MILJØPARTIET DE GRØNNE

Transkript

1 MILJØPARTIET DE GRØNNE PROGRAM FOR SØR TRØNDELAG

2 INNHOLD 1. Utvikling av et grønt Sør-Trøndelag 3 2. Livskvalitet i byen, på kysten og i innlandet Et inkluderende samfunn Bylivets mangfold Fra kystsamfunnet til fjellbygda Kommuneutvikling og kommunestruktur Fylkeskommunens struktur og samfunnsansvar 6 3. Etikk og vilje til solidaritet Ansvarlighet og begrensningens kunst Solidaritet og rettferdighet Dyrevelferd 9 4. Grønn næringsutvikling Kretsløpsøkonomi Den grønne gründeren Samspill mellom det offentlige, FoU-sektoren og næringslivet Grønn matproduksjon Jordvern, beiteressurser og bærekraftig landbruk Bærekraftig havbruk og forvaltning av fiskeriressurser Småskala produksjon og sirkulasjon av mat Grønn samferdsel og transport Det kritiske blikket Gå- og sykkelstier, buss, bane og båt Forskjeller by/distrikt Godstransport Grønn energiproduksjon og energibruk Lavere energibehov Energieffektivisering Fornybar energi Grønn oppvekst, skole og læring Oppvekst i Sør-Trøndelag Videregående skole Næringsrettet utdanning og livslang læring Grønn helse, velferd og omsorg Helse behandling, forebygging, samfunnsforming Helhetlig og mangfoldig omsorg Omsorg for og vern av barn Arbeidsliv og sosiale tema Grønn kultur, idrett og friluftsliv Kultur i ulike former Idrett og friluftsliv Sikring av naturen, miljøet og klimaet Klimatiltak og klimanøytralitet Naturmangfold og uberørt natur Tiltak mot forurensing Et bærekraftsamfunn for framtiden 31 2

3 1. UTVIKLING AV ET GRØNT SØR- TRØNDELAG Sør-Trøndelag trenger en politisk stemme som med overbevisning jobber for utvikling av et samfunn for framtiden. Noen må gå i forveien, og synliggjøre grønne løsninger på stadig flere områder. Et sentralt ansvarsområde for fylkeskommunen er regional utvikling. Vi legger til grunn at utvikling av den trønderske regionen ikke bare handler om å ta standpunkt til konkrete saker, men også justering av hvilke saker som tas med i de politiske prosessene, samt ikke minst hvilken visjon vi har for den gode samfunnsutviklingen. Fylkeskommunen har også ansvar for næringsutvikling, tannhelse, videregående skole og andre former for læring, samferdsel (både veier og rutetransport) og kultur (fylkesbibliotek, kunst, idrett, kulturformidling, kulturhistorie, kulturminnevern). Vi har valgt å skrive disse temaene inn i en bredere politisk ramme, der vi også omtaler saksfelt kommunene har ansvar for. Slik får vi fram en grønn helhetstanke, forankret i følgende temaområder: Livskvalitet i byen, på kysten og i innlandet Etikk og vilje til solidaritet Næringsutvikling Matproduksjon Samferdsel Energiproduksjon og energibruk Oppvekst, skole og læring Helse, velferd og omsorg Kultur, idrett og friluftsliv Sikring av naturen, miljøet og klimaet Hvert kapittel innledes med vår visjon for det aktuelle området, før vi løfter fram de tiltakene vi vil jobbe for i Sør-Trøndelag. Hovedfokuset er fylket som helhet, men godt samarbeid mot både nasjonalt nivå og ikke minst kommuner og lokalsamfunn er viktig. Vi har valgt å la programmets kapitler bygge opp mot avrundingen om natur, miljø og klima. Alle vet at dette er det viktigste for Miljøpartiet De Grønne. På feltet vil vår stemme lyde grønnere enn noen andre parti. Uansett tema vil dette være med, som det ekstra punktet vi vil løfte inn og gjøre relevant for ethvert retningsvalg i Sør-Trøndelag. 3

4 2. LIVSKVALITET I BYEN, PÅ KYSTEN OG I INNLANDET Den grønne politikken vil redusere presset på ressursene våre, og skape et økologisk og sosialt mer bærekraftig samfunn. For å komme dit trenger vi en nedtoning av materialismen, veksttvangen og stresset, til fordel for et samfunn preget av mer ro, likevekt og livskvalitet. Noen veivalg vil her være felles for hele fylket, mens andre vil preges av hvor vi bor i byen, langs kysten, eller innenlands. 2.1 Et inkluderende samfunn Miljøpartiet De Grønne verdsetter menneskelig engasjement og samhandling som samfunnets lim og livskraft. I vårt frie samspill med andre forløses menneskelige ressurser, som både har verdi i seg selv, og skaper en form for velferd vi ikke kan vedtas politisk. Som ramme rundt dette trengs trygge og inkluderende velferdsordninger, der flest mulig finner både tilhørighet og mening, i arbeidslivet så vel som skolen, helsevesenet, omsorgssektoren og kulturlivet. Å sikre god infrastruktur i alle lokalsamfunn, inklusive miljøvennlig samferdsel, boligbygging, bokvalitet og sosiale møteplasser, er en bit av dette. Lokale næringer og kortreist mat, forutsigbarhet i arbeidslivet, verdsettelse av omsorg, en skole som ivaretar hele eleven, og god psykisk helse, bidrar også til livskvalitet. Vi står opp for verdien av omsorgslønn, kontantstøtte og lignende ordninger, fordi det å gi mennesker en trygg livsbasis kan forløse sosial energi i våre trønderske lokalsamfunn. Sør-Trøndelag MDG vil løfte disse temaene som politisk arbeidsfelt: Vi vil fokusere på bomiljø, møteplasser, lokalsamfunn, samspill, friluftsliv, mat, kultur og kunnskap. Rundt slike stikkord vil det kunne utvikles konkrete tiltak som beveger samfunnet i en varmere, mer inkluderende og mindre oppjaget retning. Vi vil stå opp for at den norske kulturens møte med innvandrergrupper og nasjonale minoriteter som samer, jøder, rom og romani, preges av genuin verdsettelse av mangfold. Vi vil være en positiv støttespiller for et mangfoldig kulturliv, dugnadsarbeidet og det gode naboskapet, det frivillige arbeidet i foreninger og organisasjoner, alt engasjementet i asyl- og integreringsfeltet. Vi vil jobbe for forsamlingshus i alle nærmiljø, slik at folk får et sted å bruke til private arrangement, fritidsklubb, åpen kafé for frivillige lag og foreninger, samt møtelokale for frivillige organisasjoner. Vi vil vektlegge at nærhet til praktisk kompetanse og en hjelpende hånd representerer en viktig kvalitet i samfunnslivet. Vaktmesterens tilbakekomst er i pakt med grønne verdier. Vi vil se samfunnslivet i relasjon til bevaring av uberørt natur, ettersom et godt og sunt naturmiljø er avgjørende for menneskets livskvalitet og livsutfoldelse. I tillegg vil en rekke punkter under næringsutvikling, matproduksjon og -omsetning, samferdsel, arbeidsliv, skole, helse og omsorg bygge opp om visjonen om livskvalitet. 4

5 2.2 Bylivets mangfold Det gode livet i byen og småbyen kan handle om det urbane, om mangfoldet, om muligheten til anonymitet og variasjon. Samtidig ønsker mange at også byen og småbyen bærer nærmiljøets kvaliteter, med grøntområder og møteplasser. Grønn politikk ivaretar begge dimensjonene, med sikte på at varierende former for livskvalitet kan utfolde seg innenfor byens rammer. Sør-Trøndelag MDG vil legge vekt på følgende punkt: Som andre byer preges Trondheim av sterk vekst i folketallet, en utvikling MDG vil møte offensivt. Den voksende byen, med dens preg av å være en sosial og kulturell smeltedigel, representerer ikke bare utfordringer, men også muligheter for mer grønn politikk. Grønne lunger, et mangfold av sosiale arenaer og trivelige og velfungerende møteplasser er viktig for å skape et godt byliv. Vi ønsker et bybilde der kommersielle uttrykk nedtones, mens lokal kunst og kultur gis økt plass. Styrking av kollektivtrafikken, reduksjon av bilbruken, tilrettelegging for gange og sykkel, samt god luftkvalitet og fravær av støy, vil bidra til et grønnere byliv. I Trondheim preges noen bydeler av større utfordringer og færre tilbud enn andre. Områdeløft er derfor viktig for sosial utjevning av livskvalitet. Realisering av lavutslippsbydelen på Brøset og sikring av Svartlamoens videre eksistens, vil bidra til større mangfold og økt livskvalitet. Vi ønsker å avstå fra unødvendig «restrukturering» av bylivet. Framfor samlokalisering av NTNU, ønsker vi å videreutvikle campus-dragvoll, samt stimulere til bedre integrering av forskning og studier i byens sentrum. 2.3 Fra kystsamfunnet til fjellbygda Ut fra en sterk verdi om desentralisering ønsker vi en politikk som stimulerer til et levedyktig og blomstrende distrikt. Sammenlignet med byen preges gjerne distriktet av bedre oversikt og sterkere følelse av lokal tilhørighet, hvilket bidrar til både dugnadsånd og mangfoldig aktivitet. Sør-Trøndelag MDG vil støtte en politikk som gjør det mulig å bo og jobbe i fylket som helhet. Viktig her er sterke og tette sentra, velutbygde offentlige og private tjenestetilbud, arbeids- og møteplasser der folk bor, nærskoler og nærhet til bibliotektilbud, samt fleksible buss- og båttransporttilbud. Ved å fokusere på tiltak som motvirker sentralisering, vil etterspørsel etter ressurser kunne fordeles mer jevnt i fylket. En politikk for økt livskvalitet i distriktene, bør vektlegge variasjonen i båndene mellom natur, næringsliv og samfunnsutvikling. Sør-Trøndelag MDG vil bidra til bevissthet om lokale forskjeller, deres effekter og hvordan de kan møtes: Kystsamfunnets nærhet til havet, kystfisket og oppdrettsnæringen skaper særegne muligheter og utfordringer, i næringsmessig så vel som kulturell forstand. I fjellbygda møter lokalsamfunnet fjellet, naturen og matproduksjonen på varierende vis, som den grønne politikken vil søke å ivareta på lokale premisser. 5

6 Fylkets store elver der Orkla, Gaula og Nidelva danner dalfører ut mot Trondheimsfjorden, mens Glåma og Driva preger Røros og Oppdal skaper sammen med en rekke mindre elver viktige rammer for framtidens samspill mellom økologi og samfunnsutvikling. Jordbruksområder finner vi over hele fylket, med en form for nærhet til naturen og dermed det kulturelle mangfoldet som bør verdsettes mer enn i dag. Å fremheve disse punktene handler om vilje til å verdsette og videreutvikle det særegne ved ulike deler av fylket. Det mer konkrete i vår politikk utdypes i kapitlene Et spesielt fokus bør rettes mot hva den militære utbyggingen og økte flyaktiviteten på Ørland vil medføre for folks livskvalitet. Her er De Grønne klare til å ta debatter om både veiing av hensyn og tiltak for å redusere samfunnsmessige omkostninger. 2.4 Kommuneutvikling og kommunestruktur Desentralisering, mangfold og demokratisk deltagelse er grunnverdier i det grønne samfunnet. Vi trenger kommuner som kan ivareta sine oppgaver på en god måte, og møter derfor debatten om kommunestruktur og ansvarsfordeling mellom stat, fylke og kommune med åpent sinn. Sør-Trøndelag MDG legger følgende til grunn for vår politikk: Kommunene må organiseres slik at de kan ivareta velferdsbehov og sikre livskvalitet for befolkningen. Alle bør ha en infrastruktur som tilrettelegger for livskvalitet i kommunen som helhet. Et godt utbygd kollektivtilbud vil være en hjørnestein i det grønne samfunnet. Barnehager, grunnskoler, helsesenter og en allmennlege må finnes i enhver kommune. Interkommunalt samarbeid har blitt stadig mer utbredt. På noen saksfelt er dette gode og effektive løsninger, men Sør-Trøndelag MDG ser at slikt samarbeid kan gå på bekostning av demokratisk åpenhet og kontroll, hvilket ikke er bra. Vi er kritisk til dagens press i retning kommunesammenslåinger. I noen tilfeller vil det være en fordel for kommuner å slås sammen. Vi forutsetter at slike beslutninger tas lokalt, og at helhetens beste legges til grunn for de valgene som tas. Et alternativ til kommunesammenslåing er å åpne for større variasjon i hva ulike kommuner tar ansvar for, ved at store kommuner får flere ansvarsoppgaver enn små. Dersom denne diskusjonen kommer, vil Sør-Trøndelag MDG møte den med åpent sinn. 2.5 Fylkeskommunens struktur og samfunnsansvar Om vi strekker linjer fra grensefjellene mot Sverige og ut mot kystlandskapet, og fra Røros, Dovre og Trollheimen og nordover, er det mulig å argumentere for at Trøndelagsregionen utgjør en økologisk relativt avgrenset helhet som slik danner en naturlig ramme for den større samfunnsutviklingen. Sør-Trøndelag MDG vil spesielt fremheve følge punkter: 6

7 Vi mener et sterkt regionnivå er viktig, og er positive til en sammenslutning av Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag og eventuelt tilgrensende områder. En slik prosess må skje med gjensidighet, for å garantere at lokalt folkestyre blir ivaretatt. Nasjonalt har De Grønne tatt til orde for å omgjøre Finansdepartementet til et Bærekraftdepartement, der livskvalitet og hensyn til natur og miljø ivaretas på lik linje med økonomiske mål. En slik helhetlig visjon bør legges til grunn for samfunnsutviklingen også i vårt fylke, på alle nivå og i alle saker. Arbeidet med miljøsertifisering av fylkeskommunen er viktige steg på veien, og bør følges opp på alle politikkområder. Dersom fylkesnivået gis muligheter for økt regionalt ansvar, kan en velfungerende trønderregion avlaste mindre kommuner og dermed gi et alternativ til sammenslåing. 7

8 3. ETIKK OG VILJE TIL SOLIDARITET Grønn politikk setter etikken og viljen til solidaritet i politikkens sentrum, og søker løsninger for en samfunnsutvikling i likevekt og balanse. Våre politiske grep må ta hensyn til at både våre barn og barnebarn, samt mennesker i andre verdensdeler, skal ha like mye rett til gode liv som oss. På lignende vis må vi i mye større grad vektlegge dyrenes velferd som verdi i et grønt samfunn. 3.1 Ansvarlighet og begrensningens kunst Vi erkjenner at jordkloden ikke kan bære den livsformen menneskeheten har utviklet. For å sikre livskraft i framtiden, må vårt økologiske fotavtrykk reduseres. Ved å justere ned på livskravene og ta noe mindre plass, kan vi både vise ansvarlighet og øke vår livskvalitet. Boligen kan brukes som illustrasjon her. Det å bo godt er avgjørende for god livskvalitet, en aktiv sosial boligpolitikk er derfor viktig i alle trønderske kommuner. Samtidig handler bolig også om forbruk, der vi preges av økende krav til stort boareal og hyppig oppussing. Ved å tone ned vårt materielle forbruk, kan vi unngå både økonomisk stress og unødvendig ressursbruk, til fordel for andre livskvaliteter. Mindre sløsing og mer verdsetting av livets og tingenes egenkvalitet er viktig. Å finne verdien i de godene som ikke koster, kan for mange bli en vei til bedre livskvalitet. Sør-Trøndelag MDG ser at dette handler mye om holdninger, men vil likevel ta dette med oss inn i politikken: Vi vil representere en kritisk røst i møtet med forventningen om at vår samfunn skal preges av stadig økende forbruk. Vi vil støtte opp om tiltak i barnehage, skole, høyere utdanning og yrkesliv som kan bidra til en langsiktig holdningsendring. Vi vil arbeidet aktivt for gjenbruk og sirkulering av eksisterende forbruksgoder. 3.2 Solidaritet og rettferdighet Om visjonen for grønn livskvalitet og etikk forenes med vern av økosystemer, fornybare energiløsninger og bærekraftig næringsutvikling, kan vi skape en prosess som over tid former et grønnere Trøndelag. Samtidig handler økologisk ansvarlighet også om sosial rettferdighet. Dette krever en politikk som ivaretar de som ikke har det bra, som ser lokale beslutninger opp mot vårt globale ansvar, og som sikrer at dagens politikk ikke ødelegger livsgrunnlaget for våre barnebarn. Sør-Trøndelag MDG ser dette som et ideal som bør gjennomstrømme all politikk: Fylkeskommunens innkjøp, investeringer og strategier må alltid vurderes opp mot vårt globale ansvar for miljø, klima og gode livsvilkår for alle mennesker. Parallelt med dette vil vi jobbe for et fylke preget av sosial rettferdighet, for eksempel gjennom en aktiv boligpolitikk, for å sikre at alle kan bo trygt og godt. 8

9 3.3 Dyrevelferd For De Grønne er solidaritet med livet i ulike former et grunnleggende prinsipp. Vår politikk er fundert i at dyr har egenverdi og rettigheter som skal respekteres. I dette har vi alle et medansvar for at det tas hensyn til individuelle behov, og gis mulighet for utfoldelse av artstypisk adferd. De Grønne vil jobbe på alle plan for at dyr ikke blir ofre for menneskers tankeløshet og grådighet. Sør-Trøndelag MDG vektlegger blant annet følgende punkt: Vi vil følge Sør-Trøndelag politidistrikt når de gjennomfører sitt prøveprosjekt for dyrepoliti i Norge. Gjennom opplysningsarbeid, punktdemonstrasjoner og samspill med andre partier vil vi bidra til at pelsdyrnæringen avvikles i vårt distrikt. Kjøttproduksjonsbedrifter som viser manglende respekt for dyrevelferdsloven, må møtes med strenge sanksjoner. Vi ønsker at alle fylkets kommuner forbyr/forhindrer ville dyr på sirkus. Jernbanen gjennom fylket bør sikres for å hindre dyrepåkjørsler. Fra et grønt ståsted strekker respekten for livet seg lengre enn til individuelle dyr; i tillegg er det viktig å jobbe aktivt for å sikre arters og økosystemers livsmuligheter. 9

10 4. GRØNN NÆRINGSUTVIKLING Sør-Trøndelag MDG mener at satsningen på olje- og gassnæringen i vårt fylke bidrar til å opprettholde en lite bærekraftig næring. Vi vil jobbe for en gradvis omlegging til mer bærekraftig næringsvirksomhet, og foreslår derfor en nedtrapping på satsningen av olje- og gassnæringen, og en samtidig økt fokus på verdiskapningen i grønnere næringer. I omstillingen til et grønt samfunn er en slik framtidsrettet næringsutvikling helt avgjørende. Dette vil handle om å tenke nytt, i relasjon til fylkets ressurser med hav og kyst, skoger og vidder, et velfungerende jordbruk, store energiressurser og artsrike økosystemer. For å forløse en grønnere økonomi trengs nye politiske rammer, aktivt samspill med forskning og teknologimiljøer, samt ikke minst gode mulighetsbetingelser for grønne entreprenører. 4.1 Kretsløpsøkonomi Fornybar framtid betinger at vi åpner for leveveier og næringsutvikling som bedre spiller på lag med miljøets rammer. Viktige stikkord er gjenvinning, sirkulasjon og forankring av produksjon og forbruk i naturens kretsløp, samt vekt på det å oppleve og å dele framfor økt materielt forbruk. Vår grønne politikk vil stimulere både uformell økonomi (frivillig arbeid og byttepraksis uten involvering av penger), økt grad av deleordninger og fellesløsninger, samt blomstrende småskala næringsliv. Sør-Trøndelag MDG vil spesielt fremheve: Lokale ressurser bør i større grad utvikles og anvendes lokalt, med bedre utnyttelse av vårt mangfoldige ressursgrunnlag og flere arbeidsplasser i distriktene som målsetting. Vi ønsker et lokalt forankret reiseliv med natur og kultur i fokus, realisert innenfor en ramme som både etterlever og stimulerer til økt vekt på økologisk bærekraft. Et grønnere reiseliv vil kunne bidra både til økt bevissthet om å verne kulturlandskap og uberørt natur, og til en levedyktig landbruksnæring, ved at økoturisme og gårdsturisme styrker livsgrunnlaget i distriktene. I vernede naturområder bør lokalsamfunnene gis mulighet til å bruke verneårsaken som kilde til å etablere kunnskapsbaserte kultur- og opplevelsestilbud. Et bærekraftig jord- og havbruk inngår i kretsløpsøkonomien. Økt vekt på økologisk basert selvforsyning, der lokale ressurser utnyttes til dyrefor, og der vi vektlegger kvalitet framfor å presse grensene i kvantitativ forstand, er viktige stikkord. Friske marine økosystemer bidrar til et bærekraftig samfunn. Vi vet at tareskog gir naturlige oppvekstsvilkår for småfisk. Tangdyrking utpeker seg derfor som et alternativ til stadig mer fiskeoppdrett. Dette kan eventuelt ses i sammenheng med fornybar energi, ved at en bygger kombinerte anlegg der både tidevannskraftverk og vindmøller er integrert. Sør-Trøndelag bør bli et foregangsfylke i næringer som utnytter biomasse fra skog og hav ved hjelp av ny teknologi til å produsere proteinkilder til dyrefor. Dette vil bidra til å frigjøre oss fra avhengigheten av den lite bærekraftige brasilianske soyaen. 10

11 Tiltak som stimulerer til bedre ressursbruk og bedre utnyttelse av biprodukter etter kjøttproduksjon bør støttes og stimuleres. Økt forankring i naturens kretsløp kan skapes gjennom flere næringer knyttet til resirkulering og avfallshåndtering, levering av matavfall til biogassproduksjon, utvikling av emballasje som kan bli kompost osv. Gode resirkuleringsalternativer (mat, plast, papir, rest, glass og metall) skal være tilgjengelig ved alle søppelkasser, i det private og offentlige, samt i alle husstander. Ordningen med fargede poser kan være et godt alternativ i tilfeller hvor dette er mest hensiktsmessig. Ved gjenbruksstasjonene kan det etableres ordninger hvor det som fortsatt er brukbart blir gjort tilgjengelig for allmennheten. Som bidrag til økt kompetanse innenfor gjenbruk, bør redesign vurderes som mulig valgfag i skolen. Vi vil styrke arbeidet med begrensning av matkasting blant fylkeskommunen, matkjedene og privathusholdningen gjennom tilrettelegging og informasjon Mat utgått på dato eller nær utgangsdato bør inn i lokale sirkulasjoner, som matsentraler og lokale folkekjøkken, slik at vi kan bidra til å redusere mengden som kastes. Deleordninger, fellesløsninger og livsstiler forankret i økologisk bærekraft og gjenbruk bør støttes og stimuleres. 4.2 Den grønne gründeren En grønn økonomi skapes ikke ovenfra gjennom politiske vedtak, men gjennom menneskers initiativ og skaperglede. For å lykkes med overgangen til et annerledes samfunn, er vi avhengig av at noen går i forveien og skaper nye, framtidsrettede næringer. Det sies at framtidens økonomi ikke vil domineres av store aktører, men av et dynamisk samspill mellom mange små. Ved å bidra til en slik utvikling i vårt fylke, vil vi stimulere til utviklingen av et grønnere samfunn. Sør-Trøndelag MDG vil blant annet fokusere på: Tilrettelegging for grønt entreprenørskap og grønn innovasjon i både privat, offentlig og frivillig sektor. Vi ønsker å skape rom for et mangfold av små foretak, lokalbaserte bedrifter, andelslandbruk og samvirkeløsninger. Vilkårene for etablering og drift må gjøres så gunstig som mulig. Næringer koblet til matproduksjon og grønt reiseliv, samt tradisjonelle grønne næringer som gjenbruksstasjoner, byttetjenester og reparasjonsverksteder, bør aktivt støttes. 11

12 4.3 Samspill mellom det offentlige, FoU-sektoren og næringslivet En grønnere økonomi og mer bærekraftig samfunnsutvikling kan utvikles gjennom et godt og konstruktivt samspill mellom fylket og kommunene, regionens forsknings- og utviklingsinstitusjoner (FoU), og et mangfold av næringsaktører. Sør-Trøndelag MDG ser følgende punkt som viktige: Etablere regionale sentre, sosiale inkubatorer og varierende møtearenaer der entreprenører, næringsliv, læresteder og offentlige instanser kan møtes, dele kunnskap, ressurser, nettverk og kapitaltilgang, og ut fra det skape grønn innovasjon og utvikling. Stimulere til etablering av økologiske næringsklynger og innovasjonssentre, med vekt på fornybar energi, gjenbruk av avfall og energiøkonomisering. Stanse all ny investering i fossil energi, samtidig som dagens investeringer flyttes til andre næringer innen 5 år. Det bør publiseres framdriftsrapporter som dokumenterer denne overgangen. Prioritere grønne sektorer og teknologier, f.eks energiøkonomisering, miljøteknologi og resirkulering av materialressurser. Fylkets høye kompetanse innen forskning og utvikling (bl.a. Sintef/ NTNU) er en ressurs som bør utnyttes best mulig. Støtte utvikling av bedrifter som er innovative på tiltak og konsepter for nødvendige klimatilpasninger, samt utveksle erfaringer med ekspertmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Utvikle en ambisiøs næringsstrategi for utvikling og styrking av avfallsnæringen, med fokus på mulighetene for gjenbruk i ulike former. Ved å innføre innkjøpsavtaler for økologisk, lokalt produsert mat kan fylkeskommune og kommuner bidra til bærekraftig næringsutvikling. Gjøre mer offensive tiltak for å gjenskape livskraftige laksevassdrag i Trøndelag, som et viktig reiselivsprodukt for regionen. 12

13 5. GRØNN MATPRODUKSJON I den grønne visjonen for det gode samfunnet, er bevisstheten høy om matens betydning. Hvordan maten produseres, hvor dyreforet kommer fra, hvordan jorda og det biologiske mangfoldet ivaretas tema som dette må tas vesentlig mer på alvor i framtiden. 5.1 Jordvern, beiteressurser og bærekraftig landbruk Landbruket gir mulighet for lokal produksjon, foredling og omsetning av både mat og andre råvarer, og utgjør derfor et viktig element i kretsløpsøkonomien (se punkt 4.1). Det er viktig å erkjenne at geografiske og naturgitte forhold medfører at både regulering og tilførsel av ressurser fra storsamfunnet er nødvendig. Over tid har landbruket også i fylket vårt blitt mer industrialisert, med større enheter, mer ensidig drift og mindre biologisk mangfold. Flere steder i fylket er matjorda under hardt press, hovedsakelig gjennom omdisponering til veier og boliger mens beiteressursene trues av gjengroing, kraftutbygging, vei og hyttebygging. Vi ønsker et bærekraftig landbruk bygget på lokale ressurser og med minst mulig belastning på natur, klima og ressurser. Selvforsyning, økologisk jordbruk og dyrevelferd er sentralt, og vi ønsker å bidra så godt som mulig til at trønderske bønder får en god og forutsigbar økonomi. Alle gårdsbruk bør ha matproduksjon som hovedmål, samtidig som gårdbrukernes bidrag til å skjøtte kulturlandskapet bør fremheves. Trøndelag har mye frodig utmark som egner seg godt til beite. Husdyr i utmarka skaper trivsel og er også viktig for å unngå gjengroing med tett løvskog og kratt. Sør-Trøndelag MDG vil fremheve følgende punkt: Vern av matjord er et av vår tids viktigste tema. Vi ønsker et styrket jordvern i Sør- Trøndelag, der både dyrkbar og dyrket jord tas vare på og ikke nedbygges. Tilsvarende bør beiteressurser beskyttes mot både gjengroing og nedbygging. Konkret betyr dette å motvirke at boligfelt, hyttefelt, veier og kraftlinjer spiser stadig mer landbruksareal og beitemark. Vi vil spesielt peke på presset mot verdifull dyrka mark på Ørlandet. Jordsmonnet her er av aller beste kvalitet og må beskyttes. Også bynært landbruk må støttes, både gjennom jordvern og ved å utnytte nye muligheter for matproduksjon og grønne tiltak. Fortetting av bebyggelse er derfor nødvendig, både i Trondheim og på mindre tettsteder. Sør-Trøndelag bør bli et foregangsfylke for økologisk jordbruk. Eksisterende handlingsplaner må følges opp, og tilskuddene økes. Et framtidsrettet, grønt jordbruk er et jordbruk med redusert bruk av fossil energi, importert kraftfôr og sprøytemidler. Vi ønsker å ivareta mindre enheter som har allsidig drift og stort biologisk mangfold, og unngå at landbruket i fylket blir stadig mer industrialisert. Det bør stimuleres til økt matproduksjon via utmarksbeitere som geit og sau, fremfor kraftforspisere som fjærkre og gris. Bønder skal få erstatning for sauer og tamrein som blir drept på beite av fredet rovvilt i Sør-Trøndelag. Vi vil bidra til at flere får den erstatningen de har krav på. Samtidig 13

14 vil vi bidra til å unngå tap av husdyr og rein ved å støtte utprøving av konkrete tiltak, f.eks å gjete husdyrene. Vi vil jobbe for at dagens subsidier til pelsdyrnæringa omgjøres til en omstillingsstøtte over en fireårsperiode, jamfør MDGs alternative statsbudsjett. 5.2 Bærekraftig havbruk og forvaltning av fiskeriressurser Økosystemene i havet er under press, både på grunn av overbeskatning og forurensing. For å bevare livsgrunnlaget for havets naturmangfold, og dermed sikre vår mulighet til å leve av havets fornybare ressurser, trengs et gjennomgående vern av sjø og fjord fra overgjødsling, kjemikalier, sykdom og annen forurensning. I Sør- Trøndelag, med vår nære tilknytning til teknologimiljøene, bør vi sette oss et mål om å bli et forbilde for utvikling av en mer skånsom naturbruk. Oppdrett er pekt ut som en av de næringene som kan ta over etter oljealderen, og Sør- Trøndelags største eksportvare er laks fra kysten. Miljøpartiet De Grønne vil støtte en slik utvikling, dersom næringa føres inn i et mer miljøvennlig spor. Inntil så skjer, bør næringa ikke vokse. I dag lever ikke oppdrettsnæringen opp til vår visjon som økologisk bærekraftig næring for kysten. Den er en trussel for vill laks og ørret. Den begrenser innsiget av fisk fra havet. Den forurenser økosystemet, og dermed grunnlaget for annen sjømat. Og gjennom plassering av merdene der strømforholdene er spesielt gode, innvirker den negativt på grunnlag for mange av de marine økosystemene. Sør-Trøndelag MDG vektlegger følgende: Rikdommen i havet må sikres gjennom reguleringer. Trønderske kommuner bør gjennomføre en restriktiv arealpolitikk for kystområdene både for å sikre de ville fiskebestandene, og for å styrke kystbefolkningens mulighet til leve av naturressursene. For å redusere dagens press på de marine økosystemene må havbruksnæringa på sikt drives annerledes, slik at utslipp av fiskeekskrementer, fòrrester og medisiner tas hånd om på en bærekraftig måte. I dette bør vår region bli et foregangsfylke for resten av landet. Problematikken rundt lakselus og rømning må løses, og sykdomsspredning mellom oppdrettsfisk og villfisk skal ikke forekomme. Dette vil enten kreve lukkede anlegg, eller utvikling av teknologi med tilsvarende miljøstandard. Forskningsmiljøer og næringsaktører bør mer offensivt prøve ut muligheter for oppdrett av andre arter enn i dag, ut fra en tanke om å finne løsninger med redusert skadeomfang. Havbrukets totale bidrag til verdens matforsyning er negativt, da fôrstoffet i stor grad består av importert soya og fiskeproteiner som innhøstes av villfiskstammer i sårbare havområder. Både økologisk bærekraft og etiske prinsipper tilsier derfor større krav til utvikling av lokalt produsert fôrstoff. Dette må være en betingelse for å fortsette driften som i dag. 14

15 Et fylkeskommunalt naturoppsyn med ansvar for oppfølging av oppdrettsnæringen bør opprettes. Lokalsamfunnene bør stå som eiere av lokale oppdrettskonsesjoner, og få leieinntekter for bruken av naturområder. Vi vil også jobbe for at hjemfallsretten for oppdrettskonsesjoner blir diskutert videre i Stortinget, slik at disse i framtiden ikke blir solgt ut av landet. 5.3 Småskala produksjon og sirkulasjon av mat I en tid der matproduksjonen i økende grad industrialiseres, vil De Grønne fremheve verdien av andre former for dyrking og omsetting av mat. Skolehager, balkonger, parsellhager, kolonihager, privathager, institusjonshager og offentlige bed er eksempler her, men perspektivet kan også utvides til småskala jordbruk. Fellestrekket mellom disse ulike formene, er at de er bidrag til fremtidens levende, grønne byer og bygder. Sør-Trøndelag MDG vil her bidra til: Vi trenger økt bevissthet om det positive ved å drive jordbruk og fiskeri i nær kontakt med dyr og naturen, og sikre stabile økonomiske rammevilkår for småskala jordbruk, og for lokale fiskenæringer. Trøndersk bygdeliv kan støttes gjennom støtte til økt produksjon og omsetning av lokalprodusert mat. Bondens marked og direktesalgsløsninger, mathall i Trondheim, samt bedre vilkår for salg av lokale, økologiske varer i kjedebutikkene, er positive tiltak her. Det bør etableres ordninger for stimulering av kollektiv matdyrking og andelslandbruk. Kommunale tomter som kan brukes til småskala matproduksjon bør kartlegges. Økte muligheter for bynært landbruk, bikuber, besøksgårder, samt bedre utnyttelse av grønne muligheter i byene f.eks tilrettelegging for flere takhager. Vern av eksisterende skolehager, parsell- og kolonihager, og bidra til oppretting av nye. Stimulering av kommunale planer for satsing på skolehager som læringsarena i skoler og barnehager. Tilrettelegging for at dyrking i større utstrekning tas i bruk av institusjoner som omsorgsboliger, eldresentre osv. Åpning for at småskala matproduksjon kan kobles til andre kommunale mål, for eksempel arbeidstrening, ungdomstilbud og integrering. Støtte til økt egenproduksjon av mat og forbruk av lokale og sesongbaserte råvarer. Utvikling av gode støtteordninger for distribusjon av kortreist mat. 15

16 6. GRØNN SAMFERDSEL OG TRANSPORT Samferdsel berører oss alle i hverdagen, uansett hvor vi bor. Stiene vi går eller sykler langs, veiene vi kjører på, bruk av kollektive tilbud som buss, trikk og bane, båt og fly, samt godstransport i ulike former. Goder for oss mennesker, men samtidig miljømessige utfordringer, i form av naturinngrep, støy, forurensing og klimautslipp. Å skape mer bærekraftig samferdsel kan gjøres gjennom en bred vifte av tiltak. Fra ny teknologi, via bevisst arealutforming, til konsekvent prioritering av kollektive løsninger. Tilretteleggingen for å gå eller sykle må intensiveres. Framfor vei og luftfart vil vi prioritere baneløsninger og sjøgående godstransport. Elektrifisering/biogass for tog, buss og ferje, samt økt satsning på elbiler, er viktig. 6.1 Det kritiske blikket Effektene av gjeldende samferdselspolitikk må møtes mer kritisk. Til tross for gode intensjoner øker bilkøene, jernbanen styrkes ikke, busstilbudet innsnevres, og potensialet for mer gange og sykling er stort. Sør-Trøndelag MDG vil fremheve følgende viktige punkt: Det må vises vilje til å synliggjøre konsekvensene av naturinngrep, støy, forurensing og klimagassutslipp, og effektene av bilbasert godstransport må konfronteres. Framfor å skape politikk ut fra en forestilling om at transportbehovet alltid vil øke, trengs diskusjon om mulighetene for å justere behovene ned, ikke minst koblet til godstransporten. Vi aksepterer ikke at veiutbygging og økning av kapasiteten på flyplasser framstilles som en naturlov vi ikke kan utfordre. Samtidig ser vi et nærmest fraværende kollektivtilbud i distriktene som uakseptabelt. Dette innskrenker bevegelsesmulighetene for barn, eldre og syke, og svekker demokratiet ved at noen velger å ikke delta på viktige møter osv. I det offentlige reiseregulativet kreves rimeligst mulig reisemåte. Vi vil isteden jobbe for at alle offentlige instanser i fylket vektlegger at reiser skjer på mest miljøvennlige måte. Vi sier nei til nye bilbaserte shoppingsentre i fylket, og vil endre transporten til/fra dagens sentre gjennom høye parkeringsavgifter kombinert med utbygging av velfungerende kollektiv- og transporttilbud. Vi støtter ikke store investeringer i ferjefrie veier, spesielt undersjøiske tunneler, gitt at disse skaper økt bilavhengighet. En alternativ trase for Trønderbanen gjennom de sentrale delene av Trondheim og Malvik kommune må utredes. Vårt mål vil være å unngå planer som truer kulturlandskap, grøntområder, landbruksjord, kirkegårder og etablerte bydeler. 16

17 6.2 Gå- og sykkelstier, buss, bane og båt De Grønne ønsker å legge til rette for gode og miljøvennlige transportmuligheter. I dette vil vi vise vilje både til å prioritere og til å tenke helhetlig. Sør-Trøndelag MDG vil løfte en rekke positive tiltak for bedre samferdsel i fylket: Vi vil jobbe kontinuerlig for bedre muligheter for å gå og sykle. Sammenhengende sykkelveier er viktig, inkludert bredere veiskulder på landeveiene, tilrettelagt for sykling. Vinterdriften på fortau, sykkelveier og gang- og sykkelveier må forbedres, og et bedre hørings- og tilbakemeldingssystem for planlagte og nybygde sykkelveier bør etableres. Det bør etableres en regional miljøpakke med mål om bedring av sykkelveinettet og kollektivtilbudene langs fylkesveiene. Som en del av dette bør det satses på vintersyklist-kampanjer, med tilbud av gratis skift av vinterdekk i by og bygd. Utbygging av kollektivtilbud som trikk og bybane, buss, tog og båt, til lavest mulig priser. Flere ruter og økt antall avganger. Det må vises vilje til å prioritere kollektivtrafikken. Det bør tilrettelegges mer for parkering av bil og sykkel, med tilgang til kollektivtransport inn til bynære sentrum. Vi ønsker å innføre en ordning med reduserte billettpriser på bussruter med få passasjer. I motsetning til foreslåtte tiltak som å øke billettpriser og kutt av rutetilbud, vil dette kunne være et positivt virkemiddel for bedre økonomi gjennom økt bruk. I buss- og sjøtransporten vil vi aktivt jobbe for biogass og etterhvert elektrifisering. Dagens hurtigbåter er sterkt forurensende; dette må tas politisk på alvor. Det ligger et stort potensiale i elektrifisering, krysningsspor og dobbeltspor på alle jernbane-strekninger i regionen. Forbedringer kan iverksettes både sør, nord og øst for Trondheim. Relatert til både arbeidsflyt og godsflyt er dette helt avgjørende miljøpolitiske tiltak. Jernbanetunneler (med to spor og stasjoner) fra Ila til Heimdal og fra Nidelv bru til Rotvoll bør utredes. Bedre tilbud på togtilbudet mellom Trondheim og Oppdal/Røros, samt utredning av jernbane til Fannrem er andre satsninger. Med strekningen Trondheim-Oppdal som eksempel på økt satsning, vil vi fremheve flere avganger på ettermiddag, forlengelse av nåværende tilbud til Lundamo, samt generell prioritering av tog framfor andre transportformer langs Trønderbanens dekningsområde. For å få best mulig løsninger, bør fylkeskommunen jobbe for å overta ansvaret for koordinering mellom tog/buss fra NSB og Samferdselsdepartementet. I nasjonal sammenheng er hurtigere togtransport Trondheim-Oslo en kampsak. Vi vil ha elbiler i kommunenes bilparker, samtidig som satsning på ladepunkter og hurtigladestasjoner i hele fylket skal gjøre det enklere å velge elbil. 17

18 6.3 Forskjeller by/distrikt Sør-Trøndelag MDG er bevisst at samferdselspolitikken må være forskjellig i by og distrikt. I det bynære området vil våre tiltak være radikale. Byutviklingen må bli mer kompakt og mindre bilbasert. Bevisst arealutforming er avgjørende for å skape en grønn samferdsel. Utbygging av bo- og arbeidsmiljøer som er tilgjengelige for den som vil gå, sykle eller bruke kollektivtilbud, samt høy tetthet langs akser som kan betjenes med kollektivtransport. Dette betinger at arealer omdisponeres fra biltrafikk til fotgjengere, sykkel og kollektivtrafikk. I Trondheim vil vi alltid søke å gjøre Miljøpakken grønnest mulig. Vi sier ja til færre parkeringsplasser, bomring, rushtidsavgift og tiltak mot svevestøv og ja til bilfritt, menneskefokusert bysentrum med betydelig forbedrede kollektivtilbud. For rask forflytning i by- og tettbygde strøk ønsker vi satsing på elsykler. Fylkeskommunen bør bruke subsidier for å stimulere til økt bruk, gitt at dette vil kunne redusere utslippene ved transport ned mot null per person. Ved alle større idrettsarrangement, messer og konserter innenfor «stor-trondheim» bør billetten også inkludere tur/retur kollektivtransport til arrangementet. Vi mener at skinnegående transport gir større kapasitet, bedre miljøregnskap og former byutviklingen positivt. Det muliggjør større fortetting og frigjør arealer for byutvikling, samtidig som behovene for økt veibygging reduseres. Bybane er en miljøpositiv løsning til byens transportutfordringer, og derfor en av våre viktigste merkesaker. Et viktig moment er at dette vil kunne bringe Dragvoll tidsmessig nærmere sentrum, og dermed bidra til å unngå unødvendig sentralisering av NTNU-miljøene. Mens politikken i byen bygger på en blanding av ja- og nei-saker, bør tiltakene i distriktene være mer entydig positive. Vi vil stå opp for bedre og mer fleksibelt kollektivtilbud over hele fylket. Sterke og tette sentra med velutbygd offentlige og private tjenestetilbud, arbeidsplasser der folk bor, rask utbygging av ladepunkt og hurtigladestasjoner i hele Trøndelag er viktige tiltak. Rimelig, praktisk og mest mulig miljøvennlig langtransport med buss og tog er et viktig tiltak. Tilsvarende vil vi jobbe for bedre, mer miljøvennlig og rimeligere ferjetilbud, som et grønt alternativ til utbygging av stadig nye bruer og tunneler. Vi vil jobbe for en betalingsmodell der det kun betales for bilen på fylkets ferjer. 6.4 Godstransport Godstransporten i by og fylke må gis et sterkere fokus, ettersom den bidrar sterkt til forurensing i ulike former. Reduksjon av transport er et mål, samtidig som en mest mulig 18

19 miljøtilpasset godsterminal må etableres med vesentlig gods over på baneløsninger og eventuelt sjøtransport. Sør-Trøndelag MDG vil vektlegge følgende: Vår politikk vil handle om å redusere forbruksveksten og slik tone ned behovet for godstransport så mye som mulig, samtidig som så mye som mulig av transporten flyttes fra vei til bane og båt. Vi aksepterer at godsterminal for Trondheimsområdet er et både viktig og komplekst saksfelt, og at en omkostningsfri løsning ikke er mulig å oppnå. Valget som tas må legge et hundreårsperspektiv til grunn, med sikte på en løsning der de tre transportformene bil, båt og bane kobles tettest mulig mot hverandre. Vi har tidligere gått inn for en integrert løsning med fjellhaller ved Trolla. En tunnel/fjellhall-løsning ville unngått store naturinngrep i åpent terreng, og kunne kombineres med tilrettelegging for framtidig høyhastighetsbane. Vi har stilt oss kritisk til arbeidet med å bygge ut havna i Orkanger, av hensyn både til den nære bebyggelsen, til det vernede våtmarksområde, og villaksstammen i Orklavassdraget. Vi har her tatt til orde for å utrede Thamshavn på grensen mellom Orkdal og Skaun, ut fra en vurdering av at dette framstår som et bedre alternativ. Dersom havneutbygging i Orkanger likevel kommer, vil vi jobbe for at begrense skadeomfanget så mye som mulig. I enhver containerhavn/stamhavn stiller vi krav om at det tilbys elektrisk kraft fra strømanlegg på land, slik at forurensning og motorstøy fra skip unngås. Økt bruk av jernbane som godstransportør, forutsetter en betydelig oppgradering av dagens infrastruktur, med sikte på forbedringer i punktlighet og transporttid. Samtidig må det jobbes med å skape gode og mest mulig miljøvennlige forutsetninger for godstransport i de delene av fylket som ikke kan nås med bane. 19

20 7. GRØNN ENERGIPRODUKSJON OG ENERGIBRUK Fornybar energi og energieffektivisering blir viktig når oljealderen fases ut. Men alle utfordringer kan ikke løses med teknologisk utvikling. I tillegg bør vår livsform justeres. Ved å redusere energibehovet, kan vi møte klimakrisen uten at det går på bekostning av naturverdier og biologisk mangfold. På generelt plan vil vi fremme følgende utfordringer: Trønderske forskningsmiljøer bør være i front på teknologiske forbedringer relatert til fornybar energiproduksjon, energioverføring og energibruk. Spesielt Trondheim bør bli et laboratorium for utvikling av nye løsninger, for på sikt å bli et forbilde på «fornybart byliv». Å være Norges teknologihovedstad forplikter til å være ledende på grønn teknologi, både nasjonalt og internasjonalt. 7.1 Lavere energibehov De Grønne vil være en garantist for at energipolitikken alltid starter med spørsmålet om energibehovet i samfunnet kan reduseres. Dette handler om å ta på alvor at energibruken er koblet til vår livsform, og at vi bør innse at justering av vår levemåte sannsynligvis vil tvinge seg fram. Sør-Trøndelag MDG vil her fremheve følgende tema: Et samfunn med redusert energibehov vil betinge endrede holdninger. Det er et politisk ansvar å finne løsninger som både stimulerer holdningene i grønnere retning, og gjør det enklere å handle grønt. I fylket vårt bør all arealplanlegging skje ut fra kriterier om at behovet for transport enten minimeres, eller at transporten kan gjøres via løsninger som krever lavt energibruk. Det bør legges til rette for at flest mulig kan gå eller sykle, og at kollektivløsninger favoriseres framfor bilbruk. Vi tar avstand fra at økt godstransport automatisk fører til politiske grep for å muliggjøre enda mer transport. De Grønne vil reise debatten om hvilke muligheter vi har for redusert materielt forbruk og dermed mindre transportbehov. Ved planlegging av utbygging og rehabilitering av boligmassen, må vi prioritere løsninger som gjør det attraktivt å velge lavest mulig energiforbruk. 7.2 Energieffektivisering Nært koblet til spørsmålet om vår energibehov, kommer muligheten for energieffektivisering. Dette kan handle om alt fra strømsparing i våre boliger, via mer allmenn sikring mot sløsing med strøm, til økt utnyttelse av eksisterende energiproduksjon. Sør-Trøndelag MDG vektlegger her: 20

21 På alle nivå bør vi støtte opp om ordninger bidrar til at teknologi som utnytter elektrisitet best mulig tas i bruk, samt at energikrevende løsninger fases ut. Framtidig boligbygging bør i størst mulig grad skje i former som minimerer strømforbruket. I fylket vårt bør vi derfor se en kraftig satsning på passiv- eller plusshus. Det må stimuleres til satsning på oppvarming av bygg ved varmepumper, luft til luft, jord til luft eller vann til luft, rentbrennende vedovner eller pelletsovner, solfangere på tak og vegger eller varme fra fjernvarmeanlegg. Vi vil jobbe for økt satsning på utvikling og utnyttelse av Smart Grid-løsninger. Toprispolitikk på elektrisitet, der det blir betraktelig dyrere per kwh elektrisk energi over ei viss grense (basert på type bygg), bør utprøves i utvalgte kommuner. Vi ønsker etablert et permanent utstillingslokale (tilknyttet NTNU) hvor det kan bygges DEMO-modeller for miljøsmarte løsninger. På den måten kan ny og miljøsmart kunnskap spres og raskt implementeres i storsamfunnet. 7.3 Fornybar energi Redusert energibehov og mer effektiv produksjon og bruk av energi vil redusere presset på utbygging av nye energikilder. Samtidig vil utfasingen av oljealderen betinge at energi utvinnes fra andre kilder. Når ny energi skal produseres, er vårt krav at den er fornybar og minst mulig kontroversiell. Sør-Trøndelag MDG vil her fremheve: Det bør legges til rette for et kraftsystem som kan håndtere og belønne privat, småskala kraftproduksjon. Mikrokraftverk tilknyttet jordbruk eller egnede bedrifter bør stimuleres. Våtorganiske avfall fra alle typer boliger og bedrifter bør samles inn, til produksjon av biogass og til kompostering. Vi vil systematisk jobbe for at forbedring av effekten av eksisterende vannkraftverk prioriteres. Nye boliger og bygg bør i økt grad kles med solceller og slik produsere egen elektrisitet. Overskuddsenergi kan føres inn på nettet, til inntekt for huseieren. Det bør satses på bruk av solfangere på bygg til å produsere varmtvann. Vi vil bidra til å støtte fortsatt forskning- og utvikling av saltkraftverk i Norge, gjennom miljøene ved NTNU og SINTEF. Selv om vi ser behovet for vindmølleparker, har vi valgt å si et tydelig nei til utbygginger som står i sterk konflikt med naturverdier og biologisk mangfold. Det bør i større grad jobbes for havmøller, ettersom dette ofte vil være et bedre alternativ enn vindmøller på land. 21

22 8. GRØNN OPPVEKST, SKOLE OG LÆRING En grønn visjon for oppvekst, skole og læring vil handle om fokus på det helhetlige mennesket. Aksept for menneskelig mangfold og åpning for genuin variasjon og fleksibilitet (innenfor lokale kontekster), er viktige verdier i den grønne politikken. 8.1 Oppvekst i Sør-Trøndelag Tema tilhørende oppvekst, barnehage og skole ivaretas av kommunene. Med utsikt over fylket som helhet, vil vi likevel løfte noen viktige punkter: Den grønne politikken handler om å sikre livsforholdene for våre barn og barnebarn. Derfor er det så viktig at samfunnsutviklingen favner barnets perspektiv så godt som mulig. I en tid der kravet om læring, kartlegging og testing er på full vei inn i barnehagen, vil vi stå opp for at barn skal få være barn, der det gis rom til fri lek og få omsorg, og barnet ikke presses inn i prestasjonssamfunnets logikk. Tilsvarende ønsker vi en skole som ivaretar hele eleven, med mer vekt på praktiske utfordringer og praksisrelatert fag. All undervisning bør preges av en helhetstenkning, der eleven erfarer fagene gjennom sitt handlende, emosjonelle og tenkende vesen. Vi vil fremheve musikk, drama, kunst og håndverk som undervurderte bidrag til et rikt skoleliv, i både sosial og faglig forstand. Å styrke de praktiske fagene vil være et viktig bidrag til bygging av det grønne samfunnet. Skolen bør legge vekt på at elevene både presenteres for og gis praktisk erfaring i hvordan naturen og økosystemene påvirkes av menneskelige inngrep. Nærskolens betydning som møtepunkt i lokalsamfunnet står sterkt i den grønne politikken, vi ønsker derfor å ivareta en desentralisert skolestruktur. 8.2 Videregående skole Et desentralisert tilbud i den videregående utdanningen, med god variasjon i fagtilbudene, er viktig. De Grønne ønsker økt fokus på elever som ikke fullfører skolen, for slik å motvirke at ungdom kommer inn på et vanskelig livsspor. Løsninger som bidrar til for at flest mulig fullfører skolegangen er viktig, for eksempel tilbud om ordninger utenfor normalløpet. Sør-Trøndelag MDG vil vektlegge følgende punkt: Økt bevissthet om lokal kultur, for eksempel håndverks- og mattradisjoner, landbruk og fiske, koblet til bevisstgjøring om verdien av kortreiste produkter. Grep bør gjøres for å heve statusen til yrkesfag, blant annet ved å gi insentiver til og søke samarbeid med bedrifter for å sikre inntak av flere lærlinger. Elever på yrkesfagene bør tilbys mest mulig yrkesretting av fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk og naturfag). Vi ønsker økt vekt på friluftsliv i skolesammenheng. Ekskursjonsmidlene til naturfag og kroppsøving økes, for å kunne tilby mer undervisning i natur-, miljø- og livsglede. 22

23 Miljørelaterte fag og prosjekter bør i større grad synliggjøres. Det bør finnes muligheter for å velge alternative fag (som musikk, dans, drama, idrett og matlaging) ved alle skoler. Vi ønsker aktivitetsrom i alle nybygg, der elevene kan fylle fritimene med varierte aktiviteter. Sør-Trøndelag fylkeskommune kan søke utdanningsdirektoratet om å prøve ut ordninger hvor elever gis muligheter til fleksible studieopplegg. Vi vil støtte muligheter for vitnemål med alternative fagkombinasjoner, og eventuelt med færre fag. Elever med behov for det må kunne få et individuelt tilrettelagt skoleløp, gjerne over fire år. Det bør gis mulighet til hvileskjær for å klare problemfag. Dette kan for eksempel gjøres ved at de som scorer lavt, får hjelp til å forstå og lære seg grunnleggende kunnskaper i vg1 og utsette et obligatorisk vg1-fag til vg2 eller vg3. Incentivmidler for fullføring av videregående bør vurderes, samtidig som umotiverte og teoretisk svake elever bør gis mulighet til å komme tidligere ut i jobb. Hvis en elev er spesielt god i et fag, bør det tilrettelegges for hospitering på et høyere kurs enn det alderen tilsier. 8.3 Næringsrettet utdanning og livslang læring Fylkeskommunen ivaretar et ansvar for å tilrettelegge for voksenopplæring, spesialundervisning og utdannelse rettet mot lokalt næringsliv. En visjon for De Grønne er at de punktene vi fremmer under livskvalitet, næringsutvikling, matproduksjon, energiproduksjon og bruk, samt sikring av natur, miljø og klima, kobles opp mot dette feltet. Sør-Trøndelag MDG vil derfor: Bidra til et godt tilbud om livslang læring, i relasjon til både videregående skole og våre høyere utdanningsinstitusjoner. Vi vil vektlegge at det gis tilbud rettet mot å utvikle kunnskap og kompetanse av verdi for utviklingen av det bærekraftige samfunnet. 23