Frø til revegetering av landskapssår

Transkript

1 Frø til revegetering av landskapssår -Prosjekt FJELLFRØ, I naturen finner vi mange sår etter menneskelig aktivitet -Prosjekt ECONADA, Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Store sår. Hva gjør vi med disse såra?.og små sår 1. Sår dem til med utenlandske frøblandinger 2. Sår dem til med frøblandinger bestående av eksisterende norske sorter 3. Bruker stedegne frøblandinger 4. Legger forholda til rette slik at de kan reparere seg sjøl (Tiden leger alle sår..) Naturmangfoldloven vedtatt av Stortinget i juni Ingen må uten hjemmel i 31 eller tillatelse fra myndigheten etter denne loven sette ut a) organismer av arter og underarter som ikke finnes naturlig i Norge, - organismer Sauesvingel som har ikke jamt forekommer over etablert naturlig seg på bra, stedet som - her på Landvik Lillian Hjerkinn sauesvingel sauesvingel fra Valdres fra Dovre d) organismer som ikke fra før forekommer naturlig på stedet, 1

2 .Gli naturlig inn i omgivende vegetasjon Hvilket tak er stedegent? FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering av fjelløkosystemer, Brukerstyrt innovasjonsprosjekt finansiert av Telemark frøavlerlag (hovedeier) Norges Vassdrags- og energidirektorat Statkraft Forsvarsbygg Felleskjøpet Agri Innovasjon Norge / Innovasjon Telemark FoU-aktører Bioforsk Norsk landbruksrådgivning Østafjells MÅL Hovedmål Å gjøre produksjon av fjellfrø til en ny og lønnsom næring for medlemmer av Telemark frøavlerlag. Delmål 1. Innsamling og oppformering av frø av stedegne økotyper av minst 10 arter som er vanlige i fjellet 2. Utvikling av dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl av disse økotypene 3. Utprøving / demonstrasjon av frømaterialet ved restaurering av utvalgte anleggsområder i fjellet Delmål 1: Innsamling og oppformering av stedegne økotyper Sommeren 2005, 2007 og 2008: Botanikere og andre engasjert i innsamlingsarbeidet Totalt innsamlet 229 økotyper av 33 arter Fra fjellområder i hele Norge (unntatt Troms og Finnmark som dekkes gjennom prosjekt NORDFRØ) Mange økotyper av samme art fra omtrent samme geografiske område. Kan slås sammen til regionale økotyper? De viktigste artene: Sauesvingel Festuca ovina: 7 økotyper Fjellrapp Poa alpina: 8 økotyper Smyle Avenella flexuosa: 17 økotyper Fjellkvein Agrostis mertensii: 7 økotyper Fjelltimotei Phleum alpinum: 20 økotyper Fjellgulaks Anthox. odoratum ssp. alpinum: 8 økotyper Seterfrytle Luzula multiflora ssp. frigida: 14 økotyper Seterstarr Carex brunnescens: 9 økotyper Det ble lagt vekt på at økotypene skulle ha god geografisk fordeling Eksemplet SMYLE (Avenella flexuosa) Troms og Finnmark dekkes av søsterprosjektet NORDFRØ 2

3 Første generasjons oppformering: Såing av innsamla frø og oppal i pluggbrett Utplanting på senger med svart plast Fjellkvein, Haukeli Seterstarr, Strynefjellet Utplanting på senger med svart plast, hovedsakelig på Bioforsk Landvik Fjellrapp Vikafjellet Seterfrytle Vossafjellet Smyle Norefjell Fjellgulaks Ulvik, Hardangervidda Fjelltimotei Kongsvold, Dovre Fjellgulaks Ulvik Sauesvingel Høvringen 3

4 Fjellrapp Kvikne, Smyle Norefjell Seterfrytle, Vossafjellet Seterstarr Strynefjellet Andre generasjons oppformering foregår hos frøavlere i Telemark Utfordring nr 1: Lite frø tilgjengelig Feltene etableres ved vanlig (?) såing 4

5 Utfordring nr 2: Falske såbed er ikke uproblematisk Fjellfrø-artene etablerer seg seint og er utsatt for konkurranse fra ugras, spesielt grasugras Er det tunrapp eller fjellrapp som spirer? Fjellkvein-gjenlegg i Telemark høsten 2010 Forsøk med grasugrasmidler til sauesvingel Ubehandlet Hussar Select Selektivitetsforsøk med grasugrasmidlene Hussar, Atlantis, Boxer, Select og Agil ved Bioforsk Plantehelse i gjenleggsåret 5

6 Hussar OD i engåret Ugrasforsøk i smyle 10 ml/daa uten Renol: OK! 15 ml/daa med Renol: FOR TØFT! Ugras-forsøk i smyle Hussar til fjellrapp i gjenleggsåret Ledd Første sprøyting 20 Aug Andre sprøyting 29 Sep Third spraying 3 May 2010 Frøavling Kg/daa % renfrø % germination 1 Ariane S, 192 ml/daa Boxer, 200 ml/daa Atlantis WG, 13.9 g/daa + R Ariane S, 192 ml/daa Boxer, 200 ml/daa Ariane S, Atlantis WG, ml/daa g/daa + R Ariane S, Atlantis WG, ml/ha g/daa + R Atlantis WG, Atlantis WG, g/daa + R g/daa + R LSD 5% Ariane S, 192 ml/daa Hussar OD, 10 ml/daa + Renol Foreløpig oppsummering av ugrasforsøka Test av ulike såmaskiner ved etablering av sauesvingel i falske såbed Gjenlegget Engåret Sauesvingel Fjellrapp Hussar OD, 5 ml med Renol Hussar OD, 5 ml med Renol Hussar OD, 10 ml/daa uten Renol. Hussar OD, 10 ml/daa uten Renol. Fjelltimotei Hussar OD, 5 ml/daa uten Renol Hussar OD, 5 ml/daa uten Renol Smyle Boxer, 200 ml/daa Atlanis, inntil 14 ml/daa med Renol 6

7 Forsøksplan Tilstrekkelig pakking rundt frøet? Faktor 1: Type såbed 1. Urørt falskt såbed 2. Såbed behandla med cross-board Faktor 2: Type såmaskin A. Stokland med skållabb B. Väderstad Rapid direktesåmaksin C. Underhaug s direktesåmaskin Faktor 3: Første ugrassprøyting 3-4 uker etter såing i. Ariane S, 200 ml/daa ii. Hussar OD, 5 ml/daa, uten Renol olje Konklusjon fra forsøket Det er vanskelig å få uttelling for falske såbed i år med forsommertørke. Forsiktig behandling av det falske såbedet med cross-board ser ut til å være en moderat behandling som ikke øker forekomsten av grasugras og som alt i alt kan bidra til bedre etablering av kulturplantene. Utfordring nr 3: Økotyper fra langt mot nord eller høyt over havet er utsatt for sopp når de oppformeres i låglandet Av de prøvde såmaskinene gav Stokland best etablering av kulturplantene og minst ugras. Dette gjaldt uansett om det ble sådd i urørt falskt såbed eller cross-board-behandla såbed. Sprøyting med Hussar OD i dosen 5 ml/daa (uten Renol) fem uker etter såing halvvverte forekomsten av grasugras (primært tunrapp) sammenlikna med sprøyting på samme tid med Ariane S i dosen 200 ml/daa. Dette samsvarer med forsøk i andre arter. Fjellkvein på Landvik i september Noen av fjellrappøkotypene er utsatt for brunflekk og spesielt rust om høsten Høsten i første frøavlsår 2007 Aller mest utsatt er fjelltimotei 7

8 Kan problemet løses ved soppsprøyting eller ved å flytte produksjonen til et område med mindre sopp-press? Fra etableringsåret i forsøket på Landvik Opphav: : Åkerstølen, Hol, 900 m o.h. To frøavlssteder: Tessungdalen, 700 m o.h. Usprøyta Soppsprøyta, Acanto Prima Landvik, 10 m o.h. Ruter med og uten soppsrøyting på hvert sted Fjelltimotei på Landvik Resultater Utfordring nr 4: Ujamn modning, tidlig høsting Landvik, 15 m o.h. Soppsprøyting (Acanto Prima) Første engår Frøavling, kg/daa Andre engår Sum Usprøyta Sprøyta Tessungdal, 700 m o.h. Usprøyta Sprøyta Høsting av fjellrapp Vikafjellet på Gvarv, 22.juni 2009 Tresketider på Landvik 25.juni: Behov for 2.gangs tresking? Species Tresketid Merknad Fjellrapp juni Fjellgulaks juni Veldig ujamn, problem med spireevnen Fjelltimtoei 25.juni -5.juli Sauesvingel 1-10.juli Fjellkvein 1-10.juli Problem med spireevnen Seterfrytle 1-10.juli Smyle juli 8

9 Utfordring nr 4: Innsamla økotyper gir normalt mindre frø enn foredla sorter Frøavlsforsøk med ulike sauesvingeløkotyper på Landvik Frøavlsegenskaper hos innsamla økotyper av sauesvingel sammenlikna med sorten Lillian Frøavling, kg/daa 2009 (1. engår) 2010 (2. engår) Middel Rel. Lillian Hjerkinn /II (Høvringen, Rondane) /41 (Sør Fron) /56 (Ustaoset, Hol) P% 5 > LSD 5% Foreløpige dyrkingsråd Handbok i FJELLFRØ-AVL Problemene lar seg løse! Jon Midtbø: Andreårseng av fjellrapp (10 daa): 56 kg/daa Beste frøavlinger i 2010 Nils Olav Bjerva Førsteårseng av fjellrapp (6 daa): 103 kg/daa Art Økotype Frøavling, kg / daa Fjellrapp 05/18 Vikafjellet 154 Sauesvingel 05/II Høvringen 97 Smyle 05/39 Sør Fron 13 Fjelltimoei 05/ /73 Ulvik 11 Fjellkvein 08/41 Strynefjellet 34 (Planta felt) Seterfrytle 07/07 Haukeli 25 (Planta felt) Foreløpig frøpris til produsent: Fra 100 til 300 kr/kg 9

10 Arealer etablert i 2010 Art / økotype Frøavler Areal, daa Fjellkvein, 05/01 Voss Hans Ole Sætra Erikstein, Bø 5.0 Fjellkvein, 07/01 Haukeli Håkon Holtar, Bø 2.0 Fjellrapp, 05/18 Vikafjellet Jon Sæland, Gvarv 9.5 Fjellrapp, 05/L9 Kvikne, Tynset Nils Olav Bjerva, Helgen 6.0 Fjelltimotei, 05/ /73 Ulvik Jon Sæland, Gvarv 2.3 Sauesvingel, 05/ /56 Hol Jon Sæland, Gvarv 13.0 Sauesvingel, 05/41 Sør Fron Arne Svalastog, Gvarv 7.5 Sauesvingel 05/L7 Kvikne, Tynset Neri Hestetun, Bø 5.0 Seterfrytle 05/13 Voss Arne Svalastog, Gvarv 0.9 Seterfrytle 05/13 Voss Jon Sæland, Gvarv 1.0 Smyle 05/52 Ustaoset Neri Hestetun, Bø 1.0 Smyle, 07/20 Norefjell Arne Svalastog, Gvarv 3.5 Smyle, 07/20 Norefjell Jon Sæland, Gvarv 6.0 Totalt 62.7 Totalt til høsting 2011: 10 dyrkere, 26 kontrakter, til sammen 120 daa Frø til salgs fra Bioforsks frøforretning Landvik 2011 Art Økotype Kg frø Fjellrapp 05/18 Vikafjellet 123 Fjellrapp 05/L9 Kvikne, Tynset 1221 Fjellrapp 08/56 Bykle 10 Fjelltimotei 05/ /73 Ulvik 10 Sauesvingel 05/41 Sør Fron 269 Sauesvingel 05/55+56 Hol 666 Sauesvingel 05/II Høvringen 777 Smyle 05/39 Sør Fron 10 Total 3087 Delmål 3: Demonstasjonsfelt med FJELLFRØ i utvalgte anlegg i fjellet Forsøket ett år etter etablering Bitdalen, Telemark, anlagt 2008 (Samarbeid med UMB/Statkraft/Statens Vegvesens prosjekt: Økologisk restaurering) Forsøket tre år etter etablering Botanisk analyse etter 3 år: Størst artsmangfold på ruter med norsk fjellfrø Spire Natur Usådd Norsk fjellfrø 10

11 Demo-felt i vegskråning, Lifjell, anlagt 2010 Demonstasjonsfelt i samarbeid med Statkraft på fyllitt-fylling Ygnisdalen, Vikafjellet, anlagt 2010 OPPFØLGINGSPROSJEKTET ECONADA ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Oppsummering Fjellfrø: En nisje for ca 10 norske frøavlere Mange småkontrakter på inntil 15 daa Årlig produksjon vil komme opp i tonn med en førstehåndsverdi av 2-3 mill. NOK ECONADA partnere ECONADA Forskingsinstitutt / universiteter Bioforsk Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Norsk institutt for naturforskning (NINA) Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF) Offentlige forvaltningsinstitusjoner Direktoratet for naturforvaltning (DN) Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Kommersielle aktører Statkraft E-CO Vannkraft (tid. Oslo lysverker) Forsvarsbygg Norsk frøavlerlag Statens Vegvesen Statnett (?) Jernbaneverket Internasjonale partnere / rådgivere Sandra Malaval, Frankrike Armin Bischoff, Frankrike Bernhard Krauzer, Østerrike Asa Aradottir, Island Fem delmål = fem delprosjekt: 1. Utvalg av 10 modellarter som er viktige for økologisk restauering. Innsamling av frø og blader til DNA-analyse fra 20 naturomfråder over hele landet. Leder : Trygve Aamlid, Bioforsk. 2. DNA-analyse av genetisk variasjon i det innsamla materialet for å defiere hva som er stedegent. Innldeling av landet i regioner for frøsåing. Leder: Siri Fjellheim, UMB. 3. Optimal lokalisering og effektive metoder for frøavl av innsamla materiale. Frøavlsforsøk og dyrkingsveiledninger. Leder: Trygve S. Aamlid, Bioforsk 4. Detaljstudier av nøkkelfaktorer for etablering fra frø under ugunstige forhold. Veksthusstudier. Leder: Hans M. Hanslin, Bioforsk 5. Forsøk med såmetoder, gjødsling, bruk av halmdekke m.m. i fjellet. Langtiddstudier av plantedekke og biologisk mangfold etter såing. Forsøksområder på Hjerkinn og I Bitdalen, Telemark. Leder: Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforsking (NINA) 11