ANBEFALINGER OM ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORFOR OG HVORDAN?

Transkript

1 Norsk Vanns årskonferanse 1-2. september 2015, Kristiansand Onsdag 2. september Parallell B Investeringsbehov, bærekraft, forskning og innovasjon: Hvor står vi hvor går vi? ANBEFALINGER OM ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORFOR OG HVORDAN? v/avdelingsdirektør Sigurd Grande Oslo kommune, VAV

2 ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORFOR? GODE VANN OG AVLØPSTJENESTER ER ET GRUNNLEGGENDE SAMFUNNSBEHOV I rapporter og utredninger om tilstanden til norske bygg og infrastrukturanlegg Vannforsynings- og avløpsanlegg er blant de infrastrukturer som ikke klarer å møte fremtidens utfordringer dersom drift, vedlikehold og investeringsnivået holdes på samme nivå som i dag De viktige satsningsområder Oppgradering og fornyelse av ledningsanlegg Utdanning og rekruttering av VA-personell En betraktelig økning av dagens beskjedne omfang av norsk VA-FoUoI

3 ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORFOR? OPPGRADERING OG FORNYELSE AV LEDNINGSANLEGG Ledningsanleggene utgjør hele 90% av den totale gjenanskaffelsesverdien på 1053 mrd kr. for alle VAanlegg i Norge Et oppgraderingsbehov på 200 mrd. kr. for å nå en akseptabel standard på VA-anleggene i dag (kalt akseptabel 2012-standard). Det er videre estimert at det er behov for 290 mrd. kr. i perioden Etterslepet er spesielt stort innen vedlikehold av vann- og avløpsledningsnett

4 ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORFOR? UTDANNING OG REKRUTTERING AV VA-PERSONELL For å møte kravene og utfordringene er det viktig å ha robuste fagmiljøer med et bredt spekter av kunnskap, kompetanse og nettverk Det pågår et generasjonsskifte i bransjen og det må utdannes og rekrutteres mange nye medarbeidere i årene framover for å kunne ta tak i etterslepet Dagens mange små utdannings- og opplæringsmiljøer klarer ikke å svare tilfredsstillende på det samlede nasjonale behov for kompetanse, og det er nødvendig å utvikle større og mer robuste utdanningsarenaer på alle nivåer for å styrke fagmiljøene i bransjen «Mange av dagens profesjonsutdanninger og profesjonsutøvelsen er i for liten grad forskningsbasert. Forskningsrådet har gode erfaringer med bruk av praksisrettet FoU i utdanningssektoren, der yrkesutøvere i praksisfeltet samarbeider tett med lærerutdanningsinstitusjoner i forskningsprosjekter.»

5 ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORFOR? NORSK VA-FoUoI Tjenesteinnovasjon er viktig i offentlig sektor men kommunesektoren har lite ressurser til innovasjonsarbeid Mange av dagens utdanninger er i for liten grad basert på forskning og bruk av ny teknologi Nye virkemidler og organisasjonsmodeller som er tilpasset behovene i offentlig sektor (offentlige FoU tilskuddsordning, RFF, Norwegian Innovation clusters-program til etablering av næringsklynger, innovative offentlige innkjøp)

6 ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORFOR? - Ideen om å etablere vannbransjens nasjonale kompetansesenter har sitt utspring i et forslag fra Rørinspeksjon Norge (RIN) - I 2014 ble RIN-ideen støttet av Norsk Vann og Oslo VAV som fikk presentert den for 35 representanter fra ulike deler av vannbransjen på et møte i forbindelse med Norsk Vanns årskonferanse i Hamar - Ideen skapte interesse blant aktører på møte - Både universitetet på Ås, fagmiljøet ved NTNU/SINTEF, ledningseiere/kommuner og vannbransjen forøvrig var enig om at senteret må bringes opp på et nasjonalt nivå. - Et bredt samarbeid, spesielt med tanke på å sikre rekruttering og innovasjon, ble understreket av en rekke aktører på møtet - Det ble nedsatt en styringsgruppe som skal drive prosessen videre til et forprosjekt.

7 ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORFOR? Møte i forbindelse med Norsk Vanns årskonferanse i Hamar KOMMUNER OG KOMMUNALT EIDE SELSKAPER Som leverandør av VA-tjenester har kommunene ansvar for å utvikle tjenesten og finne nye produkter LEVERANDØRER Teste nye produkter og løfte egen kompetanse i synergi med rådgivning med NMBU NMBU Sammen med andre aktører bygger kompetanse innen ny teknologi og metoder med å kombinere forskning og praktisk anvendelse Samlet årsproduksjon for vann- og avløpstjenester var 16,1 mrd. kr for 2014, og av dette ble 69 % benyttet til kjøp av varer og tjenester i markedet

8 ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORDAN? MÅL OG MANDAT FOR STYRINGSGRUPPEN HOVEDMÅLENE TIL FORPROSJEKTET Utvide samarbeid og samle fragmenterte ressurser og innovativt potensial i et større og mer robust fagmiljø som kan svare på det samlede nasjonale behov og framtidige utfordringer for eiere av vann- og avløpsledninger Sette fokus på sluttbrukers behov for å heve kompetanse gjennom testing og integrering av nyeste teknologier som allerede finnes på det globale markedet og sammen med norske produsenter og leverandører være en pådriver/støttespiller i utvikling av ny teknologi Øke kvalitet i alle ledd i VA-utdannings- og forskningskjeden med å knytte teori opp mot reelle fysiske ledningsanlegg og dermed utdanne en ny generasjon av forvaltere og driftspersonell.

9 ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORDAN? MÅL OG MANDAT FOR STYRINGSGRUPPEN MANDAT FOR DELUTREDNINGER Kartlegging av status, dominerende tender, teknologisk utvikling og eksisterende partnerskap og oppærings-, forsknings- og utviklingssentre for ledningsteknologi Kartlegging av behov for å etablere vannbransjens nasjonale kompetansesenter Organisasjon, ledelse og finansiering

10 ETABLERING AV KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI: HVORDAN? 1 KARTLEGGING AV STATUS, DOMINERENDE TENDER, TEKNOLOGISK UTVIKLING OG EKSISTERENDE PARTNERSKAP OG OPPÆRINGS-, FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSENTRE FOR LEDNINGSTEKNOLOGI Med utgangspunkt i status og dominerende trender som påvirker utviklinger av VA-sektoren nasjonalt og internasjonalt Foreslått et modulært rammeverk som adresserer strategiske behov, understøtter teknologiutvikling og ikke overlapper etablerte ordninger Opplærings- og undervisningsmodulen Produktdemonstrasjonsmodulen FoU og Innovasjons-/felttestingsmodulen

11 KARTLEGGING AV DOMINERENDE TRENDER SOM PÅVIRKER UTVIKLINGER AV VASEKTOREN NASJONALT OG INTERNASJONALT UTFORDRINGER FOR VANN OG AVLØPSTJENESTER BEFOLKNINGSVEKST/ØKT URBANISERING KLIMA OG ENERGI ALDRENDE INFRASTRUKTUR SIKKERHET (INKL. INFORMASJONSSIKKERHET) OVERVANNSHÅNDTERING OG BYUTVIKLING VANNRAMMEDIREKTIVET/BADEVANNSDIREKTIVET Diagnose, visjon, overgangsveier Policy, finansiering og samfunn Veikart for å oppnå en langsiktig visjon Endringer på systemside - Sirkulær økonomi (ressurseffektivitet og avfall) Semi-sentraliserte løsninger på distriktsnivå Teknologier & Drifts alternativer Unity in Diversity- The Jenfelder A u, Hamburg Vannforsyningen (avsaltningsanlegg) Overvannshåndteringen (lokal overvannshåndtering, vannveier, rensing av overvann/overløpsvann) Avløpsrensingen (avanserte vannrenseteknologier: membranfiltrering, membran bioreaktorer; kompaktløsninger) Slamhåndteringen (ressursgjenvinning: energi, næringsstoffer) Ledninger (energigjenvinning, NoDig rehabiliteringsmetoder, teknologier for tilstandsundersøkelse og lekkasjesøk) Teknologi for styring, regulering, overvåkning Teknologi for energiproduksjon Vannsparingsteknologi

12 Teknologi rettet mot lekkasjesøk, inspeksjon av strukturell tilstand (Visuell, Elektromagnetisk, Akustisk, Ultralyd, Radiografisk, Termografi) Kriterier Teknologi Removed nodes Bulk Coeff Utvikle tjenesten og nye produkter

13 Nye rehabiliteringsmetoder/rørmaterialer/anboringsløsninger for NoDig-metoder Utvikle tjenesten og nye produkter

14 Instrumenteringspakker for måling, sanntidsovervåking og driftskontroll Energigjenvinning fra VA-ledningsnett Removed nodes k Coeff Utvikle tjenesten og nye produkter

15 Coeff Ny teknologi og nye metoder for spyling/rengjøring/kildesporing Removed nodes Utvikle tjenesten og nye produkter

16 KARTLEGGING AV EKSISTERENDE PARTNERSKAP OG OPPÆRINGS-, FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSENTRE FOR LEDNINGSTEKNOLOGI Nye samarbeidsmodeller og allianser som akselerere utvikling LEDNINGSEIERE: TEST, DEMO OG TRENINGSFASILITETER Tokyos opplærings- og teknologiutviklingssenter åpent Sikre høy teknologi for forebygging av vannlekkasje - Akkreditering av vannverkets eksperter Stockholm Vatten: Sommarro lekkasjesøksfelt - åpnet 2014

17 LEVERANDØRER I 2014 blev VAM A/S stikmaskine anvendt ca. 150 gange Brdr. Møllers løsning trækker to stikledninger igennem en eksisterende stikledning Brdr. Møller A/S så en mulighed i at optimere en velfungerende maskine således at den ved separatkloakering kan trække to stikledninger igennem en eksisterende spildevandsstikledning ved at sprænge den gamle spildevandsledning. Erfaringerne med at arbejde med innovation på både et teoretisk og et praktisk niveau er gode. Ifølge de tre entreprenørvirksomheder var netop muligheden for at kombinere ny viden med konkrete tekniske løsninger spændende. De fremhæver desuden samarbejdet på tværs af faglige kompetencer som et område, hvor de også i egne virksomheder vil kunne skabe innovative forløb uanset om der er tale om innovation i forhold til teknik eller i forhold til mere bløde temaer som samarbejde, kunderelationer og branding. (danskvand, nr 2, 2015) LEVERANDØRER OG FAGFOLK Styrud medverkade på Sickladagen som arrangeras av Stockholms Vatten för leverantörer, medarbetare och branschfolk. Utställningen äger rum långt inne bergrummet i Sickla bland lasthyllor och vattenrör. Arrangemanget är kostnadsfritt, men pengar samlas i till välgörande ändamål och i år blev det :-- till Barncancerfonden!

18 SAMSPILLET OPPLÆRING, FORSKNING, EKSPORT EPC EUROPEAN PIPELINE CENTER Competence Center for Water Management For Export, Research, Training and Exchange of Information, åpent 2006 SAMARBEIDSPARTNERE, FORENINGER, UNIVERSITETER BEDRIFTSNETTVERK Water Innovation Accelerator (WIN) er et bedriftsnettverk som muliggjør raskere markedsadgang til innovative produkter og tjenester. Stiftet i januar WIN nettverk består av små innovative bedrifter så vel som store selskaper og andre organisasjoner som universiteter og kommuner.

19 2 KARTLEGGING AV BEHOV OG INTERESSE FRA BRANSJENS AKTØRER FOR Å ETABLERE KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI Pilot prosjekt i VAV (utforming av spørreskjema/spørreundersøkelse) utført i perioden januar-februar 2015 Kartlegging av behov og interesse fra vannbransjens aktører utført i perioden april juni 2015

20 KARTLEGGING UTFØRT I PERIODEN APRIL JUNI 2015 FØLGENDE MÅLGRUPPER (MED ANTALL) ER INTERVJUET KOMMUNER (28) INTERKOMMUNALE VA-SELSKAPER (3) LEVERANDØRER (5) UNDERVISNINGSINSTITUSJONER (4) RÅDGIVENDE INGENIØRER (4) - Gjennomført i tilknytning til arrangementer hvor flere kommuner har vært samlet. Det er først gitt en orientering om det planlagte kompetansesenteret i plenum, og deretter er et representativt utvalg av kommunene intervjuet. - På den årlige samlingen for de 10 største kommunene (VASK) er det imidlertid gjennomført intervju med alle kommunene

21

22 Framtidig bruk anslås til ca persondøgn per år RESULTATER AV KARTLEGGINGEN I intervjuene med kommuner og VA-selskaper ble det stilt følgende spørsmål: - Er det behov for et test- / kompetansefelt for ledningsteknologi? - Hvilken av modulene vurderes å være mest interessant / nyttig? - I hvilken grad tror du din kommune vil benytte seg av testfeltet (persondager per år forutsatt «normal» kurspris) KOMMUNER OG VA-SELSKAPER SAMLET ANTALL INNBYGGERE I DE KOMMUNER OG VA-SELSKAPER SOM ER INTERVJUET ER CA 2,0 MILLIONER Alle de intervjuede signaliserer interesse, men anslagene for behov og forventet bruk varierer mye: - Antas at kun ca 300 av landets kommuner kommer til å benytte senteret - Av disse er ca 150 i kategorien store og mellomstore (over ca innbyggere) og ca 150 i kategorien små kommuner Kategori Antall intervjuet Antatt interessert e Behov per kom. - persondøgn/år Behov nasjonalt - persondøgn/år Oslo kommune Store og mellomst. kommuner Små kommuner Sum antatt behov 2200

23 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN KOMMUNER OG VA-SELSKAPER De viktigste grunnene for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi - Behov for økt kompetanse innen mange driftsområder og metoder - Se hvordan løsninger virker i praksis («rør i felt») - Rådgiverne er ikke oppdatert på nye materialer og løsninger - Redusere antall byggefeil - Bidra til sterkere fokus på usynlige anlegg under bakken - Øke kompetansen i bransjen («mange vet ikke hva en muffe er») - Praktisk påfyll til studenter gir økt kompetanse - Vise driftssituasjonen av hele VA-systemer med styring, systematikk og sammenhenger - Lære om, og utvikle, bedre metoder for drift (lek.søk, inspeksjon, påslipp, osv) - Utvikle nye metoder for bygging og rehab. (NoDig, grunne ledninger, osv) - Mer standardisert utførelse («færre konger på haugen») - Omskolering av personer fra andre fagfelt

24 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN KOMMUNER OG VA-SELSKAPER Kommunene har i tillegg kommet med følgende kommentarer - Feltet må eies og styres av kommunene og/eller NMBU - NMBU må ha en sentral formell og praktisk rolle i driften - Senteret må få en sterk ledelse som legger premisser for driftsmodellen - Det må etableres en forutsigbar kursplan med høy kvalitet - Deltakerne må få kursdokumentasjon, kompetansebevis - Kurs av en viss varighet, eller kurspakker, må gi studiepoeng - Senteret må ikke konkurrere med etablerte tilbud - Ingeniører og byggeledere er en viktig målgruppe - Senteret må gjøres «nøytralt» mht leverandører, materialer, løsninger, osv - Bør tilbys felles «pakketurer» inkl reise og opphold fra distriktskommuner

25 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN LEVERANDØRER I intervjuene med leverandørene ble det stilt følgende spørsmål: - Er det interessant å bidra til oppbygging av et testfelt / kompetansesenter? - Hvilke modul(er) er mest interessante / aktuelle? - Hva kan bidraget bestå i, og hvilket omfang? (kun utstilling, - eller feltdemo, tester, metoder, FoU, opplæring) - Personellressurser, eventuelt omfang? Leverandørene som er intervjuet er samstemte om at de ønsker å bidra til å realisere kompetansefeltet. De viktigste bidragene vil være: Materiell til utstilling / monter Materiell til oppbygging av feltet Noen dagsverk til teoretisk undervisning og praktisk demo

26 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN LEVERANDØRER Løverandørene ser på kompetansefeltet som et nyttig supplement hvor de kan synliggjøre produktene på en mer praktisk måte - Med bakgrunn i tilbakemeldingene bør det være realistisk å få vederlagsfrie «lån» av rørmateriell, kummer, armatur, osv til kompetansesenterets behov. Mannskap og maskiner må en imidlertid påregne å leie til tilnærmet markedspris. Leverandørene har følgende kommentarer: - Hele bransjen må møtes og drøfte morgendagens utfordringer - Viktig å komme i gang på noen områder og utvikle feltet etter brukernes behov - Alle leverandører som ønsker må få delta - Feltet må være «nøytralt» mht oppbygging og synliggjøring av leverandører - Sterk organisering og ledelse som legger premissene for driftsmodellen

27 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN UNDERVISNINGSINSTITUSJONER Høgskoler og universiteter er positive til at det etableres et kompetansefelt. Alle skoler ønsker i noen grad å benytte senteret til praktisk del av undervisningen. Omfanget vil imidlertid variere, bl.a. på grunn av den fysiske avstanden. Ingen av institusjonene ser noen mulighet til å betale for bruken av senteret.

28 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN UNDERVISNINGSINSTITUSJONER Undervisningsinstitusjonene har følgende kommentarer til drift av senteret: Mest aktuelt for studenter med valgfag VA Ikke økonomi på skolene til å betale for besøk Nyttig for lærere i VA, for langt å frakte studenter Bør være budsjett til å invitere studenter, gjerne felles arrangement for studenter Studenter bør inviteres til sommerkurs (med innkvartering i studentboliger) NMBU planlegge å opprette - Program innenfor utdanning og trening av fremtidige offentlige oppdragsgivere/forvaltere basert på Industriell økonomi og teknologiledelse som plattform

29 2 KARTLEGGING AV BEHOV OG INTERESSE FRA BRANSJENS AKTØRER FOR Å ETABLERE KOMPETANSESENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI OPPSUMMERING - De gjennomførte intervjuene tyder på at det er grunnlag for å etablere et kompetansesenter for ledningsteknologi - Å tilfredsstille behovene til eierne av infrastrukturen, i hovedsak kommunene, er helt avgjørende for driftsgrunnlaget - Forutsatt at tilbudet treffer dette markedet, kan kundegrunnlaget stipuleres til ca persondøgn pr år - Dette kan oppnås gjennom et målrettet og skreddersydd tilbud dels direkte mot kommunene og dels mot etablerte kursholdere

30 AKTUELLE LOKALISERINGSALERNATIV Hogstedveien 89 Tomten ligger ca 2 km sør for Ås sentrum og er eid av Ås kommune Arealet er på ca 10 da og er tomt for et nedlagt kommunalt renseanlegg (Bygningen for renseanlegget står der fortsatt) På tomten er det god tilgang til ledninger for vann, spillvann og overvann Bruk som kompetansesenter forutsetter regulering og politisk godkjenning Norderås Tomten ligger i et landbruksområde ca 3 km nord-vest for Ås sentrum Arealet er på ca 4 da og er eid av NMBU «Veksthus» med grunnflate ca 120 m 2 samt to kondemnable drivhus Det er lagt fram vannledning til bygningen forsynt fra kommunal ledninger. Bygningen er tilknyttet minirenseanlegg, overvannet slippes ut via septiktank. Området er regulert til LNF. Søknad om omdisponering må fremmes for kommune

31 INVESTERINGSBEHOV BYGNING FOR KOMPETANSESENTERET Kostnadsestimat for et modulbasert nybygg på 200 m 2 bestående av - Et stort rom for undervisning og utstilling samt flere mindre rom for kontor og gruppearbeid i tillegg til nødvendige sosialrom Kostnadsestimat 5,0 millioner kroner (eventuelle innkvarterings-moduler vil komme i tillegg) Kommentar: NMBU og Østfold fylkeskommune har planer om større utbygging av undervisningslokaler i Ås. Det bør vurderes om et samarbeid med en av disse aktørene kan være aktuelt. Ulempen vil være avstanden til kompetansefeltet og eventuelle økte leiekostnader.

32 INVESTERINGSBEHOV KOMPETANSEFELTET Investeringsbehovet i selve kompetansefeltet vil være avhengig av ambisjonsnivå og i hvilken grad leverandørene er villig til å bidra med materiell - Det er liten forskjell mellom de to lokaliseringsalternativene - For å imøtekomme kommunenes forventninger om at det planlagte feltet må ha høy faglig kvalitet kreves en betydelig investering selv i 1. byggetrinn Kostnadsestimat 3,0 millioner kroner Samlet investeringsbehov for et minimum av innomhus fasiliteter samt opparbeidelse av utendørs testfelt i størrelsesorden 8 10 millioner kroner

33 3 ORGANISASJON, LEDELSE OG FINANSIERING ANDRE TEST- OG KOMPETANSESENTER I VANNBRANSJEN I EUROPA Fokus på Opplæring i lekkasjesøking (det svenske senteret Sommaro) Opplæring og FoU/Innovasjon (European Pipeline Center) Word class innovasjon, utdanning og entreprenørskap (Water Campus Leeuwarden består av Wetsus Centre of Excellence for Sustainable Water Technology, Centre of Expertise Water Technology CEW, Water Alliance) EIERE: Stochholm Vatten og HAMAFO Teknik (utstyrsleverandør) EIERE: 24 europeiske eksportrettede produsenter og tjenesteleverandører EIERE: Universitetet i Leewarden og bedrifter innen vannteknologibransjen i Nederland. Nasjonale og EU FoU program kjerne i finansieringen

34 3 ORGANISASJON, LEDELSE OG FINANSIERING ANDRE TEST- OG KOMPETANSESENTER ANDRE TYPER TESTSENTER I NORGE Fokus på Uttesting, demonstrasjon av teknologi og utdanning (Testsenter for hydrogen til transport-sektoren Hynor Lillestrøm) FoU-senter (Rescon Mapei Nasjonalt testsenter for sprøytebetong. Sagstua i Nord-Odal / Tilbyr også konkurrentene fullskala uttesting) EIERE: Institutt for energiteknikk, ZEG Power AS, Akershus Energi AS, IFE Venture AS, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Kjeller Innovasjon AS, Hystorsys AS, Skedsmo kommune. Finansiering fra eierne, Forskningsrådet, Akershus fylkeskommune, Transnova og Innovasjon Norge EIERE: MAPEI AS er et italiensk, internasjonalt konsern. Ett av virksomhetens 18 forskningssentra. Egenfinansiert fra eier

35 3 ORGANISASJON, LEDELSE OG FINANSIERING ORGANISERING OG FINANSIERING AV ET NORSK KOMPETANSESENTER To alternative modeller for kompetansesenter (ulike finansieringsbehov og -muligheter og organiseringsløsninger) A) Opplærings- og utdanningssenter for VAledningsnettet B) Kompetansesenter for framtidsrettet ledningsteknologi med opplæring, utdanning, FoU og Innovasjon

36 3 ORGANISASJON, LEDELSE OG FINANSIERING ORGANISERING OG FINANSIERING AV ET NORSK KOMPETANSESENTER A) OPPLÆRINGS- OG UTDANNINGSSENTER FOR LEDNINGSTEKNOLOGI - Vil ha med to av tre hovedmodulene: opplæring og undervisning og produktdemonstrasjon - Kartleggingen viser en interesse og behov for praktisk opplæring tilsvarende ca personkursdøgn/år - Omfang av kursvirksomhet kunne finansiere driften gjennom kursavgifter

37 3 ORGANISASJON, LEDELSE OG FINANSIERING A) OPPLÆRINGSSENTER FOR DRIFT OG FORNYELSE AV VA- LEDNINGSNETTET Organisering - Eies og styres av de viktigste brukene (NMBU, evt. I samarbeid med HiOA, HiØ og fylkeskommunen, Norsk Vann og RIN) - En stedlig administrasjon bør legges til VA-fagmiljøer på NMBU Finansiering av investeringene - Det kan være vanskelig å finne kilder for statstilskudd til et slikt opplæringssenter - Krevede å finansiere 8-10 millioner kroner, ambisjonsnivået må vurderes på nytt - Den mest aktuelle kilden for statstilskudd vil være Kunnskapsdepartementet - Tilskudd til delfinansiering av bygging av opplæringssenteret til NMBU kan inngå i en søknad om økning av driftsrammer til de aktuelle utdanningsstedene - Noen fylkeskommuner kan også bidra med tilskudd Finansiering av driften - Driften finansieres av kursavgifter - Produktdemonstrasjonsområdet kan gi senteret reklameinntekter Utvikle kompetanse krav i bransjen - Bransje bør utvikle konkrete kompetansekrav og der kurs med praktisk opplæring i felt inngå i en type sertifiseringsordning

38 3 ORGANISASJON, LEDELSE OG FINANSIERING B) KOMPETANSESENTER FOR FRAMTIDSRETTET LEDNINGSTEKNOLOGI med tre hovedkomponenter: opplæring og undervisning, produktdemonstrasjon og FoU og Innovasjon EN NØKKELFAKTOR FOR OFFENTLIG TILSKUDDSMIDLER: SATSING PÅ KOMPETANSEUTVIKLING, ETTERSPØRSELDREVET FoU VIRKSOMHET OG ØVRIGE AKTIVITETER SOM KAN FREMME INNOVASJONER OG PRODUKTUTVIKLING Aktuelle finansieringsmulighet - Tilskudd fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur - Tilskudd fra fylkeskommuner/regionale forskingsfond - Økt finansiering av FoU i vannbransjen generelt - Etablering og videreutvikling av næringsklynger - Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Finansiering av driften av testanlegget - Flere muligheter for mer langsiktig finansiering av investering av investering, øvrige utviklingskostnader og drift

39 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Styringsgruppen anbefale å arbeide videre med å etablere vannbransjen kompetansesenter for ledningsteknologi i tilknytning til NMBU i Ås Det er skissert to hovedformål for kompetansesenter som kan ha ulike målgrupper, finansieringsbehov og -muligheter og modeller for organisering: Kompetansesenter for opplæring og utdanning av alle som jobber med VA-ledningsnett i drift, tilstandsvurdering, planlegging, fornyelse/ny anlegg, suppleres med utstillingsfasiliteter for tjenesteog utstyrsleverandører. Kompetansesenter for framtidsrettet ledningsteknologi med opplæring, utdanning, FoU og Innovasjon

40 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Det er imidlertid klart at ingen av utdanningsinstitusjoner ser noen mulighet til å bidra i finansiering av utdanningsdelen. Styringsgruppen mener derfor at det bør arbeides med statlig grunnfinansiering for å ivareta dette viktige elementet, som et element i en totalfinansiering fra ulike bransjeaktører. HiØ, HiOA og NMBU ønsker å utvikle et tettere samarbeid innenfor VA-området, med tanke på ordinær kandidatutdanning, etterutdanning og bistand til utvikling av nye, skreddersydde fagtilbud innen yrkesutdanning i videregående skole. NMBU og Akershus fylkeskommune arbeider for tiden med videreutvikling av samarbeid både innen undervisning og innovasjon.

41 STYRINGSGRUPPENS INNSPILL TIL VIDERE UTREDNING - Synliggjøre kompetansesenterets bidrag til å nå målene om fornyelse av VA-ledningsnettet - Synliggjøre kompetansesenterets bidrag til å konsolidere og videreutvikle utdanningsmiljøene (grunnfinansiering til NMBU?) - Utrede videre aktuelle konsepter/design - Utrede videre organisering og finansiering - Starte en prosess mot statsbudsjettet vedr grunnfinansiering vedr utdanningssdelen - Etablere et strategisk partnerskap og forpliktende samarbeid mellom bransjeaktørene - Utvikle en strategi for hvordan kompetansesenteret kan etableres

42 STYRINGSGRUPPENS INNSPILL TIL VIDERE UTREDNING Styringsgruppen vil fremme en søknad til Norsk Vann sitt prosjektsystem om at videre utredning videreføres inne dette systemet. Utredningen viderefører fra forprosjekt til et mer detaljert prosjekt. Parallelt forankringsarbeid. Styringsgruppen vil anmode leverandørbransjen om å medfinansiere det videre utredningsarbeid. Styringsgruppen leverer søknaden til prosjektsystemet innen 1. oktober.