Notat. 0-alternativet. Sykehjem

Transkript

1 Notat Fra: Sak: Kirsten Toft, Frank Pedersen, Arve Berg NOTAT: NYTT HELSE- OG OMSORGSSENTER Saksnr./Arkivkode Sted Dato 10/ SANDNESSJØEN NOTAT: NYTT HELSE- OG OMSORGSSENTER 0-alternativet Dersom kommunestyret vedtar å ikke realisere planene om et nytt helse- og omsorgssenter i Alstahaug kommune i rimelig nærhet i tid, vil dette ha betydelige driftsmessige konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene. Det vil også være behov for investeringer innen andre områder av sektoren dersom man velger å avvente/utsette videre planlegging og utbygging av et nytt helse- og omsorgssenter. Dette gjelder også dersom man velger å gjøre kortsiktige grep innenfor dagens omsorgsstruktur på Åsen. En kort redegjørelse av dette er forsøkt gjort i det følgende. Dette er ment som en skisse av situasjonen, og beregningene er derfor ikke nøyaktige. Sykehjem Som tidligere utredninger har vist er det store mangler i dagens sykehjem både når det gjelder kapasitet, miljøterapeutisk utforming, arbeidsmiljømessig- og medisinfaglig tilrettelegging. Dersom ikke noe gjøres vil ingen av disse områdene endres. Per 2015 er det 52 senger på dagens sykehjem. Fra 2016 blir det lovpålagt med øyeblikkelig-hjelp seng i kommunene. Dette er etablert i de aller fleste Helgelandskommunene allerede, det er kun Alstahaug og Vevelstad som gjenstår. På grunn av kapasitetsproblemer har ikke Alstahaug etablert et slikt tilbud. Fra 2016 blir det derfor kun 51 senger på sykehjemmet, da en seng må være øremerket øyeblikkelig hjelp. Det vil være vanskelig å gjøre dette tilbudet forsvarlig etter gjeldende normer ved dagens sykehjem, da mye av det grunnleggende som forutsettes for et slikt tilbud mangler på Åsen. I tidligere utredninger og diskusjoner har de faglige premissene for en god eldreomsorg vært førende. Det har ikke vært investert i helsesektoren i Alstahaug på flere år, og tjenestene sliter med gamle løsninger og mangel moderne muligheter. Vi har mye god kompetasne i kommunen, men det faglige hemmes av dårlige løsninger på flere områder. Tanken var derfor at et nytt helse- og omsorgssenter skulle bli et nytt hjerte i kommunehelsetjenesten, og at kommunehelsetjenesten ville bli rustet opp til å møte nå- og framtidens helseutfordringer på en bedre måte. Selv om kapasitetsproblemet på sykehjemmet med for få plasser er det som er mest framtredende i debatten omkring bygging av nyttt sykehjem, så er dette bare en del av bildet. Blir det vedtatt løsninger som bare ivaretar å snarlig skaffe til veie flere rom uten å tenke et helhetlig helsetilbud, blir dette faglig sett dårlige løsninger som fagmiljøet vil advare mot å gå inn for. Det er derfor viktig å understreke at selv om en slik modell skisseres i dette notatet, så er dette bare en rent teknisk «mulighetsmodell», og ikke en god eller anbefalt løsning på problemene til helse- og omsorgssentoren framover.

2 Det forventes en stadig større andel eldre over 80 år i kommunen. Befolkningsframskrivingen beregnet av SSB gir følgende befolkningsutvikling: Diagrammet viser at aldersgruppen over 80 år er forventet å mer enn fordoble seg fram mot år 2030.Dersom antall sykehjemsplasser forblir konstant i perioden, vil dette i realiteten tilsvare at tilbudet om sykehjemsplass halveres i perioden. Som følge av dette vil det bli høyere og høyere terskel for å få innvilget en sykehjemsplass, og mange med omsorgsbehov vil aldri få tilbud om dette. Dette er i skarp kontrast til signalene som kommer fra regjeringen om å rettighetsfeste muligheten til sykehjemsplass. Alstahaug kommune vil ikke kunne oppfylle sine forpliktelser på dette området dersom det ikke gjøres noe med kapasitetsproblematikken. I tillegg til kapasitetsutfordringene kommer de mange tilleggsutfordringene med dagens sykehjem rent faglig: Ikkeeksisterende uteareal, selve utformingen av sykehjemmet som ikke er tilrettelagt for demensomsorg, trange fellesarealer samt infrastruktur rundt bygget som er langt under standard, for å nevne noe.

3 Sammenhengen mellom antall eldre over 80 år og behov for sykehjemsplasser illustreres i følgende framstilling: Arbeidsmiljø: Både medisinrom, skyllerom, kontorer og garderober er utdaterte og uhensiktsmessige i dagens sykehjem, og holder ikke dagens standard. De ansatte jobber tungvint og uhensiktsmessig. Lintøylager finnes eksempelvis kun i den ene enden av sykehjemmet, noe som gjør renhold og smittevern tungt og vanskelig. Det er ikke et utstyrt legekontor på sykehjemmet, ei heller gode laboratoriefunksjoner. Dette vanskeliggjør mange medisinske prosesser. Det er ikke lagt til rette for veiledning av sykepleierstudenter, selv om Alstahaug sykehjem tar imot ca 70 sykepleierstudenter i praksisperioder årlig. I dag er det er satt opp provisoriske romdelere på aktivitetsstua som brukes til studentrom. 2. etasjen over «rehabiliteringsavdelingen» huser flere ulike faggrupper; fysioterapeuter, tjenesten for funksjonshemmede, hjemmetjenesten, logopedtjenesten, kreftkoordinator mv. Det arbeider ca 30 mennesker i denne etasjen, der flere sitter tre sammen på små kontorer. Lokalene er ikke brannsikre, da en rømningsvei er tettet igjen for å gi plass til sykehjemmets eneste grupperom. I tillegg har Frisklivssentralen lokaler i etasjen med allsidig gruppeaktivitet. Veldig mange innbyggere er innom frisklivssentralen, og dette er tydelig i et allerede kapasitetssprengt lokale, der det er vanskelig med logistikk og flere praktiske ting knyttet eksempelvis til taushetsplikten. Smittevern: Dagens sykehjem holder ikke smittevernmessig forsvarlig standard. Dette gjelder både pasientrom og arbeidsrom som eksempelvis skyllerom. Det er ikke mulighet for å isolere deler av sykehjemmet, lage smittesluser eller oppnå rutiner rundt pasienter med potensiell smittebærende sykdom i dagens sykehjem. Dette er svært bekymringsfullt da vi stadig mottar sykere pasienter i kommunehelsetjenesten. Per i dag er vi ikke rustet for å imøtekomme morgendagens utfordringer pga strukturelle mangler i sykehjemmet.

4 Uteområdet: Uteområdet rundt dagens sykehjem er ikke forsvarlig og oppfyller ikke kravene til uteområde for institusjoner. Det finnes ikke muligheter for sykehjemsbeboerne å gå ut uten tilsyn, å gå ut er faktisk direkte farlig pga trafikk og bratt terreng. Resultatet av den uhensiktsmessige utformingen blir låste dører og unødvendig uro og frustrasjon blant beboerne. Uteområdet har også store mangler når det gjelder parkering og logistikk i form av varer og hjelpemidler. Dagavdeling: Alstahaug kommune har per 2015 ingen mulighet til å imøtekomme behovet for en egen dagavdeling for hjemmeboende demente. Dette er fordi det faktisk ikke er plass til en slik avdeling i dagens sykehjem. Det er et stort behov for en slik avdeling allerede i dag. Når vi i tillegg vet at andelen eldre i befolkningen øker, og at statistisk sett 40 % av alle eldre over 90 år har en form for demenssykdom, vil behovet et dagtilbud for hjemmeboende demente bare øke i tiden framover. Tidligere fantes det et bad med badekar der enkelte hjemmeboende kom for å få badet og stelt seg med bistand. Dette badet er nå omgjort til beboerrom, slik at hverken beboere eller hjemmeboende eldre i dag har tilbud om å bade. Dette vil også være et tilbud det vil være naturlig å gjeninnføre ved en framtidig dagavdeling. ØVRIGE HELSETJENESTER: Legesenteret: Legesenteret er for lite for dagens antall leger. Det er ikke nok kontorer til at hver lege har eget kontor, noe som vanskeliggjør interne prosesser samt overholdelse av taushetsplikt mv. Per i dag er det ingen ledig listekapasitet i Alstahaug, og kommunen bryter med dette sentrale intensjoner med fastlegeforskriften. Det vil være nødvendig å utvide legekapasiteten i kommunen innen kort tid, men trangboddheten på legekontoret gjør dette svært vanskelig, da en eventuell ny lege ikke vil ha noe kontor å jobbe ut fra. Også laboratories- og skiftestuesituasjonen utdatert med for lite kapasitet. Mange pasienter håndteres i samme rom, det er ikke egne rom for medisinske prosedyrer som ekg mv og stor pågang gir ofte lang ventetid. Legesenteret har heller ikke lokaler tilknyttet spesialtilpasset legevaktsarbeid. Med kravene i ny akuttforskrift må dette vurderes ut fra mulige framtidige krav om heldøgnsbemannet legevakt. Dersom legesenteret ikke nybygges som en del av et nytt helse og omsorgssenter faller mye av synergieffekten av samlokalisering bort. Fra 2016 er det lovpålagt med kommunale akuttsenger, noe som øker behovet for økt samhandling mellom lege- og omsorgstjenesten. Det er faglig tilrådelig å samlokalisere legetjenesten med det øvrige helse- og omsorgstilbudet i kommunen. Dersom det allikevel vurderes at legesenteret skal bli værende i nåværende lokaler, må det beregnes en betydelig utgift til oppjustering, modernisering og utvidelse av bygget. Hvordan dette eventuelt kan gjøres, kostnader knyttet til dette, forholdet til mattilsyn og kirkekontorer mv spekuleres det ikke mer på i dette notatet. Imidlertid må det avsettes en realistisk sum til dette dersom nybygg ikke blir en realitet.

5 Frisklivssentralen med fysioterapi og hverdagsrehabilitering: Fysioterapitjenesten i Alstahaug består av flere deltjenester, derunder Frisklivssentral, rehabilitering, fysioterapi, hverdagsrehabilitering mv. Disse tjenestene foregår i dag i 2. etasje på sykehjemmet, i tillegg til i pasientenes hjem. Fysioterapeutene driver tverrfaglig arbeid i stor utstrekning. Det vil si at samlokalisering av tjenestene med det øvrige helse- og omsorgstilbudet i Alstahaug kommune er avgjørende for gode arbeidsprosesser, og er faglig svært tilrådelig. Det har tidligere vært diskutert å flytte fysioterapeutene inn i det nybygde kulturhuset, der det er et råareal på ca 400 m2 som er mulig å bruke til formålet. Ved å gjøre dette isoleres fysioterapeutene fra det øvrige behandlingsapparatet i en stor grad. Imidlertid kan dette være en løsning dersom utbyggingen av nytt sykehjem av ulike årsaker ikke iverksettes. Råarealet må eventuelt gjøres klart til bruk, med opparbeidelse av garderober, dusj, øvrig sanitetsforhold, kontorer, treningsrom mv. Dette vil ha en kostnad på ca 7000 kr per kvadratmeter, altså ca 3 millioner kroner. Ombygging av Åsen og Åsheim terrasse Arealmessig er det ved maksimal utnyttelse mulig å få til 24 nye beboerrom ved sykehjemmet. Da må man ombygge 8. etasje på Åsheim terrasse, bygge om 2. etasje på dagens sykehjem og bygge på en etasje på «nyfløyen» på sykehjemmet. 8. etasje på Åsheim terrasse brukes i dag til fellesareal, eldrecafé og til beredskapsøyemed. Ved en total ombygging vil man der få til 8 nye beboerrom. På sykehjemmet på Åsen kan man dersom man flytter ut fysioterapi og Frisklivssentral, logoped, hjemmetjenesten og øvrig personell frigjøre plass til å bygge 8 nye beboerrom i 2. etasje over rehabiliteringsavdelingen. Det er fysisk mulig å bygge på en etasje på «nyfløyen» på sykehjemmet, som den eneste delen dette er mulig av konstruksjonsmessige årsaker. Det er mange utfordringer i denne modellen, og faglig sett er den ikke å anbefale. Modellen løser noe av kapasitetsutfordringene de neste årene, men er ikke fleksibel fram mot den virkelig store kapasitetsutfordringen vi ser fram mot Modellen løser ingen av de andre utfordringene som er påpekt ved dagens sykehjem på Åsen i form av arbeidsforhold, utemiljø, smittevern, demensutforming mv. Å bygge om arealet vil koste ca 2 millioner kroner per rom, en mer nøyaktig beregning av kostnader til modellen finnes lengre bak i dokumentet. Driftsmessig vil modellen være kostbar, da hver av de «nye» enhetene må bemannes separat fra «hovedsykehjemmet pga avstand og logistikk, i tillegg vil den ikke ivareta den fleksibiliteten som trengs framover for å ivareta rekrutering mv. Om man skal frigjøre lokalene i 2. etasje på skehjemmet, må man finne alternative lokaliteter til tjenestene som er flyttet ut av bygget. Det må også finnes løsninger på behovene for nye felles- og beredskapsarealer. Beboerne må ha alternative hjem i byggeperioden, da hele sykehjemmet vil bli affisert av anleggsarbeidet.

6 Økonomi: Tilskuddsordningen: Husbanken opererer med tall for anleggskostnad pr. boenhet i omsorgsboliger og sykehjem på kroner. Dette tallet justeres årlig, neste gang i juli De maksimale tilskuddssatsene er kroner for en omsorgsbolig og kroner for en sykehjemsplass. Dette gir maksimalt ca 134 millioner i tilskudd ved bygging av 82 sykehjemsplasser, som er antallet som ligger til grunn for økonomiplanen. Det er vilkår knyttet til tilskuddet, både i forhold til romstørrelse, utforming, uteområde mv. Etter det Alstahaug kommune har fått opplyst fra Husbanken tilkommer det momskompensasjon på sykehjemstilskuddet. Dette betyr at netto kostnad med dagens tall beregnes til ca kr per plass ved nybygg. Til sammenlikning er det beregnet en kostnad på 2 millioner per rom ved en ombyggingsløsning for 16 pasientrom ved dagens sykehjem og Åsheim terasse. Alstahaug kommunen har tidligere fått tilskudd fra Husbanken til realisering av ulike prosjekter. Bindingstiden for disse er utgått. Husbanken har de siste årene innført 40 års bindingstid for nye tilskudd, dvs at dersom tilskuddsfinansierte objekter selges eller omdisponeres i en 40- årsperiode, risikerer kommunen økonomiske sanksjoner som følge av dette. I tillegg ser Husbanken på tidligere tilskuddsbevilgninger ved nye søknader om tilskudd, og tildeling skjer etter en totalvurdering på mottatte tilskudd til kommunen. Det er derfor veldig viktig å prioritere nøye hvilke prosjekter som skal søkes tilskuddsfinansiert, da disse vil ha heftelser de neste 40 år og vil ha innvirkning på senere tildelinger. Alstahaug kommune er i dialog med Husbanken vedrørende tilskudd til et nytt helse- og omsorgssenter, eventuelt andre løsninger. Det er vanskelig å komme videre i prosessen med tildeling av tilskudd så lenge prosjektet ikke er mer konkretisert. Imidlertid er signalene fra Husbanken positive i forhold til nybygg. Når det gjelder ombygging av gamle lokaler og formål tiltenkt annet bruk må Fylkesmannen gi en vurdering av kvaliteten i prosjektet før man kan si mer om dette. Det er imidlertid klart at et slikt midlertidig prosjekt ikke vil kunne oppfylle alle vilkår Husbanken har ved i forbindelse med tilskuddstildeling. Ved tildeling av tilskudd til et slikt prosjekt vil det derfor sannsynligvis være snakk om et eventuelt avkortet tilskudd.

7 Økonomiplan Økonomiplanen vedtatt desember 2014 har følgende oppsett i forhold til utbygging av et nytt helse- og omsorgssenter. Prosjektet er delt opp i flere underpunkt. Tabellen under viser dette: Sykehjemsdel: Bygn.m. arb Mva SUM Mva komp Statlige overf.* Overføring fra andre (salg)** Bruk av lån SUM Renter Avdrag SUM * Statstilskudd ** Salg av eksisterende bygningsmasse Tomt Kjøp/ infrastruktur Bruk av lån Renter Avdrag Sum Helsesenter Bygg/ anleggskostn. Mva SUM Mva.komp Lån Sum Renter Avdrag SUM

8 Summert kapitalkostnad i 2019 etter oppsett i økonomiplan og 3 % rente: Kapitalkostnad Kapitalkostnad tomt og Kapitalkostnad Total belastning sykehjem grunn helsesenter kr kr kr kr Justert kostnadsoverslag nytt helse- og omsorgssenter Økonomiplanene er ikke oppdatert i forhold til talljusteringer og en del behov tilknyttet sykehjemsdrift. Dette er tall som er tilgjengelige via beregninger som ble utført av Rambøll konsulentfirma for kommunen, og som gir et mer realistisk kostnadsbilde av prosjektet. Det er gjort en grov beregning ut fra eksisterende tallmateriale for å synliggjøre de reelle kostnadene i prosjektet. Dette er forsøkt synliggjort i de neste tabellene: Nytt helse- og omsorgssenter hvor sykehjemsenhet inngår. Basert på grunnlag utarbeidet av Rambøll i samsvar med rom- og funksjonsprogram for nytt helse- og omsorgssenter. Prisjustert med 2.5 % fra mars 2014 fram til dags dato: spesifisert utgift kostnad i kroner Sykehjem 82 plasser Spesielle plasser Aktivitetssenter Mottaksenhet Legesenter Helsestasjon Kommunale off. Tjenester Felles adm Felles kjøkken Utenomhus Prosjektering, Forsikring Div Sum byggekostnad Mva Tomt +infrastruktur Prosjektkostnader Forventet tillegg 10 % Usikkerhet/margin 6 % SUM Kalkyle Prisstigning april aug ,3 % pr mnd. 0, Kalkyle innenfor 90 % sannsynlighet

9 Finansiering: antall Statstilskudd inntekt i kr langtidsplasser per plass Tilskudd pr enhet Salg av overskuddsbygg, helsesenter, sykehjem og Zhalgården Mva komp kalkyle - tomt og infrastruktur Sum «ekstern» finansiering Netto finansieringsbehov av et nytt helse- og omsorgssenter Kalkyle på ombygging av dagens omsorgsstruktur, inkludert 8. etasje i Åsheim terrasse. Kostnader ved økning av kapasitet ved eksisterende sykehjem ++ Følgende tall er estimert mad basis i Nork prisbok samt tidligere anslag på innløsning av fast eiendom: Aktivitet rom m2 kr/m2 Kr Flytting av fysioterapi og Frisklivssentral, tilrettelegging i kulturbadet Bygningsarbeider sykehjemmet åsen, ombygging Bygningsarbeid nye rom Bygningsarbeider Åsheim terrasse Kostnader utbedring dagens helsesenter, lab, nye kontorleger, hjemmesykepleie Prosjektering + marginer 16 % prisstigning 0,048 Styrking av infrastruktur, innløsning av min 3 eiendommer Sum kostnader Finansiering kr Mulig tilskudd, kan bli forkortet ved ombygging, ikke tilskudd for omgjøring Åsheim mva komp , Sum ekstern finansiering Netto finansieringsbehov Kalkyle -10 / +30%

10 Framtidig utvikling; kostnadsberegning Den demografiske utviklingen i Alstahaug kommune fram mot 2040 er framskrevet av SSB, og oppsummeres i denne tabellen: Alders intervall Sum Man kan merke seg at antall eldre over 90 år blir mer enn 4 ganger flere fram mot I dag sier statistikken at 40 % av eldre over 90 år lider av en form for demenssykdom. Dette vil gi konsekvenser for eldreomsorgen i Alstahaug kommune framover. Også i aldersgruppen mellom blir det betydelige utfordringer, da denne gruppen mer en dobler seg de neste årene. Ifølge kostratallene for 2014 var den faktiske kostnaden til pleie- og omsorgsformål i Alstahaug kommune beregnet til kr per innbygger over 80 år, og kr per person over 67 år. Per var det 293 personer i aldersgruppen over 80 år i Alstahaug og 1147 personer over 67 år. Dette gir en beregnet kostnad til pleie- og omsorgsformål i 2014 på ca 108 millioner kroner. Antall personer i disse aldersgruppene er økende i hele framskrivingsperioden. Ser man på kort sikt fram mot 2019, viser prognosen en økning på 220 personer (19 %) i aldersgruppen 67 + og 45 personer (15 %) i aldersgruppen Man må på grunnlag av dette forutsette at driftskostnadene framover vil stige i takt med økning i aldersgruppene uavhengig av investeringer i sektoren. Om man bruker samme enhetskostnader som i 2014 vil kostnadsveksten til helse- og omsorgssektoren på grunn av demografiendringen alene være på omtrent 20 millioner kroner fram mot Dette er ikke lagt inn i nåværende økonomiplan.

11 Utviklingen er forsøkt skissert i tabellen under: Antall 67+ Antall 80+ Beregnet kostnad 67+ i kr Beregnet kostnad 80+ i kr Beregnet økning kostnad 67+ ift 2014 i kr Kommunens overordnede økonomi Korrigert netto driftsresultat var meget dårlig i fjor et klart faresignal kommunestyret ikke kan overse. Gjeldsgraden er helt i norgestoppen, knapt noen kommuner i Norge har økt gjelda så mye som Alstahaug de siste fire årene Kostnadene øker raskt særlig i den tradisjonelt billige sektoren pleie og omsorg Pr var gjelda til Alstahaug kommune på 715 millioner kroner. I tillegg har Havnevesenet en betydelig gjeldsportefølje. Totalt er da gjelda på ca 885 millioner kroner. Per i dag betaler kommunen 2/3 av ordinære avdrag. Utvikling i lånegjeld og driftsinntekter Beløp i mill. kr.

12 Langsiktig gjeld i % av driftsinntektene: Netto driftsresultat i % av brutto driftsutgifter:

13 Arbeidskapital ex premeiavvik i % av brutto driftsinntekter: Bruk av disp.fond: År Mill kr 6,0 17,1 11,8 0,1 1,2 Uspesifiserte kutt: Skoler 0,9 2,5 3,6 Omstilling 7,5 7,5 Sum mill kr 0,9 10,0 11,1