene: Rådmannen vurderer at kvaliteten for barn og unges oppvekstvilkår også omhandler hvilken kvalitet som kan tilbys i forebyggende og helsefremmende tjenester, i barnevern og helsestasjon, i kultur og idrett, og en bedring av trafikksikkerhetsforholdene. En sunn kommuneøkonomi vil bidra til dette, og vurderes å være en vesentlig styrking av hensynet til barns beste.

7 VEDLEGG A: MULIGHETSANALYSE VURDERING AV TØMMERÅS SKOLE SOM OMSORGSBYGG /SYKEHJEM I høringsinnspillene i forhold til utredning av ny skolestruktur i Svelvik kommune, er det innkommet forslag om å vurdere Tømmerås skole som omsorgsbygg ved valg av modell C. Kapasitet på dagens sykehjem Dagens sykehjem er ca 40 år, og må betraktes som delvis utgått på dato. Det er et effektivt bygg å drive sykehjem i, men kan ikke betraktes som en moderne måte å drive sykehjem på. Nye krav til sykehjemsstandard innebærer at det er dusj og toalett på hvert rom. Rom på rehab og underetasjen i serviceboliger er tilpasset disse kravene. Dagens sykehjem har følgende kapasitet: Forsterket omsorgstilbud og trygghetssenger Pleie og palliasjon Behandling og rehabilitering Avlastningplasser Klargjort demensavdelning u.etg servicebolig 10 senger 10 plasser (5 plasser ikke i bruk per i dag) 20 senger 5 senger 7 plasser (ikke tatt i bruk) Det er mål om at ytterligere 5 plasser fjernes som permanente senger; disse skal brukes til fortløpende avlastningsopphold. Totalt vil det da være 45 institusjonssenger. I tillegg planlegges det å åpne 2 bofellesskap i U. etg og 1. etg i dagens servicebolig. Dette blir da omsorgsboliger (husleie) med bemanning. U. etg. øremerket for demente og erstatter dagens demensavd. ved tidl. Langtidsavdelingen. Boligene nedenfor sykehjemmet ønskes å erstatte dagens servicebolig. Fremtidig behov Behov for fremtidig sykehjemsdekning er en kompleks oppgave å vurdere. Her kan behov for sykehjemsplasser kompenseres med hjemmetjenester og dette er lønnsomt til et brytningspunkt Det er i dag ingen faste kriterier for å få sykehjemsplass. De fleste eldre vil bo lengre hjemme og et kompenserende tiltak er å styrke hjemmetjenesten. Kostratall viser en relativ sterk økning i befolkningen 67+ i perioden , og prognoser viser en ytterligere økning i perioden Det er vanskelig å forutse om denne gruppen vil trenge tjenester. Det vil antagelig avhenge av i hvilken grad kommunen får til forebyggende tiltak og bygging av omsorgsboliger. Det er et stort behov for denne type boliger tilpasset og sentrumsnært som kan betjenes av hjemmetjenesten. Dersom dette kommer på plass vil det skape trygghet, og sammen med tilpassede dagtilbud hindre bruk av institusjonssenger. Det vurderes antall institusjonsplasser bør være maks 30 (klassiske institusjonssenger). Og like mange plasser i ulike bofellesskap.

8 Svelvik kommune kjøper i dag mange tjenester eksternt til yngre og voksne funksjonshemmede. Bofellesskap (omsorgsboliger ned bemanning) a la Brincksgt. ville gjort at vi kunne tilbudt tjenesten selv. Kommunen har også mange barn som er i behov av mange tjenester, slik at både barnebolig og avlastningstilbud for barn kan være aktuelt. Utdrag fra Boligsosial handlingsplan (2009) I offentlige dokumenter er det ofte henvist til en tommelfingerregel at en kommune skal ha ca 25% dekning av sykehjemsplasser til aldersgruppen over 80 år. Dette er imidlertid ikke en norm som er førende i planleggingen av omsorgstjenestene. Behovet for sykehjemsplasser er ikke en statisk funksjon at antall eldre over 80 år, men er avhengig av det øvrige tjenestetilbudet i omsorgstjenestene. En godt utbygd hjemmetjeneste med tilstrekkelig kapasitet vil føre til at behovet for sykehjemsplasser blir mindre. Arbeidsgruppen mener likevel kan ved å vise til denne tommelfingerregelen kan gi en illustrasjon av hvilke utfordringer Svelvik kommune står overfor i de nærmeste årene. Kommunen må være forberedt på store investeringer og økning av driftsutgiftene. Hvis Svelvik kommune ønsker å være innenfor en dekningsgrad på mellom 20 og 25 % av antall eldre over 80 år vil behovet for sykehjemsplasser befinne seg mellom disse alternativene: Alt.1. 20% Dekningsgrad sykehjemsplasser > 80 år Dekningsgrad Antall innbyggere > Behov for sykehjemsplasser Alt.2. 25% Dekningsgrad sykehjemsplasser > 80 år Dekningsgrad Antall innbyggere > Behov sykehjemsplasser Hvis en videreføre en noenlunde lik profil på omsorgstjenesten og de samme kriterier som gjelder i dag, vil kommunen innen 2025 måtte øke kapasiteten med mellom 30 og 45 sengeplasser. Det kan være en mulighet å bruke skolen til dagsenteraktivitet (nye aktiviteter som ikke vil spare arealer/kostnader).

9 Kostnader ved oppgradering En omgjøring av skole til sykehjem vil innebære en stor ombyggnasjon av lokalene der etablering av nye våtrom (toaletter, bad/dusj, fellessanitær) og tilpassning av ventilasjonsanlegget vil utgjøre store utgiftsposter. Det blir spesielt kostbart å etablere nye grunnledning til våtrom der det er støpt plate på mark 1. etasjenen i sykehjemmet har i dag ca 1900 m2 brutto (adm/fysioterapi/vaskeri/kjøkken/ hjelpemiddelsentral-arealer). 2. etg med avdelinger er ca 1750 m2 brutto. Rehab i 3. etg er ca 550 m2 brutto.i tillegg er underetasjen i serviceboligene forberedt som demensavdeling. Denne er ca 600 m2. Totale arealer for det som omfatter dagens sykehjem og muligheter er da ca 4800 m2. Tømmerås skole har ca 3300 m2 brutto, ca 2600 m2 bruksareal. Anbefalt langtidsplass/privatareal minimum 28 m2 Bogrupper på 8 10 boenheter. Ikke gjennomgang gjennom bogruppene. Felles oppholdsareal 8 10m2 pr. beboer Ombygging kan sannsynligvis settes til kr pr m2. Totalt vil dette gi en kostnad på mill Hvis det skal utredes et alternativ å ha en delt løsning mellom dagens sykehjem og et nytt tilbud i Tømmerås skole så bør det i tilegg tas med ombygnings- / rehabiliteringskostnader for dagens sykehjem. For at det skal bli tidsmessig må det gjøres mye ombygging her. Standarden bør være den samme i alle bygg som skal tilby heldøgns omsorg. Skal det gjøres en mer utfyllende analyse av tiltaket må konsulent engasjeres til oppdraget. Det vises til egen utarbeidet veileder for utforming av sykehjem og omsorgsboliger, Husbanken.

10 Vedlegg B: MULIGHET FOR YTTERLIGERE KUTT I UTDANNINGSSEKTOREN I kommunestyrets opprinnelige bestilling til budsjettarbeidet ble det vedtatt å kutte mill i utdanningssektoren. Som oversikten under viser er det meget begrensede muligheter for å gjennomføre lovlige/forsvarlige kutt i utdanningssektoren, utover det som er utredet i skolestruktursaken. Dersom kommunestyret skulle velge modell C og driftsrammen til utdanning måtte reduseres med minst 5 mill ville dette i praksis si at Svelvik kommune må kutte i lovpålagte tjenester som: PP- tjenesten spesialundervisning spesialskyss bruk av idrettshaller ved Ebbestad skole, Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole. Driftsutgiftene i utdanningssektoren, utover driften ved de ulike skolene, fordeler seg i hovedtrekk: tilskudd til den ikke - kommunale barnehagen: ,- Opplæringstjenester (se tabell under) PPT 5-6 pedagosisk-psykologisk teneste Fosterhjemsplasserte barn fra andre kommuner 5-1 Rett til spesialundervisning Barnehage Spesialpedagogisk hjelp før opplærings pliktig alder Alternativ opplæringsarena utenfor Svelvik 5-1 Rett til spesialundervisning Datalisenser; VOKAL, PULS, FRONTER mm Kopinor - Kopiering ved alle skolene Refusjon for fosterhjemsplasserte barn 5-1 Rett til spesialundervisning Skoleskyss/ spesialskyss 7-1 skyss og innlosjering i grunnskolen Leie idrettshaller - Brukt av skolene Sum Budsjett (2013 og 2014) Pr. budsjett 2013 er skoleskyss underbudsjettert ,- er fordelt på kopiering, datalisenser mm. Det er vanskelig å tenke seg en skoledrift uten kopiering og bruk av fagsystemer som VOKAL, PULS og læringsplattformen for elever og skole - FRONTER.

11 VEDLEGG C: Økonomiske forutsetninger budsjett 2013 Kommunestyret har ønsket at tallgrunnlaget for beregningene i saken sammenfattes og synliggjøres samlet. Budsjett 2013 Budsjett pr. elev Regnskap 2012 Pr. elev drift + Skole Antall elever drift drift FDV FDV Tømmerås Ebbestad Berger Tangen Svelvik Tømmerås Ebbestad Berger Tangen - Pr. elev drift + FDV Antall elever

12 Utgangspunkt for beregning i tabell: o Netto driftsbudsjett 2013 (regulert) for skole o Regnskap 2012 for FDV-kostnader pr. skole o Lønn, driftsutgifter, overføringer, brukerbetalinger SFO, refusjoner for fosterhjemsplasserte barn, sykelønnsrefusjon o Skyssutgifter ikke med i netto driftsutgifter for den enkelte skole Som tabellen og figuren over viser er det i Svelvik kommune en sterk sammenheng mellom antall elever og netto driftsutgifter pr. elev Tømmerås skole har 191 elever og et netto driftsbudsjett pr. elev på kr ,-, mens Tangen skole har 91 elever og et netto driftsbudsjett pr. elev på kr ,-. Den billigste skolen i drift (Tømmerås) har et netto driftsbudsjett pr. elev som er kr ,- lavere enn den dyreste skolen å drifte (Tangen). Årsakene til de store variasjonene i driftsutgifter pr. elev er: o Ledelse og merkantile ressurser på små skoler blir høyere pr. elev. o FDV-kostnader pr. elev blir lavere pr. elev ved store skoler Tømmerås Ebbestad Berger Tangen

13 Berger skole har den laveste FDV-kostnaden pr. elev grunnet nytt bygg med effektive arealløsninger og gode styringssystemer for energibruk. SFO-tilbudet i Svelvik kommune er ikke drevet etter selvkost-prinsippet og små skoler får relativt store netto driftsutgifter pr. bruker av SFO-tilbudet på grunn av at personalressursene som kreves utgjør en grunnkostnad det ikke er mulig å redusere under et visst nivå. Andelen elever med spesialundervisning er klart størst ved Tømmerås skole, men dette gjenspeiles ikke i ressursbruken. Utredning av ny skolestruktur innsparing Modell A Modell B2 Modell C Ledelse 4,00 4,30 5,25 Merkantil ressurs 2,00 2,25 2,25 Assistentressurs 14,45 15,85 17,15 Pedagogisk personale 36,84 36,99 37,94 Sum personale 57,29 59,39 62,59 Lønnskostnader FDV-kostnader FDV-kostnader (ledige lokaler) Skyss Renter og avdrag (10 år) Sum kostnader Investeringsvolum Differanse modell A vs. B Differanse modell A vs. C Det er benyttet samme beregningsmåte for alle modellene i skole. Modellene har lagt seg på en minimumsløsning med hensyn til timeressurser til skolene i forhold til forsvarlig drift og lovpålagt opplæring. I ovenstående tabell er investeringer knyttet til de ulike modellene, FDV-kostnader for ledige lokaler, mulige økte kostnader knyttet til lokaler for administrative ressurser som må flytte ut av rådhuset og renter/avdrag for de ulike modellene sammenstilt med de rent driftsmessige innsparingene.

14 Personalkostnader Det er benyttet samme beregningsmåte for alle 3 driftsmodeller og i forhold til lønnskostnader er det benyttet gjennomsnittlig årslønn inklusive sosiale avgifter og pensjonskostnader. Modell Ledelse Merkantil ressurs Pedagogisk personale Assistent-ressurs Modell A 4,00 x kr ,- 2,00 x kr ,- 36,84 x kr ,- 14,45 x kr. X ,- Modell B 4,30 x kr ,- 2,25 x kr ,- 36,99 x kr ,- 15,85 x kr. X ,- Modell C 5,25 x kr ,- 2,25 x kr ,- 37,94 x kr ,- 17,15 x kr. X ,- Ledelse er rektor, undervisningsinspektør(er) og ledelse SFO FDV-kostnader I modell A er det lagt til grunn at ny skole trenger 600 kvadratmeter ekstra til undervisningslokaler, grupperom, garderober og lærerarbeidsplasser. Til sammen vil det gi et behov på 4000 kvadratmeter areal. Nye arealer frigjøres og ombygges i rådhuset. Arealer som er tenkt overtatt av skole har allerede FDV-kostnader og økning til 600 kvadratmeter er lagt inn i beregning. Arealer som inntil etterbruk er avklart er beregnet til å koste 20 % av faktisk FDV-kostnad i dag. Dette innebærer kr ,- ved valg av modell A. Modell B kan være tre ulike konstellasjoner, men i beregningen her er det lagt til grunn at Tømmerås-Berger beholdes og det vil gi en FDV-kostnad 3,2 millioner kroner + kr ,- for lokaler som blir stående ledig i påvente av avklart etterbruk. I modell C er det Tømmerås skole som ikke er med og FDV for denne modellen er beregnet til 4,4 millioner kroner. For å la Tømmerås skole stå tom trengs det kr ,-. Ved et eventuelt salg av Tømmerås skole vil kr ,- i rentekompensasjon fra Husbanken bortfalle. Innsparing i forhold til FDV har først og fremst sammenheng med redusert arealbehov. Modell A har et samlet arealbehov på 4000 kvadratmeter (sentralisert), mens modell C har et samlet areal på kvadratmeter (desentralisert).

15 Skyss Modell Antall elever Andel elever med behov for skyss Antall elever med skyss Antall skoledager Pris pr. dag Sum pr. år Pris pr. elev Modell A % Modell B % Modell C % Renter og avdrag Eiendom kan avskrives over 40 år og låneopptak til investeringer kan dermed tas opp med en nedbetalingstid på maksimalt 40 år. Renter blir i sin helhet belastet driftsbudsjettet, mens andel av avdrag som må belastes i driftsbudsjettet avhenger av gjenværende avskrivningstid på kommunens aktiva. Pr var gjennomsnittlig gjenværende avskrivningstid på kommunens aktiva 27 år og dette er således maksimal avdragstid på nye lån som tas opp. I beregning av renter og avdrag er følgende forutsetninger lagt til grunn: Lån med 20 års avdragstid Serielån med like avdrag i 20 år Rentesats på 4 % Salg av eiendom ikke tatt med fylkesmannen kommer ikke til å godta salg av eiendom som del av forpliktende plan for Eventuelt salg må foretas først og deretter innarbeides i kalkyle.

16 Modell A Modell B Modell C År Investering Finans Investering Finans Investering Finans Investeringsvolum modell A = 18 millioner kroner eks. mva. Investeringsvolum modell B2 = 3 millioner kroner eks. mva. Investeringsvolum modell C = 21 millioner kroner eks. mva Kostnad for ombygging i er det beregnet kr ,- pr. kvadratmeter. Kr ,- for skoleareal og kr ,- for tilpasning av kontorareal

17 VEDLEGG D: BESKRIVELSE AV MODELL A Kommunestyret har ønsket en nærmere beskrivelse av hvordan modell A kan løses. Endelig teknisk, pedagogisk og økonomisk avklaring gjøres fram mot budsjett Tømmerås skole har i dag 15 klasserom med tilhørende grupperom, 1 datarom, arbeidsplasser til 35 lærere, en base til SFO på ca 65 m2. Svelvik ungdomsskole har 3 klasserom til hvert trinn med tilhørende grupperom. I tillegg har skolen 3 mulige klasserom som i dag benyttes til kantine og datarom. Videre har skolen et datarom og et bibliotek. Disse rommere er mindre egnet til klasserom da det er 3 søyler inne i hvert av rommene. Svelvik u- skole huser også tannhelsetjenesten i Svelvik som disponerer et areal på 80 m2. I modell A er det behov for 21 klasserom (7 trinn x 3 paralleller), arbeidsplasser til 37 årsverk ca 40 personer og et tilleggsareal til SFO base. Forslag til arealløsning Det bygges 6 klasserom med tilhørende grupperom og arbeidsplasser for lærere i rådhuset. Dette skal huse 6. og 7.klassetrinn. Totalt arealbehov som er kalkulert inn i budsjettet er 600 m2. (Arealet der NAV holder til nå, er på 275 m2) Datarommet på Tømmerås skole gjøres om til en ekstra base for SFO slik at skolen har 2 baser til SFO. Disse benyttes til grupperom/deling av klasser på dagtid. Ledige arealer på Svelvik u-skole blir værende slik de er i dag for å ha rom for vekst senere. Arealet for tannhelsetjenesten kan vurderes å flyttes ut av u-skolen. Dette arealet vil være godt egnet til å etablere en forsterket enhet/alternativ læringsarena for elever i grunnskolen i Svelvik. Arealbehov på rådhuset: Til elever: pr. etg: 3 klasserom à m2, to grupperom à 12 m2, garderober à 20 m2 pr. klasse totalt: m2 Totalt i begge etasjer: 528 m2. I tillegg er det behov for 5-6 lærerarbeidsplasser à 5m2, totalt 30m2. Eventuelt ekstra toaletter, f.eks 3 toaletter a 2 m2 pr. etg. Totalt 18 m2 Totalt utgjør dette: 576 m2

18 Sambruk skole og Rådhus: Det bør tilrettelegges for sambruk mellom folkebiblioteket, helsestasjonen, PP-tjenesten og kulturskolen. - Folkebiblioteket kan benyttes også som skolebibliotek - Skolens helsesøster og repr. Fra PPT har kontorer på rådhuset og trenger derfor ikke eget kontor på Tømmerås skole - Dersom arealene til kulturskolen blir værende der de er, kan det tilrettelegges for et sambruk slik at skolen kan benytte dette arealet til musikkrom. Utearealer: Parkeringsplassen ved rådhuset innlemmes i skolens uteområde. Fellesarealer mellom U-skolen og Tømmerås skole benyttes av begge skolene sammen med Strømbanen. Det kan legges opp til at halve skolen har friminutt samtidig. Skyss: Skolebussene kjører elevene til bussholdeplassen ved u-skolen. Elevene går av/på der. Elevene går så over plenen ved u-skolen til og fra Tømmerås skole. Dette er trafikksikkert. Det kan bli noe mer trafikk av privatbiler om morgenen ved kjøring/henting av elever før og etter skoletid. Dette må tenkes igjennom og ivaretas i implementeringsplanen.

19 VEDLEGG E: Nærskoleprinsippet Konsekvenser for de ulike modellene Kommunestyret har ønsket en nærmere beskrivelse av konsekvensene av modellvalg, mht nærskoleprinsippet. Prinsipper som skal legges til grunn: Opplæringsloven 8-1 første ledd første setning: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. 1. Fastsetting av nærskolen gjelder i prinsippet den enkelte elev og er enkeltvedtak. 2. Fastsettingen må vurderes ut fra faktiske forhold om - geografisk avstand hjem-aktuelle skoler topografi («naturlig nærmiljø») farlig skolevei / skoleveienes beskaffenhet m.m. søsken ved skolen skolenes kapasitet «andre relevante forhold» («konkret helhetsvurdering»*) Det er mao mange hensyn som skal tillegges vekt ved vurdering av hvem som får plass på de ulike skolene. Når ny skolestruktur er bestemt, må alle elevene fristilles og det må fattes enkeltvedtak/nye vedtak på hver elev om tildeling av skoleplass i den nye modellen. I vurderingene under ligger det til grunn følgende: - at Ebbestad og Tømmerås skole fylles opp i fase 1 - da det bor flest elever i disse to områdene. - at det ikke skal opprettes 4 paralleller KONSEKVENSER FOR MODELL A - Alle elevene på barnetrinnet tildeles plass på samme skole - Ingen elever fra samme klasse eller bomiljø splittes på ulike skoler - Minst fare for at det blir «klassesprekk» - dvs at klasser overstiger 28 elever. - Nye elever som kommer flyttende til Svelvik får gå på skole med barn i eget nærmiljø - Det blir forutsigbart for foreldre hvor barna skal gå på skole - Det er 222 barn som vil ha rett til skoleskyss. Det er 216 flere enn de som har skyss i dag - Dette tallet kan bli større dersom det kommer søknader pga farlig skolevei - Det er i rapporten lagt inn skysskostnader til 250 elever

20 KONSEKVENSER FOR MODELL B: Konsekvensene her avhenger av hvilke skoler som velges: Modell TØ-BE: - Elever som bor ved Tømmerås skole vil måtte busses til Berger skole når Tø skole er full. Avhengig av antall elever som starter på skolen hvert år, vil barn som bor i samme bomiljø sør i Svelvik kunne oppleve at kameraten/naboen må gå på en annen skole - Det blir uforutsigbart for foreldrene sør i Svelvik sentrum hvilke skole barnet skal starte på. - Nyinnflyttede til Svelvik vil måtte tildeles plass på den skolen som til enhver tid har ledig kapasitet. Dette vil også kunne ramme søsken - Elever fra sentrum vil kunne oppleve å måtte busses forbi Tømmerås skole på vei til Berger skole. Modell TØ-TA: - Elever som bor nord i Svelvik vil måtte busses til Tangen skole når Tø skole er full. - Dette kan også gjelde elever i Juveåsen som i dag tilhører Ebbestad skole. Avhengig av antall elever som starter på skolen hvert år, vil barn som bor i samme bomiljø sør i Svelvik kunne oppleve at kameraten/naboen må gå på en annen skole - Det blir uforutsigbart for foreldrene sør i Svelvik sentrum hvilke skole barnet skal starte på. - Nyinnflyttede til Svelvik vil måtte tildeles plass på den skolen som til enhver tid har ledig kapasitet. Dette vil også kunne ramme søsken Modell TØ EB: - Tømmerås skole har kapasitet til å ta imot alle dagens elever ved Tangen og Berger skoler - Tømmerås har da en restkapasitet på kun 2 elever. Dette kan reguleres ved at noen elever på grensen mellom TØ- EB. TØ-BE flyttes til EB og BE skoler. Dersom ikke foresatte ønsker det, vil det kunne føre til at nyinnflyttede barn må tildeles skoleplass på en annen skole enn nærskolen. Gjelder for alle modellene - Avhengig av skole som velges er det i snitt va elever som har rett til skoleskyss. Det er i snitt utover det som allerede er i dag. - Det er i rapporten lagt inn skysskostnader til 200 elever KONSEKVENSER FOR MODELL C: - Elevene på Tømmerås skole må splittes og fordeles til 3 ulike skoler. tildeles plass på samme skole

21 - Barn fra samme bomiljø i sentrum vil kunne oppleve at naboen/kamerater må gå på en annen skole enn dem selv. Dette avhenger av kapasitet på nærliggende skoler til enhver tid. - Det blir uforutsigbart for foreldrene hvor barna får skoleplass. Dette gjelder også nyinnflyttede til kommunen. Det vil til enhver tid avhenge av hvor det er ledig kapasitet. Dette kan også ramme søsken. - Når Ebbestad skole er full, vil nyinnflyttede elever på Ebbestad måtte busses til Tangen eller Berger skole. Her går det i dag ikke noen skolebuss, og det settes trolig heller ikke opp egen skolebuss for få elever. Jeg antar at elevene da må ta rutebuss, dvs to busser med bussbytte i sentrum og ukurante busstider. Dersom ikke dette er mulig må det ev. settes opp drosjeskyss. (Dette er mine antagelser på løsninger) - Ved tre skoler som vil ha elever i hver klasse, kan det ved ytterligere tilflytting lett oppstå «klassesprekk» ved flere av skolene samtidig, eller at nye elever ved f.eks Berger skole må busses til Tangen skole for der er det ledig kapasitet. - For å unngå at det blir 4 paralleller på flere trinn ved Ebbestad skole, må det tilrettelegges for annen aktivitet i 2 av klasserommene på skole, da Ebbestad skole i dag har kapasitet til 9 klasser. - Det er 176 barn som vil ha rett til skoleskyss. Det er 151 flere enn de som har skyss i dag - Dette tallet kan bli større dersom det kommer søknader pga farlig skolevei - Det er i rapporten lagt inn skysskostnader til 190 elever